Miljokartleggingsrapport 7344Follum,Honefoss AF Decom

(1)

AF Decom

7344 Follum, Honefoss Miljokartleggingsrapport

01 Innarbeidet tilleggsprøvetaking ETS

00 21.1.2013 Mil.økartle in sra ort ETS SJ ASE

Revis'on Dato Tekst Utarbeidet Verifisert Godk"ent

00 7344 AF Decom 40 + vedle

Pros'ektnr Dokumentkode Or anisas'onsenhet Antall sider

(2)

SAMMENDRAG

AF Decom har på oppdrag av Follum Eiendom AS utført en miljøkartlegging av Follum i Ringerike kommune (g/bnr 50/2). Målet med undersøkelsen er å avdekke forekomster av helse- og miljøfarlig avfall med tanke på fremtidig sanering og riving.

Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag for søknad om rivetillatelse i kommunen, og som et hjelpemiddel for sikker ivaretakelse av helse- og miljøfarlige stoffer i prosjekterings- og rivefasen.

Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av bygning og installasjoner med stikkprøvetakinger på utvalgte steder og mindre destruktive inngrep med kniv,

hammer, meisel og skrujern. Fordi rapporten er basert på stikkprøver kan rapporten gi et bilde som ikke er representativt for alt avfall og det kan ligge farlig avfall skjult i gulv, tak, vegger osv.

Kartleggingen setter fokus på farlig avfall som for eksempel asbest, PCB, ftalater, PAH, pentaklorfenoler, bromerte flammehemmere og EE-avfall.

Det er påvist helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen på Follum. Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler, innredninger og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall. Tabellen i kapittel 5 gir en fullstendig oversikt over funn av helse- og miljø- farlige stoffer.

Sanering må utføres i henhold til gjeldende regelverk.

All disponering av riveavfall (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres i prosjektets avfallsregnskap og sluttrapport.

Identifikasjon Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 2 av 47

(3)

AF Decom

1

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING 4

1.1 FORMÅL 4

1.2 TID OG STED 4

1.3 OPPDRAGSGIVER 4

1.4 ANDRE PARTER 4

1.5 OM LOKALITETEN 4

1.5.1 Hofs Bruk 6

1.5.2 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie 7

1.5.3 TMP1/2 og TMP3 9

1.5.4 PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk 10

1.5.5 Hofs foss med el-/instrument-/byggavd 13

1.5.6 Celluloseoppløser 14

1.5.7 Øvrige bygg 15

1.6 TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV LOKALITETEN 16

1.7 REGISTRERINGSOMFANG OG NIVÅ 16

2 RAMMEBETINGELSER 17

3 MILMKARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES 18

3.1 REGISTRERING 18

3.2 ASBEST 19

3.3 PCB 21

3.4 KVIKKSØLV 23

3.5 BLY 23

3.6 NICD 24

3.7 FLYTENDE KJEMIKALIER, MALING OG LAKK 24

3.8 KFK/FREON 25

3.9 PAH 27

3.10 RADIOAKTIVE FORBINDELSER 27

3.11 IMPREGNERT TREVIRKE 28

3.12 BROMERTE FLAMMEHEMMERE 29

3.13 OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG OUEFORURENSET BETONG 29

3.14 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL 31

3.15 FTALATER 31

3.16 SELVÅPNENDE BRANNLUKER 32

3.17 ISOLERGLASSRUTER 33

3.18 TUNGE RIVEMATERIALER (BETONG, TEGL, SIPOREX, LECA) 34

3.19 ANNET AVFALL 35

4 PRODUKSJONSUTSTYR, TANKER, TRANSPORTSYSTEMER MM 36

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 37

VEDLEGG:

UTVENDIG FOTO AV BYGG

TEGNINGER AV BYGG MED AVMERKING AV PRØVEUTTAK MATERIALPRØVER I NUMEROLOGISK REKKEFØLGE FOTODOKUMENTASJON FRA INNE I BYGG

ANALYSEBEVIS

Identifikasjon Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 3 av 47

(4)

1 INNLEDNING

1,1 Formål

Formålet med miljøkartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen på Follum.

1,2 Tid og sted

Befaring er foretatt i flere omganger. Tilstede ved befaringen var:

Navn

Eva Therese Semb A nete Sion Evensen Ola Sandum

Per Ivar Andersen

Beskrivelse AF Decom AS AF Decom AS AF Decom AS Viken Sko

Dato

6.11, 21.11, 9.1.2013 6.11 4.12 28.11 6.11 21.11

28.11, 11.12

28.11

4.12, 11.12,

4.12

1,3 Oppdragsgiver

Oppdragsgiver for undersøkelsen har vært:

Firma Postadresse Telefon e ost

Follum Eiendom AS Postboks 500 90556408

Lokal kontaktperson: 3504 Hønefoss [email protected] Pros'ekts'ef Steffen Mørtvedt

1.4 Andre parter

Rapporten er utført av AF Decom AS.

Firma Postadresse Telefon telefaks

AF Decom AS Innspurten 15 Mobil: 91699880

v/ Eva Th Semb Pb 6272 Etterstad Telefaks: 22 89 11 01

0603 Oslo E- ost: eva.therese.semb af ru en.no

1.5 Om lokaliteten

Norske Skog Follum er en integrert papirmasse-/ papirfabrikk, med stor bygningsmasse plassert på begge siden av Ådalselven. Etter flere år med innstramminger grunnet økonomiske utfordringer, ble produksjonen av papir avsluttet i mars 2012.

