DRAMMENBANEN, (ASKER) – GULSKOGEN REHABILITERING LIERÅSEN TUNNEL
UTSLIPPSSØKNAD FOR MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE
Fylkesmannen i Buskerud
00E Endelig Utgave 04.12.2017 MT/JF NN NN
Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av
Drammenbanen, (Asker) – Gulskogen Rehabilitering Lieråsen Tunnel
Utslippssøknad for midlertidig utslippstillatelse Fylkesmannen i Buskerud
Ant. sider Fritekst
34 Fritekst
Fritekst Produsent
Prod.dok.nr.
Erstatning for Erstattet av
Prosjekt: 896207
Dokument nr. Rev.
Parsell: Lieråsen
00E
Dokument nr. Rev.
Innhold
1. Forord ... 3
2. Sammendrag ... 4
3. Informasjon om virksomheten ... 6
Særlig berørte parter og aktuelle høringsparter ... 6
4. Søknadens omfang ... 7
5. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 8
Arbeidsomfang ... 8
Utslippsforhold ... 8
6. Lierelva som resipient: resipientvurdering ... 11
7. Utslipp til vann ... 16
Ballastpukkens påvirkning på utslippet ... 16
Foreslåtte grenseverdier for utslipp ... 16
Ytterligere informasjon om utslipp: ... 19
8. Utslipp til luft ... 19
9. Grunnforurensning og forurensede sedimenter ... 19
10. Kjemikalier og substitusjon ... 19
11. Støy ... 19
12. Avfall ... 20
13. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing ... 20
Mulige renseløsninger ... 20
14. Referanseliste ... 21
Vedlegg 1: Overordnet miljørisikovurdering ... 22
Vedlegg 2: Turbiditet i Lierelva ... 27
Vedlegg 3: Vannprøver fra Lieråsen Tunnel ... 29
Vedlegg 4 Utslipp ved tunnelvask Lieråsentunnelen – oppfukting og drenering ... 31
Vedlegg 5 Undersøkelser av tunnelvaskevann utført av Trafikverket i Sverige ... 32
1. F ORORD
Lieråsen tunnel ble satt i drift i 1973. Siden den gang har det aldri vært utført et større
vedlikeholdsarbeid som kreves for å forlenge levetiden på tunnelen, som nå er passert. Det at levetiden er passert resulterer i flere feil på komponenter, utstyr og på tunnelhvelvingen. Lieråsen tunnel skal gjennom en omfattende rehabilitering i perioden 2017-2021 i regi Bane NOR SF.
Lieråsen tunnel har stor betydning for pendlere hver dag for lokale og regionale tog på Drammenbanen og Vestfoldbanen, samt langdistansetog til Kristiansand, Stavanger og Bergen. Feil i tunnelen kan resultere i alt fra mindre forsinkelser til innstillinger med buss for tog helt til feilen er rettet opp.
Rehabiliteringsprosjektet er delt i to entrepriser, en forberedende entreprise med de innledende arbeidsoperasjonene og to hovedentrepriser, en for jernbanetekniske arbeidsoperasjoner og en for tunnelarbeider.
Da forurensningsproblematikken er ulik for de forskjellige entreprisene, samt at utslippstillatelsen for den forberedende entreprisen hastet mer enn for hovedentreprisen, er dette delt opp i to
utslippssøknader.
Dette er utslippssøknad for hovedentreprisene. Hovedentreprisene inkluderer resten av arbeidene som skal utføres under rehabiliteringen av Lieråsen tunnel. Arbeidene skal utføres under togfrie perioder fordelt på ni dager pluss seks uker hvert år fra 2018 til 2021. Arbeidene som er planlagt for hovedentreprisene er listet under. Det er fortsatt noen avklaringer som gjenstår før hovedentreprisene er helt fastsatt, og noen av arbeidsoperasjonene kan fjernes fra listen i ettertid. Det vil ikke bli lagt til flere arbeidsoppgaver enn de som er listet under:
• Bergsikring
• Betongrehabilitering
• Kabelføringer og føringsveier
• Oppgradere nødlyssystem
• Nye varmeelementer i frostporten på Lier
• Nytt kontaktledningsanlegg
• Tverrfaglig jordingssystem
• Nødvendig fornyelse av signal- og teletekniske komponenter
• Utskifting av skilt
• Nye skinner og sviller
• Rensing/utskifting av ballast
• Utskifting av vifter
• Bytte sporveksler Eriksrud
• Ny port og mindre tiltak ved tverrslag
• Tunnelvask
Det er foretatt en miljørisikovurdering og en resipientvurdering og disse er brukt til å utarbeide foreslåtte utslippskrav for dette prosjektet. Miljørisikovurderingen er basert på erfaring fra tidligere prosjekter. Resipientvurderingen er basert på tilgjengelige data fra vann-nett.no, overvåkningsdata fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/og mottatte vannføringsdata fra Glitrevannverket[9].
2. S AMMENDRAG
Bane NOR søker om utslippstillatelse i forbindelse med planlagt rehabiliteringsarbeid i Lieråsen tunnel.
Denne søknaden omhandler hovedentreprisene som omfatter flere arbeidsaktiviteter med følgende som relevant opp mot vannhåndtering: Betongrehabilitering, bergsikring, tunnelvask, samt rensing og utskifting av ballast.
Arbeidene i tunnelen vil kunne føre til økt partikkelinnhold, forhøyede pH-verdier (bergsikring og vask) og forhøyede metallverdier som følge av vask av tunnelprofilet. Anleggsvann fra tunnelen vil, etter det har passert vannrenseanlegg, slippes ut i Lierelva. Prosjektet vil også generere avfall, i all hovedsak betong, EE-avfall, samt tresviller og annet avfall, som skal leveres til godkjent mottak dersom det ikke kan gjenbrukes i anlegget.
Det skal etableres rensesystemer for å forhindre negative effekter på ytre miljø. Anleggsvannet renner fra tunnelen og skal pumpes til et containerbasert renseanlegg før det pumpes videre ut til Lierelva (Figur 2). Følgende tiltak er aktuelle for å minimere forurensing til vann:
- Sedimentasjonsbasseng med kapasitet til å håndtere opp til 30 l/s - pH-regulering
- Modul for fjerning av tungmetaller1 - Oljeutskiller
- On-line overvåkning av turbiditet og pH
- Analyse av ukentlige døgnblandprøver av utslipp
Det er gjort en risikovurdering hvor Lierelvas sårbarhet er vurdert opp mot potensielle utslipp under anleggsperioden.
Lierelva er registrert som vannforekomst 011-93-R i vann-nett. Det er registrert høye verdier av kobber i tillegg til svært dårlig tilstand med tanke på tarmbakterier. Lierelva huser arter av nasjonal
forvaringsinteresse som elvemusling og laks, og munner ut i naturreservatet Linnestranda. Det er mye avrenning fra landbruk, med mye næringsstoffer og organiske stoffer. Det er også registrert høye verdier for turbiditet i elva.
Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021. vann-nett.no beskriver at det er risiko for at mål om god kjemisk tilstand ikke oppnås i Lierelva innen 2021. Vi anser det som ikke sannsynlig at dette prosjektet vil påvirke mål om å oppnå god kjemisk tilstand.
Tabell 1 lister opp foreslåtte grenseverdier for utslipp av vann til Lierelva. Foreslåtte utslippsgrenser tilsvarer utslippsgrensene som prosjektet fikk godkjent under forberedende arbeider (mottatt
1 Brukes kun dersom Sikker Jobb Analyse (SJA) før den aktuelle arbeidsoperasjonen tilsier at det vil forekomme tungmetaller over grenseverdiene i anleggsvannet.
