Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Fagseminar -

Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt

20. juni 2018 Gunnbjørg

Kindem, DSB

• Bilder fra hendelser

Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid?

Systematikk og risikobevissthet i alle deler av samfunnet

Hva er samfunnssikkerhet?

"Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i

fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger."

Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet

Beredskapsplikt historie - kort oppsummert

Fra 1990-tallet og frem til i dag: modernisering av det sivile beredskap Sivilt beredskap ble til samfunnssikkerhetmed mål om å bygge robuste samfunn. Dette innebar:

1. Beredskap mot sikkerhetspoliske kriser og krig skulle videreføres. I tillegg ble uønskede hendelser i fred en ny og viktig planforutsetning Samfunnssikkerhet fikk bredere faglig plattform og relevans

2. Risiko- og sårbarhetsanalyser, systematisk arbeid og tilsyn ble viktige

«virkemidler» i omleggingen sammen med justeringer i eksisterende

«virkemidler» som beredskapsplanlegging og øvelser.

3. «Virkemidler» i beredskapsplikten er viktige fellesnevnere i samfunnssikkerhetsarbeidet både på tvers av fagområder og forvaltningsnivå, og finnes igjen i mye beredskapsregelverk.

Hva er kommunal beredskapsplikt?

Krav i sivilbeskyttelsesloven legger til rette for at kommunen tar en lokal samordningsrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet:

• bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet

• tiltak for å forebygge risiko og sårbarhet

• Styrket beredskap og bedre evne til krisehåndtering

• Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører

• Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling

Formål – Helhetlig og systematisk

- helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

Formål – Helhetlig og systematisk

-systematisk samfunnssikkerhet

Hva gjelder kommunal beredskapsplikt for?

- beredskap i tre nivå

Kommunal beredskapsplikt

– kommunens samordningsrolle

• Utvikle trygge og robuste lokalsamfunn i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører

• Helhetlig perspektiv på kommunens utfordringer med oppmerksomhet på gjensidige avhengigheter

• Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapsplikter på tversav andre fagområder både i kommunen og hos andre

samfunnssikkerhetsaktører

Dele

informasjon og kunnskap internt i

kommunen og mellom lokale samfunns- sikkerhets- aktører

Felles

oversikt over samfunns- sikkerhets- utfordringene kommunen

Samarbeid om helhetlig ROS, forebygging, beredskaps- planlegging og øvelser

Kommunalt beredskapsråd

Felles lokalt plangrunnlag for å styrke arbeid med samfunns- sikkerhet og beredskap

Håndtering av uønskede hendelser i samarbeid med lokale samfunns- sikkerhets- aktører

Samordningstrappen – grader av

samordning

Andre beredskapsplikter i kommunen

- og kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt og kommunens samordningsrolle lokalt forutsette en kobling til annet samfunnssikkerhetsarbeid i kommunen

•

Kommunens faglige beredskapsansvar (helse, sosial, brann, drikkevann, akutt forurensning osv.)

•

Som lokal myndighet: «folkestyre», herunder

•

aktiviteter)

•

og arealforvaltning (spesielt i det forebyggende arbeidet)

•

Krav til eksterne samfunnssikkerhetsaktører og deres bidra til trygge

og robuste lokalsamfunn

Systematikk og risikobevissthet

- en modell for samfunnssikkerhet i kommunene

1. Kartlegge risiko og sårbarhet

2. Utarbeide mål og plan oppfølging og forankring 3. Gjennomføre

– forebyggende tiltak

• Kommuneplanlegging

• detaljanalyser

• tiltak i fagområder

– beredskap

• kriseorganisasjon og egenberedskap

• beredskapsplaner

• øvelser og opplæring

– som pådriver 4. Evaluere og utvikle

– oppfølging av evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser – oppfølging etter tilsyn

– oppdatering og revisjon

– endringer i risiko- og sårbarhetsbilde

– kommunens system for egenkontroll/forvaltningsrevisjon

1. Kartlegge

2.Mål og plan for oppfølging

3.Gjennomføre 4.Evaluere og utvikle

Innholdet i forskriften

- paragraf for paragraf

• Henvisning til krav i sivilbeskyttelsesloven

• Tekst beskrevet med utgangspunkt i:

• Hensikt

• Sentrale begrep, herunder minimumskrav

• Henvisning til andre §§ i forskriften som er av betydning for å ivareta kravet og relevante veiledere

• Henvisning til annet regelverk

§ 1 Formål

Fremhever forskrift om kommunal beredskapsplikt som en

«systemforskrift», og viser til hvordan kommunen skal jobbe….

- helhetlig og systematisk

• forplikter kommunen til å bygge tverrfaglig kunnskap, styrke samfunnssikkerheten og sikre i kontinuerlig

utvikling

- på tvers av sektorer i kommunen (både interne og eksterne)

Plikten omfatter kommunen i flere roller

- Som myndighet innen et geografisk område

- Som virksomhet/tjenesteleverandør og lokalt fagansvarlig - Som pådriver overfor de sektorene i kommunen som ikke er

kommunale

Kartlegge: § 2 (1., 3. og 4. ledd)

• Kommunen skal ha en helhetlig ROS som plangrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet

- Hva er en ROS?