Figur 1 viser flyfoto av fabrikkområdet på Follum.

Treforedlingsindustrien på stedet ble startet opp allerede på 1870-tallet, med flere små, separate fabrikker. Enhetene ble over tid slått sammen til én enkelt

treforedlingsbedrift. På det meste hadde fabrikken åtte papirmaskiner og 1.200 ansatte. Bygningsmassen på Follum bærer preg av lang industrihistorie, med nye og gamle bygg i god blanding.

For å gi plass til ny næring på stedet, planlegges sanering og riving av en stor del av bygningsmassen på bruket. Tunge rivemasser ønskes nyttiggjort ved nyetablering på eiendommen. Figur 2 viser hvilke bygninger som er planlagt sanert og revet (markert med gul farge).

(5)

Figur 1: Flyfoto av fabrikkområdet på Follum på Hønefoss. Elven deler området i to. Kilde:

www.gulesider.no

Figur 2: Detaljkart over området med aktuelle bygninger for riving avmerket med gul farge.

Ved miljøkartleping er det tatt utvendige og innvendige prøver i de ulike bygningskompleksene pa Follum, se beskrivelse av bygningskompleksene nedenfor.

Beskrivelsene angir byggeår (der dette er kjent), byggemåte/materialer, hva bygningene er benyttet til, samt tabell over prøver tatt fra det aktuelle komplekset.

AF Decom

(6)

I tabellene er prøvene nummerert og gitt betegnelsen UTV og INN. UTV betyr utvendig prøve, INN betyr innvendig prøve. Samtlige prøveuttak er avmerket i tegninger i vedlegg B - tegningsperm.

NB: I tabellene over prøver er det benyttet følgende fargekoding: Rød farge= farlig avfall, gul farge = lavforurenset, biå farge = rent.

Følgende bygningskomplekser er beskrevet:

Hofs Bruk

PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus og laboratorie TMP1/2 og TMP3

PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk Hofsfoss med el-/instrument-/byggavdeling

Celluloseoppløser Øvrige bygg

1.5.1 Hofs Bruk

Bygg nr: 203-210, 212-214, 216-218, se foto i vedlegg A.

Beskrivelse: Eldre teglbygg antatt oppført i perioden 1910-20, påbygd med plasstøpt vannrensebygg i 1955. Tretak med bølgeblikk og/eller takpapp på eldste del, samt tak i siporexelementer (DT-elementer), tekket med papp på nyere del. Betongkonstruk- sjoner er i hovedsak malt.

Inneholder: Reservedelslager og vannrenseanlegg i hovedetasje mot nord.

Lagerlokaler/ flerbrukslokaler i eldste del av bygningen (sør).

Prøvetaking: se tabell under.

Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat

1 - UTV Hofs bruk - bygg 206, maling utvendig, hvit-blå-grønn

Maling PCB7

tungmetall

2 - UTV Hofs bruk - bygg 206, betong Betong PCB7 12,2 mg/kg

utvendig tungmetall Under norm

3 - UTV Hofs bruk - bygg 206 (216), maling Maling PCB7 0,527 mg/kg

utvendig hvit tungmetall 919 mg/kg Zn

62 - INN Hofs bruk - bygg 206, hvit maling 1.

etg

Maling PCB7 0,764 mg/kg

63 - INN Hofs bruk - bygg 207, lysblå maling på mellomvegg mellom bygg 206-207

64 - INN Hofs bruk - bygg 209, beige maling innervegg hovedetasje

(7)

AF Decom

65 - INN Hofs bruk bygg 209, rørbend Isolasjon Asbest

66 - INN Hofs bruk bygg 204, beige maling kumrom ved trimrom 3 etg

Maling PCB7

68 - INN Hofs bruk - bygg 210, innvendig skittenhvit maling kjeller

Maling PCB7

1,85 mg/kg

ikke5ifist

53 3

t) 42 4

17

72

113 20

Figur 3: Hofs Bruk med byggnummer, avmerket med rød ring.

1.5.2 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus og laboratorie

Bygg nr: 1-8, 19, 42-46, 53, 60, 86, se foto i vedlegg A.

Beskrivelse: Et bygningskompleks hvor eldste del dateres til rundt 1920 (PM1/2 og fyrhus), men som er ombygd og tilbygd i flere omganger etter dette. Sidebygget med hylsekapp er oppført i 1948 (bygg 46). Omrullesal i bygg 19 er fra 1950. Bleke-

anlegget i bygg 86 ble oppført i 1985. Maskinsal PM1/2 ble forienget med bygg nr 60 i 1988. Byggkomplekset kan beskrives som tegl- og betongbygg med bærende søyler og dragere. Sandwichelementer i bygg 86. Sarnafil og papp på tak.

Inneholder: Papirmaskin PM1 og PM2, sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus, skiftlaboratorie, hovedlaboratorie, garderober, kontorer mm.

Prøvetaking: se tabell neste side.