13.11.2017 FMBU arkivreferanse 2017/1876). Foreslåtte utslippsgrenser skal ikke føre til negative konsekvenser i Lierelva
Tabell 1 Grenseverdier for utslipp til Lierelva som fremlagt fra Fylkesmannen i Buskerud i utslippstillatelsen for forberedende arbeider
Parameter
Vedtatt grenseverdi Forberedende arbeider
Omsøkt grense-verdi
Måleenhet Vedtatt prøvetaking
Kobber (Cu) 100 100 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
Sink (Zn) 100 100 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
Olje 20 20 mg/l 2. ganger per uke, stikkprøver
Suspendert stoff 100 100 mg/l Kontinuerlig
Bly (Pb) 12 12 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
pH 6-8 6 – 8,52 Kontinuerlig
Arsen (As) 85 85 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Kadmium (Cd) 10 10 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Krom (Cr) 34 34 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Nikkel (Ni) 86 86 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Kvikksølv (Hg) 0,7 0,7 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
PAH 2,7 2,7 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
1 Kan utelates ved lave verdier etter to ukers prøvetaking.
Grenseverdier for Cu, og Zn er beregnet i resipientvurdering, mens de andre tungmetallene er 10*EQS- verdi.
2 Prøver av grunnvann som ikke er anleggspåvirket viser at pH ligger naturlig rundt 8,2, se vedlegg 2.
3. I NFORMASJON OM VIRKSOMHETEN
Tabell 2 Bedriftsinformasjon
Bedrift
Navn Bane NOR SF
Beliggenhet/gateadresse Stortorvet 7, Oslo
Postadresse Postboks 4350, 2308 Hamar Offisiell e-postadresse Postmottak@banenor.no Kommune og fylke Lier, Buskerud
Org. nummer 917 082 308
Gårds- og bruksnummer 111/44
UTM-koordinater Nord=6625717.40 Øst=572284.94
NACE-kode og bransje 42.120 Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner, 52.219 Tjenester tilknyttet landtransport ellers
NOSE-kode(r) Ikke relevant Kategori for virksomheten Ikke relevant Normal driftstid for
anlegget Etter rehabilitering: 30 år Antall ansatte Ikke relevant
Tabell 3 Kontaktperson
Navn Ingebjørg Seland Bjørgum
Tittel Prosjektleder Rehabilitering Lieråsen Tunnel
Telefonnr. 91655362
E-post Ingebjorg.Seland.Bjorgum@banenor.no
S
ÆRLIG BERØRTE PARTER OG AKTUELLE HØRINGSPARTERDet er utarbeidet en interessentanalyse som prosjektet benytter for å ta best mulig hensyn til berørte parter. Prosjektets nabokontakt Britt-Johanne Wang er kontaktperson for prosjektets interessenter.
Prosjektet har innledet en dialog med de nærmeste grunneierne, og jobber fortløpende med øvrige naboer. Prosjektet vil holde dem underrettet om arbeid og fremdrift via nabobrev og sms.
4. S ØKNADENS OMFANG
Bane NOR søker, i forbindelse med den planlagte rehabiliteringen av Lieråsen tunnel, om utslippstillatelse for utslipp av anleggsvann til Lierelva. Anleggsvann defineres her som alt vann som er generert under anleggsarbeider (primært arbeid med bergsikring og betongrehabilitering). Anleggsvannet vil også inkludere naturlig tilsig av grunnvann gjennom sprekker i tunnelen.
5. B ESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD
Det vil være behov for å slippe ut anleggsvann. Lieråsen tunnel ligger i både Asker og Lier kommune.
Tunnelen har et høybrekk ca 500 m fra Asker, og mesteparten av avrenning fra tunnelen renner ut på Liersiden. Under hovedarbeidene kan anleggsvannet inneholde høye verdier av suspendert stoff. Under visse arbeidsoperasjoner kan også vannet ha forhøyet pH og innhold av tungmetaller. Det er utarbeidet en miljørisikovurdering og det er konkludert med at anleggsvannet må renses før utslipp, vedlegg 1.
Rehabiliteringen av Lieråsen tunnel er delt i to faser som skal utlyses som tre forskjellige entrepriser. Denne søknaden omhandler hovedentreprisene hvor arbeidene skal utføres under togfrie perioder fordelt på ni dager pluss seks uker hvert år fra 2018 til 2021. Det vil være døgndrift under anleggsperioden. Dette tilsvarer 51døgn med utslipp over en periode på 4 år.
A
RBEIDSOMFANGFølgende arbeider er planlagt utført under hovedentreprisen:
Tabell 4. Oversikt over aktuelle arbeidsoperasjoner og tilhørende sluttprprodukt, avfall og miljøkonsekvenser.
Arbeidsoperasjon Miljøtema som skal hensyntas
Bergsikring Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert
stoff og evt høy pH Betongrehabilitering (ved riving og
vannmeisling) Betongavfall, samt utslipp av vann med mye
suspendert stoff og evt høy pH Kabelføringer og føringsveier Betongavfall, EE-avfall
Oppgradere nødlyssystem EE-avfall Nye varmeelementer i frostporten på
Lier EE-avfall
Nytt kontaktledningsanlegg EE-avfall Tverrfaglig jordingssystem EE-avfall Nødvendig fornyelse av signal- og
teletekniske komponenter EE-avfall
Utskifting av skilt Avfall
Nye skinner og sviller Betongavfall, metallavfall, kreosotsviller Rensing/utskifting av ballast Ballastavfall (ballast med feil kornstørrelse, kan
være forurenset og vil prøvetas)
Utskifting av vifter Avfall
Bytte av sporveksler Eriksrud Avfall Ny port og mindre tiltak ved tverrslag
Tunnelvask Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert
stoff og forurensinger i form av tungmetaller og PAH.
U
TSLIPPSFORHOLDDet er et naturlig tilsig av grunnvann fra Lieråsentunnelen til Lierelva under vanlig drift. Dette vannet er analysert ved to anledninger og det holder standard for drikkevann og er ikke forurenset (se Vedlegg 3:
Vannprøver fra Lieråsen Tunnel). Nyere vannføringsmålinger utført av Norconsult perioden 12.05.17- 05.07.2017 ved Lier holdeplass viser vannføring mellom 10 og 22 l/s(se Figur 1). Som kan sees av Figur 1 øker vannmengdene raskt ved større nedbørshendelser, og reduseres like raskt når nedbøren avtar.
Dimensjonerende basisvannføring er satt til 20 l/s.
Figur 1 Vannføringsmålinger fra Lieråsen tunnel utført av Norconsult. Nedbørsmålinger hentet fra yr.no
Under vanlig drift renner vann gjennom og ut av tunnelen via tunnelens dreneringssystem som er plassert langs nordveggen i tunnelen, på Oslo-Drammen-siden av sporet. Tunnelens såle heller mot
dreneringskulverten og leder vannet i denne retningen. Fra tunnelens dreneringssystem renner vannet over i Lier kommunes overvannssystem og slippes ut i Lierelva. Under anleggsperioden vil anleggsvannet bli pumpet opp rett etter tunnelens utløp og renner i rør langs jernbanesporet og over jernbanebruen før det føres over i renseanlegget. Etter rensing pumpes det videre ut til Lierelva (se Figur 2). Det vil ikke
forekomme diffuse utslipp.
