- Avtagende sildefiske ved Island.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f r a r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag 2 8 . august

1947. Nr. 35

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. i r tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff f i e s ved henvendelse til Fiskeridirektarens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 9 3 2 , 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte 2 3 . august.

A v t a g e n d e s i l d e f i s k e v e d I s l a n d .

B r a m e d s i l d p å F l a d e n g r u n d .

Godt habrandfiske på Revkanten.

Væriorholdene i uken som endte 23. august var iifor- andrer gode

-

ruskevær nordpå, for øvrig godt vær.

Sildefisket i Trøndelag er nå nii~idre enn før; det er således inritil videre slutt med leveransen til sildolje.

Brislingfangster liar neppe forekommet. Trålsildfisket på Fladengrunn fortsetter med godt utbytte Silde- fisket ved Island synes n å

å

vzese på tydelig retur.

De fleste norske snurpere skal være avseilt fra feltet.

Barilifisket for så vidt rundfislifangstene angår er i stadig tilbakegang. Kveiten på Egga er sterkt beskat- tet. En del fartøyer er innkommet fra Ishavet med forholdsvis bra fangstutbytte. Håbrandfisket var godt.

Fetsild-

og

stndsilrlfisket.

Fra Sunnmøre meldes det om fangst av 150 hl småsild og 30 hl fetsild.

I Sør-Trøndelag fortsetter sildefisket, inen ikke med samme tyngde som for 14 dagei siden. Det las

⁰¹¹¹

lag 2 i 3000 hl sild pr. døgn. Fisket foregår i Bjugn, Stjørna og ved Vallersund. I Bjugn merliles det store forelronister på eliliolodd, men silde11 stAr dypt. I ukens løp er de fleste tidligene satte steng tømte. Ukeopp- taket var på 33 700 hl, hvorav levert .til sildolje 24 000 hl, hermetikk 6000 hl, men's resten fordeler seg om- trent likt p å frysing for eksport, salting og hjemme- bruk, inkl. agn. I lås står det nå 5 h 6000 hl, som er stengt de siste dager. Silden, som fremdeles er

småsild, sies heller

å

være noe mindre enn før. Hoved- leveransen er nå til hermetikk,

Det foregår også fiske i Namdalen ined hovedsen- trum i Rørvik. På drivgarn ble det tat en del fangster, således natt til 26. august fra 10 til 20 Itas..er, silde- størrelse 10-16 stk. pr. kg. For øvrig foregår det notfisle, og ukekvantumet oppgis til ca. 3000 hl, hoved- sakelig småsild.

På Helgeland ble det i uken stengt 3000 hl i Tjongs- fjord og Bjerangsfjord i Meløy.

I Troms foregår spredt kasting, Det er sførje på fjordene og den jager silden sammen. Det ble stengt 400 hl på Sørkjosen, 300 kasser p å Lavangen, 1000 kasser på Gratangen og 200 kasser p å Kvefjord, alt småsild.

Det foreligger ingen fangstmeldinger fra Vestlandet.

Fiskerne er hjemme. Industrien har pr.

16.

august

mottatt 351 307 skjepper prima brisling, 24 989 slcjep-

per brisling under 7 psi. fettiilnhold, tiisairimen 376 296

slijepper mot samtidig i fjor 556 562 skjepper. Ilertil

liommer 57 807 slijepper prima blanding av brisling

og sild samt 2766 skjepper blanding under 7 pst. fett-

innhold, tilsammen 60 573 skjepper mot i fjor 11 177

slijepper.

rrålsilrlfisket på Fladerzgrumz.

Det er gode værforhold og det g å r overveiende godt med fisket.

Til deri 23. august var det i Egersund ilandbrakt 158 969 k g trålsild, hvorav saltet 447 969 kg og levert fersk til Oslo 11 500 kg. 700 halvkasser fersksild og 100 tønner fersliganet sild. Til Stavanger kom det

i

uken inn 5 fartøyer med tilsammen 2292 halvliasser fersksild, hvorav levert til salting 1082 og til herme- tikk 1210. Dessuten ble det iiandbrakt 343 tønner sjø- saltet sild. Haugesund ble i ulien tilfø~t 7 trålfangster p å tils. 77612 lis, ferslisild levert til salting, dertil 71 tnr. sild ferskganet og saltet på feltet, samt 171 hl fersksild levert til sildolje.

Sildefisket ved Island.

Det later nå til

å

g å tilbake med fisket ved Island.

Ifølge et telegram fra KNM »Nordkyn«, datert 25.

august, hadde det ikke foregått noe som helst snurpe- fiske etter lørdag. De fleste snurpere hadde forlatt feltet og gått hjem med full fangst, Siste natt hadde drivgarnfisket vært mislig, med O til 60 tønner pr.

driver. Noen drivere var gått hjem med last, andre lå igjen med små fangster.

Islendernes eget fiske har pr. 23. august gitt til sild- oljefabrikkene 1 230 093 hl mot 1 143 014 111 samtidig i 1946. Der er saltet 52 850 tønner ciitsild mot til samme tid i fjor 126 492 tønner. I siste uke var økingen for Islands vedliommeiide ca. 18 000 hl sild til sildolje og ca. 10 000 tnnner saltet, hvilket ikke tyder på noe fiske i større målestokk.

En regner med at det hittil e r hjemføri til Norge av 46 fartøyer vel 55 000 tønner forskjellig behandlet sild. Det er n å mange fartøyer undervejs hjem, s å en iegner ai partiet vil øke hurtig den nærmeste tid frainover.

