Måleprogram
Saint-Gobain Ceramic Materials Lillesand
Revisjonsdato: 30.01.2019
2
Hensikt og kommentarer ... 5
Ansvar ... 5
Varsling og håndtering av miljøutslipp ... 6
Utslipp til luft: ... 6
4.1 Utslipp fra Ovnshus: ... 7
4.1.1 Generelt om prøvetaking av pipene på Ovnshuset ... 7
4.1.2 Produksjonsforhold og vurdering av prøvetakingsfrekvens ... 7
4.1.3 Prøvetakingsfrekvenser Ovnshus ... 11
4.1.4 Volumberegninger Ovnshus... 12
4.1.5 Utslipp av støv fra Ovnshus ... 13
4.1.6 Utslipp av metaller fra Ovnshus ... 16
4.1.7 Utslipp Hg fra Ovnshus ... 17
4.1.8 Utslipp av PAH fra Ovnshus... 19
4.1.9 Utslipp av TVOC fra Ovnshus ... 20
4.2 Utslipp av støv fra filtre med kapasitet over 15000m3/time ... 21
4.3 Utslipp av støv fra filtre med kapasitet under 15000m3/time ... 22
4.3 Klimagasser ... 24
4.4 Nedfallsprøver: ... 24
4.5 Støy: ... 25
Vann inn i fabrikken: ... 26
Vann ut av fabrikken (prosessvann): ... 26
6.1 Drift av renseanlegg, prosessvann ... 27
6.2 Vannmengdemåler for prosessvann: ... 29
6.3 Suspendert stoff (prosessvann): ... 29
6.3.1 Prøvetaking av suspendert stoff: ... 29
6.3.2 Analyse av suspendert stoff ... 30
6.3.3 Beregning av utslipp av suspendert stoff ... 30
6.3.4 Vurdering av usikkerhet ... 30
6.4 Tungmetaller (prosessvann): ... 31
6.4.1 Prøvetaking og analyse av tungmetaller i prosessvann: ... 31
6.4.2 Beregning av årlig utslipp: ... 31
6.4.3 Vurdering av usikkerhet knyttet til prøvetaking og analyse av tungmetaller ... 32
6.4.4 Ringtest og tredjepartskontroll: ... 32
Utslipp til grunn og grunnvann ... 33
3
Overvann: ... 33
Avfall: ... 34
9.1 Levering av ordinært avfall og farlig avfall til ekstern avfallsmottaker ... 34
9.2 Deponi, Skorrobekken 2: ... 35
9.2.1 Sigevann: ... 35
Overvåking av vannforekomsten ihht. Vannforskriften ... 38
10.1 Overvåking i resipienten (Moelva): ... 38
10.1.1 Resultater og prøvetakingsfrekvens ... 40
10.2 Overvåkning i resipienten i Lillesandsfjorden ... 40
10.2.1 Prøvetakingspunkt ... 40
10.2.2 Resultater og prøvetakingsfrekvens ... 41
Måling av luftkvalitet – PAH ... 41
Oljeutskiller og nedgravd spilloljetank ... 42
Energi: ... 42
13.1 Oljeforbruk: ... 42
13.2 Strømforbruk: ... 42
Produsert mengde: ... 42
Nødprosedyre ... 43
Referanser ... 44
Tabell 1: PAH - prøvefrekvens og antall prøver ... 11
Tabell 2: TVOC - prøvefrekvens og antall prøver ... 12
Tabell 3: Støv - prøvefrekvens og antall prøver ... 12
Tabell 4: Metaller og Hg - prøvefrekvens og antall prøver ... 12
Tabell 5: Oppfølging, kalibrering og vedlikehold lasermåler OH ... 15
Tabell 6: Analysemetoder støvutslipp ... 16
Tabell 7: Metaller, målemetoder og standard usikkerhet beregnet av DNV i 2012 ... 17
Tabell 8: Standard usikkerhet Hg ... 18
Tabell 9: US-EPA-PAH16 ... 19
Tabell 10: Kapasitet avsugsfiltre over 15 000 m3/t ... 21
Tabell 11: Utslipp til vann- komponenter... 31
Tabell 12: Usikkerhet for tungmetaller utført i 2012 (3) ... 32
Tabell 13: Oversikt analyseusikkerhet deponi ... 36
Figur 1: Kjøreplan Ovnshus ... 8
4
Figur 2: Ovnshustak og utslippspunkter... 8
Figur 3: Plassering av prøvetakingspunkter godkjent etter norsk standard ... 9
Figur 4: Strømkurver for de 8 ovnsgruppene ... 9
Figur 5: Kjøreplan med typiske måletidspunkt for en målekampanje markert... 10
Figur 6: Kart over nedfallsstøvstasjoner ... 25
Figur 7: Kart over målepunkter støy ... 26
Figur 8: Renseanlegg ... 28
Figur 9: Overflater på bedriften ... 33
Figur 10: Overflatevann ... 34
Figur 11: Kart over Skorrobekken 2 deponi ... 35
Figur 12: Prøvetakingsstasjon 1 og 2 (REF) Moelva ... 39
Figur 13: Prøvetakingsstasjon 3, 4 og 5 Moelva ... 40
Figur 14: Blåskjellstasjoner Lillesandsfjorden ... 41
Figur 15: Nødprosedyre ... 43
5
Hensikt og kommentarer
Hensikten er å beskrive Saint-Gobain Ceramic Materials AS (SGCM) sitt
måleprogram for fabrikken i Lillesand. Måleprogrammet skal sikre at SGCM har kontroll over bedriftens utslipp og at bedriften tilfredsstiller de krav Miljødirektoratet har satt i utslippstillatelse 2007.0373.T, sist endret 15.mai 2018 (1) og Lillesand kommune har i sin påslippstillatelse, sist endret 09.04.2018 (2).
Bedriften har i de siste årene arbeidet med bedriftens måleprogram, da med
hovedfokus på utslipp til luft fra ovnshuset. Valg av leverandører, antall målinger per år og metoder som skal benyttes blir bestemt på bakgrunn av dette arbeidet.
Måleprogrammet er ett levende dokument og det er forventet at det vil bli endringer.
Ansvar
HMS avdelingen hovedansvarlig for bedriftens måleprogram. Avdelingen er ansvarlig for:
egenrapportering til Miljødirektoratet
å føre tilsyn med bedriftens måleprogram
at målinger av ekstern støy utføres (eksternt firma eller interne) og registrering av målinger av ekstern støy (støy hos nabo)
prøvetakingsplan for prosessvann
prøvetakingsplan for sigevann fra Skorrobekken 2 deponi
å registrere analyseresultater fra eksterne firma i TEAMS
å rapportere til Lillesand kommune i henhold til avtale
å registrere den månedlige avfallsrapporten fra Midtstøl i TEAMS
å registrere drivstoff forbruket i TEAMS
årlig befaring Skorrobekken 2
filterbytte PAH ved Holta Prøvetaking:
storm water
filterpresse pipespylevann
filterpresse Mammut
PAH utvidet prøvetaking og NS metode
LAB ARE/LIL er ansvarlig for analyse av nedfallsprøver og analyse av suspendert stoff i prosessvann. Avdelingen er også ansvarlig for å registrere analyseresultatet i TEAMS.
Produksjonsavdelinger Lillesand:
Ovnshus er ansvarlig for renseanlegget til Ovnshus og for avlesning og registrering av avdelingens støvutslipp. Avdelingen er ansvarlig for å registrere forbruket av
6
råmaterialer og produsert mengde crude i avdelingen. Avdelingen er også ansvarlig for utfylling av svovelregnskapet i TEAMS.
CRY/FIN er ansvarlig for renseanlegget for prosessvann, og for avlesning og registrering av vann inn og ut av fabrikken i Lillesand. Avdelingen er også ansvarlig for prøvetaking av prosessvann til intern analyse av suspendert stoff og prøvetaking av prosessvann og sigevann (Skorrobekken 2 deponi) til eksterne analyse.
Avdelingen er ansvarlig for å samle inn nedfallsprøver i Lillesand. Avdelingen er ansvarlig for å registrere egen generert avfall i TEAMS som ikke hentes av Midtstøl.
Produksjonsavdelingene er ansvarlig for daglig visuell kontroll med sine respektive avsugsfilter.
Mekanisk vedlikehold Lillesand:
Mekanisk vedlikehold Sentralverksted er ansvarlig for prøvetaking og registrering av støv fra avsugfiltre i TEAMS, og for å måle trykkfall på avsugsfiltre ihht. gjeldene prosedyrer, samt prøvetaking støv fra Ovnshus.
Mekanisk vedlikehold Ovnshus Avdelingen er ansvarlig for å registrere avfall generert fra oljeutskillere i TEAMS, samt månedlig kontroll med oljeutskiller.
Elektro LIL er ansvarlig for å avlese og registrere strømforbruket i TEAMS,
vedlikehold av NEO lasermåler og kalibrering av mengdemålere og annet fastmontert måleutstyr.
Vedlikehold har ansvar for logg og oppføling av ekstern kontroll av F-Gass.
