Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc

(1)

RAPPORT

Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc

OPPDRAGSGIVER

EMNE

Søknad om midlertidig endring av utslippstillatelse

DATO / REVISJON: 2. juli 2019 / 00

DOKUMENTKODE: 10211852‐RIM‐RAP‐001

(2)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

00 02.07.2019 Søknad om midlertidig endring av utslippstillatelse

Silje Røysland Jan Raymond Sundell/Anders Gaustad Silje Røysland

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT

OPPDRAG Gyproc Norge DOKUMENTKODE 10211852‐RIM‐RAP‐001

EMNE Søknad om midlertidig endring av utslippstillatelse TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc OPPDRAGSLEDER Silje Røysland

KONTAKTPERSON Helena Karlsen UTARBEIDET AV Jan Raymond Sundell

KOORDINATER SONE: EU89, UTM 33

ØST: 269635.35, NORD: 6567779.7

ANSVARLIG ENHET Multiconsult Norge AS

GNR./BNR./SNR. 303/1580/0 / Fredrikstad

SAMMENDRAG

Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc (heretter omtalt som Gyproc) ønsker å legge om driften sin fra å kun benytte naturgips og pulver fra resirkulert gips i sin gipsplateproduksjon til å også etablere et gjenvinningsanlegg for mottak av retur‐ og vrakgips.

Det eksisterende returgipstilbudet i Norge er per dags dato begrenset, med ustabil leveringsevne fra dagens leverandører. Gyproc har derfor inngått en avtale med RagnSells for å sikre stabile leveranser av resirkulert gipspulver, og ønsker derfor å motta og behandle returgips fra markedet. Anlegget skal ha kapasitet til å ta imot og behandle inntil 70 000 tonn med gipsavfall per år. RagnSells skal stå for innsamlingen av gipsen, mens gjenvinningen vil foregå i et lukket telt på Gyproc sin tomt på Øra i Fredrikstad.

Dagens naturgips utvinnes fra Spania hvor det fraktes med båt til Borg havn, og et gjenvinningsanlegg for mottak av retur og vrakgips vil bidra til å redusere behovet for uttak av naturgips og båttransport, og mengden avfallsgips som sendes på deponi. Gyproc sluttet å bruke kvikksølvholdig industrigips i 2016. Siden Gyproc ikke er eneste aktør av gipsplater i markedet vil en stor andel av retur‐ og vrakgipsen komme fra gipsprodusenter som fortsatt bruker industrigips. Industrigips er et avfallsprodukt fra renseprosessene på kullkraftverkene, og har derfor et høyere innhold av blant annet kvikksølv enn naturgipsen som i hovedsak benyttes i dag.

Økt brukt av retur og vrakgips vil kunne bidra til å gi økte utslipp av kvikksølv, men vurdert opp mot de andre positive effektene knyttet til blant annet redusert båttrafikk, energiforbruk og mengde avfallsgips, ansees den samlede miljøgevinsten å være god.

Da etablering av gjenvinningsanlegget for returgips er et pilotprosjekt, og det per dags dato er vanskelig å ha en god oversikt over hvordan endringen av driften vil påvirke utslippene fra fabrikken, søkes det derfor om en midlertidig tillatelse til å etablere gjenvinningsanlegget. Anlegget planlegges å testes ut i perioden 2019 til 2021.

(4)

Søknad om midlertidig endring av utslippstillatelse INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ... 5

2 Om søker (GYPROC) ... 5

2.1 Generelt ... 5

2.2 Kontaktperson og tiltakshaver ... 6

3 Områdebeskrivelse ... 6

3.1 Beliggenhet ... 6

3.2 Kommunale planer ... 7

3.3 Grunnforhold ... 8

3.4 Forurensningssituasjon og kjente forurensningskilder ... 8

3.5 Resipienter ... 10

3.6 Naturmangfold ... 11

4 Eksiterende anlegg og drift ... 12

4.1 Teknisk anlegg og råstoff ... 12

4.2 Energiforbruk ... 12

5 Planlagt endring av teknisk anlegg og drift ... 13

5.1 Teknisk anlegg ... 13

5.2 Energikilder ... 14

5.3 BAT ... 14

6 Utslipp og utslippskilder ... 16

6.1 Utslipp til luft ... 16

6.1.1 Nåsituasjon ... 16

6.1.2 Etter omlegging av drift ... 19

6.2 Utslipp av klimagasser ... 19

6.3 Utslipp til grunn ... 21

6.4 Utslipp til vann ... 21

6.5 Støy ... 22

6.6 Avfall ... 23

6.7 Oppsummering utslipp, støy og avfallshåndtering ... 23

7 Miljørisikoanalyse ... 23

8 Forebyggende tiltak ... 24

9 Måleprogram ... 24

Vedlegg

Miljørisikoanalyse Måleprogram

Oversikt naboer og interessenter

(5)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 1 Bakgrunn

1 Bakgrunn

Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc (heretter omtalt som Gyproc) ønsker å legge om driften sin fra å kun benytte rågips og pulver fra resirkulert gips i sin gipsplateproduksjon til å også etablere et gjenvinningsanlegg for mottak og behandling av retur‐ og vrakgips.

Det eksisterende returgipstilbudet i Norge er per dags dato begrenset, med ustabil leveringsevne fra dagens leverandører. Gyproc har derfor inngått en avtale med RagnSells for å sikre stabile leveranser av resirkulert gipspulver, og ønsker derfor å motta og behandle returgips fra markedet. Anlegget skal ha kapasitet til å ta imot og behandle inntil 70 000 tonn med gipsavfall per år. RagnSells skal stå for innsamlingen av gipsen, mens gjenvinningen vil foregå i et lukket telt på Gyproc sin tomt på Øra i Fredrikstad.

Dagens naturgips utvinnes fra Spania hvor det fraktes med båt til Borg havn, og et gjenvinningsanlegg for mottak av retur og vrakgips vil bidra til å redusere behovet for uttak av naturgips og båttransport, og mengden avfallsgips som sendes på deponi. Økt brukt av retur og vrakgips vil kunne bidra til å gi økte utslipp av kvikksølv, men vurdert opp mot de andre positive effektene knyttet til blant annet redusert båttrafikk, energiforbruk og mengde avfallsgips, ansees den samlede miljøgevinsten å være god.

