Hvorfor er følelser så viktig

Hvorfor er følelser så viktig

 Forskning viser at de menneskene som lytter til egne og andres følelser, og bruker det som viktig veiviser i livet har kvalitativt ulike

opplevelser/erfaringer sammenlignet med de som ikke gjør det (Goleman, 1995)

 Nære og mer tilfredse i relasjoner

 Mestrer livets utfordringer bedre

 Bedre helse og livstilfredshet

 Bedre til å nå sine mål

Emosjonell intelligens - hva betyr det?

hvorfor er det viktig?

 Å kjenne og forstå sine egne følelser

 Gir informasjon om hva som er viktig for meg nå, hva trenger jeg

 Å kommunisere følelser til andre

 Å regulere egne følelser –

 Selvtrøst, regulere konsentrasjon og oppmerksomhet

 kontrollere, uttrykke og modulere følelser slik at det passer inn i en situasjon

 Å forstå og leve seg inn i andres følelser – og å samhandle med andre når begge er emosjonelt aktivert.

 Å bruke følelser slik at du oppnår dine mål

(Goleman, 1995, Gottman & Declair, 1997)

Kan vi øve oss?

Tuning in to Kids

 Sophie Havighurst – Australia

 Grupper med foreldre over 6-8 ganger

 Fokus på følelsesregulering

 Øvelser og rollespill

 Studier

Begynne med å kjenne følelsen i seg selv

 Velg en av bjørnene. Den skal representere en følelse du opplevde i løpet av uken som gikk

 Hva følte du?

 Hva gjorde at du følte det slik?

 Hva la du merke til i kroppen?

 Hvilke tanker hadde du?

 Hvordan kjennes det å snakke om det nå?

Emosjonsdetektiv

Finn ut hva barnet ditt føler

Barnets situasjon En lik situasjon for voksen Hva ville du følt Starte i barnehage/skole

for første gang Å få et søsken

Å være redd for et monster i mørket

Foreldrestiler

Gottman og kollegaer

 Emosjonsveiledende

 Unnvikende

 Straffende/kritisk

 ”Laissez-faire

Hva er en unnvikende foreldrestil?

 Ofte er de varme og omtenksomme, men det betyr ikke alltid at de responderer på følelsene i barnets historie

 Det er mange måter å være unnvikende på

 Gi råd

 Spør hvorfor barnet gjorde eller sa det de gjorde

 Snakke om seg selv

 Forteller at det ikke er noe å bekymre seg for – det går bra

 Hopper rett til problemløsning

 Tar perspektivet til den andre (lærer, søsken etc) i stedet for å ta barnets perspetiv

 Distrahere eller moralisere

Tuning in to Gottman & DeClair (1997)

Kids

Emosjonsveiledning

Å emosjonsveilede barnet ditt innebærer å:

1. Bli bevisst på barnets følelser, spesielt om de er av lav intensitet (som skuffelser eller frustrasjoner)

2. Se på barnets følelser som en mulighet for intimitet og læring 3. Kommunisere din forståelse og aksept for emosjonen

4. Hjelp barnet til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler

5. Om det blir nødvendig: Hjelpe barnet ditt til å løse problemer. Du kan også

formidle at alle ønsker og følelser er akseptable, men at ikke all oppførsel er det.

Gottman, 1997 Tuning in to

Kids

Øvelse

 Å være unnvikende

 Emosjonsveiledning

 Rollespill med Astri og meg

 Dvd

 Øvelse

Når barnet er helt ute av seg og ute av kontroll……

 Å snakke til barnet på loftet, når barnet er i kjeller

 I kjelleren: rytme, berøring, styrke på,

 Å sitte på hendene - stille

 Punkt 1-4?

 På loftet: Kan ta flere minutter (20) før det kan bli aktuelt med punkt 5

 Mindfulness

 Fokus på pust

 Spagettiøvelsen

Tanker om tiltak

“Never doubt that a small group of thoughtful,

committed citizens can

change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.”

Margaret Mead

Men, dette handler også om politikk, økonomi og

ledelse

På jobb med sirkelen på bordet?

 Allianse

 Felles undring

 En enkel modell om tilknytning

 Skal vi sammen se om vi kan forstå i lys av sirkelen?

 Bruk slide: Se og gjett

 Hjelp foreldrene å se seg selv og egen barndom

 Hvor var dine foreldre mest komfortable

 Hvor er du mest komfortabel

 Bruk av film:

 youtube

 Nemo, Pippi. Sideways, Gutter er gutter ………

 Hjelp til selvrefleksjon – se seg selv utenfra

Spørsmål til refleksjon Se og gjett

 Hva så du barnet gjorde?