Varsling og håndtering av miljøutslipp
Ved miljøutslipp er rapportering av dette beskrevet i disse prosedyrene:
F5.14 Prosedyre - Miljøulykker, utslipp og akutt forurensing - tiltak og beskrivelse
S1.6 Prosedyre - Melding av brann og ulykke på telefon CLI
Nødprosedyre
Utslipp til luft:
Bedriften har utslipp av støv, metaller, PAH, TVOC og andre prosessgasser fra Ovnshus til luft. Det er også støvutslipp fra andre produksjonsavdelinger, men
bidraget fra disse er betydelig lavere enn fra Ovnshus. I prosessbeskrivelse Ovnshus er utslipp fra prosessen og variasjoner i dette beskrevet.
Støvutslippet fra andre avdelinger enn Ovnshus stammer fra utslipp fra avsugsfiltre over 15 000 m3. Utslippet fra disse filtrene er stabilt, men med mulighet for høyere
7
utslipp («utbrudd») ved driftsproblemer. Synlig utslipp («utbrudd») vil oppdages under daglig visuell kontroll av filtrene. Disse filtrene måles en gang per måned. Ved gode kontrollrutiner anses denne målefrekvensen å være tilstrekkelig.
4.1 Utslipp fra Ovnshus:
4.1.1 Generelt om prøvetaking av pipene på Ovnshuset
Ovnshuset har totalt 28 piper, 16 fløypiper og 12 i senter. Disse har tverrsnitt på henholdsvis 1,4mx1,4m og 3mx3m. Total høyde på pipene er henholdsvis 5.5m og 10m. Under ideelle forhold skal flowmålinger og prøvetaking av støv foretas i et pipetverrsnitt som ligger minst 5 pipediametere oppstrøms og minst 2 pipediameter nedstrøms en forstyrrelse i avgassens flowmønster (5-2 regelen). Ved å følge disse retningslinjene er man sikret et fullt utviklet strømningsfelt. Man skal videre utføre målinger med traversering av målesondene i hele pipens tverrsnitt ihht. de ulike standarder. For flowmåling vil dette bety minimum 16 målepunkter i en pipe.
Pipene på Ovnshuset er ikke lange nok til at det er mulig å prøveta ihht. 5-2 regelen.
På grunn av tilgang til pipene er det heller ikke mulig å gjennomføre traversering ihht.
standard. Traversering vil også medføre sikkerhetsmessig risiko for de som skal utføre prøvetakningen grunnet spennings satte elektrostat filtrene. De gjeldene standardene vil bli fulgt så langt dette er mulig, men pga. begrenset tilgjengelighet og sikkerheten til de som skal ta prøver vil det gjøres lokale tilpasninger.
4.1.2 Produksjonsforhold og vurdering av prøvetakingsfrekvens
Produksjon av silisiumkarbid i Acheson ovner er en batch prosess, med relativt faste syklustider for henholdsvis grønne (nye råmaterialer) og svarte ovner (med resirkulert halv-reagert silisiumkarbid). Foruten tiden som går med til produksjon av
silisiumkarbid består syklustiden av kjøling, grabbing, sortering og lasting av ny ovn.
Ovnshuset i Lillesand har 28 ovner fordelt på 8 ovnsgrupper, der det er en
transformator i hver av gruppene. Hver av transformatorene kan kun ha en ovn i drift samtidig. De åtte gruppene har hver 3-5 ovner som vil befinne seg fordelt utover de ulike fasene av syklustiden i løpet av driftsuken. Brenntid for grønne ovner er på 56 timer og 42 timer for svarte ovner.
Ved produksjon i henhold til plan er det stort sett 6-7 ovner i drift til enhver tid.
Kjøreplanen som benyttes i 2018 er vist i Figur 1 nedenfor.
8
Figur 1: Kjøreplan Ovnshus
Det meste av arbeidet i Ovnshuset pågår 24 timer i døgnet 7 dager i uken 48 uker i året. Det utføres vedlikeholdsarbeid og arbeid med råmaterialer på dagtid. Det utføres i tillegg sorteringsarbeid i henhold til en 3 skifts ordning på ukedagene.
Prøvetaking i henhold til norsk standard er tilrettelagt for i 8 punkter. I tillegg tilrettelegges det for ytterligere to nye punkter fra 2019.
Prøvetakningspunkter
Det er på Ovnshuset 28 piper fordelt på 12 senter piper og 2*8 fløy piper. Se Figur 2.
Figur 2: Ovnshustak og utslippspunkter
Luftvolum blir beregnet på bakgrunn av driftstid og kapasitet per vifte. Beregningen blir oppdatert med årlige luftmengdemålinger. For prøvetaking i henhold til norsk standard er det tilrettelagt 8 faste målepunkter. Se Figur 3.
9
Figur 3: Plassering av prøvetakingspunkter godkjent etter norsk standard
Vedrørende drift og representativitet
Strømkurver for de respektive trafoene er en indikator på driften i de respektive gruppene. Figur 4 viser eksempel på hvordan strømforbruket varierer i en driftsperiode over tre uker.
Figur 4: Strømkurver for de 8 ovnsgruppene
Som vist i kjøreplanen i Figur 5 vil en målekampanje dekke ovner i ulike faser.
10
Figur 5: Kjøreplan med typiske måletidspunkt for en målekampanje markert
Valg av prøvepunkter for å sikre representativ drift
Prøvetakingen ved tredjepart foregår som stikkprøver med varighet 4 timer per måling. I tillegg har bedriften supplert programmet med målinger utført av interne ressurser.
Målinger utført av tredjepart
Valg av prøvepunkter foregår som en tverrfaglig prosess (HMS og produksjon) med fokus på å oppnå representative forhold. Tidspunkt for prøvetakingen avtales med tredjepart ved bestillingen av kampanjen. Typisk vil datoer være avklart om lag 1-2 måneder før selve kampanjen skal utføres. Kampanjene utføres på dagtid, fordelt over 2-3 døgn, mellom 09:00-18:00. Ved å utføre flere målinger fordelt over et
tidsspenn på 48-72 timer er bedriftens vurdering at dette gir et representativt bilde av variasjoner i driftssykluser, og som dekker flere driftsforhold i hver kampanje, se Figur 4.
Prøvetakingssted for kampanjene velges for å sikre best mulig representative forhold.
I vurderingen inngår følgende hovedpunkter:
Måling over ovner med både svart og grønn produksjon
Sikre at alle hoveddeler av syklustiden er representert
Det prøvetas i senter og på fløy
Kampanjer utføres over minimum 2 døgn. Hver måling skjer over 4 timer.
Måleutstyret flyttes så til neste punkt hvor måling skal utføres Endelig valg av prøvepunkter vurderes uken før hver målekampanje
Fra 2019 legges det opp til årlig fast avtale. For å sikre dette har Saint-Gobain startet arbeidet med å inngå kontrakter med potensielle tredjeparter for utførelse av
målinger året i forveien av planlagte jobber.
11
Målekampanjer utført av bedriftens egne ressurser
Det har vært utført flere kampanjer der interne ressurser utfører prøvetakingen og sender prøvene til eksternt laboratorium for analyse. Målekampanjer der
prøvetakingen ble foretatt av bedriftens egne ressurser og analyseres av ekstern analysepartner utføres i henhold til de samme kriteriene med hensyn til valg av prøvepunkter. Dette var utført for å kunne prøveta flere piper på Ovnshuset og for å oppnå en høyere prøvetakingsfrekvens er det laget lanser for utvidet prøvetaking.
Utvidet prøvetaking er et tillegg til de årlige målingene som fortas av eksternt laboratorium. Metoden følger tilnærmet prinsippene for isokinetisk prøvetaking.
Prøvene suges ut av pipene med konstant hastighet som er tilnærmet lik
gasshastigheten. Lansetuppen peker motstrøms og prøven transporteres gjennom en inert teflonslange til relevant filter og/eller adsorbent. Det benyttes
arbeidsmiljøpumpe til å suge ut prøvene. Filter og adsorbent ble kjøpt av eksternt laboratorium som også foretar analysene. Ved utvidet prøvetaking ble det kjørt 2 timer pr prøve etter anbefaling fra leverandør av filter og XAD-2 masse. Dette for å unngå tett filter før prøvetakingstid er over.
Fra 2019 benyttes ikke metoden.
4.1.3 Prøvetakingsfrekvenser Ovnshus
Bedriften skal ha akkreditert tredjepart til målinger på ovnshustak 4 kampanjer per år for PAH, støv og TVOC, og 2 ganger for Hg og metaller. Kampanjene skal
planlegges i desember/januar for kommende prøvetakningsår.
Kampanjene skal foregå fortrinnsvis mars, juni, september og november dersom dette er mulig for leverandør/tredjepart. Snø og is vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for de som utfører målingene, og medfører risiko for at analysene ikke kan gjennomføres som planlagt.
Ved å dele opp i fire kampanjer vil eventuell sesongvariasjoner og forskjellige råvare laster vil bli fanget opp. Bedriften vil i 2019 undersøke muligheten med å ta egne prøver av PAH etter Norsk Standard så langt det lar seg gjøre og å inngå en avtale med eksternt laboratorium for analyse av PAH.
For oversikt over planlagt prøvefrekvens og antall prøver i 2019 for PAH, TVOC, støv, metaller og Hg, se Tabell 1 til 4.