Gyproc sluttet å bruke kvikksølvholdig industrigips i 2016. Siden Gyproc ikke er eneste aktør av gipsplater i markedet vil en stor andel av retur‐ og vrakgipsen komme fra gipsprodusenter som fortsatt bruker industrigips. Industrigips er et avfallsprodukt fra renseprosessene på kullkraftverkene, og har derfor et høyere innhold av blant annet kvikksølv enn naturgipsen som i hovedsak benyttes i dag. Da etablering av gjenvinningsanlegget for returgips er et pilotprosjekt, og det per dags dato er vanskelig å ha en god oversikt over hvordan endringen av driften vil påvirke utslippene fra fabrikken, søkes det derfor om en midlertidig tillatelse til å etablere gjenvinningsanlegget. Anlegget planlegges å testes ut i perioden 2019 til 2021.

2 Om søker (Saint Gobain Byggevarer AS Gyproc)

2.1 Generelt

Gyproc utvikler, produserer og markedsfører systemer for lett byggeteknikk med gipsbaserte byggeplater til byggebransjen. Bedriften eies av det franske konsernet Saint‐Gobain. Gyproc er et kvalitets‐ og miljøsertifisert selskap og har et integrert ledelsessystem for kvalitet, ytre miljø og arbeidsmiljø.

Ledelsessystemet er sertifisert i henhold til ISO 9001 (kvalitet), ISO 45001(HMS), ISO

50001(energiledelse) og ISO 14001 (miljø). Som en del av Saint‐Gobain Gypsum, har Gyproc AS en klar ambisjon om å bli en leder for bærekraftig habitat og har derfor satt 4 mål for virksomheten:

1. Begrense vår påvirkning på naturressurser 2. Minimere energiforbruk og CO2‐utslipp 3. Forbedre folks komfort, sikkerhet og helse

4. Redusere avfall, unngå deponering og prioritere gjenvinning

(6)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 3 Områdebeskrivelse

2.2 Kontaktperson og tiltakshaver

Saint Gobain Byggevarer As Gyproc er tiltakshaver. Kontaktperson for denne søknaden er gitt nedenfor:

Adresse: Habornveien 59, 1630 Gamle Fredrikstad Kontaktperson: Helena Karlsen, HSE Manager Telefon: +47 977 19 695

E‐postadresse: helena.karlsen@saint‐gobain.com

3 Områdebeskrivelse

3.1 Beliggenhet

Gyproc sin eiendom på Øra industriområde i Fredrikstad ligger i Habornveien 59 (gnr. 303/ bnr.1580) i Gamle Fredrikstad (se Figur 1).

Figur 1: Beliggenhet Gyproc Norge er vist med rød sirkel. Kart er hentet fra Norgeskart.no

Eiendommen er i sørøst avgrenset av en vei som skiller eiendommen og vernet våtmarksområde mot Gansrødbukta (sjø) og er ellers omringet av veier, industri‐ og lagervirksomhet. Det er ingen boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Gansrødbukta ligger ca. 80 meter sørøst for eiendommen, og

(7)

Oldenborgbekken renner rett øst for eiendomsgrensen og ut i bukta (se

Figur 2).

Figur 2: Harbornveien 59 og nærområde. Beliggenhet Oldenborgbekken er angitt med blå strek. Flybilde hentet fra norgeskart.no

3.2 Kommunale planer

Forslag til ny kommuneplan for 2019‐2023 skisserer at området fortsatt skal benyttes til næringsformål og at tilgrensende eiendom i sørøst ikke skal utvikles, men beholdes som

grøntområde/bevaring av naturmiljø. Gyprocs eiendom ligger i henhold til kommuneplanen innenfor fasesonen for flom. I henhold til gjeldende bestemmelser tillates det ikke å etablere ny bebyggelse på

Gyproc

Gandsrødbukta Oldenborgbekken

(8)

eiendommen lavere enn nivå for en 200‐års flom, satt til kotehøyde 2,5 meter, med mindre det det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse i tråd med kravene i byggeteknisk forskrift.

Gyproc har gjennomført flere møter med næringsavdelingen i kommunen, som stiller seg meget positive til utvidet drift på Gyproc sin tomt på Øra

3.3 Grunnforhold

I henhold til NGUs løsmassedatabase består grunnen på eiendommen av stedvis fyllmasser, bart fjell og lengst i øst av elveavsetninger.

I henhold til utførte grunnundersøkelser (Multiconsult rapport 512581‐001, datert 21.03.2017) er området fylt opp av steinmasser over et ca. 1 meter tykt lag fast leire overliggende bløt og meget kompressible leire. Antatt dybde til fjell varierer fra 2,6 ‐ 30 meter under terreng. Størst fjelldybder er registrert mot nordvest og øst. Grunnvannsstand anslås å stå høyt i området, trolig like under

oppfyllingsnivå med steinmasser.

3.4 Forurensningssituasjon og kjente forurensningskilder

I henhold til Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er ikke eiendommen registrert med grunnforurensning. Multiconsult har på oppdrag for Gyproc gjennomført en miljøteknisk

grunnundersøkelse i det gamle gipsdeponiet, jfr. rapport 10209054‐RIGM‐RAP‐001 datert 22. februar 2019. Rapporten konkluderer med at massene i det tidligere deponiet generelt er lite forurenset og at forurensningspotensialet vurderes å ikke utgjøre noe problem i forhold til dagens arealbruk.

Flere av de nærliggende eiendommene er derimot registrert med grunnforurensning (se Figur 3).

Figur 3: Utsnitt fra Miljødirektoratets database grunnforurensning 20.06.2019

Foruten Gyproc selv er følgende bedrifter på Øra industriområde er registret med utslipp til luft‐

og/eller og vann (Figur 4). Disse er:

 Norske Gjenvinning Øra: «Utslipp av partikulært utslipp til luft fra industri»

(9)

 Bio‐El: Gjenvinning Øra: «Utslipp av partikulært utslipp til luft fra industri»

 FREVAR forbrenningsanlegg (luft): Ammoniakk, antonium, arsen, bly, dioksiner, flussyre, kadmium, CO2 (biomasse og fossilt), klimagasser, og flere inkludert kvikksølv

 Metallco Stene: Flere inkludert kvikksølv

 Norsk Gjenvinning Metall: Flere inkludert kvikksølv

 Kemira Chemicals AS: Klimagasser med flere, ikke inkludert kvikksølv

 Reichhold avd. Fredrikstad: Klimagasser, VOC med flere, ikke inkludert kvikksølv

 Øra Næring: Flere inkludert nikkel

 Denofa AS: Klimagasser med flere ikke inkludert kvikksølv

I tillegg til nevnte virksomheter er det også en rekke småbåthavner, ferjekaier og fritidsbåter i vannforekomstene rundt Øra som påvirker resipientene i område rundt Øra.

