• No results found

Doktorgrader i tall 2017:1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2017:1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig på http://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/doktorgrader/

.

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Mars 2017

Vel 1400 doktorgrader avlagt i 2016 – laveste antall på fem år

Færre kvinner

I 2016 ble det holdt 1410 disputaser i Norge. Det var 26 færre enn året før, og godt og vel 100 grader under antallet i det foreløpige toppåret 2013.

Etter at kvinner var i flertall blant doktorandene de to foregående årene, var det i 2016 igjen flest menn. Menn sto for 737 av doktorgradene i 2016, mens kvinner avla 673 grader. Det innebærer at vel 80 færre kvinner disputerte i 2016 enn året før, mens antall mannlige doktorander økte med nærmere 60.

Det faller naturlig at kjønnsfordelingen kan svinge noe fra år til år. De tre siste årene sett under ett har kjønnsbalansen blant doktorandene vært helt jevn.

Flere menn i kvinnedominerte fagområder

Doktorgradenes fordeling på fagområder holdt seg stabil i 2016. Medisin og helsefag var størst med 31 prosent av de avlagte gradene, fulgt av samfunnsvitenskap (23 prosent) og matematikk/

naturvitenskap (21 prosent).

Kvinner er i flertall blant doktorander innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora. I 2016 var det imidlertid færre kvinner som tok doktorgrad innenfor både medisin og helsefag og samfunnsvitenskap, samtidig som flere menn avla grader i de samme fagområdene. Antall mannlige doktorander i samfunnsvitenskap var faktisk det høyeste noensinne. Samlet bidro dette til at kvinnedominansen falt en del i disse fagområdene, spesielt i samfunnsvitenskap der andelen kvinner gikk ned fra 62 prosent i 2015 til 52 prosent i 2016.

Matematikk/naturvitenskap og særlig teknologi domineres av menn. Her avla kvinner henholdsvis 37 og 20 prosent av gradene i 2016. Vi må helt tilbake til 2010 for å finne forrige år det var færre kvinner som avla doktorgrad innenfor teknologiske fag.

Høyeste andel utenlandske statsborgere

532 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgraden i Norge i 2016. Det var 20 færre enn i toppåret 2013, men ettersom det totale antallet doktorgrader nå ligger lavere, blir andelen utlendinger rekordhøy med 38 prosent. I teknologi ble to av tre doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere.

Til sammen var nesten 90 nasjoner representert blant doktorandene i 2016. Nærmere halvparten av de utenlandske statsborgerne var fra europeiske land, 30 prosent kom fra Asia, 13 prosent fra Afrika, mens 9 prosent var fra det amerikanske kontinent.

Ny doktorgradsvekst fra 2017

Etter en periode med stagnasjon og utflating vil det de neste årene igjen kunne ventes betydelig vekst. De senere årenes opptrapping med nye rekrutterings- stillinger vil bidra til at en allerede fra 2017 vil se en økning i antall doktorgrader avlagt ved norske læresteder.

Forespørsler kan rettes til:

Bo Sarpebakken, NIFU Tlf.: 960 94 042

E-post: [email protected] Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Mars 2017 Doktorgrader 2007–2016 etter fagområde

Fagområde 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

2007- 2016

Humaniora 118 131 108 98 103 129 142 151 133 144 1257

Samfunnsvitenskap 225 277 251 247 260 287 279 291 336 318 2771 Matematikk/naturvitenskap 269 293 277 282 340 330 360 348 318 297 3114

Teknologi 123 141 128 127 175 182 193 159 170 179 1577

Medisin og helsefag 246 337 336 387 396 471 485 445 431 432 3966 Landbr.fag/veterinærmed. 49 66 48 44 55 62 65 54 48 40 531 Totalt 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 13216

Doktorgrader 2007–2016 etter tildelende institusjon Institusjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

2007- 2016 Universitetet i Oslo 344 436 391 416 425 511 524 519 484 451 4501

NTNU 257 314 259 260 335 374 371 367 342 366 3245

Universitetet i Bergen 202 233 223 237 254 251 265 216 246 227 2354 Universitetet i Tromsø 100 104 115 96 114 110 123 101 101 104 1068

