• No results found

Oppdragsgiver: Saint-Gobain Ceramic Materials v/ Hilde Kristin Vebenstad

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Oppdragsgiver: Saint-Gobain Ceramic Materials v/ Hilde Kristin Vebenstad "

Copied!
41
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT : 20968202-0-R01

SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor:

Rådgivende Ingeniører – MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk – Støy – Vibrasjoner Tlf.: 38 12 07 70 Tlf./Fax.: 51 50 12 50 / 51 50 12 40 Foretaksreg.: NO 963404042 MVA E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Dato : 10.11.2016

Antall sider : 11

SAINT-GOBAIN, LILLESAND – EKSTERNSTØY Støykartlegging 2016 (Ekvivalentnivå på NATT)

Oppdragsgiver: Saint-Gobain Ceramic Materials v/ Hilde Kristin Vebenstad

Utført av: Morten E. B. Jensen Kontrollert av: Helge Forsdal

SAMMENDRAG

I løpet av sommeren 2016 er det gjennomført kartlegging av støykilder ved bedriften med beregning av lydutbredelse til bedriftens omgivelser. Kartleggingen dekker hovedsakelig støykilder som bidrar nevneverdig til lydutbredelsen i nattperioden (kl. 23-07). Kilder som er vurdert å ha tilstrekkelig lavt bidrag, er ikke registrert eller inkludert i beregningene.

Totalt er det kartlagt 42 støykilder.

Kartleggingen viser at ca. 10 boliger i området rundt bedriften ligger i gul støysone for gjeldende utslippstillatelse i nattperioden (45 dBA grensen), samt grenseverdien i retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442:2012.

Dersom støyutslippene skal reduseres slik at 45 dBA grense tilfredsstilles ved alle boliger, må det gjøres omfattende tiltak på minimum 4-7 støykilder.

Det er gitt prinsippløsninger for de kraftigste kildene i rapporten. Tiltakene må utredes i detalj, for å se om de er gjennomførbare med tanke på tekniske-, drifts-, og

vedlikeholdsmessige begrensninger.

0 10.11.2016 MJ HF

Rev. Dato Endringer Utført Kontroll

(2)

Side 2 av 11

20968202-0-R01

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 BAKGRUNN ... 3

2 GRENSEVERDIER ... 3

2.1 UTSLIPPSTILLATELSE... 3

2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING T-1442:2012 ... 3

3 KORT BESKRIVELSE AV STØYSITUASJONEN OG BAKGRUNNSSTØY I BEDRIFTENS OMGIVELSER ... 4

4 OMFANG OG METODE FOR STØYKARTLEGGINGEN ... 5

4.1 GENERELT ... 5

4.2 ARBEIDSOPPLEGG OMFANG ... 5

4.2.1 Nærmålinger og registreringer ... 5

4.2.2 Utvalg av støykilder – nummerering – plassering... 5

4.2.3 Data-ark ... 5

4.2.4 Beregning av lydutbredelse ... 6

4.2.5 Beregningsparametere – forutsetninger ... 6

4.2.6 Kontrollmålinger i referansepunkter ... 6

4.2.7 Vurdering av dempingsbehov ... 7

4.2.8 Tiltaksvurderinger ... 7

5 EKVIVALENTNIVÅ PÅ NATT – DAGENS SITUASJON ... 7

5.1 STØYSONEKART ... 7

5.2 BEREGNET STØYNIVÅ I REFERANSEPUNKTER SAMMENLIKNING MED IMMISJONSMÅLINGER ... 7

5.3 STØYNIVÅER LAGT TIL GRUNN FOR TILTAKSBEHOV ... 8

6 TILTAKSBEHOV – 45 DBA PÅ NATT ... 8

6.1 DEMPINGSBEHOV ... 8

6.2 DEMPINGSKOMBINASJON ALT.1 ... 8

6.3 DEMPINGSKOMBINASJON ALT.2 ... 8

6.4 AKTUELLE TILTAK ... 9

7 DRØFTING AV USIKKERHETER ... 10

7.1 UTVALG AV STØYKILDER ... 10

7.2 BEREGNINGER AV LYDUTBREDELSE ... 10

7.3 DEMPINGSKOMBINASJONER PRINSIPPLØSNINGER FOR TILTAK ... 10

8 KONKLUSJON ... 11

Del 1: Rapport (11 sider)

