nytt år!

AKTUELL KOMMEITAR I

^l

luirrrcrrii,ri-Prlu

b . . r i I i L i y I L i

r n r n ~ w k i s .

Irl b. ak

r.

ri. uriJ -qb-aa-.

RiiiILIYiIi b- 1-

G a 3 nytt år!

*

Rekordh~y

eksport

avnorsk fiskog fiske- varer i 1993.

*

En sWeavtaie

som

for 1994 nærmer

seg

mAiene fra 1964

om

at stsften skulk av- vikles.

*

Bastandeneavnarsk- arktisk

torsk ug norsk

v m e n d e siM i me- get

god

forfatning etter mange

trange

&.

*

En oppdretisnæring med reduserte syk- domsproblemer,

re-

duserte mi#~~,rable- mer

og

mange lys- punkter

pA

lang sikt.

Detle er

også

noen av de fargene som er til stede i bildet av

norsk fiske-

ri-

ug

oppdrettsnæring

ved

inngangen til 1994.

Men de lyse

fargetonene har en tendens

til

d Mi trengt i bakgrunnen,

og

delvis overmait, av de tunge

og

svarte. Vi nordmenn er ikke hem- ningsløse optimister.

Og

det skal vi selvsagt heller ikke være. Tungsinnet er en sentral del av den norske folke- sjelen.

Som forventet kom sbynivået efter at tilrådningene fra Reguleringsrådet ble kjent, raskt opp på et høyt deci- bel-nivd

-

^{særiig n& det gjelder}

norsk-arktisk torsk.

Og selv

om kaken denne gangen er adskilig s&rm enn

fonige gang, fober krangelen om bi- tene de samme linjer. Hvem har fått for mye

-

hvem har fdtt for lite? Sva- ret avhenger av 8ynene

som

ser. En deling som vurdert fra alle stdsteder er areitferdigm, ville Reguleringsrådet neppe vært i stand til å foresld uan- sett

Men man kan i disse søte juletider fortrenge fordelingskrangel

og

annet

!

bråk ved å synke ned i bekymringer om neste års priser, avsetningsmulig- ,

heter, markedsutsikter etc.

Under en hver omstendighet: De beste 0nsker om en fredfull jul og et ^. fisken& nytt& med høye priser

og 1

god avsetning for alle norske sjapro- dukter.

INNHOLD - CONTENTS

History:

Twentyyears sim the codmv

25

Utland:

L U N gjorde lyldrs I ^Japan F m abroad:

L ~ M . ~ ~ ? - ~ u c c ~ s s in Japan

32

MhdssmMIdrw

Staasbics

35

F

- for kllpplklr

Apushforihespcitood

36

s t o r - :

OPPDRETT

Havbruksmeldinga truleg til Stortinget i 1995

IlrrkpbRnhiiw,

can

skalla hdsanrtd i Staidla#8l til I n n , kjm brm ildijr til %lonin@et Qrr neste dr.

U M i R l d i ~ p a f t e n m a r e t ~ i y s l w t i I A L L d r

&mg ai

lirin

Idd si lonalnb

m d

sin dal

av mldllgl.

~ o l h i i t l e g k m n i i i ~ o g d e i ~ ~ t m i h w r # s m e d p i w k H i t m m d ~ h r

j o L k ~ ~ f a i # ~ d n I d m n i a # i a p i goltWtiIrtSMa@dlaimeLwd#nii maldlyi il, ptirwhwlmenI1¶94.

D e m e ~ m n i r I # r i w s l W ~ , a g f # i I t p r r a k s r r i c k n ~ f k l i # i n r l r k t a r & i ~ T . O b ai Regjeringa iek UIdb pi i I w j a fm mldiipr i Ii- pet av 1994. Unni Rid, toni kaofdimmr arbeidai niad mldilgt, oppiyser ai midin#a er Idri i I-

au

fmta h M r i 1W.

Haust

=

budsjett

- D e t e r v a n s k e l e g B ~ m e B ~ e m d e t p d det roverande tidspunkt Vi fAr

alts8

m e k l i klar til hau&@xm i Stortinget men av reynsle veit vi at bdsjettet tek

sd

mykje tid a! det vert vanskeleg B fB piass til

s&

mange

saker

i hewtsesjonen,

seier

Rest

-

Kvifor greier de ikkje

B

M ferdig meldinga etter pienen?

-

Havbniksmeldinga

er

ei omfattande melding.

Fleire

av

dei som har rned i prosessen hadde nokpBferehandtruddatdetskulie~rasktog greitt B fA ferdig deira del av mppo~W~

Men

meldin- ga er

s4

stor og tidkrevjande at Reire har brukt noko meir tid enn medrekna, seier Rast.

- ^{Skaper problem}

Leiar i Norske FMeoppdretteres Forening, Age Mid- tun, er lite glad for at Havbruksmeklinga vert forsein- ka.

- ^No

^{byriar det}

B

hasta med Havbruksmeldiiiga.

Dette gjeld særleg for

B

M avgrensa produksjonen.

FeJrstvardetsnakkomathoskulieveraklarhaus- ien 1993. Cg vari det i bpet av 1993. Og no seier f i s k e r i m i n i at meklinga vert lagt fram i 1994.

Det tyder

at

næringa fmst kan venta

B

18 efiekt av dl eventuelt vedtak om produksjonsavgrensing ferst i 1996. Og det er for seint, sl& M i n fast.

- Skremmande heg

produksjon

NFF har kome med iieire innspel til meldinga, men i fwste rekka er M i n mest oppteken av B hindra overproduksjon og fallande prisar i EF-landa. som er den

starste

mrhaden for norsk laks.

-

Det er slaemmande B tenka p4 kva produksjon vi f& dei

næraste h

Utan B nemna tal, kan eg lett si4 fast at produksjonen vil Mi 4 stor i 1994 og 1995 at vi vil fB store problem med B fa akseptable prisar for iisken v&. Alt i dag har

vi

problem i

sarn-

band rned dumpirg-skuldingar. Desse vil ilckje verta mindre i 1994 og 1995. StyresmaMane rnA ta ei av- e r d raskt, seier Age M i i n .

I Fiskerinaringens OL-prosjekl ^udce

salsenefordsseproduktenevildemiedvære ^{dette, opplyser - F To#-} F ~ h a r v e d W t B s t e t t e i i s -

kerhaeiingens OL-prosjeld med inntil

en

miC

-

~Ikii

htm@r. Cleite

w i

samsvar rned innstilanga

m ^-

f e

!

- - - . . - . . y Inndragning av konsesjoner

FMrektomM

at

maffiskkonsesjoner for o p p d m t t a v l a k s o g a r e t s a n i k k e e r ~

.

to 9i

eiter

tikleli, faller bort. Dette er C isamsvarmedgeldendeforskrift.Likensskal ^m i l w l w m m a v e ~ s o m h a r h a t t c h i f t s a ~ p B t 0

i

SastVaiklywdcmendtier &

eller

mer irekkes tilbake.

.:. -

^1..

L I -arn- .-m-*-.--.-.

- ^I

MARKED Rapport om brislingindusbien:

Labert marked for norske brislingbokser

Brislingindustrien her i landet gir en Wf framtid i mi- te. Det slir en rapport laget ved Norges Handelshnysko- le loa. Markedei er laberi og prisen p i de norske van- ne for hiye.

