FISKETS GANG'

FISKETS GANG'

Ufgiff av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN _-- Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved ^in_n~

betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69 181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller di ^{rekt~ _i} Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige~,·~

kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til :Fiskets Gang.

Ved ettertr)'kk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde,

Nr.10

AV INNHOLDET l DETTE NR:

14. MAl Verdi av utførsel av fisl< og fiskeprodukter, hvalfangst-

produkter og produkter av selfangst . . . Side 302 -

1964 Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov . . . » 302

50. ÅR GANG

Fiskerioversikt for uken som endte 9. ^{ma1 • 1964}

Det var delvis dårlig vær langs vestkysten i uken til 9. mai. l Finnmark går det fremdeles tregt med vårfisket, men ukefangsten ble større enn foregående uke. Også i Troms hadde en et noe bedre fiske enn uken før. Fra Nordmøre meldes det om de første fangstene med sei- snurpenot, men fisken er små. Ellers bringes det betyde- lige bankfiskfangster i land på Møre. På det øvrige Vest- og Sørland er det makrellfiske, rekefiske og annet trålfiske, som dominerer. Feitsild- og småsildfisket i Nord-Norge er lite tilfredsstillende, forholdsvis bedre for Romsdal, Sunn- møre og Sogn og Fjordane. Fra bankene utfor Møre- og Vestlandskysten bringes det i land trålfangster av øyepål, og fra Doggerbank tobis.

Fisk m.v. utenom sild, øyepål og tobis.

Vårfisket i Finnmark: Ukefangsten ble på 3102 tonn, hvorav med trål 553, garn og not 239, line 2294 og snøre 16 tonn. Deltakelsen utgjorde II72 båter, hvorav 3L1 trålere, l 081 dekkete andre far- tØyer og 57 1nindre båter 1ned tilsa1n1nen 4258 1nann. Uken før var fangsten 2226 tonn og deltakel- sen 1135 båter 1ned 3879 mann.

Det ble fisket 1687 tonn torsk. Det samlete ut-

bytte utgjør lO 413 tonn sammenliknet med 16 905 tonn i fjor. Det er blitt hengt 3794, saltet 1283, iset 554 og filetert 4782 tonn torsk. Torsken veier nå gjennomsnittlig 2,8 kg og gir l hl lever pr. 1700 kg sløyd fisk og leveren inneholder 45 p8Jt. tran. For øvrig ble det i uken fisket 535,8 tonn hyse, 294,6 tonn sei, 98,4 tonn brosme, 10,5 tonn kveite, 126,7 tonn st,einbit, 341,3 tonn uer, 7,5 tonn blåkveite.

Samlet fiskefangst i Finnmark under vårfisket har nådd 15 653 tonn og var .i fjor smntidig· 22 718 tonn.

Utenom fisk ble det i Finnmark i uken også fisket 9,5 tonn reke.

Landets samlete utbytte av skrei og locldetorsh utgjør 57 689 tonn, hvorav hengt 23 115, saltet 17 400, iset 6217, filetert l O 957 tonn og produsert 23 214 hl damptran mot i fjor henholdsvis: 73 138 - 40 504 - 9708 - 7326 - 15 600 - 25 737.

Fisket i Troms: Ukefangsten oppgis til 980,8

tonn mot uken før 412,8 tonn. Det ble ilandbrakt

347 tonn torsk, 252 tonn sei, 113,4 tonn brosme,

58,7 tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 59,3 tonn blåkveite,

33,2 tonn uer, 14,4 tonn steinbit, 28,2 tonn lange

Nr. 20, 14. mai 1964

Fisk bralct i land i Finnmark i tiden 1. januar-9. mai 1964 Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-9. mai 1964 Anvendt til

Fiskesort Meng-_de Ising og frysing

l

_{Sal- Hen-}

Herme- Opp-

Rund

l

^Filet

l

^{ting ging tikk maliug}

l ^tonn

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei . . . ² 5 843 458 3 456 955 974

-

- Loddetorsk. ³10 413 554 4782 1283 ⁴3 794

- -

Annen torsk.

- - - - - - -

Hyse ... 3 271 838 2074 9 350 - -

Sei •... 5106 71 4 527 37 471

- -

Brosme .... . 575

- ^{- -}

⁵¹⁵

^-

^-

Kveite

....

^{120 120}

- - - ^-

^-

Blåkveite .. 59 59

- ^{- - -}

^-

Flyndre

...

^{35 35}

^- - ^-

^{- -}

Uer ... 1051 1051

- ^-

^-

^{- --}

Steinbit

...

^{500 500}

^- -

^-

- -

Reke

...

^{107 107}

^{- - -} -

-

«pr. 11/5-63 \33 3681 5 028j14 27711 597 j12 4641 2

<<pr. 12/5-62 j29 Slsj 6 452j13 973j3 426 \5 650 j 14 lLever 9473 hl. korrigert. 2Damptran 840 hl. Rogn 548 hl, hvorav saltet 192 hl, fersk 356 hl. ³Tran 1205 hl. Rogn 418 hl, hvorav saltet 163 hl, fersk 255 hl. 4 Herav 41 tonn rotskjær.

og 73,7 tonn reke. En noterer seg at blåkveiteut- byttet er meget større enn uidligere, hvilket skulle tyde på at dette fiske er kmnmet i gang.

Vesterålen: Fra Bø i Vesterålen meldes det om seifangst i uken på 71 tonn. Været var godt og ut- siktene sies nå å være gode. Det er ikke særlig fart i fisket fra Andenes, Bleik og Nordtnjele. Ukefang- sten ble 97 tonn, hvorav 54 tonn sei, 6 tonn uer, resten lange, brosme, steinbit etc.

Levendefisk: Trondheiln ble i uken fra Helge- land tilført 12 tonn lev. s1nåsei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 3,5 tonn lev. torsk og 7,5 tonn lev. småsei samt fra Hordaland 1,5 tonn levende torsk og 65 tonn lev. småsei.

l\1Øre og Romsdal: I uken som endte 2. mai ble det på Nordmøre landet 204,6 tonn ferskfisk, hvorav 26,7 tonn torsk, 30, l tonn sei, 31,5 tonn lange, 91,4 tonn brosme, 9,9 tonn hyse, 5 tonn kveite, 4,8 tonn hå og mindre kvanta av andre fiske- slag. Om fisket på Nordmøre i forløpne uke meldes at det er blitt tatt 6 seifangster på tils. 50 tonn med snurpenot. Fisken var småfallen. Ellers kom det inn 4 bankbåter med tils. 60 tonn lange og brosme etc. Sunnmøre og Romsdal melder om fangst i forløpne uke på 1078,5 tonn. Fisket til havs var noe værhindret i siste uke. Fangsten besto av

Anvendt til Meng-

Fiskesort de Ising og frysing

l

Sal-_.

l

H _engmg .

l

^Herme-

tikk Rund 1 Filet tmg

tonn tonn

tonn l ^tonn

^{tonn tonn}

Skrei ... ¹2 983 195 659 1659 470 - Annen torsk. 6 072 202 3 348 l 760 762

-

Sei ... 1965 7 13541 64 540

-

Brosme .... 1378

- -

^l

-

l 378 -

Hyse ... 884 127 545 - 212

-

Kveite

....

^{108 108}

- -

-

-

Blåkveite .. 122 49 73

-

-

-

Flyndre

... ^{- -} - - -

-

Uer ... 397 65 332 - -

-

Steinbit

...

^{128 25 103 - - -}

Størje

...

^{- -}

- -

-

-

Pigghå

....

^{- - -}

- -

-

Annen ... 51 1 18 28 4

-

Reke

...