Arbeider som kan føre til økt mengde vann fra tunnelen er tunnelvask, arbeid med bergsikring og
betongrehabilitering. Tunnelvask kan føre til en tilleggsbelastning på 4 l/s etter oppfukting av ballast (Se Vedlegg 4 Utslipp ved tunnelvask Lieråsentunnelen – oppfukting og drenering). Ved vannmeisling brukes opp mot 17 l/s, men vannet skal hentes fra sedimentasjonscontainerne i renseanlegget og vil i så måte ikke føre til en tilleggsbelastning. Se Tabell 5 for en oversikt over anslått utslipp fra Lieråstunnelen til Lierelva under arbeidene.
Utslippene vil overvåkes med on-line målerutstyr som måler pH og turbiditet. Det vil tas ukentlige
blandprøver hvor det analyseres for tungmetaller, PAH, olje og suspendert stoff. Rensesystemene vil driftes til det er påvist ved vannprøver at vannkvaliteten er tilbake til naturlig bakgrunnsnivå.
20,53386667 22,13796667
0 20 40 60 80 100
0 5 10 15 20 25
15.4.17 5.5.17 25.5.17 14.6.17 4.7.17 24.7.17 13.8.17 2.9.17 22.9.17 12.10.17
mm/døgn
l/s
Vannføring Lier holdeplass
flowrate [l/s] Nedbør Lier målestasjon [mm/døgn] Nedbør Asker (Sem) målestasjon [mm/døgn]
Figur 2 Blå stiplet linje: eksisterende drenering fra tunnelen til Lieralva. Rød stiplet linje: drenering under anleggsperioden. Rødt skravert område er planlagt til renseformål. Planlagt utslippspunkt av renset anleggsvann til Lierelva er markert med rød ring
Planlagt plassering av renseløsning
6. L IERELVA SOM RESIPIENT : RESIPIENTVURDERING
Lierelva har verdifull natur som elvemusling (Margaritifera margaritifera) og laks (Salmo salar) (Figur 3), og munner ut i Linnestranda som er et naturreservat. Elvemusling er sårbar for mange faktorer, blant annet eutrofiering, høye verdier av kobber, mangel på kantsoner (skygge og filtrering av næringsstoff og partikler) og nedslamming av elvebunn. Elvemusling er avhengig av vertsfisk for å formere seg; livssyklus består først av et larvestadie på gjellene til enten laks eller ørret, et mellomstadium nedgravd i grusen og til slutt
voksenstadiet hvor den ligger på elvebunnen. Den er med andre ord også avhengig av en vertsfisk for å formere seg, og at forholdene ligger godt til rette også for fisken. Registreringen for Lierelva består av 3 stykk elvemuslinger nær Lierbyen (i 2006 og 2009), og det er sjekket flere steder i elva uten funn, men det kan ikke utelukkes at den finnes flere steder. (http://gint.no/fmnt/elvemusling/faktaark.php?ID=6260003).
Lierbyen er oppstrøms Lier stasjon.
Lierelva er registrert som vannforekomst 011-93-R i vann-nett, der det beskrives risiko for at mål om god kjemisk tilstand ikke oppnås innen 2021. Det er registrert høye verdier av kobber og sink (Tabell 6) i tillegg til svært dårlig tilstand med tanke på tarmbakterier. Det er mye avrenning fra landbruk, med mye
næringsstoffer og organiske stoffer. Ut i fra Lier kommunes uttalelser antas det at innholdet av suspendert stoff til tider er høyt noe som også er dokumentert i overvåkningsdata fra
http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/[4] (se Vedlegg 2: Turbiditet i Lierelva).
Lierelva er også viktig for landbruksinteressene nedstrøms for tiltaket som bruker vannet til irrigasjon. Det er flere vanningsuttak langs elva. En av dem befinner seg nedenfor Lierbyen.
Glitrevannverket har krav om å slippe vann til og måle minstevassføring i elvene Glitra og Lierelva.
Glitrevannverket har også et samarbeid med Lierelven jordvanning A/L og Lier kommune om
Holsfjordenoverføringen som dem oss muligheter for å overføre vann fra Holsfjorden til Lierelva ved behov.
I Lierelva har Glitrevannverket en sanntidsmåler ved Opsahl. Kravet her er at Glitrevannverket skal sørge for at vassføringen ikke går under 700 l/s i perioden 15. mai -15. september. For å oppnå dette kravet kan de enten slippe vann fra Glitremagasinet via tunnelen ved Egga eller fra lukene på Glitredammen eller en kan slippe vann fra Holsfjorden via Holsfjordenoverføringen. Lierelven jordvanning A/L har tillatelse til å hente 500 l/s fra Holsfjorden i den gjeldende perioden. I tillegg kjøper Lier kommune vann fra Holsfjorden i samme periode som resipientforbedrende tiltak i Lierelva. Glitrevannverket administrer på vegne av de to andre interessentene slipp og måling av vann.
Figur 3 oversikt over verdifull natur i tiltaksområdet. Det skraverte området markerer område for elvemusling. Grå prikk med rød indikator i Lierelva er observasjoner av laks. Rødt skravert område er området som er satt av til vannrenseformål. Den røde sirkelen indikerer hvor anleggsvannet slippes ut i Lierelva
Vannføringen i Lierelva er variabel og vann-nett melder om lav vannstand i tørre perioder. Glitrevannverket supplerer med vann for å sørge for at vannføringen ikke går under 700 l/s i perioden 15. mai til 15.
september[8]. Ut fra data som vi har mottatt fra Glitrevannverket skjer dette sjelden. I Figur 4 og Tabell 5 er det oppgitt data for vannføring i Lierelva. Dette er hentet fra sanntidsmålinger utført av Glitrevannverket ved Opsahl. Sammenlikning av vannmålinger fra Lieråstunnelen og vannmålinger fra Opsahl målepunkt utført av Glitrevannverket viser at det er stor samvariasjon mellom disse. På det meste står vanntilførselen fra Lierelva for 0,9% av den totale vannføringen i elva
Tabell 5 Sammenlikning av vannføring lierelva og utslipp fra prosjektet i tørre og våte perioder.
Tallene fra Lierelva er basert på Glitrevannverk sine sanntidsmålinger fra Opsahl (10 km i luftlinje oppstrøms Lier holdeplass)[9]. Vi har brukt data fra desember 2014 til desember 2017. Det er tatt hensyn til en potensielt stor tilbakeholdelse av vaskevann i ballastpukken (Se Vedlegg 4 Utslipp ved tunnelvask Lieråsentunnelen – oppfukting og drenering).
Vannføring Lierelva vinter Antatte utslipp prosjekt
95-persentil Lierelva 12600 Maksimalt utslipp Lieråsen tunnel 30 l/s
Middelvannføring Lierelva 4300 l/s Gj.snitt utslipp 25 l/s
5-persentil Lierelva 840 l/s Minste utslipp Lieråsen tunnel 20 l/s
Figur 4 Vannmålinger fra Opsahl målepunkt. Målingene er utført av Giltrevannverk[9]
Det foregår kontinuerlig overvåkning av kjemisk og økologisk tilstand i Lierelva i regi fylkesmannen i Buskerud og Lier kommune. Data fra 2016 er ikke mottatt, men de verdiene vi har tilgang til er presentert i Tabell 6.
