Fortsatt en de sildefiske

32.

årg.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis. er etlertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

Bergen, Torsdag

28.

november

1946. Nr. 46

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n s e p r is: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 1 6 9 3 2 , 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: ,,Fiskenytt".

U k e n som endte

23.

november.

Fortsatt en de sildefiske

i Sør-Troms, på Helgeland og i Sør-Trøndelag.

G o d t bankfiske i begynnelsen av uken, men senere værhindring.

I uken til 23. ~iovember var værforholdene i niold-

I

Norge stort sett bra. I Sør-Norge var det pent, kjølig vær

1

begynnelsen av ulren, men i slutten av uken slo det inn med mildvær og storm. Fetsild- o g sinåsild- fisket holder seg fremdeles med forhoIdsvis bra fang- ster, vesentlig av småsild i Sør-Tron~s, på Helgeland og

ⁱ

Sør-Trøndelag. Noe rnussafiske er det fremdeles ikke blitt til. Bfislingfisket i uken var sinått, men en del bruk fortsetter driften. Bankfisket på Vestlandet og Møre ga gode fangster ved ukens begynnelse, men ble dernest avbrutt av storm. For Tromsø meldes om en del småbåtfiske. S t ~ r r e fartøyer gjør seg nå klar for første skrejtur til banliene, som formodentlig vil bli foretatt i slutten av denne uke. Det e r ikke noe spesielt

å

bemerke oin Icystfisliet.

Fetsild- og snzdsilrlfislzet.

Gjennom uken har det foreg8tt en del fiske i Ssr- Troms, først i Lavangen, senere i Salangen og nå i Dyrøysundet. Fisliet har foregått med snurpenot og om lag 20 bruk har deltatt. Fangstene har variert mellom 100 og 450 hl. I disse fjorder er der i ukens løp fisket 10 000 hl sild, hvorav blant annet levert til frysing for eksport 2000 hl, frysing til agn 2500 hl, saltet som skjzresild 500 hl og dertil e r en del levert

til sildoljefabrikker. Sildens størrelse liar vært ca.

25-30 stk. pr. kg. Fra Troms meldes det n å også om et landsteng på 900 hl på Kjocen

i

Ulsfjord. Dette antas

å

inneholde hermetikkvare. Ellers meldes det for Troms om enkelte mindre garnfangster. PA Helge- land har det foregått fiske på Vefsen, Sjona og ved Utskarpen. Uiiefangsten dreier seg oan 4000 hl, hvorav 40 psi. størrelse 13-19 stk. p r . kg; resten 20-34.

Det meste er levert til frysing for eksport.

I Sør-Trøndelag har det foregått fiske ved Levanger og Stjørdal. Ukefangsten er p å 6400 hl, hvorav 540 111 fetsild. Der er levert 4630 hl småsild til frysing for elisport og 500 hl til agn. Av småsild er der levert 500 hl til hermetikk. Der er fremdeles sild til stede

på

førnevnte steder, og dessuten i Gulosen.

Lenger sur har det ikke foregatt noe fiske A tale o m . Det nevnes noen få hilndre siijepper inussa i Osterfjoi den n z r Bergen.

Det foregikk litt brislingfiske i Sogn og Hardanger

også i siste uke, men ukeutbyttet kommer neppe over

1000 skjepper. Det skal være påvist en del fore-

komster i Hardanger, men den står dypt på 40-45

favner og flotner bare sjelden. Liknende forhold gjør

seg gjeldende i Sogn og der er fyemdeles notbruk i begge fjorder. På Østlandet foregikk det intet fiske av betydning i uken.

Tilførslene til hermetikkfabrikkene pr. 16. noveanber er på 639 597 skjepper primavare og 16 234 skjepper Y-vare

-

tilsammen 655 ti31 skjepper, som inkluderer 12 559 skjepper blanding og 202 skjepper Y-vare- blanding. I fjor samtidig var tilførslene på 35'7 548 skjeppe;.

Skarp sikl fisk PL

Det går dårlig med dette fiske og for de sildetrålere som er ute har det bare blitt småslumper nå og da.

Været har vært meget uheldig, og like dårlig for svensker som nordmenn.

Bankfisket.

De gode værforhold i begynnelsen av siste uke g a gode fangster for en ganske betydelig fiskeflåte både Tor Målay og Møre. For Måløy ble det som vanlig fisket 30-40 livaltmil av land på dagsturer, og tatt gode håfangster på opp til vel 6000 kg samt for øvrig bra utbytte av rundfisk. Ukefangsten for Måløy kom opp i 210 tonn, hvorav nevnes 37 tonn lange, 16 tonn brosme, 1,4 tonn hyse, 0,7 tonn kveite, 1,4 tonn skate og 147 tonn pigghå. For Møre foregikk det et godt fiske på Botnane utover mot Eggakanten. Der ble tatt fangster på opp til 6-7000 kg rundfisk og 4-5000 kg pigghå, hvortil litt skate og kveite. En del båter drev også kveitefiske på Aktivnessei og fikk bra fangster, 1200 til 2500 k g p i lwrte turer. En damper har fullendt en tur til Trznabanken og fikk tross meget ruskevær den meget gode fangst av 12 OG0 lig kveite, som blir levert i Kristiansund N. Ukefangsten for Møre var på 284 tonn, som inlileiderer vel 6 tonn skalldyr. Av fisk nevnes 10 tonn to~slr, 96 tonn lange, 21 tonn brosme, 8 tonn hyse, 30 tonn kveite, 19 tonn skate og 86 tonn piggha.

Fra Tromsø meldes det om en del fiske med små- båter i kystfarvann. Ultefangsten var 18 toiln, hvorav 6 tonn torslr, 7,5 tonn hyse, 2,3 101111 sei og 1,2 tonn flyndre samt 0,7 tonn kveite.

Fra Tromsø meldes det også om godt bankhslie for Vardø og Båtsfjorcl.

De større havgående fiskefartøyene i Troms gjør seg n å klar til

å

ta fatt med første tur p i bankene etter skrei. Antakelig g å r de første fartøyer

i

slutten av denne uke eller først i neste, alt etter værforholdene.

Kystfislzet.

Det meldes om varierende utbytte av k v e i t e - i' i s k e t

m

e d g a r n nordpå. Det aneldes om delvis bra fangster i Vestfinnmaik og varierende utbytte i Troms. Fra Malangen kom der nylig opp en kveite- båt til Tromsø med 1000 kg. Det er n2 så godt som helt slutt med s e i f i s k e t i Finnmark. Utbyttet i tiden 23. juni til 16. september for Finnmark var 6660 tonn sei, hvorav saltet 5216 tonn, hengt 17 tonn og iset 1427 ton. For Tromsø by er seikvantumet ved direkte iilførsler fra feltene 1292 tonn, hvorav iset 18 tonn, saltet 501 tonn, skåret til filet 772 tonn. Seifisket med garn er kommet i gang i Vesterålen. Ukefangsten for Bø oppgis til 20 000 kg. Ellers drives det vanlige hjemmefiske i Nord-Norge. Sørover langs Møre og Vestlandet var det mot slutten av siste uke svaert smått bevendt med fisket. Seisnuppingen på Møre slo så- ledes helt feil. Fra Rogaland og Agderfylkene meldes det også om ytterst smått fiske i siste uke grunnet værei.

Håhrand fisket.

I løpet av siste uke ble det innbrakt til Bergen 38 000 kg håbrancl. Fartøyene hadde søkt på flere felt, men de fleste hadde svaert små fangster. Et enkelt fartøy hadde iått 12 000 kg

på

Revet

-

de øv~ige ned til noen få hundre kilo. Vnset kladde ikke vaert godt og et par håbrandkuttere ligger da også vaerfast på Sl~etlatid.

Det er nå litt mer liv over etterspørselen etter hum- mer og i Vest-Agder er prisen gått opp. Der betales nå lir. 7 pr. lrg til fisker. På Vestlandet ligger prisene gjennomgående omkring kr. 5 eller noe over.

Krabbe fisket.

I

e noen Fisket ebber nå ut. I siste uke var det bal småpartier som ble tilført Mørefabrilikene og ingen- ting til Måløy.

