Meddelte vassdragskonsesjoner

(1)

241 491241 491

Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - Februar 2004

Meddelte

vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

(2)

241 491241 491

Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

Meddelte

vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

(3)

241 491241 491

Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

Meddelte

vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

(4)

1. Orkla ASA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36.

Olje- og energidepartementets samtykke 8. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 7 2. Buskerud Kraftproduksjon AS, Modum Kraftproduksjon KF, Øvre Eiker Energi AS og

Hellefoss Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven

§ 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar 2003 ... 7 3. Oslo Kommune Holding AS. Konsesjon for er ver v av aksjer i Hafslund ASA.

Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 8 4. Energi E2 AS. Konsesjon for erver v av aksjer i Salten Kraftsamband AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 8 5. Narvik Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 8 6. Norsk Hydro Produksjon AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Salten Kraft Produksjon AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 9 7. Salten Kraftsamband AS. Sundsfjord Kraftlag IS ANS - overføring av andeler fra Norsk Hydro

Produksjon AS til Salten Kraft Produksjon AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003... 9 8. Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK). Endring av konsesjonsvilkår.

Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003. Kgl. res. 4.7.1958, kgl. res. 9.6.1961,

kgl. res. 26.8.1977... 10 9. Trondheim Energiverk Kraft AS. Endring av manøvreringsreglementet for Nesjøen i Neavass

draget, Tydal kommune i Sør-Trøndelag.

Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar 2003. Kgl. res. 23.8.1968, kgl. res. 18.8.1981 13 10 Ytre Kandal Kraft AS. Tillatelse til bygging av Neselva kraftverk i Breimsvassdraget, Gloppen

kommune, Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon av 7. februar 2003 ... 15 11. Sagevikelv Kraft AS. Søknad om konsesjon for bygging av Sagevikelv kraftverk i Gaular og

Fjaler kommuner i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon av 7. februar 2003 ... 31 12. Oppland Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med erverv av

samtlige aksjer i Storbrofoss Holding AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003... 46 13. Otteraaens Brugseierforenin.g Søknad om tidsubegrensede reguleringskonsesjoner i

Otravassdraget. Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003. Kgl. res. 3.6.1949,

kgl. res. 28.6.1957... 47 14. Buskerud Kraftproduksjon AS. Endring av konsesjonsvilkår.

Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003. Kgl. res. 25.8.2000, kgl. res. 1.3.2002 48 15. Hope Sameige. Konsesjon for bygging av Brekkefossen kraftverk i Hopselva, Gloppen kom

mune i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 14. februar 2003 ... 49 16. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK AS). Unntak fra konsesjonsplikt og for

kjøpsrett i forbindelse med er ver v av samtlige aksjer i Herlandsfoss Kraftverk AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 20. februar 2003... 65 17. Orkla ASA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36.

Olje- og energidepartementets samtykke 21. februar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 66 18. Dalane energi IKS. Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i Barstadvassdraget i

Sokndal kommune, Rogaland. Kongelig resolusjon av 21. februar. Kgl. res. 26.01.2001... 67

(5)

Olje- og energidepartementets samtykke 24. februar 2003. Kgl. res. 20.12.1996... 79 20. Skagerak Kraft AS. Endring av konsesjonsvilkår.

Olje- og energidepartementets samtykke 3. mars 2003. Kgl. res. 31.8.1990, kgl. res. 25.8.2000 . 79 21. Valen Kraftverk AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdanning av kraftproduk

sjonsvirksomheten til aksjeselskap. Olje- og energidepartementets samtykke 11. mars 2003 .... 80 22. Sunnfjord Energi AS. Endring av konsesjonsvilkår i bruksrettskonsesjonen for Nedre

Svultingen. Olje- og energidepartementets samtykke 26. mars 2003. Kgl. res. 5.8.1940, kgl. res.

11.6.1941, kgl. res 25.7.1947, kgl. res. 22.11.1963, kgl. res. 25.8.2000... 81 23. VOKKS Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven.

Olje- og energidepartementets samtykke 28. mars 2003... 83 24. Dalane energi IKS. Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i Barstadvassdraget i

Sokndal kommune i Rogaland. Olje- og energidepartementets samtykke 10. april 2003 ... 84 25. Fortum Forvaltning AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Hafslund ASA.

Olje- og energidepartementets samtykke 25. april 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 84 26. Næring og Energi AS. Overføring av reguleringskonsesjon for Eggevassdraget – Breivikbotn

kraftverk i Hasvik kommune i Finnmark.

Olje- og energidepartementets samtykke 28. april 2003. Kgl. res. 19.9.1969, kgl. res. 2.10.1992 85 27. Troms Kraft Produksjon AS. Endring av konsesjonsvilkår i konsesjoner for Skibotn/

Lavkajåkka. Olje- og energidepartementets samtykke 30. april 2003. Kgl. res. 25.6.1976,

kgl. res. 7.12.1979,. kgl. res. 25.8.2000... 85 28. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Tillatelse til bygging av nytt Follafoss kraftverk og

overføring av Brattreitelva til Follavatnet, Verran kommune i Nord-Trøndelag.

Kongelig resolusjon av 30. april 2003. Kgl. res. 13.11.1936 ... 86 29. Indre Hardanger Kraftlag AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse

sjonsloven § 1 fjerde ledd ved omdanning til aksjeselskap.

Olje- og energidepartementets samtykke 14. mai 2003 ... 172 30. Indre Hardanger Kraftlag AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse

sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 15. mai 2003 ... 173 31. Namdal Kraftproduksjon AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse

sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 3. juni 2003 ... 174 32. E-CO Vannkraft AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Oppland Energi AS.

Olje- og energidepartementets samtykke 16. juni 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 175 33. Fortum Forvaltning AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Hafslund ASA.

Olje- og energidepartementets samtykke 19. juni 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 176 34. Sunnhordland Kraftlag AS. Konsesjon til bygging av Blåfalli kraftverk - Vik i Blådalsvassdraget

i Kvinnherad kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon av 20. juni 2003. Kgl. res. 20.5.1949, kgl. res. 26.10.1956, kgl. res. 09.06.1961, kgl. res. 12.08.1966, kgl. res. 06.11.1970, kgl. res.

20.04.1977, kgl. res. 11.09.1981, kgl. res. 14.07.1989, kgl. res. 26.05.1995, kgl. res. 01.03.1999,

kgl. res. 05.04.2002... 176 35. Aktieselskabet Saudefaldene. Konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre

kraftutbygging i Saudafjellene. Kronprisregentens resolusjon 1. august 2003.

Kgl. res. 15.7.1966, kgl. res. 11.7.1986 ... 218 36. Nome kommune. Konsesjon iht. industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse med fusjon

mellom Bø og Sauherad Energi AS og Nome Energi AS (Midt-Telemark Energi AS).

Olje- og energidepartementets samtykke 12. august 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ... 227 37. Bø og Sauherad Energi AS. Unntak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt for bruksrett i Bøelva i

henhold til industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementets samtykke 12. august 2003... 228 38. Grunnåi Kraftverk AS. Tillatelse til bygging av Grunnåi kraftverk i Grunnåivassdraget i

Seljord kommune i Telemark. Kongelig resolusjon 15. august 2003 ... 229 39. Nord-Østerdal kraftlag andelsverk AS. Omgjøring av konsesjon for er verv av andel i

kraftverkene i Orkla til å gjelde på ubegrenset tid.

Olje- og energidepartementets samtykke 22. august 2003. Kgl. res. 16.6.1978, kgl. res. 28.2.1992 269

(6)

41. Vegusdal Kraftverk AS. Er ver vstillatelse for vannfall i Hovlandsdalsåna i Evje og Hornnes

kommune og Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Kongelig resolusjon 5. september 2003 ... 293 42. Skien Kraftproduksjon AS og Akershus Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett

etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved er verv av fallrettigheter tilknyttet Klosterfoss og Skotfoss kraftverk i Skiensvassdraget.

Olje- og energidepartementets samtykke 4. september 2003 ... 323 43. Industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omorganisering til konsern. Er verv av aksjer i

Sydvaranger ASA. Omorganisering av Pasvik Kraft DA til aksjeselskap.

Olje- og energidepartementets samtykke 8. september 2003 ... 324 44. Dalane Kraft AS. Tillatelse til er verv av fallrettigheter og overføring av reguleringskonsesjon

i Sokndalsvassdraget, Sokndal kommune i Rogaland. Kongelig resolusjon 3. oktober 2003.