Prøve nr ygning/Rom Materiale Analysert for Resultat

53 - UTV Fyrhus - bygg 4 - betong utvendig Betong PCB7 0,034 mg/kg

ubehandlet Tungmetall Under norm

45

70 1

1t2 104

1

(8)

54 UTV Fyrhus - bygg 4 - hvit/blå maling Maling PCB7

utvendig Tungmetall

1 55 - UTV Laboratoriet - bygg 19 - brun maling Maling PCB7 0,093 mg/kg utvendig

58 - UTV Sentrallager bygg 53 utvendig Puss PCB7 0,649 mg/kg

puss Tungmetall Under norm

Sentrallager 6 etg - bygg 53 - Betong PCB7 ikke påvist

terrassotrapp

Sentrailager 6 etg, - bygg 53/3 - Maling PCB7 0,08 mg/kg

kjernilager, maling hvit tungmetall 2,92 mg/kg Hg

Leire/clayavdeling - bygg 3 maling Maling PCB7 0,473 mg/kg

grønn inne tungmetall 759 Pb, 5.58 Hg,

1040 Zn 16 - INN

17 - INN

18 INN

19 INN PM1/2 sentrallager - bygg 53 - Maling PCB7

blank, beige maling ved heis tungmetall

80 - INN Bygg 46, vegg messanin sør, dus Maling Tungmetail 238 mg/kg Zn grønn maling

21 - INN PM2 kjeller - bygg 1 - dus grønn Maling PCB7 . 0,221 mg/kg

maling vegg tungmetall 306 mg/kg Zn

, 50 - INN Fyrhus - bygg 5 - skorstein, maling Maling PCB7

blank beige på tegl

51 INN Fyrhus - bygg 5 - maling vegg I lysblå/grønn

Maling PCB7

Tungmetall

52 - INN Fyrhus - bygg 5 - elektrokjeirom hvit Maling PCB7

maling Tungmetall

Bygg 1, puss på innebygd yttervegg Puss PCB7

mot bygg 46 Tungmetall

Bygg 46, betong fra dekke Betong PCB7 Ikke 9åvist

Tungmetall .Unde'horm

Bygg 46, skittenhvit maling vegg Maling PCB7 0,071 rng/kg

Tungmetall 319 mg/kg Zn

Bygg 1, betong under PM2 Betong PCB7 Ikke påvist

Tungmetall Under norm

Bygg 19, maling hvit/dusgrønn Maling PCB7 0,359 mg/kg

tungmetali 299 mg/kg Zn rr4- • Bygg 1, maling endevegg utvendig Maling PCB7

sal (verifisere likhet til 54-UTV) 90 INN

91 INN

I 92 - INN

93 - INN

94 - INN

97 - INN

Identifikasjon Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follurn ETS 00/ 26.11.2012 8 av 47

(9)

Figur 4: PM!/PM med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie, avmerket med rod ring.

1.5.3 TMP1/2 og TMP3

Bygg nr: Bygg 23, 24 og 102, se foto i vedlegg A.

Beskrivelse: TMP1/2 er oppført i 1979-1980 og 1986. TMP3 er oppført i 2007. Byggene er oppført i prefabrikerte betongelementer med søyler og dragere. Taktekking i papp og sarnafil. Bygg 23 og 24 er oppført i sandwichelementer, utvendig ubehandlet og hovedsakelig umalt innvendig. Bygg 22 er et gammelt tegIsteinsbygg, pusset og malt.

Inneholder: Produksjonsavdeling termomekanisk masse.

Prøvetaking: se tabell nedenfor.

Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat

5 - UTV TMP1/2 - bygg 23 fuge Fuge PCB7

7 - UTV TMP1/2 - bygg 23 - betong utvendig Betong Tungmetall

Miljøkartleggingsrapport Norske Skog FoHum ETS 00/ 26.11.2012 9 av 47

AF Decom

46 39

19 70

17

16 20 45

104 125 2

101 62

61

112 )

L.

228

•

(10)

Figur 5: TMP1,72 og TMP3 avmerket med rød ring.

1.5.4 PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk

Bygg nr: 17-18, 61-62, 70 og 238, se foto i vedlegg A.

Beskrivelse: Papirmaskinbygget er oppført i 1962-63 i sandwichelementer med prefabrikerte søyler og dragere (bygg 17 og 18). Bygg 70 ble oppført i 1968 som sliperibygg i samme sandwichkonstruksjon. Pakkeret, benevnt bygg 61-62, ble tilbygget i 1988 i betong og stål. Bygningene er tekket med sarnafif. Byggene er

hovedsakelig ubehandlet utvendig og malt innvendig.

Inneholder: Papirmaskin PM7 med tilhørende produksjonsavdelinger, rullpakkeri og papirlager. Garderober og kontorer. Lagerlokaler i kjeller. Sliperibygningen er tømt for produksjonsutstyr og benyttes i dag som lager.

Prøvetaking: se tabeil nedenfor.

Prove nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat

31 - UTV Papirlager bygg 18 lys blå maling Maling PCB7 utvendig

Papirlager - bygg 18 - betong Betong PCB7

utvendig tungmetall

32 UTV

33 - UTV PM7 - bygg 17 - utvendig fuge

35 - UTV Sliperi - bygg 70 - utvendig fuge mot øst

46 - UTV Rullpakk - bygg 62 betong utvendig

Identifikasjon

Mujokartleggingsrapport Norske Skog Follum

Fuge PCB7

Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

ETS 00/ 26.11.2012 10 av 47

Betong Tungmetall

(11)