Del 2: Komplett liste med støykilder (2 sider) Del 3: Oversiktskart (2 sider)

Del 4: Støykart dagens situasjon (1 side) Del 5: Dagens situasjon – delbidrag (2 sider)

Del 6: Dempingskombinasjon – to alternativer (4 sider) Del 7: Data-ark for hver støykilde (16 sider)

Del 8: Frekvensspekter i referansepunkter (4 sider)

(3)

Side 3 av 11

20968202-0-R01

1 BAKGRUNN

Saint-Gobain Lillesand har i flere år utført egne støymålinger ved boliger i bedriftens omgivelser.

Høsten 2015 og våren 2016 utførte Sinus AS støymålinger i samme referansepunkter for å verifisere og kvalitetssikre bedriftens måleresultater. De nyeste målingene (fra Sinus) viste at støynivået var høyere enn bedriftens målinger og at enkelte boliger har støy over gjeldende grenseverdier. Saint- Gobain har derfor satt i gang en støykartlegging for å identifisere hvilke støykilder som bidrar til overskridelse av støynivået ved boligene.

2 GRENSEVERDIER

2.1 Utslippstillatelse

Nedenfor gjengis utdrag fra gjeldende utslippstillatelse:

Øvre grenseverdier i utslippstillatelsen for støy ved naboer mv.

Dag (kl. 07-19) LpAeq12h

Kveld (kl. 19-23) LpAeq4h

Natt (kl. 23-07) LpAeq8h

Søn-/helligdager (kl. 07-23) LpAeq16h

Natt (kl. 23-07) LA1

55 dB 50 dB 45 dB 50 dB 60 dB

Støygrensene over gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og

anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene.

2.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442:2012

For planformål er de fleste utendørs støykilder regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442:2012.

T-1442:2012 bygger på EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Med hensyn til arealbruk omkring bedriften f.eks. ved bygging av nye bygninger i bedriftens omgivelser, er det retningslinjen T-1442 som skal legges til grunn. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres, dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

(4)

Side 4 av 11

20968202-0-R01 Støykilde

T-1442:2012 – Støysoner for industri med helkontinuerlig drift

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå, lørdager og søn- dager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 – 07

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå, lørdager og søn- dager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl.

23 – 07

Industri med helkontinuerlig

drift

Uten impulslyd:

Lden 55 dB Med impulslyd:

Lden 50 dB

Lnight 45 dB LAFmax 60 dB

Uten impulslyd:

Lden 65 dB Med impulslyd:

Lden 60 dB

Lnight 55 dB LAFmax 80 dB

Alle støygrenser gjelder innfallende lydtrykknivå, dvs. lydnivå når det kun tas hensyn til

direktelydnivået og ses bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater regnes imidlertid med.

Lden A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 10 dB / 5 dB straffetillegg på natt / kveld. Tidsperioder: dag: 07–19, kveld: 19–23, natt: 23–07.

Lnight A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.

LAFmax A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast".

3 KORT BESKRIVELSE AV STØYSITUASJONEN OG BAKGRUNNSSTØY I BEDRIFTENS OMGIVELSER

Bedriftens støybidrag er tilnærmet jevnt over hele døgnet og fremstår som en jevn dur fra diverse vifter, transformatorer, kompressorer og lignende. Intern-transport bidrar ikke nevneverdig til støynivået. Det er heller ikke registrert støykilder eller aktiviteter som gir høye maksimalnivå eller som er av impulsiv karakter.

Enkelte kilder har tydelige tonekomponenter og noen få er nærmest rentone-preget. Det samlede støynivået har imidlertid en forholdsvis jevn frekvensfordeling, noe som skyldes likeverdige bidrag fra et stort antall støykilder og dermed "maskering" av enkelte kilder. Hørbare tonekomponenter kan medføre en skjerping av støygrensene med 5 dBA ifølge retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012).