^{765 532}

- -

- 233

I alt ... j14853j 13111 64321 3 5111 3 366 233

<<pr. 11/5-63

l

16 02lj 2 0301 64041 2 9691 4442 176

<<pr. 12/5-62

l

14 424\ 2 7531 51681 3 559\ 2 760 184

1Tran 1511 hl. Lever 623 hl. Rogn 1537 hl, hvorav saltet 275hl fersk 1262 hl.

46 tonn torsk, 62 tonn sei, l tonn lyr, 696 tom1 lange, 233 tonn brosme, 47 tonn hyse, 13,5 tonn kveite, l O tonn skate, 60 tonn hå og l O tonn diverse fisk.

Fjenze farvann: Det meldes at håbrannflåten smn arbeider utfor den nordamerikanske Østkyst nå får noe bedre fangster. Turen tegner til å bli lang, 1nen en del av båtene er nå oppe i 100 tonn.

Sogn og Fjordane: De større fangstene bank- fiskebåtene fra dette fylke tar leveres for tiden gjerne i Ålesund. Ukefangsten for fylket ble derfor på «bare)) 147,9 tonn, hvorav 14,9 tonn torsk, 33,6 tonn sei, 17,5 tonn lange, 19,5 tonn brosme, 20,6 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 34,4 tonn hå og blant annet 0,5 tonn kveite og 0,6 tonn lysing eller kol- tntlle.

H oulaland: Ukefangsten inklusive de omtalte 66,5 tonn lev. fisk ble på 138,5 tonn. Av død fisk ble det innbrakt 11,5 tonn sei og lyr, 2,5 tonn torsk, 8,5 tonn lange og brosme, 0,5 tonn hyse, 44 tonn pigghå og 4,5 tonn diverse fisk.

Rogalruul: Av fisk ble det i forløpne uke landet 7 5 tonn sløyd konsumfisk og 15 tonn levende fisk.

Skagerakkysten: Det ble innbrakt' 75 tonn fisk.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- l. mai 1964.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising _{og_fry-} l Sal-l Hen-l . . Her-~Fffik=•l me-

og

smg tmg gmg tikk

dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

Skrei ...

⁴ 3 068

5

_{1443 814 16 795}

- Annen torsk ..

^{1479 l 015 314 49 101 -}

Sei ...

^{10 885} 4395 6043 193 245 9

Lyr ...

155 1551

- - - -

Lange ...

1879 600 1279 -

- -

Blålange ... - - - ^{- -}

^-

Brosme ...

¹³³⁴

-

l 029 305 - -

Hyse ...

864 817 41 6 - -

Kveite ...

126 1261 -

l ^{- - -}

Rødspette ...

4

~~ ^{- -}

^{- -}

Mareflyndre .. ^{- - -}

^{- -}

Ål ... - ~l

^-

^-

^{- -}

Uer ...

11

- -

- -

Steinbit ...

-

-

^l

-

- - -

Skate og rokke.

70 70 - - -

-

Håbrann ... -

-

-

- - -

Pigghå ...

1511 1511

-

-

-

-

Makrellstørje ..

- -

- - - -

Annen fisk ....

253 253 -

-

-

-

Hummer ...

=l

_l

_{- -}

_-

_-

Reke ...

=l ^-

^-

^{- -}

Krabbe ... - - -

-

I alt ...

²21639 10400 9 520 569

l

^{1141 9}

Herav:

Nordmøre ....

4392 1532 ³2230 519 102 9

Sunnmøre

17 2471 8 8681⁶ 7 290,

og Romsdal ...

50 l 039

-

I

alt

4/5 1963 1 23 285 1113521 91731 l 8031 9571 (( (( 5/5 1962

l

^{17 719}

l

8 4701 61221 19461 11801 l

1

Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/

_{0 •} ²

Lever

2648

hl.

³

Herav

346

tonn

saltfisk~: 595

tonn råfisk.

⁴

Damptran

1173

hl, Rogn

2071

hl, hvorav saltet

910

hl, fersk

1161

hl. 5Herav til filet

5

tonn.

⁶

Herav

50

tonn

~saltfisk

o :

86

tonn råfisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder å ha hatt 4 tonn fisk samt 5 tonn ål i siste uke.

Nlakrellfisket: På grunn av helgedager og en del uvær ble det bave to fiskedager. Disse ga for strek- ningen Randesund-Mandal og Korshavn drivgarn- fangster på i alt 370 tonn.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 4, 7 tonn kokte og 2,2 tonn rå, Skagerakfisk l O og 40 tonn, Roga- land Fiskesalgslag Il og 82 tonn. Enn videre hadde 'Troms 73,7 tonn reke og Finnmark 9,5 tonn. Sogn og Fjordane melder om 0,6 tonn hummer og Roga- land om 2 tonn.

Nr. 20, 14. mai 196'4 fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-

l. mai 1964.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og Ilt' l heng-~hermel opp- frysing sa mg ing tikk maling tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk .

^'

...

^{816 816}

^{- -} -

^-

Sei ...

l 314 825 353 136

- -

Lange ...

190 4 186

-

^-

-

Brosme ....

257 l 256

- -

-

Hyse ...

281 281 -

- - -

Kveite ....

^{14 14 -}

-

-

-

Rødspette

15 15

-

- -

-

Skate ...

^{15 15 - - - -}

Pigghå ....

^{3 950 3 950}

-

- - -

Makrell-

størje ...

^{- - - -}

-

-

Hummer ..

^{l l -} - -

-

Reke ... -

- -

l

-

-

-

Krabbe ....

- -

-

-

- -

Annen fisk .

16 16

-

-

- -

I alt ... ·l

^{6 869}

l

^{5 938}

l

^{7951 136}

l _-l

« pr.

4/5-63 1 10 295

l

^{8 530}

l

15641 201

l -l

(( • 5/5-62

l

⁹¹⁷⁴

l

^{8 082}

l

⁴⁸¹¹ 611

l -l

1

Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Sild, øyepål og tobis.

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge ble det i ukens løp tatt 18 960 hl sild, hvorav 200 hl feit- sild og resten mussablanding. I Finnmark ble det

tatt 6440 hl i Varangerområdet. Troms hadde 10 620 hl, hvorav på Kvenangen 400, Nordreisa 2720, Storfjord, Lyngen 3700, Kåfjord, Lyngen 2300, Lavangen 1300 og Gratangen 200 (feitsild).

I Nordland ble det tatt 1900 hl, hvorav på Sørfjord, Tysfjord 500 og på Helgeland 1400 hl. Det sies at forekomstene på fjordene er små og fisket lite lønn- somt, hvorfor brukene legger opp.

Buholmsråsa-Stad: En tok om lag Il 000 hl på Sunnmøre, 6000 i Romsdal og 8000 likt delt på Nordmøre og Sør-Trøndelag. Ukefangsten ble på 17 834 hl småsild og 7898 hl feitsild, hvorav hen- holdsvis til hermetikk 494 og O hl, mel og olje 17 268 og 5871 samt agn 72 og 2027 hl.

Sør for Stad ble det fisket litt i Nordhordland og for øvrig spredt langs kysten av Sogn og Fjordane.

Ukefangsten nådde opp i 6467 hl mussa og småsild og 269 hl forfangstsild.

Fjordsild: Av denne type sild hadde Fjordfisk

2,7 tonn.

Nr. 20, 14. mal 1964

Fetsild- og småsildfisket 1. januar-9. mai 1964.

