Meddelte vassdragskonsesjoner

(1)

Utgitt av:

Olje- og energidepartementet Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og

serviceorganisasjon – 10/2017

Tillatelser meddelt i 2016

Meddelte

vassdragskonsesjoner

Olje- og energidepartementet

Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2017–2018) Energi- og vassdragsforvaltning

(2)

(3)

Tillatelser meddelt i 2016

Meddelte

vassdragskonsesjoner

(4)

(5)

1. Agder Energi Vannkraft. Retting av feil i anleggskonsesjon for Agder Energi Vannkraft.

Anleggskonsesjon fastsatt ved kgl.res. 11.12.2015 rettet ved NVEs vedtak av 20. januar 2016.

Jf. kgl.res. 29.5.1953, kgl.res. 3.10.2003, kgl.res. 11.6.2010, kgl.res. 11.12.2015. ……….

5 2. Hålogaland Kraft AS. Omorganisering. Olje- og energidepartementets samtykke 25. januar 2016. 7 3. Holmen Kraft AS. Endring av konsesjonsvilkår. Kongelig resolusjon 5. februar 2016.

Jf. kgl.res. 28.2.2014. .………. 10

4. Hai Invest AS. Konsesjon til erverv av aksjer i Tinfos AS. Olje- og energidepartementets

samtykke 9. februar 2016. ………. 15

5. Sauland kraftverk AS og Skagerak Nett AS. Tillatelse til bygging av Sauland kraftverk med nettilknytning, Hjartdal og Notodden kommune. Kongelig resolusjon 12. februar 2016.

Jf. kgl.res. 12.12.1952, kgl.res. 29.7.1955, kgl.res. 31.5.1957. ……… 17 6. Glommens og Laagens Brukseierforening. Teknisk retting av offisielt høydesystem

(kotehøyder) i fastsatt manøvreringsreglement for Tesse i Lom og Vågå kommuner.

Olje- og energidepartementets samtykke 14. april 2016. Jf. kgl.res. 20.8.1948, kgl.res. 25.8.2000, kgl.res. 28.10.2011. ………...….……….

188 7. NTE Energi AS. Samtykke til overføring av vassdragsreguleringskonsesjoner. Olje- og

energidepartementets samtykke 29. april 2016. Jf. kgl.res. 10.11.1972. ………... 196 8. Feios Kraftverk AS. Tillatelse til planendring av Feios kraftverk og bygging av 132 kV ledning

mellom Hove og Feios, Vik kommune. Kongelig resolusjon 20. mai 2016. Jf. kgl.res. 8.3.2013. ... 197 9. Eidsiva Vannkraft AS. Tillatelse til å erverve fallrettigheter mellom Lille Hyllsjø og Engeren til

bruk i Hylla kraftverk i Trysilvassdraget i Engerdal kommune. Kongelig resolusjon 10. juni 2016.

Jf. kgl.res. 30. april 1965. ………... 257 10. Sognekraft AS. Tillatelse til utbygging av Leikanger kraftverk og overføring av Henjaelvi til

Grindselvi mv. i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 17. juni 2016.

Jf. kgl.res. 24.6.1932. ………..………...………..

263 11. SKS Produksjon AS og Sjøfossen Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt. Fusjon mellom

SKSProduksjon AS og Sjøfossen Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22.juni2016. Jf. kgl.res. 4.2.2005, kgl.res. 28.2.2014. ……….……….……… 383 12. Jämtkraft AB. Erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS. Olje- og energidepartementets

samtykke 27. juni 2016. ……….. 385

13. Otteraaens Brugseierforening. Omgjøring av konsesjonsvilkår om tidsbegrensning og hjemfall for Otravassdraget. Olje- og energidepartementets samtykke 8. juli 2016. Jf. kgl.res. 15.9.1961,

kgl.res. 16.6.1967, kgl.res. 15.11.1974, kgl.res. 23.12.1988, kgl.res. 25.8.2000. ……… 386 14. Bekk og Strøm AS og SV Vattenkraft AB. Sammenslåing av deler av Bekk og Strøm AS og

SVVattenkraft ABs småkraftvirksomhet. Olje- og energidepartementets samtykke

9. september 2016. ……….. 388

15. Nordkraft Prosjekt AS. Tillatelse til å bygge Tokagjelet kraftverk i Steinsdalsvassdraget i Kvam.

Kongelig resolusjon 9. september 2016. ……….. 389 16. Sira-Kvina Kraftselskap DA. Tillatelse til utbygging av Rafoss kraftverk i Kvinesdal kommune.

Kongelig resolusjon 30. september 2016. ……… 445 17. Sunnhordland Kraftlag AS. Restrukturering - overføring av konsesjoner, unntak fra konsesjons-

plikt og nødvendige samtykker etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven.

Olje- og energidepartementets samtykke 11. oktober 2016. ……….. 487 18. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Revisjon av konsesjonsvilkår for overføring

av Veo til Tessevassdraget i Oppland. Kongelig resolusjon 28. oktober 2016.

Jf. kgl.res. 22.4.1960, kronprinsens res. 21.10.1983, kgl.res. 28.10.2011. ……….…… 491 19. Dalane Energi IKS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven.

Olje- og energidepartementets samtykke 25. november 2016. ………. 516

(6)

9. desember 2016. ………... 519 21 Nydalselva Kraft AS. Samtykke til erverv av alle aksjene i Steinsvik Kraft AS. Olje- og

energidepartementets samtykke 12. desember 2016. Jf. kgl.res. 5.5.2006. ……… 751 22. Gloppen Energi AS. Overføring av ervervede rettigheter til vannfall i Gloppenelva i Breimsvass-

draget. Olje- og energidepartementets samtykke 20. desember 2016. Jf. kgl.res. 9.9.1932, kgl.res.

16.3.1979, kgl.res. 20.11.1997. ………. 753

(7)

20. Rullestad og Skromme Energi AS. Tillatelse til bygging av Kvernhuselva, Skromme og Bordalen kraftverker i Etne kommune. Haugaland Kraft Nett AS – tillatelse til bygging og drift av 66 kV

kraftledning fra Rullestad til Blåfalli III i Kvinnherad kommune. Kongelig resolusjon

9. desember 2016. ………... 519

21 Nydalselva Kraft AS. Samtykke til erverv av alle aksjene i Steinsvik Kraft AS. Olje- og energidepartementets samtykke 12. desember 2016. Jf. kgl.res. 5.5.2006. ……… 751 22. Gloppen Energi AS. Overføring av ervervede rettigheter til vannfall i Gloppenelva i Breimsvass-

draget. Olje- og energidepartementets samtykke 20. desember 2016. Jf. kgl.res. 9.9.1932, kgl.res.

16.3.1979, kgl.res. 20.11.1997. ………. 753

1. Agder Energi Vannkraft

(Retting av feil i anleggskonsesjon for Agder Energi Vannkraft. Anleggskonsesjon fastsatt ved kgl.res. 11.12.2015 rettet ved NVEs vedtak av 20.1.2016)

Anleggskonsesjon

I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 gir NVE under henvisning til søknad av 15. september 2009 og e-post av 13. januar 2016 og vedlagt brev «oversendelse av tillatelse» av i dag anleggskonsesjon til Agder Energi Produksjon AS

Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og drive følgende elektriske anlegg:

• En ca. 1,5 km lang jordkabel med nominell spenning 22 kV fra Fennefoss kraftverk til Evje transformatorstasjon.

• En transformator med ytelse inntil 12 MVA og omsetning 22/6,6 kV.

• En generator med ytelse inntil 9,9 MVA og spenning 6,6 kV.

• Nødvendig høyspenningsanlegg i Fennefoss kraftverk.

Anlegget skal bygges i traseen som fremgår på kartet merket alternativ 1 i vedlegg 9 til konsesjons- søknaden av 15.9.2009 vedlagt denne konsesjonen.

Anleggskonsesjon meddelt Agder Energi Vannkraft 11.12.2015, ref.: 9/2317 bortfaller herved.

Vilkår

De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren.

I tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven § 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår:

1.

Varighet Konsesjonen gjelder inntil 11.12.2045.

2.

Fornyelse

Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper.

Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette.

3.

Bygging

Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen 11.12.2020.

Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen.

Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes.

(8)

4.

Drift

Konsesjonæren skal stå for driften av anleggene og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften.

Bytte av driftsansvarlig selskap krever overføring av konsesjon. Eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift av anleggene konsesjonen omfatter, krever også godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad.

5.

Nedleggelse

Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette.

Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om riving er fattet.

6.

Endring av konsesjon

NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser.

7.

Tilbakekall av konsesjon

Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen.

8.

Overtredelse av konsesjonen eller konsesjonsvilkår

Ved overtredelse av konsesjonen eller vilkår i denne konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende reaksjonsmidler etter energilovgivningen eller bestemmelser gitt i medhold av denne lovgivningen.

NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging.

(9)

4.

Drift

5.

Nedleggelse

6.

7.

8.

2. Hålogaland Kraft AS

(Omorganisering)

Olje- og energidepartementets samtykke 25. januar 2016.

Olje- og energidepartementet viser til søknad fra Hålogaland Kraft AS 3.11.2015 og supplerende søknad av 15.1.2016 fra advokatfirmaet Thommessen om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett og aksje- ervervskonsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. (industrikonsesjonsloven) i forbindelse med omorganisering av Hålogaland-konsernet.

1. Bakgrunn og søknad

Hålogaland Kraft AS er før omorganiseringen et vertikalintegrert selskap som driver nettvirksomhet, krafthandel, kraftproduksjon og bredbåndsvirksomhet i samme selskap. I tillegg eier Hålogaland KraftAS før omorganiseringen 16,66 prosent av aksjene i Nordkraft AS og 56,26 prosent av aksjene i Niingen KraftlagAS.

Hålogaland Kraft AS eies av kommunene Harstad, Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund. Harstad kommune eier 48,57 %, mens de øvrige kommune eier 8,57 % hver.

I styrevedtak fra 2015 besluttet styret innføring av konsernmodell. Det er besluttet å opprette en konsernstruktur med et nytt morselskap med samme eierfordeling som dagens Hålogaland Kraft AS.

Utover administrasjon, regnskaps- og ikt-tjenester vil det nye morselskapet kun være eier av ulike aksjeposter i andre selskaper.

Omorganiseringen gjennomføres ved at samtlige aksjer i dagens Hålogaland Kraft AS (orgnr.916256973) erverves av det nye morselskapet Hålogaland Kraft AS (org nr. 916 256 973).

Hålogaland Kraft AS (org nr. 916 256 973) endrer navn til Hålogaland Kraft Produksjon AS. All kraftproduksjonsvirksomhet med tilhørende fallrettigheter, kraftverk og reguleringsrettigheter og eierposten på 56,26 prosent av aksjene i Niingen Kraftlag AS blir liggende i Hålogaland Kraft Produksjon AS.

Aksjeposten i Nordkraft AS skal overdras til det nye morselskapet Hålogaland Kraft AS som ledd i omorganiseringen.

Som ledd i omorganiseringen fisjoneres all annen virksomhet i dagens Hålogaland Kraft AS ut til de nye heleide datterselskapene Hålogaland Kraft Kunde AS, Hålogaland Kraft Nett AS, Hålogaland Kraft AIR AS og Hålogaland Kraft Eiendom AS.

Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd for morselskapet Hålogaland Kraft AS' erverv av samtlige aksjer i dagens Hålogaland Kraft AS (Hålogaland Kraft Produksjon AS) og om konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for Hålogaland Kraft AS' indirekte erverv av 56,26 prosent av aksjene i Niingen Kraftlag AS. Videre bes det om departementets bekreftelse på at tidligere unntaksvilkår om statlig forkjøpsrett og konsesjonsbehandling meddelt Nordkraft AS ikke benyttes ved morselskapet Hålogaland Kraft AS' erverv av 16,66 prosent av aksjene i Nordkraft AS.

2. Departementets vurdering

Morselskapet Hålogaland Kraft AS' erverv av samtlige aksjer i datterselskapet Hålogaland Kraft Produksjon AS utløser i utgangspunktet konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven

§39. Når særlige hensyn foreligger, kan departementet i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett, jf. § 1 femte ledd.

Ot.prp. nr. 31 (1989-90) og Ot.prp. nr. 61 (2007-2008) trekker opp rammene for anvendelsen av industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd. Formålet med unntaksbestemmelsen er å legge til rette for en mer rasjonell organisering av kraftforetakene.

(10)

Etter gjeldende rett er unntaket i første rekke forbeholdt overdragelser som innebærer omorganiseringer som i liten grad endrer de overordnede eierforholdene, for eksempel i en konsernmodell. Den nå omsøkte omstruktureringen medfører at dagens Hålogaland Kraft AS endres fra et helintegrert energiforetak til et konsern der nett-, markeds- og kraftproduksjonsvirksomhet er skilt i ulike selskaper under et holdingsselskap. Dette er en selskapsstruktur som gir selskapsmessig skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, og et resultat som er ønsket av hensyn til nøytralitet i kraftmarkedet, og som er sammenfallende med myndighetenes ønske om klarere skille mellom produksjons- og nettvirksomheten.

Departementet har kommet til at det i denne saken foreligger slike særlige hensyn som gjør at unntaksbestemmelsen i § 1 femte ledd kan anvendes innenfor de rammer som er trukket opp i Ot.prp.

nr. 31 (1989-90) og Ot.prp. nr. 61 (2007-2008). Det vises særlig til at omorganiseringen gir en mer rasjonell organisering av selskapene. De reelle eierforholdene endres ikke, og industrikonsesjonslovens krav til reelt offentlig eierskap er oppfylt både før og etter transaksjonene.

***

Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjonal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraftressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonsloven. Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd kan føre til at eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å gi unntak.

Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i Hålogaland Kraft AS og Hålogaland Kraft Produksjon AS skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departementet vil videre forbeholde seg retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter som selskapene ved dette vedtak har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd. I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven

§ 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene.

3. Vedtak

Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd Med hjemmel i industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd gis unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for det nye morselskapet Hålogaland Kraft AS' erverv av 100 prosent av aksjene i Hålogaland Kraft Produksjon AS.

Unntaket etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd gis med vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Hålogaland Kraft AS og Hålogaland Kraft Produksjon AS meldes konsesjonsmyndighetene. Departementet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å gjøre den statlige forkjøpsretten etter § 6 nr. 1 gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter selskapet ved dette vedtak har fått unntak fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven.

Emisjon av aksjer i selskapene, for eksempel i forbindelse med fusjon med et annet selskap, vil bli behandlet på samme måte som en aksjeoverdragelse.

Konsesjon til Hålogaland Kraft AS for indirekte erverv av aksjer i Niingen Kraftlag AS

Morselskapet Hålogaland Kraft AS erverver som ledd i omorganiseringen indirekte 56,26 prosent av aksjene i Niingen Kraftlag AS.

Morselskapet Hålogaland Kraft AS' indirekte erverv av denne aksjeposten utløser konsesjonsplikt da Hålogaland Kraft Produksjon AS innehar mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i Niingen Kraftlag AS, som innehar vannfallsrettigheter i henhold industrikonsesjonsloven kapittel I, jf.

§36 annet ledd.

Hålogaland Kraft AS oversendte departementet 4.1.2016 protokoll med samtykke fra styret i Niingen Kraftlag AS, jf. § 36 fjerde ledd.

(11)

Etter gjeldende rett er unntaket i første rekke forbeholdt overdragelser som innebærer omorganiseringer som i liten grad endrer de overordnede eierforholdene, for eksempel i en konsernmodell. Den nå omsøkte omstruktureringen medfører at dagens Hålogaland Kraft AS endres fra et helintegrert energiforetak til et konsern der nett-, markeds- og kraftproduksjonsvirksomhet er skilt i ulike selskaper under et holdingsselskap. Dette er en selskapsstruktur som gir selskapsmessig skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, og et resultat som er ønsket av hensyn til nøytralitet i kraftmarkedet, og som er sammenfallende med myndighetenes ønske om klarere skille mellom produksjons- og nettvirksomheten.