I deler av bedriftens omgivelser, er det andre støykilder enn bedriften som dominerer

ekvivalentnivået. Veitrafikkstøy er den største kilden og spesielt trafikk på E18 og fylkesvei 402.

Disse veiene ligger mellom bedriften og noen av boligene i området. Unntaket fra dette er en bolig i Birkelandsveien 134 som ligger bak bedriften mot øst (pkt. C i vedlagt oversiktskart). Også her gir imidlertid veitrafikken på E18 et betydelig bidrag til støynivået (spesielt på dag og kveld).

På nattestid er det industristøyen fra Saint-Gobain som setter grensen for hvor langt ned støynivået synker ved boligene. Bedriftens støybidrag gir en økning i ekvivalentnivået i forhold til

bakgrunnsstøyen.

(5)

Side 5 av 11

20968202-0-R01

På dagtid er situasjonen annerledes. Da er trafikken på E18 og Fv 402 så stor, at disse dominerer støybildet – også ved boligene i målepunktene.

Av ovennevnte grunner er støykartlegging begrenset til å gjelde støysituasjonen på nattestid i perioden fra kl. 23 til 07.

4 OMFANG OG METODE FOR STØYKARTLEGGINGEN

4.1 Generelt

Støykartleggingen er utført i august-september 2016. Bedriften har hatt normal drift og produksjon på de dager hvor det er utført målinger. Støykartleggingen dekker døgnperioden natt, dvs. normal drift i tidsrommet kl. 23-07.

4.2 Arbeidsopplegg – omfang 4.2.1 Nærmålinger og registreringer

Nærmålinger og registreringer er utført for alle støykilder som er vurdert å gi nevneverdige bidrag til ekvivalent støynivå i bedriftens omgivelser på natt (kl. 23-07), se komplett liste i del 2. Kilder som ikke er i drift i nattperioden eller kilder som er vurdert å ha tilstrekkelig lavt nivå, er utelatt.

Det er foretatt nærmålinger av støyemisjon fra den enkelte kilde. Målingene er utført som

lydnivåmålinger i oktavbånd fra 31,5-8000 Hz. Målepunktene er valgt i så kort avstand til lydkilden at andre kilder ikke gir nevneverdige bidrag til lydnivået i målepunktet. For retningsavhengige kilder er det gjort målinger i flere punkter for å bestemme eventuell direktivitet.

Med kilde menes i denne sammenheng hver enkelt støyende komponent, selv om disse kan være deler av en større enhet. Eksempelvis er luftinntak og luftavkast på et ventilasjonsanlegg behandlet som to ulike kilder.

4.2.2 Utvalg av støykilder – nummerering – plassering Kildene er nummerert med "SG-X", der "X" angir et nummer.

4.2.3 Data-ark

For hver kilde som er registrert, er det utarbeidet et data-ark som inneholder:

- identifikasjon (kildenummer / kildenavn) - evt. gammelt kildenummer

- plassering av kilden

- kort beskrivelse av støykilden

- driftstider og eventuelle variasjoner i driftsforhold - foto

- enkel skisse som viser målepunkter, måleavstander og omtrentlige kildedimensjoner - målt støynivå i ulike målepunkter

(6)

Side 6 av 11

20968202-0-R01

Dataarkene finnes i del 7. Støykildenes plassering er vist på oversiktskartene over bedriftsområdet i del 3.

4.2.4 Beregning av lydutbredelse

Lydutbredelsen fra bedriften er beregnet i 3-dimensjonal beregningsmodell ved hjelp av

dataprogrammet Cadna/A, ver. 4.6. Beregningsmodellen er basert på digitalt kart med informasjon om terreng (1 m koter) og bygninger med høyde. Veier er tatt med på utskrifter for å lette

orienteringen i kartet.

Hver enkelt støykilde er lagt inn i modellen med emisjonsdata (fra nærmålinger), direktivitet og korrekt plassering.