Tabell 6 miljøovervåkning Lierelva, hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/. All data er hentet fra målepunkt 2, plassering av målepunkt er vist i Figur 5. Verdiene er klassifisert med tilstandsklasser for ferskvann og sediment (i saltvann) etter Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota», M608-2016. Fargekodene presenterer klasser 1 – 5: klasse 1 = bakgrunn = blå, klasse 2 = god = grønn, klasse 3
= moderat = gul, klasse 4 = dårlig = oransje, klasse 5 = svært dårlig = rød. For nærmere utdypning henvises det til veilederen (M608/2016).
Lokalitet: 11-
81607 Medium Prøvetakingsdato Kobber (Cu) Sink
(Zn) Kadmium
(Cd) Kvikksølv
(Hg) Bly (Pb) Enhet Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 26.06.2014 1,07 3,16 0,05 0,002 2,58 µg/l
Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 12.11.2014 3,83 17,7 0,05 0,002 2,65 µg/l
Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 09.09.2014 5,12 20,1 0,0936 0,00282 3,1 µg/l Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 12.08.2014 5,41 21 0,108 0,00396 4,93 µg/l
Lierelva,
målepkt 2 Partikler 11.11.2014 20 163 0,45 0,1 16 mg/kg
t.v.
Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 23.06.2015 3,56 10,7 0,05 0,002 2,59 µg/l
Lierelva,
målepkt 2 Ferskvann 11.08.2015 1,27 11,8 0,05 0,00225 2,57 µg/l
Lierelva,
målepkt 2 Partikler 16.10.2015 36 133 0,23 0,1 13 mg/kg
t.v.
Lierelva,
målepkt 2 Sediment
saltvann 15.10.2015 6,6 62 0,01 0,1 4,7 mg/kg
t.v.
Medianverdi Ferskvann 3,70 14,7
5 0,0500 0,0021 2,62 µg/l
0 10000 20000 30000 40000 50000
2.12.14 31.5.15 27.11.15 25.5.16 21.11.16 20.5.17 16.11.17
l/s
Vannføringsmålinger Lierelva
Målepunkt Opsahl
800 l/s Vannmengde Lierelva [l/s]
tilstandsklasser basert på gjennomsnittsverdier: klasse 2 for Cu, klasse 4 for Zn, klasse 2 for Hg og klasse 3 for Pb. Dette betyr at for Zn, var verdiene tidvis over grense for akutte toksiske effekter ved
korttidseksponering. Verdiene for Pb var over grense for kroniske effekter ved landtidseksponering. Det er også påvist nivå av bly (Pb) over grenseverdi for god tilstand (Sluttrapport for overvåkingen i 2014-2015 og oppsummering av prosjektet Ren Drammensfjord 2015).
Vi anser det som svært usannsynlig at prosjektets utslipp kan påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand i vannforekomsten innen 2021. Dette er fordi arbeidene som fører til potensielt skadelige utslipp er tidsavgrenset og spredt utover et langt tidsrom og fordi det iverksettes tiltak for å forhindre utslipp over skadelige verdier.
Figur 5 punkter for miljøovervåkning av Lierelva, hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ 1: Bru nederst i Lierelva før Drammensfjorden, Tiltaksorientert overvåking, opprettet 07.09.2009, vannlokalitetskode: 011-28659. 2: Lierelva, utløp 1, ved Linnesstranda bru, Tilførselsprogrammet, Tiltaksorientert overvåking, vannlokalitetskode: 011-81607
1
2
7. U TSLIPP TIL VANN
Rehabilitering av bergsikring, samt betongrehabilitering kan generere økt mengde partikler i avrenningsvannet til Lierelva og øke pH i vannet. Det er også en risiko for at disse partiklene er skarpkantede, som kan være uheldig for dyrelivet i elva.
Det blir opp til entreprenør å foreslå en metode som oppfyller rensekravene i dette prosjektet, men noen løsninger er skissert i avsnittet Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing
Vask av tunnelen
Det har vært utført tunnelvask på visse partier i forbindelse med påføring sprøyebetong, deretter er hele tunnelen vasket før avslutning av arbeidene i den forberedende entreprise. Tunnelen vaskes en siste runde under slutten av hovedarbeidene i 2021. Vi vil opprettholde samme krav til rensing i hovedentreprisen.
Forurensningsbelastningen vil ikke være større ved siste runde vask, og er antakelig lavere enn hovedvasken i forberedende entreprise.
Vannmeisling
Vannmeisling skal brukes i forbindelse med rehabilitering av betongelementer i tunnelhvelvingen.
Vannforbruket ved vannmeisling kan være opp til 17 l/s. Vannet skal hentes fra sedimentasjonscontainerene i vannrenseanlegget for å unngå å øke vannbelastningen på renseanlegget. Arbeidene er forbundet med høy andel suspendert stoff i avrenningsvannet, som vil håndteres av vannrenseanlegget før utslipp.
B
ALLASTPUKKENS PÅVIRKNING PÅ UTSLIPPETVed tunnelvask vil vaskevannet infiltrere gjennom ballastpukken og til tunnelens dreneringssystem.
Ballastpukken er for det meste tørr3 og har stor kapasitet for tilbakeholdelse av vann, samt å binde opp miljøskadelige stoffer. Det kan forventes en betydelig effekt av tilbakeholdelse av både vann, partikler og partikkelbundne stoffer. Det er skrevet mer om dette i Vedlegg 4 Utslipp ved tunnelvask Lieråsentunnelen – oppfukting og drenering.
En undersøkelse fra to jernbanetunneler i Sverige viste både svært stor tilbakeholdelse av vann, samt
betydelig reduksjon av blant annet vannets turbiditet og metaller etter drenering gjennom ballastpukken[1].
Det er gjort en gjennomgang av denne undersøkelsen i Vedlegg 5 Undersøkelser av tunnelvaskevann utført av Trafikverket i Sverige.
F
ORESLÅTTE GRENSEVERDIER FOR UTSLIPPVi har valgt å utslippstillatelse med samme grenseverdier som forrige entreprise med unntak for pH. Det vil være snakk om samme belastning, men flere dager over et større tidsspenn. Vi Ber om økning i grenseverdi for pH med 0,5 enhet, da pH i naturlig tilsig fra tunnelen i vanlig drift ofte går over 8. Å syreregulere vann med naturlig høy pH gir et unødvendig stort overforbruk av saltsyre. pH-området 6-8,5 er en vanlig søkt
3 Innlekkasjen til tunnelen er størst langs tunnelveggene, og det er bare stedvis drypp fra tak til ballast
grenseverdi fra denne type arbeider i anleggsvirksomhet. Diverse målinger på pH i Lierelva viser pH-verdier 7,6 – 8 [11; 12]
Lierelva har fra før høy turbiditet og antatt høyt innhold av suspenderte partikler. Det er forventet at innholdet av suspenderte partikler etter sedimentasjon vil være tilstrekkelig lavt til å unngå negative effekter, selv ved skarpkantede partikler. Grensen på suspendert stoff er foreslått 100 mg SS/l. Det er forventet en betydelig reduksjon av suspendert stoff etter at anleggsvannet har infiltrert gjennom ballasten, Vedlegg 5.