(10)

Figur 4: Lokalisering virksomheter med utslippstillatelse til luft og vann ved Øra industriområde. Kart er hentet fra miljøstatus.no

3.5 Resipienter

Nærmeste resipient, Gansrødbukta, er en del av Østerelva. Østerelva stekker seg rundt Øra industriområde, se Figur 5. Østerelva sorterer under vannkategori «kystvann» og er den del av vannområdet «Glomma sør for Øyeren». Resipienten er registrert med moderat økologisk tilstand.

Den kjemiske tilstanden er ikke kjent (ref. Vann – nett portalen). Resipienten er registrert med dårlig tilstand for TOT‐ fosfor og fosfat og god tilstand for nitrat og Tot‐N.

(11)

Figur 5: Gansrødbukta markert i gult som viser at den er registrert med moderat økologisk tilstand (kilde: Vann‐

nett portalen)

Det er to andre resipienter i området, Oldenborgbekken og Glomma fra Greåker til sjøen, se Figur 5.

Begge resipientene er registret med svært dårlig økologisk tilstand og ukjent kjemisk tilstand. Begge er registret med svært dårlig bunnfauna og Oldenborgbekken er registrert med svært dårlig fosfor og næringsinnhold (Tot‐N).

I 2017 ble NIVA engasjert av Kronos Titan AS, i samarbeid med Borregaard AS, til å etablere et

tiltaksorientert overvåkingsprogram for Glommas munningsområde (NIVA 7341‐2019). Resultatet fra overvåkingen viste at utslippet fra Kronos’ virksomhet, med hensyn til blant annet kvikksølv, ikke har forringet den økologiske miljøtilstanden i Glommas munningsområde.

3.6 Naturmangfold

Det er registrert truede arter (Fjærehøymol), arter av særlig stor forvaltningsinteresse (Tyrkerdue) og nær truede arter (Syrin, Dvergforglemmegei, Strandrødtopp) i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Det også registrert fremme arter (Kjempesøtgras, Kanadagullris og Sørhare, tidligere kalt svartelistearter) litt nord for eiendommen, se Figur 6.

Øra industriområde

Gyproc

Østerelva

Oldenborgbekken Glomma fra Greåker

til sjøen

(12)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 4 Eksiterende anlegg og drift

Figur 6: Registeret truede arter vist i gule sirkler, nær truet i brunt kors og fremmede arter markert med grønt (kilde: Miljøstatus).

Det er registret makrell i Gansrødbukta og den er registret med en svært viktig marin naturtype (bløtbunn). Gansrødbukta er også inkludert i marin verneplan.

4 Eksiterende anlegg og drift

4.1 Teknisk anlegg og råstoff

I dag benyttes i hovedsak naturgips som fraktes fra Spania inn til Gyprocs fabrikk på Ørasom hovedråvare i gipsplateproduksjonen. Naturgipsen varmebehandles og blir råstoffet i form av stuccogips. Videre i prosessen blandes stuccogipsen med vann og andre tilsetningsstoffer som, maisstivelse, dispergeringsmiddel, såpe og gipsakselrator. Dette blir blandet til en gips slurry som formes mellom kartong fra resirkulert papir. Gipsplaten har da fått ønsket bredd, tykkelse, vekt og kvalitet. Gipsplatene herder deretter på et 120 meter langt transportbånd. Etter herdeprosessen deles gipsplatene til ønsket lengde. Det meste av vannet som har blitt tilsatt fordampes i en langsom tørkeprosess. Til slutt kontrolleres kvaliteten av det ferdige produktet. Det meste av energiforbruket i produksjon av gipsplater går med til å fordampe tilsatt vann tidligere i produksjonsprosessen. Det jobbes derfor målrettet med av redusere forbruket av vann som blir tilsatt i prosessen. I tillegg fokuseres det på å gjenvinne spillvarme fra tørkeprosessen.

Det jobbes også mye med reduksjon av materialspill, ved at det blant annet produseres plater etter riktige mål og spesifikasjoner til konkrete oppgaver. Det benyttes i noe grad resirkulert gips i produksjonen i dag fra ekstern leverandør og internt produksjonsavfall.

4.2 Energiforbruk

Det kreves mye energi til oppvarming av råmateriale for fremstilling av stuccogips. Det ble i 2011 gjort et skifte til naturgass, noe som har bidratt til å redusere utslippet av klimagasser (Figur 13 og Figur 14). Energibruk og utslipp av klimagasser er nærmere beskrevet i kapittel 6.2.

Gansrødbukta Gyproc

(13)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 5 Planlagt endring av teknisk anlegg og drift

5 Planlagt endring av teknisk anlegg og drift

5.1 Teknisk anlegg

Det skal på Gyprocs eiendom etableres et telt hvor gjenvinningsanlegget skal plasseres. Første trinn i prosessen er at retur‐ og vrakgipsen mates inn i en grovknuser, hvor annet materiale som for

eksempel tre, plastikk, metall osv. fjernes. Materiale sendes deretter gjennom en sikt hvor det fine gipsmaterialet skilles ut. Gipsklumper knuses videre til fin fraksjon som går gjennom en ny sikt hvor resterende gips skilles ut. 10% av gipsen som inneholder papir vil komme ut med denne fraksjonen, denne vil videre bli behandlet i en papirrensemaskin. Gipspulveret fra første og andre sikting sendes deretter ut med et transportbånd. Dette transportbåndet transporterer gipsen direkte til et

blåsesystem som frakter det ferdige produktet til fabrikkens råvarelager.

Anlegget vil tilpasses stedlige forhold, Figur 7 viser en prinsippskisse av anlegget. Maskinen som skal benyttes er helelektrisk.