Det er utført beregninger av ekvivalent støynivå i omgivelsene for døgnperioden NATT (kl. 23-07).

Beregningsresultatene er vist som støysonekart etter T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. I tillegg til støysonekartene er delbidraget fra hver enkelt kilde gitt i tabellform for 4 referansepunkter som bedriften bruker for kontrollmålinger av støy. Punktene er avmerket A- C-D-E i oversiktskart.

4.2.5 Beregningsparametere – forutsetninger

Markdempingen er generelt satt til 0,7 i beregningsmodellen (relativt myk mark). Vannflater er gitt en absorpsjonsfaktor på 0,0 (hard mark). Lokalt på bedriftsområdet, på nærliggende veier og parkeringsplasser, er det forutsatt en absorpsjonsfaktor på 0,3.

I støysonekartene er det regnet med 2. ordens refleksjon fra bygninger. Dvs. at to refleksjoner fra bygninger nær støykilden eller mottakeren er tatt med (dog uten at fasaderefleksjon fra egen bygning tas med). Ved beregningene av delbidrag fra de ulike kildene i de 4 referansepunktene, er det regnet med inntil 4. ordens refleksjon. Forenklingen for støysonekartene ved at det kun er tatt med 2. ordens refleksjoner, gir en underestimering som varierer opp til 0,3 dBA i de fire

referansepunktene sammenlignet med beregninger med 4. ordens refleksjon. Forenklingen er nødvendig for å få en overkommelig beregningstid for støysonekartene.

Støysonekartene er beregnet med en grid-oppløsning på 5 x 5 meter. Beregningshøyden er satt til 4,0 m relativt til lokalt terrengnivå.

4.2.6 Kontrollmålinger i referansepunkter

Det er foretatt immisjonsmålinger i de 4 referansepunktene på nattestid. I 2015 ble det utført målinger en gang i dagperioden og en gang i nattperioden. I 2016 ble det utført måling i hvert av referansepunktene på 2 uavhengige netter med tilfredsstillende meteorologiske forhold (for boliger øst og sør for bedriften). Hver natt ble det utført minst to målinger i hvert punkt á 10 minutters varighet.

(7)

Side 7 av 11

20968202-0-R01

4.2.7 Vurdering av dempingsbehov

Dempingsbehovet for den enkelte kilde er vurdert i forhold til følgende grenseverdi:

- ekvivalentnivå på høyst 45 dBA ved mest utsatte nabo på natt

4.2.8 Tiltaksvurderinger

Tiltaksvurdering er i denne rapporten utført på et enkelt nivå med prinsippløsninger.

Prinsippløsningene er basert på erfaringer fra støymessige liknende situasjoner. Tiltakene må vurderes mer detaljert i prosjekteringsfasen, der tekniske-, drifts- og vedlikeholdsmessige begrensninger avklares.

5 EKVIVALENTNIVÅ PÅ NATT – DAGENS SITUASJON

5.1 Støysonekart

Støysonekart for dagens situasjon er vist del 4. Støynivåer Lnight ≥ 45 dB er vist med gul farge og Lnight ≥ 55 dB er vist med rød farge.

5.2 Beregnet støynivå i referansepunkter – sammenlikning med immisjonsmålinger Delbidrag fra de ulike støykildene i referansepunktene er gitt i tabellform i del 5, samt

frekvensspekter i del 8. En sammenstilling av beregnet og målt ekvivalentnivå i referansepunktene er gitt nedenfor. Resultatene nedenfor gjelder frittfeltsforhold.

Beskrivelse

Ekvivalentnivå på NATT i referansepunkt, korrigert til frittfeltsnivå [dBA]

Pkt. A Hesthagen

Pkt. A1 Hesthagen

Pkt. C Thorkildsen

Pkt. D Fosseli

Pkt. E Sandvad Beregnet

totalnivå 2016 43 45 51 49 51

Målt totalnivå

2016 - 48 51-52 47-49 51-54

Målt totalnivå

2015 1) 45 - 47 45 51

1) Sinus Rapport 20.968200-0-R01, datert 09.10.2015

Intervallet i målingene 2016 viser til variasjonen mellom de to nattperioder det ble målt. Den øvre verdien skal legges til grunn, da de meteorologiske forholdene var mest gunstige for denne

målerunden.