Departementet har kommet til at det i denne saken foreligger slike særlige hensyn som gjør at unntaksbestemmelsen i § 1 femte ledd kan anvendes innenfor de rammer som er trukket opp i Ot.prp.

nr. 31 (1989-90) og Ot.prp. nr. 61 (2007-2008). Det vises særlig til at omorganiseringen gir en mer rasjonell organisering av selskapene. De reelle eierforholdene endres ikke, og industrikonsesjonslovens krav til reelt offentlig eierskap er oppfylt både før og etter transaksjonene.

***

Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjonal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraftressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonsloven. Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd kan føre til at eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å gi unntak.

Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i Hålogaland Kraft AS og Hålogaland Kraft Produksjon AS skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departementet vil videre forbeholde seg retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter som selskapene ved dette vedtak har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd. I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven

§ 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene.

3. Vedtak

Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd Med hjemmel i industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd gis unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for det nye morselskapet Hålogaland Kraft AS' erverv av 100 prosent av aksjene i Hålogaland Kraft Produksjon AS.

Unntaket etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd gis med vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Hålogaland Kraft AS og Hålogaland Kraft Produksjon AS meldes konsesjonsmyndighetene. Departementet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å gjøre den statlige forkjøpsretten etter § 6 nr. 1 gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter selskapet ved dette vedtak har fått unntak fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven.

Emisjon av aksjer i selskapene, for eksempel i forbindelse med fusjon med et annet selskap, vil bli behandlet på samme måte som en aksjeoverdragelse.

Konsesjon til Hålogaland Kraft AS for indirekte erverv av aksjer i Niingen Kraftlag AS

Morselskapet Hålogaland Kraft AS erverver som ledd i omorganiseringen indirekte 56,26 prosent av aksjene i Niingen Kraftlag AS.

Morselskapet Hålogaland Kraft AS' indirekte erverv av denne aksjeposten utløser konsesjonsplikt da Hålogaland Kraft Produksjon AS innehar mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i Niingen Kraftlag AS, som innehar vannfallsrettigheter i henhold industrikonsesjonsloven kapittel I, jf.

§36 annet ledd.

Hålogaland Kraft AS oversendte departementet 4.1.2016 protokoll med samtykke fra styret i Niingen Kraftlag AS, jf. § 36 fjerde ledd.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 annet ledd gis det nyopprettede morselskapet Hålogaland Kraft AS konsesjon for omsøkte indirekte erverv av 56,26 prosent i Niingen Kraftlag AS. Ervervet endrer ikke det offentlige eierskapet. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen.

Bekreftelse for Hålogland Kraft AS' erverv av aksjer i Nordkraft AS

Morselskapet Hålogaland Kraft AS erverver ved omorganiseringen 16,66 prosent av aksjene i NordkraftAS fra datterselskapet Hålogaland Kraft Produksjon AS. Dette ervervet er ikke konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven § 36, ettersom overdragelsen ikke gjelder mer enn en femdel av samtlige aksjer i selskapet.

Nordkraft AS med tilhørende datterselskaper har tidligere fått unntak av departementet fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter § 1 fjerde ledd (nå femte ledd). Departementet forbeholdt seg i vedtakene statlig forkjøpsrett og rett til å konsesjonsbehandle de rettigheter som ved vedtakene ble unntatt konsesjonsbehandlingen ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Nordkraft AS eller tilhørende datterselskaper. Nordkraft AS har samtykket til at Hålogaland Kraft AS kan innhente samtykke fra departementet i denne saken, jf. oversendelse til departementet 7.1.2016.

Departementet kan ikke se at ervervet foranlediger bruk av den forkjøpsrett staten betinget seg.

Departementet kan heller ikke se at ervervet gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de rettigheter som Nordkraft AS og tilhørende datterselskaper har fått unntak fra konsesjonsbehandlingen ved tidligere vedtak.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at det i og med disse vedtakene ikke er gjort noen endringer i de tidligere meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.

Departementet ber om at det oversendes konsesjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat slik at konsesjonsregistrene blir ajourført.

(12)

3. Holmen Kraft AS

(Endring av konsesjonsvilkår) Kongelig resolusjon 5. februar 2016.

I. Innledning

Holmen Kraft AS (Holmen Kraft) ble ved kgl.res. av 28. februar 2014 meddelt tillatelse til å bygge Holmen kraftverk i Jordalselvi i Voss og Aurland kommuner. Holmen Kraft fikk også tillatelse til å bygge, eie og drive en 15 km lang 52 kV kraftledning fra Holmen kraftverk til Kjønnagard transformatorstasjon.

Den 8. september 2015 mottok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en søknad fra Bystøl AS på vegne av Holmen Kraft om endring av vilkår om returpumping av vann til fiskekulp, fastsatt i punkt 2 i manøvreringsreglementet.

Ved en inkurie ble ikke anleggskonsesjonen med vilkår vedlagt den opprinnelige konsesjonen av 28.februar 2014.

II. Bakgrunn

Jordalselvi er et sidevassdrag til Nærøydalselva, som er et nasjonalt laksevassdrag. På den planlagte utbyggingsstrekningen er det en kulp som benyttes av laks. Fylkesmannen tilrådde under NVEs behandling av konsesjonssøknaden en løsning der vann ble pumpet fra kraftverksutløpet og opp igjen til fiskekulpen. Av konsekvensutredningen fremgår det at returpumping av vann til kulpen vil være av begrenset betydning for produksjon av fisk. NVE inkluderte vilkår om returpumping i innstillingen.

Departementet tilrådde, i samsvar med NVEs innstilling, å inkludere vilkår om returpumping i manøvre- ringsreglementet, jf. departementets foredrag til kgl.res. 28. februar 2014.

I forbindelse med NVEs behandling av detaljplanen for Holmen Kraftverk, har fylkesmannen i Hordaland og fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurdert tiltakene i detaljplanen opp mot forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, siden deler av kraftverket vil ligge innenfor vernegrensen. I brev av 10. april 2014 til NVE, gir fylkesmennene uttrykk for at det er usikkert hvor viktig den nevnte kulpen er for fisken i vassdraget. Fylkesmennene peker på at etablering av kanal/vannledning for returvannpumping, slik den fremlegges i detaljplanen, vil føre til store og godt synlige inngrep innenfor landskaps- vernområdet, og er derfor nå skeptiske til returvannpumpingen. Fylkesmennene mener på bakgrunn av dette at tiltaket ikke bør gjennomføres i henhold til detaljplanen.

Holmen Kraft har allerede boret en tunnel for returpumping av vann. Ettersom fylkesmennene nå ikke ønsker at det anlegges kanal og/eller vannledning videre bort til fiskekulpen, har Holmen Kraft søkt om endring av konsesjonsvilkåret om returpumping. Holmen Kraft ønsker å la vannet renne naturlig fra borehullet gjennom eksisterende steinmur og ut i elva. Vannet vil renne ut i elva cirka 40 meter nedstrøms kulpen, og vil på vei mot elva bli luftet godt slik at gassovermetning ikke blir et problem.

På bakgrunn av dette søker Holmen Kraft om at returvannet blir pumpet til eksisterende borehull.

Holmen Kraft søker også om at pumping av returvann blir avgrenset til tidsperioden 1. juni til 30.november, da det ikke er fisk så høyt opp i vassdraget resten av året.

III. Departementets vurdering

Departementet viser til NVEs vurdering av søknaden om endring av konsesjonsvilkår i brev av 4.november 2015, der NVE konkluderer med at vilkåret om returpumping av vann til fiskekulp bør endres i tråd med søknaden.

Bakgrunnen for departementets tilråding om vilkår om returvann i kgl.res. 28. februar 2014, var fylkesmannen i Hordalands anbefaling om at et slikt tiltak måtte gjennomføres for å redusere mulige negative konsekvenser for anadrom fisk. Denne anbefalingen ble fulgt opp av NVE i sin innstilling til departementet.

(13)

3. Holmen Kraft AS

(Endring av konsesjonsvilkår) Kongelig resolusjon 5. februar 2016.

I. Innledning

Holmen Kraft AS (Holmen Kraft) ble ved kgl.res. av 28. februar 2014 meddelt tillatelse til å bygge Holmen kraftverk i Jordalselvi i Voss og Aurland kommuner. Holmen Kraft fikk også tillatelse til å bygge, eie og drive en 15 km lang 52 kV kraftledning fra Holmen kraftverk til Kjønnagard transformatorstasjon.