Figur 7: Skisse teknisk anlegg gjenvinning. Figur hentet fra produsentens hjemmesiden (https://www.retec‐

recycling.com/gypsum‐recycling)

For å eliminere mengde støv, vil pulveret sendes gjennom et rørsystem inn på rålageret. I dette rørsystemet går det en stor luftmengde (48,6 Nm3/min mot 400 mbar) som bringer gipspulveret gjennom et ø200 rør, ca. 100 meter til råvarelager. Inne i råvarelagret vil det være et filter (52m2) som filtrer ut gipspulveret. Gipspulveret faller gjennom et spesielt rennesystem, «The Cascade Concept» (Figur 8), for å eliminere støv.

(14)

Figur 8: «The Cascade Concept», bilde hentet fra produsentens hjemmeside (http://clevelandcascades.co.uk/products/the‐cascade‐concept/#tab‐application)

I tillegg mottak og gjenvinning av gipsen, jobbes det også med mulighet for å resirkulere utsortert papp, hvor bearbeiding av pellets som strø hos hester er et av alternativene.

Det planlegges mottak av opptil 70 000 tonn vrak‐ og returgips. Gipsen vil bestå av en blanding av gips som stammer fra naturgips(gipsstein) og industrigips (inneholder avfall fra kullkraftverk).

Det antas at det ikke vil være behov for å bruke andre tilsettingsstoffer enn ved produksjon av gipsplater selv om andelen bruk av resirkulert gips i anlegget økes.

5.2 Energikilder

Anlegget vil drives av en elektrisk motor, og etablering av gjenvinningsanlegget vil sannsynligvis bidra til å øke det totale energiforbruket ved fabrikken. Andelen vil først være klart etter at testperioden er over.

5.3 Vurdering av BAT

Det er under gjort en vurdering av oppnåelse av utvalgte BAT ved planlagt benyttet teknologi for avfallsmottaket og resirkuleringsanlegget i henholdt til EUs referansedokument mht. BAT fra 2018 for avfallsbehandling, (EUR 29362‐EN) (European Commission, 2018). Da det for mottak‐ og

resirkuleringsanlegget søkes om en midlertidig driftstillatelse for uttesting av anlegget er det i denne søknaden kun gjennomført en overordnet BAT‐vurdering. Under uttestingsperioden vil det innhentes grundig informasjon om hvilke tiltak som kan iverksettes, og på hvilken måte rutiner og kontrolltiltak kan forbedres for å ytterligere redusere negative miljøeffekter samt å oppfylle BAT ved permanent drift.

BAT 1 Miljøledelse og ledelsessystemer

Gyproc sitt ledelsessystemet er sertifisert i henhold til ISO 9001 (kvalitet), ISO 45001(HMS), ISO 50001(energiledelse) og ISO 14001 (miljø). Gyproc sitt kvalitetssystem og beredskapssystem med

(15)

tilhørende rutiner gjør at mottak og behandling av avfall sikrer en miljømessig riktig behandling av avfallet som vil forebygge utslipp til miljø. Gjenvinningsselskapet vil bli pålagt å følge Gyprocs eksisterende regler og systemer for alt fra rengjøring og forebyggende HMS‐arbeid til beredskap og rapportering av ulykker. Kravet vurderes å være oppfylt.

BAT 2 Etablering av rutiner for avfallskarakterisering, kildesporing og sorteringssystemer

Det planlegges gjennomføring jevnlig testing av mottatt vrak‐ og returgips. Resultatene av analyser, og erfaringer som gjøres, vil danne grunnlag for ytterligere optimalisering. Kravet vurderes å helt eller delvis oppfylles.

BAT 4 Minimere miljørisiko ved avfallslagring

Mottatt avfall planlegges lagret i separate binger inne i teltet frem til behandling. Optimalisering av avfallslagring vil gjennomføres som del av uttestingsperioden. Kravet vurderes å være helt eller delvis oppfylles.

BAT 5 Håndtering av avfall

Resirkuleringsanlegget planlegges plassert innenfor telt. Gipspulver vil videre sendes videre med rør inn i produksjonslokalene og direkte inn i produksjonen. Det vil også utarbeides sjekklister og rutiner for personell som skal håndtere avfallet.

BAT 8 Overvåkning av luftkvalitet

Pågående overvåkning luftkvalitet tilsier at dette kravet vurderes å være oppfylt (se også kap. 9 Måleprogram). Krav vurderes å være oppfylt.

BAT 11 Overvåkning årlig forbruk av vann,‐ energi,‐ og råvareforbruk, og avfallsproduksjon Dette inngår som en del av dagens drift. Krav vurderes å være oppfylt

BAT26 Avfallskarakterisering

Det planlegges jevnlig prøvetaking av vrak‐ og returgips som mottas. Gyproc har i dag blant annet utarbeidet revisjonssjekklister for asbest. Kravet vurderes delvis å være oppfylt.

BAT 14: Redusere diffuse utslipp til luft:

Disse tiltakene vil iverksettes:

1. Minimere antall kilder av diffuse utslipp. I valget mellom maskiner har den minste maskinen blitt valgt – dette da det gjør det enklere å begrense utslipp fra denne.

2. Lagring og behandling av gips foregår i en lukket bygning med punktavsug internt i

gjenvinningsmaskinen. Planlagt gjenvinningsanlegg blir etablert i et eget stort industritelt med kun åpninger for transport inn og ut av gips. Dette anses å være tilfredsstillende i forhold til

støyreduksjon og klimavern i forhold til diffuse utslipp til omgivelsene.

3. Fallhøyden fra transportrør mellom gjenvinningshall og rågipshallen er fleksibelt, og vil kontinuerlig være så lav som overhodet mulig for å redusere støving.

Krav vurderes å være oppfylt.

BAT 22 Materialeffektivitet

Totalmarkedet for gipsavfall i Norge i dag anslås å ligge på rundt 100.000 tonn per år. Av dette går 60‐70.000 tonn til deponi. Et nytt gjenvinningsanlegg planlegges for å prosessere 30.000 tonn, som igjen vil gå direkte tilbake som råvare i gipsplateproduksjon. Gjenvinning av avfall, som ellers ville gått til deponi, er et BAT‐tiltak i seg selv. Kravet vurderes å være oppfylt.