Tabell 1: PAH - prøvefrekvens og antall prøver
OH Antall PAH prøver
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt
PAH-NS ekstern - - 4 4 4 4 - 16
PAH-NS intern* - - 2 2 - 4
* PAH-NS intern: Forsøk i 2019 med bruk av denne metoden for interne PAH målinger
** Analyser i juli tilpasses ferieavviklingen
12
Tabell 2: TVOC - prøvefrekvens og antall prøver
OH Antall PAH prøver
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt
TVOC-NS ekstern - - 4 4 4 4 - 16
Bedriften vil ta egne målinger av støv og bedriften følger NS-EN 13824-1 så langt som det er mulig. Bedriften er ikke akkreditert for disse målingene.
Tabell 3: Støv - prøvefrekvens og antall prøver
OH Antall Støv prøver
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt
Støv-NS ekstern - - 4 4 4 4 - 16
Støv-NS intern - - 2 2* 2 - 6
* Analyser i juli tilpasses ferieavviklingen
Tabell 4: Metaller og Hg - prøvefrekvens og antall prøver
OH Antall Metaller og Hg
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt
NS ekstern - - 2 2 - 4
4.1.4 Volumberegninger Ovnshus
Oppetid på vifter i Ovnshuset logges ved hjelp av PLS. Kapasitet på viftene
oppdateres årlig i forbindelse med akkrediterte målinger av tredjepart. Gassen består i hovedsak av overskuddsluft. Målinger i pipene gjøres mellom elektrostatfilter (nede) og vifte (oppe).
Prøvetaking og analyse:
Flowen i pipene blir målt i forbindelse med eksterne målinger for hver pipe i hver kampanje ihht. ISO10780. Målingene viser at flowen i pipene har betydelig
korttidsvariasjon med tid og posisjon. De målte gasshastighetene viser verdier som ligger noe lavere enn den nominelle kapasiteten til viftene. Dette kan blant annet skyldes temperatur økning på gassen og en noe lavere funksjon av viftene enn oppgitt verdi.
Kontroll:
Akkreditert instans vil utføre flowmålinger ihht. ISO 10780 i forbindelse med annen prøvetaking fra pipene, disse målingene vil bli brukt til og oppdatere viftekapasitet.
13
Flow gjennom viftene vil bli beregnet på bakgrunn av akkrediterte målinger fra 2007 og blir oppdatert årlig. Tallene fra årlig måling legges i gjennomsnittsberegningen for flow, slik at flow-tallet vil bli basert på målinger over flere år.
Volumberegninger:
Driftstiden på viftene på Ovnshuset blir logget via PLS. Driftstiden på viftene sammen med årlige utførte luftstrøms målinger vil gi ett tall for årlig luftvolum ut av Ovnshuset.
Luftmengde per måned vil bli beregnet for så å bli summert for å finne årets luftmengde.
Formel vil bli oppdatert med årlig vifte kapasitet per vifte og driftstid per vifte.
𝑇𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑔𝑎𝑠𝑠𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚/𝑚𝑛𝑑 = ∑ 𝑣𝑖𝑓𝑡𝑒𝑘𝑎𝑝𝑎𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡𝑝𝑖𝑝𝑒 𝑖 ∗ 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑡𝑖𝑑(𝑚𝑛𝑑)𝑝𝑖𝑝𝑒 𝑖
𝑎𝑙𝑙𝑒 𝑝𝑖𝑝𝑒𝑟
𝑖
Vurdering av usikkerhet:
Den totale standard usikkerhet for luftmengde beregninger fra Ovnshuset inngår i total usikkerhetsberegning for PAH utført av DNV GL og er estimert til 10% (k=1), se 4.1.8 for ytterligere informasjon. Luftmengden ut av Ovnshus blir beregnet på
bakgrunn av logget oppetid på vifter, og kapasiteten på de individuelle vifte typene blir oppdatert årlig med målinger fra akkrediterte tredjeparter. Bedriften mener at årlig oppdatering av kapasitet og oppetid er en god metode for å beregne årlig
luftmengde. Basert på dette vurderer bedriften den totale usikkerheten til å være akseptabel.
4.1.5 Utslipp av støv fra Ovnshus
Utslipp av støv fra Ovnshus kommer fra råmaterialer (kvartssand og
petroleumskoks), produkt (SiC) og resirkulerte masser (råmaterialer som er delvis omdannet). Støvutslippet fra Ovnshuset er kontinuerlig med variasjoner. Støv genereres blant annet ved lasting av ovner, brenning av ovner, tømming av ovner, sortering av ferdig produkt samt ved blås.
Støvutslipp overvåkes kontinuerlig med Neo laser med 12 månedsrapporter i året.
Lasermålinger gjøres over pipene. Resultater brukes for å overvåke eventuelle peakverdier over 25 mg/m3 i timesmiddel, og brukes ikke til å beregne årlig støvutslipp. Årlig støvutslipp beregnes på bakgrunn av egne støvmålinger og støvmålinger fra akkreditert tredjepart.
14
Flere måleprinsipper brukes for å kartlegge støv utslippene:
1. Konsentrasjonen av støv i hver piperekke blir kontinuerlig registrert av en laser støvkonsentrasjonsmåler fra NEO-monitors. Det står en laser over hver av de 3 piperekkene (senter, øst og vest) og en måler for registrering av bakgrunns konsentrasjon (referansemåler). Lasermålingene vil benyttes for deteksjon og rapportering av antall av kortvarige perioder med synlig støvutslipp, dvs.
konsentrasjoner over 25mg/m3 i timesmiddel.
2. Bedriften vil prøveta for støv ihht. NS–EN13284-1. Bedriften vil så langt det lar seg gjøre følge standarden. Gass klokke vil bli sendt til kalibrering årlig.
3. Akkreditert instans vil analysere støv ut av pipene ihht. NS–EN13284-1.
På grunnlag av disse vurderingene anser bedriften at en kombinasjon av de overnevnte måleprinsippene (punkt 2 og 3) vil gi et bra estimat av bedriftens støv utslipp.
Filter fra intern NS- EN13284-1 prøvetaking analyseres på eget laboratorium.
Laboratorievekter kalibreres årlig av ekstern tredjepart og kontrolleres månedlig ihht.
Laboratoriets egne prosedyrer. Filter fra ekstern NS- EN13284-1 prøvetaking behandles av akkreditert tredjepart.
Akkreditert tredjepart vil prøveta støv fra Ovnshus i fire kampanjer per år, fortrinnsvis i mars, juni, september og november, med 4 prøver per kampanje.
Bedriften vil prøveta selv etter tabell april, juli og oktober, med to prøver hver kampanje.
Beregning av årlig utslipp:
Utslipp av støv kg /år = Årlig gj. snitt støvkonsentrasjon ∗ totalt gassvolum/år Gjennomsnittlig støvkonsentrasjon er fra målinger (interne og eksterne) gjennom året (målt ihht. NS-EN13284).
Totalt gassvolum/år fremkommer som beskrevet i avsnitt om volumberegning fra Ovnshus kap. 4.1.4.
Vurdering av usikkerhet:
Standard usikkerhet i støvmålingene er estimert til 23% (k=1) (3). Årlig støvmengde ut av ovnshuspiper blir beregnet på bakgrunn av en kombinasjon av målinger utført av eksterne og interne. Sesongvariasjoner og variasjon i råvarelaster vil bli dekket opp ved å fordele årets målinger i fire kampanjer. Videre vil naturlige driftssykluser bli fanget opp med 4 timers målinger fordelt over 2-3 dager, ref. Figur 5. Ut fra hva som er mulig å få til under de gjeldene forutsetningene beskrevet i kapittel 4.1.2, vurderer bedriften den totale usikkerheten til å være akseptabel.
15 Oppfølging, kalibrering og vedlikehold:
NEO laser har ved tidligere anledninger vært forsøkt kalibrert opp mot akkrediterte støv målinger utført etter NS-EN13284-1, dette har vist seg vanskelig. Dette stemmer godt overens med informasjon fra leverandør (4), målemetoden blir beskrevet som stabil og at kalibreringskonstanten for vår type støv (dust dependent calibration constant) kun må oppdateres ved store endringer i prosessen. Elektro avdelingen er ansvarlig for å utfører opplinjering, rengjøring av linser, refleks prisme, kontroll og sjekk av neolaser minimum 2 ganger per år, se Tabell 5. Det blir også foretatt nullpunkts justering og kalibrering av referansemåler i bedriftens sommer stans.
Avvik som kan leses ut av i Neo Dust Monitor blir rapportert i bedriftens
vedlikeholdssystem og elektro avdelingen er ansvarlig for at korrigerende tiltak utføres.
Bedriften anser at dette er tilstrekkelig for å bruke neo laser til og rapportere overskridelser av timesmiddel fra Ovnshuset. Bedriften vil i løpet av neste 5 årsperiode (2019-2024) vurdere å teste alternativ metode for kontinuerlig overvåkning av støv.
Tabell 5: Oppfølging, kalibrering og vedlikehold lasermåler OH
Frekvens Ansvarlig Hva gjøres
Ved behov
(uregelmessigheter/
driftsproblemer)
Leverandør (Neo)
Service/ eventuelle represjoner
Minimum 2 ganger per år
Ved sommer stans
Elektro - internt Opplinjering, rengjøring av linser og refleks prisme, kontroll (Registreres i TKL)
Fortar nullpunkts justering og kalibrering av referansemåler
1 gang per måned Ovnshus Måleoppfølging og registering i TEAMS av gjennomsnitt og høyeste verdi.
