Nr. 6 – 2012 Side 889–1067
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 6
Utgitt 19. juli 2012
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2012
Mai. 11. Lov nr. 24 om endr. i folketrygdloven ... 889
Mai. 11. Lov nr. 25 om endr. i lov om offentlige anskaffelser og i kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett)... 889
Mai. 11. Lov nr. 26 om endr. i straffelova mv. (internasjonal barnebortføring mv.) ... 892
Mai. 25. Lov nr. 27 om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv... 893
Mai. 25. Lov nr. 28 om endr. endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.) ... 896
Mai. 25. Lov nr. 29 om endr. i klimakvoteloven... 900
Mai 11. Ikrafts. av lov 11. mai 2012 nr. 25 om endringer i lov om offentlige anskaffelser og i kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) (Nr. 413) ... 914
Mai 25. Ikrafts. av lov 25. mai 2012 nr. 28 om endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.) (Nr. 449) ... 1006
Mai 25. Deleg. av Kongens myndighet etter klimakvoteloven (Nr. 459)... 1013
Mai 25. Ikrafttr. av lov 20. april 2012 nr. 19 om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (avvikling av sivil verneplikt) (Nr. 462) ... 1015
Mai 25. Deleg. av myndighet til Justis- og beredskapsdepartementet etter lov 20. april 2012 nr. 19 om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (avvikling av sivil verneplikt) (Nr. 463)... 1015
Mai 25. Ikrafts. av lov 25. mai 2012 nr. 27 om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv. (Nr. 472) ... 1063
Mai 31. Deleg. av myndighet til Fylkesmannen til å samtykke i at kommunalt ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen avgir vitneforklaring for domstolene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt (Nr. 474) ... 1064
Forskrifter 2012 Mai 4. Forskrift om redusert kontroll av importerte næringsmidler som har vært kontrollert i tredjestat før eksport (Nr. 407)... 904
Mai 8. Forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester (Nr. 408) ... 907
Mai 8. Forskrift om vedlikehold av godsvogner på det nasjonale jernbanenettet (Nr. 409)... 909
Mai 10. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (Nr. 431) ... 932
Mai 10. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (Nr. 438)... 940
Mai 23. Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet (Nr. 446) ... 1004
Mai 23. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i 2012 (Nr. 448) ... 1006
Mai 25. Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå i folketrygden fra 1. mai 2012 (Nr. 454) ... 1009
Mai 25. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål (Nr. 460) ... 1013
Mai 25. Forskrift om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov 19. mars 1965 nr. 3 (Nr. 464) ... 1016
Juni 4. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Nr. 475)... 1064
Endringsforskrifter 2012 Mai 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler (Nr. 410)... 910
Mai 10. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 411)... 911
Mai 10. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 412)... 913
Mai 11. Endr. i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden (Nr. 414) ... 914 Mai 2. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) og forskrift om særlige regler for gjennomføringen av
(animaliekontrollforskriften) (Nr. 415)... 915
Mai 11. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel fra en rekke tredjeland i forbindelse med utbrudd av aviær influensa m.fl. (Nr. 416) ... 923
Mai 11. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 417) ... 924
Mai 11. Endr. i utlendingsforskriften (Schengen-standardisert oppholdskort og grenseboerbevis) (Nr. 418) ... 925
Mai 11. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 419) ... 929
Mai 14. Endr. i forskrift om særlige tiltak mot Burma (Myanmar) (Nr. 420) ... 929
April 25. Endr. i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister (Nr. 428)... 930
Mai 14. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 653/2007 av 13. juni 2007 om bruken av et felles europeisk format for sikkerhetssertifikater og søknadsdokumenter i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF og om gyldigheten av sikkerhetssertifikater utstedt i henhold til direktiv 2001/14/EF (Nr. 429) ... 931
Mai 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2012 (Nr. 430) ... 931
Mai 15. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Nr. 432)... 937
Mai 16. Endr. i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (Nr. 433)... 938
Mai 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2012 (Nr. 439)... 997
Mai 16. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 440)... 997
Mai 16. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 (Nr. 441)... 998
Mai 16. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (Nr. 442) ... 998
Mai 16. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 443)... 1002
Mai 18. Endr. i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter, forskrift om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS og forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 444) ... 1003
Mai 21. Endr. i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2012 (Nr. 445)... 1004
Mai 23. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 447)... 1005
Mai 18. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 450)... 1006
Mai 24. Endr. i forskrift om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegninger til maritimt personell og for utstedelse av båtførerbevis til båtførere (Nr. 451) ... 1007
Mai 25. Endr. i forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk (Nr. 452) ... 1008
Mai 25. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 453)... 1008
Mai 25. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) mfl. (Nr. 458) ... 1009
Mai 29. Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 466) ... 1017
Mai 29. Endr. i utlendingsforskriften (tidspunktet for opptak av biometri til bruk i grenseboerbevis) (Nr. 467) ... 1017
Mai 29. Endr. i forskrift om forvaltning av rovvilt (Nr. 468)... 1018
Mai 31. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2012 (Nr. 469) ... 1018
Mai 25. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 470) ... 1019
Mai 25. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 471) ... 1062
Mai 30. Endr. i forskrifter om lån og investeringstilskudd til omsorgsboliger, sykehjemsplasser mv. (Nr. 473) ... 1063
Diverse 2012 Mai 25. Kunngj. av virkningstidspunktet for regulering av kravet til minsteinntekt i dagpengeordningen (Nr. 461) ... 1015
Mai 25. Overgangsbest. for gjennomføring av lov 20. april 2012 nr. 19 om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (Nr. 465) ... 1017
Rettelser
Nr. 14/2010 s. 2448 (i forskrift 20. september 2010 nr. 1739 om allmenngjøring av
tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene)... 1067 Nr. 4/2011 s. 590 (i meddelelse 3. mai 2011 nr. 457 om endring i forskrift 20. september
2010 nr. 1739 om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene) ... 1067 Nr. 1/2012 s. 159 (i forskrift 3. januar 2012 nr. 5 om endring i forskrift 4. oktober 1994 nr.
918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)) ... 1067 Nr. 3/2012 s. 488 (i forskrift 27. januar 2012 nr. 107 om endring i forskrift 26. mars 2010
nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften))... 1067 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 19. juli 2012 Nr. 6
11. mai. Lov nr. 24 2012
Lov om endringer i folketrygdloven
Prop.72 L (2011–2012), Innst.252 L (2011–2012), Lovvedtak 53 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 10. mai 2012. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 11. mai 2012 kl. 14.45.
Endringer i følgende lov:
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 1–4 tredje ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 19–14 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 20–18 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
II Loven her trer i kraft straks.