Ruse fisket

Det går bra nied fisket. Det

i

ulieil transpoyterle levendetorsklivantuln kummer opp i vel 110 000 kg, hvorav transportert til Mosjøen ca. 32 000 kg, Trond- heim 36 000 kg, Åndalsnes 12 000 lrg og Bergen ca.

32 000 kg.

Averter i ,,fiskets Gang!'

L i f f

a v h v e r f .

f i s k e h a n c l l e r k u r s u s i ( i e t e b o - g . For tiden avholdes det i Gøteborg et kilrsus for deialjhandlere i fiske- bransjen. Arrai-ig~rer er Foreningen. for Fisl<propaganda, Svenska Fisl<liaildelsforbt~ndet og Goteborgr Fiskhandlare- forening. Der avholdes 2 forelesninger ukeiitlig i tiden 10.

cktober til 2. deseniber på tilsainnlen 42 tiiner og kurset koster kr. 20 pr. deltaker. i3er foreleses eller undervises

i følgende emner: Vki-e vanlige f islccsorter. I-Ivorclan man lager god fiskemat. Faiigstni5te og fangststed. B,akterienes innvirltning på fiskekjøttet. IZrydring. Salting, røking og luting. Rensing o g filetering. Butikkens innredning. Butikk- altononli. Selgereil:; person og opptreden. Kundeservice.

Salgsteknikk o g kundepsykologi. Reklame. Utstilling og plasering av varene. 1Zallculasjon. I lciirset inngår også st~idiebesøk, pralttislte @velser og demonstrasjoner.

Vi føler oss timiddelbart tiltalt av denne stuedieplan. I våre byer finnes freindeles sa mange snuskete fiskeforret- ninger med tilsvarende personale, at en smule skolering sik- kerlig vil være på siil plass.

Ut-

landet.

Fremtiden ser lovende ut.

1 en lederar-tikke1 i ol<toberiiumnieret av >)Canadian Fisher- m m « frai~ilicldes det at forreriiingalivet i Kanada har hevart sin solide stilling til ;rocs lor streiker og arbeidsuro. Ei1 gjennomgåelse av næring~livet : årets 6 første måneder gir et oppmuntrende in.ntryk!i og riå da også stålstreiken er liilagt synes også framtitlen irier lovencie. I første halvgr 1946 har Kanada importert for $ 879 900 000 og eksportert for $ 1 062 800 000. Importen viser ølting og eksporten fall, men handelsbalailsen er fremdrles i IZanadas faver.

O m fisl<erii-iæriilyeii heler det, at utviklingen i det siste varsler godt for denne gren av IZaiiadds nteriiigsliv. I sel- tember måned deltok representanter for fislrerinæriiigeii i

\~erdensornspeni-iende konferanser, livorfra midlertidige rap- porler antyder et framtidig prcgrain omfattende fiskerienes velferd i en aldri tidligere prøvet iiiålc.stok1~. Der er frem- deles stort behov f o r matvarer i de verst medfarne land i Europa, og mens det lrun er muligheter for at UNRRA vil bli gitt nytt liv etter desembcr i år, er alle matvareprodu- serende lancl a v den inening, at oiilstendighetene berettiger til at enten må UNIIRA fortsette sin inatvaredistribusjon eller bli erstattet av en annen lil<~iende organisasjon. Kanadas fiskerinæring har opprettholdt en stor produksjon av marine nzeringsprodiikter. Socltey-laksefisket i Fraser River B. C.

ble gjenåpnet den 14. oktober etter å ha vcert innstillet siden 25. september. Det antas at Kanadas fangst på 4 267 503

stk. oversteg U. S. A.'s med 90000 stk. sockeye. Fra Atlan- terhavsl<ysten ineldes det om gode fangster for de fartøyer som ligger iite på bankene og salter. N ~ r i i i g e n kan ined rette se framtiden i inøte med tillit og fortsatt stor etter- spørsel etter fislceriprodukter.

Dansk fiske i oktober.

I danske havner ble det i okiober landet 20 000 tonn fisk, livoiav nevne:. 5800 tonn tor;lt, 4100 tonn rødspette, 2800 tonii sild, 1200 tonn brisling c g småsild, 900 tonn å1 etc.

Av håbrand ble dei oppfisket '300 tonn.

Våre nabolands lover om fråling.

Dnnmarfz.

Udenfor Søterritoriet er Trawling tilladt.

Indenfor Seterritoriet er der i den ilugældende Saltvands- fisl<erilov af 1031,

3

10, følgende Regler:

»Trawlfiskerier forbudt..

Ved Trawlislteri forstaaes Fiskeri med ethvert Vaad- redslcab, som er fæstet til Baad eller Fartej, der bevæges fremad ined hvill<en som helst Kraft, drages langs Bunden.

Herved undtage;, naar iltke andet er foreskrevet i særlig Lov, Fiskeri med:

1 ) S k o v l v a a d (Sl<ovltrawl, Ottertrawl) ined en Maske- størrelse svarende til højst 30 IZnuder for hver Meter, og hvis Skovle ikke iiiaaler inere end 1,2 m-. Maskestørrelsen inaales i strakt Maal, og ~Waalet paa Skovlene (Længde og Bredde) tages paa det læilgsie og bredeste Sted, der gives intet Afdrag for afrundede H j ~ r n e r eller lignende. De til Vaaddets Spredning anvendte Sltovle kan anbringes paa en (il Vaadsækken eller Vaadarnrene fæstnet Hanefodskonstruk- ticn. Disse Vaad maa kun anvendes om Dagen. Ud for c!e aabne I<yc!:r maa de anvendes, naar der ilcltr i Vedtaget fliides udtryltlcriig Forbud herimud, jfr. dog

3

11. I Fjorde, Vige eller lignende Indskjæringer af Havet, hvis Miindingers Bredde er under 30 Kilorneter, samt i de smalleie Sunde, er det til enhver Tid forbudt at anvende Skovlvaad, medmindre dette udtrykkelig er tilladt i eri for det paagældende Far- varid oprettet Vedtægt. I Tvivlstilfælde afgøres det af Mini- steren for Søfart og Fiskeri, om Brugen af Skovlvaad er rilladt i et Farvand.

2) Srnsaredslcaber, hvis Fangeaabninger iltke er bredere end 2 Meter, og som udelukltende er besteriite til Fangst af Agn.

3) Bomtrawl, dog kun til Brug ud for Jyllands Vestkyst

- derunder Graadyb. Boinmen maa iklce være over 5 Meter i Ltetigden, og V;egteii paa Ligel maa ilte overstige 20 Kilo- gram.

4) D r i v v a a d o g S l æ b e v a a d, der spiles ved Hjælp af Romme, hvis Længde iklce niaa overstige 9 Meter.

De til Spiling af Redskabet anvendte Bomme maa ikke være bestemte til under Rrrigen at følge Havbunden. Bommene nisli vsrre saaledes konstruert, at de iltite ved deres egen V ~ g t eller verl aiibragte V z g t e kan bringes under Vandets Ov?rilade. Bon-iinene kari fxstnes til Vaadtlet ved hjelp aE kIanefodsl<onstr~il~tiorier.

Delt er i :ille tilfælde forbudt at anvende de under 1)-4) nævnte Vaadredskaber, saaledes at de spiles LI^ ved anden Baad eller Fhrtøj..

S v c ~ i g e .

l'rålfirket er i Sverige ifølge lov foib~iclt 11; svensk ter- ritorialfarvann. Reketr;iling er dog tillatt også på svensk territoriuril p i et dyp av ininst 35 nieter og med trål av ei1 besienit størrelse. I'å interriasjonalt farvann har trålfis!<e aldri vzert forbiidt for sveiisl<e fiskere.

D e t hollandska sildefiske.

Fangstøkingen i ilken soin endte 9. noveiriber oppgis til 61 175 fiskepakkete tønner og 2394 tonn sild ilandbralct fersk.

Siden sesongens beg:/nnelse er der ilandbrakt 10'7 698 tønner matjessild, 6 03 267 tønner fullsild, 906 975 tønner etei-irharing og 7271 tønner ijlehariiig, tilsammen 625 211 tønner fiske- pakket saltsild, hvortil I<otzlmer 18503 tonn sild ilandbrakt fersk.