(16)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 6 Utslipp og utslippskilder

6 Utslipp og utslippskilder

Dette kapittelet beskriver utslipp til luft, vann og grunn og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet. Det inneholder også en beskrivelse av støy og avfallshåndtering.

6.1 Utslipp til luft

6.1.1 Nåsituasjon

Gyproc har i dag tillatelse til å slippe ut inntil 25 mg støv/Nm³ og 2,8 kg kvikksølv/år. Fra 1. januar 2020 gjelder tillatelse til utslipp av inntil 0,5 kg kvikksølv/år. Gyproc er også i kartleggingsfase i forhold til andre tungmetaller med utslipp til både luft og vann. Rapportering av dette vil gjennomføres innen midten av september 2019. For nærmere beskrivelse av hvordan bedriften følger opp og dokumenterer utslippene vises det til vedlagte Måleprogram for Gyproc. Utslipp av klimagasser er behandlet i kapittel 6.2.

Støv samles opp fra de ulike produksjonsprosessene før det slippes ut gjennom avkast over tak.

Utslippene filtreres gjennom posefiltre før det slippes ut til utelufta. Figur 9 viser hvilke deler av produksjonen som bidrar med utslipp til luft. Plassering av utslippspunkter/avkast er vist i Figur 10.

I tillegg vil også diffuse utslipp bidra til støvproduksjonen. Dette er støv som ikke fanges opp i produksjonen og som fraktes ut med kjøretøy, naturlig ventilering gjennom dører, vinduer etc.

Spesielt er områdene utenfor kalsineringsbygget og rågipshallen utsatt for diffuse utslipp. I dag fraktes resirkulert gipspulver inn‐ og ut av rågipshallen med bil, noe som føres til spredning av støv.

Figur 11 viser utviklingen av støvutslipp i perioden 2002 til 2018. Utslippene av støv har variert en del i perioden, men det har generelt vært en reduksjon i utslippene sett perioden under ett. Utslippene av kvikksølv har også blitt betydelig redusert de siste årene sammenlignet med tidlig i perioden.

Figur 9. Figuren beskriver de ulike produksjonstrinnene som bidrar med utslipp til luft.

(17)

Figur 10. Figuren viser de ulike utslippspunktene til luft.

(18)

Figur 11. Figuren viser utviklingen i utslipp av rapportert støv for perioden 2002 til 2018.

Figur 12. Figuren viser utviklingen i utslipp av kvikksølv til luft for perioden 2002 til 2018.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Kg

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6 1.8 2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Kg

(19)

6.1.2 Etter omlegging av drift

Omlegging til bruk av retur‐ og vrakgips vil medføre økt kontroll med diffuse utslipp. All mottak og håndtering av gips vil skje innendørs i et lukket system. Gipspulveret som skal inngå i produksjonen av nye gipsplater fraktes på et transportbånd til et blåsesystem som frakter produktet til

råvarelageret. Utlasting av gipspulveret skjer ved å styre materialstrømmen som begrenser

strømningshastigheten og derav partikkelspredningen. All håndtering av retur‐ og vrakgips vil foregå innendørs og i lukkede systemer. Det antas derfor at støvflukten vil være minimal og i svært liten grad bidra til diffuse utslipp.

Gyproc sluttet å bruke kvikksølvholdig industrigips i 2016, men ønsker å benytte opp mot 30 prosent med retur‐ og vrakgips i fremtidig produksjon. Siden Gyproc ikke er eneste aktør av gipsplater i markedet vil en stor andel av retur‐ og vrakgipsen komme fra gipsprodusenter som fortsatt bruker industrigips. Etter omlegging til bruk av retur‐ og vrakgips vil det derfor kunne forekomme utslipp av kvikksølv. Det vil være vanskelig å kvantifisere utslippene, da andelen industrigips er usikker.

Utover dette vil utslippene fra selve produksjonen renses gjennom posefiltrene som beskrevet i kapittel 6.1. Da det ikke legges opp til vesentlig produksjonsøkning, antas det at utslippene av støv ikke vil endres sammenlignet med dagens situasjon.

Kapittel 7 redegjør nærmere for måleprogram og hvilke parametere som inngår i overvåkingen av utslipp til luft.

6.2 Utslipp av klimagasser

Produksjon av gipsplater krever til dels store mengder energi. Tørkeprosessene foregår ved bruk av naturgass (LNG). Som det fremgår av Figur 13 skjedde det en kraftig reduksjon i energiforbruket i 2011. Dette henger sammen med overgang fra bruk av LGP Mix (propan/butan) til LNG. Fra 2011 og fram til i dag har energiforbruket pr. m² produsert gipsplate vært noenlunde konstant.

Figur 14 viser utslipp av klimagasser totalt og utslipp pr. energiforbruk. Årsaken til økning i utslipp av klimagasser i 2016 skyldes økt produksjon med nærmere 20% sammenlignet med de foregående årene. Som det fremgår av figuren har bedriften blitt mer energieffektiv de senere årene ved at utslippet av klimagasser pr. energiforbruk har blitt redusert i perioden 2010 – 2018.

(20)

Figur 13. Figuren viser utviklingen i energiforbruk pr. m² produsert gipsplate for perioden 2010 – 2018.

Figur 14. Figuren viser utslipp av klimagasser totalt (blå søyler) og utslipp pr. energiforbruk (rød linje).

Til gjenvinning av returgips vil det bli benyttet en helelektrisk maskin. Denne maskinen går i dag på diesel, men vil bli bygd om til helelektrisk drift i forbindelse med omleggingen.

Det forventes økning i energiforbruket etter omlegging til gjenvinning av vrakgips. Økningen er knyttet til drift av gjenvinningsanlegget.

6.00 6.10 6.20 6.30 6.40 6.50 6.60 6.70 6.80 6.90

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Totalt energiforbruk, kWh/m2 produsert

0.25 0.26 0.27 0.28 0.29 0.3 0.31 0.32 0.33 0.34 0.35

15,500 16,000 16,500 17,000 17,500 18,000 18,500 19,000 19,500 20,000 20,500 21,000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Utslippklmagasserpr.energiforbruk, tonn/MWh

Utslippklimagasser,tonn

Utslipp av klimagasser Totalt, tonn

I forhold til energiforbruk, tonn/MWh

Utslipp klimagasser, tonn Utslipp klimagasser pr. energiforbruk, tonn/MWh

(21)

6.3 Utslipp til grunn

Produksjonsavfall, dvs. i hovedsak gips, ble tidligere deponert på bedriftens område. Gyproc har i løpet av 2018 ryddet opp i avfallet og sendt søknad til Miljødirektoratet om avslutning av deponiet.