1. Akkreditert instans følger NS-EN13284-1 og har rutiner for kalibrering av eget utstyr.
2. Eget prøvetakingsutstyr NS-EN13284-1 vil kalibreres årlig ihht. leverandørs anbefaling.
Ringtest/kontroll:
16
Akkreditert instans prøvetar ihht. NS–EN13284-1. Egne målinger utføres ihht. NS–
EN13284-1, men bedriften er ikke akkreditert. Veiing av filter utføres på internt laboratorium med årlig kontroll og oppfølging av vekter. Ringtest er ikke mulig.
4.1.6 Utslipp av metaller fra Ovnshus
Råmaterialene som anvendes i prosessen inneholder små mengder metaller. Ved brenning av ovnene vil en del av disse følge avgassene og støvet ut av Ovnshuset.
Metaller vil i stor grad være bundet til støv og dermed også komme fra lasting av ovner, brenning av ovner, tømming av ovner og sortering av ferdig produkt. Metallene som analyseres er i gitt i Tabell 6. Metaller måles i både gassfase og partikulær fase.
Prøvetaking og analyse av metaller fra Ovnshus:
Akkreditert tredjepart vil prøveta ihht NS–EN14385 2 ganger per år, fortrinnsvis juni og november, med 2 prøver per kampanje. Prøvene sendes til ekstern akkreditert laboratoriet for analyse. Bedriften tar ingen interne prøver av metaller fra Ovnshus.
Tabell 6: Analysemetoder støvutslipp
Metall Prøvetaknings std Analyse Instrument
As NS–EN14385 ICP-MS
Cd NS–EN14385 ICP-MS
Cr NS–EN14385 ICP-MS
Co NS–EN14385 ICP-MS
Cu NS–EN14385 ICP-MS
Mn NS–EN14385 ICP-MS
Ni NS–EN14385 ICP-MS
Pb NS–EN14385 ICP-MS
Sn NS–EN14385 ICP-MS
Tl NS–EN14385 ICP-MS
V NS–EN14385 ICP-MS
Hg NS–EN13211 ICP-MS
Beregning av utslipp av metaller:
Eksempel:
Å𝑟𝑙𝑖𝑔 𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 𝑎𝑣 𝐶𝑢 = 𝑔𝑗. 𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑘𝑜𝑛𝑠𝑒𝑛𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 𝑎𝑣 𝐶𝑢 ∗ 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑔𝑎𝑠𝑠𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚/å𝑟 Totalt gassvolum/år fremkommer som beskrevet i avsnitt om volumberegning fra Ovnshus kap. 4.1.4.
Vurdering av usikkerhet:
17
Usikkerheten ved bestemmelse av metaller i støv og gassfase er avhengig av to hovedfaktorer, usikkerhet ved prøvetakning og i analysene. Usikkerheten i analysene varierer med mengde metaller i prøven, og vil øke for komponenter som er nær kvantifikasjonsgrensen. Standard usikkerhet i metallmålingene er gitt i Tabell 7 nedenfor (3). Den samlede usikkerheten vil derfor framstå som signifikant, og vil variere fra element til element.
Bedriften har doblet antall målinger siden 2012, mens målemetoden er fortsatt lik.
Bedriften har med virkning fra 2016 endret måten volumberegningene blir utført på, se kapitel 4.1.4. Det planlegges å bestille ny usikkerhetsberegning i 2019.
Bedriften vurderer den totale usikkerheten til å være akseptabel. Vurderingen gjøres på bakgrunn av hva som er mulig å få til under de gjeldene forutsetningene
beskrevet i kapittel 4.1.2.
Tabell 7: Metaller, målemetoder og standard usikkerhet beregnet av DNV i 2012
Metall Standard usikkerhet
(k=1)
Målemetode ved kontrollmåling
As luft [kg/år] 34% NS-EN 14385
Cd luft [kg/år] 65% NS-EN 14385
Cr luft [kg/år] 23% NS-EN 14385
Co luft [kg/år] 78% NS-EN 14385
Cu luft [kg/år] 57% NS-EN 14385
Mn luft [kg/år] 83% NS-EN 14385
Ni luft [kg/år] 74% NS-EN 14385
Pb luft [kg/år] 50% NS-EN 14385
Sn luft [kg/år] 69% NS-EN 14385
Tl luft [kg/år] 51% NS-EN 14385
V luft [kg/år] 79% NS-EN 14385
Kalibrering:
Akkreditert instans følger NS-EN14385 og har rutiner for kalibrering av eget utstyr.
Ringtest/kontroll og tredjepartsevaluering:
Akkreditert instans vil prøveta ihht. NS–EN14385. Ringtest er ikke nødvendig.
4.1.7 Utslipp Hg fra Ovnshus
Råmaterialene som brukes i produksjonen inneholder Hg-konsentrasjoner som er lavere enn deteksjonsgrensen til laboratoriet. Dvs. at mengden kvikksølv som tas inn til fabrikken en svært lav.
18
Prøvetaking og analyse av utslipp av kvikksølv (Hg) til luft fra Ovnshus:
Akkreditert tredjepart vil prøveta og analysere ihht NS-EN13211 2 ganger per år, fortrinnsvis juni og november, med 2 prøver per kampanje. Prøvetakningen av Hg vil utføres i forbindelse med andre analyser.
Beregning av utslipp:
Å𝑟𝑙𝑖𝑔 𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 𝑎𝑣 𝐻𝑔 = 𝑔𝑗. 𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑘𝑜𝑛𝑠𝑒𝑛𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 𝑎𝑣 𝐻𝑔 ∗ 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑔𝑎𝑠𝑠𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚/å𝑟
Totalt gassvolum/år fremkommer som beskrevet i avsnitt 4.1.4. volumberegning fra Ovnshus kap. 4.1.4.
Vurdering av usikkerhet:
Usikkerheten ved bestemmelse av kvikksølv er avhengig av to hovedfaktorer, usikkerhet ved prøvetakning og i analysene. Usikkerheten i analysene varierer med mengde kvikksølv i prøvene, og vil øke dersom mengden er nær
kvantifikasjonsgrensen. Standard usikkerhet er gitt i Tabell 8 nedenfor (3). Den samlede usikkerheten vil derfor framstå som signifikant.
Bedriften har doblet antall målinger siden 2012, mens målemetoden er fortsatt lik.
Bedriften har med virkning fra 2016 endret måten volumberegningene blir utført på, se kapitel 4.1.4. Det planlegges å bestille ny usikkerhetsberegning i 2019.
Bedriften vurderer den totale usikkerheten til å være akseptabel. Denne vurdering gjøres på bakgrunn av hva som er mulig å få til under de gjeldene forutsetningene beskrevet i kapittel 4.1.2.
Tabell 8: Standard usikkerhet Hg
Metall Standard usikkerhet
(k=1)
Målemetode ved kontrollmåling
Hg luft [kg/år] 71% NS-EN 13211
Kalibrering:
Akkreditert instans følger NS-EN13211 og har rutiner for kalibrering av eget utstyr.
Ringtest/kontroll:
Akkreditert instans vil benyttes til prøvetaking og analyse. Ringtest er ikke nødvendig.
19
4.1.8 Utslipp av PAH fra Ovnshus
PAH frigjøres og dannes under brenning av ovnene. I Tabell 9 er det gitt en oversikt over PAH forbindelsene som skal rapporteres.
Akkreditert tredjepart prøvetar PAH fra Ovnshus ihht. NS–EN11338 ved 4 kampanjer per år, fortrinnsvis i mars, juni, september og november, med 4 prøver per kampanje.
Disse suppleres med 8 målinger ihht. intern metode (utvidet prøvetaking), fortrinnsvis mai og juli, med 4 prøver vært halvår.
Bedriften ser på muligheter for interne målinger med PAH fra Ovnshus ihht. NS–
EN11338 som et supplement til de akkrediterte målingene. Bedriften vil prøveta selv og prøvene vil analyseres hos tredjepart. Dette vil bli prøvd ut i 2019, med målinger i april og oktober, med to målinger per kampanje.
Prøvetaking og analyse av utslipp av PAH til luft fra Ovnshus:
To måleprinsipper vil brukes.
1. Akkreditert instans vil prøveta ihht NS–EN11338 som en kontroll av bedriftens egne målinger
2. Bedriften vil i 2019 teste ut prøvetaking ihht NS–EN11338, så langt det lar seg gjøre. Prøve vil så sendes til eksternt laboratorium for analyse.
Tabell 9: US-EPA-PAH16
Norsk Engelsk Kommentarer
Naftalene Naphtalene
Acenaftylen Acenaphthylene
Acenaften Acenaphtene
Fluoren Fluorene
Fenantren Phenanthrene
Antracen Anthracene
Fluoranten Fluoranthene
Pyren Pyrene
Benzantracen Benzo(a)anthracene Krysen/trifenylen Chrysene/ Triphenylene
Rapporterer som sum av 2
Benzo(b/j/k)fluoranten
Benzo(b,j,k)fluoranthene Rapporterer som sum av 3
Benzo(a)pyren Benzo(a)pyrene Dibenzantracen Dibenzo(ah)anthracene Indeno(1,2,3)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyrene Benzo(ghi)perylen Benzo(ghi)perylene
Beregning av årlig utslipp av PAH:
20 Eksempel:
Å𝑟𝑙𝑖𝑔 𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 𝑎𝑣 𝑃𝐴𝐻16 = 𝑔𝑗. 𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑘𝑜𝑛𝑠 𝑎𝑣 𝑃𝐴𝐻16 ∗ 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑔𝑎𝑠𝑠𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚/å𝑟 Gjennomsnittlig konsentrasjon av PAH16 US EPA er analyseresultater fra alle analyser for PAH med lik vekting.
