EKSAMEN
Emnekode:
IRF10014
Emnenavn:
Matematikk 1
Dato: 21.05.2019
Sensurfrist: 11.06.2019
Eksamenstid: 0900-1300
Antall oppgavesider: 2 Antall vedleggsider: 2
Faglærer:
Mikjel Thorsrud (41 51 86 10).
Oppgaven er kontrollert: Ja
Hjelpemidler:
Kalkulator, med tomt minne, som ikke kan regne symbolsk eller kommunisere trådløst. Enten Tor Andersen: "Aktiv formelsamling i matematikk" eller "Gyldendals formelsamling i matematikk".
Formelsamling er vedlagt.
Om eksamensoppgaven:
Oppgavesettet består av 13 deloppgaver som i utgangspunktet vektes likt:
1a, 1b, 1c, 1d, 2a, 2b, 3a, 3b, 4a, 4b, 5a, 5b, 6.
Formelsamling (2 sider) er vedlagt.
Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig
Oppgave 1
a) Finn alle løsningene til likningen
z3= 8i
Skriv svarene p˚a kartesisk form og tegn dem inn i det komplekse planet.
b) Bestem grensene hvis de eksisterer:
i) lim
x→0
sinπx6
x , ii) lim
x→∞
5x−x3 3x3+x2+ 1 c) En funksjon er gitt ved
f(x) =x2·ex
i) Finn den lineære tilnærmingen til funksjonenf i punktetx= 1.
ii) Albert ˚Aberg bruker den lineære tilnærmingen til ˚a p˚ast˚a at f(2) ≈ 4e. Fork- lar hvorfor Albert’s tilnærming er d˚arlig ved ˚a tegne en skisse som viser b˚ade funksjonen og den lineære tilnærmingen. Gi en kort kommentar.
d) Regn ut integralene:
i) Z 1
0
sinπx+√ 2x
dx, ii)
Z 2x 1 +x2dx
Oppgave 2 Integralet
Z 4
0
e√xdx
kan løses eksakt, selv om det ikke er s˚a opplagt ved første øyekast. I den første deloppgaven under beregnes en tilnærmet løsning, mens i den neste er m˚alet ˚a løse den eksakt.
a) Finn en tilnærming til integralet over ved ˚a bruke Simpson’s regel med 4 delintervaller.
Oppgi det endelige svaret med 3 gjeldende siffer.
NB: trapesmetoden aksepteres ogs˚a men gir ikke full uttelling.
b) Finn den eksakte løsningen til integralet.
Veiledning: begynn med substitusjonen u = √
x. Dette gir et integral p˚a formen Rb
ag(u)dusom kan løses eksakt med velkjente metoder.
Oppgave 3 Et omr˚adeDi planet er begrenset av parabeleny =x2 og linjen y= 2x.
a) Skisser omr˚adetDog regn ut arealet.
b) Bestem volumet til omdreininglegemet som fremkommer ved ˚a rotere omr˚adet D en gang rundt x-aksen.
2
Oppgave 4
a) Finn den generelle løsningen til differensiallikningen:
y00−6y0+ 9y= 0 b) Løs initialverdiproblemet:
y00−6y0+ 9y = 27x2, y(0) = 4, y0(0) = 7
Oppgave 5
a) Gitt matrisene
A=
1 2 4
2 1 −10
3 4 0
, B =
2 1
−1 1 π 1
Av de fire uttrykkene under kan enkelte være udefinerte. Regn ut uttrykket hvis det er definert, gi en kort begrunnelse hvis det er udefinert.
i) detA , ii)A−1 , iii) AB, iv) BTAT
b) Løs likningssystemet ved ˚a utføre radoperasjoner (Gauss-eliminasjon) x+ 2y+ 4z= 6,
2x+y−10z= 8, 3x+ 4y = 6
Har likningssystemet løsninger? Hvis ja: beskriv løsningsmengden geometrisk, dvs.
som et bestemt punkt, linje eller plan. Hvis nei: begrunn hvorfor likningssystemet er inkonsistent.
Oppgave 6 En heliumballong slippes fra et punktP p˚a bakken. Vi antar at bakkeplanet er flatt, at vindhastigheten er konstant og at vindretningen er stabil. Ved tidspunktet t er ballongen rett over et punkt x(t) p˚a bakken og ballongens høyde over bakken er y(t).
I punktet P st˚ar en person og m˚aler vinkelen θ(t) mellom bakken og siktlinjen fra P til ballongen.
i) Tegn en skisse og forklar at
tanθ= y x Deriver likningen implisitt med hensyn p˚at.
ii) Ballongen har en konstant horisontal hastighetskomponent dxdt = 5m/s, mens den ver- tikale hastighetskomponenten dydt varierer. 20 sekunder etter at ballongen slippes fra punktet P m˚ales vinkelen mellom siktlinjen og bakken til θ = 60◦. P˚a samme tid- spunkt øker θ med 1◦ per sekund. Regn ut ballongens vertikalhastighet dydt p˚a dette tidspunktet.