Tabell 7 Grenseverdier for utslipp til Lierelva som fremlagt fra Fylkesmannen i Buskerud i utslippstillatelsen for forberedende arbeider
Parameter Vedtatt grenseverdi Omsøkt grenseverdi Måleenhet Vedtatt prøvetaking
Kobber (Cu) 100 100 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
Sink (Zn) 100 100 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
Olje 20 20 mg/l 2. ganger per uke, stikkprøver
Suspendert stoff 100 100 mg/l Kontinuerlig
Bly (Pb) 12 12 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
pH 6-8 6 – 8,54 Kontinuerlig
Arsen (As) 85 85 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Kadmium (Cd) 10 10 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Krom (Cr) 34 34 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Nikkel (Ni) 86 86 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
Kvikksølv (Hg) 0,7 0,7 µg/l 2. ganger per uke /døgnmiddel
PAH 2,7 2,7 µg/l 2. ganger per uke/døgnmiddel
Grenseverdier for Cu, og Zn er beregnet for å unngå negative effekter i Lierelva, mens grenseverdien for de andre tungmetallene er 10*EQS-verdi.
Utslippet av tungmetaller under arbeidene bør ikke være større enn at beregnet konsentrasjon i Lierelva etter innblandingssonen er innenfor miljødirektoratets anbefalte verdier (MAC-EQS). I følge Vann-nett.no er kobberverdiene i Lierelva så høye at elven ikke oppnår god tilstand. Ved Linnesstranda er det målt
4 Prøver av grunnvann som ikke er anleggspåvirket viser at pH ligger naturlig rundt 8,2, se Vedlegg 3: Vannprøver fra Lieråsen Tunnel.
7,8 µg/l.
For å ikke overstige EQS ved høyeste målte kobberkonsentrasjon i Lierelva bør prosjektet ikke øke
konsentrasjonen med mer enn 2,4 µg/l. I tørre perioder vil utslippet av anleggsvann være størst i forhold til den totale vannmengden i Lierelva. I følge historiske vannføringsmålinger utført av Giltrevannverket (Tabell 5, Figur 4) er 5-percentilen for vannføring i Lierelva 840 l/s. Den totale tilførselen av vann fra prosjektet i en tørr periode (grunnvann og vaskevann) er antatt å være maks 20 l/s. Det vil si at tilført vann fra prosjektet er maksimalt 2,4 % av den totale vannmengden i Lierelva.
Gitt dette og at man ikke ønsker å øke kobberkonsentrasjonen med mer enn 2,4 µg/l nedstrøms for innblandingssonen bør det ikke slippes ut vann med høyere kobberkonsentrasjon enn 100 µg/l.
Rensesystemet dimensjoneres etter dette.
Vannmiljø.miljødirektoratet.no har målt sinkkonsentrasjonen i Lierelva i 2014 og 2015. Medianverdien for sink er 14,5 µg/l som er faller under tilstandsklasse IV. Dersom man antar at dagens situasjon er lik 2014 og 2015 vil sinkkonsentrasjonen i Lierelva allerede ha oversteget EQS før man setter i gang med arbeidet. Man kan da ikke beregne utslippsgrense på samme måte som vi har gjort for kobber. Vi foreslår å sette
utslippsgrensene likt som for kobber; 100 µg/l. Konsentrasjonen av sink i Lierelva virker til å ha oversteget EQS over lang tid og et begrenset utslipp fra prosjektet, etter vår vurdering, ikke gjøre dagens situasjon verre.
Grensen på utslipp av olje er foreslått 20 mg/l. Det er ikke forventet oljeutslipp av betydning under disse arbeidene.
Y
TTERLIGERE INFORMASJON OM UTSLIPP:
Det er ikke forventet utslipp av kjølevann eller forurenset overflateavrenning. Det er ikke forventet utslipp av stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter. Det skal ikke slippes ut
sanitærvann fra anleggsområdet. Det vil ikke benyttes verksteder på anlegget som kan føre til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Anleggsmaskinene drives på diesel og skal ha nok adsorbent tilgjengelig for å fange opp utslipp av hele tankvolumet. Det skal utarbeides beredskapsrutiner for akutte utslipp. Det skal
installeres oljeutskiller i renseanlegget som en ekstra barriere mot oljeutslipp. Det skal ikke slippes ut avløpsvann til kommunalt nett. Det skal ikke slippes ut noen komponenter som kan medføre lukt til omgivelsene.
8. U TSLIPP TIL LUFT
Det er ikke forventet at prosjektet vil generere skadelige utslipp til luft. Arbeidene vil foregå inne i tunnelen.
Anleggsmaskiner i drift kan bidra med noe utslipp til luft inne i tunnelen, men dette er antatt minimalt og skal ha liten/ingen innvirkning på luftkvalitet utenfor. Det skal ikke søkes om tillatelse av utslipp til luft.
9. G RUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER
Tiltaket vil ikke føre til arbeid i forurenset grunn.
10. K JEMIKALIER OG SUBSTITUSJON
Det skal ikke brukes farlige kjemikalier med unntak av drivstoff til anleggsmaskiner, kjemiske stoffer i sementblanding og oljeholdig stoff på sprøyterigg. Det vil stilles krav til at alle anleggsmaskiner skal være utstyrt med absorbenter som kan absorbere hele tankvolumet ved uhellsutslipp. Renseanlegg vil være utstyrt med oljeavskiller. I tillegg vil det stilles andre krav for å forhindre uhellsutslipp av kjemikalier.
11. S TØY
Støy under arbeider vil i hovedsak kunne oppstå ved kortvarig bruk av ventilasjonsvifter i tunnelmunningen.
Det vil også være noe trafikk inn og ut av tunnelen, sannsynligvis av skinnegående arbeidsmaskiner. Støy fra ordinær togtrafikk forsvinner. Det er forventet at støyeksponeringen mot nærliggende bebyggelse i all hovedsak vil være moderat.
Mesteparten av arbeidene vil foregå inne i tunnelen, og støy fra disse aktivitetene vil normalt ikke være hørbart for boligene. I tillegg skal normaltrafikken reduseres i anleggsperioden, noe som vil formilde støysituasjonen ved Lier holdeplass. Nærliggende bebyggelse kan imidlertid få støynivåer over gjeldende grenseverdier ved utvalgte situasjoner som anses å gi mest støy.
Støy vurderes i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442». Avbøtende støytiltak vurderes ved behov. Generelle tiltak fra Miljøoppfølgingsplan innarbeides i konkurransegrunnlag.
Naboer skal varsle senest 1 uke før arbeidet starter, og ev. tilbys alternativ bopel i perioden. Naboer varsles på sms om støyende arbeider utover normal støyaktivitet.
12. A VFALL
Tiltaket vil generere avfall:
Betongrester etter vannmeisling av betongelementer og rehabilitering av bergsikring, samt utskifting av betongsviller.
Kreosotimpregnert tre: tresviller
EE-avfall: Kontaktledningsanlegg, signalanlegg og øvrige kabelsystemer
Ballastavfall: finstoffet skal sorteres ut av ballasten og enten vaskes og gjenbrukes eller leveres til godkjent mottak avhengig av forurensningsgrad.
Metaller: utskifting av skinner
Slam fra sedimentasjonsbasseng og avfall fra oljeutskiller (EAL: 13 05 06, Avfallsnummer: 7021) leveres som farlig avfall til godkjent mottak.
13. F OREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSING
M
ULIGE RENSELØSNINGERSedimentasjon før utslipp av anleggsvann til Lierelva er nødvendig. Det vil stilles krav til en
sedimentasjonsløsning som kan håndtere en vannbelastning på opp til 30 l/s, som anses som «worst case»..
For å håndtere så store vannmengder er det foreslått å bruke kontainerbaserte løsninger med moduler for sedimentasjon, oljeutskilling og tungmetaller. Modulen for tungmetaller brukes kun under arbeidene der
«sikker jobb analyse» (SJA) konkluderer med at det er behov for det.