Totalt gassvolum/år fremkommer som beskrevet i avsnitt 4.1.4 volumberegning fra Ovnshus.
Vurdering av usikkerhet:
Usikkerheten ved bestemmelse av PAH i støv og gassfase er avhengig av to
hovedfaktorer, usikkerhet ved prøvetakning og i analysene. Usikkerheten i analysene varierer med mengde PAH i prøven, og vil være høyere for enkeltkomponenter.
Standard usikkerheten for PAH-målinger er 45% (k=2) (5). Dette gjelder ved 12 eksterne målinger og 8 målinger med utvidet prøvetaking. Sistnevnte metode er ikke i bruk fra 2019, og en ny usikkerhetsberegning må utføres.
Bedriften vurderer den totale usikkerheten til å være akseptabel. Vurderingen gjøres på bakgrunn av hva som er mulig å få til under de gjeldene forutsetningene
beskrevet i kapittel 4.1.2.
Kalibrering:
1. Arbeidsmiljøpumper kontrolleres årlig av akkreditert instans.
2. Akkreditert instans følger NS-EN11338 og har rutiner for kalibrering av eget utstyr.
Ringtest/kontroll og tredjepartsevaluering:
Akkreditert instans prøvetar ihht. NS–EN11338. Analysen av interne PAH prøver utføres av akkreditert tredjepart i tråd med krav til arbeidsmiljømålinger. Ringtest er ikke mulig.
4.1.9 Utslipp av TVOC fra Ovnshus
TVOC (Total volatile organic compounds) kommer fra koksen som brukes i produksjonen. TVOC frigjøres under brenning av ovnene.
Prøvetaking og analyse av utslipp av TVOC til luft fra Ovnshus:
Akkreditert tredjepart vil prøveta TVOC fra Ovnshus ihht. NS-EN 12619 ved 4
kampanjer per år, fortrinnsvis i mars, juni, september og november, med 4 prøver per kampanje.
21 Beregning av årlig utslipp:
Å𝑟𝑙𝑖𝑔 𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 𝑎𝑣 𝑇𝑉𝑂𝐶 = 𝑔𝑗. 𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑘𝑜𝑛𝑠𝑒𝑛𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 𝑎𝑣 𝑇𝑉𝑂𝐶 ∗ 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑔𝑎𝑠𝑠𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚/å𝑟 Totalt gassvolum/år fremkommer som beskrevet i avsnitt 4.1.4 om volumberegning fra Ovnshus.
Usikkerhet:
Usikkerheten ved bestemmelse av TVOC er hovedsakelig påvirket av usikkerhet ved analysene og utformingen av prøvetakningspunkt. TVOC måles over en periode på 4 timer og rapporteres som en gjennomsnittsverdi.
Standard usikkerhet i disse analysene ble av vurdert til 43% (k=1) (3). Bedriften har med virkning fra 2016 endret måten volumberegningene blir utført på, se kapitel 4.1.4. Det planlegges å bestille ny usikkerhetsberegning i 2019. Ut fra hva som er mulig å få til under de gjeldene forutsetningene beskrevet i kapittel 4.1.2, vurderer bedriften den totale usikkerheten til å være akseptabel.
Ringtest/kontroll og tredjepartsevaluering:
Akkreditert instans vil prøveta ihht. NS-EN 12619. Ringtest er ikke mulig.
4.2 Utslipp av støv fra filtre med kapasitet over 15000m
3/time
Bedriften har utslipp av støv fra avsugsfilter over 15 000m3/t. Utslippet stammer fra nedmaling, sikting og håndtering av SiC.
Prøvetaking og analyse av utslipp av støv fra avsugsfilter over 15 000 m3/t Prøvepunktene for hvert enkelt filter er valgt slik at det er mest mulig rett rørstrekk før og etter hindringer og bend, samtidig som punktene må være tilgjengelig. Det er ikke mulig å oppfylle kravene i norsk standard da rørstrekkene ikke er lange nok. Valg av prøvepunkter er vurdert å være akseptabelt. Tabell 10 nedenfor gir oversikt over de aktuelle filtrene og deres kapasitet.
Tabell 10: Kapasitet avsugsfiltre over 15 000 m3/t
Filter m3/t luft
Støvfilter knuseri, Raff 40 000
Tørkefilter, Raff 20 000
Filter siktesystem, Raff 30 000 Støvfilter 2 etg fines 30 000 Filter E297 og paramøller, Crystar 15 000 Crudefilter knuseri + MPCS 25 000
22
Det tas 2 målekampanjer ihht. NS–EN13284-1 av eksterne per år, med 2 prøver per kampanje.
Det tas månedlige kontroll målinger av støvutslipp fra avsugsfiltre over 15000 m3 av bedriften i henhold til F5.14 Prosedyre – Måling av støv fra avsugsfilter LIL.
Beregning av årlig støvutslipp:
Støvutslippet beregnes basert på konsentrasjon målt av bedriften multiplisert med driftstimer og viftekapasitet ihht. formelen:
𝑆𝑡ø𝑣 (𝑘𝑔) =
𝑠𝑡ø𝑣 𝑘𝑜𝑛𝑠. (𝑚𝑔 𝑚3)
1000000 𝑥 𝑣𝑖𝑓𝑡𝑒 𝑘𝑎𝑝𝑎𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡 (𝑚3
𝑡 ) 𝑥 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑡𝑖𝑚𝑒𝑟 (𝑡)
Årlig støv mengde ut av avsugsfilter blir beregnet på bakgrunn av månedlige interne målinger. Konsentrasjonen i utslippet per pipe blir multiplisert med driftstid per måned per vifte. Månedlig utslipp blir så summert til årlig utslipp. Bruk av intern metode muliggjør raskere tilbakemelding, mulighet for oppfølgning og utføring av korrektive tiltak.
Vurdering av usikkerhetsberegning:
Usikkerhetsberegninger er utført av DNV (3). Usikkerhet knyttet til beregning av korrigeringsfaktor er 21% (k=1) og usikkerhet knyttet til utslipp av støv (kg/mnd) og utslipp av støv (kg/år) fra filteravsug er estimert til 37% (k=1). Usikkerhet knyttet til støvkonsentrasjon (mg/m3) er estimert til 22% (k=1). Usikkerheten i det beregnede utslippet er beregnet på bakgrunn av intern metode.
Utslippets forholdsmessige betydning av det totale utslippet fra bedriften er lavt.
Bedriften vurderer den totale usikkerheten til å være akseptabel.
Ringtest/kontroll og tredjepartsevaluering:
Det utføres kontrollmålinger to ganger per år av ekstern instans ihht. NS-EN13284-1.
Ringtest er ikke mulig.
4.3 Utslipp av støv fra filtre med kapasitet under 15000m
3/time
Bedriften har utslipp av støv fra avsugsfilter under 15 000m3/t. Utslippet stammer fra nedmaling, sikting og håndtering av SiC. Mindre avsugsfiltre overvåkes ved daglig kontroll utført av de respektive avdelingene som beskrevet i prosedyren V6.1.3
23
Prosedyre - Kontroll av posefilter- rensereaktor. Ved synlig støv skiftes filtrene og avvik registreres i TKL.
Bedriften har 48 avsugsfiltre med kapasitet under 15 000 m3. Det er
prøvetakingspunkt på noen av filtrene. Prøvetakingspunktene er valgt slik at det er mest mulig rett rørstrekk før og etter hindringer og bend, samtidig som punktene må være tilgjengelig. Det er ikke mulig å oppfylle kravene i norsk standard da
rørstrekkene ikke er lange nok. Kompromissene som er gjort er vurdert å være akseptable.
Beregning av årlig utslipp av støv fra avsugsfilter under 15 000 m3:
Årlig utslipp av støv fra de mindre avsugsfiltrene estimeres basert på driftstimer, konsentrasjoner målt av Molab i juni 2015 og nominell viftekapasitet ihht følgende formel:
𝑆𝑡ø𝑣 (𝑘𝑔) =
𝑠𝑡ø𝑣 𝑘𝑜𝑛𝑠. (𝑚𝑔 𝑚3)
1000000 𝑥 𝑣𝑖𝑓𝑡𝑒 𝑘𝑎𝑝𝑎𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡 (𝑚3
𝑡 ) 𝑥 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑡𝑖𝑚𝑒𝑟 (𝑡)
Estimatet inkluderes i årlig utslipp til luft og rapporteres i bedriftens Egenmelding fra og med 2015. Driftstimer estimeres eller måles med timeteller.
Prøvetaking og analyse av støvutslipp fra avsugsfilter under 15 000 m3: Støvmålingene utføres av ekstern instans ihht NS 13284-1 så langt dette er mulig.