AF Decom

36 - INN PM7 bygg 17 - gulvbelegg i Gulvbelegg Asbest skiftleder/garderobe

37 - INN PM7 bygg 17 - 5 etg garderobe dus Maling ' PCB7 grønn maling

0,243 mg/kg

38 - INN PM7 bygg 17 - gulvbelegg Gulvbelegg Asbest

maskinplan garderobe

39 - INN PM7 - bygg 17 - terrassotrapp Betong PCB7 Ikke påvist

' 40 INN PM7 - bygg 17 - grå maling vegg Maling PCB7 0,941 mg/kg

mot vest tungmetall Zn 305, Pb 665,

Cu 146, Cr 80, Hg 11.2

41 - INN PM7 - bygg 17 - grå maling vegg Maling PCB7 0,85 mg/kg

mot øst

42 - INN PM7 - bygg 17 - underkjeller maling Maling PCB7 1,88 mg/kg PCB

vegg dus grønn ' Pb 693, Zn 969

47 - INN Sliperi bygg 70 - hvit maling inne 2 Maling PCB7 33,6 mg/kg

etg mot øst tungmetall Hg 5, Zn 466

81 - INN PM7 maskinsal bygg 17 - lys grå Maling Tungmetall Under norm maling >2,3 meter over gulvnivå

82 - INN Sliperi bygg 70 - hvit maling Maling PCB7 3,49 rng/kg

innvendig på ytterveggelernenter Tungmetall As 17, Cr 57

95 INN Bygg 70 sliperi, betong fra dekke Betong PCB7 Ikke pavist

Tungmetall Under norm

96 - INN Bygg 17, betong fra vegg kjeller Betong Tungmetall 102 mg/kg pB

-7

,

Identifikasjon

Miljokarfieggingsrapport Norske Skog Foliurn

Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

ETS 00/ 26.11.2012 11 av 47

(12)

Figur 6: PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk, avmerket med rød ring.

(13)

AF Decom

1.5.5 Hofsfoss med el-finstrument-/byggavd

Bygg nr: 101, 104, 124-125, se foto i vedlegg A.

Beskrivelse: Eldre tegisteinsbygg med bærende søyier og dragere. Tegistein er synlig i fasaden på hoveddelen av bygningen (kun en minimal del av fasaden er pusset og malt utvendig). Bygningen er malt innvendig.

Inneholder: Arbeidslokaler og kontorer for elektro og automasjon, samt motorlager og verksted/lager for byggavdeling.

Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resuitat

12 - UTV Hofsfoss - bygg 101 puss på tegl Puss PCB7 Ikke påvist

tungmetailer 1,7 mg/kg Hg

43 - INN Hofsfoss - bygg 124 - motorlager Maling PCB7 0,228 mg/kg

maling øst hvit tungmetall Zn 207, Hg 1.74,

Cd 2.78

44 - INN Hofsfoss - bygg 101 - maling dus Maling PCB7 14,3 mg/kg

grønn tungmetall Zn 320, Pb 180

70 - INN Hofsfoss - bygg 101 - hovedetasje

delevegg lager Veggplate Asbest

Figur 7: HofsFoss med el-/instrument-/byggavd, avmerket med rød ring.

Milløkartiegg[ngsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 13 av 47

(14)

1.5.6 Celluloseoppløser

Bygg nr: 108-109 og 113-114, se foto i vediegg A.

Beskrivelse: Bygg 108-109 er eldre tegIsteinsbygg med bærende betongsøyier og dragere. Bygg 113-114 er nytt. Bygg 108-109 har rene, ubehandiede betongfiater innvendig, men er pusset og malt på utsiden samt i kjeller. Bygg 113-114 er ubehandiet betong både inne og ute.

Inneholder: Oppløserstasjon i bygg 113-114. Bygg 108 inneholder et par kontorer og møterom. Stort, spent lager i bygg 109. Kjeller i bygg 108-109 har flere mindre, adskiite rom med produksjonsutstyr foruten lagringsmuligheter.

Prøve nr ygning/Rom Materiale Analysert for

10 - UTV Celluloseoppløser bygg 113 - betong utvendig

Betong tungmetaller

11 UTV Celluloseoppløser bygg 109 - maling utvendig grønn

Maling PCB7

tungmetaller

15 UTV Celluloseoppløser bygg 113 - sarnafil

Taktekking Ftalater

30 - UTV ' CelluIoseoppløser/hofs foss - bygg Maling PCB7 109 - grønn maling ute perrong

45 - INN Celluloseoppløser/hofs foss - bygg Isolasjon Asbest 109 rørbend

69 INN Celluloseoppløser bygg 109 - hvitmaling i kjeller

Maling PCB7

Resultat

Ikke påvist HUnder norm

Ordinært avfall

Identifikasjon

Miljcikartleggngsrapport Norske Skog Fol[um

,--,---- ,—

Uta rbei d et Godkjent Rev / Dato: Side

ETS 00/ 26.11.2012 14 av 47

Figur 8: Celluloseoppløser, avmerket med rød ring.

(15)

AF Decom

1.5.7 øvrige bygg

Mindre, frittstående bygg og konstruksjoner er også kartlagt og prøvetatt med tanke på fremtidig riving. Bygg 120 inneholder kontorer i to etasjer, samt lager i kjeller. Se foto i vedlegg A.

Prøver er listet nedenfor.

Prøve nr

4 - UTV

Bygning/Rom

Lossestasjon - bygg 84 - betong

Materiale Betong

Analysert for tungmetall

13 - UTV Bygg 120 maling utvendig hvit Maling PCB7

tungmetall

14 UTV Bygg 120 betong utvendig ubehandlet

Betong PCB7

tungmetall

56 - INN Bygg 120 - gulybelegg kjøkken Gulybelegg Asbest

57 INN Bygg 120 - vegg elrom kjeller Veggplate Asbest

Figur 9: Bygg 120 og Lossestasjon, avmerket med rød ring,

Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11,2012 15 av 47

Resultat

(16)

1.6 Tidligere undersøkelser av lokafiteten

Det er utført begrenset prøvetaking av dekker i underkjelier under papirmaskin PM1/2 i forbindelse med kartlegging av forurenset grunn på eiendommen. Følgende

beskrivelser og analyseresultater er hentet fra NGI's rapport 20111036-00-3-R, datert mars 2012.