Bankfisket

Fra Alesund framholdes det at det stadig g å r til- bake ined rundfiskfangslen fra bankene. Det gode vær bevirker at kveiten på Egga blir sterkt belastet og fangstene derfra er også mindre enn tidligere. Imid- lertid kom det i siste uke et fartøy med 13 000 kg kveite fra nordvest av Island samt et par båter fra Islands- lyggeii og I'zløyene, hvorfor parliet holdt seg oaillrent på samme nivå son1 de nærmest foregående uker. På More ble det i ulien ilaildbrakt tilsammen 196 tonn fisk, hvorav nevnes 24 tonn torsk, 46 tonn lange, 515 tonn brosme, 10 tonn hyse og 57 tonn kveite. Måløy hadde i ulien en fisketilgang på ca. 65 fonn, hvorav nevnes 42 tonn lange, 15 tonn brosine, 1,6 tonn kveite.

Fra Tromsø meldes det om fortsatt stillstand i bank- fisket. Ultetilgangen til byen var på 26 {onn, hvorav 25 tonn snurpesei.

Fra Knistiansand S meldes at kystfisket freiiideles ligger nede.

Seipartiet.

Råfislilaget meddeler at det pr. 23. august er hengt 1639 tonn sei, saltet 4078 tonn på strekningen Nord- møre-Finnmark.

Relrefisket.

Det gikk bra med reketrålingen på sorliysten i siste uke. På strekningen Egersund-Kristiansand S ble det ilandbrakt ca. 25 000 kg.

Malrrellfisket.

Snurpefiskef p å Revet var noe tregt i siste uke, men

i

innevzrende uke har det p2 iiy tatt seg godt opp.

Makrellfislcet på kysten er for tiden ubetydelig. Det fiskes imidlertid økende inengder av småpir. Herme- tikliindustrien i Stavanger har vist interesse for denne vare, men Ilar foreløpig funnet at den er for små- fallen.

Levendefis fr.

Det var svnrt beskjeden tilgang på levende sei i siste uke

-

bare 10 000 kg. Ruseiisker etter torsk ved Smøla og Frøya er også bare ved sin begynnelse.

I ukens løp ble det transportert til Trondheim og Ber- gen tilsammen 25 000 kg rusetorsk.

Fisket i fjerne farvann.

Etter hva det berettes foregår det nå godt trålfiske i Barentshavet.

Av linefanget fisk es det i å r hjemført fra fjerne farvann tilsammen 2453 tonn saltet torsli, derav fra Bjsrnøya og Svalbard 1901 tonn. Fra Bjørn~ya er dlet dessutlen hjemført diverse annen fisk samt tran, så dette fiske har en verdi av kr. 1 612 000. Stortr0l a erne har hittil anmeldt

å

ha ilandbrakt 3423 tonn saltet torsli, 131 tonn saltet sei. Samlet salttorsliprodulisjoi~

ombord i fiskefartøyer blir dermed 5875 tonn. Hertil kommer diverse annen saltet og fersk fisk samt ca.

251 tonn tran.

Ishav~i.

Til Ålesund er innkommet fra Danskestredet sel- fangerne »I<vitungen«, »\/eidenlail«, »Pol;irii«, \>Ai.- vak«, »Flemeøy« og »Furenakk«, incd tilsammeli 5870 dyr, 288 tonn spelili og 1050 fat håkjerringtran. Det ventes ytterligere noen båter.

I-ldbranrlfislret.

Fiskerne var heldige og fant meget håbrand på

Revkanten i siste uke. Det liom inil 27 fartoyer tii

Bergen med 4000 til 12 500 tonn, tilsamtneil ined 170

k 180 000 kg. Utenom detie er det ilandbralit 6000 kg

i Kristiansand S.

l

^{Nr. 35, 28.} august 1947

E o d ø t r å l e r e n » B ø r t i n d « p å L o f o t s l r r e i e n s ,>h j e 111 s t e d«. Damptråleren ,>Børtind«, tilhørende Schjøl- berg i Bodø, e!r kommet inn til Bodø med ca. 165 tonn saltet torsk. Båten losser fangsten i Bodø. Trålerens Irapa- sitet var så å si helt utnyttet på denne turen sol11 hadde gått helt nordover til 73 grader 5 minutter nord og 48 grader 35 minutter øst, forteller skipperen, herr Madseh.

Man hadde fulgt torsken helt nede f r a Bj~rnøybanlrene og stadig lengre nordover. Lengst mot nord var det et jevnt godt fislte og torsken var betydeilig større der enn for elrsempel ved Bjørnøya. Turen varte 5 % ilke fra man gikl< ut f r a Bodø til man kom inn igjen.

»Børtind« begynte fisket ved Bjørnøya, inen da fisken på disse felter var meget liien drog man lengre nord og traff på omkring 70 grader nord på gode torsl<eforelromster som seg stadig lengre nordover inn i Barentshavet, til torskens

»hjemsted«. Det var ingen tvil om at man hadde truffet på selve Lofotslrreien på nordtur. Da »Børtind« sluttet fangsten på vel 73 grader nord hadde man iltlre inntryl<lr av at torsken var stoppet opp i siget nordover.

- Så De mange trålere der nord?

- Det var en del, men ikke så overvettes mange. Oin-

Ut-

Mindre- fo,rtjeneste tross større omsetning i Storbritannia.

En gjengir følgende fra »Fiskeribladet:< for august 1947:

»Revisorer fra Ministry of Food har gransket regnskapene hos flere grossister og detaljister i fiskebransjen med hen- blikk på iastsettelse av maksimalpriser for kommende vinter- sesong. De har gjort den oppdagelse at tross øket omset- ning er fortjenesten gått ned hos de haiidlende. Det viser

=g at for en artikkel som fisk, betyr forøket omsetning ilrlte nødvendigvis større nettofortjeneste. Omkostningene ved behandlingen av store mengder fislr vokser iiforholdsmessig, samtidig med at risikoen ved den lettbedervelige vare gjør seg sterkere gjeldende ved stnrre partier, og resultatet blir ei1 neclgaiig i ~iettolortjeriesteri. Dette ble for m r i g allerede

~ i i o r h å n d hevdet av bransjens folk overfor forsynitigs- iiiinisteren, nien cia teorien sa iioe annet, ble deri praktiske erfaring skubbet til side. Nå har altså en offisiell under- søkelse gitt praktikerne rett..