D e t svenske sildefiske.

I uken som endte 16. november ble det av svensl<e fiske- fartøyer ilandbrakt 235 tort11 trålsilcl fisket riorclvest av Skagen og ved Haken samt 147 !o11!1 sciirpesild tatt ved Måseskar. Prisene i Goteborgs fiskehavil var henholdsvis 38 til 80, gjennomsnittlig 45 øre og 9 til :39, gjei~nomsi~ittlig

Krabbe

. . .

p-P--

.

. I

^{R20 600}

1

^{54 - CiIS P}

I

^{875 527}

I a l t 15 135 649 115 143 1 5 250 792 Fislr bralrt iland i M ø r e og 12 o n1 s d a l fylke 1946.

Herav til :

. . .

Klesurici

ICristiausund N

.

^.

s111~13

. . . . . . .

Bud- H u s t a d Ona - Bjc5rnsuiid . . Bremsnes

. . .

P-

Lever

. . .

hl Fiskesort

. . .

Torsk

I s e i . .

. . .

l _{L y r}

. . . . . .

L a n g e .

Blålange

. . .

Brosme . . . Hyse . . . Lysing, l i ~ l m u l e

. .

Kveite

. . .

Gullflyndre, rødsp.

. . . .

Smørflyridre..

Ål

. . .

Uer (rød fisk) . . . Steinbit . . . L;reiflzibb, ullre

. . .

. . .

Slrate, rolrlie Annen lisk

. . .

I-låbrand

. . .

Pigghå

. . .

RJalrrellstørje

. . . . . .

ITummer

Relier

. . .

l) 3 ulrer.

landbral<t i Finnnlarlr fylke i tiden 23. juni -16. nov. 1946.

I ulieil

-- ^P -. -

F r a 1/i-9/ll

(

Fru\lo/ll-lG/l,

l

F r a ~/L-~Y,,

I I

Anvendelse

1%

475 333 2 3 5 1 4 6 1 8 065 8 281 917 4 2 020 1 6 0 6 339 368 875 1 3 8 0 747 260 46 845 1 3 810 25 333 485 1 6 2 2

(

6 050 1 5 1 9 38 S l 0 74 724 123 40 I

Fangst-- ^- --

Fislresort

I

mengde

i

Saltct Hengt Iset

^{I i I}

Filet

k g 480 29 042 -

670 1 8 0'70

825

-

2 840 i 029

-

-- - -

-

185 3 464

.-

9'30

-

Obs. ! I forbinnelse med fislietailane oppgis i samlet lever- mengde 6595 hl. Ennvidere oppgis 1295 li1 d a m p t r a n eg 5 9 hl lever til arillen tran.

I I l

l

L?

475 813 2 380 503 8 OG5 8 282 587 4 2 020 1 624 409 369 700 1 3 8 0 750 100 47874 1 3 810 25 333 485 1 G22 6 050 1 704 42 274 74 724 124 391 l a 7

1

^{2 I 6 0}

58 679

3G 526 470

Ilandbralit fisk til T r o m s ø i tiden 1. januar til 16. n o .

. . .

T o r s l i . .

. . .

Hyse

. . .

Sei.

. . .

Brosme

Kveite

. . . . . .

Elyndre

S t e i n b i t . .

. . .

-.

, 4.587 60 839 36 996

26 0re pr. kg. Sitlen sesorigens begynnelse 1. jnli er der ilaizclbrakt i Sverige 483 tonn garnsild, 22 271 tonn trålsild, l93 tonn sriurpesild, til samme^^ 22 947 toriii niol 11 830 tonn

?-anitidig i 1915. Av årets fangst er 0890 ioriii blilt saltei, av fjorårets saintitlige 5905 toilri.

kg

vember 1946

Sildefisket fra Easf-Anglia.

33 684

I a l t 8 671 7 ~ ~ 5 6 8 3 5 9 7 l

Fiskesort

Torslr . . . S e i . .

. . .

L a n g e . .

. . .

B r o . . . Hyse

. . .

Iiveite . . . Gullflyndre, rødsp Sinørflyndre . . .

. . .

Uer (røclfisli) S t e i n b i t . . . . . Malrrellstoi-je . . . . Håbratid . . . _.- 1 a l t

. ~ r ~ r . - x . ~ x m

---.=..-IIC__I ~.‘.

De eiigelslce fislcei-itids;!<riI!cne heiaiier seg i tiine iitg;iver for 16. noveiizber irieget sterkt nied sildefisket fra East- Anglia, soin på grunn av stort faizgstiitbytte har ført til omselni~lgc!<rise son1 resulterte i ~ilseiliiigsforb~id. Deil 6.

~ioireinber vrir der i løpet av 6 dager ilandbralct 53 000 crans eller 4000 toil sild. Samrne dag ble utseilingen stoppet. Det mangler ilclce på iridigriasjon overfor H e r r i ~ i g Iridusti-y Boarcl og heller ikke 132 forsvar for denne iiistitiisjoi~. Verst ergrrr man seg i Lowestoit, hvor fangstetie ikke var s z r l i g store.

Det framholdes blant annet at der iklce er sørget for til- streltlcelige trailsportmidler ior fersl<sildtransport til Tysle laild. Der anvendes bare 4 s m i båter i denne fart.

49 G492942729 1 730

I -

Merigde

]r g 2 254 359 1 2 9 1 937 8 362 208 825 127620 453 260 6 7 256 1 3 4 0 6 345 l 1 8 720 1 8 8 9

87 4 5 4 0 0 0 0

-

331 220

l

^{1 0}

414 396 -

l f . 6 808' 160 591

~

25 624

Anvendelse

-

- -.

2 751

" . ~ . . , L ' . , ~ ~ Y ~ _ ~ . < ~ _ ~ _ ~ L ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ - ~ > . ~ ~ ~ ~ Z ~ ~ ~

----.-II_I-

--P- -

5 309

~- - --

Filet k g 142 592 772 116 560 6LO

- -

.-

-

-

915868 ...

,-.---m - ----P

Iset

1

^Saltet

1%

419 045 1 8 395 - 35 95 551 453 260 67 256 1 3 4 0 6 345 1.18 720 1 8 8 9

---p----.- 87 11181923

1%

1 692 722 501 426 7 802 208 190 3 2 0 6 9 -

-

-

2 4 4 2 2 0 9

and ^- byen og havnen.

Vi brakte på s. 516 en melding om at Suncleiland var åpnet for norske snurre- vadfiskere etter at Izjøptnann S. L. Denstad hadde arbeidd med saken en tid. Etter

»Norges Handels- og Sjøfartstidende« for 7. november 1946 hitsettes følgende oversikt ved havnestyrcts formann:

Sunderland ligger på sørsiclen til utløpet av elven Wear, o g har ord på seg for å vzere €11 av de tryggeste o g lettest tilgjengelige havner på nordostkysten av England. Havnen o g dokkene strelilzer seg lang.; selve sjøen. Skip !<an også legge til langs elven, like etier at de liar pasiert Rolzei Piel Liglithouse, som vclcter iiinseiliiigen til havilen.

Havnestyret i Suilderland heter »The River Wenr Coin- inissioiiersa som eiei: de onifattende dolzlzr,illeggeiie. De dispo- nerer også - for S~iiderliliiti I z o n ~ i ~ i u n ~ , over den slore, moderne kaien som heter Sunclerlnrd Corporation Qtiay, som ligger oppe i elvell \Vear, oinlzring 1 I<ni f r a innseiliizgeii til havnen. Her kan store lastebåter legge til, og lilzelecles i sør-dokltriie, soiii også e r helt modei-ile utstyrt for fiiirtig 1oc.11ing o g Iaslnii~g av slzipene. Cxrlig godt utstyrt er Sun- derland Corporation Q~iny, for de11 st:iclig mlzende +r:iiilz!z son1 passerer gjennorii denne havn, og Ii:ir dertil :iiodeii:?

anlegg for bunkring av så vel kull som olje.