(ref NGI) «Det ble tatt ut fem betongprøver fra bygningene rundt papirmaskinene i og 2 og øverste cm av betongkjernen ble analysert for olje, PAH og PCB. Prøvene

representerte fiere typer betongoverflater med sterk påvirkning av oljeprodukter».

Tabellen nedenfor er hentet fra NGI's rapport, og viser forurensningsgrad av betong vurdert opp mot tilstandsklasser for forurenset grunn. Tall er oppgitt i mg/kg TS.

NGI konkluderer i rapporten med at det er påvist forurensing over normverdi i

samtlige fem betongprøver. Det er ikke påvist konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall noen av prøvene.

1.7 Registreringsomfang og nivå

Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av bygninger og installasjoner med stikkprøvetakinger på utvalgte steder og mindre destruktive inngrep med kniv,

hammer, meisel og skrujern. Det kan finnes farlig avfall skjult i byggets gulv, tak vegger osv, som ikke er avdekket i denne rapporten, dette på grunn av

undersøkelsens begrensninger til materialtyper som er synlige og tilgjengelige for prøvetaking.

Fullstendig oversikt over materialeprøver er gitt i vedlegg C.

Miljakartleggngsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 16 av 47

Par PAH

)1j,cC 16 C35 6lie C35 C40 Tilstandskiassk:

Normverffi Farlig avfali 2 1 >2 500

—0---1---r--- --r--50 —

-1-00 --1 i-,-20 000

(17)

fAlm ^{AF Decom}

2 RAMMEBETINGELSER

De mest sentrale lover mht til miljøsaneringen og avfallshåndteringen er:

Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71 Produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr. 4

For dette prosjektet er følgende forskrifter/retningslinjer de mest relevante:

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 1. juli 2010

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) av 1. juni 2004

Forskrift om utfør4else av arbeid - asbestarbeid (kap 4) av 1 des 2012

I tillegg er Prioritetslisten (myndighetenes liste over miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig og eventuelt stanses) sentral.

Identifikasjon

Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum

Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side

ETS 00/ 26.11.2012 17 av 47

(18)

3 MILWKARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES

3.1 Registrering

Kartleggingen omfattet bygningen innvendig, fastmonterte tekniske installasjoner og innredninger. Deler av bygningen var i bruk under kartleggingen.

Generelt er det sett etter blant annet følgende helse- og miljøfarlige stoffer:

Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, ulike typer bygningsplater,

pakninger, bremsebånd mm.)

PCB (isolerglassruter, kondensatorer,

fugemasser, mørtel, betong, maling mm.)

Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser mm.)

Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter,

blyinnfattet glass, bygningsbeslag mm.)

NiCd

(knappcellebatterier og batterier i brann-

/alarmsentraler, nødlys/ledelys 0.1.)

Maling, lim og lakk

(uherdet maling, lim og lakk)

Freon/KFK (kuldemøbler, kjøle-/fryseanlegg,

skumplast i dører, porter eller bygningsdeler mm.)

PAH (finnes i tjærepapp, tjære/bek benyttet i tetning mot vann, sot, murstein og mørtel på innsiden av piper mm.)

Radioaktive forbindelser (brannvarslere,

røykdetektorer mm.)

Impregnert trevirke

(saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen, kreosotimpregnert trevirke, klorfenolimpregnert trevirke og

vakuumimpregnert trevirke)

Brommerte flammehemmere

(Elektrisk og elektronisk avfall, kabinettet,

isolasjonsmaterialer, tekstiler, møbler osv.)

Pentaklorfenol

(Baderomsplater, ofte med marmoretterlikning)

Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong mm.)

Brannrester (mulig innhold av PAH, dioksiner, tungmetaller mm.)

Forurenset grunn (ved eller under bygninger)

Ftalater (gulvbelegg og membran)

Klorparafiner (myknere og brannhemmere i spesielt gummi og PVC)

Elektrisk og

elektronisk avfall (mulig innhold av helse- og

miljøfarlige stoffer - kreves separat utsortering og levering til godkjent mottak)

Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av forskrift om farlig avfall

Et sammendrag av spesifikke funn av de helse- og miljøfarlige stoffene finnes i tabell i kapittel 5.

(19)

AF Decom

3.2 Asbest

Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i jordskorpen. Med asbest menes asbestmineraler hvor fibrene er lenger enn 5 pm, diameteren mindre enn 3 pm og forholdet mellom lengde og bredde større enn 3:1. Materialet regnes ikke som en miljøgift, men kan gi lungekreft og lungesykdommer ved innånding.

Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale i det forrige

århundret, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Fra begynnelsen av 1980-årene har det eksistert et generelt import- og bruksforbud mot asbest i Norge.

Asbest er blitt benyttet som isolasjon i røravslutninger, rørbend, rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Materialet er også benyttet som armering i vinylfliser og lyd- og brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger, både inne og ute.

Sprøyteasbest er videre påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest har vært i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmevekslere.

Asbest er klassifisert som farlig avfall, og sanering skal utføres i henhold til asbestforskriften og av godkjent firma.

Det presiseres at asbest kan ligge skjult i vegger, under fasadekledning, i etasjeskiller, i gjennomganger, i flensepakninger, i himlinger, i lettvegger, under gulvbelegg osv.