Dårlig sesong for de skotske sildesaltere.

Alt i alt ble det til utgangen av juli ~iiåiied saltet i Skottland 115 965 tønner sild eller 18 470 tøriner mer enn på samme tidspunkt i 1946. Tatt i betraktning den store øking i fiskeflåte, den avtakende etterspørsel etter kippers og ferslrsild, er resultatet meget nedslående. Det er i sær-

rådene der nord er jo så veldige s å trålerne har store feliter å operere på. Vi kunne vel vrere 20-20 trålere på det høyeste som var samlet innen et snevert område.

Her har vitenslrapen store muligheter for sin forskning og studium av torskens liv og levnet. Forholdene der nord var ganske gode og is fantes ikke så langt man kunne se.

Vi målte varmegradene i sjøen helt ned i 100 og 120 favner.

Dcen viste vanligvis 1,s til 2 grader, aldri over 2.

»Børtind« skal v z r e den første norske tråleren som har v z r t så langt nord i Barentshavet på fiske. Russerne driver imidlertid der nord og det var en stor flåte samlet der oppe med eldre, men store båter med stor alrsjonsradius, slik at de kunne følge fisken ennå lengre nord. De norslre båtene mangler imidlertid i høyeste grad alrsjonsradius, fram- holder herr Madsen.

»Børtinde skal g å nordover igjen på ny tur innen ut- gangen av innevzrende uke. Det gjelder å Iromme seg ut når det er noe å gjøre.

Under denne turen var »Børtind<< i kontakt med flere hålrjerringfiskere fra Finnmark. En båt fra Vardø som lå knapt 8 dager på feltet hadde samlet 200 hl lever, som er meget kostbar. Fangsten utbrakte omkring 35 000 Itroner.

Diet er masse håkjerring i Barentshavet og de som driver dette fiske gjør det godt. Vi var også nieget plaget av denne ufisken, men vi tok selvsagt leveren av den før vi lrastet resten overbord, slutter skipper Madsen. Det blir noen lrroner av det også. (»Lofotposten(( 12. aiigust).

cleleshet for Peterhead og Fraserburgh, at skuffelsen er størst.

I begge disse havner gjorde en store forberedelser til saltingen ved engasjement av større arheidsstoltk og inn- kjep a v større mengder tanner og salt. Men tilgangen på sild ble så liten at det er nedgang i prod111rsjor:en i forhold til 1946. I Peterhead er det blitt saltet 79'17 tønner og i braserburgh 5184 tønner mindre enn samtidig i 1946. En håper nå at de få gjenstående uker av sesongen skal gi store fangster, og at fiskerne ikke vil lage kunstige inn- slrrenkninger i utseiling, anvendt redskapsmengde og lik- nende før sesongens sliitt. (»The Fishing News. 16. august).

Dansk fiske i juli

1947.

I augustutgaven av »Fislteribladet~ opplyses clet. at det i juli måned i danske havner ble ilandbrakt 12,7 mill. Itg iisk, hvorav 0,l mill. kg av svenske fiskere. Faiigstcn cr ca. 3 mill. lrg mindre enn fangsten i jrili 1946, og ca. 4 mill. Irg lavere enn juli-gjennomsnittet for årene 1942-46.

I rnåriedens løp ble det clrsportert ca. 5 111111. kg lersl<- fisk, bortsett f r a direltte landinger fra feltet til britiske havner. Eksporten var 2,5 iiiill. kg iiiindre enn i juli 1946.

Av fangstmengden i juli ble 32 pst. fisket i Nordsjøe~i, 50 pst. ⁱ Skagerak og Lirilfjorderi og 19 pst. frd belteile, Øresund og Østersjøen.

Gullflyndrefisket var rnåiiedens viktigste ii~ecl 3,2 mill. kg, dernest følger torsk med 2,4 mill. kg. Av iiiakrell ble det fishet 1,9 mill. kg, av sild 1 mill. kg. Av andre flyndreslag ble det fisket 0,7 mill. k g og av å1 0,3 mill. kg. Håbrandfislret innbrakte 1 mill. kg og av såkalt industrifisk ble det inn- brakt 1,4 mill. kg,

Dansk standarisering av fiskekasser.

xi'iskeribladetx opplvser i sitt augustnumme,r, at en i Danmark for tiden er i ferd med å standardisere de anvendte fiskekasser. En har søkt samarbeid med st~indardiserings- rådrne i Norge og Sverige. En har blant annet støtt p å den vanskelighet at det i Norge og Sverige benyttes større clitnensjoner i trematerialene til kasser. En har imidlertid fulinet ut at det ikke har saerskilt betydning at skandinaviske iiskekasser er ensartete, og at det ikke kunne betale seg å ta hensyn til ensartetheten, dersom de danske kasser skulle bli vesentlig dyrere.

Resultatet av samarbeidet med Norge o g Sverige synes å bli en overensstemmelse i rominnholdet mellom de norske og svenske kasser for 50 kg sild, motsvarende den store sildekasse som benyttes i Vendsyssel.

Fisk b r a k t i land i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. jaauar-16. august 1947.

I 1

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^p

I i

^Iset

^/

~ a l t e t l ~ e n g t

z;

Torsk

...

Sei.

. . .

L y r

...

Lange

...

...

Blålange

...

Brosme

Hyse

...

Lysing, kolmule

. .

...

Kveite

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

Ål

...

...

Uer (rød fisk) Steinbit

. . .

...

Breiflabb, ulke

...

Skate, rokke Annen fisk

...

...

Håbranil

...

Pigghå

. . .

h"alrrel1størje Hummer

. . .

lieker

. . . . . .

Krabbe

.- -

Talt Herav til:

. . .

Alesund

. .

Icristiansund N.

Srnøla

. . .

Bud-Hustad

....

Ona-Bjørnsund

. . ...