Før Izrigen gikl< det regelmessig lasiebåter i rute p3 fiiisle havner, Gøteborg, Rotterclanl og Antwerpe~i, for ule^^ ~ o c l c - ruten p2 London o g det er gieclclig å I<ui:iie melde ;it eii rekke av disse ruter er i rerd mecl å 1zo:i:me i gane. igjen o g vil bli drevet soin før krigen. Skipeile ira Finnland Iiai zilltid anløpet Siiiiderlarid, som iørste havn i Slorbritai:riia, o g i i i z r frarnticl vil vi ila første a i ~ l a p igjeii av Svcncl<a Lloyds lastebåter f r a Gøteborg, som skal legge til ved C1.1nder1arid Corporation Qiiay.

Ettei- hvert som haiic~elsforbindel:,c-11 verlcler tilbake til :,orinale forhold vil de forslzjellige linjer :ilter regulxrt an- lape Sunderland. Tyne-Tees Steam Ship Coinpany hrir gjen- opptatt riitef~irteii inellom Sunderland og London, og der er regelmessige seilinger til Hanibiirg. Sunderlaild begynrier å gjenvinne sin gamle posisjon son1 iiliportør av trelast, gruve- tøminer, jernrnalm in. v. Det er flere og flere tegn på at illall g å r i retning av norrnale forholcl.

I de senere å r har de uttilcrlzete :+~ileggeiie vesl Su~lder- land Corporation Quay, og i de forariiievnte »South Doclzs«

v s r t nyttet til i stigende g r a d ii ta seg av fo:slzjellige vnr:r, i s æ r tyngre gods. Denne traFil<!i, som i forste rekke orilfattet Itrigsmateriell og forsyninger, gikk opp i 500 000 toiiii.

Sunderlanci h a r lenge vært lzjeilt for sin slzipshygging o g øI<et under ltrigen silt ry, idet Sui~deilanct ~ i n d f r Izrigs- Brciie bygde '75 pst. civ deii lonriasje hiiiidelssltip soiii ble bygd i England, lilzsom nian bygde en reltke orlogss!zip av forslzjellige typer. Siden 'iste Iinlvilel av 19-I.? viser det seg at også skipsbyggingen staclig iner iireriiiei seg iioiiil:ile forhold. I første 11alv?ir 1916 ble clcr vecl veKflciie i S~iiider- land sjøsritt 211 fartøyer 11% 97 1/14 br.-.toriri.

Der foregår ogsii omfaltende rep:irnsj3ii o g ettcrsyri av bålene, og vecl siden av deli 1~oiniiii11~:ile ugrnviiig (lorlz<( ei- der tre private dokker, cii flytedolzl~ og cii slil111 for båter.

Siiildcrlands ry for så vel drtmp- soin dieceliliaslzi~~er står i samsvar med dens anseelse på sltipsbyggirigeiis oinråde. Der e r fire velrennornerte meka~lislze verkslteder ved elven We:ir o g ved snrcloltlzene.

Uiider ltrigen vrir Siinderlailc! ofte utsatt for Iiiftangrep, iner? havricn og dokkarileggene cig fabrikkene og verkstedene led foiho!dsvis mindre skade tiilder de tyske luftsngrepene, og derfor kan nian se frainiideil trygt i møte. Britiske o g

~itei~landslte redere har 1tont:zhei-t s 5 iilzget at vzrfiene i Sunderland vil v z r e travelt &?slzjeftige! i 2-3 Br frainol~cr.

Men når det gjelder ltiilltraden er bildet ikke fullt så klart, ic!rt øket slziping hovetlsakelig vil bera p i nket produksjon ved laildets itullgruver.

For i 1r~iriile s t i Iziar til 6 ulnytte enlivei videre n ~ u l i g

~ ~ t v ~ l < l i i i g 115 cainhai~c!elen-, oinråde h a r River Wenr Com- inisioners forbersdt et IangsikLig program for havnens videre

~iibvvving ^{d o s} o g forbedring, I alt :il belnp soiii ti1s:iinmen over- stiger 3,5 iiiillioil pund, og lnan Iinr det Iiip at en del av clisse iitvicle1;er vil bli fe:-dig i Iwlle! av de Iioinrne~~de to e l l ~ r tre i r . Detle gjelder utdyl?i~ing av innløpet til havnen, bygging av ii~di-e ni010 og btaseiiger, utvidelse a v den kom- iniinale Izaien, hvor der skal bygges et større Izj@leanlegg.

Elveil skal gjøres bredere på en del steder for å lette iiavi- gasjoneil. I sør-do!<lteile ble del ny iiiriseilirig, forbedring av o g nytt utstyr til kaiene, lilzso~n nytt land viiines for lagring av gruveløinmer og trelast i det hele tatt.

Etter langvarige forhandlinger med staten, kjøpmennene og trålredernes organisasjoi~ skal inan gjnre seg mer nytte av den nye fiskelzaien solri ble ferdig saInn1e å r som Itrigen brøt ut. Man fikk cla kai 1~:ed tilhørende fiskeinarked i Sunderland, litt over 1 Izni fra havneinnløpet, videre er der stort lagerhus hvor fisl<eaiil<sjonene holdes, liksom der e r ko~itorbygrriiig for trålrederne med lagerrom for fiskeltjøperne og deres folk. Uncler krigen lå fiskevirksomheten nede når det gjelder Suilderland, soin i den senere tid har hatt de fmrste ai~lmp o g leveranser av fisk til sitt marked, noe som tyder på at det snart blir like livlig som før ltrigen.

Selv en kort beskrivelse av Iiavi~eforholdene i Sunderlaild ville dog vzere ina~igelfull hvis den ikke nevnte de mange andre indiistrier soin har gjort Sunderlarid kjent, E. eks.

sriielteanleggene o g valseverlteiie som lager propellaksler o g deler til skrog o g inaskin. Det kan nevnes at under krigen var det et firma i Siinderland sein leverte 80 psl. av ankere til den britiske handelsflåten, samt 75 pst. av de ankere son1 crlogsinarine~~ hadde bruk for, det vzere seg fra slagskip til laridsettiiigcferjer. Andre verltstecler l:iger og reparerer vinsjer o g hjelpen~aslziiier, lager wire o g taiiverlt, andre lager Itonipas, kjetting, atter andre er spesialister i å prøve kabler o g aiiltere m. v.

I-lavnestyret soin S~!iirIeria~ici lzoiiii~~uiie anslzer å bistå mecl å utvilile o g utbygge trafilzlze~i og hniideien på Siindeil~ricl, c g stisker å inotla i o ~ e s p ~ r s l c ~ og forslag f r a haiiclel~~ns og

~lzi:~nfai-Leiis rrienn, eksportører som imporlører, idet mai-i ::~~iiloCi~i o111 at slike hcnvenclr-Iser blir adrecsert til: Tlic ,-

ueilcrzl IL?aii.~ger aiid Cleik, River Wear Con;n~issio~iers, St.

' i h o ~ n a s Stree;, Sunder!aiicl, Co~inty Diirh:rm, England.

--

^-.a-

Abonner på .Fiskets Gang!"

Noen bemerkninger om maskevidden.

V i har bedt fiskeriassistent Bivgeu Rasrnnsserz ved Fiskeridirektoratets hav- forskingsavdeling a m å gi en oversikt over arbeidet med å finne den beste maske- vidde i trålen. Herr Rasmussen skriver:

I »Fiskets Gang« nr. 38 (3. oktober 1946) var gjengitt en artikkel fra »Fishing News« om praktiske forsøk med større rnasltevidde i trål. Et engelsk rederi hadde sendt ut en del fartøyer på iorsøksfiske med trål som hadde en maskevidde av 105 og 70 mm, del vil si de masltevidder som i 1937 ble fastsatt intrr- nasjoiialt for henholdsvis nordlige farvann

^0%

Nord- sjøen. Resultatene av disse engdslie tiålforsøk viste at den største maskevidde g a størie fangst pr. treltlt, større økonomisk uibytte p r . tråltlme og nesten intet titkast av småfisk. Dcrtil var det 1ctte.e a arbeide med en storrnaslcet trål, mindre påkjenning på anaaltineri og mindre bunkersfor bruk.