Det kan ikke garanteres at denne kartleggingen har avdekket alle forekomster av asbest i bygningsmassen, og forholdsregler må derfor tas ved demontering og riving.

GENERELT

Det er utført asbestsanering på Follum tidligere. Asbest kan likevel forventes å være tilstede i all bygningsmasse som kan dateres tidligere enn 1980. Ved kartlegging og stikkprøvemessig prøvetaking ble følgende observasjoner gjort:

flere av bygningene har heiser bygd før 1980. Det kan være asbestholdige bremsebånd i slike heiser. Dette kontrolleres i forbindelse med riving.

eldre papirmaskiner kan ha pakninger i asbest knyttet til damprør og

bakvannssystemer. Dette ble ikke observert ved gjennomgang av anlegget, men riveentreprenør bør være klar over at slike pakninger kan være tilstede.

Fyrhus: Det er utført asbestsanering i fyrhus, men det kan ikke utelukkes at det fortsatt er asbestholdige pakninger og flenser i fyrhuset. Dette må det tas høyde for ved sanering og riving (asbest ble ikke observert ved befaring).

Helt konkret ble asbest påvist/observert følgende steder:

Hofs Bruk

Rørbend ved kjørebred åpning i bygg 209 ble prøvetatt for asbest (prøve nr 65).

Analysen viste at bendet var asbestholdig. Omfang mht bend i bygget er ikke kjent.

Isolatørverksted i kjeller mot sør omfatter flere mindre rom, hvorav ett rom er bygget med asbestholdige byggplater. Omfang ca 25 m2.

(20)

PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie

Det er veggplater i eternitt på hette/takoppbygg for ventilasjon fra PM1/2, omfang ca 80 m2.

Det er eternittplater på vegg i mellomgang fra trapp ut på kantinebalkong. Eternitt kan også være innebygd på stedet. Omfang ca 5 m2.

PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk

Det ble tatt prøve av to mistenkelige gulvbelegg med ulike gråfarge i bygg 17 (kontrollrom/kontor/garderobe-området). Asbest ble påvist i begge beleggene, se prøve 36 og 38. Omfang ca 25-35 m2.

NB: Det kan ikke utelukkes at det er mer gulvbelegg i området enn det som er angitt.

Hofs Foss med el/instrument

Delevegg ved kabellager i bygg 101 er oppført i asbestholdige veggplater (plater på begge sider av stendere), se prøve 70. Omfang totalt ca 120 m2.

Celluloseoppløser med pigmentberedning

Det ble tatt prøve av rørbend i bygg 108/9, se prøve 45. Analysen viste at bendet inneholdt asbest.

Det er ikke kjent hvor røret går, ei heller antall rørbend som må saneres.

Bygg 120

Grå gulvfliser på kjøkken ble prøvetatt og funnet å inneholde asbest, se prøve 56.

Omfang < 10 m2.

Et el-rom i kjeller er oppført i asbestholdige byggplater, omfang ca 20-25 m2 (se prøve 57)

Sted Beskrivelse Omfan

Hofs Bruk Rørbend Ukjent omfang

Isolatørverksted i kjeller mot 25 m2 sør, veggplater

PM1/2 Takoppbygg på tak med Ca 80 m2

eternittplater

Eternittplater i mellomgang Ca 5 m2, kan være ved trapp og kantinebalkong innebygget også

(21)

AF Decom

PM7 Gulvbelegg i kontorlokaler og 25-35 m2

garderobe tilknyttet maskinsal

Hofs foss Delevegg i bygg 101 120 m2

Celluloseoppløser Rørbend Ukjent omfang

Bygg 120 Gulvfliser kjøkken 1. etg < 10 m2

El-rom kjeller veggplater 20-25 m2

3.3 PCB

PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Polyklorerte bifenyler er fettløselige, har lang nedbrytingstid, og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB er hormonhemmende, svekker

immunsystemet, og øker antall aborter og dødfødsler. Spesielle vernetiltak må iverksettes ved rehabilitering, ombygging eller riving av bygningsmaterialer med innhold av PCB.

I bygninger fra tidsperioden 1950-1980 finnes PCB typisk i blant annet i kondensatorer i lysarmaturer, i isolerglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og i maling.

Bygningsdeler av betong og Siporex kan være forurenset med PCB ved at det er blitt benyttet PCB-holdig murpuss eller mørtel (Borbivet), ved at det er malt med PCB- holdig maling, eller ved at det er blitt benyttet PCB-holdige fugemasser mellom betongelementer, eller mellom vinduer og vegger. Hvis det har forekommet søl eller fordamping av PCB-holdig olje vil dette kunne ha forurenset gulv, vegger og tak.

PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som fremdeles er i bruk.

Maling, puss og mortel

Det er tatt 30 prøver av maling, 3 prøver av fuger fra elementbygg samt 8 betong/

puss/terrasso-prøver. Tabellen nedenfor viser resultatet av analysene:

Prøvetype Antall prøver PCB ikke påvist PCB påvist Farlig avfall

totalt under grense

for farli avfall

Malin 30 4 18 8

Fu e 3 1 2

Beton / uss/terrasso 8 5 3

(22)

Tabellen viser at det er påvist maling og byggfuger med innhold av PCB7 tilsvarende farlig avfall.