Bremsnes

...

Harain

. . .

Søre Sunilmøre Grip

...

Kornstad.

...

1-ever

...

hl

t o n n 859 95 858 9 5 711 205 1 540 702 - 575 26 8 1 3 3 - 108 55 125 1 005 - 5 7 39 -

tonn 841 l)4 510 9 589 30 248 697 566 26 8 1 2 3 - 108 55 125 1 005

-

57 39 -

Fallende priser og liten avsetning.

t o n n 12 717 - 5 122

175 1 2 9 2 4 9 -

A

1 -

A

- - - - - -

»The Fishiiig News« meddeler den 16. august at en i

t o n n

-

279 -

-

--

-

-

-

-

- - - -

- -

- - - - - -

- - -

Nova Scotia er rystet over markedsutviklingen for fiske- produkter. »Det knirket i en av Nova Scotias økonomisl<e strukturs 2 hjørnesteiner, nemlig fislrerinzeringen, da tals-

7 332 279 4 834

-

650 - 9 123

183 -

732 -

186 73 48 -- 659 10

23 73

8 -

menn for flere av de større firmaer nylig talt om depresjon, fallende priser og sviktende marl<eder.«

Påkjenningen var så alvorlig at det hadde vaert overveiet å redusere funksjonærstaben samt å g å til midlertidig steng- ning av en del anlegg.

De 500 havfiskere som årlig brakte i land for fem mil- lioner pund sterling i fisk til sine arbeidsgivere, hadde allerede måttet døye en prisavkortning.

Representanter for selskapene og arbeiderne uttalte at hverkein de 5 1 600 000 som var blitt bevilget av den kana- diske regjering til innkjøp av fiskeprodukter til Europahjelp eller den nye Fisheries Prices Support Act, gikk langt nok til å lindre Eorholdene far havfiskenaeringen.

W. Stanley Lee, direktør i firmaet National Sea Products Ltd. -- et av østkanadas største fiskefirmaer, uttalte at )\markedsforholdene var rent kaotiske., og sa dessuten at ilinkjøpsordrene på hermetiserte varer riktig nok ville gi kystfisket et stabilt grunnlag for et års tid framover, men at disse ordres ville ha ytterst liteln virkning for handelen med havfiske-produkter.

Torsk blir styrtet på G r a n d Banks.

-

D e n kanadiske regjering bebreides for å innta en apatisk holdning.

Vi gjengir følgende etter bTeh Fishing News. av 16.

august 1947:

Senator \ylilliam Duff (Nova Scotiii) gikk iil angrep på en »fullstendig utilstrekkeliga regjeringserklæring angående et forhold, som kunn? true med å gjøre »de store nord- atlantiske fiskerier til begivenheter tilhørende fortiden., idet han uttalte. at kunne ikke Fiskeridepartementet legge større interesse for dagen okullne det like godt holde seg borte fra hele saken*.

Regjeringserkkringen ble avgitt av senaior Wishart I<obertsoii, regjeringsrepresentarit i senatet, som svar på ei1 interpellasjon fra senator Duff.

»The salty admiral« påpekte at amerikanske trilere styr- tet huildrer av tonn av torsk tilbake på s j ~ e r i etter å ha tatt vare på den hyse de fikk i fangstene. Torskeii som lå og råtnet fordrev annen fislr. Likeledes opplyste senator Uuff, at spanske, franske og aridre utenlaridsl<e trålere fisket på bankene og kastet overbord hyse11 som de fikk. Alt i alt hadcie kanadiske fartøyer fått hiir~dretusener puricl dmd fisk, og det verste var at disse iitenlandske trålere, delvis bygget for kaiiadiske lårie~nidler, kastet på sjnen t:ii.erivis av dud, gyte- ferdig fisk.

>)Hvis«, sa hari, »det ikke tas alvorlige forholclsregler, vil de store ~iordatlaiitiske fiskerier snart være en saga blott..

Senator Robertson, som refererte regjeritigeiis svar, opp- lyste at denne var oppinerl<so~n på at enkelte nasjoner i den senere tid på grunn av en fortverrelse i rnarl~edsforliolcle~~e for torskeartet fislr, hadde begrenset ilaildbringelsen av disse sorter, men regjeringen visste ikke i hvilken utstrekning dette hadde foregått. Det dreiet seg her om helt inter- iiasjonale fiskeområder og det fantes ingen internasjonal

l) H e r a v 65 t o n n filet. ^2, Herav 50 tonn b r u k t til fiskemel avtale, som regulerte fisket.

428

Nr. 35, 28. august 1947 Islands bestilling av fiskebåter i Sverige.

Holins skeppsvarv i Råå leverte i juli inåiied den tredje og siste av de motortrålerne soiii var bestilt for islandslc ved verftet. Fartøyet er ~itstyri med en .Atlas Diesel- iilotor på 260 hesteltrefter. Båtelis slørselse er !08,98 brutto- tonn.

De

japanske fiskerier.

Fiskeriavdelingen i Japans landbr~iltsdepnrtement har gitt fslgeilcle ol~plystiinger vedleommende Japans fi~kerier i mai 19117.

Ilen sarriiete produksjon av sjøprodiikter i mai måned var på 155 184,9 tonn og har i tiden janiiar-mai vært 909067,5 tonn. Tilsvarende tall i 1946 var 223 478,6 og 859 933,3 tonn. Av produltsjonen i mai består 136371,5 tonn av fislt og sild, neimlig:

Sild

. . .

10 112,5 tonn Atlta maltrell.

. . .

15 845,4 » Sardiner

. . .

21 296,9 » Boniter

. . .

^{4 655,l »}

Størje..

. . .

1086,4 » Makrell

. . .

8 675,O » I-l~esteinaltrell.

. . .

1 599,9 » Flyndre

. . .

8885,O » Havkarper

. . .

^{1708,8 »}

'Torsk

. . .

9 178,5 » Yellowtail.

. . .