Finnmark-Buholmråsa

¹

Buholmråsa- Stad Stad- Rogaland

⁸

Samlet fangst Feitsild l ^{Småsild Feitsild} l ^{Småsild Feitsild} l ^{Småsild Feitsild} l ^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - -

^{216176 l 008}

- -

^{16176 l 008}

Saltet ...

⁵⁸ 250 80 303 76

-

^{214 553}

Hermetikk ...

8444 l 079 16 9 206

-

2674 8460 12 959

Fabrikksild ...

185 094 68185 149 578 35 611 705 7 869 335 377 111665

Agn ... -

^{119 35 974 72 7}

^-

^{35 981 191}

Fersk innenlands ...

2

-

²⁰⁸

-

^{1197 12 1407 12}

I alt

193 598 69 633 202 032 46 200 1985 10 555 397 615 126 388 I

alt pr.

11/5 1963

l

60117

l

⁴⁴⁴³⁰

- l

^{17 288 59 055 1125}

l

^{30 974}

l

78 530 134 459 I

alt pr.

12/5 1962

l

^{52 342}

l

²⁶⁴¹³⁴

l

^{7 566 29150 94}

l

^{4 265}

l

60 002 297 549

1

Lodde til fabrikk

202 130 hl.

Agn

198 hl.

Øyepål til fabrikk

715 hl. 2

Herav

16 052

hl til filet.

⁸

pr.

31/3-64.

Trålfisket etter industriråstoff: Fra feltene utfor l\!Iøre- og Vestlandskysten samt fra Doggerbank ble det i uken tilført mel og oljeindustrien 1300 hl sild, 18 544 hl øyepål og 3342 hl tobis. Dette for- deler seg med 1739 hl Øyepål og 3342 hl tobis på Egersund, 1881 hl øyepål på Haugesundsdistriktet,

1300 hl sild og 2732 hl Øyepål på Bergensområdet samt 12 192 hl Øyepål på Møre. Haugesundsom- rådet melder dess u ten om tilgang på 3 7 91 kasser minkfor, idet en del av trålerene nå har innrettet seg spesielt på produksjon av forfisk.

Summary.

The wreather conditions were partly unfavour- able on the west coast) but good elsewhere.

The Finnmark young cod fishery is still

dis~p,p­

pointing. During the week 3102 tons of white fish were landed. So far the cod production has reached JO 413 tons compared with 16 905 tons last year at the same time. During the young cod season the total Finnmark landings have now reached 15 653 tons of white fish compared with 22 718 tons last year.

The combined total catch of spawning cod and young cod amounts to 57 789 tons of which 23 115 tons have been sold for drying) 17 400 tons for S{llting) 6217 tons for fresh purposes and l O 9 57 tons for filletering. Last year's corresponding figures were: 73 138 - 40 504 - 9708 - 7326 - 15 600.

Troms had landings of 980 tons of white fish and deep water prawn against 413 tons last week.

Good longline catches are still landed 'f;lt A lesund and other places in the Møre district. Sunnmøre og Romsdal had landings of l 079 tons. Ling with 696 tons and cusk with 233 tons were the most out-

standing items. Hralibut with 13 )5 tons) may also be mentioned.

Of the landings in the southern part of the coun- try were 370 tons of mackerel caught by driftnets in the course of two f'ishing days.

The herring fisheries are less productive at pre- sent. In North Norway) where about 19 000 hecto- lit1·es of small herring were landed for 1·eduction) it was said that the pu·rse seine outfits would lay up for the time being) as the fishery was consider- ed uneconomically. At little more than 30 000 hec- tolitres of small herring were taken in the districts between Trondheim and Bergen.

Industrial supplies of 1300 hectolitres of her- ring) 18 500 hectolitres of Norway pout and 3300 hectolitres of sandeel were landed by trawlers) which had operated off the ^Hl est coast and in the North Sea.

Makrellfisket 1964.

¹

1964 1963

Anvendelse I tiden

l

I alt pr. I alt

27/4-2/5 2/5

pr.

4/5

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

^{205 674 418}

Fersk eksport ....

^{4 29 72}

Frysing, rund ... -

^{180 171}

Frysing, filitert .... - -

^-

Frysing, sløyd ....

^{138 263 -}

Salting ...

52 105 19

Hermetikk . ...

^{- l 12}

Agn

...

^{4 222 126}

F6rmel ...

l 2 -

Røking ... - - -

Diverse ...

l 6 -

I alt l

^{405 1482 818}

1

Etter oppgaver fra Norges Makrellag S}L.

Distrikt

finnmarkv interfiske Finnmark vårfiske Troms ...

Lofotens opps.d ....

Lofoten for øvrig- . \ Vesterålen ...

J

Helgeland-Salten ..

s N ord-Trøndelag ...

ør Trøndelag ...

Møre og J-<omsdal Tils.

1964

til

⁹/5' .

Mot i

1963- ¹¹f5 • •

1962 - 12f5 ..

1961 - 6/5' . 1960 - 7/s· . 1959 - 9 /5' . 1958 - 10fs·.

1957 - ¹¹j_{5 ••}

1956 - 12/5'.

1964

til

⁹/5 ••

Mot i 1963 - ¹¹j5 ..

1962 - 12fs·.

1961 -

6Js • .

1960 - 7

Is· ·

1959 -

o;

5' . 1958 - 10/5'.

1957 - ¹¹j5 ••

1956 - 12fs· .

l

Uke- fangst

tonn

l

- 1687

- -

-

-

-

-

-l

16871 3 756, 2150 5 545 5166 5 301 4 2581 4 530 7 970

16871 3 756f 6 9121 5 5451 51401 5 241 4 2581 5429 7 970,

Nr. 20, 14. mai 1964

Rapport nr. 15 om skrei- og loddetorskfisket pr. 9. mai 1964.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Tran- An- An- Total- Damp-

til

100

stk. pro- tall tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk

fisk hl lever sent fiske- mann fr oss.

tran m.m.

sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l l l l l

- -

- - - 5 843 974 955 3 914 8401

-

192¹ 356

280 1700 45 ⁴1172 4 258 10 413 3 792 1283 5 336 1 205

-

^{1631 255}

- - - ^{- -}

^{2 983 470 1659 854 1511 5 623 275 1263}

- ^-

-

^{- -} 23 674 14156 7104 2 414 12 828:6 831 8645 6312

-

-

^- -

-

^{10 313 2 897 5 427} 1 989 5 3391⁵ 245 686 5 773

- - - - ^-

^{450 286 70 94} 21⁵ 220 99 130

-- - - - - 655 490 44 121 178 140 228 230

-

- -

- -

^{290 32 44 214 119 5} 4 7 108

- - -

-

- 3 068 16 814 2 238 1173 - 910 1161

- -

1 - - - - -

^{- - - -- - - -}

- - l - - l -

57 689 123115, 17 400 1117174 23 2141 2 063 211 205,³15 588

!

l

¹¹⁷²¹ 57 689,23 1151 117174 23 2141 2 063! 112051 15 588

- - -

^{4 258 17 400}

- - -

111 4011 5113 73 138 ' 40 5041 9 708 22 926 25 737 4 460 14 913 20 335

-

^-

-

l 1 044i 4 056 79 681 f30 249i 20498 28 934 29 4081 4 437 20 703,22177

- - -

1770 6 894 108 325 60 2631 24 808 23 254 48 049, 2 450 22 835 20 319

- -

^l

-

1 676: 7 584 96 209 47 588 30102 18 519 43 1441 500 18 456 23 202

- ^-

^- 1 579i 6 680 119 547 79 5271 16 223 23 797150 304i l 535 23 885, 20 088

- ^-

^- 19791 8 522 110 606 63 855, 29 547 17 204 4 7 708 612 24 033 13 704

- - -

l

17701 8 815 84659 40 842, 33 752 f1o 065 34 848: 1 7941 25455110 749

-

^-

-

1744 8 941 131442 54 622: 58 372 l 18 408i 58 3341 461 32 812 13 558

Vårfisket Finnmark.