11. mai. Lov nr. 25 2012
Lov om endringer i lov om offentlige anskaffelser og i kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett)
Prop.12 L (2011–2012), Innst.185 L (2011–2012), Lovvedtak 46 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 20. og 27. mars 2012. Fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XVI nr. 5 (direktiv 2007/66/EF). Kunngjort 11.
mai 2012 kl. 14.45.
Endringer i følgende lover:
1 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
2 Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser.
I
I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endringer:
Gjeldende § 7 blir § 8. Bestemmelsens annet ledd siste punktum oppheves.
Gjeldende § 7a blir § 12, som skal lyde:
§ 12. Rådgivende tvisteløsningsorgan
Kongen kan opprette et rådgivende organ for løsning av tvister om rettigheter og plikter etter denne lov og forskrifter hjemlet i denne.
11. mai. Lov nr. 25 2012 890 Norsk Lovtidend
Kongen kan gi forskrift om at oppdragsgivere som omfattes av loven her er pliktige til å delta i prosessen for tvisteløsningsorganet.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingen i organet, herunder bestemmelser om partenes rett til innsyn i sakens dokumenter.
Offentleglova får anvendelse på den virksomhet som drives av tvisteløsningsorganet.
Gjeldende § 7b oppheves.
Gjeldende § 8 blir § 9, som skal lyde:
§ 9. Beslutning om midlertidig forføyning
For behandling av begjæring om midlertidig forføyning gjelder tvisteloven, om ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov. Mot overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av denne lov, kan det ikke besluttes midlertidig forføyning etter at kontrakt er inngått.
Kongen kan gi forskrift om at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt suspenderes ved begjæring om midlertidig forføyning, når begjæringen er fremsatt innenfor en fastsatt karensperiode.
Kongen kan gi forskrift om at oppdragsgiver kan fastsette en frist for når begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers beslutning om å avvise eller forkaste en forespørsel om å delta i konkurransen, må være fremsatt.
Gjeldende § 9 blir § 10, som skal lyde:
§ 10. Underretningsplikt for retten
Retten skal underrette departementet om saker som idømmes etter § 8, samt forføyninger etter § 9.
Gjeldende § 10 blir § 11.
Gjeldende § 11 blir ny § 16, som skal lyde:
§ 16. Forskrifter og enkeltvedtak
Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av loven. Kongen kan gi oppdragsgivere de pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven. Overfor andre oppdragsgivere enn statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer kan det likevel bare gis pålegg som er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser overfor fremmede stater eller internasjonale organisasjoner om offentlige anskaffelser. Kongen kan likevel gi forskrift om begrunnelsesplikt.
Kongen kan gi forskrift om tvungent verneting for søksmål som nevnt i § 8 og for begjæringer om midlertidige forføyninger som nevnt i § 9.
Gjeldende § 11a blir § 7.
Gjeldende § 12 blir ny § 17.
Ny § 13 skal lyde:
§ 13. Søksmål om å kjenne kontrakt uten virkning Retten skal kjenne en kontrakt uten virkning når
a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EØS- terskelverdiene fastsatt i forskrift, og
b) oppdragsgiver enten har
1. foretatt en ulovlig direkte anskaffelse,
2. tildelt en kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med forskrift gitt i medhold av loven, eller
3. foretatt andre brudd på forskrifter gitt i medhold av loven som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten, og samtidig har brutt bestemmelser om karensperiode eller suspensjon, og dette har fratatt leverandøren mulighet til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelse.
Første ledd bokstav b nr. 1 gjelder ikke om oppdragsgiver har kunngjort at det vil bli inngått en kontrakt og tidligst inngår kontrakten ti dager etter kunngjøringen. Første ledd bokstav b nr. 2 gjelder ikke om oppdragsgiver har meddelt sin beslutning om kontraktstildeling til leverandørene og tidligst inngår kontrakten etter en karensperiode.
Når vesentlige hensyn til allmennhetens interesser gjør det nødvendig å opprettholde kontrakten, kan retten unnlate å kjenne kontrakten uten virkning. Dersom konsekvensen av at kontrakten kjennes uten virkning i alvorlig grad vil kunne true et større forsvars- eller sikkerhetsprogram som er avgjørende for Norges sikkerhetsinteresser, kan ikke retten kjenne kontrakten uten virkning.
En kontrakt kan kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse. Dersom kontraktsytelsen kan tilbakeføres i vesentlig samme stand og mengde, kan kontrakten kjennes uten virkning fra tidspunktet for kontraktsinngåelse.
Ny § 14 skal lyde:
§ 14. Søksmål om å avkorte kontrakt eller om å idømme overtredelsesgebyr
Retten skal avkorte kontraktens løpetid eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr når
a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EØS- terskelverdiene fastsatt i forskrift, og
1. retten unnlater å kjenne en kontrakt uten virkning etter § 13 tredje ledd, eller
2. oppdragsgiver har foretatt andre brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon enn de som er omfattet av § 13, eller
b) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider under EØS- terskelverdiene fastsatt i forskrift, eller uprioriterte tjenester, og oppdragsgiver har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.
Retten skal idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr når kontrakten kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse etter § 13.
Retten kan idømme sanksjoner som nevnt i første ledd når
a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider under EØS- terskelverdiene fastsatt i forskrift, eller uprioriterte tjenester, og
b) oppdragsgiver enten har
1. tildelt en kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med regler fastsatt i forskrift gitt i medhold av loven, eller
2. foretatt andre brudd på forskrifter gitt i medhold av loven som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten, og samtidig har brutt bestemmelser om karensperiode, og dette har fratatt leverandøren mulighet til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelse.
Første ledd bokstav b gjelder ikke om oppdragsgiver har kunngjort at det vil bli inngått en kontrakt og tidligst inngår kontrakten ti dager etter kunngjøringen. Tredje ledd bokstav b nr. 1 gjelder ikke om oppdragsgiver har meddelt sin beslutning om kontraktstildeling til leverandørene og tidligst inngår kontrakten etter en karensperiode.
Ved fastsettelse av sanksjoner skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om oppdragsgiver har foretatt gjentatte overtredelser, muligheten for å gjenopprette konkurransen og den preventive virkningen. Retten kan også kombinere sanksjonene. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi.
Ny § 15 skal lyde:
§ 15. Prosessuelle særregler og tidsfrister ved søksmål etter §§ 13 og 14
Ved søksmål om forhold som beskrevet i §§ 13 og 14, plikter saksøker å varsle oppdragsgivers medkontrahent om søksmålet. Varslet gis ved oversendelse av kopi av stevningen.
Retten skal, uavhengig av partenes påstander, idømme sanksjoner som beskrevet i §§ 13 og 14, dersom vilkårene for det er oppfylt.