Rapporten

om

brislingindustriens framtid

er

bestili og blir betail av Fiskeridepartementet, LO og nærin- gen sek. Rapporten skal blant annet gi svar p&

om

det var grunnlag for

a

&e etterspørcelen etter og produksjonen av det norske kvalitetsproduktet. Oppr- innelg skulle rapporten vært klar for flere maneder siden, men de ansvarlige for rapporten ved NHH er av ulike k a k e r forsinket.

boksene fnrer imidlertid til at EF neppe Mir noe enormi marked for Norway Foods og de andre bris- lingforedleme her i landet.

Et av de fa lyspunktene i rapporten er %r-Afrika.

et land

som er

pA veg inn igjen

som

et betydelig marked etter ai handelsboikotten ble opphevet for en tid siden. I &ene frar store deler av verden inn- frarte handelsbikott av Csr-Afrika, eksporterte Nor- way Foods 80.000 kasser brisling til landet.

I dag er &-Afrika

en

betydelig mottaker av bris- ling fra Norway Foods. USA er den siarste kunden med 60 prosent av totalvolumet. Ssr-Afrika og Au- stralia konkurrer i dag

om

_{2. plassen} med om lag le15 prosent hver.

p P p P P p P p

Særhg i næringen, men i det offentlige var det knyitet

stor

spenning iii innholdet i rspporten. En del bygdesamfunn som fikk lagt ned brislhgfabrud<en

etter

chmdsen

av _Norway

Foods, hadde et aldri

sB

b h&

om a

det var grunnlag for ny drift ved de nedhgte fabrWme. Sæfiii i AskvoN

er

rapporten ettertyst ganger.

Fiskets Gang har f&i referert noe av innhddet i rapporten. og det

sterste

markedet. USA, ser ikke uttil~væreetmarl<edsomkomnwtil~kjraperner

norsk

brisling. Snarere

tvert

imot. Det

ser ut

PI at dette markedet kan bli noe mindre i tiden framwer.

EF-tdl hindrer

Dm b y e tolisatsen EF har p& brislingboksene fra Norge setter en di bom for at EF-lamlene skai Mi

p~ P p P- - -

T I

ordfaer

i Askvdl, r& stortingsrepresentant forSenterparaetJoninnRingstad,siertil~ets

Gang

ai hun

er

skuff6i

over

at de enn8 ikke har Wtt vitenoeominnhokfetimpportm.

-

^{Rappien slaille væri Idar b sommeren -93.}

Ceinere

er dette tidspunktet flyllet -g lenger fram i tid. Det

siste

jeg har heit er

ai

s2yringsg~ppen fiwst skailese~enogtrekkesineegnekonkluspner fm+ biiroffentlii Sdaspersdetorn viWrvitenoesomhelstfm~et.Ogvedgrsskif- tet

g&

avtalen vi

har

med Norway Foods ut. En avta- le der selskapet sier de ikke kan m fabrikken fer i 1994.Jegerskuffetoveraidetskaltasi3hngtid med

en

rapport som er

s&

viktig far

s 4

mange, sier Ringstad.

marked, men de relativt heye prisene pA brisling-

Settefiskanlegg i Arkhangelsk -

Det fagiii 9runnbgel

for stette

til oppbygging

av

et -@l iSobaiM<harigelskertO-

-

~ , o g ~ v i i i i ~ v i k o i s f w ~

~ i a m d d e t , R B b e r d e t i n s i c 8 c i d e -

w *

-

p n o s j e l d d e w ~ i ~ h a r ~ ~ -

@ll&lkLMik1ai@edlagL Fiskeridepartementet ber

etter

opplys-

I I # I

NR. 12

1993

NR. 12 - r ^{- lret -8'--nomi}

for Havforskningsinstituttet.

-Til ims for siramme døaomiske ranum ser

det

idut til at vi har miligbeter ior i simi- fe midler Ul de aller flesle av Hsvtorrlaingsin- rllbittatr prosjektantate i 1984. Tilbakebh- pen i

atarbrdsjetbi

av Ire millioner Ul

dit

iriinrkidSjea*-iLdaonim*

tarsjor

baiydelig l-, og

igRdsne

Ul i skaiie ek8terw pmsjeldniidler synes bra. Fra intana h r d dledes hmlqlg gmid 8 be- grense wganpsn Ul tre penoner. Alle d i m

, ^{har rait sqpsjert}

ⁱ

^{ti^^} prosjekter som miabs ved utgangsi av l-.

Dette

sier adm.

dir. Roald Vaage ved Hav- forslaiingsinstMet.

Den

e k o n o m i i

situa- sjonen

for instihittet

er vamkeiig, men

langt fra k m . Havforsldngsimtituttet vil

I

kunne behade

sin

fagiiie kompcitansa in-

takt

i 1994, og

vil

denned fortsatt

være

et

av

landets

stmte

forskningsidtutter.

-

^Med

^en

kraftig nedskjæring

av

de

of-

fentlige forskningmidler i 1994, Mir kon-

kunansen om

pmjddmidler hard. Men

ved

Havforskningsinstituttet

har

vi

d

langt f&t

sig* M

p-der,

c

@

pA forskningsmidler

fra EF.

Dette

er

en Idar bekreftelse p& at Havforskningsin- stituttet har h q faglig anseelse Mde nasjo- nalt

og

internasjonalt,

og

det er ikke minst takket

være

disse positive signalene

som

gjm

det mulig d reengasjere de aller fieste av v& 110 midlertidige

ansatte, sier

Vaa- ge-

Endelig bekreftelse de fleste dkaite eksterne p-ader f&r

vi

fast i ja- nuar,

og

noen

og&

senere utover vinteren

og

v h .

-

En

viss

usikkerhet md

vi &edes

leve

med enn4

en stund.

I

mellomtiden vil

vi ta

belastningen

med

d h n e prosjektenga- sjerte

over

imtituttets stramme ordinære budsjett.

N&

det gjelder driften av forskningsfart- nyene, vil instituttets nye

styre

drefte dette pA sitt msrEe en av de

io

farste ukene i janu- ar. Instituttledeisen arbeider med flere

alter- native driftsopplegg

for

om

mulig d unn@

at et

av institutkb fem f o r s l m i n g s f ~

d gA

i opplag i

et

halvt &r.

De

amattes

organisasjoner ved Hav- forskningsinstituttet er orientert

om

situasjo- nen,

a

Norv

-

^{Grsnland vart p8 "tate i Oslo}

w

sarnde ^om

k aavtale for

Noreg fAr fiske 1000 tonn i c ved Aust- grniand

og

Vestgmland, 1500

tonn W-

veite ved Vestgmland, 500

tonn

blakveite ved Austgrenland, 1000 tonn uer

ved Aust-

g r n l a n d o g 2 0 0 t O n n ~ v e d

samlabifarigstavanclrearter.

Gmland

kan

fiske 3800 tonn torsk i

Barentshavet med inntil 10 prosent samla biangst

av

andre arter. Grenland Or des- sutan ein blandingskvote i Nordsjøen 1

1000 tonn. Av dette kan 200 tonn vere torsk

Gmland forpliktar seg d avgr&&

sitt

totale fiJke i Barentshavet til dei arter

og kwtar som

Gmland far tildeit av Noreg

og

Russiand,

utan

omsyn til om

fisket skjer

i

dier utanfor norsk og russisk

fiskeriom-

w.