Sammenstillingen viser at det er rimelig samsvar mellom beregnet og målt nivå i referansepunktene, med unntak av pkt. A og E. I pkt. A er det ikke gjort nok målinger med tilfredsstillende

meteorologiske forhold til å bestemme støybidraget fra bedriften. Det ble også benyttet et alternativt målepunkt, da målepunkt A ligger på en privat tomt, der beboer har hunder og hester. I stedet ble en

(8)

Side 8 av 11

20968202-0-R01

enkelt måling utført på kanten av støyvollen mellom bolig og bedriften, Pkt. A1 (se oversiktskart – 1). Dette punktet ligger i litt kortere avstand og er mindre skjermet i forhold til

pkt. A. Avvik mellom målte og beregnede verdier ligger +/- 1 til 3 dBA for referansepunktene. Det er usikkert om hvorvidt et eller to av ventilasjonsinntakene på ovnshuset var på under målerundene i 2016. Dette kan være en av grunnen til at støynivået er målt høyere enn beregnet i enkelte

referansepunkter.

5.3 Støynivåer lagt til grunn for tiltaksbehov

Av støysonekartet og målingene i referansepunktene kan man konkludere følgende om bedriftens støybidrag (ekvivalentnivå) i nattperioden:

Referansepunkt A (Hesthagen)

I retning mot nord vil boligen ha støynivå på omkring 45 dB.

Referansepunkt C (Thorkildsen)

Boligen i retning øst vil ha støynivå på omkring 52 dB.

Referansepunkt D (Fosseli)

I retning sør vil boliger ha støynivå på omkring 49 dB.

Referansepunkt E (Sandvad)

I retning sør vil boligen har støynivå på omkring 54 dB.

6 TILTAKSBEHOV – 45 dBA PÅ NATT

6.1 Dempingsbehov

For å tilfredsstille en grenseverdi på Lnight = 45 dBA (ekvivalentnivå), vil det være behov for følgende demping i nattperioden ved de nærmeste boligene til bedriften:

 Referansepunkt A (Hesthagen) : min. 0 dBA

 Referansepunkt C (Thorkildsen) : min. 7 dBA

 Referansepunkt D (Fosseli) : min. 4 dBA

 Referansepunkt E (Sandvad) : min. 9 dBA

6.2 Dempingskombinasjon – alt. 1

En aktuell dempingskombinasjon for å tilfredsstille 45 dBA-grensen er gitt i del 6. Tabellen viser at man må dempe minimum 4 kilder for å oppnå tilstrekkelig støyreduksjon. Hver av disse kildene må dempes med 7-15 dBA.

6.3 Dempingskombinasjon – alt. 2

Å dempe tre støykilder med 12-15 dB hver er vanskelig og kan være urealistisk. 15 dB demping betyr at ca. 97 % av lydenergien må tas bort. Det er derfor gitt et alternativ 2, som viser hvilke

(9)

Side 9 av 11

20968202-0-R01

ekstra støykilder som må dempes, dersom man oppnår ca. 10 dB demping på de mest dominerende støykildene fra alternativ 1. Alternativ 2 dempingskombinasjonen er også gitt i del 6. Oversikten viser at man da må gjøre tiltak på ytterligere 3 kilder.

6.4 Aktuelle tiltak

I tabellen nedenfor angis prinsippløsninger for mulige tiltak.

