• No results found

Gjennomføringen av pengepolitikken

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gjennomføringen av pengepolitikken"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Gjennomføringen av pengepolitikken

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Stortingets finanskomité, 14. mai 2009

Inflasjon

Glidende tiårs gjennomsnitt

1)

og variasjon

2)

i KPI

3)

. Prosent. 1980 - 2009

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 KPI

Variasjon

Inflasjonsmål

1) Det glidende gjennomsnittet er beregnet sju år tilbake og to år frem.

2) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik.

3) I beregningen er anslag for 2009 – 2011 fra PPR 1/09 lagt til grunn Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(2)

Konsumpriser

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2004 – april 2009

-2,5 0,0 2,5 5,0 7,5

-2,5 0,0 2,5 5,0 7,5

2004 2005 2006 2007 2008 2009

KPI KPIXE 1)

3 1) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser.

Se Staff Memo2008/7 fra Norges Bank for en beskrivelse av KPIXE Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Norges Bank sin styringsrente

Prosent. 1. januar 2003 – 11. mai 2009

0 1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6 7

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

4 Kilde: Norges Bank

(3)

Lønnsdannelsen,

strukturer og insentiver Sysselsetting og vekst

Pengepolitikken Prisstabilitet

Finanspolitikken Kronekurs

Arbeidsdelingen i den økonomiske politikken

5

Effektive valutakurser

Indeks

1)

. Jan. 2002 = 100.

Månedstall. Jan. 2002 – apr. 2009

80 100 120 140 160

80 100 120 140 160

02 03 04 05 06 07 08 09 New Zealand

Australia Norge

Styringsrenter

Prosent. Dagstall.

1. jan. 2002 – 11. mai 2009

Kilde: EcoWin / OECD 1) Stigende kurve betyr sterkere kurs

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

02 03 04 05 06 07 08 09 New Zealand

Australia

Norge

(4)

Varekonsum, boligpriser og ingangsetting av boligbygg 1)

Indeks. 1. januar 2004 = 100. Januar 2003 – april 2009

80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180

80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Boligpriser

Varekonsum Igangsetting av boligbygg

Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON Pöyry og Statistisk sentralbyrå 1) Fem-måneders sentrert gjennomsnitt

Fall i alle land og markeder

Indeks. 1. januar 2004 = 100. 1. januar 2004 – 12. mai 2009 Aksjekurser

0 100 200 300 400 500

2004 2006 2008 Oljepris1)

Fraktrater2)

65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120

2004 2006 2008

Japan Euroområdet

Priser

0 50 100 150 200 250 300

2004 2006 2008 Fremvoksende markeder

OECD

Industriproduksjon

USA

Kilde: Thomson Reuters 1) Brent blend

2) Baltic Dry Index

8

(5)

Liste over tiltak

• Likviditetstiltak

- Mer og lengre lån - Lemping av sikkerhet - Valutabytteavtaler

• Pengepolitiske tiltak

- Rentereduksjoner

• Finansieringstiltak

- Byttelånsordningen

• Soliditetstiltak

- Tilførsel av risikokapital

• Finanspolitiske tiltak

- Statens tiltakspakke

9

”[…] Banken skal underrette departementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter av andre enn banken.”

Kapittel 1 § 3 i lov om Norges Bank

(6)

15. sep. Lehman Brothers konkurs – pengemarkedet bryter sammen 15. sep. Mer likviditet –økt tilførsel gjennom F-lån

16. sep. Valutabytteavtale tilfører USD mot NOK – handel i pengemarkedet igjen

17. sep. AIG nødlån

24. sep. Rentemøte –usikkerheten rår

25. sep. Washington Mutualoffentlig administrasjon – obligasjonsmarkedet bryter sammen Lengre lån- 3 mnd F-lån

29. sep. Kredittavtale med den amerikanske sentralbanken(Federal Reserve) – lån på inntil 15 mrd dollar

6. okt. Lempet på krav til sikkerhet

Forslag om byttelånsordningsendt til Finansdepartementet 8. okt. Valutabytteavtaler tilfører NOK mot EUR og USD 10. okt. Lån rettet mot mindre banker –6 mnd F-lån

15. okt. Styringsrenten reduseres med 50bp

20. okt. Lengre lån rettet mot alle banker- 6 mnd F-lån 24. okt. Byttelånsordningen – vedtak i Stortinget

29. okt. Styringsrenten reduseres med 50bp

14. nov. Byttelånsordningen –rundskriv

Lengre lån rettet mot mindre banker–2 års F-lån 24. nov. Byttelånsordningen –første auksjon finner sted

27. nov. Byttelånsordningen –forslag til justeringer sendt til Finansdepartementet 28. nov. Finansdepartementet justerer byttelånsordningen

17. des. Styringsrenten reduseres med 175bp

18. des. Forslag om statlig tilførsel av kjernekapital sendt til Finansdepartementet

22. des. Byttelånsordningen –forslag om utvidet løpetid fra 3 til 5 år sendt til Finansdepartementet

Finansielle begivenheter og tiltak

11

0 1 2 3 4

0 1 2 3 4

jun. 07 sep. 07 des. 07 mar. 08 jun. 08 sep. 08 des. 08 mar. 09 jun. 09

Norge 2) USA

Handelspartnere 3)

Kilder: Thomson Reuters, Bloomberg og Norges Bank 1) Forventet styringsrente er avledet fra Overnight Indexed Swap (OIS) renter.