NORWAY FOODS I

Stortinget ga kritikk og

lånegaranti til Norway Foods

Driftsinnskrenkningar av langt sterre omfang enn medrekna.

Ei utvikling som ikkje fnlgde forventningane.

For store eigedelar p i for få hender.

Detle er noko av innhaldet i Stortingsinnstilling nr. 271

-

^Om garanti for lhn til Norway Foods. Ein garanti selska- pet fekk.

Den tidlegare Sjofarts- og fiskerikomiteen var delt om lag pa midten i synet på utviklinga i Norway Foods-konsernet. Eine halvparten meinte Norway Foods matte sta pa eigne bein og ta dei avgjerda konsernet meinte var naudsynte for a få ein sunn okonorni.

Den andre halvparten meinte imidlertid at det var grunn til a stilla sporsmal ved den negative utviklin- ga: At Norway Foods hyppig la ned fabrikkar og hundrevis av tilsette mista jobben.

La ned fem

anlegg

I Storongsinnstillinga datert 31. mai 1983 vert det peki p4 at eit lokaliringsutvalg gjeldc inn for

B

legg- ja

ned fem

av anlegga til Norway

Foods,

i tillegg til dei

m

fekk innstilt drifta da Nomay Foods

vart

etablert i november 1981. Dette fekk

pdikarane

til

a

reagera, f0rsi og framst ettersom dei

same

politika- rane vel eit &r tidlegare hadde gjeve fleire titals m i l l i nar kroner i direkte og indirekte -e til selskapet.

Som

Nend gjekk utviklinga feil veg, og sommaren 1982 vart det stilt midlar til disposisjon, slik at Staten kjepte opp sardinar i samband med FN's Matvarepro- gram.

Dette var likevel ikkje nok. Nokre mhadar seinare la Norway Foods anten ned eller innskrenka drifta ved anlegga i Stavanger, Abelvær, b & g e n , fitjar og Wnevik. Samtlege produksjoncarbeidarar vart permitterte. I Storiingsproposisjonen gBr det

fram

at hakene var negativ salsutvikling grunna IPigkon- junktur i verdsekonornien og uventa store lagre av cardinar i viktige marknadar. Sardinar som stengte for nye

sal.

For stor aield

DB Norway Foods vart etablert omtok selskapet og& ei varegjeld p4 54 m i l l i i krorier, Av desse

er

16 millimar betalt. Selskapet var ikkje i

stand

til h -la resten av forpliktingane og pievde h ta opp eit panteih

vi

60 millionar kroner.

Men

nye takster p& anlegga og svekka i Ihmarknadm

NR. 12 1993

i

I O R W A l FOODS

_ - ^p- -

I

I

1

\ o K I I -1 1 t'0OI)S LTD. 4:s:

1 ^{Frå gullalder til} fabrikkslakt 1

. . .

nidde Norway <&ds ein &leg omsctnad pd 450 millionar kmner og elt reuiilal pd

r l millionar kroner 11 labnkkar produser te arleg 70 millionarboksar sardinar, og konsernet hadde totalt 1050 tilselte innan- lands og 300 tilsene utanlands Noway Foods leiinoa soddde al omselnaden fram

I dag er det fire labrikkar og 280 lilset.

te tilbake. medrekna Fedje!abrikken der dei lilsene no er peninert. Omsemadefl

i fjor var 238 millionar Lronef. Fot lerste gong p i seks dr vart det pluss i drifts- reheskapen.

Fiskels Gang har seil nænare pd bak- gninnen for danninga av N o m y Foods.

uhiklinga Iram l i 1 i dag og b a som har hendt med ed par av lokalsamiunna som misla ein av dei stsnte arbeidsplassane sine dd sardinfabrikken vart lagt ned. Og iva meiner siortingspolitikarane. som i 1981 ga Norway foods sardin-monopol og 85 millionar kroner i direkte og indirelite sieiie. om utviklinga? Skulle Noway Fwds vare slatt konkurs av .sWcsmakIe- ne. slik al andre kunne td p m d seg Og arbeidsplassar kanskje uore redda?

m m M-wms~ene Ronny Beflelsen

i d k s i m i i e ira reportaslei; 3 r r Y c r v r a f E x ! d s E s k e t q G a n ~ nummer l u ar

matfe leaoast Da

I 5:acer so.rtt. seisrape; v- r*a+leS garap* ?cr ^{P *} langsiktig ian av same storleik I tillegg til 17 7 rnillio- nar Kroner I t i l s ~ o t til marknadsforingstiltak for 1983.

statleg

lbqpanti

R m n g a sa ja til 4 be Stortinget gje statleg garan- ti for 1- p& 60 m i l l i e r kroner

om

eigarane bidro med 40 prosent av bebpet

E i

vart og& bed- ne

om

B skriva ned aksjekapialen og ansvarleg I b

NR. 12 i999

NORWAY FOODS

kapital fr& 60 miliionar til 30 miliionar Imwier, i tillegg til Askytamn 58 millionar koneri ny kepital isetska- pe2.

Imidlertid sa eigarane al dei

iw

^greidde A

utnytta

garenbienmedeisBhegprosenhris~som40.Et- og ulike kiedittinS0-

pmsent

av _garantien

ior ihet p4 60 miilioner kroner.

- Staten inn som alrsjoaaer

eigarStnilduren eiter at MimWmd Sardin0 Co..

Nomegian Presewing Co. AIS og Norbest Canning Co. Als Chr. Bjelland 8 Co. AIS sine aksjer og vart dei tre dominerande eigarane i Norway Foods. Dei fem representantane var ild<je trygge pB at delte var ei god utvilding for Norway Foods.

Dei

meinte

og& al Staten burde g& inn som

&jonær i selskapet, eitersom Nomay Foods hadde i& m a l e g Mentleg st0tte. Dette fekk dei ikkje fleir- tal for.

o g ~ e t f e M t j a ~ s j 0 f a r t s - o g m i en. men Alf Bjwna, som var salrsord0erar for

saka,

og fire andre k o m i l e m e r var ikkje wgd med

J. i81t93 for 12 n. mil fra grunnlinjene ved det norske

fast-

(J. 1- UTGAR) land.

Forskriff m endring av forskriff om regulering av ^{. I I}

bltet etter norsk v-ende sild i 1993.

J. 1- - 3 - i -

om stenging av kyst- og fjord-

(J. 172193

LITGAR)

_{under 90 fot som fisker}

_norsk

Forslant om regulering av fiske med torsketi.gl og s n u r m v a d - S t e n g i n g a v o m W e r i ~ og p4 kysten av Finnmark utenfor 4 n. mil.

J. i83Øs3

Forskriff om regulering av

deltakelse

i

fiske

etter reker ved Øst-Grailand i 1994.

I ^l

J.

(J. 1-

UTGAR)

Forskrift

om

endring

av ke sone

i 1993-1994.

f i s k e m e d t c m k ~ o g

vr* A

I

^{kw- i det mrddige} A t k w h a v i

slaifi om tralfrie

soner

og fleksible omr&r

uten-

1993-1994.