2 241,O » H a i . .

. . .

^{4 402,3 »}

Andre sorter

. . .

^{46684,7 »}

Hertil ltommer andre sjøprodultter 18813,1 tonn, hvorav 6333,9 tonn skalldyr, 8288,2 tonn sjødyr og 1191,3 tonn sjoplanter.

Det opplyses at tallene i den offisielle j a p i k k e rapport oinfatter om lag 60 pst. av totalprodul(sjoiieri. Det opplyses også at produlesjorien i mai 1947 var inindre erin i mai 1946 på grunn av mindre sildeforeltomster.

Våra outnyttjade fisktillgångar.

I en leder i »Stocltl~olins!idningen« 21. juli skrives føl- gende:

Det er sløseri med våre naturrikdomriier når vi her i lanclet tillater oss ikke å utnytte vårt fiske fullt ut, i sær- deleshet liavfisltet. En r.epresentant for den anglo-amerikaiislee clele;gasjon, som iiå er på rundtur i Nord-Europa for å iindersølce hvilke inuligheter det er til å få de nordislte latid til å avstå levneisniidler til Tysltland, pistår at disse land har et årlig fisl<eoverslt~idd på 200 OO!) tonn til en verdi av 35 inill. kroner, soin ikke I<oinrrier til noen nytte. På- standeii eir sikkert iltlte overdreven. Alle som har fulgt nærriiere med i vestkystiisltet vet at det er enorme mengder av havets produkter, som fiskerne tvinges til å Icaste over- bord fra sine fangstfartøyer, fordi det ikke er mulig å få avsetning for de~m. Dette gjelder ikke bare den slags fislt co111 det svenske folk nå ikke vil ha, inen som i kriseåreile både ble spist og betalt med god pris, inen også torsk, hyse, makrell og sild, som under rikt fiske, styrtes overbord i tusener tonn. Dette er fiskernes rasjoneringspolitiklt - de må innpasse seg etter inarkedsforholdene o g n!;riske de iland-

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 16. august 1947.

-

Anvendelse

/

^Saliet

/

^Hengt

-

T o r s k . .

. . . .

Hyse

...

Sei.

. . .

Brosme

. . .

Kveite

. . .

Flyndre

....

Uer

...

....

Steinbit

tonn 35 875

3 740 4 195 423 1 6 2 5 390 264 1 0 5 6

tonn 7 O00 2 815 786 17 1 6 2 5 390 264 1 0 5 6

t o n n 124 18 44 - - -

tonn 19 171

5 3 2 590 5 3 -

I alt

1

^{47 56s}

1

^{13 953}

1

¹⁸⁶

1

^{21 867}

/

11 562 A/[e.rk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 32 180 hl. Ennvidere oppgis 9339 hl damp- tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.

Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l . januar t i l 16. august 1947.

I I

Anvendelse

Fiskesort

I

^Mengde

: 1 ^/

s a l t e t Herme- -- tikk

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

. . .

Brosme

. . .

Hyse.

. . .

Kveite

...

. . .

Gullflyndre

Skate

. . .

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

. . .

P i g g h å . . 3 214600 3 214600 - Ål

...

2 5 0 250 -

. . .

H u m m e r . . 12200 12200 -

Reker

. . .

49001 4900

-

Krabbe.

. . .

--

I?ra!ttc kvanta for 5 få sl~il<l<elig beta!ing for zitt Iiarile og risiliable arbeid. Problemet er det samine for fisleerne Sra I3leltinge7 når torsltefisltet gir overflocl, og i en viss graci cgså for øst!tystfisl<erne, som aldri t i r vare pi? annen fisk i fangstene enn den de vei er kiirailt, og som de garanteres en mininiuinspris for.

Det er galt dette, at tnatnyttige fiskcfa!lgster iltite be- nyttes, mens flere folk i E u r o ~ a stiltei. Mange husmødre på landsbygden i Sverige, lcan ofte ikke eller overhode iklte Itomme i besittelse av ferskfisk. Gis det en sjelden anled- ning må den betales så dyrt, at det svir i liusholdnings- regnsltapet. D'isse misforhold prøver statsråden Karin .Kock

nå å f å en ordning på, og det ville vEre til velsignelsei dersom det kunne lykkes for henne. En unders~kelseskommi- sjon på 7 medlemmer skal undersøke mulighetene for en effektivisering i avsetningen o g distribusjonen av ferskfisken og g i øket stimulans til konservesindustrien. Det er behov for flere storforetakender i foredlingsbransjen, og det er likeledes snarest behov for å g å i g a n g med den eksport av ferskfisk o g konserver, vi hadde før krigen. En kan spørre seg selv om det ikke ville v e r e vel begrunnet om staten, som nå gjennom forsyningsministeren skal importere kostbar hvete til landet, også gjorde en innsats på noen millioner for nettopp nå, når mulighetene er der, å støtte vår fiskeeksport, som bearbeidet på riktig måte i det lange løp kan bli av stor betydning for landet. La oss håpe at den utredningskornmisjon, som skal sysselsette seg med problemene, ikke tar å r på seg for å komme til en løsning.

Britisk fiske i

1947.

En gjengir følgende resyme av den offisielle fangststati- stikk for juni måned:

K v a n t u m i cwts. Verdi i f:

Mai 1947 Mai 1946 Mai 1947 Mai 1946 Bunnfisk

...

1 4 8 6 9 9 1 1 2 1 6 5 9 3 3151185 2572095 Pelagisk

. . . . . . .

^.

.

^{443 074 365 975 477 319 411 056}

Sild, fisk etc. i alt 1 930 174 1 582 646 3 628 858 2 983 380

Frankrike bygger opp trålerflåten.