l l

5 336 12051

280 1700 45 11721 4 2581 ^lO 413 \ 3 794/ 1283

- l

^{163 255}

300 2 000 45 11401 5113 16 905 l 8 9731 516 7 416 21371

-

₁₂₀₄₀ ¹⁵⁶

300 l 800 44 1044 4 056 13 539

l

3 804 1308 8 427 2130,

-

^{901 742}

230 l 000 47 1770 6 894 34 415 27 079 1413 5 923 14 0231

-

^{632 127}

215 l 060 45 1 676 7 584 24 766 17 516/ 2 999 4 251 9 733

-

598 67 250 l 000 45 l 395 6726 32 593 25 9111 2 084 4 598,12 8281 - 281 108 280 900 45 1979 8 522 42 840 31 8871 6 569 4 384: 18 0621 ^- 526 14 280 1200 44 l 770 8 815 26 672 119 082 6 641 949! 10 096 - 517 14 285 1245 45

l

1744i 8 941 25 333 18 215 4 719 2 3991 7 224

-

^{909 31}

l

Herav til filet

10 957

tonn, hvorav

i

Finnmark

3 456

tonn fra vinterfisket og

4782

tonn fra vårfisket, Troms

659

tonn, Nordland

1014

tonn, Lofoten

1002

tonn, Vikna

39

tonn, Møre

5

tonn, til hermetikk

795

tonn på Møre, i Vikna

2

tonn.

²

Herav sukkersaltet

4534

hl, hvorav

4106

hl i Lofoten og

428

hl

i

Vesterålen-Yttersiden.

³

Herav til hermetikk

7688

hl, hvorav

i

Lofoten

4120

hl, Vester- ålen-Yttersiden

2985

hl, Vikna

162

hl og Møre

421

hl.

⁴

Her i innbefattes

34

trålere,

1081

motorfartøyer og

57.

mindre båter.

Det er i fiskeværene til stede 116

landkjøpere,

5

kjøpefartøyer og er i drift

21

trandamperier og

7

tranmeierier.

⁵

Det oppgis at

leveren er anvendt fersk.

⁶

Herav 20 hl til bruntran, 306 hl solgt fersk, 515 hl til hermetikk.

Nr. 20, 14. mai 1964

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvalfangstprodukter og produkter av selfangst.

Fisk og fiskeprodukter

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr ..

Rå s-ildolje ...

Tran ...

Raffinert og annerledes bearbeidd sjødyrolje ...

Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr ...

Sildemel ...

Annet mel av fisk, krepsdyr og bløtdyr ...

Tangmel ... , ..

Andre fiskeprodukter ...

I alt

Hvaif angstprodukter

Hval- og kobbekjøtt ...

Rå hvalolje ...

Rå sperm- og bottlenoseolje ....

Degras , ...

Herdet fett ...

Kjøttmel ...

Andre hvalfangstprodukter ...

I alt

Seifangstprodukter

Rå selolje ...

Rå og tilberedte pelsskinn av sel, kobbe, klappmyss, isbjørn ...

Andre selfangstprodukter ...

I alt

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

1964 Jan.

1000 kr.

40 513 12 2 247 2 560 14 026 26 376 2105 373 638 88 850

19 245 6 9 221 257 787 10 535 78 2 264 19 2 361

Lov av 24. a.pril 1964 om endring i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene.

I.

i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiske- liiene er det gjort følgende endringer:

§ 39 skal lyde:

Under samtlige sild- og brislingfiskerier er det forbudt for alle å lyse etter sild eller brisling i om- råde hvor settegarn står ute (jfr. § 32).

Det er videre forbudt for snurpenotfiskere å legge seg til å lyse etter SJild eller brisling på eller utenfor det område hvor landnotlag, som selv ikke lyser, allerede har lagt seg til å vokte på sild eller brisling eller er opptatt med å sette not eller trekke not i land. Har landnotlaget lagt seg til før solned- gang, er det likeledes forbudt å fortsette lovlig på- begynt lysing.

Det er forbudt for fiskefartøyer å rette sine lys- kastere mot passerende fartøyer.

Kongen kan utVlide, innskrenke eller oppheve forbudet mot lysing etter sild og brisling og treffe nærmere regulerende bestemmelser om hva der etter denne paragraf skal anses som landnotlag.

1964 1964 1964 1963

Febr. Mars Jan.-mars Jan.-mars 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

49 978 45 616 136107 140 146

73 39 124 4

2 584 2451 7 283 4 868

1 034 726 4 319 1755

15 462 12 031 41519 40 000 13 743 13 919 54 039 23430

554 599 3 259 942

248 280 900 1206

566 931 2136 2 028

84242 76 592 249 686 214 379 69

10 2 32 4 952

186 274 705 376

6 12 10

7 026 16 030 32 277 25 571

78 247 582 400

1196 699 2 681 2 894 8496 17 258 36 289 34272

2 3 84 37

2 687 2 705 7 656 880

38 10 68 61

2 727 2 718 7 808 978

§ 50, pkt. 3, skal lyde:

At snurpenotlag lodder i annet snurpenotlags lys eller ved hjelp av særski1t lysbåt eller liknende for- søker å trekke sild eller brisLing fra annet lags lys.

Il.

Denne lov trer i kraft straks.

Rederi i North Shields kontraherer 3 fabrikktrålere.

«Fishing News» (1. mai) opplyses at tre 140 fots fabrikk- hekktrålere er blitt kontrahert av rederiet Ranger Fishing Co.

i North Shields for levering i lØpet av fØrste halvår 1965. Det kontraherende selskap står under ledelse av Mr. John F. Purdy og de nye skip vil bli disponert av G. R. Purdy (Trawlers) Ltd.

De tre skip skal bygges av Brooke Marine Co. i Lowestoft, og de vil bidra med britiskfanget frossenfisk som et pluss til de betydelige kvanta utenlandsk fisk som ellers importeres over Tyne. Tyneside har de beste muligheter for omsetning av fisken

fra de nye skip, både lagrings og distribusjonsmulighetene er meget gode. Fisken skal fileteres ombord og fryses i blokker på 2 stone (= 28 lbs. = 12.7 kg).

«Lomme-fabrikkskipene» får en bemanning på 25 og vil kunne foreta fangstturer av 45 dØgns varighet.

White Fish Authority starter informasjonstjeneste om fisk.

«Fish Trades Gazette» (2. mai) opplyser at den nåværende leder av White Fish Authority, Mr. Roy Matthews, har gjort kjent at det vil bli satt i gang en informasjonstjeneste om fisk beregnet både på handlende og publikum. Fiskehandlerne vil for første gang kunne nyttiggjØre seg av tjenesteytelser fra en gruppe profesjonelle eksperter i butikksdesign og vil også kunne inn- hente rråd om detaljhandelens metoder. Promosjonskampanjer både blant handlende og deres kunder vil bli satt i gang.

Mr. Matthews peker i forbindelse med den nye informa- sjonstjeneste på de betydelige endringer som har funnet sted i detaljhandelen og hvordan disse har påvirket husmorens kjØpe- atfet1d. Supermarkedenes ~ppdukken har folimet kjøpevanene på en ny måte. Den individuelle forretningsdrivende var derfor nØdt til å utfolde den hØyeste grad av effektivitet og presen- tere sine lokaler i den mest moderne forfatning, dersom han skal kunne holde på sin hovedgateplass.