Betydningen av utslippet fra de små filtrene:
Basert på målingene utført av Molab i juni 2015 er det gjort en vurdering av
vesentligheten av utslippene fra de små filtrene. Det ble utført måling på syv filtre og konsentrasjonene varierte fra <0.2 til <0.5 mg/Nm3. De fleste av målingene ga verdier under deteksjonsgrensen.
Den gjennomsnittlige konsentrasjonen ble beregnet til 0.24mg/Nm3. For verdier under deteksjonsgrensen ble halve deteksjonsgrensen brukt. Totalt 48 filtre er installert og disse har en gjennomsnittlig kapasitet på 2664 Nm3/time.
Antatt 100% driftstid på filtrene blir det totale utslippet fra de små filtrene 269 kg/år.
Den faktiske driftstiden vil være lavere og utslippene vil bli tilsvarende redusert.
Ved unormal drift, ødelagte filterposer eller kassetter etc. kan det forekomme høyere støvkonsentrasjoner. Dette er svært sjelden og oppdages normalt under det daglige vedlikeholdet og inspeksjon ved oppstart av filtrene. Som et worst case er det gjort et overslag på bidraget fra slike utslipp. I overslaget er det antatt at hvert filter har en
24
time med synlig utslipp hvert år. Synlig utslipp antas å ha en konsentrasjon på 25mg/Nm3. Med disse antagelsene vil unormale driftsforhold bidra med 3.2kg støv per år.
Basert på estimatene over vurderes det at utslippene fra de små filtrene er
ubetydelige og at det ikke er behov for årlige målinger. Ressursene bør kanaliseres til målinger på Ovnshuset der utslippene er vesentlig større. Målefrekvensen settes derfor til kontrollmåling av 7 filtre hvert tredje år. Prøver vil tas av ekstern instans ihht.
NS-EN13284. Det er til enhver tid den siste måleserien som brukes i beregningen av årlige utslipp.
Vurdering av usikkerhet:
Standard usikkerhet estimeres til 50% (k=1) (3). Usikkerheten i det beregnede utslippet er beregnet på bakgrunn av målinger utført av akkreditert tredjepart hvert tredje år.
Utslippets forholdsmessige betydning av det totale utslippet fra bedriften er lavt.
Bedriften vurderer den totale usikkerheten til å være akseptabel.
Ringtest/kontroll og Kalibrering:
Ekstern instans vil prøveta ihht NS–EN13284-1 hvert 3.år. Ekstern instans følger har rutiner for kalibrering av eget utstyr. Ringtest er ikke mulig.
4.3 Klimagasser
Klimagasser som slippes ut av fabrikken beregnes i TEAMS basert på registrerte data. Bedriftens SO2 utslipp beregnes basert på mengde petroleumskoks og mengden svovel i koksen, minus 3% svinn. SO2 rapporteres dermed som svovel ekvivalenter. Dette er i henhold til avtalen gjort med Miljødirektoratet 1/11-2002.
Bakgrunnen for beregningene er beskrevet i prosedyrene S1.1 Prosedyre - Beregnet andeler i SO2 ekvivalenter og S1.1 Prosedyre - Beregnet utslipp av CO2.
4.4 Nedfallsprøver:
Nedfallsstøv måles månedlig i faste målepunktene, se Figur 6, i henhold til prosedyren S1.1 Prosedyre - Nedfallstøv (NILU-metoden) og S10.85
Arbeidsbeskrivelse – Luftundersøkelser – Måling av støvnedfall. Resultatet av målingene registreres i TEAMS.
25
Figur 6: Kart over nedfallsstøvstasjoner
4.5 Støy:
Støy hos nabo har frem til 2015 blitt målt årlig i henhold til prosedyren S1.1
Prosedyre -Støy til nærmeste boligområder. Utførelsen skal følge veiledninger TA 590, så langt praktisk mulig. For 2015-2018 har SINUS målt støy hos nabo i samme målepunkter. Bedriften vil benytte en kombinasjon av eksterne og interne målinger fra 2018.
Målepunkter:
Punkt A Hesthagen
Punkt C Thorkildsen
Punkt D Fosseli
Punkt E Sandvad
Se Figur 7 for oversiktskart over målepunkter.
26
Figur 7: Kart over målepunkter støy
Resultater fra støymålinger lagres i TEAMS. Bedriften har de siste årene vært over støygrensen på natt. Tiltaksplanen med planlagte og utførte tiltak ligger under TKL- 2 Ytre Miljø – 19 Støy – Støy LIL – Tiltaksplan LIL.
Vann inn i fabrikken:
Vannmengde inn i fabrikken avleses ukentlig og registreres i TEAMS i henhold til F5.14 EPL – TEAMS – Registrering av vannmengde inn i fabrikk.
Vann ut av fabrikken (prosessvann)
:Bedriften slipper ut suspendert stoff og en rekke metaller til kommunalt nett via prosessvann. Utslippet stammer fra produksjonsavdelingene FCP/RTP, CRY/FIN, Feed LIL og DPF. CRY/FIN og FCP/RTP har kjemisk vaskeri, og tilfører prosessvann med lav pH. Det antas også at metaller frigjøres under alle knuseprosesser og under materialflyt som følge av slitasje på utstyr.
27
Prosessvann fra CRY/FIN og FCP/RTP ledes til basseng 1 (pH1-2) for utfelling og videre til basseng 2 (pH 6-7). Fra basseng 2 ledes prosessvannet ut på kommunalt nett. Jernklorid kan tilføres prosessvannet for å sikre settling av suspendert stoff.
Settling i sedimentasjonsbassengene avhenger av pH. Best settling oppnås ved lav pH. Driftsproblemer i renseanlegget vil derfor påvirke utslippet. Vann fra
renseanlegget pH-justeres før det slippes på kommunalt nett (før og etter
nøytralisering) ettersom det er krav om pH mellom 6.5-9.0 for å slippe prosessvannet på kommunalt nett. Se Påslippstillatelse (2) for detaljert krav rundt påløpet.
6.1 Drift av renseanlegg, prosessvann
Renseanlegget overvåkes av ansvarlig avdeling i henhold til prosedyrene og
arbeidsbeskrivelsene P4.5 Arbeidsbeskrivelse Renseanlegg prosessvann LIL, P4.5 Arbeidsbeskrivelse - Arbeidsrutiner Renseanlegg LIL og P4.5 Arbeidsbeskrivelse - Basseng- og utfellingskontroll. Dersom det er fare for at for mye suspendert stoff slippes ut på kommunalt nett, deponeres slam fra renseanlegget til eksternt deponi ihht prosedyren P4.5 Arbeidsbeskrivelse - Tømming av SiC- og jernslam fra
bassengene. Ved nødstilfeller kan avløpsvannet ledes til nødgrop ihht P4.5
Arbeidsbeskrivelse - Bruk og tømming av nødgrop. Avvik skal da registreres i TKL.
Ved eventuelle driftsavvik skal arbeidsbeskrivelsen P4.5 Arbeidsbeskrivelse – Driftsavvik ved renseanlegg følges. Se Figur 8 for tegning av renseanlegget.
28
Figur 8: Renseanlegg
29
6.2 Vannmengdemåler for prosessvann:
Det er installert vannmengdemåler (flowmeter) i avløpsledningen nær enden av produksjonsvannledningen. Vannmengdemåleren er lokalisert rett etter utjevningskar under gulv i filterpresserom. Vannmengde ut av fabrikken avleses ukentlig og
registreres i TEAMS i henhold til F5.14 EPL - TEAMS - Registrering av prosessvann ut.
Installasjon av vannmengdemåler (elektromagnetisk måler) er ihht produsentens anbefalinger (på sted med tilstrekkelig vann og rett strekk før og etter måler) under gulvet i filterbygget. Plasseringen av mengdemåleren er vurdert av NIVA til å være plassert på egnet sted (6).Kontroll og eventuell kalibrering av vannmengdemåler gjøres hvert andre år av elektro avdeling ihht prosedyren. Dokumentasjon av kontroll og kalibrering registreres i TKL. Mengdemåleren har oppgitt usikkerhet på ± 1,75 % (k=1) av avlest verdi. Bedriften har satt intern akseptkriteria på 2 % av avlest verdi ved kontroll/kalibrering av mengdemåleren. Dette ansees av bedriften som
tilstrekkelig nøyaktig for å angi det målte volumet.
6.3 Suspendert stoff (prosessvann):
6.3.1 Prøvetaking av suspendert stoff:
Bedriften har utslipp av suspendert stoff (SS) til kommunalt nett. Suspendert stoff prøvetas ved hjelp av tidsproporsjonal prøvetaker. Prøvetaker er lokalisert i utløpet av utjevningsbasseng (lokalisert etter basseng 2), og tar 175 ml prøver hvert 20 minutt når det slippes vann ut på kommunalt nett og vannstanden i
utgjevningsbassenget har økt. Utjevningsbassenget tilføres trykkluft for å sikre homogen blanding av prosessvannet før dette prøvetas og slippes ut på kommunalt nett. Prøvetakingspunktet er vurdert av NIVA til å være plassert på egnet sted. NS- ISO 5667-10:2001 (kapittel 5.1.2 og 5.3.1.2) stiller krav til minimum 50 ml prøve ved stikkprøver, og bedriften anser 175ml som et godt egnet prøvetakingsvolum.