Det franske sjøfarts- og fiskeribladet »Le Marin« for 14. august bringer en del interessante opplysninger om gjen- oppbyggingen av den franske trålerflåten. Frankrike har allerede fått levert en rekke trålere fra ca. 100 fot opp til 150 fot. Men for å drive trålfiske i fjerne farvanri trenges det enda større fartøyer. I denne måneden vil den første av en rekke på 6 større trålere bli levert fra et kjent amerikansk verksted. Disse båtene blir 68 m lange, altså over 200 fot, ined en brutto tonnasje på ca. 1400 tonn. De andre vil bli levert med en måneds mellomrom, den siste altså i januar 1948. På dette tidspunkt skal også ct fransk verksted ha ferdig en tråler av sainme type. Dette verksted skal levere en liknende båt i mai, og nummer 3 og 4 vil bli levert i jiili og oktober.

Når disse fartøyer er kommet i drift, vil en antakelig utralisjere noen eldre trålere. Spørsm5let er om ei1 vil fort- sette med å bygge trålere i samine teitipo når en er kommet så langt. Utviklingeri på saltfiskinarkedet, både det innen- landske og det iiiteriiasjoriale, vil vel korilme tii i gi svaret, mener »Le Marin«.

Et stort frarisk foretakende i fis1reribran;jen har nylig kontrahert to trålfartøyer som skal ha frysearilegg ombord. De blir 64 m (ca. 200 fot) lange ined ei1 bruttotonnasje på 1300 tonn. Forutsetningen er at de skal leveres henholdsvis i slutten av 1948 og begynnelsen av 1949. De vil bli utstyrt med den mest moderne fryseinnretning. I ]<ontraltten har rederiet forbetholdt seg rett til å endre planene for de11 sistnevnte, idet fryseteknikken som kjent er inne i en periode av rask utvikling. En har arbeidet med planene for disse fartøyene i de siste 5 årene.

Rasjonaliseringsmulighetene innen svensk fiskekonservesbransje skal utredes.

Ifølge »Svenska Dagbladet< 19. juni har statsråd IZarin Koclt utpekt 7 medlemmer av en Itominisjon, soin skal under- søke mulighetene for effektivisering av produksjon og distri- busjon innen fiskekonservesbransjen. Medleminene er dr. fil.

Sven Runnstrøm, forrnarrn, direktør Sven Velin i Skandia- Itonserv, disponent E. Luckey, Konservfabrikernas riksfor- ening, ombudsmann S. Corneliusson, Vastltustfiskarnes Lands- fotrbund, skolekjøkkenlcererinne I. Samuelsson, konsuinent- representant samt ombudsmann Karl Petterson og herr Gustav Ekløv i Grov- och fabriksarbetarforbiindet.

I høyere grad enn i de fleste andre nzringer møter fisket rlistribusjonstekniske vanskeligheter, framholder statsråd IZoclt. I store deler av landets indre distrikter er tilgangen på ferskfisk meget begrenset og ujevn. Det er av stor be- tydning at distribusjonen effektiviseres, så at også disse landsdeler kan f å øket betydning som avsetningcmarkeder for ferskfisk. Men selv om dette ønskemål tilgodeses, så finnes det også store muligheter for øket omsetning av fiskekonserves, forutsatt at tilvirkning og distribusjon kai1 rasjonaliseres og gjøres billigere.

Ikke minst er det ønskelig å få i stand øket produlrsjoii av helkonserves. Både i hjemmene og i forskjellige institu- sjoner er det et delvis utilfredsstillet behov for konserver, som Itan inngå i rekken av alminnelige matretter, o g som derfor kan selges i større og således billigere pakninger enn de hittil altfor dominerende delikatessepakninger til smørgåsbordet. Dette har også sin betydning med hensyn til behovet for øking av fiskeeksporten.

Den nedsatte kommisjon bør nærmest klarlegge forutset- ningene for en effektivisering av fiskeltonservesbransjen, som kan bidra til å øke og stabilisere fiskerinæringens avset- ningsmuligheter. Dette effektivitetsproblem bør også betrak- tes ut f r a konsumentenes behov for kvalitativt tilfredsstillende o g fra et husholdningssynspunl<t skikkete varer til lavest mulige priser. Enn videre må det tas hensyn til Iønnsinot- takernes interesse f o r jevn sysselsetting, hygienisk akseptable arbeidsforhold og rimelig fortjeneste. Det er mulig at det innen konservesindustrien kan påbys visse hygieniske for- ordninger i likhet med i meieriene.

Kommisjonen bør søke å danne seg en mening om de forskjellige foretakenders effektivitet. Liksom mindre fore- takender kan ha visse fordeler, i hvert fall innen tilvirkitigen a v halvlionserves, blant annet gjennom lavere administrasjons- omkostninger, kan det vise seg at større foretakender Iiar lettere for med rimelige omltostninger pr. produksjonseiiliet å skaffe lagriiigsmuligheter for ferskvarer, melianiseriiig a v driften, holde en hygienisk tilfredsstilleiide stniidard osv.

Markedsnyft.

l-ersRfisRRvoten p i Storbritrrnnia.

Den norske ambassade, Loiidon, telegraferer ILO. ~ i u g ~ i s t : Ministry of Food meddeler iiigeti foraiidriiig ferskfisk- kvoten perioderi l. til 29. september, ulteltvant~im og liske- sorter som nå. (Ukekvanturil: 500 toiiii. Tillatte fisl<esorter:

slettvar, torsk (ikke under 2 lb.), hyse (ikke iinder 1 lb.), lysing, kveite, lomre (ikke under 1 lb.), rødspette (ikke under 1 lb.), rokkevinger, rogn, skatevinger, tunge og pigg- var).

Nr. 35, 28. auglust IQ47

1

Bestemmelser om avstemningen angående spørsmålet om organisert omsetning av sild, herunder trålsild, (utenom stor- og vårsild),

1

brisling og lodde.

F a s t s a t t a v F i s k e r i d e p a r t e m e n t e t d e n 28.

i n a i 1 9 4 7 .

Forts. fra n r . 34, s. 417.

IV.