Slik som moderne viten og tenking nå var en del av selve fisket, måtte en tilsvarende modernitet vinne innpass og bli ofret all oppmerksomhet også i fiskehandelen. w·.F.A.'s kampanje tar også sikte på å overbevise husmødrene om at fisk er en minst like viktig bestanddel av den dagHge diett som kjØtt.

Mr. Matthews uttrykte seg slik: «Hensikten med informasjons- kampanjen er å gjøre husmødrene kjent med fisk som en rett som er både fasjonabel, smakfull og beleilig, og som kan fås fra butikker av den høyeste standard».

Poenget er å lansere fisken som en hovedrett.

Det kan tilfØyes at de handlende ser med glede på det nye tiltak.

Direksjonsrapport fra Associated Fisheries Ltd.

Trålerresultatene til dato i inneværende rtJegnskapsår har vist en mallkert forbedring i forhold til resultatene i tilsvarende periode i fjor, fremholder direksjonsformannen i Associated Fisheries Ltd. i sin rapport for regnskapsåret, som ble avsluttet 30. september i fjor. Rapporten ble fremlagt den 23. april og nedenfor fØlger en oversettelse av Sir Hugh Frasers ord, slik cFish Trades Gazette» gjengir dem (2. mai):

«Det var et dårlig fiskeår i fjerne farvann, hvor vår flåte opererer mest. Avkastningen av fisk fra disse banker gikk ned, men prisØkningene på markedet ble ikke så store som ventet på gmnn av at middle-water-flåtene landet et betraktelig Økt fiskekvantum. Tidligere fikk disse fartøyer bare adgang til å arbeide på middle water-banker, men nå er det blitt gitt dem adgang til også å fiske i fjerne farvann. Våre inntekter av fisket ble derfor reduserte. Forholdene i de første seks måne- der av inneværende år er imidlertid met< tilfredsstillende», sa Sir Hugh.

«Regjeringen har gjort et ·forsøk på å få i stand en viss stabilitet i fisket og omsettingen, men Den Vesteuropeiske Fiskerikonferanse slo feil g1¹unnet to hovedårsaker, nemlig for det første på grunn av Islands, Norges, Færøyanes og Grønlands uforsonlige holdning i fiskerigrensespørsmålet og for det annet fmdi Fellesmarkedslandene ennå ikke sto rede med en sam- ordnet fiskeripolitikk og derunder en samordnet fiskeimport

Nr. 20, 14. mal 1964 fra land utenfor de seks. Det lot seg derfor ikke gjØre å tilby omsetningsmessige lettelser i bytte med fiskerimessige lettelser - en mulighet som ventelig kunne avhjulpet de viktigste fiskepro- duserende lands eksportproblemer og redusert den periodiske dumping av overskytende forsyninger her i landet.

Vi er interesserte både i fiske og i omsetning av fisk og vi ser på ingen måte med pessimisme på noen av disse grener. Vår gruppes flåte er den største i Europa og disponeres med et fond av dyktighet og erfaring som ikke har sin make.

Det er derfor vår hensikt å modernisere vår flåte og våre anlegg på enhver tenkelig måte. Dette gjØr vi allerede. I særde- leshet kan nevnes byggingen av et antall avanserte fryseritrålere som gir lØfter om lavere produksjonskostnader og som også iland- bringer en kvalitet av fisk som er bedre enn den som oppnås ved hjeLp av konvensjonelle trålere. Vi har også planer om ekspansjon og modernisering av våre distribusjonsmidler. Ved for:bedring av sluttproduktet og ved å dra alle .rettmessige for- deler av den store skala hvori vi opererer, mener vi å kunne oppretthholde en sunn og lønnsom forretning.

Med henvisning til avhendingen av selskapets interesser i Eskimo Foods Ltd. og dets datterselskaper uttalte Sir Hugh:

«Vår forretning med frosne matprodukter hat1, som jeg tidligere har fremholdt, vist hurtig sa1gsekspansjon og stadig bedring med hen&yn til lønnsomhet. Det sto imidlertid stadig klarere for oss at et tilfredsstillende profitnivå avhang av en reduksjon i omsetningskostnadene, som i frossenvareindustrien nødvendig- vis utgjØr en stor del av produktenes totalkostnad.

Frysedepoter på nøkkelpunkter rundt om i landet kreves og distribusjonen må utføres av transportmidler med fryse- eller kjøleinnretning. Det er meget kostbart både å bygge og drive slike lettelser for omsetningen. Vi hadde inntil forholdsvis nylig avtaler med et velkjent iskremselskap som bar en del av byr- den, men disse ordningers opphØr henimot slutten av 1962 tvang oss til å ta stiiiingen opp til ny overveielse. Da det bØd seg anledningen til å slå våre interesser sammen med det nye Lyons-Union Interational iskrem og fryseri<vareselskap fant vi ved nøye overveining av selskapet og dets aksjonærens interesser ville være best tjent med denne ordning·. Det andre alternativet ville uten tvil betydd en periode med ytterligere betydelige in- vesteringer og langsom stigning i lønnsomhet.

Som det er, er de to nye enheter, Glacier Foods Ltd. og Fro- pax Ltd. hver for seg i differerende grad kraftige og levedyk- tige foretakender. Distribusjonsordningene er dessuten felles- ordnet mellom dem, og når sammenslåingsprosessen er fullfØrt vil det uten tvil oppnås en hØy grad av økonomisering, men det vil Øyensynlig ta en tid. Ledelsen i de nye selskaper til hvilke vi har bidratt er ung og dynamisk og vi tror at vi kan se frem til utviklingen av forretninger som viser en tilfredsstillende grad av utbytte.

Dere vil vente at jeg skal uttale meg om anvendelsen av de resurser som frigjØres ved den stedfunne sammenslutning av våre interesser i frosne matprodukter. Vi tenker hovedsakelig på å øke våre investeringer i virksomheter som er mindre av- hengige av de risikoer som er forbundet med primær produk- sjon, og denned oppnå en Økt grad av stabilitet i opptjeningen.

Våre interesser i næringsmiddelindustrien, spesielt i forbin- delse med fisk, er selvfØlgelig allerede utstrakte. Vi har røkeri- anlegg for fisk, spesielt for laks, en hermetikkfabdkk, kjØlelager- anlegg, som om kort tid blir forØkt med et meget stort nytt lager ved Nine Elms i London. Enn vider.e har vi investert meget i fiskengrossalg, forsyninger til anstalthusholdninger og i detaljhandel. Vi akter å utvikle disse og andre virksomheter hvori vår kunnskap og dyktighet kan benyttes med fordel.

Nr. 20, 14. mai 1964

Med hensyn til inneværende regnskapsår gleder det meg å kunne uttale at ttålerreultatene til dato har vist markert bedring i forhold til tilsvarende periode forrige år. Inntektene fra andre kilder hoLder seg så godt oppe», uttalte Sir Hugh.

Som tidligere opplyst gikk gruppens handelsprofitt ned i for- løpne regnskapsår med :E 209 130 og beløp seg til :E 954 918.

Nettofortjenesten belØp seg til :E 564 000 sammenliknet med :E 777 507 i regnskapsåret 1961-62. Den ordinære dividende ble bibeholdt med 26 pst.

Svensk fisl<erioversikt.

I «Aktuelt om fisket» i Svenska Vastkustfiskaren den 25.

april skrives det at hvert år når isen bryter opp på sjøer og elver pleier ferskvannsfisk i noen uker å dominere det svenske fiskemarked. Dette va,r forholdet mot slutten av april og fØlgen ble at too-sk, hyse, makrell og an,dt~e fiskesorter var tunge å selge.