3
FORMELSAMLING
Regneregler for potenser apaq = ap+q ap/aq = ap−q a−q = 1/aq (ap)q = ap·q
a1/p = √p a apbp = (ab)p ap/bp = (a/b)p Regneregler for logaritmer
ln(ab) = lna+ lnb ln(a/b) = lna−lnb
ln(ap) = p·lna loga(b) = ln(b)/ln(a) Eksakte verdier for sin og cos
u u sinu cosu tanu
0 0◦ 0 1 0
π/6 30◦ 1/2 √
3/2 1/√ 3 π/4 45◦ √
2/2 √
2/2 1
π/3 60◦ √
3/2 1/2 √
3
π/2 90◦ 1 0
Trigonometriske formler 1 = sin2u+ cos2u tanu = sinu/cosu
sinu = sin(u+ 2πn), n∈Z cosu = cos(u+ 2πn), n∈Z tanu = tan(u+πn), n∈Z sin(u) = sin(π−u)
cos(u) = cos(−u)
−sin(u) = sin(−u)
cos2u = (1 + cos(2u))/2 sin2u = (1−cos(2u))/2
sin(u+v) = sinu cosv+ cosu sinv cos(u+v) = cosu cosv−sinu sinv
sin(2u) = 2 sinucosu cos(2u) = cos2u−sin2u Likninger
Rett linje:y−y0=a(x−x0) Sirkel: (x−x0)2+ (y−y0)2 =r2
Komplekse tall
z=a+ib=r(cosθ+isinθ) =reiθ, r2 =a2+b2, tanθ=b/a (a6= 0) Denisjon av den deriverte
f0(x) = lim
h→0
f(x+h)−f(x) h
Derivasjonsregler (u+v)0 = u0+v0
(c u(x))0 = c u0(x) (ckonstant) (u·v)0 = u0v+uv0
(u/v)0 = u0v−uv0 v2 (f(u))0 = f0(u)·u0
df dx = df
du·du dx
Noen deriverte (xr)0 = rxr−1 (ex)0 = ex
(ax)0 = axlna (a >0) (lnx)0 = 1/x
(logax)0 = 1/(xlna) (sinx)0 = cosx (cosx)0 = −sinx
(tanx)0 = 1/cos2x= 1 + tan2x (arcsinx)0 = 1/p
1−x2, (arccosx)0 = −1/p
1−x2, (arctanx)0 = 1/(1 +x2) Lineær tilnærming i x0
f(x)≈f(x0) +f0(x0)(x−x0) Newtons metode
xn+1 =xn− f(xn) f0(xn) L'Hôpitals regel
Hvis f(x) og g(x) begge går mot 0, eller de går mot ∞eller mot −∞ nårx→a, er
xlim→a
f(x) g(x) = lim
x→a
f0(x) g0(x) Monotoniegenskaper
Nårf0(x)>0 for x∈(a, b), så erf strengt voksende i[a, b]. Nårf0(x)<0forx∈(a, b), så erf strengt avtagende i[a, b].
Riemann-integral Xn
i=1
f(xi)∆xi→ Z b
a
f(x)dx
når∆xi→0 for alle i
Egenskaper til bestemte integral Z b
a
F0(x)dx = F(b)−F(a) Z b
a
cf(x)dx = c Z b
a
f(x)dx Z b
a
(f +g)dx = Z b
a
f dx+ Z b
a
g dx Z b
a
uv0dx = [uv]ba− Z b
a
u0v dx Z b
a
f(u)u0dx =
Z u(b)
u(a)
f(u)du
Noen antideriverte Z
xrdx = xr+1
r+ 1+C r6=−1 Z 1
x dx = ln|x|+C Z
exdx = ex+C Z
sinx dx = −cosx+C Z
cosx dx = sinx+C Z 1
cos2xdx = tanx+C Z 1
√1−x2dx = arcsinx+C Z 1
1 +x2dx = arctanx+C
Egenskaper til ubestemte integral Z
uv0dx = uv− Z
u0v dx Z
f(u)u0dx = Z
f(u)du Z
f(ax+b)dx= 1
aF(ax+b) +C Delbrøkoppspalting
Hvis grad(nevner)>grad(teller) og nevner inneholder faktor
i) (ax+b) gir delbrøk ax+bA ii) (ax+b)k gir delbrøker
A1
ax+b+ (ax+b)A2 2 +· · ·+ (ax+b)Ak k iii)x2+b2 gir delbrøk Ax+Bx2+b2
Trapesmetoden Z b
a
f(x)dx≈Tn der Tn= ∆x
f(x0)
2 +f(x1) +· · ·+f(xn−1) + f(x2n) ,
∆x= (b−a)/nog xi =a+i∆x. Simpsons regel
Z b
a
f(x)dx≈Sn (n=partall) der
Sn= ∆x3 (f(x0) + 4f(x1) + 2f(x2) + 4f(x3) +
· · ·+ 2f(xn−2) + 4f(xn−1) +f(xn)),
∆x= (b−a)/nog xi =a+i∆x. Objekter bestemt av f(x) Buelengde:
L=Rb a
p1 + (f0(x))2dx Rotasjon omx-aksen:
Vx =πRb
af(x)2dx Rotasjon omy-aksen:
Vy = 2πRb
axf(x) dx Gjennomsnitt y= 1
b−a Z b
a
y(x)dx
Dierensiallikninger Separabel:
h(y)·y0 =g(x) girZ
h(y)dy= Z
g(x)dx 1. ordens lineær:
y0+f(x)y=g(x) gir
yeF(x)0
=g(x)eF(x) Løsninger til likningenay00+by0+cy = 0: (karakteristisk likning: aλ2+bλ+c= 0)
y = Aeλ1x+Beλ2x (to reelle røtter) y = eλx(A+Bx) (ei rot)
y = eαx(Acos(βx) +Bsin(βx)) (to komplekse røtter λ=α±βi) Likningenay00+by0+cy=g(x)har løsning y = yh +yp der yh er generell løsning av homogen likning ogyp en partikulær løsning (prøv en funksjon av samme type som g).
Invertibel matrise teoremet: La A være en kvadratisk matrise. Følgende påstan- der er ekvivalente: i) detA 6= 0, ii) A er in- vertibel, iii)A~x=~bhar nøyaktig en løsning, iiii) Søylene iA er lineært uavhengige.
Determinant og invers av2×2-matrise:
a b
c d
= ad−bc a b
c d −1
= 1
ad−bc
d −b
−c a