Det er entreprenør som utarbeider løsning for vannrensing. Løsningen skal godkjennes av Bane NOR som også skal være aktivt involvert i overvåkningen av driften.
Entreprenør skal også utarbeide beredskapsplan basert på Bane NORs risikovurdering og
miljøoppfølgingsplan, og entreprenørens egen risikovurdering. Beredskapsplanen skal godkjennes av Bane NOR. Det er ikke valgt entreprenør til dette prosjektet enda, så beredskapsplanen er ikke utarbeidet. Den vil være klar i god tid før arbeidstart.
14. R EFERANSELISTE
[1] Trafikverket (Sverige) (2011); Undersökning och provtagning av spolvatten och fasta material inom ramen för: Utredning tunnelportaler och betongvalv i tunnlar. (Bandel 624 Bohusbanan,
Stenungsund-Uddevalla) Trafikverkets diarienummer: TRV 2011/87195
[2] Atkins Danmark (2011) FAGRAPPORT DRAMMENSBANEN LIER HOLDEPLASS Vannkvalitet Avløp av vann fra tunnel og fjell
[3] NGI (2002); Miljøundersøkelse Lieråsen tunnel (20021211-1) [4] Overvåkningsdata Lierelva http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/
[5] http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=011-93-R
[6] Vannprøver i 2005 http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-220.htm [7] Vannprøver i 2012
https://www.vegvesen.no/_attachment/437891/binary/733896?fast_title=Fagrapport+Lierelva+og +Dagsletbekken.pdf
[8] Info om vannføring i Lierelvahttp://www.glitre.no/kart/vannforing/
[9] Historiske vannføringsdata fra Glitrevannverket: Mottatt på epost fra Eskild Myhre, Drift og vedlikeholdsingeniør Glitrevannverket IKS, dato 29.11.2017.
V EDLEGG 1: O VERORDNET MILJØRISIKOVURDERING Utført av: Julie Fosseide
Dato: 17.10.2017
Risikoformulering (hendelse +
utfall) Sann-
synlighet Konse-
kvens Risiko Nye spesifikke tiltak Ny sann- synlighet Ny
konse- kvens
Ny risiko Risiko- evaluering Entreprenør gjennomfører ikke
Bane NOR sine krav om å ta hensyn til ytre miljø.
Høy Svært
høy Det stilles krav om at entreprenøren gjør egen risikovurdering og lager miljøplan, hvor Bane NORs krav er integrert.
Bane NOR utarbeider kontrollplan på ytre miljø, utpeker ansvarlig for
oppfølging og følger opp miljøkravene i kontrakt ovenfor entreprenør.
Lav Svært
høy Tiltak må
gjennomføres
Avfall (betong, ballast, elektriske komponenter, metaller mm) leveres ikke godkjent mottak.
Høy Høy Krav i kontrakt om at entreprenør skal levere avfall til godkjent mottak og dokumentere dette med veieseddel og elektronisk deklarering av farlig avfall.
Lav Høy Tiltak må
gjennomføres
Avfall kildesorteres ikke, og
sorteringsgraden blir liten Høy Lav Krav i kontrakt om at det settes av tilstrekkelig hensiktsmessige arealer til og rutiner for mellomlagring av avfall og sortering, og at det etableres løsninger
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
og rutiner som sikrere minst 80%
kildesortering.
Det genereres avfall i prosjektet som skal til deponi, men som ikke basiskarakteriseres
Høy Lav Krav i kontrakt om at avfall til deponi skal basiskarakteriseres i henhold til krav i avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg II.
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
Det lages ikke avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport i hht. krav i PLB og TEK 17
Høy Lav Bane NOR lager, eller det stilles krav i kontrakt om et entreprenør lager avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport.
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
Forurensning i ballastavfall spres
ved uttak av dette. Høy Høy Finstoffet i ballastavfallet analyseres for innhold av olje, PAH og tungmetaller og analyseresultatene brukes som grunnlag for riktig håndtering av massene.
Krav i kontrakt til håndtering og
avhending, som sikrer at forurensningen ikke spres.
Lav Høy Tiltak må
gjennomføres
Støy fra anlegg fører til plager og
klager fra naboer til anlegget Høy Lav Det varsles til Lier og Asker kommune om støy. Politimyndighet i kommunene informeres dersom arbeid utføres på helligdager og nattarbeid. Naboer varsles senest 1 uke før arbeidet starter, og ev. tilbys alternativ bopel i perioden.
Det etableres beredskap for utsvar av støyklager. Det stilles krav i kontrakt at det brukes støysvake maskiner og at støynivå skal dokumenteres. Støyende
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
arbeid planlegges slik at plagenes minimeres. Det stilles krav om ingen støyende arbeid utenfor tunnelen i innsovningsfase mellom kl. 23.00-01.00.
og ingen tomgangskjøring mellom kl.
22.00 og 06.00 dersom dette er gjennomførbart. Støykartlegging for nærområdet rundt Lier holdeplass Bruk av farlige kjemikalier og
maskiner gir utslipp av olje, plantvernmidler og andre farlige stoffer, som medfører
forurensning. Utslipp kan nå lierelven.
Middels Middels Det stilles krav i kontrakt at entreprenør skal sørge for nødvendig beredskap.
Beredskapsplanen skal godkjennes av Bane NOR før arbeidet starter. Det stilles også krav i kontrakt at entreprenøren skal forevise substitusjonsvurdering for farlige kjemikalier, ha tilgjengelig sikkerhetsdatablad og at farlige kjemikalier skal lagres trygt. Bruk av oljeutskiller vil hindre utslipp av oljeprodukter til Lierelva.
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
Rigg og anleggsområder fremstår rotetet og er til sjenanse for omgivelsene
Høy Lav Det stilles krav i kontrakt at rigg og anleggsområde skal holdes ryddig. Det skal lages riggplan og anleggsutstyr skal lagres på avgrensede og definerte områder i overenstemmelse med byggherre. Riggområde skal tilbakeføres til slik det var før anleggsstart ved anleggsslutt i overenstemmelse med byggherre. Det stilles krav om at
Lav Lav Tiltak må
gjennomføres
omgivelsene skjermes for sjenerede lys fra anleggsområdet, og støvdempende tiltak og vask/feing av offentlig veg ved behov. Det lages informasjon om aktivitetene til berørte naboer.
Det etableres anlegg som
overforbruker energi Middels Middels Det etableres energieffektive løsninger
som beskrevet i teknisk regelverk. Lav Lav Tiltak må gjennomføres Utslipp av forurenset avrenning fra
tunnelen når lierelven via
kommunens overvannsnett. Utslipp kan skade jordbruk i området, samt bestand av laks og elvemusling.
Lierelven munner ut i Linnestranda som regnes som verdifull natur.
Høy Høy Det bør stilles krav til to barrierer (sedimentasjonsbasseng og oljeutskiller) for utslipp til Lierelva. Om mulig bør infiltrasjon til grunnen benyttes før utslipp til Lierelva. Det må etableres kjennskap til overvannsystem for å finne det mest ideelle området for uttak og behandling av avrenning fra tunnel.
Prøvevasking av tunnel må gjennomføres for å avklare
forurensingsfare (avrenning analyserers for innhold av olje, tungmetaller og PAH). Skade på verdifull natur unngås ved å hindre forurenset vann å nå Lierelva.