Kgl. res. 6.10.1961, kgl. res. 7.6.1991, kgl. res. 26.1.2001, kgl. res. 21.2.2003 ... 326 45. Otteraaens Brugseierforeninig. Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravass

draget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk.

Kongelig resolusjon 3. oktober 2003. Kgl. res. 22.11.1912, kgl. res. 9.7.1942, kgl. res. 28.11.1947, kgl. res. 15.11.1974... 333 46. BKK Produksjon AS. Fastsettelse av nytt manøvreringsreglement for regulering av Øvre

Botnavatn i Tyssevassdraget i Osterøy kommune i Hordaland.

Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003. Kgl. res. 19.7.1946, kr. res. 20.4.1956 ... 352 47. Kobbholm Kraft AS. Tillatelse til planendring for utbygging av Kobbholm kraftverk i

Sør-Varanger kommune, Finnmark. Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003.

Kgl. res. 4.6.1999 ... 356 48. VOKKS AS Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde

ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 24. oktober 2003 ... 372 49. Sogn og Fjordane Energi AS og Sogn og Fjordane Produksjon AS. Unntak fra konsesjonsplikt

og forkjøpsrett. Olje- og energidepartementets samtykke 3. november 2003... 373 50. Svartisen Holding AS. Konsesjon for erverv av 100 prosent av aksjene i Eastern Norge

Svartisen AS. Kongelig resolusjon av 14. november 2003 ... 374 51. E-CO Vannkraft as. Tillatelse til bygging av kraftverkene Jordal og Ryssdal i Sunndal

kommune i Møre og Romsdal. Kongelig resolusjon 21. november 2003 ... 377 52. Boliden AB. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Outokumpu

Norzink AS. Olje- og energideparetementets samtykke 1. desember 2003. Kgl. res. 20.12.1996 401 53. Mineral Holding Norway AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i

Outokumpu Norzink AS. Olje- og energidepartementets samtykke 17. desember 2003.

Kgl. res. 20.12.1996 ... 401 54. Statkraft SF. Endring av konsesjonsvilkår for Statkraft SFs reguleringer av Tokke/

Vinjevassdraget og Altevatn. Klage. Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003.

Kr. res. 8.2.1957, kr.res. 13.6.1957, kgl. res. 17.6.1960, kgl. res. 26.6.1964 ... 401

(7)

1

2 Orkla ASA

(Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36)

Olje- og energidepartementets samtykke 8. januar 2003.

“Det vises til Deres brev av 25. november 2002, der det søkes om konsesjon i forbindelse med er

verv av 327.908 aksjer i Elkem ASA. Etter ervervet innehar Orkla ASA i følge søknaden 19.195.330 ak

sjer i Elkem ASA, hvilket utgjør en aksjepost på 38,9 prosent av de samlede aksjer i selskapet. Styret i El

kem ASA har samtykket i aksjeervervet ved styre

vedtak av 19. desember 2002.

Ervervet er konsesjonspliktig da Elkem ASA innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. de

sember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap.

I.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis Orkla ASA konsesjon for erverv av ytterli

gere 327.908 aksjer i Elkem ASA, slik at den samle

de aksjepost utgjør 19.195.330 aksjer i selskapet.

En gjør oppmerksom på at det i og med dette vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med

delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.”

Buskerud Kraftproduksjon AS, Modum Kraftproduksjon KF, Øvre Eiker Energi AS og Hellefoss Kraft AS

(Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd)

“Det vises til Deres søknad av 4. oktober 2002 på vegne av Buskerud Kraftproduksjon AS (BKP), Mo- dum Kraftproduksjon KF (MKP), Øvre Eiker Ener

gi AS (ØEE) og Hellefoss Kraft AS (HK) vedrøren

de ovenstående.

I

Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og for

kjøpsrett i forbindelse med at BKP, MKP og ØEE erverver 100 prosent av aksjene i HK. Søknaden gjelder fallrettigheter som utnyttes i Hellefoss kraft

verk i Drammensvassdraget.

Aksjeervervet skjer etter en forutgående innbyr

des overenskomst mellom BKP, MKP og ØEE og selskapene erverver henholdsvis 33,4 prosent, 33,3 prosent og 33,3 prosent av aksjene i HK.

Aksjervervet innebærer en overføring av fallret

tigheter som er konsesjonspliktig etter industrikon

sesjonsloven kap. I.

II

Olje- og energidepartementet finner at ervervet er i tråd med de retningslinjer som er trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse

sjonsloven § 1 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet skal gjennom in

dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraften.

Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i medhold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt.

Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven

§ 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener

gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon

sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel

skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling.

I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe

holder departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse

sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover

dragelse.

Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien

dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse

sjonsplikt og forkjøpsrett ved BKP, MKP og ØEEs erverv av 100 prosent av aksjene i HK som omsøkt.

Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved

tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover

dragelse i HK, BKP, MKP og ØEE skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol

der seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse av aksjer i HK, BKP, MKP og ØEE å konsesjonsbe

handle de rettigheter som selskapene ved dette ved

tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd.

I den grad selskapene har fallrettigheter som tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe

dragelse i selskapene.

Nyemisjon av aksjer i HK, BKP, MKP og ØEE vil bli behandlet på samme måte som aksjeoverdra

gelse i forhold til de vilkår som departementet har satt i forbindelse med aksjeoverdragelse i selskape

ne.

Departementet ber om at konsesjonsdata over

sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik at konsesjonsregistrene blir ajourført.”

(8)

3

4 Oslo Kommune Holding AS

(Konsesjon for erverv av aksjer i Hafslund ASA)

“Det vises til Deres brev av 16. september 2002 hvor De på vegne av Oslo Kommune Holding AS (OKH) søker om konsesjon for erverv av 27 026 851 A-aksjer og 9 368 670 B-aksjer i Hafslund ASA. OKH vil totalt eie 18,6 % av aksjene i Hafslund ASA. Gjen

nom A-aksjene vil OKH disponere 23,4 % av stem

mene i Hafslund ASA. En viser videre til Deres brev av 26. november 2002 vedlagt kopi av styrevedtak i Hafslund ASA av 3. oktober hvor det samtykkes i overføringen av aksjene.

I følge søknaden er OKH et aksjeselskap som er 100 % eiet av Oslo kommune og som ble registrert i Foretaksregisteret 31. august 2002. OKH ble stiftet fordi eneaksjonæren i E-Co Energi AS, Oslo kom

mune ønsket å skille ut dette selskapets aksjer i Haf

slund ASA til et eget selskap.

Hafslund ASA innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonse

sjonsloven) kapittel I. Overdragelsen av aksjene i Hafslund ASA til OKH er derfor konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven § 36.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996 gis OKH konsesjon for overføring av nevnte aksjepost i Hafslund ASA. Det settes ingen særskil

te vilkår for konsesjonen.

Det gjøres oppmerksom på at dette vedtaket ikke medfører noen endringer i tidligere meddelte konsesjoner med tilknyttede vilkår.”

Energi E2 AS

(Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS)

“Det vises til Deres brev av 17. desember 2002 der De på vegne av det danske energiselskapet Energi E2 AS søker om konsesjon for erverv av til sammen 18.502 aksjer i Salten Kraftsamband AS (SKS). Det erverves 17.052 aksjer fra A/S Sulitjelma Gruber og 1.450 aksjer fra Meløy Energi AS. Erver

vene utgjør til sammen 16,28 prosent av aksjene i SKS. Samtidig har Narvik Energi AS inngått avtale med Sørfold kommune om erverv av 2.610 aksjer i SKS. Dette ervervet utgjør 2,30 prosent av aksjene i SKS. I de ovennevnte avtaler forutsettes det at gjen

nomføringen av selskapenes erverv skjer samtidig.

De omtalte aksjeerverv vil medføre at Energi E2 AS og Narvik Energi AS samlet vil få over 25 prosent

av stemmene i SKS. I søknaden av 17. desember 2002 opplyses det for øvrig at aksjekapitalen i SKS er besluttet nedsatt ved innløsning av SKS` egne ak

sjer. Etter denne kapitalnedsettelsen vil Energi E2 AS og Narvik Energi AS samlet inneha 20,63 prosent av aksjene i SKS.

Energi E2 AS` erverv er konsesjonspliktig fordi SKS innehar rettigheter som omfattes av lov av 14.

desember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjonslo

ven). Styret i SKS har ved styrevedtak av 4. novem

ber 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis Energi E2 AS konsesjon for erverv av til sammen 18.502 aksjer i SKS. Det settes ingen sær

skilte vilkår for konsesjonen.