En rettskraftig dom som går ut på at en kontrakt kjennes uten virkning eller at kontraktens løpetid avkortes, er bindende for alle og enhver og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning.
Sanksjoner etter §§ 13 og 14 kan bare idømmes når sak reises innen to år fra kontrakt er inngått.
Dersom oppdragsgiver har kunngjort konkurranseresultatet når en kontrakt er tildelt uten kunngjøring av konkurransen, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav b nr. 1 eller § 14 første ledd bokstav b bare idømmes når sak reises innen 30 dager fra kunngjøringen.
Dersom oppdragsgiver i en kunngjort konkurranse har meddelt berørte leverandører om inngåelsen av kontrakt, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav b nr. 2 eller 3, § 14 første ledd bokstav a nr. 2 eller § 14 tredje ledd bare idømmes når sak reises innen 30 dager fra meddelelsen er sendt.
II
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal § 59 nr. 1 lyde:
Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. § 31, og avgjørelser om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlighetskontroll.
Spørsmål om det foreligger brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser kan heller ikke gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll.
III
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
11. mai. Lov nr. 26 2012 892 Norsk Lovtidend
11. mai. Lov nr. 26 2012
Lov om endringar i straffelova mv. (internasjonal barnebortføring mv.)
Prop.46 L (2011–2012), Innst.176 L (2011–2012), Lovvedtak 47 (2011–2012). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 22. og 27. mars 2012. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 11. mai 2012 kl. 14.45.
Endringar i følgjande lover:
1 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.
2 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
3 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
4 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
I
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 216 lyde:
Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. På samme måte straffes den som tar en umyndig ut av landet eller holder tilbake en umyndig i utlandet og ved det ulovlig unndrar eller medvirker til å unndra den umyndige fra noen som har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven.
Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever det.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:
§ 67 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) forbrytelse mot straffeloven §§ 147 annet ledd annet punktum, jf. tredje ledd, 162 første ledd, jf. fjerde og femte ledd, 162 b første ledd, jf. tredje og fjerde ledd, 182 til 190, 227 første ledd første punktum, 228 første ledd, jf. 232, 228 annet ledd første straffalternativ, jf. 232, 229 første straffalternativ, jf. 232, 255, 257, 258, 260, 270, 271, 271 a, 286, 292 og 317 første, fjerde og sjette ledd, og
§ 67 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Alle tjenestemenn innen påtalemyndigheten i politiet kan likevel utferdige forelegg i saker som nevnt i annet ledd bokstav b og i saker om overtredelse av straffeloven § 228 jf. § 232.
§ 68 andre ledd bokstav b første punktum skal lyde:
b) statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav c eller d, unntatt i saker om overtredelse av straffeloven § 228 første ledd jf. § 232, og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav a eller b.
§ 323 nytt tredje ledd skal lyde:
Anke over dom av lagmannsretten kan avgjøres uten ankeforhandling når Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart
a) at dommen helt eller delvis bør oppheves, eller
b) at siktede må frifinnes fordi den påtalte handlingen ikke er straffbar eller straffansvaret er falt bort.
III I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 261 første ledd lyde:
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en umyndig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den umyndige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den umyndige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en umyndig ut av landet eller holder tilbake en umyndig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den umyndige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven.
IV
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 30–3 lyde:
§ 30–3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker til lagmannsrett
(1) For anker til Høyesterett gjelder §§ 29–2 til 29–11 og §§ 29–19 til 29–24 tilsvarende med de endringer som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Høyesteretts ankeutvalg kan
a) avvise en anke hvor det foreligger feil som må lede til avvisning,
b) heve en sak eller en del av den fordi den ikke hører under domstolene eller er rettskraftig avgjort,
c) oppheve en avgjørelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29–21 annet ledd, og
d) oppheve en avgjørelse av andre grunner dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er grunnlag for oppheving.
(3) Ved avgjørelser etter annet ledd gjelder § 9–6 tilsvarende.
V Lova blir sett i verk straks.
25. mai. Lov nr. 27 2012
Lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv.
Prop.57 L (2011–2012), Innst.248 L (2011–2012), Lovvedtak 50 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 3. og 8. mai 2012. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 25. mai 2012 kl. 14.55.
Endringer i følgende lover:
1 Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven).
2 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling.
3 Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
Følgende lov oppheves:
Lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig.
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Loven gjelder avtaler som inngås mellom næringsdrivende og forbrukere om a) deltidsbruksrett,
b) langtidsferieprodukter,
c) videresalg av deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter, d) bytte av deltidsbruksrett.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan likevel bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. § 5 fjerde ledd og § 7 annet ledd gjelder ikke på Svalbard.
§ 2. Definisjoner
I denne lov menes med
a) avtale om deltidsbruksrett: en avtale med mer enn ett års varighet som gir en forbruker, mot et vederlag, rett til å benytte én eller flere innkvarteringer i flere enn én bruksperiode,
b) avtale om langtidsferieprodukt: en avtale med mer enn ett års varighet som gir en forbruker, mot et vederlag, hovedsakelig retten til å få rabatter eller andre fordeler i forbindelse med innkvartering, alene eller sammen med reise eller andre tjenester,
c) avtale om videresalg: en avtale der en næringsdrivende mot et vederlag bistår en forbruker med å selge eller kjøpe en deltidsbruksrett eller et langtidsferieprodukt,
d) bytteavtale: en avtale der en forbruker mot et vederlag blir med i en bytteordning som gir forbrukeren tilgang til innkvartering eller andre tjenester i bytte mot at andre personer midlertidig får dra nytte av de rettigheter forbrukerens deltidsbruksrett gir,
e) næringsdrivende: enhver fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,
f) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
g) tilknyttet avtale: en avtale der forbrukeren mottar tjenester som er knyttet til en avtale om deltidsbruksrett eller til en avtale om et langtidsferieprodukt, og som ytes av den næringsdrivende eller en tredjemann på grunnlag av en overenskomst med den næringsdrivende,
h) varig medium: enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å lagre opplysninger som er rettet til denne personlig og på en slik måte at dette i framtiden vil være tilgjengelig i et tidsrom som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og som tillater uendret gjengiving av de lagrede opplysningene.
§ 3. Lovens ufravikelighet
Loven kan ikke fravikes til skade for forbrukeren.
§ 4. Lovvalg utenfor EØS
Dersom lovgivning i et land utenfor EØS får anvendelse på avtalen, kan ikke forbrukeren fratas vernet etter loven her hvis:
a) en av de berørte faste eiendommer befinner seg på territoriet til en EØS-stat, eller
25. mai. Lov nr. 27 2012 894 Norsk Lovtidend
b) den næringsdrivende i forbindelse med en avtale som ikke direkte er knyttet til fast eiendom, utøver næringsvirksomhet i eller retter sin virksomhet mot en EØS-stat.