Fiskerisjef i Finnmark

1

Ved i*llp av -&frist til sliliq iom

a l

fis- Amd Mathisen, Havgysund, Aage Nealand,

-

kerisjef i

F e

etter Jan Ingebrigtsen, har

Vemwla,

Sylvi

Pedersen,

Tomasjord, Asai

I

^&ete meidt stg: Pestalazzi,

V*, Thor

Robertsa,

Va&,

Jan

Mortai

miles,

&ord,

Ebba

Tborgersan, v*

JoBan~ 3- -9 Stig

F m , m,

^{T d W-W,}

^Landss,

^Inge

m,

I

W , h ~ H H e l e m - K v a l B g s l c B t a ,

Ramr

Hamigsen, Ranbegn, Sgmtmd Pieym

H g g a e a e n , v ~ , B r g n w - , B i u t g , E n m , ~ Ø n s k e r * S j l t ~ v n o f f ~ o r t .

REPORTASJE

- " ~zl:!inef__".ten - ^{det gamle}

fuirJ-mentet for M å l ~ y

(VBgsey)

-

Milay som fidreriham er bygi opp av bankii- ten. Vi ser at garnfiske er forbode enkelte stader i nefliten. Gjennom levering av til dirmes lange og bms- verda. Ofie er slike forbocissoner innfert etter press me Rar fliten sikra industrien pB land gode dvarer til fra miljaverngrupper. Lineflaen er i forkant n& det vidareforedling. Det er i den seinare tid at sild og mak- gjeld hakiningane i verdsopinionen, seier Otterlei.

rell har teke over som dei vildigaste fiskerslaga, seier dagleg leiar i Forsiilrsringen for bankiinefliten, Dag Ot-

terlei.

Noregs f~rste fomksring for

fiskeria

Som mange andre tradisjonelt sterke flategnippen Forseksringen for banklineflaten vart starta i mai opplever ogsa banklineflaten tilbakegang. Dei siste 1991 etter initiativ f d flaten sjelv. Tjue reiarlag fra fem ara er flAten redusert med 25 prosent. I denne Sogn og Fjordane og Mere og Romsdal star bak ide perioden er det bygt tre nye batar. Snittalderen p3 og drift. Dag Oiierlei vart tilsett i forsøksringen i au- flaten er 18 Ar. Kampen om kvotane merkar @ gust 1991 som driftsleiar. Bakgrunnen for danninga denne flategruppa. av ein eigen forseksring for banklinestane var at

-

Tøffare kvotereguleringar kan oite fere til ein del flaten ikkje felte at Norges Fiskarlag tok omsyn til uansvarfege situasjoner for var flAte. Grensene for 3 flatens syn i sin politikk.

gA ut i alle slags værforhold blir stadig traygde. I

-

Forseksringen er den ferste i sitt slag i Noreg.

haust har batane lege vest av Rock All i konstant Vi har frh starten vore aktive ved

a

drive fram ulike uvær. Dette er klare konsekvensar av reguleringane,

meiner Otteriei.

I

^L

Auka kvoter

Linebatane har sitt hovedsete i Sogn og Fjonlane og

Mwe

og Romsdal. Mange s m l bygder i dei to fylka er avhengige av denne fl&. Forseksnngen

med

kontor i M&& organiserer dei fleste banklimbil- tane f d desse to fylka. FlAten har

sytt

for sikre lever- ansar av &toff og demied gitt mange arbeidsplas- sat p& land. I den seinare tid har likevel flAten s r i med ein del problem.

-

Ja, den slit nok, men nødvendigvis ikkje meir enn andre. Det har vore tradisjonelt dHege tider for store deler av den norske fiskeflaten. Men bankline- flåten har vel ofte felt seg tilsidesett i kvotetildelinga- ne. Til demes ved avkorting av torskekvotane ser for 62 grader nord. Tradisjonelt har banklineflåten fiska lange og brosme, men situasjonen for desse fiskesla- ga har M i stadig dadegare. Det tyder meir arbeid og mindre fisk, seier Otterlei.

Reguleringsr&det har no gjort framlegg om A avset- ja kvotar p4 torsk spesielt til banklineflaten. Neste

&r er flaten avsett med 28.000 tonn. Dette utgjer 12,8 prosent av den totale kvoten avgitt til den kon- vensjonelle flaten. Gledeleg for banklinefl&en, me-

1 L-!

dan -&tfWamr i ~ o r d - ~ o i e ~ rasar.

Banklineflaten i Sogn og Fjordane og k r e og Romsdal leverte i fjor fisk for ein fwstehandwerdi

p& 600 m i l l i a r kroner.

Bak

dette

store

talet

st&

i

overkant av 1 .O00 fiskarar. Otterlei reknar med at ein fiskar ombord eit banklinefarby sysselset to

mann

i land.

-

Linefiske er ressursvenleg og energisparande. ~q Ol$ilai er kplrg kdar iw knias bds WsnWng innan

Miljevemmlene fokuserer stadi meir p& fiskerifron- Rdrarinrriip.

9

pmjekt. Derfor kan vi finansiera drifta ved proslekt- midiar i tillegg til den avgifta reiarane betaiar inn kvart b, seiei Otteflei.

Fokus på kvaliat

Ei vim arbeidsfelt for iomhringen

er

piosjeldar- beid, og mylqe av drifta

er og&

finansiert gjemom prosjeldmidlar. Linefl- er kjent for & levera fisk av hag k v a i i i og nettopp kvalitet er det bli foku- sert mykje p4 i forsabringen.

-

^{Vi praver} f4 til ei kvalitetshevhg for heile

M-

ten. Vi har

mrt

prosjekt p4 frysing og bruk av rett emballasje. I fjor hadde vi kurs langs kysten fr&

b-

sund til Bergen om kvalitet. Vi pmer & skape ein dialog meibm fiskar og Iq9ipar slik ai dei snakkar

same

&k. Dette kurset vart arrangert i samarbeid med salslaga. I b har vi konsentrert oss om inn- av eigenkontrdl pA Utane i tillegg til & enga-

sjere oss

i oppiæringSProsjekt,

seier

Otteriei.

I Sogn og Fjordane utgjorde fmteomsetningen av torsk nær 69 millioner kroner, eller 31.7% av

den

totale verdien av omsatt iisk i fylket i 1992. 1 kvantum innebærer dette en vekst p4 omlag 2 000 tonn i for- hoid til de 3 000 tonn som Me omsatt i 1991.

h a k e n til den relativt store dmingen i kvantum og verdi tilskrives akte kvoter og godt snurrevadfiske etter torsk for kysfflAten. En annen viktig grunn til det gode resultatet er at ettempamelen Mant fiskekje perne i fylket etter frossen og saitet torsk har akt betydelig, g b det fram av hmeldingen for 1992 fra Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane.

OMSEUNUNGSVERDU 2'992

PA aE WiiQSE FISKESU0 M S O O N 0 0 F ~ M

M V F I S K M P MILL 7 8 s OliA UILL 188

TORSK 8 8 7 MILL 317 0s- 21 D UiLL 10 11

VEST-NORMS F l S K E ~ I Y A S

Ogcd sysseiseitingen i fiskeindustrien i fylket viser en gledelig alaiing i perioden,

g&

det fram av grsmel- dingen.