Silden ble ikke i samme grad gjenstand for denne konkur- ranse, men også sildemarkedet var tregt. I Danmark lå således prisen på konsumsild enkelte dager bare ubetydelig hØyere enn på industrivare. Hjemme var situasjonens ikke det spor bedre, og da Vastkustfisk for tiden ikke har noen større råvare- behov kunne foreningen fra 27. april bare garantere prisen på en liten kvantitet. Centrulforbundet besluttet derfor å fastsette en silderasjon på bare 20 kasser pr. mann og fangsttur fra 28.

april.

Mange trålere har vætt i arbeid på de vanlige fangstplasser Patch, Marlspiken og Egersund og har i fØrste rekke innrettet seg på sild til sildoljefabrikkene. På g11unn av at silden holder en for årstiden høy fettgehalt har fabrikkene kunne betale ganske bra priser.

Fisket etter lysing skulle nå ha sin hØysesong, men fangstene har væ11t små. På Tampen, hvor flere trålere har vært i arbeid, har de ventede gode lysingfangster uteblitt. Noe bedre har det vært vest og nordvest av Utsira, men mer enn 25-30 kasser p1'.

tur er det få som har fått.

MakreHfiske med trål ha11 vært drevet på Klondyke, Eger- sundsbanken og Vestbank. Det er tydelig at makrellen nå er på vei østover, hvilket også bekreftes av de fangster narske makrellfiskere fra Sørlandet har fått.

På rekefiskets område hatr forandringene ikke vært store.

Som tidligere ble de beste fangstene tatt tvet·s over Skagerak- rennen i hØyde med Hållo ,samt i 160jl70 favners-dypet sydvest av Egersund.

Forslag om modernisering av den hollandske fiskeflåte.

Den hollandske regjering oppnevnte i 1959 en komite be- stående av medlemmer av arbeidsgivere og a:libeidstakere innen- for fiskerinæringen. I begynnelsen av 1963 avga komiteen sin betenkning og det er nå blitt besluttet at denne skal offent- liggjØres.

Det er et omfattende prog11an1 komiteen fremlegger og deri inngår blant annet fØlgende forslag, som referertes i pressen:

I lØpet av en fireårsperiode skal 25 nye u·ålere bygges, som skal erstatte et like stort antall foreldete loggere. Totalkost- naden beregnes til 20 mill. gylden. Det foreslås at regjeringen oppmuntrer til nybyggingene gjennom premier på 350 gylden pr. nybygget bruttoregistertonn.

I lØpet av et tidsrom på 10 år skal det bygges 100 rekefiske- båter beregnet på å erstatte foteldete kuttere av samme type.

Kostnaden beregnes til 12 mill. gylden. StatsbidTaget foreslås her satt til 500 gylden pr. bruttoregistertonn.

Det beregnes at premien i lØpet av de fire første år vil medføre en utgift for staten på 6 mill. gylden. Utover disse forslag ansees det nødvendig· å bevilge kreditter for normale nyanskaffelser med 6,75 mill. gylden årlig.

Det foreslås også at regjeringen gir subsidier med 10 pst.

av auksjonsprisene på visse sorter fisk for derved å gi den hollandske fiskerinæring liknende konkurransemuligheter som et flertall land innenfor fellesmarkedet har.

Det skal settes i gang undersøkelser om forutsetningene for fiske på andre farvann enn de tradisjonelle og likedan under- søkelser vedrørende beskyttelse av fisketilgangen i de områder hvor fiske drives.

En inngående utredning skal utarbeides om forholdene hvor- under hollandske fiskere for tiden arbeider, såsom arbeidstimer, fangstresultat, lønninger og fiskerinæring·ens sosiale bakgrunn.

(Svenska Vastkustfiskaren 25. april).

Om kommende sesongs direktelandinger av svenskfanget sild i Vest-Tyskland.

Fra «Svensk Fiskhandeh 111'. 4 henter vi fØlgende:

Etter forhandlinger i Hamburg har partene blitt enige om første halvår 1964 å forlange de tidligere gjeldende minimums- priser på den sild som våre vestkystfiskere lander i vesttyske havner. Størrelse I, hvorav det går hØyst 10 stk. på kiloen, har minimumspris på 18 sv. kr. pr. 40 kilos kasse. Vastkustfiskarnes Centralforbund garanterer 10 DM pr. kasse for slik sild som ikke oppnår minimumssatsen.

I lØpet av fjoråret direktelandet svenske vestkystfiskere ca.

275 000 kasser sild i Vest-Tyskland, og blant disse var det bare 5000 som ikke oppnådde minimumssatsen eller mer. På kjØper- hold er en like fornøyet med ordningen som på fiskehold, og fiskerne ser gjerne at MP-systemet også tas i hnuk av andre leverandører.

I denne sammenheng kan det nevnes at utviklingen på im- portsiden i fjor for alvor begynner å forurolige vestkystfiskernes ledelse. Spesielt gjelder dette den sterkt Økte innførsel av reke i forskjellige former. Fm den kokte steg således impo,rtkvan- tumet i fjor emd 35 pst. og for annen, frem for alt dypfryst, renset reke med vel 80 pst. Vastkustfiskarnes fiskeforedling har anbefalt drØftelser med de norske fiskernes organisasjoner med henblikk på å få nordmennene, ved salg i Sverige, til ikke å underskride den svenske minimumspris på kokt reke.

Rekordartet torskefiske ved Island.

Island opplever for tiden et helt usedvanlig rikt fiske som bare kan sammenliknes med rekordåret 1930. Den største kon- sentrasjon av fisk fins, på Selvåggrunnen og ved Vestmanna- Øyene, men det er rikt fiske også vestover til Reykjanes. I selve l<'axabukten er det forholdsvis mindre fisk, tuens forekomstene igjen er meget gode utfor Snæfjellsnes. Torsken hører til flere årga,nger, men det ^el' påfallende meget stor fisk.

Fiskerimyndighetene anslår fangsten pr. 15. april til å ligge 50 pst. høyere enn i fjor, og at den for hele sesongen vil bli 20-25 pst. stø1~re enn fo11rige år.

Fisket lå heller under det normale i årets to første måneder idet særlig linefisket ikke innfridde forventningene. Men i 2.

del av man; begynte et meget godt garnfiske. Imidlertid er det snurpenotfisket på torsk med anvendelse av kraftblokk som etter hvert har brakt de oppsiktsvekkende fangster. Islendingene tok opp dette fiske for et par år siden, og det har slått stort

an. De islandske sakkyndige mener at noten ikke gjØr noen skade på bestanden. Ved siden av noten og kraftblokken, til- legges asdic den største betydning, når det gjelder å kunne nyttiggjøre seg de store fiskemassene som står i sjøen i år. Været har dessuten vært usedvanlig gunstig.

Det er særlig båter på 100-250 tonn som driver dette not- fiske. De har hatt fangster på opp til 120-130 tonn (hel fisk) i dØgnet med 10-30 tonn i kastet. Disse båter har ikke vansker med å skaffe seg mannskap. Mangelen på arbeidsk.raft er imid- lertid et problem på land, .og har fØllt til at det er blitt hengt og særlig saltet relaitvt mye fisk.

Trålerne ha·r ikke nytt godt av årets eksepsjonelle fiskefore- komster rundt Island, da det har vært lite fisk utenfor 12-mils- grensen. Trålerne lmr drevet en del utenfor Vestfjordene, men ellers gått til Grønland og Newfoundland.