Vnlgsbyvel resp. det lol~cile sternrnestyve sltc~l:

A. I'asc at kun cle soiii er stemmeberettiget etter punkt I i5r avgl steiiiine. 111 støtte for 2vgjørelser herom vil valgslyret Ia tilstillet en fortegnelte over fartøyer og bruk som i løpet av de siste 3 år har fisket sild (utenoni slar- og vårsild), brisling elier lodde ior salg.

E.. ~ ø r g e Ior at det nødvendige steriiniemateriell er til stede iincler avsteniningsmøtet.

C. køle protoltoll for avsteniningsmøtet. Protoltollen skal inneholde følgende:

l. Navnetie på valgstyrets resp. stemme;tyrets niedlein- nier og hvem det er oppnevnt av.

2. Tid og sled for avstemningsniøtets avholdelse.

3. Aiitall avgitte stenimer.

4. I ortegnelse over de som har avgitt ste~nnie.

3. i-ortegnelse over de som eventuelt er nektet å avgi stemme med begrunnelse for hver enkelt.

6. Lrltlæring f r a valgstyret, resp. det lok,ile stemmestyret oin nt avstein~iingen har vært behørig kiinngjort og har Ioregbtt etter de fastsatte regler.

7. lJrotol<ollen undertegnes av samtlige medleniii~er av valgstyret, resp. det lokale stemmestyret

Veci :ivslciniiingen skal der som steminesetlclel foreligge

?,parresetiler i 2 farger, hvite og røde, med fnlge~ide tekst:

STEMMESEDDEL.

/ ^I.

~ r p e r ~ i s e v ~ ortisetriitig.

Unsltcr De organisert omsetning av sild, herunder trålsild, (ulenoin stor- og vårsild), brisiiiig og lodde ined

,

lovbeskyttelse?

. . .

(svar ja eller nei).

Selv om De svarer »rieid på spørsinål A bes neden- staencle spørsmål ogsR besvart.

Ll. O / ~ / ~ b j ~ g t / i / c g e n rtv /rcgc/2e. (Nedenfor skal De anføre iiliiniireret på det alteri~ativ soiii De steinnier for).

A I t c ~ - n ~ ~ t i v n r . l .

Jeg ii~eiicr at cnlgslnget bør hygge 11% fyll(esfisl<ar- lageiie siledes a t båcle notfisl<eriies og garrifislternes iiied- le~iiiiier i salgslagets represeiitaiitsltq~ blir valgt på års- iriøtei~e i fylltesfisltarlageiie (det vil si tilsvarende opp- bygning som Norges Rifisklag og Norges Levendefisltlag).

A l t e r i i a t i v n r . 2.

Jeg iiiener at salgslaget bør bygge på i~otfisI<arlagene og fylltesfisltarlagene slik at notfiskernes medlemmer i salgslagets representantskap blir valgt på årsmøtene i

l

notfiskarlagene og garnfiskernes medlemmer på årsmøtene i fylkesfiskarlagene, (som foreslått i Flora!<omiteens inn- stilliiig).

A l t e r n a t i v n r . 3.

Jeg mener xt salgslaget bør bygges opp slik at salgs- lagets representantskap velge.; av salgslagets medlemvier p& siersl<ilt distriktsvise valgm~lter (slik som ordningen er i Noregs Sildesalslag o g Norges Makrellag).

J e g stemmer for alternativ nr.

...

(angi det nr. De stemmer for).

Følgende spørsmål gjelder kun fylkene Sogn og Fjor- dane, Møre og Romsdal, Sør-Trnndelag og de herreder av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden:

C. Skille ttzellorn nordre og søndre lag.

I tilfelle organisert omsetning blir gjennomført, er det korutsetningen at det dannes to lag, et sandre og et r:ordre lag. Det er ber spørsmål om tre forskjellige steder hvor grensen mellom de. to lag skal gå. Det er nordsiden av Trondheimsfjorden, Stad og Fensfjorden.

For å få fram fiskernes mening herom spørres:

a. Uiisker De at Deres fylke skal tilhure det søndre lag?

...

(svar ja eller nei).

Eller:

b. Ønsker De at Deres fylke skal tilhøre det nordre

...

lag? (svar ja eller nei).

De hvite sedler skal dessuten ha påtrykt: »Garnfisl<erec ,g de røde: »Notfiskere..

Ved avstemningen skal det avgis særskilte stein~nesedler henholdsvis for garnfiskere og notfiskere, hvite for garn- iiskere og røde for notfiskere. Valgstyret resp. det lokale stemmestyret skal påse at fiskeren får utlevert stemmeseddel rneil riktig farge og anmerker om »garnfisker<< eller »not- lislter(< i navnelisten.

Ved avstemningen skal det også foreligge korivolutter nied Iølgende tekst:

»Stemmeseddel vedkoinmende organisering av omsetningeii t.v sild, herunder trålsild, (utenom stor- og vårsild), brisling og lodde.«

De stenimeberettigete avgir sin stemme i Iiiltltet konvolutt il valgstyret re-;p. sternmestyret uten angivelse av navn pd stemiiieseddel eller Itonvolutt.

VI.

Straks avstemiiingeii er holdt sender de lokille sterttrne- s f v r ~ r cle i~inl<oiitiie Itonvolutter ined ste~i~iiie;~cllene iiApnet, ledsaget av ~iaviiefortegiielse og protoltull til volqsfyrfl, som gjeritionigir prolol<ollen o; deretter sender iiet hele nied

~,leiiiiiicseclleiie ~iilptrrt til veciltoiiiirieittlr Ti\ltei iiit~pelttør 111eci eveiit~ielle beinerltniiiger.

VII.

Opptellingen av stemrnesedlene foretas av fisl<eriinspelr- tøren i vedltommende distrikt samt 1 represeiitant oppnevnt :,v Norges Fiskarlag og 1 av Notfisl<arsarnsl<ipnaden resp.

i3ri.jlingfisiternes Landslag. Opptelliiigen foretas Iierredsvis og fylitesvis og atskilt for gariifisl<ere og notfiskere. Det skal oppsettes protol<oll og denne sltal samnien ined resul- iatef av opptelliiigen sendes Fislteridirelttoratet snarest etter at arbeid& er avsluttet.