Kapittel 2 Den næringsdrivendes opplysningsplikt
§ 5. Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen
I god tid før det blir inngått en avtale som omfattes av denne lov, skal den næringsdrivende gi forbrukeren nøyaktige og tilstrekkelige opplysninger om:
a) den næringsdrivende som skal være part i avtalen, b) rettighetenes art og innhold etter avtalen,
c) tidsrommet avtalen gjelder og vilkårene for oppheving av avtalen, d) beskrivelse av eiendommen etc. som avtalen gjelder,
e) prisen, tilleggskostnader og andre utgifter, f) tjenestene som omfattes av avtalen,
g) angreretten og angrefristens lengde etter § 12, h) betalingsplan og oppsigelse etter § 11, i) forbudet mot forskuddsbetaling etter § 9, j) mulighetene for å delta i en bytteordning, k) adgangen til utenrettslig tvisteløsning.
Departementet gir ved forskrift utfyllende bestemmelser om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder at det skal brukes bestemte standardopplysningsskjemaer.
Den næringsdrivende skal kostnadsfritt gi opplysningene skriftlig på papir eller et annet varig medium som er lett tilgjengelig for forbrukeren.
Opplysningene skal gis på et offisielt språk i staten der forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger. Dersom flere språk er aktuelle, kan forbrukeren velge språk, forutsatt at dette språket er et offisielt språk etter EØS-avtalen.
§ 6. Markedsføring
Ved markedsføring av produkter som omfattes av denne lov, skal den næringsdrivende opplyse om muligheten til å få opplysninger som nevnt i § 5 første, jf. annet ledd, og hvor opplysningene kan fås.
Når avtaler som omfattes av denne lov tilbys en forbruker personlig på markedsførings- eller salgsarrangement, skal den næringsdrivende tydelig angi i invitasjonen arrangementets kommersielle formål og art. Opplysninger som nevnt i § 5 første jf. annet ledd skal til enhver tid under arrangementet være tilgjengelige for forbrukeren.
Det er forbudt å markedsføre deltidsbruksrett eller langtidsferieprodukter som en investering.
Kapittel 3 Avtalens form og innhold
§ 7. Formkrav og språk
Avtaler som omfattes av denne lov, skal utformes skriftlig på papir eller på et annet varig medium og underskrives av begge parter.
Avtalen skal utformes på et offisielt språk i staten der forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger. Dersom flere språk er aktuelle, kan forbrukeren velge språk, forutsatt at dette språket er et offisielt språk etter EØS-avtalen.
Ved avtale om deltidsbruksrett som gjelder en bestemt eiendom som befinner seg i en annen EØS-stat enn der hvor forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger, skal den næringsdrivende i tillegg utlevere en autorisert oversettelse av avtalen til et etter EØS-avtalen offisielt språk i dette landet.
Forbrukeren skal få kopi av avtalen når den inngås.
Avtale som ikke er opprettet i samsvar med første og annet ledd, er ikke bindende for forbrukeren.
§ 8. Avtalens innhold
Avtaler som omfattes av loven her skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5 første, jf. annet ledd.
Opplysningene skal regnes som en del av avtalen og kan ikke endres uten uttrykkelig avtale, med mindre endringene er en følge av uvanlige eller uforutsigbare omstendigheter utenfor den næringsdrivendes kontroll og der følgene ikke kunne vært unngått selv om det ble utvist tilbørlig aktsomhet. Endringene skal uttrykkelig fremgå av avtalen og meddeles forbrukeren skriftlig eller på et annet varig medium før avtalen inngås.
Avtalen skal også inneholde partenes navn, adresse og underskrift, samt dato og sted for avtalens inngåelse.
Avtalebestemmelser om angreretten, angrefristens lengde og forbudet mot forskuddsbetaling etter § 5 første ledd bokstav g og i skal forbrukeren underskrive særskilt.
Avtalen skal inneholde et særskilt standardskjema om angrerett, som fastsettes av departementet ved forskrift.
Kapittel 4 Betaling og sikkerhetsstillelse mv.
§ 9. Forbud mot forskuddsbetaling
Ved avtaler om deltidsbruksrett, langtidsferieprodukter og bytte kan den næringsdrivende ikke kreve eller motta forskuddsbetaling, sikkerhetsstillelse, reservasjon av beløp på konto, uttrykkelig anerkjennelse av gjeld eller andre vederlag til den næringsdrivende eller en tredjeperson før angrefristen etter § 12 er løpt ut. Ved avtaler om videresalg gjelder et tilsvarende forbud før salget faktisk finner sted eller avtalen om videresalg opphører på annen måte.
Dersom en avtale om deltidsbruksrett gjelder eiendom under oppføring, kan den næringsdrivende ikke kreve eller motta noen form for betaling fra forbrukeren før sikkerhet er stilt etter § 10.
Dersom den næringsdrivende har mottatt vederlag i strid med bestemmelsen her, kan forbrukeren kreve beløpet tilbake med tillegg av forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra den dagen betalingen ble mottatt.
§ 10. Sikkerhetsstillelse ved deltidsbruksrettanlegg under oppføring
Dersom en avtale om deltidsbruksrett gjelder eiendom under oppføring, skal den næringsdrivende stille betryggende sikkerhet for forbrukerens økonomiske krav som følge av at avtalen heves på grunn av at boligen eller nødvendige fellestjenester forbrukeren skal ha tilgang til, ikke blir ferdigstilt til avtalt tid.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerheten som skal stilles.
§ 11. Betalingsplan og oppsigelse av avtaler om langtidsferieprodukter
For avtaler om langtidsferieprodukter skal betalingen skje etter en betalingsplan. Den næringsdrivende kan ikke kreve eller motta betaling utover det som følger av betalingsplanen. Betalingene, herunder eventuell medlemsavgift, skal deles inn i like store årlige avdrag. Den næringsdrivende skal sende skriftlig betalingsvarsel på papir eller et annet varig medium minst 14 dager før hver forfallsdato.
Fra og med betalingen av det andre avdraget kan forbrukeren trekke seg fra avtalen om langtidsferieprodukt dersom forbrukeren gir melding til den næringsdrivende om dette innen 14 dager etter mottak av betalingsvarselet for hvert avdrag. Den næringsdrivende kan ikke kreve noen form for vederlag eller erstatning som en følge av at forbrukeren sier opp avtalen etter denne bestemmelsen.
Kapittel 5 Angrerett og oppheving av tilknyttede avtaler
§ 12. Rett til å gå fra avtalen (angrerett)
Forbrukeren kan gå fra avtaler som omfattes av loven her uten å oppgi grunn innen 14 dager etter avtalens inngåelse, eller den dagen forbrukeren mottar avtalen dersom denne mottas senere enn ved avtalens inngåelse.