En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke medfører noen endringer i tidligere meddelte kon

sesjoner med tilknyttede vilkår.

Departementet gjør oppmerksom på at det for ti- den er på høring et lovendringsforslag basert på et eiernøytralt hjemfallsinstitutt. Dette innebærer blant annet at det legges opp til at konsesjoner meddelt på ubegrenset tid for erverv av eiendomsrett til vannfall og for vassdragsreguleringer skal omgjøres til tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall til sta

ten 75 år fra lovendringstidspunktet.”

5 Narvik Energi AS

(Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS)

“Det vises til Deres brev av 17. desember 2002 der De på vegne av Narvik Energi AS søker om kon

sesjon for erverv av 2.610 aksjer i Salten Kraftsam

band AS (SKS) fra Sørfold kommune. Ervervet ut

gjør 2,30 prosent av aksjene i SKS. Samtidig har det danske energiselskapet Energi E2 AS inngått avta

ler med A/S Sulitjelma Gruber og Meløy Energi AS hvor selskapet erverver til sammen 18.502 aksjer i SKS. Disse ervervene utgjør 16,28 prosent av aksje

ne i SKS. I de ovennevnte avtaler forutsettes det at gjennomføringen av selskapenes erverv skjer samti

dig.

De omtalte aksjeerverv vil medføre at Narvik Energi AS og Energi E2 AS samlet vil få over 25 prosent av stemmene i SKS. I søknaden av 17. desem

ber 2002 opplyses det for øvrig at aksjekapitalen i SKS er besluttet nedsatt ved innløsning av SKS`

egne aksjer. Etter denne kapitalnedsettelsen vil Narvik Energi AS og Energi E2 AS samlet inneha 20,63 prosent av aksjene i SKS.

Narvik Energi AS` erverv er konsesjonspliktig fordi SKS innehar rettigheter som omfattes av lov av

(9)

6

14. desember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjonsloven). Styret i SKS har ved styrevedtak av 4. no

vember 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis Narvik Energi AS konsesjon for erverv av 2.610 aksjer i SKS. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen.

sesjoner med tilknyttede vilkår.

Departementet gjør oppmerksom på at det for ti- den er på høring et lovendringsforslag basert på et eiernøytralt hjemfallsinstitutt. Dette innebærer blant annet at det legges opp til at konsesjoner meddelt på ubegrenset tid for erverv av eiendomsrett til vannfall og for vassdragsreguleringer skal omgjøres til tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall til sta

ten 75 år fra lovendringstidspunktet.”

Norsk Hydro Produksjon AS

(Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraft Produksjon AS)

“Det vises til Deres søknad av 14. oktober 2002 der De på vegne av Norsk Hydro Produksjon AS (NHP) søker om konsesjon for erverv av 20,33 prosent av aksjene i Salten Kraft Produksjon AS (SKP) ved en rettet emisjon. Ervervet gjennomføres i for

bindelse med konserndannelse i Salten Kraftsam

band AS (SKS) og overdragelse av NHPs andeler i Sundsfjord Kraftlag IS ANS til SKP mot vederlag i nye aksjer i SKP.

NHPs erverv er konsesjonspliktig fordi SKP innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. de

sember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjonslo

ven). Styret i SKS har gjennom inngåelse av emi

sjonsavtale mellom NHP og SKS av 10. oktober 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene.

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis NHP konsesjon for erverv av 20,33 prosent av aksjene i SKP. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen.

sesjoner med tilknyttede vilkår.”

7 Salten Kraftsamband AS

(Sundsfjord Kraftlag IS ANS - overføring av andeler fra Norsk Hydro Produksjon AS til Salten Kraft Produksjon AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt etter industri- konsesjonsloven § 1 fjerde ledd)

“Det vises til Deres søknad av 14. oktober 2002 på vegne av Salten Kraftsamband AS (SKS) vedrø

rende ovenstående. Videre vises det til Deres brev av 13. november 2002.

I

Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt i forbindel

se med konserndannelse i SKS og overdragelse av Norsk Hydro Produksjon AS (NHP) sine andeler i Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) til Salten Kraft Pro

duksjon AS (SKP).

Konserndannelsen gjennomføres ved fisjon av SKS slik at selskapets nettvirksomhet, omsetnings

virksomhet og entreprenørvirksomhet skilles ut i egne selskaper. Tilbake i SKS, som endrer navn til Salten Kraft Produksjon AS, blir kun produksjons

virksomheten liggende. Før gjennomføringen av fi

sjonen etableres det et nytt morselskap, Salten Kraft AS (SKAS), som etter fisjonen vil eie alle aksjene i de operative selskapene.

Det utføres deretter en rettet emisjon i SKP mot NHP der NHP setter sine eierinteresser i SK inn i SKP mot vederlag i nye aksjer i SKP. Verdiene i SK blir etter dette i sin helhet innlemmet i SKP. SKP vil etter emisjonen mot NHP være eiet med 79,67 prosent av Salten Kraft AS og med 20,33 prosent av NHP.

Overdragelsen av aksjene i SKS til SKAS og SKP sitt erverv av de resterende andeler i SK inne

bærer en overføring av fallrettigheter som er konse

sjonspliktig etter industrikonsesjonsloven kap. I.

II

Olje- og energidepartementet finner at de omsøkte ervervene er i tråd med de retningslinjer som er trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet skal gjennom in

dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraften.

Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i medhold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt.

Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven

§ 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal

(10)

meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener

gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon

sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel

skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling.

I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe

dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in

dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak

sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube

grenset konsesjon ikke lenger er til stede.

Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien

dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse

sjonsplikt ved SKAS sitt erverv av samtlige aksjer i SKS som omsøkt. Det gis også fritak fra konsesjons

plikt for SKPs erverv av de resterende andeler i SK.

Reguleringstillatelser tilknyttet de aktuelle vannfall overdras i uendret form.

Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved

tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover

dragelse i SKP og SKAS skal meldes til konsesjons

myndighetene. Departementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse av ak

sjer i SKP og SKAS, å konsesjonsbehandle de rettig

heter som selskapene ved dette vedtak har fått unn

tatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonse

sjonsloven § 1 fjerde ledd.

I den grad selskapene har fallrettigheter som tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe

dragelse i selskapene. For de konsederte fall forbe

holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps

rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før

ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er til stede.

Nyemisjon av aksjer i SKP og SKAS vil bli be

handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til de vilkår som departementet har satt i for

bindelse med aksjeoverdragelse i selskapene.

Departementet ber om at konsesjonsdata over

sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik at konsesjonsregistrene blir ajourført.”

8 Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK)

(Endring av konsesjonsvilkår)

Det vises til søknad av 14.10.2002.

1. Oversikt

Saken gjelder søknad fra Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) om endring av vilkår i tillatelser gitt for Sundsfjord kraftverk, Forså kraftverk og Langvann kraftverk. Samtlige kraftverk ligger i Sundsfjord

vassdraget i Gildeskål kommune i Nordland.

Søknaden gjelder endring av ervervs- og regule

ringskonsesjoner fra tidsbegrenset til ubegrenset tid.

Grunnlaget for søknaden er endring av eiersam

mensetning som oppfyller kravene til offentlig eier

skap, jf. industrikonsesjonsloven § 4 og vassdrags

reguleringsloven § 10 nr. 2.

2. Søknaden

Søknaden av 14.10.2002 lyder som følger:

" 1. Innledning

1.1 Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) eier og dri- ver tre kraftverk i Sundsfjordvassdraget i Gilde

skål kommune, henholdsvis Sundsfjord kraft

verk, Forså kraftverk og Langvann kraftverk.

Middelproduksjon er på ca. 580 GWh.

SK eies med 60,3 % av Norsk Hydro Produk

sjon AS (Hydro) og av Salten Kraftsamband AS (SKS) med 39,7 %.

Det knytter seg følgende konsesjoner til kraftverkene:

– Kgl.res. 4.7.58 vedrørende tillatelse til erverv og regulering av Forsåga mv.

– Kgl.res. 9.6.61 vedrørende tillatelse til å erverve fallrettigheter Næveråga og til å overføre Arstadelva mv.

– Kgl res. 26.8.77 vedrørende tillatelse til å erverve bruksrett til fall i Sundfjordsel

va.