Kilde nr. Kildenavn Demping

[dB] Prinsippløsning for tiltak Alternativ 1

SG-1 Tørkefilter 2 15 Kutte kanalen over taket, montere 2 m

lydfelle og 90o bend med åpning mot vest

SG-2 Torrit støvfilter DPF-C 12 Kutte kanalen over taket, montere 2 m

lydfelle og 90o bend med åpningen mot vest

SG-3 Tømme filter BJM 12

Kutte kanalen over taket, montere 2 m lydfelle og 90o bend med åpningen mot nordvest

SG-5 Knusefilter Feed 7 Ny lydfelle og ny "hatt" med lyddempende

egenskaper Alternativ 2

SG-1 Tørkefilter 2 10 Kutte kanalen over taket, montere 2 m

lydfelle og 90o bend med åpning mot vest

SG-2 Torrit støvfilter DPF-C 10 Kutte kanalen over taket, montere 2 m

lydfelle og 90o bend med åpningen mot vest

SG-3 Tømme filter BJM 10

Kutte kanalen over taket, montere 2 m lydfelle og 90o bend med åpningen mot nordvest

SG-5 Knusefilter Feed 7 Ny lydfelle og ny "hatt" med lyddempende

egenskaper

SG-35 Kjøler kompressor-

stasjon nr. 4 5 (Uavklart)

SG-36 Kjøler kompressor-

stasjon nr. 2 5 (Uavklart)

SG-37 Kjøler kompressor-

stasjon nr. 1 5 (Uavklart)

(10)

Side 10 av 11

20968202-0-R01

7 DRØFTING AV USIKKERHETER

7.1 Utvalg av støykilder

Det var ikke mulighet for å foreta målinger på alle senterpipene (SG-6 til SG-17) og fløypipene (SG-18 til SG-33) på taket av ovnshuset pga. vanskelige adkomstforhold. Det er derfor kun målt på én av hver støykilde. Disse måledata er da forutsatt like for de andre støykildene. Denne metoden gir usikkerhet i beregningene, da det i praksis vil være forskjell på støybidraget fra de enkelte kilder pga. type, vedlikehold o.l. Det anbefales at støynivåene fra alle støykildene verifiseres ved en senere anledning. Dette krever adkomst via stillas, kran eller evt. en mikrofonstang med tilstrekkelig lengde (ca. 13 m) og ekstra personell til å bistå med målingene.

To ventilasjonsinntak på taket av ovnshuset, var tatt ut av drift i perioden med nærmålinger pga.

vedlikehold og oppgradering. Disse to har mest sannsynlig også vært støykilder med vesentlig støybidrag til nærliggende naboer og spesielt mot målepunkt A. Når disse tiltakene er ferdigstilte, anbefales det å få gjort nærmålinger av disse og inkludere dem i kartleggingen/beregningsmodellen.

Utvalget av støykilder som er med i kartleggingen er basert på observasjoner og høreinntrykk under nærmålingene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en og annen mindre støykilde er oversett ved nærmålingene, eller at den feilaktig er vurdert å være uten betydning.

7.2 Beregninger av lydutbredelse

I beregningene av lydutbredelse ligger det også et mindre usikkerhetsmoment.

I enkelte mottakerpunkter kan lokale forhold for markabsorpsjon avvike fra den globale verdien som er satt i beregningene. Dette kan gi en feil på anslagsvis 1-3 dB i enkelte beregningspunkter.

Det er forholdsvis god samsvar mellom beregnet totalnivåer og målte nivåer i referansepunktene.

Dog er det avvik på 1-3 dB som indikerer underestimering i beregningsmodellen(støysonekartet).

7.3 Dempingskombinasjoner – prinsippløsninger for tiltak

Ved tiltaksvurderingene er det gitt forslag til dempingskombinasjon som vil senke totalnivået under grenseverdien på 45 dBA. Den mest nærliggende prinsippløsningen er gitt for å oppnå denne

dempingen for de kraftigste kildene. Disse vurderingene er basert på faglig skjønn ut fra kunnskaper og erfaringer fra liknende situasjoner.

Det kan tenkes at videre prosjektering av tiltak avdekker at det ikke er mulig å oppnå den angitte dempingsverdien for enkelte av kildene. Det er også mulig at de prinsippløsningene som er antydet, vanskelig kan la seg gjennomføre i praksis for noen av kildene. En alternativ dempingskombinasjon med mindre demping, men flere støykilder som dempes kan være aktuell.