 Hvor tror du barnet er på sirkelen?

 Hva tror du barnet føler?

 Hva tror du barnet trenger?

 Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk?

 Nærhet og avstand i forhold til deg

 Kroppsorientering

 Stemmeleie

 Innholdet i det barnet sier

 Blikk

 Ansiktsuttrykk

 Kroppspråk

Arbeid med foreldre

 Minn deg selv på at foreldrene er på sirkelen med deg

 Organisering av følelser før veiledning og ”gode råd”

Reparasjonsirkelen

Barnets behov for

trygg base og sikker havn - et samarbeid

 Hjemmet

 Institusjonen

 Barnevern

 Bup

 Barnehage – skole - PPT

 Helsestasjon

 ALLE JOBBER I SAMME RETNING – NYE VEIER I HJERNEN

På arbeidstedet

 Organiser arbeidet slik at familien eller barnet får en tilknytningsperson

 Å bli tatt i mot om morgnen, små grupper

 ”Arbeide med sirkelen på bordet”

 En reflekterende kultur

 Se barnet innefra og seg selv utenfra

 Åpne for en mulighet til å reflektere rundt de vanskelig familiene og barna

 hva de gjør med oss – egen haimusikk

 hva vi trenger for å stå i det

 hva de trenger fra oss

 Bruk sirkelspråk i beskrivelser av relasjon og i forståelse av rapporter.

Dommere forstår dette språket

 Ansvarsgruppen – Dra i samme retning

 Alle tenker trygg base/trygg havn

 Støtte og veilede fosterforeldre – stabile

 Samvær

 Ikke samvær uten tilknytningspersonen

 Unngå skremmende samvær for barnet

Hvem skal trøste Knøttet?

Hjelperen trenger også en

hjelper

Å ta vare på seg selv- foreldre/terapeuter Hva gir meg næring

 Mat

 Tur i skogen

 Konserter/musikk

 Mindfulness/yoga

 Nok søvn

 Lese bøker

 Venner

 Kunst/kultur

 Trening

 Arbeidsmiljøet- Utdanning - refleksjon

Opplæringstilbud i COS

 Familiemodellen – Den aktuelle dyaden

 Vi tar fremmedsituasjon og COSI

 Finner linchpin - nøkkeltema

 Trygg base /trygg havn for foreldre

 Psykoedukasjon – lære en brukervennlig modell

 Bygge observasjonsferdigheter

 Observasjon – Se og gjett

 Øke refleksiv fungering

 Barnets haimusikk

 Foreldres haimusikk

 Det empatiske skifte

 Øvelse og integrering

 Gruppemodellen – Filmer fra andre barn

Litteratur

 Beebe, B. & Lachman, F.M. (2014): The origins of attachment. Exeter, Devon: Swales & Willis LTD

 Fonagy,P., Gergely,G.,Jurist,E. & Target, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the development of the self. New York: Other Press.

 Gottmann, J. M. & DeClair, J (1997). The heart of parenting: Raising an Emotionally Intelligent Child. New York: Simon & Schuster

 Havighurst, S & Harlely, A. Tuning in to Kids – Emotionally intelligent Parenting. Program manual.

The University of Melbourne.

 Holme, H m.f. (2016) Helsestasjonstjenesten. Gyldendal Akademisk.

 Midtsand, Nils E. (2010) Problematferd som uttrykk for feilinnstillinger i hjernens stressresponssystem.

Tidskrift for Norsk Psykologforening. 47, 1089 – 1102

 Nordanger, D.Ø, & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 530-536.

 Nordanger, Dag (2014): Nevrobiologi som veiviser for traumearbeid. I Anstorp, T. & Benum, K.(2014). Traumebehandling

Litteratur forts.

 Powell, B; Marvin, B m.f. (2014) : Trygghetssirkelen. Gyldendal Akademiske

 Schore, Allan. N. (2012). The science of the Art of Psychotherapy

 Siegel, D. (2009). Mindsight

 Wenneberg, T: Vi er våre relasjoner

 Film: RVTS sør: Hjernen formes av bruken

 Film og materiale fra

Robert Marvin

The University of Virginia and The Mary D. Ainsworth Child-Parent

Mailadresser

 astri.lindberg@r-bup.no

 hilde.melsom@r-bup.no