Fra 1991 til 1992 har det væri

en Mi

i antall Sysseisatte pA 380 persmers dvs. 31.6%. -F

fen peker pA at tallet

er

W e r t fordi offisiell statis- tikk regner grsverk, mens bedriftene oppgir tallet p4

personei som har vaert i arbeid i minsi 9

m8neder.

Men uansett hvordan

en

ieser tailene, har det væri en sterlc eladng i sysselsetaigen i iWeWWdm, faswsdet.

Krever vern av kommersiell bruk av kysteonen

A

opprettholde den gjeldende takonomii aktivbt i kystsonenvilkreveen-vemeplanæfordelaommersi- elle

tuukeme.

Det @fram avetforelepigutkasttil

T W 4.1.1. Lvmmm bimbP i m - T m a U r . FiScSMS i irrm *aru i naO b..i h tom. 1988 ram. 1992 (Norgr iiKstl&.

0 M torskeomsetning i Sogn og Fjordane

Strukturnielding for fiskerinæringa i Sogn og Fjorda-

ne

som n& er til Wng.

I meldingen ber Fiskeristyret i Sogn og Fjordane M-a om at det Mir opprettet et eget budsjettkapittel for fiskerinæringen p8 Fylkesbudsjettet. Mailet

er

&

styrke fiskefinæringens plass i det offentli plan- og altaksaibeidet.

bes heringsinstanserte ta stilling til oppret- teisen

av

et

eget

akonfliWm for kystconen. Parai- lell med dette foreslk at det fra 1994 blir etablert et kystsoneprosekt for & fremme en bedre kommersi- ell utnyitelse av kystsonen. Prosjektet vil ha som m&eiting 4 registrere dværende bruk av kystso- nen, i tillegg til registrering av vemeomr&der, veme- forslag og andre f o r e i i i planer for bruk av kyst- sonen.

Kystsoneprosjektet

er

planlagt

A

vare i tre &r. Kost- nadene er beregnet til omlag 5 m i l l i r kroner.

Pigghå dominerende ressurs

i Nord-Trendelag

Pigghi utgjorde omlag en tredel av det totale lande- de kvantum i Nord-Tmndelag i 1992. Det er en til- bakegang p4 23% i forhold til 1992. Likevel er pigg- ha

d

b l i en av de viktigste ressursene kvantums- messig i Nord-Trmdelag.

Arbeidet med en reytemaskin for piggha er godt i gang, ifm Brsmelding fra Fiskerisjefen i Trendelag.

Det arbeiis ogsd med & f& utfert en bestandmur- dering av piggh& med sikte p4 eventuell regulering

for & unnga nedfisking av bestanden.

REPORTASJE

C

Den moderne klippfisken ^{NR. 1993 12}

(Vågsey) Klippfisk er ei av Noregs viktigaste eksportva- rer og er den viktigaste ferdigvare innan fiskeindustrien.

Verdien av norsk klippfiskeskporl er nærare to milliardar kroner i Aret. På Raudeberg i Vågsey kommune er Rau- deberg Fiskeindustri ei hjernesteinsbedritt med 60-70 tilsette. Klippfiskfabrikken er i dag ein del av Domstein- konsernet.

Her gar det arleg ut 2.500 tonn klippfisk til hoved- marknadene I Portugal. Brasil. Karibien. Frankrike og Italia. Produksjon av klippfisk har lenge vore heil- arsverksemd og etterspurnaden av norsk klippfisk berre aukar. Jamn tilgang av rastoff sikrar heilarspro- duksjon.

- Ravarene kjem fra banklineflaten og garnfisket.

Hausten er hogsesong. I Brasil og Portugal er klipp- fisk julemat. og saman med Portugal kjøper Brasil omlag 30 prosent av klippfisken fra Raudeberg Fiske- industri. Torsk utgjer 45 prosent av ravara. Resten fordeler seg jamnt mellom sei, lange og brosme.

Klippfisk er e i av Noregs viktigaste eksportaitiklar. Norsk klipp- fisk finn ein pa til demes mange brasilianske julebord.

- e

@ P -

Wvik er veteran i k l i i r o d u k s j o n og har

@

~~t

er

g tilpassa produksjonen fordi det erfaring

M

gamle M. taloing pB og fla-

er

snakk om eit-nwd~ngspmdukt. I tillegg tek pro- kar

ute

i sommarsda.

duksjon og transport lang tid.

-

1 1948 hadde vi 10 m

timen

for

A

leggja ut fisk

-

^{FMen blir faQ lagt minimum ijorten dagar i} til tarking. Vi in- dekirkk bang ntl _etter siste saltlake. Dereiter tab ⁱ to til ti dagar, alt etter type krig. seier Refvik.

&stoff. Tarka og sortert iisk

er

d& kiar til eksport I gjennomsnitt tek prosessen ein mhad

-

^{M vi} f&r fisken til den blir som klippfisk. fortel for- mann Harald Refvik ved Raudeberg Findustri.

AEPORTASJE I

Verdas mest moderne fiskeindustri

A n m vart opna av Kong Harald 23. sep- tember, men dA hadde det vom i drift sidan malaelise smgenstartaiskitEenavaugust.DetereitW mkgg,oppdeltimdtakognnfiysingavpelagiskW

og

ein fiMabdck. Nye proaiksjonsm8dar er tait i kuk

-

^{Vi har imfwt} &kaila singelfiysing av filetar. Det betyr at vi frys fiktam enkdivis og Wje i blokker som fm. Det gir betre kvalitet, seier driftssjef Steinar Hammersvik i Domsteinkonsernet.

S d matginar

Det er investert ca. 170 m i l l i i kroner i det nye miegget pA Trollebe. Det betyr siore kapitalkost- nader og anlegget Mr dreve med

s d

marginar.

-

^Vi

m&

ha full akiivitet stort seti heile gret ior A halda hjula @ang BkrxKnnii. Skal vi oppsummera dette fyrste hahdret kan vi sid fast at det har

g&

bra. Det har

svart

til foiventningane Mde driftsmes-

sig

og 8konomisk. Trass i skjerpa konkurranse har vi 4 langt hddt budsjettet. Vi kan henta inn

ein

god del pA filetfabrild<en. Der har vi lite erfaring fr4 tid- legare

og

har d e i s mykje

A

b r a , seier Hammersvik.

I w e r k a n t a v 2 0 0 p e r s o n a r e r ~ i d e t n y e anlegget i topp~esongeri. Konsernet har drive relcnrt- tering og opplaering av tilsette. Dei tilsette

skal

lainne behandle fiietar av bade pelagisk iisk og kvitrisk

To fabrikkar

M a i d l blir eit hovedprodukt. Ved h@lp av

utan-

landdm landingar kan Trollebe-anlegget jobba med malrrelli&teavgretStohrmhadw.Omhausten

er

det i hovedsak norskfiska makrell. medan

utan-

landske W leverer makrell utover vinteren.

Anlegget er inndelt i

to

fabnk&ar. Ein for behand- ling av peiagii fisk og ein filetfabtikk der og& full- verdige produkt

som

til

dames

seipanettar Mr produ-

sert

for Frionor.