Fristen på 14 dager begynner likevel ikke å løpe før forbrukeren mottar alle opplysningene som nevnt i § 5 første ledd, jf. annet ledd, og standard angreskjema etter § 8 fjerde ledd.
Dersom opplysningene som nevnt i § 5 første ledd, jf. annet ledd, ikke er gitt til forbrukeren, løper angrefristen ut tre måneder og 14 dager etter tidspunktet som følger av første ledd. Dersom standard angreskjema etter § 8 fjerde ledd ikke er gitt til forbrukeren eller ikke er utfylt, løper fristen ut etter ett år og 14 dager etter tidspunktet som følger av første ledd.
Dersom forbrukeren tilbys en avtale om bytte sammen med og samtidig som en avtale om deltidsbruksrett, skal angrefristen for begge avtalene beregnes som for avtalen om deltidsbruksrett.
§ 13. Melding om bruk av angreretten
Hvis forbrukeren vil gjøre angreretten etter § 12 gjeldende, skal det gis melding til den næringsdrivende om dette på papir eller et annet varig medium innen utløpet av fristen. Forbrukeren kan bruke standard angreskjema som den næringsdrivende har gitt etter § 8 fjerde ledd.
Fristen anses overholdt dersom meldingen er sendt innen fristens utløp. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag, forlenges fristen til førstkommende virkedag.
§ 14. Virkninger av bruk av angreretten
Når forbrukeren benytter seg av angreretten, faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Den næringsdrivende kan ikke kreve noen form for vederlag eller erstatning fra forbrukeren, herunder vederlag for tjenester som er levert.
Dersom avtalen fragås etter § 12 tredje ledd og det er mottatt vederlag som skal betales tilbake, kan forbrukeren kreve forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra den dagen betalingen ble mottatt.
§ 15. Oppheving av tilknyttede avtaler
Når forbrukeren går fra en avtale om deltidsbruksrett eller langtidsferieprodukt, skal eventuelle tilknyttede bytteavtaler eller andre tilknyttede avtaler oppheves automatisk og kostnadsfritt for forbrukeren.
Avtaler om kreditt som innvilges forbrukeren av den næringsdrivende eller av en tredjepart etter avtale med den næringsdrivende og som helt etter delvis er knyttet til vederlag for en avtale som er omfattet av loven her, skal oppheves automatisk og kostnadsfritt for forbrukeren ved bruk av angreretten etter § 12 eller oppsigelsesretten eller § 11 annet ledd. Er kredittavtalen helt eller delvis oppfylt fra noen av partene, skal det mottatte tilbakeføres. Den næringsdrivende skal gi melding til eventuell tredjepart umiddelbart etter at melding om fragåelse av avtalen er mottatt.
Kapittel 6 Ikraftsetting, oppheving av tidligere lov og endringer i andre lover
§ 16. Ikraftsetting og oppheving av tidligere lov Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig.
25. mai. Lov nr. 28 2012 896 Norsk Lovtidend
§ 17. Endringer i andre lover
Fra den tid loven settes i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling skal § 1–2 annet ledd nr. 5 og tredje og fjerde ledd lyde:
5. omsetning av deltidsbruksrett som gjelder fast eiendom og faller inn under lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv.
(3) Som mellommann etter annet ledd nr. 2 regnes enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom.
(4) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, herberger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke deltidsbruksrett som gjelder fast eiendom og faller inn under lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv.
2. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted skal § 2 bokstav e lyde:
e) avtaler som omfattes av lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv., og henvendelser med sikte på inngåelse av slike avtaler
3. I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. skal § 44 annet ledd første punktum lyde:
§§ 45 og 46 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser.
25. mai. Lov nr. 28 2012
Lov om endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.)
Prop.49 L (2011–2012), Innst.266 L (2011–2012), Lovvedtak 51 (2011–2012). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 3. og 8. mai 2012. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 25. mai 2012 kl. 14.55.
Endringar i følgjande lover:
1 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
2 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
3 Lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven).
4 Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse.
5 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
6 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal desse endringane gjerast:
Ny § 18 nr. 4 skal lyde:
Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om dannelse av kommuneråd eller fylkesråd skal skje etter § 19 eller § 19 a.
Ny § 19 a skal lyde:
§ 19 a. Utpeking av kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat
1. Når den parlamentariske situasjonen i kommunestyret eller fylkestinget tilsier det, har ordføreren eller fylkesordføreren på kommunestyrets eller fylkestingets vegne plikt til å gi en kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd eller fylkesråd. Den kandidaten som ordføreren eller fylkesordføreren etter politiske sonderinger antar kan samle størst oppslutning i kommunestyret eller fylkestinget for sitt kommuneråd eller fylkesråd, skal utpekes.
2. Er skifte av kommuneråd eller fylkesråd følge av et kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg, skal den person som til enhver tid formelt innehar ordførervervet eller fylkesordførervervet, ha oppdraget som følger av nr. 1.
3. Den utpekte kandidaten setter selv sammen sitt kollegium, og det nye kommunerådet eller fylkesrådet konstituerer seg selv. Bestemmelsene om kjønnsbalanse i § 38 a nr. 3 første og annet punktum gjelder tilsvarende. Lederen av kommunerådet eller fylkesrådet kan selv når som helst skifte ut medlemmer av rådet og bestemme rådets sammensetning.
4. Kommunerådet og fylkesrådet sender, straks det har konstituert seg, melding til kommunestyret eller fylkestinget om rådets sammensetning. Tilsvarende gjelder ved endringer i rådets sammensetning.
5. Funksjonstiden til kommunerådet eller fylkesrådet er uavhengig av kommunestyrets og fylkestingets valgperiode.
6. Ved skifte av kommuneråd og fylkesråd blir fratredende råd sittende inntil nytt råd har konstituert seg.
7. Et forslag om at rådet skal fratre, må fremsettes i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Forslaget skal behandles i neste kommunestyremøte eller fylkestingsmøte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal skje i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte.
8. Et medlem av rådet fratrer, foruten i tilfeller nevnt i nr. 3 i denne paragrafen, etter vedtak eller etter eget ønske.
Dersom rådslederen fratrer, skal hele rådet fratre.
Overskrifta til nytt kapittel 5 A skal lyde:
Kapittel 5 A. Vertskommune
Noverande §§ 28 a til 28 k blir nye §§ 28–1 a til 28–1 k i kapittel 5 A.
Overskrifta til § 28–1 a skal lyde:
§ 28–1 a. Vertskommunesamarbeid
§ 28–1 c nr. 6 skal lyde:
Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd fra samarbeidskommunene til vertskommunen i samsvar med nr. 3.