Den 8. september 2015 mottok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en søknad fra Bystøl AS på vegne av Holmen Kraft om endring av vilkår om returpumping av vann til fiskekulp, fastsatt i punkt 2 i manøvreringsreglementet.

Ved en inkurie ble ikke anleggskonsesjonen med vilkår vedlagt den opprinnelige konsesjonen av 28.februar 2014.

II. Bakgrunn

Jordalselvi er et sidevassdrag til Nærøydalselva, som er et nasjonalt laksevassdrag. På den planlagte utbyggingsstrekningen er det en kulp som benyttes av laks. Fylkesmannen tilrådde under NVEs behandling av konsesjonssøknaden en løsning der vann ble pumpet fra kraftverksutløpet og opp igjen til fiskekulpen. Av konsekvensutredningen fremgår det at returpumping av vann til kulpen vil være av begrenset betydning for produksjon av fisk. NVE inkluderte vilkår om returpumping i innstillingen.

Departementet tilrådde, i samsvar med NVEs innstilling, å inkludere vilkår om returpumping i manøvre- ringsreglementet, jf. departementets foredrag til kgl.res. 28. februar 2014.

I forbindelse med NVEs behandling av detaljplanen for Holmen Kraftverk, har fylkesmannen i Hordaland og fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurdert tiltakene i detaljplanen opp mot forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, siden deler av kraftverket vil ligge innenfor vernegrensen. I brev av 10. april 2014 til NVE, gir fylkesmennene uttrykk for at det er usikkert hvor viktig den nevnte kulpen er for fisken i vassdraget. Fylkesmennene peker på at etablering av kanal/vannledning for returvannpumping, slik den fremlegges i detaljplanen, vil føre til store og godt synlige inngrep innenfor landskaps- vernområdet, og er derfor nå skeptiske til returvannpumpingen. Fylkesmennene mener på bakgrunn av dette at tiltaket ikke bør gjennomføres i henhold til detaljplanen.

Holmen Kraft har allerede boret en tunnel for returpumping av vann. Ettersom fylkesmennene nå ikke ønsker at det anlegges kanal og/eller vannledning videre bort til fiskekulpen, har Holmen Kraft søkt om endring av konsesjonsvilkåret om returpumping. Holmen Kraft ønsker å la vannet renne naturlig fra borehullet gjennom eksisterende steinmur og ut i elva. Vannet vil renne ut i elva cirka 40 meter nedstrøms kulpen, og vil på vei mot elva bli luftet godt slik at gassovermetning ikke blir et problem.

På bakgrunn av dette søker Holmen Kraft om at returvannet blir pumpet til eksisterende borehull.

Holmen Kraft søker også om at pumping av returvann blir avgrenset til tidsperioden 1. juni til 30.november, da det ikke er fisk så høyt opp i vassdraget resten av året.

III. Departementets vurdering

Departementet viser til NVEs vurdering av søknaden om endring av konsesjonsvilkår i brev av 4.november 2015, der NVE konkluderer med at vilkåret om returpumping av vann til fiskekulp bør endres i tråd med søknaden.

Bakgrunnen for departementets tilråding om vilkår om returvann i kgl.res. 28. februar 2014, var fylkesmannen i Hordalands anbefaling om at et slikt tiltak måtte gjennomføres for å redusere mulige negative konsekvenser for anadrom fisk. Denne anbefalingen ble fulgt opp av NVE i sin innstilling til departementet.

Departementet viser til at både fylkesmannen i Hordaland og fylkesmannen i Sogn og Fjordane nå mener at returpumping til borehullet vil være tilfredsstillende, og at gjennomføring av kanal/vannledning til kulpen vil ha store negative virkninger innenfor landskapsvernområdet. Departementet viser til konsekvensutredningen, som konkluderer med at returpumping av vann i liten grad vil forbedre forholdene for fisk i kulpen.

Departementet er enig i NVEs konklusjon om at fjerning av vilkåret om returvannpumping ikke vil få noen store konsekvenser for anadrom fisk, og tilrår at vilkåret i manøvreringsreglementets punkt 2 endres til at returvannet skal pumpes til eksisterende borehull.

Holmen Kraft mener returpumping kun er nødvendig i perioden med anadrom fisk i vassdraget.

Holmen Kraft viser til at denne perioden strekker seg fra 1. juni til 30. november og søker derfor om å tidsbegrense returvannpumpingen til dette tidsrommet, jf. søknadens punkt 2. Departementet viser til uttalelse fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane om at vilkåret ikke bør tidsbegrenses, men sørge for at det minimum blir pumpet 350 l/s i retur ut av borehullet hele året så lenge vannføringen ved inntaket er mindre enn 11 m³/s, i tråd med gjeldende vilkår. NVE kan ikke se at det er forelagt nye argumenter som tilsier at pumpingen skal tidsbegrenses, og slutter seg til fylkesmannens vurdering. Departementet er enig i NVEs konklusjon, og tilrår at returpumpingen ikke tidsbegrenses.

Departementet tilrår på denne bakgrunn at det fastsettes endret manøvreringsreglement for Holmen kraftverk i tråd med NVEs innstilling av 4. november 2015.

Departementet tilrår også at det fastsettes en oppdatert anleggskonsesjon med fullstendig vilkårssett som erstatter den opprinnelige anleggskonsesjonen av 28. februar 2014.

Olje- og energidepartementet t i l r å r :

1. Det fastsettes endret manøvreringsreglement for Holmen kraftverk i Voss kommune i samsvar med vedlagte forslag.

2. Vedlagte anleggskonsesjon erstatter anleggskonsesjonen av 28. februar 2014 om tillatelse til å bygge, eie og drive en 52 kV kraftledning fra Holmen kraftverk til Kjønnagard transformatorstasjon med tilhørende anlegg.

Manøvreringsreglement

for Holmen kraftverk i Voss kommune, Hordaland og Aurland kommune, Sogn og Fjordane

(Fastsatt ved kgl.res. 5.2.2016. Erstatter reglement fastsatt ved kgl.res. 28.02.2014) 1.

Reguleringer Naturlig

vannstand Reguleringsgrenser Oppdemming Reg.høyde

kote Øvre kote Nedre kote m m

Inntaksmagasin 404 410 409 6 1

Høydene refererer seg til Kartverkets høydesystem (NN 1954).

Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner.

2.

Ved manøvreringen skal det has for øye at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene så vidt mulig ikke økes.

(14)

Forbi inntaksdammen skal det i tiden 1.6 – 30.11 slippes 300 l/s og i tiden 1.12 – 31.5 skal det slippes 100 l/s.

Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring og vannstanden i inntaksmagasinet er på laveste tillatte nivå, skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift.

Det skal installeres en omløpsventil i kraftverket med kapasitet på minimum 4,0 m³/s.

Fra kraftverkets utløpstunnel pumpes minimum 350 l/s til borehull i fjell øst for elva. Vannet skal renne eller føres tilbake til Jordalselva. Dette kravet gjelder så lenge vannføringen ved inntaket er mindre enn 11 m³/s.

Alle vannføringsendringer skal skje gradvis, og typisk start-/stoppkjøring skal ikke forekomme.

3.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

4.

Viser det seg at manøvrering og vannslipping etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet.

Anleggskonsesjon

I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1, gis Holmen Kraft AS under henvisning til søknad av 30. november 2011 og kongelig resolusjon av 28. februar 2014 anleggs- konsesjon.

• En ca. 15 kilometer lang kraftledning fra Holmen kraftverk i Aurland kommune til Kjønnagard transformatorstasjon i Voss kommune med nominelle spenning 52 kV. Kraftledningen bygges som en ca. 5 km lang jordkabel med tverrsnitt TSLF 3x240 mm² fra kraftverket til utløpet av Stalheimstunnelen retning Bergen. Fra utløpet av Stalheimstunnelen til Kjønnagard transformatorstasjon bygges kraftledningen som luftledning med tverrsnitt FeAl nr. 150. Luftledningen bygges med H-master i tre eller kompositt.

I Kjønnagard transformatorstasjon i Voss kommune

• Ett stk. 52 kV bryterfelt.