Elter at anlegget p4 Trolietta vart opna har det

komefleireb&ariilMBlayforAleverafangsteneSi-

ne. Hamna i Mgley kan ti lby det meste innan seniice

for fisk-

og

mottak- og i v e n

mi T-anlegget belyr kortare l ifor dei

stwste

ringnotbatane.

-

Vi kan ta imot og frysa fire til fem hundre tonn i

m.

^{Det befyr} at vi kan barna dei sterste b&m for makrell i lepet av eit diagn. Til no har vi passeri 25.000 tonn av sild og makrell. Vi har aldri tati imot

$6 rnykje makrell som det vi har gjort i haust,

seier

Steinar Hammersvik

Likevel

mA

Domsteinkonsernet rekna med at det kan Mi stille pii anlegget i enkelte periodar.

-

^{Vi jobbar med} enkelte idear for A utnytte slike stille periodar, men det er enno for tidleg

A

seia kva vi kjem til gjera, opplyser Hammersvik.

Stor kapasitet

I filetfatnikken susar det ut mellom 7.000 og 10.000

tonn

med filetar. Det meste av dette g& til ekspoft.

Den stofe kapasbm ved fabrikken illustrerer Ham- mersvik p& denne d e n :

-

Nwbnennetwntrent35Icibfiskigret.noaik- SpnenhertilsvaiareitttmiMassuifr4fabrikken kvartimeidag8retgretnmdtFakiiskerdemefa- brikken i

stand

til 4 levere all torsk,

sei,

sild og mak- rell vi nordmenn et i lepet

av

eitf &.

I desse f o r h a n d l i i med EF har fisk-

og

fiske- produkt

ein

^sentral piass. Enkelt

kan

det hevdast at

' .i 2

:*-

L.,

^*

^{. 1}

A

\\l

REPORTASJE

Ein japanar i M å l ~ y

( V i p i r ) MicMLo Sbeadid

er

riasit meir Irje J i k p n emiberikndet.MenkieiWrilrnvaithokjendgjmn- o n i r r i s o p p d r l o p d b e r . l b n i t ~ d a l d a f o r kn+ smugli-

rr

ttvaatja til k p n . NO

ar

dem m i w n i r e t b o ( i ) g M k b i L o ~ i d I r r i b w r e i i t n r r s e # a n d e t h o b n ; ~ m i i s k t i l & p a n .

Japanarar er ikkje kjende for B eta klippfisk. Men i haust har familieverksemda i M & y for fyrste gong eksportert klippfisk til Japan.

-

Det har samanhang med at det fins mange japa-

narar som

1800-talet utvandra til Sw-Amerika, spesielt til Brasil. Mange av etterkomarane til desse har reist tilbake til Japan. Dei har med seg matvanar fr4 *-Amerika og er vant til

B

eta bacalao. Det er til denne gruppa, pluss gjestearbeidarar, vi sel klipp- fisk til, seier Miiiko Steensiid.

Japan er ikkje heilt

utan

tradisjonar pA klippfisk, Men p& grunn av sterk fokusering pA helse og sunn kost kutta japanarane ut klippfisk p4 middagsbordet av frykt for saltinnhaldet.

-

Til v hskal vi ha eit klippfiskseminar i Japan.

D& skal vi invitere japanske og utanlandske kokkar

* smmerikansk

restaurant i Tokyo. seier M i i k o

Steenslid.

M i i k o Steenslid kom til Noreg og W a y for 21 &r sidan.

Ho er

gift med nordmannen HerW Steemlid.

Ho

starta sitt eige seiskap i samarbeid med

ekteman-

nen i 1984. Seinare er o g 4

sonen

Jan Erik kame med. Han harvorei Japan for4 kikka*, og læra om, fiskeindustrien i landet.

Det var neturleg 4 selja fisk fr4 MBley til Japan.

M. Steenslid Agency AS har no tatt steget f14 rein agentverksemdforiiskeekqm~tiIsj9dve~eks- poftera fisk under merket Emy F i AS.

Hoved-

marknaden er naturleg nok Japan, M i i k o Stwns- lids heimland.

-

Er det ei f m4 vera

japanar

^og selja iisk til jepanarar?

-

Det vil eg

tru.

Det er Sg store fotskjeilar mellom Noreg og Japan. Ikkje minst kulturelt og spdkieg.

Den japanske marknaden

er

stor, men japanarar godtek ikkje kva

som

helst. Maiiaiaden

er

svært opptati av kvalitet og

er

skeposk til bilieg makrell.

vi torer ikkje selja billeg makrell til Japan og iisikera 4 mista marknadsandeier,

seier

M i i k o Steensiid.

Ho

meiner at norsk iiskerindng kunne læra myk- je av

den

japanske. ikkje minst

*

behandling og pakking av fisk.

Sid og makrell

Hovedtyngda av eksporten er sild og makrell, men og& laks og aure. Kviifisk er det liien marknad fm.

Selskapet har ptwvt med blheite, men kvitfisk som er vanleg p& v h breiddegrader er liie kjende i Ja- pan.

-

^Vi eksporterer fisk fr4 Emy Fish og Skaarfish.

Vi vart etablert i 1984, men har fyrst no det siste Aret blitt eit eige eksportselskap. Hovedtyngda er

REPORTASJE

eksport av sild og makrell. Heile Japan er marknad d u det gjeM makrell. Det er lradisjonsmat,

rnedan

sikl stort sett Mir kjfapt nord for Tokyo. I ar reknar vi med & eksportem mellom 10 og 12.000 tonn mak- rell til Japan. I tillegg har vi ein viss marknadsavset- nad i Afrika og Polen, seier Miiiko Steensli.

*Norsk er

besb

Kvalitet er eit stadig tilbakevendande tema n& M i i i - ko Steenslid legg

ut

om norsk fisk og sine japanske kundar.

-

Mi m8Ssetting er kort: Norske varer skal vera best. I Japan er det akseptert at den beste fisken kjem fr& Noreg. Vi har verdas beste fiskeindusfri i Noreg og norske iiskarar er b l i end8 flinkare til &

Færre fiskere i Nordland

Ved

ut-

av 1992 var det i Nordland registrert 5 460 ikkere

totalt,

mot 6 133 ved utgangen av 1991, en nedgang pA 11 %. Av det totale antalle fiskere i Nordland er ca 3 4 av d iregistrert

N

blad B i

-

Fiskarmantallet (fiske

som

hovedyrke).

Ifalge &meldingen fra Fiskerisjefen i Nordiand skyldes nedgangen

M

blad A (fiske

som

binæring) i hovedsak endring i forskriftene

som

har medfm strengere deltakekskriterier. Nedgangen Mad B tilskrives tilpasningen til det nye reguleringssystemet

som

f m t n& fanges opp av fiskamiantallet.

0st-Finnmark starste avtaker av russetorsk

Til tross for en fordobling av torskelandinger i Finn- mark fra 1991 til 1992, var &ingen i fmtehhisver- di bare 64% i samme tidsrom. Utviklingen for sei og hyse var tilsvarende.