Overskrifta til nytt kapittel 5 B skal lyde:
Kapittel 5 B. Samkommune
I kapittel 5 B skal nye §§ 28–2 a til 28–2 v lyde:
§ 28–2 a. Samkommune
1. To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner (deltakerkommunene) kan vedta å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver. Vedtak om deltakelse i en samkommune treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv.
2. Samkommunen er et eget rettssubjekt.
3. En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mer enn én samkommune.
4. Øvrige kapitler i denne lov gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommuner, med mindre annet er fastsatt i dette kapitlet. §§ 8, 12, 18 til 21, 27, 28–1 c, 28–1 d, 28–1 g, 48 nr. 4, 49, 50 nr. 8, 56 til 58, 60 og 61 til 75 gjelder likevel ikke.
§ 28–2 b. Overføring av myndighet til samkommunen
1. Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret eller fylkestinget selv eller andre kommunale eller fylkeskommunale organer, kan overføres til en samkommune.
2. De oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som overføres samkommunen, må være identiske for alle deltakerkommunene.
§ 28–2 c. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende for samkommuner som for kommuner og fylkeskommuner.
§ 28–2 d. Virksomhetsoverdragelse
Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16–2 til 16–7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved opprettelse av, uttreden fra eller oppløsning av en samkommune.
§ 28–2 e. Samarbeidsavtalen
1. Deltakerkommunene skal opprette en skriftlig samarbeidsavtale for samkommunen. Kommunestyret eller fylkestinget vedtar selv avtalen og endringer om forhold som er omtalt i nr. 3.
2. Endringer i avtalen som gjelder andre forhold enn de som er omtalt i nr. 3, vedtas av samkommunestyret med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Det kan likevel avtales at også slike endringer skal vedtas av det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv.
3. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
a) samkommunens navn, som skal inneholde ordet samkommune,
b) deltakerkommunene og antall representanter i samkommunestyret fra den enkelte deltakerkommune, c) hvilken adresse samkommunen skal registreres på i Enhetsregisteret,
d) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal overføres til samkommunen, e) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet,
f) deltakerkommunenes innskuddsplikt og plikt til å yte andre bidrag til samkommunen,
g) den enkelte deltakerkommunes eierandel i samkommunen og ansvarsandel for samkommunens forpliktelser dersom denne avviker fra eierandelen,
h) hvordan plikten til å dekke samkommunens underskudd skal fordeles mellom deltakerkommunene dersom denne avviker fra deltakerkommunenes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser,
25. mai. Lov nr. 28 2012 898 Norsk Lovtidend
i) rammer for samkommunens finansforvaltning,
j) underretning til deltakerkommunene om vedtak som treffes i samkommunen,
k) uttreden fra og oppløsning av samkommunen, herunder oppbevaring av arkiver skapt av samkommunen, og
l) annet som etter lov krever avtale.
4. Ved etablering av en samkommune mellom kommuner skal samkommunen sende kopi av samarbeidsavtalen til fylkesmannen. Samkommunen skal også orientere om endringer i samarbeidsavtalen og vedtak om uttreden eller oppløsning. Departementet skal på tilsvarende måte orienteres om samkommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
§ 28–2 f. Deltakeransvar
1. Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en andel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser.
2. Samkommunens kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot samkommunen. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av samkommunen innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakerkommune for dennes andel av forpliktelsen. En deltakerkommune som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på samkommunen, kan straks kreve tilbake sitt utlegg fra samkommunen.
§ 28–2 g. Deltakelse i andre organisasjonsformer
1. En samkommune kan ikke være deltaker i sammenslutninger. Samkommunen kan likevel forvalte midler i aksjer når dette har et finansielt formål.
2. En samkommune kan være vertskommune etter § 28–1 b, jf. § 28–1 a, for andre enn deltakerkommunene i samkommunen.
§ 28–2 h. Samkommunestyret
1. Samkommunestyret er samkommunens øverste organ. Samkommunestyret skal bestå av minst tre representanter med vararepresentanter fra hver deltakerkommune. Disse velges av og blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Valget skal skje i konstituerende møte i kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene. Representantene velges for fire år. Den enkelte deltakerkommune kan velge nye representanter i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden.
2. Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Lovens bestemmelser om ordfører og varaordfører gjelder tilsvarende for leder og nestleder i samkommunestyret. Deltakerkommunene kan avtale en annen funksjonstid for leder og nestleder enn det som følger av § 9.
§ 28–2 i. Møte- og talerett for deltakerkommunene
Deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens organer.
Administrasjonssjefene har likevel ikke møte- og talerett i kontrollutvalget.
§ 28–2 j. Administrativ leder
Samkommunen skal ha en administrativ leder som ansettes av samkommunestyret selv. Det kan avtales at stillingen som administrativ leder i samkommunen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene.
§ 28–2 k. Innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap
Samkommunestyret skal fastsette hvilket organ i samkommunen som skal avgi innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap.
§ 28–2 l. Inndekning av underskudd i samkommunen
1. Samkommunen plikter å dekke inn underskudd i samkommunen.
2. Deltakerkommunene plikter å yte tilskudd til inndekning av underskudd i samkommunen.
3. Departementet kan i forskrift gi regler for samkommunens og deltakerkommunenes plikt til å dekke inn underskudd i samkommunen.
§ 28–2 m. Låneopptak og garantier
1. Samkommunen kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i samarbeidsavtalen. Dersom samkommunen skal kunne ta opp lån, skal avtalen inneholde et høyeste beløp for samkommunens samlede låneopptak.
2. Dersom en av deltakerkommunene er underlagt reglene i § 60, skal departementet godkjenne samkommunens vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre samkommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår.
3. Samkommunen kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn samkommunen selv.
§ 28–2 n. Betalingsvansker
1. Dersom samkommunen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og deltakerkommunene. Med mindre samkommunestyret framlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerkommunene slutter seg til, skal samkommunen oppløses.
2. I de første seks måneder etter at melding etter nr. 1 er sendt til deltakerkommunene, kan det ikke avholdes tvangssalg eller gjennomføres tvangsrealisasjon av samkommunens eiendeler.
§ 28–2 o. Valg til kontrollutvalg
Kontrollutvalgets medlemmer velges blant medlemmene av kommunestyret, fylkestinget og kontrollutvalget i deltakerkommunene. Hver deltakerkommune skal være representert med minst ett medlem i utvalget.
§ 28–2 p. Klage
1. Når samkommunestyrets underordnede organer treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er samkommunestyret eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av samkommunestyret klageinstans.
2. Når samkommunestyret treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er likevel departementet klageinstans.
3. Vedkommende statlige organ er klageinstans når dette følger av lov eller når samkommunens vedtak er truffet i medhold av myndighet delegert fra et statlig organ.
4. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd som nevnt i nr. 1. Nemnda skal ha minst tre medlemmer, og den velger selv sin leder og nestleder.
§ 28–2 q. Lovlighetskontroll
Tre eller flere medlemmer i samkommunestyret eller tre eller flere medlemmer av deltakerkommunenes kommunestyrer eller fylkesting kan sammen bringe avgjørelser truffet av samkommunens organer inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter § 59.
§ 28–2 r. Statlig tilsyn
Der en deltakerkommune har overført utførelsen av lovpålagte oppgaver til samkommunen, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller sanksjoner mot samkommunen. Samkommunen er ansvarlig for at pålegg eller sanksjoner etterkommes.
§ 28–2 s. Ansvarlig statlig organ
Dersom samkommunen geografisk faller inn under ansvarsområdet til flere statlige klage-, kontroll- eller tilsynsorganer med samme kompetanse, skal samkommunens registrerte adresse i Enhetsregisteret avgjøre hvilket statlig organ som er rett instans.
§ 28–2 t. Uttreden
1. Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel til samkommunen og øvrige deltakerkommuner si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra denne. Oppsigelsestiden er på minst ett år og løper fra det tidspunkt varsel om uttreden er mottatt etter forrige punktum.
2. Dersom en deltakerkommunes rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av deltakerforholdet, kan deltakerkommunen tre ut av samarbeidet med seks måneders varsel.
3. Den enkelte deltakerkommune kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at samkommunen og øvrige deltakerkommuner har mottatt melding om uttreden. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom hvis hensynet til en eller flere deltakerkommuner tilsier dette. Departementet kan i særlige tilfeller godkjenne at uttreden skjer med umiddelbar virkning. Deltakerkommunenes betalingsforpliktelser etter samarbeidsavtalen består likevel ut oppsigelsestiden.
§ 28–2 u. Oppløsning
Samkommunen kan oppløses dersom deltakerkommunene er enige om det. Vedtak om oppløsning treffes av det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv.
§ 28–2 v. Forskrifter
1. Forskrifter gitt i medhold av kommuneloven gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommunen, med mindre departementet i forskrift fastsetter at annet skal gjelde.
2. Departementet kan gi forskrift om rapportering fra samkommunen om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer.
§ 39 nr. 2 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt.
Noverande § 39 nr. 2 blir ny nr. 3.
II
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov skal § 79 femte ledd lyde:
Er en fylkeskommune, en kommune eller en samkommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting, kommunestyre eller samkommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget,
25. mai. Lov nr. 29 2012 900 Norsk Lovtidend
fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen.
Samkommunestyret kan gi fullmakt til samkommunestyrets leder, faste utvalg og administrativ leder. Fullmakt kan bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med. Fjerde ledds annet punktum gjelder tilsvarende. Tredje ledd gjelder tilsvarende i tilfelle en kommune utøver virksomhet utenfor kommunen, en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen eller en samkommune utøver virksomhet utenfor samkommunen.
III
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 191 første ledd lyde:
For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for en kommune er det ordføreren; for en samkommune er det samkommunestyrets leder.
IV
I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal § 4 første ledd bokstav f første punktum lyde:
f) avgjørelser som etter bestemmelse i lov bare kan treffes av kommunestyret, fylkestinget eller samkommunestyret selv, med mindre avgjørelse er truffet av formannskapet, fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet etter lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 13.
V
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal desse endringane gjerast:
Overskrifta til § 1–2 andre ledd skal lyde:
§ 1–2. Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak og helseforetak
§ 1–2 andre ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, samkommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven § 55, lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven § 5.
VI
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal desse endringane gjerast:
§ 1–5 andre punktum skal lyde:
Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune, fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.
§ 2–1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) stat, kommuner, fylkeskommuner og samkommuner,
§ 4–4 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.
§ 33–1 andre ledd skal lyde:
Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, en samkommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest.
VII Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
25. mai. Lov nr. 29 2012
Lov om endringer i klimakvoteloven
Prop.68 L (2011–2012), Innst.285 L (2011–2012), Lovvedtak 57 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 15. og 22. mai 2012. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 25. mai 2012 kl. 14.55.
Endringer i følgende lov:
Lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).
I
I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. (lovens stedlige virkeområde)
Loven gjelder for utslipp av klimagasser a) i riket, unntatt på Svalbard,
b) fra virksomhet på Norges kontinentalsokkel, c) fra luftfartsaktiviteter innen EØS-området, samt d) fra luftfartsaktiviteter til og fra EØS-området
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard, samt gi nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde ellers.
§ 3 skal lyde:
§ 3. (utslipp som omfattes av denne loven)
Loven gjelder utslipp av klimagasser fra stasjonære industrivirksomheter og luftfartsaktiviteter.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke klimagasser, aktiviteter og virksomheter som omfattes av første ledd.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at utslipp av klimagasser fra produksjonsenheter med kapasitet under en fastsatt grense skal være unntatt fra denne lov. Kongen kan i forskrift også gi bestemmelser om at flere produksjonsenheter som ligger på samme sted, og står i nær driftsmessig sammenheng, eller som ikke ligger på samme sted, men som står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng, skal vurderes under ett ved beregningen av kapasiteten. Kongen kan i forskrift også gi bestemmelser om at visse transportaktiviteter, herunder transportaktiviteter som ikke overstiger visse aktivitets- eller utslippsgrenser, skal være unntatt fra denne lov.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke kvotepliktige luftfartøysoperatører som skal forholde seg til norske administrerende myndigheter.
§ 4 skal lyde:
§ 4. (kvoteplikt)
Den som driver virksomhet eller utfører aktiviteter som nevnt i § 3 eller i forskrifter gitt i medhold av loven, er kvotepliktig etter denne lov og må innlevere kvoter tilsvarende sine kvotepliktige utslipp i samsvar med bestemmelsene i § 12. For virksomheter som omfattes av forurensningsloven kreves i tillegg tillatelse etter forurensningsloven § 11. For luftfartøysoperatører kreves en godkjent plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata.
§ 5 skal lyde:
§ 5. (søknad om utslippstillatelse og kvotetildeling)
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om søknader om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd og om søknader om tildeling av vederlagsfrie kvoter.
Forurensningsmyndighetene kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter og for godkjenning av den kvotepliktiges rapportering av klimagassutslipp etter § 15, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 6 skal lyde:
§ 6. (opplysninger og undersøkelser)
Etter pålegg av forurensningsmyndighetene plikter den kvotepliktige uten hinder av taushetsplikt å gi forurensningsmyndighetene eller andre offentlige organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven.
Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Forurensningsmyndighetene kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
Vedtak etter første eller annet ledd treffes ved forskrift eller enkeltvedtak.