Norges uQBøassl

a v

fiskeprodukter fra

1.

januar til

16.

august

1947

^og

i

uken som endte

16.

august.

N

Fredrikstad1).

I

^-

OsloZ)

...

Kristiansand

.

Egersund

. . . . 1

^{13 - 890}

Stavanger

... /

^{5 099}

Kopervikl1)

.

^. j 39 862 Haugesund3)

.

^{50 378}

Bergen<)

...i

^{9 017}

Florø

. . .

6 091 Maløy"?.

... .I -

Ålesunde)

. . . .

17 316 Molde.

. . . 1

⁶⁶⁰

Kr.sund7)

. . . .

12 038 Trondheim.

..

- Bodø

...

Svolværlo)

. . .

^-

Tromsø.

...

^-

Andres)

. . .

16 438

I alt

/

^{170 729 305 710}

I uken

l

^I 4 135

l

1

Vårsild l Fetsild

- ,g små- Storsild Tollsteder

P i

^{, Saltet tnr- 1 i} Flekkesild ^tnr.

,

sild ^tnr.

l I

^{tnr. tnr. tnr.}

1

^{tonn tonn tnr. kg tnr hr. tnr. tnr. tnr. fettvre tnr. tonn olje}

W.

Tsrrfisk i alt

Islandssild Rogn

fersk

I

^Klippfisk

Brisling i alt

Annet mel tonn Damp-

tran

mer kg

-

p

- - - - 62 231

- -

- -

- -

V

- Sel- skinn

kg

!

Sildolje Sild, fersklSild, raykt spisefeat

tonn

/

^{tnr. tnr.}

, ¹

^tonn

_l

^kg

Tollsteder

518 - 182 - 11 836 367 1 201 5 4 9 7 297 247 191

l

5 0 2 1 277

- - -

-- - - - - 1 1 2 9

78 41 2 246 2 262 37 932 18668 19209 37 513 15 680 11 097 - 47728 2 400 7510 35 310 - 10 590 117 114 - 1 7 5 0 Rå- tran

Herme- tikk tonn Makrell,

tnr.

0Ue tonn

Tromsø . . . l 1 1 ; - I 24881 -

Andre

... .l

^{- - 55 -}

I alt

,0041

^{12443 6 472}

P-

I uken

17

_{1 l} ^- 1-

'

⁶⁰⁵

P - P -

l

Fredrikstad

. . i

^{656 1 12 443} -

1

^-

Oslo..

...

. i 201

1

^{- 3 353 451}

Kr is tiansand . - -

Egersund

.... 1

^-

^-

^{l -}

Stavanger

. .

^{. l - I - - l -}

Kopervik

. . . .

^{- I -} i

r

Haugesund..

. l -

- 1 ^- -

Bergen

...

1 136 1x521 2 685

Florø

...

- -

- 1

-

Måløy

...

- - - -

Alesund

... 1 ^-

Molde

. . .

Krist,sund . . . -

1

^- - -

Trondheim

. .

Bodø

...

^l l

Svolvær

...

-

-

^I

- 1

^-

Laks, fersk kg

Reker kg Makrell,

tonn

l) 216 kg krabbe. ^2, 766 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 665 tangmel, 15 tonn stearin. 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran ^7, 80 kg kveiteolje, 24 tonn herm. torskelever ^3, 7 738 kg haifinner, 300 tnr. krydret tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 160 tonn tangmel, 1 9 tonn hval- storsild, 12 650 kg hvalkjøtt. 1410 kg skatevinger. 4, 170 tnr. nordsjøsild, 44 tonn kjøtt. ⁸⁾ 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje. Vetennær- stearin, 3260 kg rogn røykt, 309 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 3 tonn tran. lo) 2000 kg fersk lever, 491 tonn hvalkjøtt. I l ) 200 tnr. krydret storsild.

tangmel, 27 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 169 tonn hvalkjøtt, 8376 tnr. ¹²⁾ Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. l 3 ) Herav Saltet fiskelever. 5) 24 tonn hvalkjøtt. ^6, 212 tnr. fettsyre av tran 35 tonn rundfrosset 189 tonn.

- 300 1 l 0 1 252 2215 - - - - 23 461 388 109 - 689382

- - - -

-

1 -

- -

-

- 1 000

-

-

-

- - -

- -

- - -

- 35

97 104 504 116 - -

-

1 461 2 538 1 0 8 0 44 889 37 814 414 749 12918 307 1 1 5 2 1 049 -

1

'lank

Silde- mel tonn Fisk, saltet tonn

Tor- skemel

tonn Le-

ål kg 131

- 316

- - -

-

- -

h

- 50

-

- - 100 2 133 Brun

Blank

Annen LISLPSL

tonn

-

-

-

- 67 - 96 22

v

- -

697

14406 - -

I 970 7 379 172

p-

103133 77 804 37 384 ,296 925 644 078 6 756 l 000 2 650

13811

62 231 22 287 - 2 764 26 026 770

1

97701 39 234 -

i

^- 100 - - l 1 0 -

- -

A

- 6 388 1 6 7 0

' ⁸⁰

1 681 131

Hai- tran

5 6501 -

- 350 2 3 9 8 47 - -

1

^5: 2 678 ⁵⁰¹

-

-

1 - 44885

- 1

-

1

55

Hval- oije-

223 7 776 29401

Herdet hval-

224832158028 - - 28765

- - - -

-

- 231 - -

- - 61 477 - - 900 - - - - 3 397 3 623 1 4 0 8 21 152 -

I

- - - -

- 296 187 153 8 779 39 1 0 5 8 1 7 5 4 154 2 316 5 424 4 091 5 518

-

- - -

-

-