2) Anslag

3) Storbritannia, Euroområdet, Japan, Sverige og USA

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventet styringsrente 1)

5-dagers glidende gjennomsnitt. Prosentenheter. 1. juni 2007 – 11. mai 2009

Northern Rock

Årsskiftet 07/08

Bear Stearns

Lehman Brothers

12

(7)

Styringsrente, pengemarkedsrenten og bankenes utlånsrenter på nye boliglån 1)

Prosent. 1. juni 2007 – 12. mai 2009

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

jun. 07 sep. 07 des. 07 mar. 08 jun. 08 sep. 08 des. 08 mar. 09

Pengemarkedsrente

Vektet utlånsrente på nye boliglån Norges Banks styringsrente

13 Kilder: Norsk familieøkonomi og Norges Bank

1) Nominelle renter på nye boliglån på 1 mill kr med flytende rente, innenfor 60% av kjøpssum, de 20 største bankene, vektet etter markedsandeler

Realrenten = Styringsrenten + Rentepåslag – Forventet inflasjon

(8)

15 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6

2007 2008 2009 2010 2011 2012

0 1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6

2007 2008 2009 2010 2011 2012 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012 0

1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Produksjonsgap Styringsrenten

Underliggende inflasjon2) Inflasjon1)

1) KPI

2)KPI justert for avgiftsendringer og midlertidige endringer i energipriser Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Referanseprognosene i Pengepolitisk rapport 1/09. Prosent

16 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6

2007 2008 2009 2010 2011 2012

0 1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6

2007 2008 2009 2010 2011 2012 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012 0

1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012 30%

50%

70%

90%

Produksjonsgap Styringsrenten

Underliggende inflasjon2) Inflasjon1)

1) KPI

2)KPI justert for avgiftsendringer og midlertidige endringer i energipriser Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Referanseprognosene i Pengepolitisk rapport 1/09. Prosent

(9)

BNP for Fastlands-Norge

Årlig volumvekst. Prosent. 1970 - 2009

1)

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

-2 0 2 4 6 8

-2 0 2 4 6 8

17

1) Anslag for 2009 fra PPR 1/09 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Årslønnsvekst 1) og arbeidsledighetsrate

Prosent. 1993 – 2009

2)

0 2 4 6 8

0 2 4 6 8

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Årslønnsvekst

Arbeidsledighetsrate (AKU)

1) Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert anslag for kostnader knyttet til økt ferie og innføring av obligatorisk tjenestepensjon

2) Anslag for 2009 fra PPR 1/09 Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank

(10)

Husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer

Prosent av disponibel inntekt. Prosent. 1980 – 2009

1)

-15 -10 -5 0 5 10

-15 -10 -5 0 5 10

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 Sparerate utenom aksjeutbytte

Netto finansinvesteringer utenom aksjeutbytte

19

1) Anslag for 2009 fra PPR 1/09 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Kreditt til Fastlands-Norge

Prosent. tolvmånedersveksts. Månedstall. Januar 1997 – mars 2009

-4 0 4 8 12 16 20 24 28

-4 0 4 8 12 16 20 24 28

1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

20

Husholdninger

2

)

Ikke-finansielle foretak

1)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1)Det antas at all utenlands kreditt til Fastlands-Norge gis til foretakene

2)Kreditt fra innenlandske kilder (K2 husholdninger)

(11)

Tildeling i byttelånsordningen

I prosent av forvaltningskapital.15 banker og kredittforetak

21 10,3 %

5,4 % 5,1 %

4,0 % 3,8 %3,5 %

2,5 % 2,4 % 2,0 %

1,7 %

1,3 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 0,3 %

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Tildelt volum totalt:

111 mrd. kr

Kilde: Norges Bank

Bankenes egenkapital 1)

Prosent av forvaltningskapital. 1875 - 2008

0 5 10 15 20

0 5 10 15 20

1875 1895 1915 1935 1955 1975 1995

Kilder: Klovland (2007), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) Inkluderer spare- og forretningsbanker

(12)

Finansieringskilder til banker i Norge 1)

Prosent av forvaltningskapital. 1875 - 2008

0 20 40 60 80 100

0 20 40 60 80 100

1875 1895 1915 1935 1955 1975 1995

Egenkapital

Innskudd

Markedsfinansiering og annen gjeld

Kilder: Klovland (2007), Matre (1992),Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) Inkluderer spare- og forretningsbanker

23

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Nedgangen i oljeprisen henger blant annet sammen med store overskudd i tilbudet av olje og lavere etterspørsel etter olje i Kina og andre fremvoksende økonomier som opplever

SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4.. 2) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI i snittperioden, målt ved +/− et standardavvik. Måler forskjellen mellom BNP og anslått potensielt BNP

Etter hvert kom det stadig ny informasjon om utsiktene i andre land og forhold ved norsk økonomi som tilsa at inflasjonen kunne bli svært lav... Inflasjonen avtok markert fra

rapport anslo vi at aktiviteten i norsk økonomi tar seg godt opp i andre halvår i år etter hvert som store deler av befolkningen er vaksinert, og at oppgangen fortsetter inn i

Norges Bank kan derfor ikke se bort fra hensynet til finansielle ubalanser når styringsrenten fastsettes. Kriteriene for gjennomføringen av pengepolitikken ligger fast også

Fram mot høsten i fjor så det ut til at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi mest trolig ville avta mot et normalt nivå, inflasjonen ville stabilisere seg rundt 2½ prosent,

Med tillit til inflasjonsmålet i finansmarkedene har Norges Bank gjennom pengepolitikken større mulighet enn ellers til også å ivareta hensynet til stabilitet i produksjon

Submission proposing swap arrangement sent to Ministry of Finance 8 Oct Exchange rate swaps supply NOK for EUR and USD. 10 Oct Loans for smaller banks –