Det kan i deliile forbindelse væ,e a;i iiiteresse

å

omtale det målbevisste arbeid som

i

il1:inge å r liar pågått for

å

få fastsatt en interilasjoilal maslievidde i irål som kunne spare mest ai~ulig av ~rnåfislten.

Del var i 1932 at Det Internasjonale Råd for Hav- forsking for førstc gang tok opp iil nlvorlig drøftelse spursrnålet cm

å

gjenriomføle en iniernnsjoz-m:il over- ennskomst for beskyttelse Fisk~bestand~~i PLI et møte i Rådet i juni delte å r la deri blitislie liavfo~sker Bowman fram et oppsi~itsve6liciide arbeid oin fLiiigst av imderinålsfisk i Norclsj~en, og Dr. E. S. Russel frarilsatte spørsmålet om fangst

al:

unclerrnålsfislt kunne være skadelig for flskpbestandeil. Resultatet av den påfølgende diskusjon ble at m m sa~irrsynligvis liunne råde bot p å dette ved

å

bruke større maskel i trålen. D e ealielte interesserte land slrulle arbeide videre med sp~rsmålet, og man sliulle påvirlie fisliernr til

å

bruke mer grovmasket trål.

For Norges vecllioinmeilde var forlioldciie

I

B,irents- I-iavet av s ~ r l i g interesse i dciitle forbiiicielse. Barents- havet er beitemark for mange slags ~ ~ ~ ~ l t i ~ l t

i

alle aldre, og ikke nzinct vilctig, det er Ile: yngel-

^LIT

av lofotslireien vokser opp. Fiskeriltonsu leil t rhor Iircr - sen hadde i inange å r st5tt i spisscn fos dc ~iorsite fiskeri~~nclersøl~elser

ⁱ

de nordlige farvanli, og1 han toli også på seg denne nye oppgave. Viilteleil 1932i'33 drev han trålforsøk i Barentshavet aned D,S »Borge- nes«. O g disse forsølsene g a et rystende bilde av hva der ble fanget av småfisk i de finmaskcte trål- nøter som var alminnelig den gang. Et enltelt trål- trekli på Bjørnøybanken g a f . eks. 765 torsk, hvorav

98

prosent var verdiløs srnåtorsli. På Slrolpei-nbaiilten vas 69 prosent av fangsten (torslt og hyse) veiclilos

småfisk, og nesten lilie ille var det på Tanasnaget ilf for Finnmark.

Disse resultater ble offentliggjort i en rapport som h ~ t »Noen iakttakelser over fiskeyngel

i

trålfangster

i

Barentshavet«, s'oni ble lagt fram på et møte

i

Det Internasjoanle Råd for Havforsking i niai 1933. Thor I\~ersen uttaler her som sin oppfatning at småfi'slten vil spares og at trålen antakelig vil vinne i fangst- evne ved innførelse av større masker, og hail foreslår at det blir iilternasjonale bestemmelser om større maskevidde i trål i d.e r~ordlige farvann. Resultatrji av lionfer$ansen ble at der skulle oppnevnes en liomit6 av eksperter for de nordlige lzavområder, som slitille gi en uttalelse om hvilke forandringer var øtiskelig, og I-ivillieil naslieviclde

i

trål slrulle anbefales. 1'å samme møte ble også diskutert ;ninstemiil for fisli i Nord- sjøen og rnaslieviclclen

i

trål også i dette farvann.

I juli sarnrrie år (1933) fastsatte Storbritanni2 ved lov en aninste rnaskcstørre1s.e i tr5lposen p å ca. 6 cm, og likeledes mirrstemål for forskjellige fisliesorter.

Likeledes ble det forbudt

^;P:

ilandbringe i Storbritannia fisli fanget i Barentshavet og Svalbardområdet i mA- irecleiie jiiili-juli-allglisi.

Den for onntalte Itomit6 av torslteekspei.ter hold1 et 11iøte i Kjøbenhavn høsten 1933. Det ble uttalt at det var ønskelig

å

få større rnaskevidde

i

trål i de nord- ljge farvann, hvorved småtorsken idle bli spart.

Men ikke alle nasjoner var overbevist om ilytten av større maslier i trål. Således Frankrike, hvor re- presentanten M. Beaugk g a sitt syn p å aslten i et skriftlig innlegg. Han mente at en R cm maske ville holde lilie meget fisk tilbake som ei1 4 cm maslrc.

Den småfisk som måtte uiinsiippe ville enn videre ti.tvilsorn1 bli s å sliaclet a1 deil ililte ville liuniie leve opp.

Thor Ivesseil foretar noeil nye elisperi~nei~ter fos

å

finne ut hvor stor fisk slipper igjeiiiiom de forskjcl-

!ige rriasliestørrelser, og ilan repliserer

i

1934 iirecl en ny publikasjon: »Noen bemerlini~lger om mas'hievidden i trål og dens iiinflytelse på småfisk«. Her poengteres atter at trål med større maslier ililie forringer fangsten, naen tvertimot øker ettbyttet.

I mellomtiden har Storbritannia utfart inngBende praktiske forsøk med forslrjellige rnaslrestøi-relser i trål. Resultatene ble offentliggjort av Davis i 1934.

'To trålere gjorcle

12

I~1r.e~ og de be~!yttet heiiholdsvis

0

og

8

cm !nasT<evid:le i trålen. Fiiegsten bestod

hovedsakelig av hyse. En s:tminenlilining av fangstene viste utvetydig ai er1 trål inecl store masker fanget stølre fisk, ikke bare relativt, arien ogsA i absolutt større mengde, og at fangsten med stcrmaslret trål ga et bedre økonomisk utbytte. Et likilende forsøk på feltene sør for Irland, hvor der ble fang,-* lysing, viste samme resultat.

Dette spørsmål var nå såpass titreclet at det kunne tas opp til drøftelse mellom dc interesserte nasjoner.

I juni 1934 trådte Det Iiiternasjo~lale Råcl for I-Iav- forskning sammen i Kjøbenhavil. Under et spesielt møle av biologer anbefaler dr. Russel (Siorbritariilia) en alminnelig gjennomførelse av mnslievidde

i

trål tilsvarende de britiske som var ca. 6 cm. tinder disku- sjonen opplestes Thor Ivercens bemnerkn~ngei- om maskevidden i trål, hvor det også påpekes at deil britiske maskestørrelse er for liten

i

de nordlige far- vann, hvor det er ønskelig

å

spare hyse og torsk på 25-35 cm. Det poengteies at clet e r pralctislr mulig

A opprette en bestemmelse for Nord;jnr~i, og ei1 anileil i de no;cllige Farvann. Fra iiorsk side antydes fastsatt er1 maskestorrelse på

10

cm for det iiordlige oinråde (N. E. area). Dette forslag blir d~skt!tert og blir enstemmig anbefalt både av ~ep~esenlaiiteiie for clc no]-dlige farvann og seilere ogsR av RBclet.

I møte av Det Internasjoilale Råcl ior Havforsliiiil~g i inai 1935 ble sporsmålet atter diskutert, og clet ble forespurt hva de eiilielte regjeringen hadde foretatl seg i sakens ariledili~ig etter riirlets niibefnlii~g året for. Fra norslr side ble clet opplyst at nnan veiitet

er1

snarlig gjenilomførelse av 10 crrn ~naslrestorrelse for trål i Norge. For øvrig hadde de forskjellige lancl ennå ikke foretatt noe positivt med hensyn til bestem..

anelser om maskevidde i trål.

I november 1936 ble det på initiativ av den britiske regjering avholdt en konferanse i London om fastset- telse av regler for rnasliest@rrelse i tiål og minsfemål for fisk. De norske delegerte anbefalte forst en rnaskz-

Litteratur.

Bakke, A.: Sveits-Norge. Haiidelso~nsetnir~ge~l i årets fnrste 6 måneder. N. Utrh. 20 s. 615.

B r a m s n ~ s , Frode: Saltbehandlii~g af Sild. Fisl<eridirel<tora- tets Forsøgsiaboiatorii~in Meddelelse No. 58. I<jøbeii- havn 1946.

El Salvador: Ei1 marl<edso\rersikt hearbeidet av innberekninger fra handelsråd Kr. Fivelstad. N. Utrh. 21 s. 673.

