Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig?

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst

20.10.14

Ane Heiberg Simonsen

Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?

v=stQWGD9hwlw

”Det var fabelaktig at feieren varslet, han som bare var i hjemmet en gang i året. Men jeg

reagerer jo på at det var feieren som reagerte, og ikke ansatte i barnehage, skole eller andre voksenpersoner, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum i en kommentar.”

Aftenposten, 2010

Ulikt mandat og ansvar

Bekymring Avdekking Avhør Behandling Alle som møter

barn – vise interesse og utforske

Barnevern, helse, skole, barnehage.

Målrettede samtaler.

Ønske om å vite noe

spesielt, utforske

Politiarbeid

Etterforskning;

få vite alt

Psykososiale tiltak innen barnehage, barnevern, skole,

helsevesen

Voldens vesen

•  Usynlig og selvlysende på samme tid

•  Bagatelliseres av utøvere og av hjelpere

•  Barn må ”melde seg selv” gjennom vanskelig atferd og andre symptomer

Tabuemner blokkerer kunnskap

•  ”Det kan virke som om hjelpere glemmer alt de kan om samtaler med barn når tabuemner blir aktualisert”

•  Reidun Dybsland, RVTS Vest

Vi trenger å endre vår tenkning fra

”hva er det som feiler deg?”

til

”hva er det som har skjedd med deg?”

•  ”Vi vet nok, men vi må ta det i bruk”

Kari Killen på konferansen

•  ”Du ser det ikke før du tror det” aug 2013

Hva er det vi vet om familievold?

•  5% utsettes selv for grov vold

•  En av ti barn opplever vold mellom foreldrene

•  Ca 1/3 hadde opplevd mindre alvorlig vold

•  33,6% kvinner og 11,3% menn hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet

•  De aller fleste kjente overgriperen

•  Overgrep og fysisk vold begynte tidlig - barnehage

•  Både mødre og fedre var voldsutøvere – litt oftere mannlige foresatte

•  Stor overlapp mellom type overgrep

•  Stor overlapp mellom overgrep som barn og overgrep som voksen

•  NKVTS, 2014

Hvor mange barn?

•  13 % av alle barn i Norge opplever vold, seksuelle overgrep og/eller omsorgssvikt

•  Barn under 4 år er i størst fare for skade eller død 79 % av alle tilfeller

Barn under 1 år utgjorde 44% av dødsfallene pga barnemishandling

National Center for injury prevention etc., 2005

En av fire forteller det aldri til noen

Hvor mange i din kommune eller bydel?

•  Hvor er de hen?

•  Alle er i barnehagen og i skolen og helsestasjonen

•  Rimelig å tenke seg at de er overrepresentert i hjelpetjenester som helsestasjon for ungdom, støttetilbud i bydelen, kanskje til og med på fritidsklubben?

•  Barnevern og BUP

•  ”Vi konkluderer med at vold og seksuelle overgrep forekommer relativt ofte i den norske

befolkningen, og er klart assosiert med psykiske helseproblemer. Mange forteller ikke ubedt om sine erfaringer. Det kan derfor være av stor betydning at helsepersonell både i

primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten rutinemessig kartlegger volds- og

overgrepserfaringer for å sikre en god tilpasset behandling.”

En bred voldsdefinisjon

Vold er bruk av makt for å

•  hindre et annet menneske i å gjøre som det ønsker eller

•  påføre et annet menneske noe det ikke ønsker eller har godt av

gjennom å skremme, skade eller såre.

Per Isdal, 2000

Ulike former for vold

•  Fysisk vold

•  Psykisk vold

•  Seksuell vold

•  Materiell vold

•  Latent vold

Ulike typer vold

•  Partnervold

•  Barnemishandling

•  Æresrelatert vold

•  Ekstremkontroll

•  ”Oppdragervold”

”Volden fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og

hvilken hjelp de involverte trenger”

(Van der Weele& Jørgensen 2009)

Voldens psykologi

1.  Den direkte krenkelsen – fysisk og psykisk

2.  Tillitsbrist – barnet blir redd den som skulle gi trygghet

3.  Rammer den trygge basen – hjemmet

Justisminister Knut Storberget i boken Bjørnen sover, 2007

Familier som lever med vold

•  Utøver

•  Offer

•  Vitne

•  Rollene skifter

Hvordan forholder utøvere seg til volden?

•  Eksternaliserer

•  Tabuiserer

•  Benekter

•  Bagatelliserer

•  Fragmenterer

Hvordan forholder utsatte og vitner seg til volden?

•  Volden er til stede hele tiden

Barn som er vitne til vold i familien

•  Direkte tilstede, fysisk kontakt eller vitne

•  Tilstede gjennom å høre volden

•  Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden, blåmerker, materielle skader

•  Lever i en familie preget av utrygghet, frykt, tristhet, isolasjon….