Lav Middels Tiltak må
gjennomføres
I tiltaksperioden vil det være risiko for en økning av suspendert stoff i avrenning fra tunnel, samt vann med høy pH. Økt innhold av suspendert stoff og næringsstoffer kan påvirke elvens økosystem, som kan ha negative konsekvenser for livet i elva.
Høy Høy For å motvirke risiko for at
avløpssystemet og Lierelva tilføres suspendert sediment fra arbeidsområde, foreslås det at all avløp fra
tiltaksområdet oppsamles og utledes via sedimentationstank og oljeutskiller som sikrer at innholdet av partikler i
avløpsvann ikke overstiger en av Fylkesmannen godkjent fastsatt grense.
Det foreslås at det installeres online måleutstyr som måler pH og turbiditet i tillegg til at det tas ukesblandprøver av utslipp.
Lav Høy Tiltak må
gjennomføres
Kreosotimpregnert trevirke håndteres slik at det er fare for spredning av kreosot
Høy Høy Krav i kontrakt om at kreosot impregnert trevirke skal lagres på tett
dekke/bunn/beholder.
Kreosotimpregnert avfall skal deklareres og leveres godkjent mottak.
Lav Middels Tiltak må
gjennomføres
ustabil syretilsetning (pH- regulering) i dårlige renseanlegg kan gi for mye syre i utslippsvann.
Gjelder ikke hvis pH-regulering gjøres med CO2.
Lav Høy Det må etableres rutiner for kontroll av renseanlegget for å avdekke eventuelle avvik.
Svært lav Høy Tiltak bør gjennomføres
V EDLEGG 2: T URBIDITET I L IERELVA
Prøvetakingstidspunkt Turbiditet [FNU]
06.05.2009 2,8
27.05.2009 38
01.07.2009 4,7
12.08.2009 12
09.09.2009 4,8
07.10.2009 15
03.11.2009 140
09.12.2009 170
16.04.2010 7,3
12.05.2010 2,4
06.07.2010 3
11.08.2010 3
08.09.2010 1,5
14.10.2010 2,2
17.11.2010 6,5
11.05.2011 2,5
01.06.2011 28
06.07.2011 7,8
10.08.2011 12
08.09.2011 27
12.10.2011 7,3
16.11.2011 4,3
14.12.2011 260
18.04.2012 3,2
09.05.2012 6,9
30.05.2012 2,3
06.06.2012 2,1
12.06.2012 7
18.06.2012 7,6
26.06.2012 15
04.07.2012 4,5
05.07.2012 4
06.07.2012 5,1
09.07.2012 9,5
24.07.2012 3,8
30.07.2012 19
08.08.2012 12
13.08.2012 5
20.08.2012 2,8
27.08.2012 7,7
04.09.2012 3,2
10.10.2012 17
14.11.2012 7,1
16.04.2013 250
08.05.2013 32
29.05.2013 19
03.07.2013 25
07.08.2013 86
04.09.2013 3,2
09.10.2013 6,3
13.11.2013 8,4
09.04.2014 44
07.05.2014 69
28.05.2014 2,6
11.06.2014 4
02.07.2014 3,1
05.08.2014 11
04.09.2014 1,8
23.09.2014 1,4
08.10.2014 74
13.11.2014 8,9
11.12.2014 45
13.04.2016 8,9
11.05.2016 7,6
08.06.2016 4,7
06.07.2016 5,1
10.08.2016 230
07.09.2016 3,1
12.10.2016 0,93
16.11.2016 35
14.12.2016 5,1
26,79
0 50 100 150 200 250 300
des. 08 des. 09 des. 10 des. 11 des. 12 des. 13 des. 14 des. 15 des. 16 des. 17
Turbiditet [FNU]
Turbiditet [FNU]
V EDLEGG 3: V ANNPRØVER FRA L IERÅSEN T UNNEL
Tabell 8 Vannprøver fra drenssystemet i Lieråsen tunnel, tatt på Lier holdeplass 20.10.2011( Figur 6) [2]
Analyse Bergsida øst Dren fra
tunnel Enhet
Tungmetaller
Arsen(As),oppsluttet 1,1 3,7 μg/l
Arsen(As),filtrert 0,57 5,6 μg/l
Bly/Pb),oppsluttet 1,7 <0,2 μg/l Bly/Pb),filtrert <0,01 <0,1 μg/l
Kobber(Cu),oppsluttet 5,2 1,9 μg/l
Kobber(Cu),filtrert 0,58 1,9 μg/l
Krom(Cr),oppsluttet 8,6 5,1 μg/l
Krom(Cr),filtrert 6 6,4 μg/l
Nikkel(Ni),oppsluttet 1,2 <0,5 μg/l Nikkel(Ni),filtrert <0,05 0,21 μg/l
Sink(Zn),oppsluttet 7,4 <2 μg/l
Sink(Zn),filtrert 0,92 1,2 μg/l
Kadmium(Cd),oppsluttet 0,022 0,021 μg/l Kadmium(Cd),filtrert 0,01 0,035 μg/l Kviksølv(Hg),oppsluttet <0,005 <0,005 μg/l Kviksølv(Hg),filtrert <0,002 <0,02 μg/l
BTEX
Benzen <0,1 <0,1 μg/l
Toluen <0,1 <0,1 μg/l
Etylbenzen <0,1 <0,1 μg/l
m,p-Xylen <0,2 <0,2 μg/l
o-Xylen <0,1 <0,1 μg/l
Olja
THC>C5-C8 <5 <5 μg/l
THC>C8-C10 <5 <5 μg/l
THC>C10-C12 <5 <5 μg/l
THC>C12-C16 <5 <5 μg/l
THC>C16-C35 <20 <20 μg/l
SUMTHC(>C12-C35) nd nd μg/l
Sum16PAH(16EPA) nd nd μg/l
Sum7PCB nd nd μg/l
Fosfat 4 4,1 μg/l
Totalnitrogen 1 1,2 μg/l
pH 7,7 8,2 -
Suspendertstoff 100 1,8 mg/l
Figur 6 Prøvetakingspunkter Lier holdeplass[2]
Tabell 9 Vannprøver fra drensledningen i Lieråsen tunnel 16.04.2002[3]
V EDLEGG 4 U TSLIPP VED TUNNELVASK L IERÅSENTUNNELEN –
OPPFUKTING OG DRENERING
Lieråstunnelen er ca 9,5 m bred (tegning F-11001) og 10,7 km lang. Tykkelsen på ballastlaget er i snitt minst 1,2 m (jfr Georadarundersøkelser). Andelen finstoff i ballastlaget kan anslås til å være minst 10 %, sannsynligvis noe høyere. Ballasten består av pukk som skal ha kornstørrelse mellom 31,5 og 63 mm, alt med mindre kornstørrelse enn 31,5 mm regnes som fintstoff. Total mengde ballast er i størrelsesorden minst 115 000 m3 og det antas minst 12 000 m3 finstoff i ballasten.
Vannforbruket ved tunnelvask i hele tunnelens lengde kan variere mellom 154 m3 (ved en ideell situasjon og nytt utstyr) og mellom 480 m3 og 720 m3 med det nåværende spyleutstyret,
avhengig av behov for antall gjennomkjøringer.
I en SINTEF-rapport fra 2005 (STF50 A05060)[3] foreligger data fra oppfukting av
forsterkingslag brukt til veg. For fraksjonen 4 – 32 mm ble det ved oppfukting absorbert 3,9 % vann (andel av totalvolum masse) før det oppsto fri drenering. Det ble i forsøket brukt knust betong som vil ha større absorpsjonskapasitet enn finstoffet i ballastlaget. Roar Nålsund har i sin doktoravhandling gjort tester på ballastpukk. Disse testene har vist at mengden absorbert vann ligger på gjennomsnittlig 0,31 % for ballast med kornstørrelse 40-50 mm og 0,51% for 8-16 mm[9]. For finere masser (subbus, 0 – 8 mm) er mengden absorbert vann målt til 0,9 %[8].