Utenlandsk &toff utgjorde 57% av torskerbtof- fet. og bidro med den stnrrste delen av dmingen i

1992. Samme ar ble det levert 4 735 tonn (28%) hyse fra utenlandske f a w .

hmeldingen fra Fiskerisjefen i Finnmark viser ellers at det er industrien i Øst-Finnmark som for ti- den mottar de surste landingene. Det skyldes i ho- vedsak utenlandske rktoffleveranser.

1 1992 utgjorde andelen utenlandsk torsk 69% i Øst-Finnmark. For Vest-Finnmark var andelen 40%.

Oppsving i Finnmark

F i s k e f m pA 13 m.l.1. og over i Finnmark hadde et kraftig oppsving i fiskeriaktiviteten i 1992, Mge en M e t s - og strukturanaiyse for denne f m - gruppen

som

blir referert i Ammeldingen fra Fiskeri- sjefen i Finnmark.

Undersekelsen avdekker en rakning i driftstid for M r e v n e farby p4 13 m.l.1. og wer fra 4 591 uker i 1990 til 5 453 uker i 1992. Aktiviteten Bkte mest i torskefiskeriene, og tilskrives i hovedsak fikte kvoter og bedbebre tilgjengelighet av bisk ved kystert.

Av undersekelsen frernglr ellers at snurrevad og

levera M itil industrien. Fiskeindustrien blir stadig meir

effeldiv.

I dag brukar vi 10 minutter

A

p a l a og fryca ein kasse fisk. Ti minutter fr& M t ti1 innfiysing.

Skuida

for kvalsmugiing

T i

i haust vart Mikhiko Steenslid urettvist W C da for forspik p& smugling

av

haik@ til Japan. Hist*

ria dukka fyrst opp i japanske

aviser.

-

Japanske fiskeriaviser kjenner meg ganske godt og drog A litt

.for

raske konklusjonar. No kan eg konstatera at avisene har kame med oppidarande artiklar. Demied slapp eg h reisa til Japan for A rein- vada meg, og vi har heller il* tapt

noko

@ smug- i i n g s h i i .

Men

det var i w e særleg hyggeleg &

Mi slailda for smugling, seier M i k o Steensli.

gam

er

de viktigste redslcaper for denne farbygrup pen, og at bruken

av

disse ddapem redskapene ira 1991-92. Andeien qamfiske har ikke vætt @ne siden 1978.

AMMteten i rekefisket gikk kraftig ned

som

fwge av lav inntjeningsevne, avtaksvansker og stor inn- b i a n d i i av tcnskeyngel.

Innsatsen fordeit pA ulike ikkeslag (Tabell) viser samme

temdens som

mdskapsbniken. Fisket etter torsk har Bkt sin andel, og innsatsen i

reke-

og M&- veitefisket

er

kraftig redusert. Fisket etter torsk utgjer

mest

(57%). og deretter sei- og rekeiiske.

1 1992 foregikk omlag 81 % av driftstiden for hd&rs- drevne fartmiy fra Finnmark over 13 m.l.1. pA kysten og

bankene

utenfor Finnmark og Barentshavet.

Fiskarkvinner i Troms

I Troms var det i 1992 oppfart 25 kvinner Fiskar- manntallets blad A (fiske som biyrke) og 71 mnner

M

blad B (hovedyrke).

Mens det de senere

Ar

har vært et stabilt antall fiskere

oppfert

p& blad A i Troms, har det vært en jevn nedgang pA blad B; fra 3 813 fiskere i 1988 til 3 246 i 1992. 1 samme tidsrom har det vært en d- ning i ikmdfmt kvantum 14% fra norske fart0yer, g& det fram av &melding fra Fiskerisjefen i Troms.

NR. 12

m 3

OPPDRETT

NR. 12

l993 Heile lakseproduksjonen

styrt av kunstig lys

-

^{Vi kan produsera} den smolten kunden vil ha og til den tida kunden m k j e r smolten. Og tilbakemeldin- gane frA kundane er utelukkande positive. O-dringane veks raski og godt, SA vi vil haida fram med 6 bruka lysregime, smiler Torild Lohne.

Og& Tom Hansen trur Reire og fleire oppdrettarar vil ta i bruk lys W e pil seitefiskstadiit og p4 mat- fiskstadiit.

-

^{Næringa har ikkje noko val. Tidlegare tenkte}

oppdrettarane nesten berre pil produksjonen. At det var ein marknad som skulle kjøpa laksen verka d vera underordna. No

skal

eg ikiqe sl3 fast at det slutt p4 d berre tenkja produksjon, men oppdrettamne er i dag rnykje flinkare til d tilpassa produksjonen til marknaden, seier Hansen.

Smdt som kunden 0nskjer

A

varma opp vatnet til rogna for 4 opp& tidlegare kiekking, er gammalt nyit.

A

^gje yngelen kunstig lys for at han skal verta tidlegare smolt, er ikkje like

d i

gammalt nytt. Nyit

er

det at matfisken veks Sa mykje raskare og vert raskare slakteklar ved B gje han konstant lys. I teorien kan ein pmdusera smoit M d - suavhengig, medan maffiskoppdrettaren sjehr kan avgjera kva tid han 0nskjer M e n skal vera slakteklar.

Ved

A

pdverka utviklinga til fisken ait fr& rognstadi- et og fram til slakting vert produksjonen betre tilpas- sa marknaden og drifta vert meir effektiv.

Lys også til

rna-

I fiarste rekke

er

det settefiskanlegga som har tekg i bruk teknologien med d iysiyra veksten til fisken, men

o@

maUiskoppdreUame kan alura* laksen til 4 veksa

raskare.

Og ikkje minst serga

for

at fzmast mogleg fisk vert kjmnsmodne. Forsak viser

at

Iqwinsmodninga kan meir enn

tiahrerast

ved

d

gje laksen kunstig lys.

Eitavsetteliskanleggamhartekeibiukiys- regime

av

yiigelen er NS F m l e g g e n e p4

Sava-

reid i Hordaland. Desse anlegga var med i forsk- ningsprosjelctettiITomiiansenvedHavforslarwiqsirr

. .

sWMet,

Matre

havtnulcsstaspn. Dagleg kim Torild Lohne i AIS Fiskemleggene p4 Sævamid opplyser 91 Fwets Gang at dei har sværtgode reynslermed

O-grssmdten.

AGUR 1:

flgrrsn viser korteis smolt kan produserast Pntidsurvliengig.

ni daglengda vart redaseit, gjekk alle gmppene p9 Loniinuer- lig lys. Dentler vari daglengda (or d lilla gruppe. nduserl15.

juni til 14 timen dag. Del vil gje sjdolcrame om lag 1. au- gust. For -gmn gruppe- vart daglengda redusert 1. augusl (sir- toleranse w. 20. november), 15. januar for -red gruppe- (si&- Itransa w. 20. mai) og 15. man for =wri gruppe* (sjitoleran- se ca. 15.iuli). Den b l i kurven viser den nahirlege daglengda.

OPPDRETT

Meir marluiadsretta

Somne har

taifesta

den 8konomiske innteninga p&

-

_{slik iystyring} til rnelkm ein og haivannan million pr.

anlegg

Dette

er

tal Tom Hansen ildcje kan stadtesta, men han

er

overtydd om at ein oppdtiettar sparar penger p4

meir

effektb ddft og tener pengar p& raskare vekst.