7 av 8 malinger i kategorien farlig avfall ligger vesentlig over grensen for farlig avfall på 50 mg/kg PCB7. Høyeste målte verdi ble funnet i utvendig hvitmaling på fyrhus

(bygg 4, prøve 54), hvor innholdet ble målt til 5240 mg/kg PCB7.

Byggfugene inneholdt hhv 1620 mg/kg (bygg 70, prøve 35) og 369 mg/kg PCB7 (bygg 17, prøve 33).

Håndtering av malte, tunge rivemasser avhenger også av innhold av tungmetaller i materialet. Helhetlig vurdering av tunge rivematerler (malt betong, puss, tegl, leca mm) er derfor gitt i kap 3.19.

Isolatorer i fyrhus

I fyrhus (bygg 5) er det benyttet porselensisolatorer i forbindelse med høyspentkabler innendørs og gjennomføringer ut gjennom vegg i retning hovedtrafo (øst), se foto i figur 7 i vedlegg A. Disse porselensisolatorene inneholder normalt PCB-holdig olje.

Isolatorene demonteres med forsiktighet og oljen leveres som PCB-holdig, farlig avfall til godkjent mottak.

PCB-holdig olje i transformator

En innmurt, eldre transformator i PM1 er delvis tømt for olje. Resterende olje antas PCB-holdig, og feveres som farlig avfall til godkjent mottaker.

Det er flere trafoer plassert i inngjerdede trafobur langs yttervegger på fabrikk- området. Flere av disse trafoanleggene antas å være fra før 1980. Det er tidligere benyttet PCB-holdig olje i trafosammenheng. Løsmasser (sand/grus) og betong fra oppsamlingskaret under trafoen kan være forurenset og skal holdes adskilt fra andre masser og prøvetas for PCB7 før endelig disponering. Løsmasse og betong som inneholder med enn 50 mg/kg PCB defineres som farlig avfall.

Isolerglassruter

PCB-holdige isolerglassruter er identifisert. Se kapittel 3.17 for fullstendig oversikt over isolerglassruter og håndtering av disse.

Kondensatorer

Det ble ikke observert eldre lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer på Follum.

Dersom slike armaturer oppdages ved sanering av bygningsmassen, demonteres armaturene og leveres hele til godkjent mottak sammen med øvrig EE-avfall. Mottaket tar ut kondensatorene for videre behandling,

(23)

AF Decom

3.4 Kvikksølv

Kvikksølv er et av de farligste tungmetallene som finnes. Metallet fordamper ved vanlig romtemperatur og spres derfor lett. Kvikksølvdamp er ekstremt farlig å

innånde, og kan gi alvorlige skader på lunger og nervesystemet. Kvikksølv brytes ikke ned, men oppkonsentreres i næringskjeden. Metallet skader også foster og

arveanlegg.

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser benyttes blant annet i termometre, lysstoffrør, maling, brytere i tidsreleer, termostater og pressostater, som igjen kan finnes i blant annet kjøleanlegg, fryseanlegg, nivåbrytere og varmvannsberedere. Lysstoffrør og sparepærer inneholder små mengder kvikksølv og skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak for farlig avfall eller returordning for elektrisk og elektronisk avfall.

Kvikksølvholdige brytere

Det kan være eldre, kvikksølvholdige brytere i fyrhus og eldre el-systemer. Dersom slike påtreffes, demonteres bryterne hele, legges i egnet beholder og leveres godkjent mottak.

Termostater/pressostater

Det er en rekke målere plassert i prosessanlegget. Målere som mistenkes for innhold av kvikksølv, holdes adskilt og leveres som egen fraksjon.

Lysstoffrør og sparepærer

Belysningen i bygningene er sikret gjennom kvikksølvdamplamper og lysarmaturer med lysstoffrør. Lysstoffrør og store, melonformede kvikksølvdamppærer samles i egen fraksjon og leveres som EE-avfall til godkjent mottaker.

Kvikksølvdamplamper er identifisert flere steder. Flest lamper er funnet i disse områdene:

maskinsal PM1/2 (bygg 1) maskinsal PM7 (bygg 17) pigmentkjøkken (bygg 238) oppløser (bygg 109)

papirlager (bygg 18) TMP 1/2 (bygg 23 og 24)

3.5 Bly

Metallisk bly ble tidligere benyttet til tetting i skjøtene mellom støpejernsrør. Beslag rundt takgjennomføringer, piper m.m. kan også være av bly. Metallisk bly finnes også i blybatterier og blyglassvinduer (blyinnfattet glass). Bly kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen container og leveres til skraphandler for

(24)

gjenvinning. Blybatterier leveres som farlig avfall til godkjent mottaker.

Metallisk bly

Det er observert soilrør i alle eldre bygg. Disse har blyskjøter som sorteres ifra og leveres til gjenvinning.

Rent bly er tidligere benyttet i forbindelse med takgjennomføringer i eldre bygg. Dette ble ikke observert på Follum, men kan ikke utelukkes. Rent bly leveres til gjenvinning.

Blybatterier

Det ble observert flere batteripakker for nødstrøm i tilknytning til styringssystemer og liknende rundt om i anlegget. Disse store batterienhetene leveres hele til godkjent mottak.

Kjemisk bundet bly

Det er veggmonterte kabelkanaler i samtlige kontorer og kontrollrom på Follum. Disse kabelkanalene kan være blyholdige, og leveres derfor som egen fraksjon til godkjent mottak.

For tungmetall i maling og tunge rivemasser: se kap 3.18.