U.S.A.'s fiskerier i 1963. Et oversyn.

I .:Bureau of Commercial Fishe11ies'» oversryn for året 1963 skrives det:

Det ble et vanskelig år for mange grener av fiskerinæringen.

Fangsten både av konsumfisk og ikke ~piselig fisk gikk ned, produksjonen av hermetiske fiskevarer falt, lagrene av ftosne skalldyr Økte betraktelig, alvorlige omsetningsproblemer oppsto som følge av skjØdeslØst salg av bedervet fisk, og for første gang ble mer enn halvparten av fiskerifornyningene dekket ved import.

Fangsten på 4750 millioner pund lå 11 pst. tiLbake for rekm- den på 5543 millioner pund i 1962. Fiskerne fikk 378 mill.

dollars for fangsten - 5 pst. mindre enn den rekordsmu på 396 mill. dollars som de fikk i 1962.

Spisefisk, hvorav det ble tattt mindre enn i 1962, innbefatter hyse, Stillehavskveite og makrell, Atlanterhavssild, uer, chum-, 'l'ed- og silverlaks, Stillehavssardiner, yellowfin tuna, blue crabs og hvitting. Nedgangen i fangsten av fisk som ikke ble benyttet til konsum, skyldtes en ska11p tilbakegang i menhadenfisket. Tross nedgangen i totalutbyttet Økte produksjonen av visse sorter.

Disse var yellowtail flounders, jack mackerel, albacore og skip- jack tuna, surf clams, king cmb og kn~ps (shrimp).

Den fangst som ble benyttet til &pisebruk utgjorde 2490 mill.

pund, mens 2260 mill. pm1d ble benyttet til industrielle formål (mel, olje, agn, dyrefor etc.). Sammenliknet med 1962 gikk det benyttede kvantum til menneskefØde ned med 51 mill. pund og kvantumet til industrielle formål ned 553 mill. pund.

I 1963 mottok USA for fØ11Ste gang over halvparten av for- syningene av fisk og skalldyr (= fangsten pluss importen i rund vekt) fra utlandet. Importpostene i beregnet mnd vekt utgjorde 6500 mill. pund eller 58 prosent av de samlete forsyninger på 11 200 mill. pund i egen fangst og i import i årets lØp.

Importen av fisk, spiseprodukter, i 1963 ble omtrent 3 pst.

mindre enn de 2100 mill. pund (rund vekt) som ble mottatt året før, idet importen av frossen tm1a samt herm. sardiner og laks gikk ned. Importen av industrielle fisilu~produkter Økte iØyne- fallende på grunn av stigning på 50 pst. i mottaket av fiskemel.

USA's stigende avhengighet av importerte fiskeprodukter antydes tydelig gjennom retningen som den hjemlige fangst og imponten har tatt siden 1950. I nevnte år utgjorde den innen- landske fangst av sorter benyttet til menneskeføde 3300 mill.

pund mot i 1963 bare 2500 mill. pund. I lØpet av samme periode steg importen fra 1000 mill. pund (rund vekt) til over 2000 mill. pund. Den innenlandske fangst av sorter benyttet til indu- str.ielle formål, som agn eller til dy1'efor, sprang opp fra 1600 mill. pund i 1950 til 2300 mill. pund i 1963 - en stigning på 42 pst. I samme periode gikk imidlertid den beregnete vekt i

Nr. 20, 14. mal 1964

rund tilstand av importert industrifisk opp fra 638 mill. pund til 4500 mill. pund, det vil si med nesten 600 pst.

Utenlandske skip fortsetter med å fiske i stigende antall og utstækning utfor De Forente Stater. I 1963 drev mange frem- mede fa1'koster og modereskip fiske utfor Ny England, i Berings- havet og i Nol'd-Stillehavet utfor Alaska. Russiske fartøyer ble også iakttatt utfor de midtre atlanterhavsstater og i Gulf of :Mexico. Nesten 300 Sovjet-fartøyer opererte utfor Ny England i 1963 - omtrent en tredjedel flere enn året før. Mens mer fisk blir tatt av fremmede fartøyer på havet utfor USA, går det tilbake med vår fangst utfor kysten av fremmede land. I 1954 tok fiskere fl'a USA 574 mill. pund fisk på havet utfor Canada samt Mellom- og Sør-Amerika sammenliknet med bare 429 mill. pund i 1963. Det har vært nedgang i fangsten av bunnfisk utfor Canada og av tunfisk utfor Mellom- og Sør- Amerika.

I 1963 foregikk det en betraktelig forlegning av Gulfens og den Sydatlantiske rekeflåtes virksomhet til Mellom- og Søramerikan- ske land. Flere av de stØl're amerikanske firmaer i bransjen dannnet seskaper i Latinamerikanske land og flyttet en del eller hele sin flåte over til disse. Utviklingen på dette område peker mot at fiskeflåtene i Økende grad blir internasjonale operasjons- messig.

Mulighetene for kreps- eller rekefiske i dette område ble gjort kjent gjennom Fish and ·wildlife Service's undersøkelses- arbeid i 1941-43. PåfØlgende arbeid utført av Exploratory and Gear Research Station, Pascagoula, Miss. bekrefter de tidligere påvisninger. Senteret for den produksjon disse fartØyer nå dri- ver omfatter et område mellom Trinidad og munningen av Amazonfloden. (FG's redaksjons bemerkning: Det skjØdeslØSe salg av bedervet fisk, som omtales i innledningen, besto av hermetikk. Noen forgiftningstilfeller vekket stor oppmerksom- het og fikk innflytelse på omsetningen).

Islands torskefiskerier.

IfØlge telegTafisk underretning fra Fiskifje1ag Islands utgjorde utbyttet av Islands torskefiskerier i tiden l. januar-29. februar i alt 52 002 tonn sammenliknet med 46 108 tonn året før i samme periode. Av fangsten er 7594 tonn blitt iset for eksport (1963: 7178 tonn), 25 583 tonn (1963: 23 493 tonn) er blitt an- vendt til filet, 5215 tonn (1963: 5333 tonn) brukt til hengning, 11 002 tonn (1963: 7341 tonn) til salting, 529 tonn (1963: 413 tonn) solgt til fabrikker og 2079 tonn (1963: 2350 tonn) blitt brukt til andre anvendelser. Samtlige tall gjelder rund vekt.

Australias fiskerier.

«Fisheries Newslette.:r» (mars) opplyser at Australias fiskepro- duksjon i beretningsåret 1962j63 nådde rekordhØyde på 153,9 mill. pund fisk, krepsdyr og skjell. Fiskeeksporten steg 3 pst.

til 13,6 mill. pund, importen Økte med 2 pst. og utgjorde 64,3 mill. pund, mens fisk.ekonsumet nådde 11 pund pr. innvåner.

Konsumet var like stort son1 i USA, men bare det halve av i United Kingdom og mindre enn fjerdeparten av i Japan. I løpet av de siste 8 år har Australias fiskefangst Økt jevnt fra 10'1,4 mill. pund i 1955j56 til 153,9 mill. pund i 1962/63. Kon- sumet steg i samme periode fra 10 til 11 lb. pr. innbygger.

Samtidig Økte befolkningstallet fm 9 314187 til lO 810 818 eller med 16 pst.

Fiskeeksporten økte i lø,pet av de forløpne 8 år fra 5,4 mill.

pund til 13,6 mill. pund eller med 151 pst. og importen beve- get seg oppover fra 52,5 mill. pund til 64,3 mill. pund eller med 23 pst.

Nr. 20, 14. mal 1964

Islands eksport av fiskeriprodukter til de enkelte land i tiden 1/1-31/12 1963 og 1962.