Prosessvannprøven (mandag til mandag) samles opp i en 10L plast bøtte med lokk og pH måles. Plastbøtten oppbevares kjølig ihht. NS-ISO 5667-3. Hver mandag overføres 250 ml av blandprøven til en plastbeholder ihht. anbefalinger fra eksternt laboratorie (Eurofins) og sendes til laboratoriet i Arendal for analyse. Blandprøven homogeniseres før overføring. Prøven holdes kjølig under transport til laboratoriet i Arendal, og analyseres innen 48 timer i henhold til NS-EN 872:2005.
Ettersom prosessvann samles opp i en uke før prøven analyseres, lagres
prosessvannet lengre enn de anbefalte 2 dagene i NS-EN-ISO 5667-3:2012 Tabell A1. Ettersom suspendert stoff består av SiC partikler, som er svært lite reaktive og stabile, anser bedriften at forlenget lagring ikke vil påvirke analyseresultatet. Som nevnt tidligere slippes prosessvann ut i batcher. Ulike prosessavdelingen slipper ut prosessvann på ulike tidspunkt i løpet av et døgn/uke, og for å analysere en mest mulig representativ prøve for bedriftens totale utslipp anser bedriften det som mest hensiktsmessig å samle opp ukentlig blandprøver.
30
Prøvetaking av prosessvann er beskrevet i detalj i F5.5 Prosedyre - Prosessvann og rapportering".
6.3.2 Analyse av suspendert stoff
SS-prøvene analyseres av eget laboratoriet i henhold til NS-EN 872:2005, inkludert bruk av blank test og referanseprøve ihht. S10.1 Arbeidsbeskrivelse –
Vannundersøkelse- Bestemmelse av suspendert stoff. Resultatet av analysen registreres i TEAMS henhold til F4.14 - TEAMS - Registrering av suspendert stoff.
Utslippet beregnes basert på suspendert stoff i prøven (mg/l) og vannmengden (m3) som er sluppet ut i den uken prøven er tatt.
SS-prøver sendes også inn til akkreditert laboratorium minst en gang i året for å kontrollere de interne analysene. Laboratoriet har også deltatt i ringtester.
6.3.3 Beregning av utslipp av suspendert stoff
Årlig utslipp av suspendert stoff beregnes ut fra alle ukesprøvene, og hentes ut i Klif 8 rapporten – årlig utslipp til vann.
Følgende formler er benyttet for beregning av ukentlig utslipp av SS:
𝑆𝑆 (𝐾𝑔) = 𝑠𝑢𝑠𝑝𝑒𝑛𝑑𝑒𝑟𝑡 𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 𝑘𝑜𝑛𝑠𝑒𝑛𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 (𝑚𝑔 𝑙 )
1000000 𝑥 𝑝𝑟𝑜𝑠𝑒𝑠𝑠𝑣𝑎𝑛𝑛 (𝑚3) ∗ 1000 Henter prosessvannmengde basert på fabrikk og dato (Differanse mellom registrert målerstand og forrige målerstand).
Årlig utslipp av SS er gjennomsnittlig ukesmengde SS ganget med 52 uker. Under driftsstopp (fellesferie) når det ikke er utslipp av SS, settes SS konsentrasjonen til 0 mg/l.
6.3.4 Vurdering av usikkerhet
Usikkerhetsbidraget fra intern analyse av suspendert stoff er vurdert av DNV til 5%
og standard usikkerhet knyttet til ukentlig prøvetaking (inkludert analyse) er vurdert av DNV til 11% (k=1) (3). Estimert usikkerhet for ukesmiddelkonsentrasjon er
estimert av DNV til 11% (k=1). Estimert usikkerhet for årlig utslipp av suspendert stoff er 9% (k=1). Bedriften anser denne usikkerheten som akseptabel på bakgrunn av et bredt datagrunnlag.
31
6.4 Tungmetaller (prosessvann):
6.4.1 Prøvetaking og analyse av tungmetaller i prosessvann:
Det tas ut prøver til analyse av tungmetaller, se Tabell 11. Denne prøven tas på samme sted og måte som ukeprøven av suspendert stoff beskrevet over, og er beskrevet i samme prosedyre.
Utslippet av metaller til kommunalt nett analyseres av eksternt laboratorium 12 ganger i året i henhold til anbefaling fra NIVA (f.o.m. 2016). Konservering og
oppbevaring av prøver er i henhold til retningslinjer fra analyserende laboratoriet og NS-EN ISO 5667-3:2012. Bedriften anser dette som tilstrekkelig
prøvetakingsfrekvens for å sikre godt estimat av utslippet og anses å gi tilstrekkelig lav usikkerhet. Analyseresultatene registreres i TEAMS og brukes til å beregne årlig utslipp av metaller.
Tabell 11: Utslipp til vann- komponenter
Komponent Metode LOQ:
Eurofins
Kvikksølv (Hg), oppsluttet NS-EN ISO 12846 0.005 Arsen (As), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.2 Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.2 Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.01 Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 1 Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.5 Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.5 Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 2 Vanadium (V), oppsluttet ICP-MS NS EN ISO 17294-2 0.2
6.4.2 Beregning av årlig utslipp:
Beregning av årlig utslipp av tungmetaller
Utslippet av tungmetaller beregnes ut fra mengde vann som slippes ut i perioden målingen er gjeldende for og analyseresultat etter følgende formel:
𝑇𝑢𝑛𝑔𝑚𝑒𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑢𝑘𝑒𝑠𝑝𝑟ø𝑣𝑒 (𝐾𝑔) = 𝑇𝑢𝑛𝑔𝑚𝑒𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑘𝑜𝑛𝑠. (µ𝑔 𝑙 )
1000000000 𝑥 𝑝𝑟𝑜𝑠𝑒𝑠𝑠𝑣𝑎𝑛𝑛 (𝑚3) ∗ 1000 Mengde prosessvann logges med PLS. Årlig utslipp tungmetaller blir beregnet på bakgrunn av 12 mengdeproporsjonale ukeprøver.
Årlig utslipp kan hentes ut i KLIF 8 rapporten – Årlig utslipp til vann.
32
6.4.3 Vurdering av usikkerhet knyttet til prøvetaking og analyse av tungmetaller
Estimert usikkerhet for årlig utslipp av tungmetaller (inkl. usikkerhet i prøvetaking) er vurdert av DNV og samlet i Tabell 12 (k=1) (3).
Tabell 12: Usikkerhet for tungmetaller utført i 2012 (3)
Komponent Total Usikkerhet(k=1)
Kvikksølv (Hg), oppsluttet 87%
Arsen (As), oppsluttet ICP-MS 70%
Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS 67%
Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS 39%
Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS 57%
Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS 32%
Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS 72%
Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS 71%
Vanadium (V), oppsluttet ICP-MS TBA
Usikkerheten for utslipp av enkelte metaller var høyere enn ønsket, og bedriften økte antall tungmetallanalyser fra 4 til 12 prøver per år med virkning fra 2016. Ny
usikkerhetsberegning planlegges i 2019, der også Vanadium vil bli inkludert.
6.4.4 Ringtest og tredjepartskontroll:
Hensikten med ringtest (SLP: Sammenlignende laboratorieprøvinger) er å
kvalitetssikre analysene. Bedriften deltar i NIVA’s ringtest annen hvert år fra og med 2015.
Analyse av tungmetaller utføres av akkreditert laboratorium, og ringtest er ikke nødvendig.
Bruk av tredjepartskontroll er vurdert til ikke være nødvendig grunnet deltakelse i ringtester
33
Utslipp til grunn og grunnvann
Avrenning fra Ovnshus:
Ovnene i Ovnshuset kjøles med ca 800 m3 i døgnet (Kjøling av bunner er anslagsvis 1200 m3/uke). Det brukes brønnvann eller nettvann til å kjøle ovner. Mesteparten av dette vannet fordampes, men noe vann antas å trenge gjennom gulvet i Ovnshuset til grunn.
Overvann:
Bedriften har et omfattende overvannsnett som går til Moelva. Bedriften har gjennomført tiltaksrette overvåking, se kapittel 10.1. (7)
Figur 9 viser overflater på bedriften. Figur 10 viser bedriftens system for overflatevann.
Figur 9: Overflater på bedriften
34
Figur 10: Overflatevann
Tømming av kummer og spyling av overvannsystem utføres ihht. V6.2.2
Arbeidsbeskrivelse – Tømming kummer og spyling overvannsystem uteområder LIL.
Avfall:
9.1 Levering av ordinært avfall og farlig avfall til ekstern avfallsmottaker
Bedriftens avfall skal sorteres og leveres til interne mottak og eksterne
avfallshåndterere i henhold til F5.5 Prosedyre - Avfallshåndtering Lillesand. F5.5 EPL - Utfylling elektronisk deklarasjonsskjema gir informasjon om utfyllelse av
deklarasjonsskjema. Fra desember 2015 deklareres alt farlig avfall elektronisk via avfallsdeklarering.no.
Avfallsstatestikk fra Midtstøl registreres i TEAMS i henhold til F5.5 EPL - TEAMS - Import av avfallsstatestikk fra Midtstøl.
35
9.2 Deponi, Skorrobekken 2:
Bruken av deponiet Skorrobekken 2 ble avsluttet i 2017. Deponiet ble avsluttet i henhold til godkjent avslutningsplan utarbeidet av COWI. Etter driften av deponiet vil også følge den prøvetakningsplanen som er utarbeidet av Cowi (7).