1.2 SKS er et vertikalt integrert energisel- skap som eies av kommuner og energiselska

per. Den offentlige eierandel er over 80 %, og sel

skapet har en egenproduksjon på omkring 1.300 GWh. Kraftverkene er i hovedsak beliggende i Sulitjelma-vassdraget i Fauske kommune, men selskapet har også Oldereid kraftverk i Skjer

stad kommune.

1.3 Med utgangspunkt i samarbeidet mellom Hydro og SKS gjennom SK har disse parter inngått rammeavtale som inneholder en kon

serndannelse av SKS hvor produksjonen samles i datterselskapet Salten Kraft Produksjon AS, og deretter en rettet emisjon i Salten Kraft Produk

sjon AS mot Hydro. Hydro setter inn i Salten Kraft Produksjon AS sine eierinteresser i SK

(11)

mot vederlag i nye aksjer i Salten Kraft Produk

sjon AS. Verdiene i SK blir da i sin helhet inn

lemmet i Salten Kraft Produksjon AS.

Salten Kraft Produksjon AS (tidligere SKS) vil etter emisjonen mot Hydro være eiet med 79,67 % av Salten Kraft AS (eiet av dagens aksje

eiere i SKS) og med 20,33 % av Hydro, med for- behold for mindre justering som følge av avslut

tende verdivurdering.

Transaksjonene er betinget av at konse

sjonsmyndighetene gir nødvendig unntak fra konsesjonsplikt for transaksjonene, samtykke til endring av konsesjonsvilkår for så vidt angår kraftverkene i Sundsfjord og konsesjon for er

verv av aksjer.

2. Konserndannelse i SKS. Søknad om unntak fra ervervsplikt ved dannelse av nytt morsel

skap, industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd.

Konserndannelsen vil bli gjennomført ved at det i første omgang blir besluttet fisjon av SKS, hvorved selskapets nettvirksomhet, omset

ningsvirksomhet og entreprenørvirksomhet skilles ut i egne selskaper. Tilbake i SKS, som endrer navn til Salten Kraft Produksjon AS, blir da liggende kun produksjonsvirksomheten. Før gjennomføring av fisjonen etableres et nytt mor

selskap som etter fisjonen vil eie aksjene i de operative selskapene.

Det nye morselskapet, Salten Kraft AS, blir 100 % eier av SKS, som etter fisjonen endrer navn til Salten Kraft Produksjon AS. Salten Kraft AS vil ha nøyaktig samme eierforhold som SKS i dag har. Morselskapet vil få vedtekter lik ved

tektene i dagens SKS, mens Salten Kraft Pro

duksjon AS vil få vedtekter som i hovedsak føl

ger aksjelovens hovedregler. Produksjonssel

skapet vil dermed få vedtekter som er mer tilpasset de utfordringer kraftbransjen i dag har.

Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt for overdragelsen av aksjene i SKS til Salten Kraft AS, jf. industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd.

3. Overdragelse av Hydros andeler i Sundsfjord Kraftlag IS ANS til Salten Kraft Produksjon AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt, industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd. Søk

nad om overføring av reguleringskonsesjon.

Som vederlag for overdragelse av Hydros ande

ler i SK til Salten Kraft Produksjon vil Hydro motta aksjer i Salten Kraft Produksjon AS. SK blir deretter oppløst som en følge av at alle ande

lene i selskapet er samlet på en hånd.

Kraftverkene i Sundsfjord har til nå vært drevet uavhengig av deltagernes øvrige kraft

produksjon. Etter Salten Kraft Produksjon AS’

overtagelse av kraftverkene vil disse bli drevet sammen med de øvrige kraftverk eiet av Salten Kraft Produksjon AS.

SKS og Hydro legger til grunn at transaksjo

nen vil bidra til en bedre utnyttelse av kraftres

sursene i området, mer rasjonell drift og et mer utfordrende faglig miljø for de ansatte.

I tilknytning til unntak fra ervervskonsesjon søkes om at reguleringskonsesjonen blir over

ført til Salten Kraft Produksjon AS på uforandre

de vilkår.

4. Norsk Hydro Produksjon AS. Søknad om kon

sesjon for erverv av aksjer i SKS/Salten Kraft Produksjon AS, industrikonsesjonsloven § 6.

Det søkes om konsesjon for Hydros erverv av aksjer i SKS/Salten Kraft Produksjon AS.

Hydros eierandel i Salten Kraft Produksjon AS vil i henhold til emisjonsavtalen utgjøre 20,33

% etter emisjonen, men kan bli justert i tilknyt

ning til endelig verdivurdering. Så snart forhol

det er avklart vil departementet bli orientert om endelig eierandel.

5. Sundsfjord kraftverk, Forså kraftverk og Langvann kraftverk. Søknad om endring av konsesjonsvilkår.

SKS har tidsubegrensede konsesjoner for sine kraftverk. Etter konserndannelse i SKS og transaksjonen med Hydro vil SKS/Salten Kraft Produksjon AS eie også kraftverkene i Sunds

fjord.

Etter ervervs- og reguleringskonsesjonen av 9.6.1961 pkt. 18, jf. pkt. 17, har konsesjonen en varighet på 60 år fra 4.7.1958 med vilkår om hjemfall til staten. Med Salten Kraft Produksjon AS som eier av kraftverkene vil kraftverkene være eiet av et offentlig selskap som kan gis konsesjon på ubegrenset tid, jf. vassdragsregu

leringslovens § 10 nr. 2 og industrikonsesjonslo

vens § 4.

Med henvisning til industrikonsesjonslo

vens § 27 og vassdragsreguleringslovens § 10 nr. 3 annet ledd søkes om endring av konse

sjonsvilkårenes pkt. 17 og 18, slik at konsesjo

nen blir gitt på ubegrenset tid uten hjem

fallsklausul.

6. Fremdrift

Rammeavtalen mellom SKS og Hydro ble god

kjent av styret i SKS og av Hydro 10. oktober 2002.

Rammeavtalen er betinget av at generalfor

samlingen i SKS gir sin tilslutning gjennom be

slutning om konserndannelse, at konsesjons

myndigheten gjør de vedtak det er bedt om i dette brev og at Finansdepartementet gir skatte

lempe knyttet til konserndannelsen i SKS og emisjonen i Salten Kraft Produksjon.

Generalforsamlingen i SKS vil behandle konserndannelsen 4. november 2002. Så snart nødvendig vedtak er gjort av Olje- og energide

partementet og Finansdepartementet, vil kon

serndannelsen og emisjonen bli gjennomført.

Vi ber om at saksbehandlingen vedrørende unntak fra konsesjonsplikt i medhold av in

dustrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd, samt overføring av reguleringskonsesjon blir igang

satt så snart som mulig, selv om den endelige

(12)

godkjenning fra generalforsamlingen i SKS først vil foreligge 4. november 2002. Utskrift av generalforsamlingsprotokollen vil bli sendt de

partementet umiddelbart deretter.

Vi er innforstått med at saksbehandlingen vedrørende endring av konsesjonsvilkårene for kraftverkene i Sundsfjord samt konsesjon for Hydros erverv av aksjer utstår til de øvrige kon

sesjonsspørsmål er behandlet.”

3. Olje- og energidepartementets merknader

Det er søkt om endring av konsesjonsvilkår, som vil medføre endring av konsesjonene fra å være tidsbe

grenset til å gjelde på ubegrenset tid.

Ved Olje- og energidepartementets vedtak av 28.01.03 ble det gitt unntak for konsesjonsplikt etter av industrikonsesjonsloven § 1, 4. ledd for transak

sjonene beskrevet i søknaden.

Konsesjonene meddelt kraftverkene i Sunds

fjord inneholder tillatelse til erverv av fallrettigheter samt til å foreta vassdragsreguleringer.

Hjemmel for behandling av foreliggende en

dringssøknad er industrikonsesjonsloven § 27 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd.

Myndighet til å endre vilkår etter industrikonse

sjonsloven § 27 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd var tidligere tillagt Kongen. Ved kongelig resolusjon 25. august 2000 ble Olje- og energidepartementet delegert fullmakt til å endre konsesjonsvilkår i medhold av ovennevnte bestem

melser.

Etter industrikonsesjonsloven § 4, 1., jf. 3. ledd kan ervervskonsesjon gis på ubegrenset tid dersom selskapet er minst 2/3 offentlig eid. Det samme gjel

der for reguleringskonsesjoner, jf. vassdragsregule

ringsloven § 10 nr. 2 første ledd.

En forutsetning i begge bestemmelser er at kraften hovedsaklig nyttes til alminnelig kraftforsy

ning, og at hensynet til allmenne interesser ikke ta

ler imot.