(11)

Side 11 av 11

20968202-0-R01

8 KONKLUSJON

Kartleggingen av støykilder som er i drift i nattperioden, viser at støynivå ved nærmeste

boliger/referansepunkter er over grenseverdi på 45 dBA, som er angitt i gjeldende utslippstillatelse.

Det er ca. 10 boliger omkring bedriften hvor støybidraget i nattperioden er over grenseverdien Lnight = 45 dBA. Det er hovedsakelig 4 støykilder som dominerer støynivået ved naboene. Dersom støynivået skal reduseres slik at 45 dBA grensen tilfredsstilles ved alle boligene, må det gjøres kraftige tiltak på minimum fire støykilder. En alternativ dempingskombinasjon med syv støykilder er også foreslått, dersom man ikke når helt i mål med dempingen av de dominerende støykildene.

(12)

Saint-Gobain Ceramic Materials Eksternsykartlegging 2016STØYKILDER - DRIFTSTIDERDel 2 "x" = med i beregningOmdeIDKilde-betegnelsePlassering / typeAntall enheterDøgnkontinue rlig kildeSporadisk kildeÅrsak til at kilde er utelatt i kartlegging / beregninger xFinesSG-1Tørkefilter 2Tak Fines1x xDPF-CSG-2Torrit svfilterTak DPF-C1x x-SG-3Tømme filter BJMTak1x x-SG-4Inntaksvifte OH nord 9Nordvest fasade på ovnshuset1x x-SG-5Knusefilter FeedTak1x xOHSG-6Senterpipe nr. 9Tak Ovenshus1x xOHSG-7Senterpipe nr. 10Tak Ovenshus1x xOHSG-8Senterpipe nr. 11Tak Ovenshus1x xOHSG-9Senterpipe nr. 12Tak Ovenshus1x xOHSG-10Senterpipe nr. 13Tak Ovenshus1x xOHSG-11Senterpipe nr. 14Tak Ovenshus1x xOHSG-12Senterpipe nr. 15Tak Ovenshus1x xOHSG-13Senterpipe nr. 16Tak Ovenshus1x xOHSG-14Senterpipe nr. 17Tak Ovenshus1x xOHSG-15Senterpipe nr. 18Tak Ovenshus1x xOHSG-16Senterpipe nr. 19Tak Ovenshus1x xOHSG-17Senterpipe nr. 20Tak Ovenshus1x xOHSG-18Fypipe 8bTak Ovenshus1x xOHSG-19Fypipe 8aTak Ovenshus1x xOHSG-20Fypipe 7bTak Ovenshus1x xOHSG-21Fypipe 7aTak Ovenshus1x xOHSG-22Fypipe 6bTak Ovenshus1x xOHSG-23Fypipe 6aTak Ovenshus1x xOHSG-24Fypipe 5bTak Ovenshus1x xOHSG-25Fypipe 5aTak Ovenshus1x xOHSG-26Fypipe 4bTak Ovenshus1x xOHSG-27Fypipe 4aTak Ovenshus1x xOHSG-28Fypipe 3bTak Ovenshus1x xOHSG-29Fypipe 3aTak Ovenshus1x xOHSG-30Fypipe 2bTak Ovenshus1x xOHSG-31Fypipe 2aTak Ovenshus1x xOHSG-32Fypipe 1bTak Ovenshus1x xOHSG-33Fypipe 1aTak Ovenshus1x x-SG-34Kler kompressorstasjons nr. 3Tak kle kompressorstasjon1x x-SG-35Kler kompressorstasjons nr. 4Tak kle kompressorstasjon1x x-SG-36Kler kompressorstasjons nr. 2Tak kle kompressorstasjon1x x-SG-37Kler kompressorstasjons nr. 1Tak kle kompressorstasjon1x xFinesSG-38Svfilter FinesTak Fines1x x-SG-39Kler kompressorstasjon port 4Vegg kle kompressorstasjon1x x-SG-40Kler kompressorstasjon port 3Vegg kle kompressorstasjon1x x-SG-41Kler kompressorstasjon port 2Vegg kle kompressorstasjon1x x-SG-42Kler kompressorstasjon port 1Vegg kle kompressorstasjon1x Antall kilder ikke i drift Antall kilder totalt42 Kilder i drift på natt42 Antall kilder som er kartlagt / med i beregninger - totalt42 Side 1 av 1SINUS AS