Dersom vaskevannet blir godt fordelt i ballastlaget, dvs. hele ballastlaget fuktes opp, vil ballasten ha en absorpsjonskapasitet på minst 360 m3 vann (0,31 %) før fri drenering. Beregner vi
absorpsjonskapasitet for finstoffet separat, som har antatt større kapasitet til oppfukting (0,9
%), ligger denne på ca 100 m3. Teoretisk absorbsjonskapasitet for ballastlaget er 460 m3 Konklusjon
Etter vår vurdering er det sannsynlig at en betydelig andel av vaskevannet går med til oppfukting av ballasten. Dette vil redusere forventet avrenning under tunnelvask. Andelen partikkel- og tungmetallholdig vann som holdes tilbake før det genereres drensvann og
transport av tungmetallholdige partikler ut av tunnelen vil i betydelig grad avhenge av mengden vaskevann og også mengden finstoff i underbygningen.
Ved 720 m3 vannforbruk (12 l/min, seks gjennomkjøringer) kan utslippet reduseres med 64 % på grunn av oppfukting. Avrenningen av tunnelvaskevann til drenssystemet blir i et slikt tilfelle ca 4 l/min.
V EDLEGG 5 U NDERSØKELSER AV TUNNELVASKEVANN UTFØRT AV
T RAFIKVERKET I S VERIGE
I rapporten Undersökning och provtagning av spolvatten och fasta material inom ramen för:
Utredning tunnelportaler och betongvalv i tunnlar. (Bandel 624 Bohusbanan, Stenungsund- Uddevalla)[1] Utarbeidet av Trafikkverket i Sverige er det tatt prøver under spylevask av flere jernbanetunneler.
Prøvene ble tatt under rengjøring av flere tunneler langs Bohusbanen høsten 2011. Tunnelene på denne jernbanestrekningen ble drevet på begynnelsen av 1900-tallet og er drøyt hundre år gamle. Det er benyttet damp-, diesel og elektriske tog på denne strekningen. Det er ikke foretatt vask av tunnelene eller byttet ballastpukk mens tunnelene har vært i drift. Skinnene ligger på tresviller impregnert med kreosot.
Innsiden av tunnelprofilet ble vasket ved hjelp av håndholdt spyleutstyr som spylte vann ved høyt trykk (180 bar). Det ble brukt i gjennomsnitt 4-5 m3 vann per tunnel som er
gjennomsnittlig 23 l/m tunnel.
Vann fra spylingen infiltrerer gjennom ballasten til dreneringssystemet der det finnes, eller til grunnvann eller resipient. Det var to tunneler som hadde egnede dreneringssystemer for å ta prøver både ved arbeidssted og i dreneringssystemet; Kålgårdstunnelen og Skeppviktunnelen.
Vannprøvene tatt ved arbeidssted i tunnelen ble filtrert gjennom fiberduk (140 μm) på stedet.
Vannprøvene fra dreneringskulverten ble tatt i nærmeste tilgjengelige kum.
Kålgårdstunnelen er 167 m lang og har 4-5 m overdekning. Denne er antatt å være mest forurenset på grunnlag av en visuell vurdering. Dette antas å skyldes mye tomgangskjøring. I denne tunnelen var vannstrømmen i dreneringssystemet under spyling knapt målbar. Her ligger grunnvannsspeilet under dreneringskulverten og det er kun vaskevann som drenerer til denne.
Vaskevannet ble prøvetatt under spyling og viste betydelig lavere konsentrasjoner enn vannprøvene fra arbeidsstedet (Tabell 10).
Skeppviktunnelen er 448 m lang og har 4-5 m overdekning med svært oppsprukket berg.
Vannstrømmen i dreneringskummen ble målt til 2,4 m3/t med «bøttemåling». Det var kraftig regnvær under prøvetakingsperioden og det var en vannstrøm i kulverten også før spyling. Det ble tatt prøver i kulverten før og under spyling, samt ved arbeidssted i tunnelen. Det ble målt lite variasjoner i drensledningen før og under spylevask og konsentrasjonene i drensvannet var til dels betydelig lavere enn i vannprøvene fra arbeidsstedet (Tabell 10).
Konsentrasjonene i vannet i drensledningene var i begge tunnelene lavere eller betydelig lavere enn konsentrasjonen i vannprøvene fra arbeidsstedet. Det ble konkludert med at det ikke var noen negativ miljøpåvirkning på grunn av forhøyde konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i avløpsvann fra tunnelene. Man kan også en betydelig reduksjon av vannets turbiditet i Tabell 10, man kan anta at mengden suspendert stoff også er betydelig redusert.
Denne rapporten underbygger teorien om at ballastpukken både fører til betydelige fordrøyning og tilbakeholdelse av vann, samt tilbakeholdelse av metaller, olje og PAH som er partikkelbundet eller løst i vannet.
Tabell 10 resultater av målingene fra Kålgårdtunnelen og Skeppviktunnelen hentet fra Trafikverkets rappor. NB: merk at konsentrasjonen for de fleste tungmetallene er gitt i mg/l.
Kålgård 30.08.2011 Skeppsvik
19.09.2011
Ämne Enhet
utflöde Drän-
brunn Spolvatten mitt i tunnel
Spolvatten Tunnel mynning
Brunn under spolning
Brunn före spolning
Spolvatten vid arbetsställe
As mg/l <0.005
0 0,0403 0,0297 <0.0050 <0.0050 <0.0050
Cd mg/l <0.000
4 0,0027 0,0008 <0.0004 <0.0004 0,00095 Cr mg/l 0,0103 0,422 0,0642 0,0066 0,0056 0,0514
Cu mg/l 0,0826 1,63 0,606 0,0054 0,0061 0,625
Ni mg/l 0,009 0,174 0,041 <0.0020 <0.0020 0,0398 Pb mg/l 0,038 14 1,73 <0.0050 <0.0050 3,24
Zn mg/l 0,094 1,42 0,407 0,0032 0,0029 0,791
Sb mg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Hg μg/l 0,021 0,031 <0.010 0,017 0,022 <0.010 PAH, sum 16 μg/l 0,24 4,5 1,2 <0.30 <0.30 0,027 PAH, sum L μg/l <0.075 0,99 0,58 <0.075 <0.075 <0.075 PAH, sum M μg/l 0,24 3,5 0,58 <0.13 <0.13 <0.13 PAH, sum H μg/l <0.095 <0.095 <0.095 <0.095 <0.095 0,027 aromater
>C8-C10 μg/l <0.30 0,06 0,06 <0.30 <0.30 <0.30 aromater
>C10-C16 μg/l <0.775 0,271 <0.775 <0.775 <0.775 <0.775 Bensen μg/l <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Toluen μg/l <0.20 0,43 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 etylbensen μg/l <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 xylener, sum μg/l <0.20 0,27 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 TEX, sum μg/l <0.40 0,7 <0.40 <0.40 <0.40 <0.40 turbiditet FNU --- --- --- 1,65 1,76 340 konduktivitet mS/
m 77,1 149 82,9 33 33 34
pH 8,6 7,6 8,1 8,08 8,13 7,95