Salten Kraft Produksjon AS er et selskap som vil være mer enn 2/3 offentlig eiet, jf. den oversikt over eierfordelingen som er referert i søknaden.

Olje- og energidepartementet finner at vilkårene i industrikonsesjonsloven § 4, 1., jf. 3. ledd, og vass

dragsreguleringsloven § 10 nr. 2 første ledd er opp

fylt. Konsesjonene kan derfor endres til å gjelde på ubegrenset tid.

Som en følge av ovennevnte, gjøres nedenståen

de endringer i de tre nevnte konsesjoner:

1). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt I/S Sundsfjords Kraftlag ved kgl.res. 4. juli 1958 til erverv og regulering av Forsåga og regule

ring og overføring av Sundsfjordelv:

Betingelsenes post 18 og post 19 bortfaller.

Nåværende post 20 blir ny post 18, og første ledd, 1. setning får følgende nye ordlyd:

"Konsesjonen gis på ubegrenset tid."

Departementet bemerker at en endring av konsesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ube

grenset tid ikke innebærer noen innskrenkning i departementets adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, jf. lov om endringer i vass

dragsreguleringsloven mfl. 19. juni 1992 nr. 62 VI. nr. 3. Denne bestemmelsen innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år etter konse

sjonstidspunktet.

Ny post 18 annet ledd skal lyde:

"Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til revisjon etter 50 år regnet fra 4. juli 1958. Der

som vilkårene blir revidert har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måne

der etter at han har fått underretning om de re

viderte vilkår."

Nåværende post 20 annet ledd blir ny post 18 tredje ledd.

Nåværende post 21 blir ny post 19 osv.

2). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt I/S Sundsfjord Kraftlag ved kgl.res. av 9. juni 1961 til å erverve fallrettigheter i Næveråga og til å regulere og overføre Arstadelva mv.:

Betingelsenes post 17 og post 19 bortfaller.

Nåværende post 18 blir ny post 17.

Ny post 17 første ledd i betingelsene skal ly

de:

"Konsesjonen gis på ubegrenset tid."

sjonstidspunktet.

Ny post 17 annet ledd i betingelsene skal ly

de:

"Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til revisjon etter 50 år regnet fra 4. juli 1958. Der

som vilkårene blir revidert har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måne

der etter at han har fått underretning om de re

viderte vilkår."

Nåværende post 18 annet ledd blir ny post 17 tredje ledd.

Nåværende post 18 tredje ledd bortfaller.

Nåværende post 18 fjerde ledd blir ny post 17 fjerde ledd.

Nåværende post 20 blir ny post 18 osv.

3). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt I/S Sundsfjord Kraftlag ved kgl.res. av 26. au

(13)

9

gust 1977 til å erverve bruksrett til fall i Sunds

fjordelv i Gildeskål:

Betingelsenes post 2 første ledd gis følgen

de nye ordlyd:

"Konsesjonen gis på ubegrenset tid, men be

grenset til leieavtalens varighet."

sjonstidspunktet.

Ny post 2 annet ledd i betingelsene skal ly

de:

"Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til revisjon etter 50 år regnet fra 26. august 1977.

Dersom vilkårene blir revidert har konsesjonæ

ren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår."

Post 2 fjerde og femte ledd bortfaller.

Nåværende post 2 annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

Trondheim Energiverk Kraft AS

(Endring av manøvreringsreglementet for Nesjøen i Neavassdraget, Tydal kommune i Sør-Trøndelag) Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar 2003.

1. Innledning

Trondheim Energiverk Kraft AS har i brev av 09.12.2002 søkt om endring av manøvreringsregle

mentet for Nesjøen i Neavassdraget i Tydal kommu

ne fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. august 1968 og senere endring 18.08.1971.

2. Søknaden og NVEs innstilling

NVE har forberedt saken for departementet. I NVEs innstilling av 18.12.2002 heter det:

"NVE har mottatt følgende brev fra Trondheim Energiverk Kraft AS (TEV), datert 09.12.2002:

"Vi viser til manøvreringsreglementet for ytterli

gere regulering i Øvre Nea fastsatt ved kgl.res.

av 23. august 1968 og brev av 18.08.1971 fra In

dustridepartementet. Fra reglementets pkt. 3 gjengis:

I løpet av et reguleringsår regnet fra en vår

floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes

mer fra Nesjø enn 90 % av normalt årstilløp, så

fremt vasstanden derved underskrider kote 723.

I de nevnte 90 % er inkludert den andel av fløt

ningsvann og øvrig sommervannføring som el

lers kunne vært magasinert pr. 1. okt. Normaltil

løpet til Nesjø ansettes inntil videre til 786 mill.

m³ pr. år.

På vår anmodning har NVE v/Inger Karin Engen beregnet normalvannføring for nedbør

feltet ned til målestasjon 123.26 Nesjø dam. I føl

ge beregningene er normaltilløpet 26,3 m³/sek som tilsvarer 829 Mm³/år.

Så vidt vi kan forstå åpner manøvreringsre

glementet for at normaltilløpet fastsettes ut fra de til enhver tid best tilgjengelige tilsigsdata.

Dagens datagrunnlag viser at normaltilløpet er noe høyere enn tidligere antakelser. Vi ber derfor om tillatelse til å benytte 829 Mm³/år som normaltilløp ved disponering av Nesjøen.

En justering av normaltilløpet vil ikke endre intensjonen i manøvreringsreglementet om at Nesjøen i normale og vannrike år skal holde et høyt vannstandsnivå. Justeringen vil imidlertid medføre at magasinet i vannfattige år kan utnyt

tes i en slik grad som forutsatt i konsesjonen.

Ovennevnte justering vil medføre at restma

gasinet i Nea-Nidelva kommende vårflomstart kan reduseres med ca. 60 GWh. Dette er imid

lertid avhengig av at produksjonen økes tidlig i vinterperioden. Vi anmoder derfor om at vår henvendelse blir raskt behandlet."

NVEs merknader

Søknaden gjelder en endring av hva som skal reg

nes som normaltilsig til Nesjøen. NVE har ikke fun- net grunn til å sende denne saken på høring.

Nesjøen er regulert mellom kote 729,00 (HRV) og kote 706,00 (LRV), dvs. en reguleringshøyde på 23 m. Utnyttelsen av Nesjømagasinet er delt i to de

ler, en tilnærmet restriksjonfri del, mellom HRV og kote 723, og en del med begrensning, mellom kote 723 og LRV.

I manøvreringsreglementets post 3 heter det bl.a.:

"I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vårfloms begynnelse til neste, kan det ikke tappes mer fra Nesjø enn 90 prosent av normalt årstilløp, såfremt vasstanden derved underskri

der kote 723."

I vår forståelse av denne posten ligger at 90 % av normalt årstilløp, som i reglementet er fastsatt til 786 mill. m³, kan disponeres fritt, bortsett fra at det ikke skal foretas tapping av vann fra Nesjøen fra vår

flommens begynnelse og frem til 1. oktober så len- ge vannstanden er under kote 728, jf. reglementets post 2. Det betyr at inntil 707,4 mill. m³ kan tappes ut av fra Nesjø dam i løpet av et reguleringsår, selv om dette betyr at en får lavere vannstand enn kote

(14)

723. De siste 78,6 mill. m³ kan ikke tappes når vann

standen er lavere enn kote 723.

Grunnen til at det er satt en grense ved kote 723 er at en ville sikre en rimelig oppfylling av Nesjøen i de fleste år, og derved redusere de skader og ulem

per som en fullstendig nedtapping innebærer.

Magasinvolumet i Nesjøen er på 625 mill. m³.

Normalt innebærer begrensningen på maksimalt 90

% uttapping i forhold til normalt årsavløp, at en ikke kommer under kote 723 på grunn av lokaltilsig i tap

peperioden. I år med lite tilsig vil derimot kraftpro

duksjonen i Nea kraftverk hovedsakelig skje med magasinert vann fra Nesjøen og det ovenforliggen

de magasinet Sylsjøen, og magasinet kan bli tappet helt ut. Selv om det i år har vært lite tilsig til Nesjøen har ikke regulanten klart å utnytte magasinet fullt ut. Det skyldes bl.a. at Sylsjøen inngår i totaltilsiget til Nesjøen. Sylsjømagasinet, sammen med noe lo

kaltilsig gjør at regulanten ikke kan utnytte hele Neamagasinet uten å bryte begrensningen på 90 %.