9.2.1 Sigevann:
Prøvetakingspunkt:
Det skal tas 4 prøver av sigevannet i året, se Figur 11 for kart av området og plassering av brønner.
Det skal gjennomføres setningskontroll i 2019, 2021, 2023 og deretter minimum hvert 5. år.
Figur 11: Kart over Skorrobekken 2 deponi
Komponenter som prøvetas i måleprogrammet
Bedriften har ikke inkludert alle parameterne i TA-2077/2005 (8) anbefaling for årlig analyse av sigevann. Da det ikke er deponert organisk materialet på deponiet, er biokjemisk oksygenforbruk (BOF) og kjemisk oksygenforbruk (KOF) utelatt fra overvåkingsprogrammet. Det samme gjelder for; totalt nitrogen, ammonium og totalt fosfor da bedriften ikke har utslipp av disse komponentene.
36
Sigevannet analyseres i henhold til de anbefalingene som er gitt av COWI i avslutningsplanen for deponiet:
pH og konduktivitet
Metaller – arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink
PCB
PAH – 16 ulike parametere
BTEX – bensen, toluen, etylbensen, o-xylen og m/p-xylener
Olje – 6 ulike fraksjoner
Prøvetaking og analyse av sigevann/grunnvann:
Prøvene overføres til plast- og glassflasker og sendes til akkreditert laboratorium for analyse. Prøvene analyseres på ufiltrerte prøver ihht TA-2077/2005.
Beregning av årlig utslipp:
Beregning av sigevannsmengde:
Årlig sigevannsmengden gjennom deponiet er estimert til 6202 m3 av COWI (7).
Rapportering av utslipp via sigevann
Analyseresultater fra sigevann rapporteres til Miljødirektoratet via egenrapport en gang per år.
Se Tabell 13 for oversikt over analyseusikkerhet for komponenter i sigevann.
Manglende usikkerhet vil bli fylt ut fortløpende.
Tabell 13: Oversikt analyseusikkerhet deponi
Komponent Analyseusikkerhet Metode
Arsen (As) Arsen (As), oppsluttet ICP-MS
- (µg/l) 35% NS-17294-2
Bly (Pb) Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS -
(µg/l) 35% NS-17294-2
BTEX Benzen - (µg/l)
Intern metode
Eurofins BTEX Etylbenzen - (µg/l)
Intern metode
Eurofins BTEX m,p-Xylen - (µg/l)
Intern metode
Eurofins BTEX o-Xylen - (µg/l)
Intern metode
Eurofins
37
BTEX Toluen - (µg/l)
Intern metode
Eurofins BTEX Xylener (sum) - (µg/l)
Intern metode
Eurofins Kadmium (Cd) Kadmium (Cd), oppsluttet
ICP-MS - (µg/l) 25% NS-17294-2
Kobber (Cu) Kobber (Cu), oppsluttet ICP-
MS - (µg/l) 15% NS-17294-2
Konduktivitet Konduktivitet ved 25 °C (målt
ved 22 +/- 2°C) - (mS/m) 10% NS-7888
Krom (Cr) Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS
- (µg/l) 25% NS-17294-2
Kvikksølv (Hg) Kvikksølv (Hg), oppsluttet -
(µg/l) 20% NS-17852
Nikkel (Ni) Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS
- (µg/l) 15% NS-17294-2
PAH 16 EPA Acenaften - (µg/l)
PAH 16 EPA Acenaftylen - (µg/l)
PAH 16 EPA Antracen - (µg/l)
PAH 16 EPA Benzo[a]antracen - (µg/l)
PAH 16 EPA Benzo[a]pyren - (µg/l)
PAH 16 EPA Benzo[b]fluoranten - (µg/l)
PAH 16 EPA Benzo[ghi]perylen - (µg/l)
PAH 16 EPA Benzo[k]fluoranten - (µg/l)
PAH 16 EPA Dibenzo[a,h]antracen - (µg/l)
PAH 16 EPA Fenantren - (µg/l)
PAH 16 EPA Fluoranten - (µg/l)
PAH 16 EPA Fluoren - (µg/l)
PAH 16 EPA Indeno[1,2,3-cd]pyren - (µg/l)
PAH 16 EPA Krysen/Trifenylen - (µg/l)
PAH 16 EPA Naftalen - (µg/l)
PAH 16 EPA Pyren - (µg/l)
PAH 16 EPA Sum PAH(16) EPA - (No
unit/No unit)
PCB 7 PCB 101 - (µg/l)
PCB 7 PCB 118 - (µg/l)
PCB 7 PCB 138 - (µg/l)
PCB 7 PCB 153 - (µg/l)
PCB 7 PCB 180 - (µg/l)
PCB 7 PCB 28 - (µg/l)
PCB 7 PCB 52 - (µg/l)
PCB 7 Sum 7 PCB - (No unit/No unit)
pH pH - (No unit/No unit) NS-10523
Sink (Zn) Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS -
(µg/l) 15% NS-17294-2
38 Totale
hydrocarboner
Sum THC (>C5-C35) - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C10-C12 - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C12-C16 - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C16-C23 - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C23-C35 - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C5-C8 - (µg/l)
Totale
hydrocarboner
THC >C8-C10 - (µg/l)
Beregning av usikkerhet:
Analyseusikkerhet oppgitt er en ren analyseusikkerhet oppgitt fra ekstern leverandør av analysetjenester. Se Tabell 13. Bedriften anser dermed usikkerheten som
akseptabel.
Overvåking av vannforekomsten ihht. Vannforskriften
Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal gjennomføres etter
vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i
vannforekomsten.
Bedriften har benyttet NIVA for gjennomføring av tiltaksrettet overvåkning av Moelva og Tingsakerfjorden (omtalt som Lillesandsfjorden i rapporter).
10.1 Overvåking i resipienten (Moelva):
Bedriften har gjennomført flere kartlegginger ihht. pålegg om tiltaksrettet overvåkingsprogram gitt av Miljødirektoratet i 2014. Bedriften har gjennomført tiltaksrettet overvåkning av Moelva, siste overvåkning ble avsluttet i 2018.
Prøvetakingspunkt
Valg av passive prøvetakere medførte at stasjonen (St.1 Skorrobekken) ble trukket opp mot deponiet. Referansestasjonen i Moelva (St.2 Moelva REF) tjener også som referansestasjon for Skorrobekken.
39
I Moelva er det tatt prøver på fire stasjoner, en i forholdsvis upåvirket område (St.2 Moelva REF), en ved E18 oppstrøms Saint-Gobain (St.3 Moelva oppstr.), en
nedstrøms grunnvannsbrønnene (st.4. Moelva GV) og en nedstrøms det som antas å være influensområdet for bedriftens diffuse utslipp til vann (St.5. Moelva nedstr.) På hver stasjon er det satt ut passive prøvetakere (SPMD og DGT) og tatt
sedimentprøver. I tillegg er det inkludert en «field blank» for å korrigere for eventuell kontaminering under feltarbeidet.
Stasjon lat. long.
St.1 Skorrobekken 58,28640 8,2904
St.2 Moelva (REF) 58,28900 8,2880
St.3 Moelva (oppstr.) 58,26680 8,3440
St.4 Moelva (GV) 58,26609 8,3468
St.5 Moelva (nedstr.) 58,26413 8,3483
Figur 12: Prøvetakingsstasjon 1 og 2 (REF) Moelva
40
Figur 13: Prøvetakingsstasjon 3, 4 og 5 Moelva
10.1.1 Resultater og prøvetakingsfrekvens
Målingene av PAH i Moelva viser en klar konsentrasjonsøkning nedstrøms bedriften.
For å detektere PAH-konsentrasjoner i Moelva ned til grenseverdien i vannforskriften ble PAH’er analysert med en ikke-akkreditert metode på NIVA. Også i denne
perioden ble det satt ut passive prøvetakere (SPMD) for PAH på de fire prøvetakingsstasjonene i Moelva.
Moelva oppnår god kjemisk tilstand basert på konsentrasjonen av løste tungmetaller.
Resultater for vannregionspesifikke metaller viste kun en overskridelse av
grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjoner (AA-EQS) i Moelva. Det gjelder sink, men nivået er nær grenseverdien på alle stasjoner, ikke bare nedstrøms Saint- Gobain. NIVA foreslår å ta metaller ut av den tiltaksorienterte overvåkingen. (9)
10.2 Overvåkning i resipienten i Lillesandsfjorden
Bedriften har utført tiltaksrettet overvåkningsprogram i henhold til pålegg. Siste utførte overvåkning av Lillesandsfjorden denne ble avsluttet i 2017.
SG Lillesand har utslipp via kommunalt avløpsnett til Fossbekk renseanlegg i vannforekomsten 0121010500-1-C Lillesandsfjorden (www.vann-nett.no), og referansestasjon er lagt til nabovannforekomsten 0121010400-2-C Lillesandsfjord- ytre. Hele kapittelet er basert på NIVA rapport 1330/16 (10).
10.2.1 Prøvetakingspunkt
Stasjonsplasseringen for blåskjell og avgrensingen av vannforekomsten for utslippet og tilstøtende vannforekomster er vist. Utslippet av prosessvann føres ut til ett punkt på ca 25 m dyp i ved Fossbekk i Lillesandsfjorden. Renseanlegget har en kapasitet