Forurensningsmyndighetene kan pålegge kvotepliktige å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å slå fast om krav til beregning eller måling, overvåking eller rapportering av kvotepliktige utslipp eller aktivitetsnivå er overholdt.
25. mai. Lov nr. 29 2012 902 Norsk Lovtidend
§ 7 skal lyde:
§ 7. (gebyr)
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om betaling av gebyr for opprettelse og drift av konto, vedtak om tildeling av kvoter, utstedelse av kvoter, og for godkjenning av overvåkingsplaner. Kongen kan i forskrift fastsette at omkostninger i forbindelse med forurensningsmyndighetenes kontroll etter § 15 skal dekkes av den kvotepliktige.
§ 8 skal lyde:
§ 8. (meldeplikt)
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at den som driver virksomhet eller utfører aktiviteter som nevnt i § 3 eller i forskrifter gitt i medhold av loven, har plikt til å gi melding til forurensningsmyndighetene om planlagte endringer i virksomheten eller aktivitetsnivået og informasjon om gjennomføring av slike endringer.
§§ 8a og 8b oppheves.
Ny kapitteloverskrift skal lyde:
Kapittel 2. Tildeling av kvoter
§ 9 skal lyde:
§ 9. (salg av kvoter)
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om organiseringen og gjennomføringen av salg av kvoter.
§ 10 skal lyde:
§ 10. (tildeling av kvoter vederlagsfritt)
Kongen kan i forskrift fastsette bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020, herunder bestemmelser om omgjøring av vedtak om tildeling på bakgrunn av våre folkerettslige forpliktelser eller på bakgrunn av endringer i stasjonære industrivirksomheters kapasitet, aktivitetsnivå eller drift som har innvirkning på grunnlaget for tildelingen.
Det settes av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling til høyeffektive kraftvarmeverk i perioden 2008–2012.
Kongen gir nærmere bestemmelser om størrelsen på denne reserven, hvilke typer virksomheter som kan søke og øvrige kriterier som skal ligge til grunn for tildelingen etter dette ledd.
§ 11 skal lyde:
§ 11. (Det norske registeret for klimakvoter)
Det norske registeret for klimakvoter skal inneholde opplysninger om utstedelse, utdeling, beholdning, overdragelse, overføring til oppgjør og sletting av kvoter.
Kongen utpeker en ansvarlig myndighet for opprettelse og drift av registeret. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utformingen og driften av dette registeret, herunder gi bestemmelser som innskrenker adgangen til å overføre kvoter der dette er nødvendig i henhold til regelverket under Kyotoprotokollen 1997 til FNs rammekonvensjon 1992 om klimaendring.
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan det gis tilgang til opplysninger i henhold til EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21.
§ 12 skal lyde:
§ 12. (plikt til å overføre kvoter til oppgjør)
Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens eller operatørens rapporteringspliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i registeret.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke typer kvoter som kan godkjennes som oppgjør for kvoteplikten, og prosedyrene for dette. Hver kvote som innleveres, skal representere utslipp av ett tonn CO2- ekvivalenter.
Dersom den kvotepliktige ikke innen fristen etter første ledd har satt inn et tilstrekkelig antall kvoter på oppgjørskontoen, skal den kvotepliktige innen 1. mai året etter at oppgjør i medhold av første ledd skulle ha funnet sted, plassere kvoter på den angitte oppgjørskontoen svarende til underskuddet fra det tidligere året. I tillegg skal det ilegges overtredelsesgebyr etter § 19.
§ 13 skal lyde:
§ 13. (utstedelse av kvoter på grunnlag av utslippsreduserende prosjekter i sektorer innenlands som ikke har kvoteplikt)
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utstedelse av kvoter på grunnlag av utslippsreduserende prosjekter i sektorer innenlands som ikke har kvoteplikt.
Kapitteloverskrift flyttes og skal lyde:
Kapittel 4. Rapportering og kontroll
§ 14 skal lyde:
§ 14. (rapportering)
Den kvotepliktige skal hvert år innen en frist fastsatt av forurensningsmyndighetene rapportere foregående års kvotepliktige utslipp av klimagasser til forurensningsmyndighetene.
Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet gi nærmere bestemmelser om rapporteringen, herunder bestemmelser om hva som skal rapporteres og hvordan utslippene skal beregnes eller måles.
§ 15 skal lyde:
§ 15. (forurensningsmyndighetenes kontroll)
Forurensningsmyndighetene kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av klimagassutslipp etter § 14. Godkjenningen av utslippsrapporten er et enkeltvedtak.
Kongen kan i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at den kvotepliktiges utslippsrapport og luftfartøysoperatørers tonn-kilometerdata skal verifiseres av en uavhengig tredjepart før innlevering. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til og akkreditering av verifikasjonsinstans, herunder om utarbeidelsen og innholdet av verifikasjonserklæringer.
§ 16 skal lyde:
§ 16. (internkontroll)
Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
Kapitteloverskrift flyttes og skal lyde:
Kapittel 5. Sanksjoner
§ 17 skal lyde:
§ 17. (suspensjon av retten til å overføre kvoter)
Dersom den kvotepliktige ikke innen 1. april det enkelte år har rapportert sine utslipp i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, skal forurensningsmyndighetene suspendere vedkommende fra retten til å overføre kvoter i kvoteregisteret fram til tilfredsstillende rapportering foreligger.
§ 17a oppheves.
§ 18 skal lyde:
§ 18. (tvangsmulkt)
Ved overtredelse av rapporteringsplikten etter § 14 kan forurensningsmyndighetene fatte vedtak om tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den kvotepliktige oversitter den fristen som forurensningsmyndighetene har fastsatt for å rette forholdet. Tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer.
Tvangsmulkten ilegges den kvotepliktige etter § 4. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Forurensningsmyndighetene kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 19 skal lyde:
§ 19. (overtredelsesgebyr)
Dersom den kvotepliktige ikke har overholdt sine forpliktelser etter § 13 første ledd, ilegger forurensningsmyndighetene et overtredelsesgebyr til statskassen. Overtredelsesgebyret skal tilsvare 100 euro på forfallstidspunktet for hvert tonn rapporteringspliktig klimagassutslipp som det ikke er plassert kvoter for på den angitte oppgjørskontoen i henhold til § 12 første ledd. Overtredelsesgebyrets størrelse skal indeksreguleres i tråd med den europeiske konsumprisindeksen. Gebyret forfaller til betaling 14 dager etter påkrav. Ved forsinket betaling skal det betales renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan i forskrift endre størrelsen på overtredelsesgebyret.
Informasjon om hvem som er ilagt overtredelsesgebyr og omfanget av overtredelsen skal gjøres tilgjengelig for offentligheten.
Nåværende § 21a blir ny § 20.