Fisheries i11 World Food Bo ird. »Cariad. Fisherman<( Vol.

33,

10,

p.

10.

Gardenvale Q~ie. 1946.

vidde på 12,5 cm, senere 10,5 cm for de ilordlige farvann, og Norge kunne gå med på de minsteti-iål for fisk soni de forskjellige nasjoner ønsket. Ei1 maskevidde av 10,5 cm for dette område ble også god- tatt av de interesserte nasjoner, liksom Norge tiltrådte det britiske forslag oin 7 cm maskevidde i de øvrig?

områder. De forskjellige lands representanter hadde dengang ikke fullmakt til

å

tiltre noen konveilsjori.

Et nytt møte ble avlioldt i London i mars 1937, hvor der ble vedtatt en konvensjon som bestemmer

10,5 cm maskevidde i trål i N. E. omrAdet (nordlige farvann), og 7 cm i de øvrige områder unntatt MILI- delhavet, Beltene og @stersjcle~i. Der ble videre ved- tatt minstemål for 10 fiskearter.

I henhold til deil internasjonale avtale ble bestenn- inelser om minstemål for fisk lovfestet for Norges vedkommende i »Mrdlertidig lov om fredliing av salt- vanlisfist<« av 6. mai 1938. Deilile lov inneholdei hjemmel til factsettclse av maskevicldea~ i redskapei-, riaen ~ e g l c r for masliestorrelse i trål er ikke gitt.

Etter siste ve~tienslirig er sporsi~i3let tatt opp igjen aller e11 gi~ng. Ei1 internasjolial Itoiiferanse ble

av-

holdt i Lolicloii mars

1040

for

å

u~~clersøke sporsmålet om overbcsliatniiig av fiskebestariclen i Wo;cIsjnen og andre omiåcler. Der ble fraansatt forslay ti! en inler- nasjonal overensliomst om fastsettelse av inaskeviddeil i fislieiløter og. om minstemål for fisk. (Gjengitt I

»FisKets G m g « nr. 18 16. mai 1946). I utkastet til cvereiislcomstei~ er mialste tillatte i~~askeviclcle ytter- ligere blilt øket, nelinlig til

8

cm i Nordsj~en og 11 can

i

de nordlige farvann som nå også innbefatder Island. Samtidig er minstemålene for fisli blitt ytter- ligere ø k ~ t sammenliknet med overenslromsten i 1937.

Gjennomføringen av disse bestemmelser vil

gl

fiskeyngelen og småfisken meget større beskytelse enn før, samtidig som større masker i trålen gjør dette redskap mer effektivt slik som pjerigitt i »Fiskets Gang« nr. 38.

Pisltei'irireriiigen på Islarid. Fai-igsteii og elisporteii i april, iiy frysemetode, salget til Sovjetsaniveldel og soii-iiiier- fisket l<on~r-ilenteres. N. Utrh. li' s. 529.

Germaii fishing fleet. The Fiskiiiig News. No. 1735 p. 21.

Aberdeen 16. november 1946.

Gregrrsson, Ivar: Gjeiireisiiig av fiskei-inæringen i Fiiininark.

N. Utrh. 21 s. 651.

Guatemala: En oversil<t over landets økonomiske og finan- sielle stilliiig med oniiale av v l r e eksportiniiligheter.

N. Utrli. 20 s. 627.

ESEL- ^OG

ESELMOTORER

AKTIEBOLAGET

/ IØMKØPINGC MOTORFABRIK

l I

Representanter: ^{JØNKØPING - SVERIGE}

I

BRØDRENE ANDERSEN,

Drammensveien 164, S k ø y e n , Oslo.

Herr Anton arve se^, Engenes.

/ ^Albin N i l s s o n 6

mek.

Verkstad

l Trål- &snurrsvadsspel, spalpumpar, uppskjutningsmaskiner HBnCin - Telefon 27 m. m.

l

B E R G & J O H A N S S O N A K T P E B O E A G

H Q N B)

-

Telcfor~ 80 ocli 461

Tilverkar bl. a. kombinerade trål- o c h snurrevadspel Begagnade spe1 stlndipt på lager

Alttiebolaget

Gotebor-gs

Skegpsrnaklerikentor

A u k t o i i s e r a d skeppsklarerare

-

Befraktning, spedition o c h agentur Skepp-bron I Ritrn 23 24 2.dra vån G e) r E B S R G Tclefon : 1 1 26 46, 11 26 56, 1303 03 Telegramadiessc : nSEGELa

K N U T L U N D G R E N & C O .

Tclcfon 13.97.90 Aut. Skipsmeklere Telegramadr. :

11.16.58 G ø r e borg U E R L A N D ) )

(

Befrakfning

-

K j ~ p

og

salg av skip

1

A - B B f f I a D E R N A W A L L B T W ~ M

Tclegraiiiadr. aFisi<producti> Gi W H E B O W G Telrf.: 12 71 71 - 1 2 S8 40 Bolig 1 5 9 2 2 0 - 1 2 8 6 8 3

1ni110rt - Elcsport a v sild og fisli

A I B S V E N S K A F R Y S E R I E R M A

Stlcgr. FRYSERIBRNA G ØTEBB R G Telefon 14 40 00 viisel Nonlcrzs t.lrlsfe kjola- og f u y s r ? ~ ~ i s (10 linjer)

Lagring a v alle slags r-i~riiigsmidler og a n d r e lettberlervelige produliter

Istilvirk~zing Fiskefrysing

-- A k t i e b o l a g s t Poratus Niisson &

CO.

Tel.adr. : HERRING G O T E B O R G Telefon 14 41 75 Direktar Nilssoti

Import og eksport av

sild

og

fisk privat 29 1 4 0 3

I Juli. Albrechason 6 _Co. I

Fiskhamneii Goteborg

Sill- och Fisbtrålar, S n r ~ r i e u a d a r saint tillbehor s å s o m Trnlbord, W i r e etz.

Telefon 172650 - TeIegrotnaclr. : Albreclitsons Repr. for Norgc: IZristiansands Fiskegariisfalrik, Kr.sancl S.

Telefoii l919 - Telcgrniiiaclr.: Oiiifar

Utbyttet av vintersildfisket i 1946.

F r a cn beregning som er ioretatt av Noregs Sildesalslny I~itsettes fwigi.nde:

S n l l r p ? ~ ~ o l .

Antall brul< son1 leverte fangsi

. . .

273

. . .

Disses fangstmengde i alt iil 1 206 381 Glennomsnittspris pr. 1-11

. . .

ltr. 13,25

. . .

Utbetalt fangstverdi.. 18 634 369,00

C i j e n i ~ o i n s r i i t t p r . b r u l c :

l angstmengde..

. . .

fil

.

^{5 152}

. . .

IJtb~talt fangstverd;. kr. 68 258,00

. . .

39 pst. til lottfollce~~e (16 mariti) 20 477,00 Lott pr. mailn (brutto)

. . .

ⁱ⁾ 1 280,OO tlrilttolott pr. ulce pr. m m n

. . .

» 107,OO (utregilet etter 12 ul<ers sesoilg).

Merk. Ovenstående er rene sn~irprbruk. F r a sniirp cr trulclcet 93 garilbåter som har levert sinå slumper snurpcsild som de enten har tatt selv eller »bominrite. Disse er tillagt garn. Det er også fratrulclcet 24 »reiri? Boiils((

(båter uten redskz~per) som tabellen riedenfor viser.

Lilceledes er fratrukket 13 båter med kombinert land- og snurpenot som har fisket 0060 h l til ei1 verdi av 82 372 kroner.

Alle disse båter er trukket fra for ilclce å g i ct altfor skjevt bilde av snurperne> gjeiirromsnitt.

Gnrrz.

1. Antall brul< soin leverkr faiigst

. . .

1 865

. . .

2. Disses fangstmengde i alt Iii 2 397 303 3. Gje~~noinsnittspris pr. hl

. . .

kr. 11,73

. . .

4. Utbetalt fangstverdi. 28 119 155,00

G j e i ~ i l o ~ n s i ~ i t t p r . b i - u l < ( b 8 t ) :

5. kangstmengde

. . .

hl 1 285

. . .