NVE benytter normalperioden 1961-90 ved nye hydrologiske beregninger. Når det i manøvrerings

reglementet er uttalt at normaltilsiget inntil videre fastsettes til 786 mill. m³, er det etter NVEs syn an

ledning til å kunne endre dette tallet når nye tilsigs

forhold tilsier dette. Det bør samtidig være en viss forutsigbarhet i reglementet, men å endre tilsigstal

let til den tilsigsperioden vi nå benytter, synes rimelig. Dette vil ikke bryte med intensjonen i reglemen

tet om å sikre god oppfylling av Nesjøen i vannrike år, samtidig som Trondheim Energiverk Kraft AS kan benytte en større del av magasinvolumet i tørre år.

For perioden 1961-90 har NVE beregnet årlig normaltilsig til 829 mill. m³. Dette er en økning på 43 mill. m³ i forhold til det fastsatte normaltilløp. For inneværende år betyr det at TEV kan utnytte en større del av reguleringsmagasinet i Nesjøen. Det vil gi en økning i produksjon i kraftverkene i Nea/

Nidelva på ca. 60 GWh, hvis de kan produsere ut fra de nye tilsigstallene fra tidlig i vinterperioden.

Vi anbefaler derfor at post 3, 3. avsnitt i manøv

reringsreglementet for Nea dam, fastsatt ved kgl.

res. av 23.08.1968, med tillegg av 18.08.1971, endres til følgende ordlyd:

“I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vår

floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes mere fra Nesjø enn 90 pst. Av normalt årstilløp, såfremt vasstanden derved underskrider kote 723. I de nevnte 90 pst. er inkludert den andel av fløtingsvatn og øvrig sommertapping som ellers kunne ha vært magasinert pr. 1. oktober. Normaltilløpet til Nesjø ansettes inntil videre til 829 mill. m³ pr. år.

Vi gjør oppmerksom på at på grunn av begren

set slukeevne i kraftverket er det nødvendig med en rask behandling for at magasinvolumet kan utnyttes i år."

3. Olje- og energidepartementets bemerkninger

Søknaden gjelder endring av hva som skal anses som Nesjøens normaltilløp etter manøvreringsre

glementet post 3 tredje ledd. Normaltilløpet er i dag fastsatt til 786 mill. m³ pr. år.

Ved bruk av den normalperiode NVE i dag be

nytter for hydrologiske beregninger, er det normale årstilløpet for Nesjøen beregnet til 829 mill. m³ pr.

år.

I manøvreringsreglementet heter det at "nor

maltilløpet til Nesjø ansettes inntil videre til 786 mill.

m³ pr. år". Olje- og energidepartementet anser at re

glementet gir uttrykk for at fastsettelsen av det normale årstilløp kan være gjenstand for korreksjon når det i ettertid viser seg at normaltilløpet faktisk er endret.

En endring vil bidra til en bedre utnyttelse av magasinet ved at en mer korrekt normalperiode leg

ges til grunn, og vil i år kunne gi en økt produksjon på 60 GWh for kraftverkene i Nea/Nidelva.

Olje- og energidepartementet kan ikke se at hensynet til allmenne interesser i vassdraget taler mot at reglementet endres ettersom endringen ikke vil bryte med intensjonen i reglementet om å sikre god oppfylling av Nesjøen i vannrike år. Av den grunn gjør heller ikke endringen av normaltilsiget basert på tilsigsperioden som nå benyttes det nød

vendig med høring av saken.

Departementet slutter seg for øvrig til NVEs be

merkninger.

Kompetansen til å endre vilkår fastsatt for regu

leringskonsesjoner tilligger i utgangspunktet Kon

gen, jf. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3. Ved kongelig resolusjon av 25.08.2000 er kompetansen delegert Olje- og energidepartementet.

I medhold av vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd endres manøvreringsreglementet gitt ved kgl.res. av 23. august 1968 for Nesjøen i Neavassdraget i Tydal kommune. Post 3 tredje ledd skal heretter lyde:

"I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vår

floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes mer fra Nesjø enn 90 pst. av normalt årstilløp, såfremt vasstanden derved underskrider kote 723. I de nevnte 90 pst. er inkludert den andel av fløtingsvatn og øvrig sommertapping som ellers kunne ha vært magasinert pr. 1 oktober. Normaltilløpet til Nesjø ansettes inntil videre til 829 mill. m³ pr. år."

(15)

10 Ytre Kandal Kraft AS

(Tillatelse til bygging av Neselva kraftverk i Breimsvass- draget, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane) Kongelig resolusjon av 7. februar 2003.

Ytre Kandal Kraft AS er et aksjeselskap eid av de grunneierne som har fallrettigheter i prosjektet. Til

takshaverne har hovedsakelig jordbruk som hoved

næring og formålet med tiltaket er å styrke nærings

grunnlaget og bosettingen. Det søkes om tillatelse etter vannressursloven for bygging av Neselva kraftverk i Breimsvassdraget.

NVE mottok følgende søknad fra Ytre Kandal Kraft AS datert 10.02.01:

”Ytre Kandal Kraft AS søkjer herved om løyve til utbygging av Neselva kraftverk 1. byggesteg i Breimsvassdraget, Gloppen kommune i Sogn og Fjordane etter:

– Lov om vassdrag og grunnvatn av 24.

november 2000

– Forureiningslova av 13. mars 1981 – Lov om kulturminner nr. 50 av 9. juni

1978

– Energilova av 29. juni 1990, nr. 50 Det vert søkt om løyve til fylgjande inngrep:

1. Bygging av inntakskonstruksjon i Nesel

va kote 195

2. Legging av nedgravd tilløpsrør frå inn

takskonstruksjon til kraftstasjon

3. Bygging av kraftstasjon med installert effekt 3+1 MW og avløp til Breimsvatnet kote 62

Det vert tatt sikte på å inngå minneleg avtale om alle rettar som trengs for å gjennomføre ut

bygginga, men i tilfelle dette ikkje lukkast, vert det også søkt om ekspropriasjon og forhandstil

tredelse etter oreigningslova av 23. oktober 1959.

På grunn av manglande nettkapasitet i om

rådet, er utbygging av Neselva planlagt utbygt i to byggesteg. Ved gjennomføring av 1. bygge

steg vil nettkapasiteten bli fullt utnytta.

2. byggesteg vil nytte fallet frå kote 450 til kote 195 i Neselva og er førebels planlagt med 3. Beskrivelse av tiltaket

Hovuddata for kraftverket

installert effekt 6-8 MW. Produksjonen vil auke til ca. 40 GWh.

Nødvendige opplysningar om utbygginga framgår av den vedlagde utgreiinga.”

Frå konsesjonssøknaden referer vi :

”1. Om søkaren Søkar

Ytre Kandal Kraft AS er under stifting står som søkar og vil førestå utbygging og drift av kraft

verket. Selskapet er eit privat aksjeselskap eigd av dei grunneigarane som har fallrettar i pro

sjektet. Ing. Hermod Seim er konsulent for ut

bygginga.

Grunngjeving for tiltaket

Dei private grunneigarane som står bak tiltaket har i hovudsak jordbruk som hovudnæring.

Lønsemda innen jordbruket er svak og føremå

let med tiltaket er å styrke busetting og nærings

grunnlag.

2. Generelt om dagens situasjon Lokalisering

Utbyggingsområdet ligg på Nes/Ytre Kandal 10 km aust for Sandane i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.

Vassdraget

Breimsvassdraget (087.Z) ligg i kommunane Gloppen og Jølster og er eit av dei største vass

draga i Sogn og Fjordane med eit nedbørfelt på 650 km² og medel årsavløp på 45 m³/s.

Vassdraget er tidlegare utbygt med 5 små

kraftverk (Fossheim, Ryssdal, Evebøfoss, Eids

foss og Trysilfoss). Breimsvatnet er regulert 1,7 m.

Neselva er ei mindre sideelv i Breimsvass

draget i Gloppen kommune. Nedbørfeltet er 27 km² og ligg på vestsida av Breimsvatnet. Elva har utløp i Breimsvatnet på Nes/Ytre Kandal og medel årsavløp er 2,5 m³/s.

Den nedre delen av elva er påverka av vegar, kraftlinjer, jord- og skogbruk. Elva er her bratt og renn for det meste i eit trangt gjel slik at den er lite synleg.