NMBU1 56 86 70 76 93 87 103 93 94 87 845

Universitetet i Stavanger 18 12 29 31 28 32 34 26 40 47 297 Norges Handelshøyskole 19 15 8 16 15 11 10 13 16 26 149

Universitetet i Agder 2 3 9 7 11 18 18 27 20 26 141

Nord universitet 5 6 5 9 8 15 19 20 13 8 108

Norges idrettshøgskole 5 6 8 11 14 7 13 8 16 10 98

Handelshøyskolen BI 6 7 8 8 12 9 9 13 8 12 92

Menighetsfakultetet 6 5 6 6 7 4 3 5 11 5 58

Arkitekt- og designhøgsk. 5 6 5 6 4 4 6 8 5 7 56

Høgskolen i Sørøst-Norge2 .. .. - - - 6 6 11 11 8 42

Høgskolen i Molde 2 5 4 4 - 5 6 3 3 5 37

Høgsk. i Oslo og Akershus - 1 1 - 2 5 5 4 8 10 36

Norges musikkhøgskole 1 4 6 1 2 3 6 7 3 2 35

VID vitenskapelige høgskole 2 2 1 1 3 5 1 3 5 3 26

Høgskolen i Gjøvik3 .. - - - 2 4 2 - 5 .. 13

Høgskolen i Hedmark .. .. .. .. - - - 2 2 4 8

Høgskolen i Lillehammer .. .. .. - - - - 2 3 2 7

Totalt 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 13216

12007-2013; UMB og NVH 2Høgskolene i Telemark og Buskerud og Vestfold før 2016 3Del av NTNU fra 2016

Doktorgrader 2007–2016 etter kjønn Kjønn 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

2007- 2016

Kvinner 459 560 518 545 610 722 720 730 756 673 6293

Menn 571 685 630 640 719 739 804 718 680 737 6923

Totalt 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 13216

Kvinneandel i prosent 45 45 45 46 46 49 47 50 53 48 48

Doktorgrader 2007–2016 etter statsborgerskap på disputastidspunktet

Statsborgerskap 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

2007- 2016 Ikke-norsk 241 308 297 326 439 507 552 503 534 532 4239

Norsk 789 937 851 859 890 954 972 945 902 878 8977

Totalt 1030 1245 1148 1185 1329 1461 1524 1448 1436 1410 13216 Prosentandel ikke-norsk 23 25 26 28 33 35 36 35 37 38 32

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Prosentvis var økningen fra 2007 til 2008 størst i landbruksfag/veterinærmedisin og i medisin og helse- fag.. I sistnevnte fagområde var det 90 flere disputaser i 2008 enn

I det medisinske fagområdet var det 28 flere doktordisputaser i første halvår 2004 enn i første halvår 2003, en økning på 33 prosent.. I humaniora var det 15 flere disputaser,

Kvinneandelen blant doktorandene viser en nedgang fra 38 prosent i 1999 til 35 prosent i 2000.. Nedgangen gjelder alle fagområder

Økning i medisin og matematikk/naturvitenskap Økningen i antall doktorgrader fra 2004 fant primært sted i to fagområder: medisin, og i første rekke blant kandidater

Kvinneandelen blant doktorandene var 47 prosent i første halvår 2011, mot 46 prosent i året 2010 og 45 prosent i 2009. Andelen varierer betydelig mellom fagområdene, fra 60 prosent

halvår 2009 disputerte imidlertid flere kvinner enn tidligere i teknologifag – kvinneandelen var 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet.. Doktorgrader 1.halvår

I 2003 utgjorde personer med utenlandsk stats- borgerskap nærmere 21 prosent av alle som avla en norsk doktorgrad, en rekordhøy andel i forhold til tidligere år..

12 prosent flere disputaser enn i vårsemesteret 2016 Etter flere år med nedgang, øker antallet avlagte doktorgrader igjen.. Foreløpige tall for vårsemesteret 2017 viser at