(13)

Pkt. E

Pkt. D

Pkt. C

Pkt. A

SG

-6

-1 SG

8

-1SG

9

-7 SG

-8 SG

SG

-9

-1 SG

0

-1 SG

1

-1 SG

2

-1 SG

3

-1 SG

4

-1 SG

5

-1SG

6

-1 SG

7

-2 SG

0

-2 SG

1

-2SG

2

-2 SG

3

-2SG

4

-2 SG

5

-2 SG

67-2 SG

-2 SG

89-2 SG

-3SG

0 1-3 SG

-3 SG

23-3SG

SG

-3

-1 SG

-3 SG

8

-5 SG

-2 SG

-4 SG

-3SG

7

-3 SG

6

-3 SG

5

-3 SG

SG-39-424

Pkt. A1 461100

461100 461200

461200 461300

461300 461400

461400 461500

461500 461600

461600 461700

461700 461800

461800 461900

461900 462000

462000 462100

462100 462200

462200 462300

462300 462400

462400 462500

462500

64 57 90 0

64 57 90 0

64 58 00 0

64 58 00 0

64 58 10 0

64 58 10 0

64 58 20 0

64 58 20 0

64 58 30 0

64 58 30 0

64 58 40 0

64 58 40 0

64 58 50 0

64 58 50 0

64 58 60 0

64 58 60 0

64 58 70 0

64 58 70 0

Del 3 - Oversiktskart - 1 Lillesand Kommune Saint-Gobain Ceramic Materials Sykartlegging 2016 Oversiktskart over bedriften og nummerering av sykilder. ... < 45 dB 45 <= ... < 50 dB 50 <= ... < 55 dB 55 <= ... < 60 dB 60 <= ... dB Dato: 10.11.2016

Point Source Area Source vert. Area Source Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Receiver Oppdragsgiver: Saint-Gobain Ceramic Materials Dok. ref.: Rapport 20.968202-0-R01 Utarbeidet av: MJKontrollert av: HF

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Saint Gobain Byggevarer AS søker med dette om konsesjon for bygging og drift av 7 stk transformatorer med omsetning 10,3 kV/690 V og ytelse 4,5 MVA med tilhørende elektrisk

For eventuelt fremtidige utvidelser av bygg som skal huse elektriske anlegg som er nødvendig for strømforsyningen til fabrikken, ber NVE Saint Gobain/Gyproc om å søke NVE etter

Data for benzo(a)pyren i nedbør (Hindar mfl. 2017) og på referansestasjonen i Moelva (denne rapporten) viser at forurensningsbegrensende tiltak ved bedriften ikke vil kunne medføre

Som en del av kravene i eventuell utslippstillatelse må det foreligge tydelige retningslinjer for hvordan innbyggere skal klage og krav om kontinuerlig informasjon til innbyggere

Figur 4.2.2 Enkeltmålinger for årlig rapportering og årlig utslipp av Suspendert stoff til vann Tabell 4.2.2 Suspendert stoff til vann.. Prosessvann fra Saint-Gobain går via

Miljøprosjekt ovnshus Lillesand (Avgassrensing fra ovner) Eventuell ombygging av eksisterende

Bedriften skal ha akkreditert tredjepart til målinger på ovnshustak 4 kampanjer per år for PAH, støv og TVOC, og 2 ganger for Hg og metaller..

Sulfat, SO4 Målt utslipp (gjennomsnitt årlige målinger) x Mengde avløpsvann kg/år Kvikksølv, Hg Målt utslipp (gjennomsnitt årlige målinger) x Mengde avløpsvann kg/år