6. Utbetalt fangstverdi. kr. 15 069,00

C. 40 pst. til lottfoll<ene (7 ninilil)

. . .

^{» 6 028,OO}

E. Lott pr. n-iann (brutto).

. . .

^» 861 ,O0 O. Bruttolott pr. ulce pr. nianil

. . .

72,OO

(utregnet ctter 12 ukers sesorig).

Merk. De 93 garilbåteile son1 leverte s i ~ ~ å :lriii~per s~iiirpe~illtl er medtatt her n-ied siinc garn- og snurpefangster.

Robåter og båter 111ecI Iai~gster under 100 hl er il<lre medtatt i oppgaveri.

Det e r ikke tatt heiizyn til everituelle Iatidnotfaiigster som garnfarkostene inåtte ha hatt.

Utførselen av fiskeriprodukter i august 1946.

Varens ilavii

Sild, fevsk, ialt

. . .

Herav:

Vårsild

. . .

Storsild

. . .

Eetsild

. . .

Brisling og småsild F i s k , fersk, ialt.. .

Herav:

Torslrefilet

. . .

Aniieil torsk

. . .

Lange

. . .

Sei

. . .

Hyse

. . .

Makrell og horngj.

Kveite (hellefislr) . Flyndre

. . .

...

Å l . .

U e r . .

. . .

P i g g h å . .

. . .

Ilåbrann

. . . . . .

L a k s . .

Ørret

. . .

Skate og roklre

.

^.

Rogn

. . . . . .

Annen

Touvfisk i a l t .

...

Herav: Rotskjær.

.

Rundfisk, Fin11in.v.

- Annen.

. . . .

-- Afriltavare . Lange

. . .

Sei

. . .

Hyse (kolje)

. . .

Brosme

. . .

Klifi+fisk ialt

. . . .

Herav :

T o r s k . .

. . .

Lange

. . .

Sei

. . .

Hyse (kolje)

. . .

Brosme

. . .

Sild, saltet, ialt

. . .

Herav :

Vårsild

. . .

Storsild (slosild) .

.

. . .

Fetsild

Skjxresild

. . . . . .

Nordsjøsild

. . .

Islandssild

Brisliilg . . . Iiryddersaltet, lier- uiicler appetitsilcl Brisling, 1cr.salt.

(arisj os)

. . .

Sull fisk, i a l t .

. . . .

Herav :

Torsliitiir.oglrs.inv.

Maltrell i ^{- i ) -} Arinen -s- Torsk lros i fartøy

og jernbanevogn Sild, r ø y l i t . .

. . .

Hummer

. . .

E t t e r Statistisk Augll .t

4 % 1

Januar-aug

Sentralbyrås inånedsoppgaver.

Vareils navn

R e k e r . .

. . .

Hevnzetikk ialt

. . . .

H ~ ~ ~ ~ :

Rokt småsild i olje Do. brisling i olje Do. småsild i tomat Do. brisling i tomat DO. småsild ellers.

Urolrt sinåsildi olje Do. brisling i olje.

Do. sinåsild i tomat Do. brisling i tomat Do. småsild ellers.

DO. brisling ellers.

Røylrt storsild eller

. . .

vårsild i olje Do. do. i tornat

. .

. . . .

Do. do, ellers Urøykt do.do. i olje Do. do. i tomat

.

^.

. . .

Do. do. ellers.

Annen sildehermet.

. . .

Mjøllte

. . .

Malire11

Fisk forøvrig . . . Iirebs og skjel!dyr Rogii (også kaviar) Fiskeboller (pucl-

ding, Iraker o. 1.) Sildemel

. . .

(,'

. . .

Fiskemel

H v a l k j ~ ~ / t m e l . . . Levevmel . . . Tangmel

. . .

Sel- og k o h l ~ e s k i ~ ~ n

. . .

L i m . . Rogn, saliet:

. . . Av t o r s k . .

Anilen

. . .

. . . S r a a iull

Herav:

Daniprnedisiritrail.

. . .

Råmedisiiltran

...

Blank

. . . Rrunblanlr

Brun

. . .

Ilåtran . . . I<vciteolje

. . .

Av sel

. . .

Bottlzilose- og

sperinasettran . .

. . .

Sildolje

St eariii

. . . . . .

Ilerdet f e t t

. . .

Fettsyre..

4

^q

1

^Aiigust

1

¹⁹¹⁵

- - - -

- -

- .- .-

-

A

-- -

- -

- - -

- - - 7 1

A

-

-

- -

- 2

-

-

- - - - -

-

- - -

1

¹⁸⁴⁶

50 357

39 192 8 649 1 2 4 8 1 2 6 2 76 783 3 442 5 205 1 490 2 394 218 889 599 220 67 1 5 2 1 5 7 7 - 42

93 1 493 3 969 74 317 3 401 4 3 92 39 39 76577 16345 209 1

o

3 '1- 8g T78

50 314 34S07 4 325 121 5 116 309 500

3 7 8 7 2 21 929 - 7 453 2 400 1 149 181 275 898

Q 1946

g'''

Januar-aug.

1945

43 594

29 074 14 294 226

-

12 107 10 155

1 858 1 45 26 - -

-

-

-

b

1.5 727 2 3 720

- -.

1 1 7 1

- - -.

-.

399 3 992 312

- - - -

- - 2 4 5 6 2 454

-.

2

--

8 4 5 9

)) )) )) 1)

a

)) j)

i>

i) )) ))

)) )) i) ))

0

)) )) i) ))

))

))

j)

))

)) 1) j)

i) i)

j>

1) I) i) )>

i)

lig

tonll

a

r o

692

112

-

151 429 3 009 480 34 660 675 31 3.88 87 38 6 1 2 565 - 5 - 183 1 0 7 5

- -

1 O15

- - - -

4 185 4 182 - - 3 - 7 775

93 1 629 188

-

5 22 2 200

-

7 422

-

- 1 4 2 2

-

~2

^p ₁₉₄₆

352 561 76 G27 769

7 451 234 4 159 445 169 590 G2 164

-

- 21475 45 280 -

3 059 - 1 2 150 4128902

-

- 119 670

4 200

-

91 131 40 500 135 424 179925 4 124 2 1 2 1 -

537 333 48 576 57704

3 276

w

757298

84 369 1 1 3 5 35 32s 18 511 360 198.5 525 3 6 8 5 I l 11 389 31 710 1 1 923 338 370

" v i

x

1rg o

>>

i)

)) )) i>

)>

»

i) 1)

i)

9

torin

r

)>

))

i)

kg

tonil

1,l o o s s

J)

i)

» o

v

i)

lrg

toliii

lrg

1

¹⁹⁴⁵ ~-

1 0 5 9 3 912 080

779 637 413 671 105 258 - 21 956

- - - -

-

- 1 6 9 6 2 0 4

- .- 841 820

- - 46 500

1 7 7 6 3 827 1 4 3 1

925 14.50 - -

-

- 5 1 7 0

936

-

5 240

2 813

--

250 7 1.

- --

-

--

- 76

-

129 5 061 1916

50 506 2010 147

399 Sl5 16 316 47 628 17 000

- -- -

-

264 -

-

1 4 5 3 026

-

- 7 678

-

5 676 1 4 490 12 347 35 880 198

- 290 47 72 852 4545

1 3 7 0 -- 31 706

20 554 3 282 4 171 211 502 2 2 245

-

109 l 0 043 2 805 55 035

1945

50 577

-

-- -

w

- -

- - - -

-

-

b

- -

-

- 977

-

-

-

- 4 420

936

.-

224

110

-.

84 3 0 -

-

--

-

-

47

--

. . . .

Fersk sild i alt Belgia

. . .

Færøyane

. . . . . .

Frankrike

. . .

Irland

. . .

Sverige

Storbritannia

. . . . . . .

Tyskland

. . .

Palestina

Fevsk fisk i alt

. .

Belgia

. . .

Frankrike

. . .

Nederland

...

Storbritannia

....

Sveits

. . . . . .

Sverige

Tyskland

. . . . . .

Andre land Tørvfisk i alt

. . .