Å leve med vold innebærer at barnet kan

•  se

•  høre

•  høre om

•  føle

•  erfare fysiske og psykiske konsekvenser av volden

•  - på kort og lang sikt

•  - hos seg og foreldrene

•  blir brukt som middel i volden

•  oppleve at familieatmosfæren preges av vold

•  ” Vet du hva det verste var? Det verste var alt jeg ikke fikk ”

•  Petter, 17 år

Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Tilføre fysiske og psykiske overgrep

• Krenkelse

• Ydmykelse

• Avvisning

• Frykt

• Dominans

• Vold

Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunn-

leggende behov

• Nærhet

• Trygghet

• Forutsigbarhet

• Påvirkningsmulighet

• Beskyttelse

• Kjærlighet

26

Vold påvirker relasjonsutvikling

•  Frykt uten løsning

•  Affektiv inntoning blir forstyrret

•  Traumatisering

•  Tabuisering

•  Manglende beskyttelse

•  Sosial læring

Tabuisert traume

•  Ugyldiggjøring

•  Manglende muligheter til å finne løsninger

•  Fravær av følelsesmessig bearbeiding

•  Katastrofehemmelighet

•  Selvattribuering

•  Konsekvenser for selvbildet

•  ”Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets”

•  Risholm Mothander, 2001

FARE!!

Amygdala

Røykdetektoren Setter i gang det

autonome nervesystemet

Frontallappene

Hemmes for å sikre instinktiv respons

TENKEHJERNEN high road

SANSEHJERNEN RØYKVARSLER

EMOSJONELL STIMULUS

EMOSJONELL RESPONSES

LeDoux, 1996

low road

Seks år og omsorgssvikt (Perry) (childtrauma.org)

32

Frisk seksåring

33

Marius på fotballkamp

•  Hva skjer?

•  Hva trengs å regulere?

•  Hva kan de voksne gjøre?

” Symptomer i stedet for minner ”

Depresjon Irritabilite og sinne Redusert interesse

Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst

panikkanfall Kronisk smerte

Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk

Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv

Skading/aggresjon Dissosiative

symptomer

Traumatisk hendelse

Fisher, 2005

Reguleringsvansker er skaden

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

§  Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

§  Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

§  Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

§  Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

§  Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

§  Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

§  Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering

§  Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

§  Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

§  For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

§  Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

38

Toleransevinduet

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: underkastelse:

Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse

A K T I V E R I N G

Regulering i skogen

Hjelperen som koregulerer

•  ”Ikke alle traumatiserte barn trenger behandling, men alle trenger regulering”

•  Helen Christie, 2010

•  ”Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre”

Hjelpere blir også redde av vold

•  Frykt

•  Angst

•  Sinne apati

•  Aggresjon

•  Hat/hevn

•  Tristhet

•  Fiendtlighet

•  Flukt

•  Angrep

•  Frys

•  ”Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever

veiledning”

•  Kari Lossius, Bergensklnikkene

”Det ble da folk av meg”

300px-H_Hoffmann_Struwwel_18.jpg

•  Avhører: Hvordan var det å være deg da?”

•  Barnet: ”Det var ikke noe særlig moro”

•  Vanlig svar i dommeravhør på Barnehuset

Tilpasning

•  Barn tilpasser seg disse ekstremene når de varer over tid

•  Tilpasning må ikke forveksles med at det er greit eller at barnet ikke reagerer selv om det ikke gir uttrykk for noe

•  Overgrep eller omsorgssvikt er ikke uten omkostninger for normalutvikling – NB! ulik påvirkning på ulike stadier

Hvorfor roper de ikke om hjelp?

•  Nummenhet

•  Normalforskyvning

•  Barnet frykter den voksnes reaksjon

•  Barnet frykter konsekvensene av å fortelle

•  De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått

•  Barnet er truet

•  Ambivalens ifht utøver

•  Fragmenterte erfaringer – splittelse mellom følelser/

hendelser

•  Skam

•  Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

Bekymringen når ikke ”over terskelen”

•  ”Å, han ja”

•  Vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet ringer

Barnevernet er ikke oppdagelsesreisende

•  Dette vet barnehagen:

•  Mor er sinna hver gang hun henter, barnet slår andre barn

•  Dette vet læreren:

•  Skulker, har ikke med mat, kommer lett i bråk

•  Dette vet fotballtreneren:

•  Hissig temperament, aldri foreldrene med

•  Dette vet naboen:

•  Ofte bråk i helgene, sett barna være alene hjemme

•  Dette vet barnevernet

Hva skal du ta med deg hjem fra i dag?

•  Noe jeg vil øve på

•  Noe jeg vil snakke mer med kolleger om

•  Noe vi trenger å lære mer om?