1963 1962 1963 1962 1963 1962

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Klippfisk: Italia

.. .. . . .. . .

28 3 Finn land

. . ..

^{337 299}

Total

.. ..

²⁴¹⁹ 3186 Sveits

. . . .

4 3 Filippinene .. 47 9

Belgia

.. ..

⁶⁴ 16 Vest-Tyskland

.. ..

112 3 Hellas

..

^{40 11}

Brasil..

.. .. . .

2180 2 301 Nederland l 509 165

Storbritannia ..

..

10 102 Frosset fiskeavfall: Italia ..

..

^{59 35}

Danma~k

.. ..

5 9 Total ..

. . . . .. . .

4 782 7 168 Mexico

. .

65 20

Hellas

.. .. ..

20 43 S torbri tann i a 287 885 Romania ..

..

155

Italia ..

.. .. . ^.

¹⁰ 4 Danmark

. .

202 282 S.-Mrika ..

..

66 9

U.S. A . . .

..

11 Fim1land

. .

3 254 3 272 Singapore

..

^{47 2}

Nederland

. .

2 102 Norge

. . . .

51 187 Nigeria

.. ..

²⁹

Jordan

.. ..

lO 10 Sverige

. . ..

988 2 542 Norge

.. ..

2439 802

Libanon ..

..

^{4 Polen ..}

^{. .} . .

^{370 150}

Colombia

.. ..

^l Fiskehermetikk: Sveits ..

.. .. ^..

^{80 13}

Panama

.. ..

77 329 Total

. . . .

³³⁹ 430 Sverige

.. .. . .

300 240

Vest-Tyskland 10 Irland

.. . . o

Tsjekkoslovakia .. 500 1410

Spania

.. ..

78 Storbritannia 24 18 Tyrkia

.. . . . .

56 17

Trinidad ..

. ^.

2 Danmark 8 4 Vest-Tyskland

..

320 84

Venezuela 29 176 Finnland

..

17 20 Andre land 101 306

Frankrike

..

¹⁶ 12

Saltfisk, utilvirket: Nederland

o o

Sildolje:

Total

.. . .

18 584 25 350 Italia ..

..

3 Total 55 149 60478

Hellas

. . ..

1240 2 288 Sovjet-Samveldet

. . . . . ^.

146 209 Stmbritannia

.. .. . . . . . .

13 518 13 685

Storbritannia

..

2 387 2 960 Sveits l Nederland 22 912 1959

U.S. A ...

_.. ..

10 5 _Sverige

. . .. . .

2 Danmark

..

2 212

Danmark .. 540 394

. . .. . .

. . . .

Tsjekkoslovakia .. 108 144 Canada .. 4 676 9 858

Italia

.. ..

4 820 7 691 _{lJngarn l 3 Norge}

..

_{11046 18 630}

Portugal

. . . .

4500 5 369 Vest-Tyskland

. . ^..

19 14 Tsjekkoslovakia ..

. . . .

206

Spania

.. ..

5 087 6180 Sverige 847 9 117

Vest-Tyskland 463

.. . .

Fiskemel: Vest-Tyskland 1944 5 017

Tørrfisk: Total

.. .. . .

22 808 20 232

Total

..

9 618 10 656 Storbritannia _Danmark 9 505 _{959 2 671} l 917 Iset sild:

7 022

Danmark

..

2 _{Finn land}

..

₃₀ Total

. . ..

7 311

20 Vest-Tyskland 7 311 7 022

Færøyane

.. o o

_Kypros

^..

₆₀

.

^'

S torbri tan ni a l 365 4 227

.. . .

Hellas 10 12 Nederland .. _{' '}

.. .

^{' 200} Frossen sild:

..

_{Irland 2 626} 1175 Total 36 365 23 349

Italia

..

2 988 l 723 _Nigeria

..

'

.

₁₇ 2 Øst-Tyskland

.. ..

3 343 3 859

Kamerun 9 ^{' '}

..

' '

Trieste 14 Polen _{' '} 859

u. s.

A.

..

38 24

..

_{Sveits 250} Storbritannia 191 192

Nigeria .. 5 229 4 629

.. .. . .

Norge .. ^l Sverige

.

' ' '

..

l 309 2 574 Belgia ^{' '} 301 180

.. .. ..

Tsjekkoslovakia .. 620 Fralllklrike 567

Sverige

.. ..

2 3

Vest-Tyskland 7 317 10 294 f'ærøyane 990 828

Vest-Tyskland 60

Norge

.

'

.

^' 15 Israel

..

166

Iset fisk: lingarn

..

520 100 Sverige

.. o

Nederland

.

'

..

^{71 6}

Total

.. . .

36 161 30 865

Sildemel: Norge l 2

Storbritannia 15 758 14 649

.

' '.

Danmark 245

o

^Total

.. .

' 76584 48488 Polen

.. ..

1500 2 036

..

_{U.S. A. 131} 145 Romania .. 3 952 1949

Sverige

o ^{. .}

^'

^. ..

' ' ' '

..

.. ..

_{Belgia 650} Sovjet-Samveldet 12 004 5 000

Vest-Tyskland

_..

20158 16 216 .

. .. . . ^..

Danmru1•k

..

6 822 8 091 Tsjekkoslovakia .. 3 218 4658

Frossen fiskefilet: Storbritannia 38 434 24003 Vest-Tyskland 10 023 4 615

Total 47 904 50199 Finnland ' ' 4148 2 910

Saltet sild:

..

_{Hellas 418}

Australia 13 Nederland ^{' '} 275 475 Total

.. ..

48498 46420

Belgia 3 l

..

Øst-Tyskland 1864 1183

..

Irland 2179 485

u. s.

A. 25 082 21943

..

' '

. . _{u. s.}

_{A. 2154 1255}

Storbritannia 4 519 6 029 Israel Polen 2102 5 643 1430 2 Belgia

..

37

Danmark ..

.. .. o

Sveits 100 Danmark l 365 516

Frankllike

..

l 396 l 387

Sverige 93 695 Finnland 7 388 7 387

Nederland 98 l 184

.. ..

Hellas 16

..

Tsjekkoslovakia .. 2 885 2124

..

Israel

.. ..

100

Vest-Tyskland 12 704 8 128 Nederland

..

611

Canada

.. ..

175 Norge

. . . .

489 702

Sovjet-Samveldet

..

15 412 17 985 U erme l: Polen

. . . .

3 000 2 000

Tsjekkoslovakia .. 1139 l 557 Total

.. ^. .

4028 437 Romania

..

2 530 500

Ungarn

.. .. ..

75 Danmark

. .

1948 403 Sovjetsamveldet

. ..

12 623 14178

Vest-Tyskland

..

5 Vest-Tyskland 2 080 34 Sveits

. . .. . .

6 8

Sverige

.. . . . .

13 742 16 904

Rundfrossen fisk: Torsketran: Vest-Tyskland

..

l 802 1180

Total..

. . .. ..

3 952 2 884 Total

. .

8 651 5 315 Istrael

. . . . . .

871 607

Australia

.. ..

75 70 Burma

. . . .

32 8

Øst-Tyskland 102 Australia

..

26 lO Saltet rogn:

U.S. A ...

..

⁹³ Bulgaria .. 190 90 Total

. .

3 180 2 746

Belgia

.. ..

3 U.S. A.

. . . .

836 752 Danmark

o

Storbritannia 3 494 2 735 llrasil ..

. . ..

177 133 Finn land 27 31

Danmaæk

..

3 3 Ceylon

. .

26 2 Hellas

. .

824 l 131