Belgia

. . .

Italia

. . .

...

Nederland

Sør-Afrika-Samb

. . . . . . . .

Br V Afrika Cuba

. . .

. . .

Argentina

. . .

Andre land I<li$pfisk i alt

. .

Italia

. . .

Portugal

...

Spania

. . .

Port

.

Afrika

. . .

Cuba

. . .

Mexico

. . . . . .

Argentina

Brasil

. . .

av fisk og fiskeri produkter august 1946 fordelt

Aug

.

Jan./aug.

tonn tonn 692 50 351

Etter Statistisk Sentralbyrås inånedsoppgaver

.

Aug

.

Jan./aug tonn tona

. . .

Uruguay 25 205

. . .

Palestina 217

. . .

Andre land 102 158

Salt sild i alt

. . . .

1 775 S!l 778

. . .

Da ilinark 138 275

Finnland

. . .

- 597 Frankrike

. . .

^{. 1 0 3 5}

Polen

. . .

^. 9 029 Sovjetsamveldet

. .

422 13 551

...

Storbritannia 1 628

Sverige

. . .

840 5 025 Tsjelrkoslovakia

. .

^. 3 325 Tyskland

. . .

266 53 949

. . . . .

u

S .4 34 944

Palestina

...

^.. 250

...

Andre land 75 170

...

Fisk saltet i alt 1 422 31 872

Belgia

...

16 66

Frankrike

...

4 487

Hellas

. . .

^p 4 594 Italia

...

^. 13 018

Nederland

...

^{. 183}

Sverige

. . .

^. 563 Sovjetsamveldet .

.

^{. 4 268}

. . .

Tyskland 1 3 3 1 3 469

U . S . A .

. . .

- 955 Andre land

. . .

^{75 109}

Fiskehermetikk ialt 2 070 l6 627 Belgia

. . .

28 951

...

Frankrike 17 1 7 2 7

Polen

. . .

316 316

. . .

Storbritannia 256 G 660

Sverige

. . .

^. 33 Tsjekkosloval~ia

. .

41 146

...

Palestina 58 260

. . . . .

U S A 1 2 0 7 6 271

. . .

Andre land 87 263

Innlasting a v brisling

. 548

Sildemel og fiske- mel i alt

...

Danmark

. . .

Nederland

. . .

Sverige

. . . . . .

U . S . A

Dnr~zpnzedisintva~z I alt

...

.hl Belgia

. . .

Bulgaria

...

Danma rlr

. . .

Finnland

...

Frankrike

...

Italia

. . .

Nederland

. . .

Polen

...

Sveits

. . .

Sverige)

. . .

Tsjekkoslovakia

. .

Canada

...

U

.

S . A

. . .

Cuba

. . . . . .

Mexico

Argentina

. . .

Brasil

. . . . . .

Columbia

China

. . . . . .

Palestina

Hong-Kong

...

. . .

Andre land Anne% tvan i alt hl

...

Belgia

. . .

Danmark

. . .

Finnland

Hellas

. . .

Italia

. . . . . .

Nederland

. . .

Sveits

...

Sverige

Tsjekkoslovakia

. .

U

.

S

.

A

. . .

Palestina

. . .

Andre land

. . .

på land .

Aug . Jan./aug.

tonn tonn

ising av brisling

.

Foto: E g e n ~ s .

-- -- - - -

Norges uførsel av fiskeprodukter fra

l .

juliY')

til 16.

november

1946

og uken som endte

16.

november.

Vårsild Tollsteder

Saltet Flekkesild

1

^{tnr. t n i Fetsild tnr. tnr. i alt Damp- tran tran Rå-}

Fredrikstad1).

Oslo2)

. . .

Kristiansand . Egersund

....

Stavanger3)

. .

Kopervik

....

Skudesnesh

. .

Haugesund4)

.

Bergens)

...

Florø

. . .

MLløy

...

Ålesund

...

Molde

...

Kr.sund6)

....

Trondheim7)

.

Bodø

...

Svolvær

....

...

Tromsø Andres)

...

1 alt

tnr.

- - 118 - - - - - 6038 1 744 - - 10 8 025

.- -

258 16 193 I uken

- - 64 5 267 1 3 6 9 7 737 9 606 31 539 7 616

- -

4 393 - - 332 -

-

v

663 68 586

- - -

--

-

-

25 5 298 7 004 -

-

24 955 3 322

- - - -

u . p

40 601 14

-

- - - -

-

303 134 50 - - - -

- -

487

-

W

- 1 240 29856 5 186 22 933 12282

1

¹⁹¹ 731

Tollsteder

Fredrikstad..

i-ierdet spisefett

tonn 9 853

-

330 -- - - - -

-

l

^{2 : -}

13

Sild, reykt kg Sild, fersk

tonn -

1

^sildolje

tnr.

1

^tnr.

- 4 - 11 -

-

- -

891

-

1s

547 ⁰⁹⁹ 700 - - -

500

1

^{278 11461 236 -}

^-

l) 3 368 kg krabbe. ') 202 tnr. stearin, 328 tnr bottlenosetran. 3, 94 tnr. huder. 6, 100 tonil tangmel. ') 80 160 kg saltet hvalspekk, 115 879 kg nordsjøsild. ^4, 8 062 kg haifinner. 4 tnr. sildemelke. ^6, 152 tnr. annen hvalolje, krabbe. ⁴⁰⁹ tonn hvalbenmel, 400 kg krabbe, 50 tnr. blåhvaltran. 9) Veteri- 1 8 2 3 tnr. annen tran, 261 tonn tangmel, 11 100 kg sildemelke, 879 kg hvalross- nærtran.

-

* j Forrige tabell feilaktig anført januar

v

d

679 153 - 269 708 - - 162

d

743 1 076 28 - 80 - 3 898

342 Oslo

...

Kristiansand

.

Egersund . . . . Stavanger

. . .

Kopervik

....

Skudesnesh.. .

Haugesund.

. .

Bergen

...

Florø

...

Måløy

...

Alesund

. . .

Molde

...

Kristvsund

...

Trondheim

. .

Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

. . .

Andre

...

P-

I alt Ui p. ^{I uken} 9)

/

^-

- - - - - - -

(

~;

::

;l ,

tnr. tonn

2 -

- - -- 34638 242450 380 067 7 425 -

A

- 664 580

- - 1

-

A

5 483 21

4 326 9 187 - 383

-

- 58 - 9 316

140 - - 3 927

-- - 346 2 269 16 056 i P 309

- -

-

I

- -

-

1

^%5

- z 7 2

A

-

1 -

9 853

/

5 736

1-

- 406 96 - 47 2 053

60 90 843

11 kg

197 - -

-

1 7 0 2 70 5 24

141 2 636

- - - - 2918

-

- - - -

-

- - 20 2 938

5639 - 6 054

2 002 - 330

75 -

29

l

⁵²⁴

-- 177

v

1 4 5 8 1 2 0 0 3 780 74 497 - 368 15 600 -

p

- 19305 -

- 343

20

-

-- 85 - - - - 11 - - 35

- 1

27

Gfj71

Levende ål kg

28 291 - - -

101 74 960154220 - 100 - 5 313

31 115 2680

103 ^-

373 -

1 1 2 6 -

- -

56

634 -

470 - ^p -

1 2 9 9

-

952 - -

320 44 484 46 135

84 -

- 334 9)167

-

v

-

-

- 19283

A

647

-

- 18 2

Annen Hum- ferskfisk mer

134485 18 100

- 535 -

-

- - - -

-

- 164 - 520

587 1 5 6 6

- - -- - - - 6 476

14825 58 783 -- 642 9 165 10 848 -- 898 1 7 5 2 ^p -

- 50 -

-

-

- 9 651

-

-

592

-

622 582 287

-

56

- 17 822 21 799 - - 51 - - - - 25 - 6 2 9 7

-

-

- - - 2 698

874 1 6 8 7 570

-

- - - - 32 468

- - 418 - -

-

-- -

- - - -

-

- - - - - -- -

I

- 145 - - - - - - 1 1 3 3

- - - - - -- 1 6 0 3

- - - -

-

302 572 -

-

-

- - -

570 - - - - -