Femte bod for 4 fa ein effekov drift

er

4 gje kun- den den varen han wislrjer p4

den

_tida kunden m-

skjer

varen levett. Derfor er det viktig at matfiskopp dmtiamn fiir infomrasion om kar

stor

fisk kunden micjer og kva

tid

han treng Men. Kanskje somme mailaradar cmskjer kanskje ein spesiell kvalitet @ fisken.

Om oppdrettaren Wr melding

om

ai kunden fan- skjer liten fisk til ei viss tid @ &et og

stor

^tisk til ei

anna tid

p4 &et,

kan

han til

dmnes

tinga 80 grams smoH levert i oktober eller november.

Auka

effektivitet

Setteiiskoppdrettaren kan d& ved hjelp av

lys

anten fotsera smoltifiiringen eller forsinka denne ptoses-

sen. Yngelen kan f& vintersignal og vhignal til kva W

som

helst @ &et, og denned far matfiskopp- drettaren myakiig den smoiten han mskjer. Forsak viser at det er mulig 4 f& full sjmannstolranse p& fis-

ken alt i augusi, 8-9 mheder

etter

rogninnlegget (h-tsflm.

Forsaca som

er

gjmt viser ai vektauken vert p4 mellom 30

og

40 prosentpoeng, effekWteten i f&- opphkei aukar rned melbm 10

og

15 prosentpoeng, medan reduksjonen i -ng ligg mellom 50 og80prosentpUeng.TotattvildgttegjeeneffektM- tetsauke

M

mellom 30 og 40 prosentpoeng.

Emmillionpr.anlegg

Med -ki i desse tala kan oppdrettarane koma ned mot ein produ- p& 17 knnier per kik. Dette ligg fem kroner

under

det ein meiner vert produksjonsprisen i &r. Ei anlegg rned ein

k-

produksjon @ 300 tonn vil

d4

fa ein nettogevinst @ meNomeinoghahrannanmUlionlawiergrleg.Tal TomHamenikkjeenslger4stadfesta.Ialleheve treng oppdrettarane no ein solid pluss i relaieskaps- boka for

d

tola

ein

eventuell knekk i malmden for ein kortare dier lengre periode.

-

I realketen er det il- noko i vegen for ein heil- hproduksjon av smolt. Tvert imot er det truleg naudsynl med auka fleksibilitet i smoHleveransane.

Det v i m er at kmtakien mellom settefiskoppdrettar og rnaffiskoppdrettar, samt mellom matfiskoppdrettar og oppkjeper er god. Produksjonen vert meir effektiv og prisane vert bedre. Eg er ildqe i tvil om at det er mykje pengar bilde

d

spara og

tena

pA bruk av lys- regime i lakseproduksjonen.

seier

Tom

Hansen.

ABONNER PÅ FISKETS GANG

Oppsiktsvekkende resultater med k u ~ ~ 5 i g lys til rr;;tfisk

del oppdrettem gjar det, betyr det at vi kan levere laks i nær sagt alle stramelser hele &et. Et

enormt

framslaitt far naeringen, mener Senstad.

Investeringer

Det hyggelige med

6

bruke kunstig lys

er

at engangs- investefingen

er

svært lav. Særlig

om en sammehi

ner med inntjeningen.

Senstad regner med at det er n8dvend.g I investe- re

om

lag 200.000 kroner p4 et 12.000 kubikkmeter anlegg. Da er lys pil alle merdene samt stmaggre- gat medregnet.

-

Sammenlignet med hva en tjener i BM eifektivi- tet, skulle denne investeringen være spart inn i bpet av

fil

maneder. De &te kraitutgiiene blir minimale i fornold til inntjeningen, opplyser Senstad.

sparte

Det er srsrlig utgiftssien

som

blir kraftig redusert ved innfaring av kunstig lys.

Senstad

antyder at Mr- fakiom biir redusert med om lag fem prosent

som

fdge av et mer effektivl f&opptak.

En av

de

store

innsparingen kommer p& utgiitene til d0dfiskensilasje. Stolt Sea Farm N S regner med

For kort tid siden ble forsekene avsluttet, og Knut Senstad neler ikke med A karakterisere resultatet som svært vellykket. Noe responsen fra oppdretterne ogsa skulle tyde på.

Overveldende respons

-

En overveldende respons! En hel del oppdrettere planlegger I montere lysanlegg ved merdene. S I det virker som næringen tar godt imot tipsene vAre, sier Senstad.

P I sp~irsm& om ikke Stolt Sea Farm N S kunne tenke seg å holde resultatene og oppskriften for seg selv og dermed vinne markedsfordeler, marer Sen- stad benektende.

-

Hele næringen er tjent med 4 bli flinkere B pro- dusere laks. Alle maffiskoppdretteme i landet kom- mer neppe til B ta i bruk kunstig iys. Men hvis en

HvsrdranfkL b l i r n a p p a b t t ~ r n a n k p g a f o i i bli ba- tysl, slik w kan li riinbykk

rn

pi bildet 6uim Bnnda~pci og t h e Bain v d Sbll Ser hnn NS silt anlegg pi Solniaran

@ i r I i h l 8 n k l r r e n a h t n k # l i I a r a f w ~ n .

(m:

Halga b e , 8#1

Sea

hmi NS).

OPPDRETT

at andelen fisk til utkast, som fa

1

p& om lag to ^avhenger av om metoden blir bakl rikt@, og ulike prosent, blir redusert til praktisk talt null. lokaliteter vil opp114 ulikt resultat.

Ved at fisken f& en kortere produkyonsbid, reaise-

-

De Reste anlegg vil ha god inntjening p& B instal- res ogcd de iaste

utgiftene

og produks@&a~t- lere IyskWe, enkeite aniegg vil Wg

liane opp

nadene bemerg. ^mot iiere hundre

tusen

kroner

M

B innstallere lysan- legg. Det vildigste er likevel at næringen er tjent med

en

mer

effektiv

og jevnere produksjon. Og kunstig lys VEKST HOS LAKS MED LYSSEllING

m WSMOLT SIOLT sw FARM AIS SKOLMOSEN er

en

utmerket d t e

B op$mA

det p&, understreker

$7 I Senstad.

Økte inntekter

Ved B bruke kunstig lys dr fisken tre kilos vekt

om

lagtom&neckrfafisksomikkeharkunstiglys.Og enoppdrettermkanlevereenstwrelsedeter~

av pil

markedet

oppdr bedre pris fisken.

Knui Senstad er forsildig med B antyde

totalt

hva en oppdretter kan

tjene

p&

B montere

lysanlegg. Alt

Kvalitet

Det store spmmBlet som

st&

igjen er om kvaliteten

p& denne laksen er like god som den =vanlige. lak-

sen, eller om kvaliteten blir forringet av unormal rask vekst. Knut Senstad

mener

kvaliteten blir god.

-

^{Vi har mlllt at} feitinnholdet i fisken

&er

fra 13 El 15 procent. I tillegg har lysmanipulert laks akt far- ge i w e t . Om markedet vil reagere negativt

#I

feuniv& er usikkert. Vi mener likevel kvaliteten er SA bra at det ikke skal Mi noe problem B O omsatt fisken,hevcierKnutSenstadiStoltSeaFami.