Data for tilsig 3 MW 1 MW 3+1 MW

Nedbørfelt ... km² 26,8 26,8 26,8 Normaltilsig 1966-95... m³/s 2,47 2,47 2,47 DATA FOR KRAFTVERK

Fallhøgde, brutto ... m 133 133 133 Slukeevne, maximum ... m³/s 2,82 0,98 3,80 Slukeevne, minimum... m³/s 0,42 0,20 0,20

(16)

Data for tilsig 3 MW 1 MW 3+1 MW Tilløpsrør, diameter ...

Installert effekt, maximum ...

Brukstid ...

Utnyttingsgrad, samla vassmengde...

Minstevassføring, sommar ...

DATA FOR PRODUKSJON

Produksjon, vinter I ...

Produksjon, vinter II...

Produksjon, sommar Produksjon, året DATA FOR ØKONOMI

Byggekostnad ...

Utbyggingspris...

Netto noverdi før skatt ...

Netto noverdi etter skatt ...

Avkastning etter skatt ...

Kraftpris ...

Balansepris ...

Diskonteringsrente...

mm kW t

% m³/s

GWh GWh GWh GWh

mill.kr kr/kWh

mill.kr mill.kr

% øre/kWh øre/kWh

%

1000 3000 4309 57 0,11

0,92 2,49 9,51 12,93

11,6 0,90 10,8 4,2 11,0

15 10,3

7

1000 1000

0,11

0,31 0,36 2,01 2,68

3,4 1,28

1,2 0,4 8,0 15 13,5

7

1000 4000 3901 72 0,11

1,23 2,85 11,52 15,60

15,0 0,96 12,0 4,6 10,4

15 10,9

7 Teknisk plan

Hydrologi og tilsig

Neselva har eit høgtliggande nedbørfelt og om lag 17 % er dekka av isbre (Sørsendalsbreen).

Dette medfører at ein stor del av avrenninga er konsentrert til sommarhalvåret og vassføringa varierer då i takt med nedbør og temperatur.

Vintervassføringa er stabilt låg frå slutten av no

vember til ca. 1. mai. Kraftverket får eit ned

slagsfelt på 27 km² og normaltilsiget for perio

den 1966-95 er berekna til 2,47 m³/s som gir eit årstilsig på 78 mill. m³. Alminneleg lågvassfø

ring er berekna til 110 l/s.

Reguleringar

Tiltaket medfører ingen reguleringar.

Overføringar

Tiltaket medfører ingen overføringar frå andre vassdrag.

Inntak

Det er planlagt eit tradisjonelt overflateinntak med ein damterskel av lausmasser tvers over el

veløpet på kote 195. Terskelen får ei lengde på ca. 25 m og største høgde ca. 3 m.

Terskelen blir utstyrt med tapperør for slep

ping av minstevassføring 110 l/s og tappeluke for utspyling av grus og sand som elva fører med seg. Inntaket blir lagt til side for elveløpet og vil bestå av ein liten betongkonstruksjon under bakkenivå med stengeventil og varegrind.

Oppstrøms damterskelen blir det gravd ut eit lite inntaksbasseng i elveløpet med areal ca.

0,5 da og djupne 2-3 m.

Vassveg

Frå inntaket vert driftsvatnet ført i eit 750 m langt tilløpsrør av duktilt støpejern (nedre del) og glasfiberarmert plast (øvre del) med diame

ter 1000 mm ned til kraftstasjonen.

Røret vert lagt i grøft på heile strekninga og overfylt med lausmasser slik at det ikkje vil vere synleg. Rørtraceen ligg i det alt vesentlege på innmark (overflatedyrka).

Kraftstasjon

Kraftstasjonen er plassert ved utløpet av Nesel

va og det er planlagt installert to Francisaggre

gat på 3+1= 4 MW med samla slukeevne 3,8 m³/ s. Det minste aggregatet vert installert etter at 22 kV-linja mot Skei-Reed er forsterka (utskif

ting av fjordspenn over Breimsvatnet).

Kraftverket vert utført som eit lågspentan

legg med generatorspenning 690 V.

Kraftstasjonshuset får eit areal på ca. 70 m² og enkel utforming med mønetak og utsjånaden vert tilpassa lokal byggeskikk.

Hovudtransformatoren vert plassert inntil kraftstasjonshuset.

Vegbygging

Det vert bygt korte tilkomstvegar til kraftstasjon og inntak.

(17)

Nettilknyting

Kraftverket vert knytta til eksisterande 22 kV linje med ein 300 m lang jordkabel. Gloppen E

verk er områdekonsesjonær og vil eige tilkny

tingskabelen.

Nettkapasiteten er i dag om lag 3 MW, men kan aukast ved utskifting av fjordspennet over Breimsvatnet. Fjordspennet må truleg skiftast pga. elde, men det er usikkert når dette vert ut

ført.

Byggekostnader

Byggekostnaden er berekna til 15,0 mill. kr (0,96 kr/kWh) ekskl. investeringsavgift.

Framdriftsplan

Byggetida er berekna til 8 mnd.

Produksjon

Produksjonen er berekna (simulert) for kvar dag i perioden 1966-95 på grunnlag av medel døgntilsig med frådrag for slepping av min

stevassføring 110 l/s.

3 MW 3+1 MW Vinter I (01.01-30.04) .. 0,92 GWh 1,23 GWh Vinter II (01.10-31.12). 2,49 GWh 2,85 GWh Sommar (01.05-30.09). 9,51 GWh 11,52 GWh Året... 12,93 GWh 15,60 GWh

Køyremønster og drift av kraftverket

Kraftverket blir kjørt med konstant vasstand i inntaket og vil utnytte tilsiget i elva til ei kvar tid uten noko form for utjamning eller regulering.

4. ALTERNATIVE LØYSINGAR 0-alternativet

Ein kjenner ikkje til at det føreligg andre planar for området.

Dersom utbygginga av kraftverket ikkje vert gjennomført, vil området i store trekk forbli slik det er i dag.

Andre alternativ

Neselva er tidlegare planlagt (Veidekke mfl.) ut

bygt som eit fjellanlegg i eit fall frå kote 450 til Breimsvatnet kote 62, men dette har ein gått bort frå pga. høge byggekostnader.

Det finst eit mogeleg reguleringsmagasin (Sørsendalsvatnet) i øvre delen av vassdraget, men dette ligg innenfor grensene i forslaget til Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde.

Ytterlegare utbygging

1. byggesteg er tilpassa nettkapasiteten i områ- det slik at energipotensialet blir best mogeleg utnytta innenfor dei avgrensingane som ligg i nettet.

Utbygging av 2. byggesteg er foreløpig plan

lagt med installert effekt 7-8 MW og vil kreve opprusting av nettet, truleg med ny 22 kV linje til Sandane. 2. byggesteg vil nytte fallet i Neselva frå kote 450 til kote 195 og produksjonen vil auke til ca. 44 GWh.

5. FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR Samla plan for vassdrag

Utbygging av Neselva i eit fall er med i Samla Plan (36903 Kandal) og plassert i kategori I.

Den nye aktuelle utbyggingsplanen med ut

bygging i to fall (to byggesteg) er gitt forenkla handsaming i Samla Plan og klarert for konse

sjonsøknad.

Verneplanar

Dei øvre delene av Neselva ligg innenfor gren

sene i forslaget til landskapsvernområde for Naustdal-Gjengedal.

Kommunale og fylkeskommunale planar I kommunen sin arealplan er området disponert til landbruk, natur- og friluftsområde (LNF). Fyl

keskommunen er i ferd med å utarbeide ein fyl

kesplan for arealbruk.

Arealbruk og eigedomstilhøve

For å gjennomføre utbygginga vil det vere be- hov for areal til midlertidige og permanente an

legg. Dei midlertidige anlegga (riggområde, mellomlager, etc.) vil bli levert tilbake når arbei

det er ferdig.

Midlertidig arealbehov

Permanent arealbehov (daa) (daa) Inntaks

område

2 1 Småskog,

beite

Tilløpsrør 7 0 Beite,

innmark Kraftsta

sjons

område

2 0,5 Småskog

Dei fallrettane som vert utnytta er i privat eige og det er desse eigarane som førestår ut

bygginga gjennom selskapet Ytre Kandal Kraft AS. Alle grunneigarar er kontakta og det blir tatt sikte på å inngå minnelege avtaler for leige av fallrettar og grunnareal som trengs for å gjen

nomføre utbygginga.