Det er utført en miljøteknisk grunnundersøkelse av deponiet, rapport 1020954‐RIGm‐RAP‐001, Multiconsult 22.02.2019. Undersøkelsen viser at massene i det tidligere deponiet generelt er lite forurenset. Det er påvist forurensning over normverdien i 5 av totalt 13 prøvetakingssjakter.

Resultatene viser at massene innenfor det undersøkte området kun er forurenset i topplaget, og tilsvarer tilstandsklasse 3. Det er ikke påvist forurensning over normverdien i naturlige masser, dvs.

stedegen leire, og dagens forurensningssituasjon i deponiområdet vurderes å ikke utgjøre noe problem i forhold til dagens arealbruk.

Øvrige deler av området er asfaltert og det foregår ingen avrenning direkte til grunn. Avrenning til vann er omtalt i kapittel 6.4

Omlegging til bruk av returgips vil ikke medføre endringer sammenlignet med dagens situasjon. Alle overflater skal ha tett dekke, enten i form av betong eller asfalt.

6.4 Utslipp til vann

Gyproc bruker til dels store mengder vann i produksjonen. Vannforbruket i 2018 ligger på ca. 67000 m³. Mesteparten av dette forbrukes i produksjonen, ca. 60 000m³, men noe slippes ut som

vanndamp. Resterende går til administrasjon. Vann fra fabrikken som går til kommunalt avløpsnett er ca. 7000 m³ per år. Gyproc har inngått avtale om påslipp til kommunens avløpsnett. Avtalen regulerer blant annet krav til påslipp av metaller, deriblant kvikksølv. Vedlagte måleprogram gir en nærmere oversikt over dette.

Ved produksjon av gipsplater blandes Stuccogipsen med vann i mikseren. Overflødig vann som vaskevann til rengjøring osv. føres ut av produksjonshallen i rør. En liten mengde kondensvann fra tørking av gipsplatene er koblet på samme rør. Rørledningen som fører vann fra

administrasjonsbygningen er også koblet til denne rørledningen noe nærmere utløp til kum. Det finnes sluk både i utlastingshall og verksted. Vannet fra disse hallene føres fra slukene til en felles oljeutskiller. Rørledningen fra oljeutskilleren er koblet inn på røret som fører vann fra produksjon og administrasjonen. Dette vannet føres så til en pumpe kum og deretter til en kloakkum før det går ut på kommunalt ledningsnett. Overvann samles opp og ledes via overvannskummer til bekk som renner ut i sjøen. Det er etablert rutiner som i størst mulig grad skal forebygge utvasking av gipsstøv med overvannet.

(22)

Figur 15. Figuren illustrerer de ulike produksjonstrinnene og vannstrømmene mellom disse.

Det vil ikke være endringer i forbruk av vann etter omleggingen.

Omleggingen innebærer at en større del av gipsen vil håndteres innendørs og mindre behov for transport av gipspulver inn‐ og ut av rågipslageret. Dette vil forebygge søl av gipspulver utendørs og derav redusere utvasking av støv med overvannet.

Noen av gipsplatene som skal gjenvinnes er produsert med industrigips, og kan derfor inneholde en liten andel kvikksølv. Det kan derfor forekomme utslipp av kvikksølv til vann, både gjennom utvasking av støv med overvannet og via produksjonsvannet til kommunens spillvannsnett. Det antas derimot at utvasking av kvikksølvholdig gipsstøv til overvannsnettet vil være beskjedent. Omleggingen innebærer at all produksjon og frakt av gipspulver skal skje innendørs, og derved redusere spredning av støv utendørs. Når det gjelder utslipp til kommunens avløpsnett, vil dette følges opp med

målinger og er beskrevet nærmere i kapittel 9.

6.5 Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy er regulert i utslippstillatelsen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter.

Omlegging til gjenvinning av industri‐ og vrakgips vil medføre noe produksjon av støy. Den viktigste støykildene vil være transport av gips inn og ut av produksjonslokalet. I tillegg vil maskinen som brukes til knusing og sortering av gips vil også produsere støy. Transport av ferdig produsert gipspulver til råvarelager vil også produsere støy. Planlagt gjenvinningsanlegg blir etablert i et eget stort industritelt med kun åpninger for transport inn og ut av gips. Transport av ferdig produsert gipspulver vil også foregå innelukket. Dette anses derfor å være tilfredsstillende i forhold til støyreduksjon. Gjeldende grenseverdier for støy antas å være ivaretatt også etter omleggingen.

Støymålinger vil evt. bekrefte dette.

(23)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 7 Miljørisikoanalyse

6.6 Avfall

En av de største avfallsfraksjonene ved Gyproc er papir. Bedriften har de siste årene produsert mellom 80 – 150 tonn papiravfall. Det planlagte gjenvinningsanlegget vil bidra til å øke andelen papiravfall. Det jobbes derimot med løsninger for å minimere denne avfallsfraksjonen.

Andelen papiravfall fra det nye gjenvinningsanlegget utgjør ca. 10% av innsamlet materiale, dvs. gips som mottas til gjenvinning. Papiravfallet er en blanding av papir og gips. For å minimere avfallet fra anlegget så er det anskaffes en papir‐rensemaskin. Denne maskinen behandler papir/gips blandingen slik at gipsen skilles ut. Det vil si at etter denne maskinen vil det være 5 % papiravfall fra anlegget, altså 2.000 tonn ved mottak av 40.000 tonn gips til gjenvinning.

Gyproc utreder nå mulighetene for å foredle dette papiret videre ved å anskaffe en maskin for å lage pellets. Et bruksområde for denne pelletsen kan være strø til hester. En annen mulighet som

vurderes er å lage egne mellomlegg som brukes i produksjonen av gipsplater.

6.7 Oppsummering utslipp, støy og avfallshåndtering

Se tabell under for oppsummering av eksisterende og antatte fremtidige utslipp ved omlegging av drift.

Tabell 1. Tabellen inneholder en oppsummering av evt. endringer i utslipp til luft, vann og grunn samt støy og avfallshåndtering etter omlegging til gjenvinning av vraksgips.