3.6 NiCd

Nikkelkadmium kan finnes i blant annet oppladbare batterier, i batterier i nødutgangslys, i alarm-, brann- telefonsentraler (nødstrømsbatterier), og skal innleveres som farlig avfall.

Det er alarmsystemer, røykvarslersystemer og nødutgangsskilt i bygningene. Dette saneres som EE-avfall og leveres godkjent mottaker.

3.7 Flytende kjemikalier, maling og lakk

Norske Skog Follum er stengt ned og produksjonen av papir avsluttet. Prosessen har involvert en del kjemikalier og tilsatsstoffer, og det forutsettes at det etableres god kontakt mellom riveentreprenør og byggherreorganisasjon for å sikre at eventuelle kjemikalierester i rør og tanker håndteres korrekt ut fra HMS og ytre miljø.

F I ende er notert ved mil" kartle in

det benyttes saltsyre og lut ved ionerensing av vann til fyrhus (bygg 5).

blekerikjemikalier: her er det blant annet benyttet natriumhydrosulfitt. Dette er et irriterende blekemiddel i pulverform som danner giftig gass ved kontakt med syre og små mengder vann.

Oljefyranlegg med oljetank. Olje er beskrevet i eget punkt, se kap 3.13.

(25)

AF Decom

3.8 KFK/Freon

Kjølemøbler (kjøleskap, frysere, air-condition og andre kjøleanlegg) kan inneholde KFK (klorfluor-karboner) gass, som skal innleveres som farlig avfalL PUR-skum i

isolasjonspaneler for kjølerom/fryserom, i kuldemøbler og garasjeporter kan være blåst med KFK-gass. KFK-holdige blåsemidler var i bruk fra 50-tallet og frem til 2003.

Løse enheter som kjøleskap og frysere skal fraktes til kommunalt mottak for tapping, mens fastmonterte anlegg skal tappes av en kuldeentreprenør. Eventuelle

kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, og leveres separat.

Hofs Bruk

Porter med KFK-gass:

bygg 206 kjeller: Faltec 1994 + ukjent port merket 2001 (antas KFK-holdig) bygg 206 1. etg: Faltec 1994

PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie

Isopor/EPS

Bygg 1, 19, 46 og 86 er oppgitt

å

være etablert på isolert betongplate på grunn. Det kan antas at det er benyttet isopor-/EPS-liknende isolasjon under betongen. Denne isolasjonen inneholder KFK-gass og skal leveres godkjent mottak som farlig avfall.

Aircondition

kontor i sentrallagerlokalene (bygg 53) operatørbod maskinsal (bygg 1)

tredje etasje i laboratorie inklusive stort klimaanlegg på hovedpapirlab (bygg 19) andre etasje i forbindelse med to ulike papirkjølelager (bygg 19)

KFK-holdige kjøleromsvegger:

papirkjølelager i 2. etg (datert 1998), omfang ca 25-30 m2 (bygg 19)

TMP1/2 og TMP3

Isopor/EPS

Bygg 23 og 24 er satt opp på isolert betongplate på grunn. Det kan antas at det er benyttet isopor-/EPS-liknende isolasjon under betongen. Denne isolasjonen

inneholder KFK-gass og skal leveres godkjent mottak som farlig avfall.

Bygg 23 og 24 har også skumplastisolasjon på tak. Håndteres som over.

(Bygg 102 (TMP3) er oppført etter at KFK-gassene ble forbudt benyttet i denne type produkter i 2003).

Porter med KFK-gass:

Ikke observert

Muiøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 25 av 47

(26)

Aircondition:

I flere operatørbuer

PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk Aircondition

operatørboder maskinsal Porter med KFK-gass

rullpakk bygg 61: tre stk Windsor '88 +'90 mot nord, samt én ikke datert Crawford mellom rullpakk og papirlager mot sør (antas KFK-holdig),

sileri bygg 70: Recoport '92, ukjent innhold, må sjekkes om det er blåst skum eller mineralull. Dersom det er skum, skal porten leveres som KFK-holdig avfall til

godkjent mottak.

Hofsfoss med el/instrument Aircondition

i kontorer for el/auto 2 etg Porter med KFK-gass:

Faltec 1998 (Bygg 104 byggavdeling)

Celluloseoppløser med pigmentberedning Minikjøkken observert

Bygg 120

Aircondition i tilknytning til kontorer

GENERELT

Bygningsbeskrivelser av de ulike riveobjektene er hentet fra Norske Skog Follums eget interne arkiv. Det er ikke beskrevet eventuell isolasjon mot grunn i flere enn de nevnte byggene over. Dersom det ved riving avdekkes isopor/EPS under andre bygg,

håndteres det som beskrevet over.

Flere av takene på Follum er isolert, uten at det er benyttet materialer som defineres som farlig avfall. Buetaket på bygg 18 er isolert med tresonitt på innsiden av

betongen, mens andre tak har mineralullisolasjon. Det er gjort begrensede

undersøkelser av tak, da slike undersøkelser normalt betyr åpning av tette overflater, med fare for fremtidig, innlekkende regnvann i bygg. Eventuell isopor/EPS på tak leveres godkjent mottak.

Miljokartleggingsrapport 7344Follum,Honefoss AF Decom

AF Decom

7344 Follum, Honefoss Miljokartleggingsrapport

SAMMENDRAG

AF Decom

INNHOLDSFORTEGNELSE

AF Decom

AF Decom

AF Decom

L.

AF Decom

AF Decom

AF Decom

fAlm AF Decom

AF Decom

AF Decom

AF Decom

AF Decom

å

fAlm ^{AF Decom}