I Holmen kraftverk i Aurland kommune

• To stk. synkrongeneratorer med samlet ytelse 24 MVA og spenning 10 kV.

• En transformator med spenning ytelse 24 MVA og omsetning 10/52 kV.

• Nødvendig høyspentanlegg

Anlegget skal bygges etter trasé 2-D-I som fremgår på kartet merket ”Kraftledning Holmen – Kjønnagard” av 05.11.2012 vedlagt denne konsesjonen.

(15)

Forbi inntaksdammen skal det i tiden 1.6 – 30.11 slippes 300 l/s og i tiden 1.12 – 31.5 skal det slippes 100 l/s.

Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring og vannstanden i inntaksmagasinet er på laveste tillatte nivå, skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift.

Det skal installeres en omløpsventil i kraftverket med kapasitet på minimum 4,0 m³/s.

Fra kraftverkets utløpstunnel pumpes minimum 350 l/s til borehull i fjell øst for elva. Vannet skal renne eller føres tilbake til Jordalselva. Dette kravet gjelder så lenge vannføringen ved inntaket er mindre enn 11 m³/s.

Alle vannføringsendringer skal skje gradvis, og typisk start-/stoppkjøring skal ikke forekomme.

3.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

4.

Viser det seg at manøvrering og vannslipping etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet.

Anleggskonsesjon

I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1, gis Holmen Kraft AS under henvisning til søknad av 30. november 2011 og kongelig resolusjon av 28. februar 2014 anleggs- konsesjon.

• En ca. 15 kilometer lang kraftledning fra Holmen kraftverk i Aurland kommune til Kjønnagard transformatorstasjon i Voss kommune med nominelle spenning 52 kV. Kraftledningen bygges som en ca. 5 km lang jordkabel med tverrsnitt TSLF 3x240 mm² fra kraftverket til utløpet av Stalheimstunnelen retning Bergen. Fra utløpet av Stalheimstunnelen til Kjønnagard transformatorstasjon bygges kraftledningen som luftledning med tverrsnitt FeAl nr. 150. Luftledningen bygges med H-master i tre eller kompositt.

I Kjønnagard transformatorstasjon i Voss kommune

• Ett stk. 52 kV bryterfelt.

I Holmen kraftverk i Aurland kommune

• To stk. synkrongeneratorer med samlet ytelse 24 MVA og spenning 10 kV.

• En transformator med spenning ytelse 24 MVA og omsetning 10/52 kV.

• Nødvendig høyspentanlegg

Anlegget skal bygges etter trasé 2-D-I som fremgår på kartet merket ”Kraftledning Holmen – Kjønnagard” av 05.11.2012 vedlagt denne konsesjonen.

Vilkår

De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren.

I tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven § 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår:

1.

Varighet Konsesjonen gjelder inntil 28.02.2044.

2.

Idriftsettelse av anlegget

Anlegget må være fullført og satt i drift innen 5 år fra endelig konsesjon. Konsesjonæren plikter å sende melding til systemansvarlig straks anlegget er satt i drift eller ved endringer i eksisterende anlegg i regional- og sentralnettet. Meldingen skal inneholde opplysninger iht. gjeldende krav fra systemansvarlig.

3.

Miljø-, transport- og anleggsplan

Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av anlegg med konsesjon etter energiloven.

Planen skal utarbeides i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere.

Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges.

Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer.

Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene.

Oppryddingen skal være ferdig senest 2 år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift.

Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren.

Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse inkluderes i miljø-, transport- og anleggsplanen.

4.

Fornyelse

Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper.

Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette.

5.

Drift

(16)

6.

Nedleggelse

7.

8.

9.

(17)

6.

Nedleggelse

7.

8.

9.

4. Hai Invest AS

(Erverv av aksjer i Tinfos AS)

Olje- og energidepartementets samtykke 9. februar 2016.

Det vises til brev av 5. november 2015 hvor Hai Invest AS (Hai Invest) søker om konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 første ledd for erverv av 200 aksjer i Tinfos AS (Tinfos).

1. Søknaden

Fra Hai Invests søknad av 5. november 2015 gjengis:

"HAI Invest AS har inngått avtale om erverv av 200 aksjer i Tinfos AS, som utgjør 0,05 % av aksjene i selskapet. Ervervet er underlagt Industrikonsesjonsloven § 36 og HAI Invest AS søker herved om konsesjon til å erverve 200 aksjer i Tinfos.

HAI Invest AS eier i dag 3.485 aksjer i Tinfos som utgjør 0,90% av aksjene i Tinfos. Monial AS eier 229.006 aksjer i Tinfos som utgjør 59,33 % av aksjene i Tinfos. Siden Halvor Holta er styreleder i både Monial AS og HAI Invest AS, og har kontrollerende innflytelse på generalforsamlingen i både HAIInvest AS og Monial AS som til sammen kontrollerer 60,23 % av aksjene i Tinfos, legger HAIInvest til grunn at dette ervervet er konsesjonspliktig etter Industrikonsesjonsloven § 36. Halvor Holta inklusive nærstående (herunder nærstående selskaper) eier ingen andre aksjer i Tinfos utover dette.

(…)

Halvor Holta eier 265.000 ordinære aksjer i Monial, som utgjør 93,0 % av aksjene i Monial.

HAIInvest AS eier 20.000 aksjer i Monial, som utgjør resterende 7,0 % av aksjene i Monial. Halvor Holta eier 14 A-aksjer i HAI Invest AS, som tilsvarer 93,3 % av A-aksjene. Anne Holta (ektefelle til Halvor Holta) eier 1 A-aksje i HAI Invest AS, som utgjør resterende 6,7 % av A-aksjene. Kun A-aksjene har stemmerett på generalforsamling i HAI Invest. Sist HAI Invest ervervet aksjer i Tinfos var i januar 2015, da HAI Invest ervervet 3.228 aksjer i Tinfos fra «øvrige» aksjonærer, ref. konsesjonsvedtak fra OED datert 10.03.2015 (ref. 15/106-) og forutgående konsesjonssøknad på vegne av HAI Invest AS.

Nåværende aksjeinnehav i Tinfos (3485 aksjer) refererer seg således til ervervet av 3228 aksjer i 2015, erverv av 256 vederlagsaksjer i 2008 og én aksje fra tidligere erverv, jf. redegjørelse i forrige konsesjonssøknad fra HAI Invest.

(…)

Det søkes med dette om konsesjon for erverv av 200 aksjer i Tinfos. Som beskrevet i tidligere korrespondanse mellom HAI Invest AS og OED besitter Tinfos (direkte eller indirekte) rettigheter som er underlagt industrikonsesjonslovens eierskapsbegrensninger. På dette grunnlag er overføring av aksjer, eller annen økning av en parts andel av kapitalen/stemmene i selskapet (> 20 %), underlagt OEDs samtykke iht. ikl. § 36. For ordens skyld understrekes det at aksjetransaksjonene er godkjent av styret i Tinfos, jf. vedlegg, samt vilkår inntatt i ikl. § 36 fjerde ledd."

2. Departementets vurdering

Tinfos innehar fallrettigheter i henhold til lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.

(industrikonsesjonsloven) kapittel 1, jf. industrikonsesjonsloven § 36 første ledd. Hai Invests erverv av aksjer i Tinfos utløser konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 36.

(18)

Etter Hai Invest AS' omsøkte erverv kontrollerer Halvor Holta inklusive nærstående (herunder nærstående selskaper) til sammen 60,28 prosent av aksjene i Tinfos AS.

Overdragelsen er betinget av at styret i Tinfos godkjenner aksjeervervene, jf. industrikonsesjonsloven

§ 36 fjerde ledd. Styret i Tinfos godkjente aksjeervervet 28. oktober 2015.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 gis Hai Invest konsesjon for omsøkte erverv av 200 aksjer i Tinfos. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen.

Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.

(19)

Etter Hai Invest AS' omsøkte erverv kontrollerer Halvor Holta inklusive nærstående (herunder nærstående selskaper) til sammen 60,28 prosent av aksjene i Tinfos AS.

Overdragelsen er betinget av at styret i Tinfos godkjenner aksjeervervene, jf. industrikonsesjonsloven

§ 36 fjerde ledd. Styret i Tinfos godkjente aksjeervervet 28. oktober 2015.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 gis Hai Invest konsesjon for omsøkte erverv av 200 aksjer i Tinfos. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen.

Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.

5. Sauland kraftverk AS og Skagerak Nett AS

(Tillatelse til bygging av Sauland kraftverk med nettilknytning, Hjartdal og Notodden) Kongelig resolusjon 12. februar 2016.

I. Innledning

Sauland kraftverk AS har søkt om tillatelse til å bygge Sauland kraftverk i Hjartdal og Notodden. Sauland kraftverk AS (Sauland kraftverk) eies av Skagerak Energi AS (67 prosent), Notodden Energi AS (16,2prosent), Hjartdal kommune (14,35 prosent) og grunneiere (2,45 prosent).

Utbyggingen berører hovedelvene Skogsåa og Hjartdøla med inntak i hhv. Sønderlandsvatn og Hjartsjå og felles kraftstasjon i fjell med utløp i Heddøla nedstrøms Omnesfossen. Det er søkt om å ta inn sidebekkene Grovaråa, Vesleåa, Kvitåa og Uppstigåa som i dag renner til Skogsåa og Vesleåa/Kjempa, og et øvre og nedre inntak i Skorva som renner til Hjartdøla.

Søker endret søknaden i brev til departementet 19.09.2014 slik at inntaket i Vesleåa/Kjempa og Øvre Skorva tas ut. I revidert søknad legges det opp til minsteslipp i Grovaråa og Nedre Skorva og minstevann- føring ut fra Hjartsjå på 1 m³/s vinter og 2 m³/s sommer og fra Sønderlandsvatn på 0,1 m³/s vinter og 0,36 m³/s sommer.

Revidert søknad gir en produksjon på om lag 201 GWh.

II. NVEs innstilling til søknad om bygging av Sauland kraftverk

Olje- og energidepartementet har mottatt følgende innstilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert 13.2.2014:

NVE anbefaler at Sauland kraftverk AS får konsesjon til bygging av Sauland kraftverk etter vannressurs- loven § 8. Vi anser at § 8 i vassdragsreguleringsloven, jf. vannressursloven § 19, er oppfylt. NVE anbefaler at det ikke gis tillatelse til inntak av bekkene Skorva, Vesleåa/Kjempa og Grovaråa. Konsesjonen anbefales gitt på vedlagte vilkår med tilhørende manøvreringsreglement. Vår vurdering forutsetter gjennomføring av avbøtende tiltak. NVE legger i sin vurdering vekt på at kraftverket med den anbefalte utbyggingsløsningen vil produsere rundt 183 GWh fornybar energi, noe som tilsvarer strømbruken til 9150 norske husstander.

Sauland kraftverk AS har søkt om tillatelse til å bygge Sauland kraftverk i Hjartdal kommune.

Utbyggingen berører hovedelvene Skogsåa og Hjartdøla med inntak i hhv. Sønderlandsvatn og Hjartsjå, og felles kraftstasjon med utløp i Heddøla nedstrøms Omnesfossen. Det søkes også om å ta inn avløpet fra seks sidebekker inn til kraftstasjonen. Kraftverket vil etter omsøkte hovedalternativ gi en produksjon på 218 GWh per år.

Det har kommet inn over 50 høringsuttalelser i saken. Høringspartene er delt i synet på om Sauland kraftverk bør bygges ut. Kommunene og fylkeskommunen er positive til en utbygging, mens en rekke organisasjoner og privatpersoner uttaler seg imot.

De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til elvemusling i Hjartdøla, fraføring av vann fra viktige bekkekløftområder og andre fuktighetskrevende naturtyper med flere rødlistede arter, endret landskapsbilde ved redusert vannføring i berørte elver med særlig vekt på Omnesfossen og kulturmiljø rundt Heddal Mølle, samt negative konsekvenser for elvepadling i Skogsåa.

NVE har gjort en helhetlig vurdering av planene, resultatene fra konsekvensutredningene og de mottatte høringsuttalelsene. Vi anbefaler at bekkene Skorva, Vesleåa/Kjempa og Grovaråa tas ut av prosjektet og at minstevannføringen i Hjartdøla økes betraktelig. Dette vil etter NVEs syn ivareta bestanden av elvemusling, bevare fuktighetskrevende naturtyper i større grad og sikre en viss vann- føring i Omnesfossen av landskapsmessige hensyn. Av hensyn til elvepadling i Skogsåa anbefaler vi ekstra vannslipp to dager i året i forbindelse med arrangementer.

(20)

Etter en samlet vurdering mener NVE at nytten av tiltaket er større enn de antatte skadene og ulempene tiltaket vil medføre for allmenne og private interesser. En utbygging av Sauland kraftverk med avbøtende tiltak og endringer som foreslått av NVE vil redusere prosjektet med rundt 35 GWh noe som gir en årlig middelproduksjon på om lag 183 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til rundt 9150 norske husstander. NVE har i sin samlede vurdering lagt særlig vekt på at Sauland kraftverk vil gi et betydelig bidrag i produksjon av ny fornybar energi der en stor andel er regulerbar kraft. Vi mener derfor at kraftproduksjonen oppveier de negative konsekvensene tiltaket vil kunne medføre.

Søknaden

NVE har mottatt følgende søknad fra Skagerak Kraft AS, datert 30.10.2009, om bygging av Sauland:

”1. Etter lov om erverv av vannfall (industrikonsesjonsloven), jf. § 1 om tillatelse til:

• Erverv av de fallrettigheter som utbygger ikke allerede eier.

2. Etter lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), jf. §§ 8 og 51 om tillatelse til:

• Å bygge Sauland kraftverk etter de framlagte planene eventuelt med mindre vesentlige endringer i den tekniske utførelsen.

3. Etter energiloven, jf. § 3-1 om tillatelse til:

• Å bygge og drive Sauland kraftverk med tilhørende jordkabler og koblingsanlegg.

4. Etter lov om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven), jf. § 2, nr. 19 og 51, §§ 20 og 25:

• Ekspropriasjonstillatelse til nødvendig grunn for anleggene, samt midlertidig bruksrett til grunn for lagerplasser, provisoriske boliger, veger, grustak m.m. slik behovet framgår og er beskrevet i den tekniske beskrivelsen, og i den utstrekning det ikke oppnås minnelige avtaler med grunneiere om avståelse eller leie av slik grunn. Søknad om ekspropriasjonstillatelse gjelder grunn som berører private eiere.

• Tillatelse til å ekspropriere fallrettigheter i henhold til punkt 1 og 2 foran hvis det ikke lykkes å innløse fallene ved minnelige overenskomster.

• Samtykke til å benytte allemannsstevning.

• Samtykke til forhåndstiltredelse.

5. Etter lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven) søkes det om nødvendige utslippstillatelser, jf. kap. 3.”

I det følgende refererer vi fra sammendraget i søknaden. Søknaden i sin helhet følger innstillingen som vedlegg.

”

1. SAMMENDRAG

1.1 Generelt

Konsesjonssøknaden gjelder utbygging av Sauland kraftverk i Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark fylke. Utbygger søker om konsesjon for bygging og drift av anlegget. Planene omfatter utbygging av to separate fall med felles kraftstasjon og avløpstunnel. Sauland 1 utnytter det ca.

111,5 meter høye fallet i Hjartdøla fra Hjartsjå (kt. 157,5) til nedstrøms Omnesfossen (kt. 46), mens Sauland 2 utnytter det ca. 351 m høye fallet mellom Sønderlandsvatn (kt. 397,25) og Hjartdøla nedstrøms Omnesfossen (kt. 46,0) (se Figur 1.1). Det er planlagt å ta inn avløpet fra flere sidebekker til Hjartdøla og Skogsåa. Hjartdølagrenen i Sauland kraftverk (Sauland 1) vil nyttiggjøre seg reguleringsanleggene som ble etablert ved byggingen av Hjartdøla kraftverk.

Det planlagte kraftverket vil gi en midlere årsproduksjon på ca. 218 GWh hvorav ca. 53 % vinterkraft.