Aktivitet Nåsituasjon Etter omlegging

Støvutslipp til luft Krav definert i utslippstillatelsen

Generelt forventes det ingen endringer i utslipp til luft. Målinger av Hg i industrigips og utslippsgasser til luft vil gi nærmere svar på dette. Det forventes reduksjon i diffuse utslipp

Utslipp til vann Overholder krav definert i utslippstillatelsen

Generelt forventes det ingen endringer i utslipp til vann. Målinger av Hg i industrigips og avløpsvann vil gi nærmere svar på dette

Utslipp til grunn Ingen utslipp Ingen endring Avfall Bedriften rapporterer

årlig de forskjellige avfallsfraksjonene til Miljødirektoratet.

Forventes økning i andelen papiravfall. Det jobbes med løsninger for å utnytte dette avfallet.

Støy Overholder krav definert i utslippstillatelse

Ingen endring. Målinger vil gi nærmere svar på evt.

endringer i støynivå.

7 Miljørisikoanalyse

Gyproc har gjennomført en miljørisikoanalyse (se vedlegg) som viser at de høyeste miljørisikoen ved mottak og gjenvinning av retur‐ og vrakgips, samt gipsplateproduksjon er knyttet til:

 Utslipp av kvikksølv til luft ved bruk av resirkulert industrigips

 Utslipp av NoX, SoX og partikler til luft

 Utslipp av SO2 til luft

(24)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 8 Forebyggende tiltak

 Utslipp av klimagasser til luft

 Utslipp av sulfat, SO4, tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer til vann For en detaljert oversikt over resultatet av miljørisikoanalysen, se vedlegg.

8 Forebyggende tiltak

Basert på gjennomført risikoanalyse, er følgende forebyggende tiltak planlagt:

‐ Kontroller av innholdet av kvikksølv og andre tungmetaller i returgips

‐ Gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann

‐ Jevnlig kosting av utearealer

‐ Gjenvinningsanlegg skal være plassert innenfor lukket industritelt

Etter at tillatelsen foreligger, vil internkontrollrutinen revideres mht. oppfølging av disse punktene, samt eventuelle andre vilkår som følger en midlertidig driftstillatelse.

9 Måleprogram

Gyproc har utarbeidet et overvåkingsprogram for utslipp til vann, luft og støy. Målet med

programmet er å ivareta reguleringer/føringer gitt i bedriftens tillatelse etter forurensningsloven, samt identifisere og føre egenkontroll ved bedriftens kilder/mulige kilder som kan bidra til bedriftens totale utslipp. Se for øvrig vedlagte måleprogram for detaljert beskrivelse.

Gyproc er i en uttestingsfase og vil i tillegg til de beskrevne utslippskomponentene i 2019 kartlegge følgende stoffer: Kvikksølv og tungmetaller i naturgips og returgips. Dette for å kartlegge bidraget fra utstrakt bruk av returgips. Måleprogrammet vil bli revidert basert på resultatene samlet inn i

uttestingsfasen.

Tabell 2 inneholder et sammendrag av måleprogrammet. Hvis det observeres endringer i

tungmetallkonsentrasjoner i vannprøvene slik at disse er nær eller overskrider grenseverdiene vil prøvetakingsfrekvensen trappes opp.

(25)

Søknad om midlertidig endring av driftstillatelse 10 Referanser

Tabell 2. Utdrag fra måleprogrammet med oversikt over parametere og hyppighet.

Komponent Parameter Hypighet Metode Kommentar

Støy dBA Hvert 5. år Vil gjennomføres så

snart

gjenvinningsanlegget er satt i drift.

Luft Støv 4 gang pr. år av

eksternt firma.

Måler støv‐konsentrasjon i gassen som slippes ut gjennom de respektive pipene, jfr. figur 10 i kapittel 6.1

Gassvolum i pipe, Nm3/time x Støvkonsentrasjon, mg/Nm3

Kvikksølv (Hg) 3 – 4 ganger pr. år Måler

kvikksølvkonsentrasjon i gassen som slippes ut gjennom de respektive pipene, jfr. figur 10 i kapittel 6.1

Gassvolum i pipe, Nm3/time x

konsentrasjon av Hg, mg/Nm3

Tungmetaller Uttestingsfase.

Forventer å gjøre dette sammen med kvikksølvmålinger i fremtiden

Måler konsentrasjon i gassen som slippes ut gjennom de respektive pipene, jfr. figur 10 i kapittel 6.1

Uttestingsfase som vil gå over til målinger for å følge opp konsesjon

Klimagasser (CH4, CO2, N20 og NOx)

Årlig Beregnes Forbruk av LNG x

utslippsfaktor

SO2 Årlig Beregnes Forbruk av LNG x

utslippsfaktor Vann SO4, Hg, As,

Pb, Cd, Zn, Cu, Ni, pH, Konduktivitet

Opp mot 12 ganger per år

Måles ved utslipp mixer Konsentrasjon x volumstrømmer (mengde avløpsvann).

Hyppighet avhenger av hva som produseres.

Jern, magnesium, aluminium

Tilpasses produksjonen

Olje 4 ganger pr. år Gjelder utslipp fra

oljeutskiller

10 Referanser

European Commission. (2018). Best avaiblable techniques (BAT)reference document for waste treatement. Inudustrial Emission Directive 2010/75/EU (Integrated pollution prevention av controll).