- Kriterier for uønskede hendelser

• Nærmere forklaring på innholdet i minimumskravene

• Helhetlig ROS som en samarbeidsaktivitet som inkludere både

kommunens egne fagområder og eksterne aktører for å få oversikt og kunnskap om hverandre og hverandres samfunnssikkerhetsutfordringer

Helhetlig ROS

• DSB har en egen metodeveileder til helhetlig ROS. I både veileder til forskrift og metodeveileder beskrives

• hva en ROS-analyse er

• hvorfor den skal lages

• hva arbeidet innebærer

• Kriterier for hendelser som skal vurderes

• Veileder til forskrift beskriver hva minimumskravene innebærer

• Metodeveilederen beskriver hvordanhelhetlig ROS skal utarbeides, herunder

– hvilke trinn i analyseprosessen som må gjennomføres – hvordanuønskede hendelser skal identifiseres

– hvordanog hvori ROS minimumskravene skal følge opp – hvori analyseprosessen det er vesentlige å

invitere egne fagområder og eksterne aktørertil deltakelse

Mål og plan for oppfølging - §§ 2 (2. og 5. ledd) og 3

- Krav til forankring i kommunestyret

- I oppstart av helhetlig ROS og når analysen foreligger

- Krav til oppfølging av tiltak

- Oppfølging av videre detaljanalyser i kommunen og som pådriver overfor andre aktører

- Stimulerer til å iverksette forebyggende og

skadereduserende tiltak, både innen kommunens egne

fagområder og som pådriver overfor andre

Mål og plan for oppfølging (§ 3)

• Krav om langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

• Mål bør noe om kommunens ambisjoner:

•

hva som kan aksepteres av risiko og sårbarhet på vegne av befolkningen

•

Hvordan kommunen vil arbeide for å styrke samfunnssikkerheten

• Plan for oppfølging samler prioriterte og besluttede tiltak

• Samfunnssikkerhet integrert i kommunes

plan- og styringssystem

Gjennomføre

§§ 2 ( 5. ledd) 3, 4 og 7

• Forhold fra helhetlig ROS som gjennomføres på bakgrunn av – Mål og plan for oppfølging

– Tiltak i plan for oppfølging; både i kommunen og som pådriver overfor andre aktører:

• Videre detaljanalyser ved behov

• Stimulerer til å iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak

– Integrering i planer og prosesser etter pbl,

• både strategi, samfunn- og arealplanlegging

– Beredskapsplanlegging

• Overordnet beredskapsplan, egenberedskap – og andre beredskapsplaner

• Øvelse av overordnet beredskapsplan

• Opplæring

Overordnet beredskapsplan

Kommunen skal ha

• en overordnet beredskapsplan

– Utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS – Som samordner og integrerer øvrige

beredskapsplaner i kommune, også andre og offentlige og private krise- og beredskapsplaner

• en øvet kriseorganisasjon som er tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer

Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging

Overordnet beredskapsplan

– samordnet og integrert

Øvelser og opplæring

• Hensikten er at kommunens

kriseorganisasjon er ruster til å ivareta sine oppgaver ved uønskede hendelser

• Øvelser bidrar til opplæring og at kommuner tester og videreutvikler sin beredskap

• Øvelser avdekker styrker og svakheter i

samfunnssikkerhetsarbeidet – også det

forebyggende

Utvikle, evaluere og oppdatere

§§ 6, 8 og 10

•

Oppdatering/revisjon

– Helhetlig ROS – et oppdatert plangrunnlag i tråd med kommunens utvikling

– Overordnet beredskapsplan – skal til enhver tid være oppdatert

•

Evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser

– Skal evalueres - erfaringer viktig for å utvikle samfunnssikkerhetsarbeidet –også oversikt og forebygging

•

Tilsyn

– Bidrar til utvikling

– Også viktig å bruke kommunens egne virkemidler - egenkontroll og

forvaltningsrevisjon

Kommuneundersøkelsen 2018

Kommunal beredskapsplikt i Østfold

Avvik fra tilsyn

Hva resultatene viser?

- Rom for forbedring

• Utvikling av den lokale samordningsrollen

• Involvering og kunnskapsinnhenting

• Pådriver og samarbeid

• Kvalitet og utvikling av

samfunnssikkerhetsarbeidet

• Ivareta lovpålagte krav

• Samfunnssikkerhet som en del av utviklings- og kvalitetsarbeidet i kommunen

– Integrering i styrende dokumenter og i faste arenaer

• Kontinuerlige oppdateringer, systematisk oppfølging av funn fra helhetlig ROS, øvelser, ønskede hendelser og tilsyn

Spørsmål?

Takk for meg!