(21)

Etter en samlet vurdering mener NVE at nytten av tiltaket er større enn de antatte skadene og ulempene tiltaket vil medføre for allmenne og private interesser. En utbygging av Sauland kraftverk med avbøtende tiltak og endringer som foreslått av NVE vil redusere prosjektet med rundt 35 GWh noe som gir en årlig middelproduksjon på om lag 183 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til rundt 9150 norske husstander. NVE har i sin samlede vurdering lagt særlig vekt på at Sauland kraftverk vil gi et betydelig bidrag i produksjon av ny fornybar energi der en stor andel er regulerbar kraft. Vi mener derfor at kraftproduksjonen oppveier de negative konsekvensene tiltaket vil kunne medføre.

Søknaden

NVE har mottatt følgende søknad fra Skagerak Kraft AS, datert 30.10.2009, om bygging av Sauland:

”1. Etter lov om erverv av vannfall (industrikonsesjonsloven), jf. § 1 om tillatelse til:

• Erverv av de fallrettigheter som utbygger ikke allerede eier.

2. Etter lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), jf. §§ 8 og 51 om tillatelse til:

• Å bygge Sauland kraftverk etter de framlagte planene eventuelt med mindre vesentlige endringer i den tekniske utførelsen.

3. Etter energiloven, jf. § 3-1 om tillatelse til:

• Å bygge og drive Sauland kraftverk med tilhørende jordkabler og koblingsanlegg.

4. Etter lov om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven), jf. § 2, nr. 19 og 51, §§ 20 og 25:

• Ekspropriasjonstillatelse til nødvendig grunn for anleggene, samt midlertidig bruksrett til grunn for lagerplasser, provisoriske boliger, veger, grustak m.m. slik behovet framgår og er beskrevet i den tekniske beskrivelsen, og i den utstrekning det ikke oppnås minnelige avtaler med grunneiere om avståelse eller leie av slik grunn. Søknad om ekspropriasjonstillatelse gjelder grunn som berører private eiere.

• Tillatelse til å ekspropriere fallrettigheter i henhold til punkt 1 og 2 foran hvis det ikke lykkes å innløse fallene ved minnelige overenskomster.

• Samtykke til å benytte allemannsstevning.

• Samtykke til forhåndstiltredelse.

5. Etter lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven) søkes det om nødvendige utslippstillatelser, jf. kap. 3.”

I det følgende refererer vi fra sammendraget i søknaden. Søknaden i sin helhet følger innstillingen som vedlegg.

”

1. SAMMENDRAG

1.1 Generelt

Konsesjonssøknaden gjelder utbygging av Sauland kraftverk i Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark fylke. Utbygger søker om konsesjon for bygging og drift av anlegget. Planene omfatter utbygging av to separate fall med felles kraftstasjon og avløpstunnel. Sauland 1 utnytter det ca.

111,5 meter høye fallet i Hjartdøla fra Hjartsjå (kt. 157,5) til nedstrøms Omnesfossen (kt. 46), mens Sauland 2 utnytter det ca. 351 m høye fallet mellom Sønderlandsvatn (kt. 397,25) og Hjartdøla nedstrøms Omnesfossen (kt. 46,0) (se Figur 1.1). Det er planlagt å ta inn avløpet fra flere sidebekker til Hjartdøla og Skogsåa. Hjartdølagrenen i Sauland kraftverk (Sauland 1) vil nyttiggjøre seg reguleringsanleggene som ble etablert ved byggingen av Hjartdøla kraftverk.

Det planlagte kraftverket vil gi en midlere årsproduksjon på ca. 218 GWh hvorav ca. 53 % vinterkraft.

1.2 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

Det planlagte Sauland kraftverk vil få både positive og negative virkninger. De største virkningene er knyttet til anleggsfasen. Utbyggingen vil skape aktivitet med positive økonomiske ringvirk- ninger, men også ulemper knyttet til anleggsarbeider og trafikk i nærområdene. Det er planlagt en rekke avbøtende tiltak for å unngå negative konsekvenser i anleggs- og driftsfasen (se kapittel 1.2.5).

De største varige samfunnskonsekvensene er skatter til kommuner, fylke og stat, inntekter av kraftverket til de i hovedsak offentlige eierne, samt nye lokale arbeidsplasser. De største negative miljøkonsekvensene er knyttet til redusert vassføring på de berørte utbyggingsstrekningene.

Sauland kraftverk vil gi et vesentlig bidrag med fornybar energi som tilsvarer mer enn 20 ganger produksjonen fra et middels stort småkraftverk. Alternativt vil tilsvarende kraftmengde fra vindkraft kreve utbygging av flere titalls møller.

Miljø- og samfunnskonsekvenser er kort oppsummert nedenfor:

(22)

Figur 1.1 Oversikt over planlagt Sauland kraftverk.

1.2.1 Miljøkonsekvenser

Hydrologi

Hjartdøla har siden 1958 ført betydelig mer vann enn naturlig fordi vann fra nedbørfelta til Skogsåa og Heiåi ble overført til Hjartsjå ved utbygging av Hjartdøla kraftverk. Middelvassføringen i Hjartdøla gikk opp fra 5,8 m³/s til 13,6 m³/s i 1958. Skogsåa fikk derimot redusert middelvass- føringen fra 10,7 m³/s til 4,1 m³/s. Vassføringen i Hjartdøla har siden 1958 vært preget av produksjonsmønsteret i Hjartdøla kraftverk. Hovedendringene er knyttet til lagring av vann fra sommer- til vinterhalvåret. Produksjonen i Hjartdøla kraftverk er høyest i de delene av uken og døgnet hvor forbruket/etterspørselen er størst. Vassføringen i Hjartdøla/Heddøla følger langt på veg det samme variasjonsmønsteret over døgnet og uken som reguleringen ved Hjartdøla kraftverk.

Etter utbygging av Sauland kraftverk vil middelvassføringen i Hjartdøla nedstrøms inntaksdammen i Hjartsjå bli redusert fra 13,6 m³/s til 0,9 m³/s (minstevassføring sommer: 1 m³/s og vinter: 0,5 m³/s).

I Skogsåa vil middelvassføringen bli redusert fra 4,1 m³/s til 1,2 m³/s (minstevassføring sommer: 0,36 m³/s, vinter: 0,1 m³/s) nedstrøms inntaket i Sønderlandvatn. Vassføringen vil i lengre perioder tilsvare minstevassføring. I tørre perioder vil vassføringen være høyere enn

(23)

Figur 1.1 Oversikt over planlagt Sauland kraftverk.

1.2.1 Miljøkonsekvenser

Hydrologi

Hjartdøla har siden 1958 ført betydelig mer vann enn naturlig fordi vann fra nedbørfelta til Skogsåa og Heiåi ble overført til Hjartsjå ved utbygging av Hjartdøla kraftverk. Middelvassføringen i Hjartdøla gikk opp fra 5,8 m³/s til 13,6 m³/s i 1958. Skogsåa fikk derimot redusert middelvass- føringen fra 10,7 m³/s til 4,1 m³/s. Vassføringen i Hjartdøla har siden 1958 vært preget av produksjonsmønsteret i Hjartdøla kraftverk. Hovedendringene er knyttet til lagring av vann fra sommer- til vinterhalvåret. Produksjonen i Hjartdøla kraftverk er høyest i de delene av uken og døgnet hvor forbruket/etterspørselen er størst. Vassføringen i Hjartdøla/Heddøla følger langt på veg det samme variasjonsmønsteret over døgnet og uken som reguleringen ved Hjartdøla kraftverk.

Etter utbygging av Sauland kraftverk vil middelvassføringen i Hjartdøla nedstrøms inntaksdammen i Hjartsjå bli redusert fra 13,6 m³/s til 0,9 m³/s (minstevassføring sommer: 1 m³/s og vinter: 0,5 m³/s).

I Skogsåa vil middelvassføringen bli redusert fra 4,1 m³/s til 1,2 m³/s (minstevassføring sommer: 0,36 m³/s, vinter: 0,1 m³/s) nedstrøms inntaket i Sønderlandvatn. Vassføringen vil i lengre perioder tilsvare minstevassføring. I tørre perioder vil vassføringen være høyere enn

naturlig, pga. at en del av magasinet brukes til å sikre minstevassføringen. I lange perioder med svært lite tilsig kan minstevassføringen likevel ikke garanteres. Etter utbyggingen vil det i perioder fortsatt være stor vassføring og flommer med momentanverdier på 150 m³/s eller mer.