(26)

Beskrivelse av Konsekvens Konsekvens Kategori1. Ufarlig2. Farlig3. Kritisk4. Meget Kritisk5. Katastr Miljøpåvirkning Ingen miljømessig påvirkningForurensing i et gitt område, eks. rundt maskin Forurensing utenfor område, men mindre enn fabrikkområde

Forurensing marginalt større enn fabrikkområdeForurensing utenfor område med påvirkning for naboer og nærområder Beskrivelse av Sannsynlighet Betegnelse 55. SværtVedlig stor sannsynlighet at det skjer 44. MegetStor sannsynlighet at det skjer 33. SannsynligSannsynlig at det skjer 22. MindreMindre sannsynlig at det skjer 11. LitenLiten eller ingen sannsynlighet at det skjer Påvirkning lovverk RiskonivåForklaring 1Samsvar med lover og forskrifter 5Mindre brudd 10Store brudd eller hyppig mindre brudd Mulige forbedringer RiskonivåForklaring 1Ingen mulige forbedringer 3Små forbedringer mulig 5Store forbedringer mulig Krav fra SGG RiskonivåForklaring 1Ingen konsernkrav 2Eksisterende konsernkrav

Gradering av Konsekvens Årlig 1 gang pr. 10 år, eller oftere 1 gang pr. 100 år, eller oftere

Forklaring Flere ganger årlig10 ganger pr. år, eller oftere

(27)

AspektLCA Utslipp av farlige stofferA1+A2: Raw Materials Utslipp av ikke‐farlige stofferA3: Manufacturing Utslipp av klimagasserA4: Transport Utslipp av Nox, Sox og partikklerA5: Assembly Utslipp av støvB: Building lifetime Utslipp av HgC: End‐Of‐Life Utslipp av Sulfat, SO4D: Recycling Utslipp av SO2 Utslipp av tungmetaller Forbruk av gass Forbruk av elektrisitet Forbruk av tilsetninger Forbruk av gips (råvarer) Forbruk av vann (by‐vann) Forbruk av diesel Forbruk av drivstoff Forbruk av treverk (paller) Forbruk av papir/kartong Støy til omgivelsene Generering av avfall Generering av farlig avfall Generering av avfall til deponi Flyktige utslippskomponenter

(28)

A1: Raw materials

B

C

D A5

A4 A3 A1+A2

A2: Transport A3: Manufacturing A4: Transport A5: Assembly B1: Use B2: Maintenance B3:Repair B4: Replacement B5: Refurbishment B6: Operational energy use B7: Operational water use

C1: De‐construction demolition C2: Transport C3: Waste processing C4: Disposal

D:Reuse‐Recovery‐ Recycling‐potential

(29)

(30)

tifisere alle øaspekter og irkninger

Bestemme vesentlige miljøaspekter Ikke‐vesentlige miljøaspekterVesentlige miljøaspekter Identifisere lover ogforskrifter Vurdere konsekvens av lovens krav for miljøaspekter

Kriterier for vesentlige: ‐påvirkning på miljøet ‐Lovkrav Risikoer og muligheter

Stopp: Oppfølgings‐ aktiviteter trenger ikke å være en del av systemet DriftskontrollPlanlegge tiltak. Utarbeidemål, delmål og program I samsvar med lovkrav? Kriterier for prioritering: ‐hvis ikke i samsvar med lovverk; kontinuerligforbedring ‐Miljøpåvirkning eller risiko

RegistJa Nei Nei

Ja

Analyse av organisasjonens Kontekst

(31)

AktivitetMiljø‐temaAspekt / RisikoMiljøpåvirkningLCALovkravKlagerVesentlig aspektKontrolltiltakMulige tiltak Ko nsekvens

Sannsy nlig het

Påvi rkning

lovverk Forb ed rin g

Kra v fr a S GG

Risiko LuftUtslipp av HgForurensning av grunn, luft og/eller vannA3: ManufacturingJaNeiJaGjennomføring av målinger og beregninger.

Etter at Industrigipsen er borte fra produksjon, må vi følge med på Hg nivået i returgips.545313 GrunnUtslipp av ikke‐farlige stofferForurensning av grunn, luft og/eller vannA3: ManufacturingJaNeiJaEtablere feierutiner. Beskrevet i MåleprogramEtablere feierutiner. Beskrevet i Måleprogram455313 AvfallGenerering av avfall til deponi

Belastning av deponier. Restkartong etter knusing og siktingD: RecyclingJaJaForedling av kartongrester, evt. finne løsninger for mottak av kartongrestene.441521 RessurserForbruk av gassUtarming av naturressurserA3: ManufacturingJaNeiJaMåling og månedlige oppfølginger av forbrukProsessoptimaliseringer351521 AvfallGenerering av farlig avfallForurensning av grunn, luft og/eller vannA3: ManufacturingNeiNeiJaAlt avfall skal sorteres. Månedlig oppfølging.Kontroll av levert hver måned. Bedre kildesortering.441329 AvfallGenerering av farlig avfallForurensning av grunn, luft og/eller vannA3: ManufacturingJaNeiJaAlt avfall skal sorteres. Månedlig oppfølging.Kontroll av levert hver måned. Bedre kildesortering.441329 RessurserForbruk av tilsetningerBruk av ressurserA3: ManufacturingNeiNeiNeiOppfølging av resepter.351329 RessurserForbruk av gips (råvarer)Utarming av naturressurserA3: ManufacturingNeiNeiJaOppfølging av resepter.Økt bruk av returgips som erstatning for naturgips351329 RessurserForbruk av vann (by‐vann)Bruk av ressurserA3: ManufacturingNeiNeiJaMåling og månedlige oppfølginger av forbruk

Prosessoptimaliseringer, Gjenvinning av vann fra tørke og mixer351329 RessurserForbruk av papir/kartongBruk av ressurserA3: ManufacturingNeiNeiJaOppfølging av resepter og håndtering interntBedre losserutiner og håndtering for å minimere skader351329 RessurserForbruk av drivstoffUtarming av naturressurserA4: TransportNeiNeiJa351329 RessurserForbruk av gips (råvarer)AvfallsminimeringA3: ManufacturingNeiNeiJaMåle forbruk.

Mer aktiv på returavfallsmarkedet i Norge. Økt bruk av returgips som erstatning for naturgips

351329 AvfallGenerering av avfall til deponiForurensning av grunn, luft og/eller vannA3: ManufacturingJaNeiJaAlt avfall sorteres. Følges opp kontinuerlig.425128 RessurserForbruk av elektrisitetBruk av ressurserA3: ManufacturingNeiNeiJaMåling og månedlige oppfølginger av forbrukProsessoptimaliseringer251326 RessurserForbruk av dieselUtarming av naturressurserA3: ManufacturingNeiNeiJaOppfølging av forbruk.Bytte ut dieseltrucker med el.trucker251326 LuftUtslipp av klimagasserGlobal oppvarming og klimaforstyrelserA3: ManufacturingJaNeiJa541316 LuftUtslipp av Nox, Sox og partikklerSur nedbør, åndedrettsplager for lokal befolkningA3: ManufacturingJaNeiJa541316