Fylgjande eigedomar i Gloppen kommune vert berørt:

Gnr/ Eigar Bnr

124/1 Anton Kandal, Kandal, 6823 Sandane (2. byggesteg)

124/2 Ove Kandal, Kandal, 6823 Sandane

(18)

Gnr/

Bnr Eigar

124/3 Atle Løvland, Kandal, 6823 Sandane (2. byggesteg)

125/1 Olav Fuglestrand, Kandal, 6823 Sandane

125/2 Marta Næss, Kandal, 6823 Sandane 125/3 Inge Nes, Kandal, 6823 Sandane

6. KONSEKVENSAR SOM TILTAKET MED FØRER

Samandrag av fordeler og ulemper

Fordelene ved tiltaket er først og fremst av øko

nomisk karakter og knytta til energiproduksjo

nen på 15,6 GWh/år. Det lokale næringsgrunn

laget blir styrka og vil bidra til å oppretthalde busetting og anna lokal aktivitet. Det offentlege vil få skatteinntekter slik det framgår i diagrammet under.

(dagens skattesystem med overskotskatt, eigedomskatt, grunnrenteskatt og naturressurs

skatt).

Tiltaket vil gje ein mindre sysselsettingsef

fekt i byggetida og 0,5 årsverk i driftsfasen.

Ulempene ved tiltaket er i hovudsak knytta til redusert vassføring på den berørte elvestrek

ninga. Med unntak for kulturminner, er ulempe

ne vurdert som små negative/ingen i Samla Plan.

Konsekvensar for andre interesser Fysiske inngrep

Tiltaket medfører fylgjande tekniske anlegg og inngrep:

– Inntak med nedgravd inntakskonstruksjon av betong og lausmasseterskel med største høgde 3 m og lengde 25 m. Inntaksbasseng med areal ca. 0,5 da.

– 750 m langt nedgravd tilløpsrør.

– Kraftstasjonshus med grunnflate ca. 70 m² og mønehøgde ca. 6 m. Huset vert tilpassa lokal byggeskikk og utført med utvendig grovt trepanel og torvtak.

– 300 m lang jordkabel til eksisterande 22 kV linje

Endra vassføring

Medelvassføringa i Neselva er berekna til 2,5 m³/s og alminneleg lågvassføring til 110 l/s.

Nedbørsfeltet er høgtliggande og 17 % er dekka av isbre (Sørsendalsbreen). Dette medfører at

ein stor del av avrenninga er konsentrert til som

marhalvåret og vassføringa varierer då i takt med nedbør og temperatur.

Vintervassføringa er stabilt låg frå slutten av november til ca. 1. mai.

Etter utbygging av 1. byggesteg vil medel

vassføringa over året bli redusert til 28 % av na

turleg vassføring på den berørte elvestrekninga.

Flaumvassføringar vert lite påverka av ut

bygginga.

Det er føresett slepping av minstevassføring med 0,11 m³/s om sommaren (01.05-30.09).

Sleppinga er planlagt gjennom ein fast opning i inntaksdammen.

Kraftverket vil utnytte 72 % av vassføringa ved inntaket og utbygginga vil påverke vassfø

ringa i elva nedanfor inntaket på fylgjande måte:

– Når vassføringa i elva er mindre enn 0,31 m³/s om sommaren og 0,2 m³/s om vinte

ren, vil kraftverket vere ute av drift og vass

føringa vert uendra.

– Når vassføringa i elva om sommaren er i om

rådet 0,31-3,92 m³/s, vil alt vatnet med unn

tak av minstevassføringa gå i tilløpsrøret til kraftverket.

– Når vassføringa i elva om vinteren er i områ

det 0,2-3,92 m³/s, vil alt vatnet gå i tilløpsrø

ret til kraftverket.

– Når vassføringa ved inntaket er større enn 3,92 m³/s, vil den overskytande del av vatnet renne forbi kraftverksinntaket.

Kraftverket har ingen reguleringsmagasin og vassføringa i elva oppstrøms inntaket og ned

(19)

strøms kraftstasjonen vert dermed ikkje påver

ka.

Natur og landskap

Neselva ligg i midtre fjordstrøk og høyrer natur

geografisk til lauv- og furuskogsregionen på Vestlandet. Den øvre delen av vassdraget er uten inngrep av noko slag og prega av mektige fjell og brear opp til 1572 moh. Frå Kandalstøy- len/Nesstøylen 500 moh. til Breimsvatnet har elva eit bratt fall og den er tildels sterkt neds

kore og lite synleg i landskapet. Denne delen av vassdraget er skogkledt og noko prega av jord

bruk, vegar og kraftlinjer. Dei tekniske inngrepa som utbygginga medfører vert stort sett liggan

de på innmark og vil ha ubetydelege konsekven

sar for natur og landskap.

Tur- og friluftsliv

Området ved Kandalstøylen/Nesstøylen, Sør

sendalen og Ryssdalen er viktige lokalt område for tradisjonelt friluftsliv (turgåing, bærpluk

king, jakt, fiske). Den nedre delen som vert be

rørt av utbygginga, vert ikkje nytta i samband med tur- og friluftsliv.

Vilt og jakt

Det er ein medels stor hjortebestand i området og jakt vert utført av grunneigarane.

Det føregår også litt småviltjakt (skogsfugl, rype, hare). Utbygginga får ingen konsekvensar av betydning for vilt og jakt.

Fiske

Det finst vanleg innlandsaure i vassdraget, men den utnytta elvestrekninga mellom inntaket og kraftstasjonen er bratt og uten interesser i fiske

samanheng.

Vassforsyning og resipient

To gardsbruk har Neselva som vasskjelde og elva får tilført litt avrenning frå dyrka areal. Ein reknar med at minstevassføringa vil ivareta desse interessene.

Kulturminnevern

I området er det kjende funn som indikerer gardsbusetting i jernalder og det er mogeleg at ein hellar har vore bebudd i steinalderen.

Det er mange nyare kulturminner som er knytta til elva (meieri, kvern, sag, etc.), støls

bruk (Kandalstøylen/Nesstøylen), dyrking (ter

rasser og rydningsrøyser) og anna verksemd.

Ingen kjende kulturminner vert berørt av utbyg

ginga.

Ved inntaket og kraftstasjonen er det ingen kulturminner og traceen for tilløpsrøret vert lagt slik at ein unngår konflikt med kulturminner (rydningsrøyser, terrasser).

Jord- og skogbruk

Med unntak av eit lite avlingstap i samband med bygginga, vert ingen jord- eller skogbruksinte

resser berørt.

Diverse

Det er ikkje forventa at utbygginga får nemnan

de konsekvensar for andre interesser som flaum- og erosjonsikring, transport, is, vasstem

peratur og klima.

7. AVBØTANDE TILTAK Anleggsfasen

Det blir lagt vekt på å utføre dei fysiske inngrepa slik at ein unngår skjemmande sår i terrenget.

Dyrka mark i traceen for tilløpsrøret vert utbe

tra og reetablert fullt ut. Eksisterande vegan

legg blir delvis utbetra og benytta ved bygging av inntak, tilløpsrør og kraftstasjon.

Driftsfasen

Det er planlagt slepping av minstevassføring til

svarande alminneleg lågvassføring (110 l/s) om sommaren i tida 1. mai – 30. september.

Inntaket vil få beskjeden storleik uten kon

struksjonar over bakkenivå.

Tilløpsrøret vert nedgravd og vil ikkje vere synleg.

Kraftstasjonsbygningen vert tilpassa lokal byggeskikk og utført med torvtak og utvendig trepanel.”

Høyring og distriktshandsaming

Søknaden er kunngjort i ei regional og ei lokal avis, og lagt ut til offentleg gjennomsyn i kommunehuset på Sandane. Søknaden er også oversendt offentlege styresmakter for uttale. NVE har motteke følgjande uttaler:

Gloppen kommune gjorde vedtak i saka 10.05.2001:

”Gloppen kommune ved formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing, og har ingen merk

nad til konsesjonssøknad for Neselva kraftverk 1. byggesteg.”

Vi refererer rådmannen si vurdering:

”Rådmannen ser ingen arealbrukskonflikter i høve det omsøkte tiltaket. Det er her snakk om ei skånsam utbygging av ei elv der profileringa i landskapet i liten grad er knytt opp mot naturleg vassføring. Det er grunneigarane som sjølve står som søkjar/utbyggar, slik at dei lokale in

teressene skulle vere godt ivaretekne. Kommu

nen har også tidlegare sett positivt på småskala

kraftverk, og legg vekt på at terrenginngrepa i samband med slike kraftverk er små.

Rådmannen ser positivt på tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget på gardsbruka, og