Ved Omnesfossen er middelvassføringen i dag 23 m³/s. Middelvassføringen etter utbyggingen vil bli på 5,6 m³/s, og det er planlagt å slippe nok vann fra Hjartsjå for å sikre 2,5 m³/s om sommeren og 1 m³/s om vinteren i Omnesfossen.

Sidebekkene til Hjartdøla og Skogsåa vil bli tørrlagt nedstrøms bekkeinntakene og vass- føringen før samløpet med hovedelvene vil være redusert til følgende middelvassføringer: 10l/s i Grovaråa, 5 l/s i Vesleåa, 40 l/s i Kvitåa/Uppstigåa, 30 l/s i Skorva og 60 l/s i Vesleåa/Kjempa.

Sauland 2 med slukeevne 6 + 11 m³/s vil kunne skvalpekjøres i enkelte perioder med lite tilsig.

Skvalpekjøringen vil da vanligvis gjøres med den minste maskinen på ”bestpunkt” for maskinen.

Sauland 1 med slukeevne 28 m³/s vil få størstedelen av tilsiget fra Hjartdøla kraftverk som kjøres med døgnregulering. Sauland 1 vil bli samkjørt med Hjartdøla kraftverk og vil derfor følge reguleringsmønsteret til Hjartdølareguleringene. Kraftverket forutsettes kjørt med myke over- ganger.

Hjartsjå og Sønderlandsvatn skal brukes som utjevningsmagasiner for Sauland kraftverk.

Reguleringshøyden i Hjartsjå er planlagt til 1,8 m og i Sønderlandsvatn 1,0 m. Reguleringen ligger innenfor dagens vannstandsvariasjon for hvert magasin. Kapasiteten skal brukes til å utjevne raske endringer i tilløpet. Som et avbøtende tiltak vil en del av magasinet i Sønderlandsvatn tilsvarende 0,35 cm av reguleringshøyden bli benyttet for å sikre minstevassføringen i Skogsåa.

Vanntemperatur og isforhold

Utbyggingen av Sauland kraftverk vil føre til at Hjartdøla vinterstid stort sett vil være islagt der den i dag går åpen. Mellom kraftverksutløpet og Heddalsvatn vil en få variable isforhold slik at elva stort sett vil gå åpen bortsett fra på stille og dype partier nærmest Heddalsvatn.

Hjartdøla vil bli varmere om sommeren og i nær temperaturmessig likevekt med omgivelsene.

Nedstrøms kraftverksutløpet vil en få større døgnvariasjoner enn i dag i vanntemperaturen både sommer og vinter. Døgnmiddeltemperaturen nedstrøms kraftverket blir noe endret: litt varmere om vinteren og litt kaldere om sommeren.

Erosjon og sedimentering

Lavere vassføring reduserer erosjonspotensialet i elveløpet, særlig der det allerede er gjort tiltak mot erosjon. Det vil foregå erosjonsprosesser, men i et mindre omfang enn ved dagens vassføring eller ved naturlig vassføring i elvene. Det er mulig at det vil bli avsatt mer siltmasser på den berørte elvestrekningen mellom flomperiodene pga. den reduserte vassføringen. Deler av disse silt- massene vil kunne bli mobilisert igjen under flomvassføring.

I detaljplanleggingen vil det være viktig å kontrollere hydraulikken nedstrøms utløpet for å sjekke at ikke erosjon ved Ørvellaviften kan oppstå.

Lokalklima og frostrøyk

Etter utbyggingen av Hjartdøla kraftverk økte hyppigheten av frostrøykdannelse langs Hjartdøla.

Frostrøykproblemet vil bli redusert og frostrøyk forventes å forekomme sjeldent etter utbygging av Sauland kraftverk.

For øvrig konkluderes det med at utbyggingen vil påvirke klimaet i svært liten grad.

Grunnvarme

Det er lite sannsynlig at utbygging av Sauland kraftverk vil kunne redusere potensialet for uttak av grunnvarme.

(24)

Hydrogeologi, vannforsyning, vannkvalitet og forurensning

Redusert vassføring i Hjartdøla og Heddøla vil redusere grunnvannstanden i umiddelbar nærhet til elvene. Dette vil først og fremst berøre de områdene der grunnvannstanden har økt etter utbygging av Hjartdøla kraftverk og som stedvis har ført til ”vassjuk jord”.

I anleggsfasen vil det kunne forekomme at trykket i vannverket eller private brønner midlertidig faller og at forsyningen må suppleres fra andre kilder. Det vil også kunne forekomme midlertidig blakking av vann i brønner. Det vil bli iverksatt nødvendige tiltak for å sikre vannforsyningen.

Resipientforhold nedstrøms utløpet av det kommunale renseanlegget vil endre seg etter utbygging av Sauland kraftverk. Om det er behov for tiltak er ikke avklart ennå. Utbygger er innstilt på å gjøre nødvendige tiltak i samarbeid med kommunen for at forholdene skal være tilfredsstillende også etter utbygging.

Landskap

Utbygging av Sauland kraftverk medfører en rekke mindre inngrep i landskapet: inntakskonstruk- sjoner, avløp, terskler, tipper, veger og koblingsanlegg. Det vil ikke bli bygd nye luftledninger.

Fagrapport Landskap vurderer konsekvensen av de enkelte inngrepene i all hovedsak som ubetydelig eller liten negativ, og summen av alle inngrepene som middels negativ.

Tippene er godt tilpasset landskapet og enten lite eller ikke synlige fra veg og bebyggelse.

Konsekvensen for fire av tippene er derfor vurdert til ubetydelig til liten. Konsekvensgraden for tippene Lonargrend og Skogsåa er vurdert til liten til middels negativ.

Konsekvensen av inntaket ved Sønderlandvatn (uten avbøtende tiltak) blir vurdert som mest negativt (middels – stor negativ). Planene er derfor komplettert med en rasteplass som et avbøt- ende tiltak. Ifølge Fagrapport Landskap gir den planlagte rasteplassen området et ”estetisk løft”.

Bekkeinntakene i Tuddal vurderes å ha liten til middels konsekvens, og redusert vassføring i Skogsåa, Skorva og Omnesfossen blir vurdert som middels negativ. Konsekvensene for redusert vassføring i Hjartdøla blir vurdert som liten til middels negative.

Samlet vil tiltaket medføre middels negative konsekvenser for landskapet.

Inngrepsfrie områder (INON)

Inngrepsfrie områder blir berørt i ubetydelig grad. Prosjektet medfører en minimal reduksjon av inngrepsfrie naturområder (INON), ca. 0,6 km².

Kulturhistorie

Sauland kraftverk vil totalt sett medføre få negative konsekvenser for kulturminner eller kultur- miljø i Hjartdal og Tuddal. To enkelttiltak utmerker seg – tippen i Lonargrend i Hjartdal og inntak med dam i Sønderlandsvatn. Disse to anleggsområdene vil gi middels til stor negativ konsekvens for kulturminner uten de avbøtende tiltakene som er foreslått. Ellers er konsekvensgraden av de forskjellige anleggsdelene mellom ubetydelig og liten. Redusert vassføring forbi Omnesfossen og kulturmiljøet Heddal mølle vil medføre middels negativ konsekvens.

Samlet vil tiltaket medføre middels negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø.

Naturmiljø

Utbyggingen berører ikke verneområder eller områder som er foreslått vernet. Utbyggingen berører i all hovedsak områder hvor både landskap og flora er preget av menneskelig aktivitet.

Utbyggingen berører inngrepsfrie områder i svært liten grad.

Redusert vassføring vil ha en negativ virkning på bever og flere fuglearter, selv om det også finnes positive virkninger for viltet. Viltarter på den røde listen er berørt i liten grad. Det er forholdsvis små konsekvenser for fisk og bunndyr. I Hjartdøla er konsekvensgraden vurdert til middels, selv om det finnes rødlistearter som elvemusling og ål. I Skogsåa er konsekvensgraden satt til liten og i Heddøla til liten til middels negativ. Utbygging av Sauland kraftverk vil kunne ha negative konsekvenser for noen rødlisteplanter.