Redtater etter driftdorm

mitfra brisling og tobis viser farigststatistikken en klar rakning i landet kvantum for alle arter innen

asildefiskeriene=. !Stamt var h i n g e n i landet kvan- tum hesniirdcrell

som

ble mer enn doblet fra 1991 til 1992, deretter kom landet kvantum av lodde som

&te med omlag 40 rosent i perioden. Gjennomsnitts- prisene gikk ned for alle arter innen asikbkkeRene=

bortsett fra prisen p& kolmule

som

viste en mindre

m.

Resuitatene fra b m o m h e b u n d e ~ I s e n 1992 viser at fartey

som

driver asildefiskerier. totalt sett hadde

en

gjennomsnittlig l a r m pr. &merk i 1992

som

var nesten

uendret

fra 1991. Gjennom- snittlig bnsevne pr. &merk for farby innen asilde- f i s k e r i e n e m var henhddsvis la: 203.431 i 1992

mat

kr. 202.919 i 1991.

ImhMtdHMe,

som

i 1991 kunne vise til den k h i hiayeste lainsevnen pi.

brsveik

for farby innen asil- defisketime=, hadde gjennonwnittlii IiIRNlsevne pr.

&merk p4

kr.

154.069 i 1992 mot kr. 239.220 i 1991,

en

nedgang

. .

p4 omlag 35 prosent. Dette skyldas en k o n b m s p av lavere brutto inntekler og h0yere

totale kostnader

i 1992 sammenliknet med 1991.

Nedgangen i inntektene

er

hwedsakig forbaket av prisnedgang p& tobii og lavere landet kvantum

av

indostrifisk i 1992, mens de el& kostnadene ho- vedsakligskyldeshkvyerekapitai-ogvedlikehokkut- gifter i 1992 enn i 1991.

Og& farWy som drev kysaioffiske

etter

brisling, mussa og smssiM opplevde en nedgang i gjennom- snittlig larnsevne fra 1991 til 19912. Gjennomsnitt- l i lainseven pr. h r k gikk ned fra kr. 134.277 i 1991 til kr. 111.388 i 1992.

dvs. en

nedgang p&

omlag 18 prosent.

Ringnotgnippen kan vise til en bedring i lennsev- nen fra 1991 til 1992. Bedringen skyldes at inntekte- ne ekte med 7 pms8ni

mens

kostnadene i perioden ikke akte rned mer enn 6 prosent. Inntektene gikk opp fra 11'7 m i l l i r kroner i 1991 til 12,6 millinoer kroner i 1992. Kostnadene & t e i samme periode fra 9.5 millioner kroner i 991 til 10,l m i l l i kroner i 1992. Ringnotgruppene viste imidlertid stor variasjon n& det gjelder Unnsevne pr. h e r k . De minste ringnotfartoyrne med en konsesjonskapasitet under 6.000 hl, hadde lavere gjennomsnittlg lmnsevne pr.

Brsverk i 992 enn i 1991 mens ringnotfarby med konsesjonskapasitet mellom 6.000 hl og 7.999 hl opplevde en klar bedring i lannsevnen i samme pe- riode. Hvordan utviklingen i gjennomsnittlig Imnsev- ne har vært for de stmite ringnotgruppene er vans- kelig d si da farteygmppedefinisjonen er endret fra 1991 til 1992. Det er grunn til h anta at d ito grup pene har hatt Mde -re innteketer og heyere kost- nader i 1992 sammenliknet med 1991 da resuitatene for ringnotflaten totalt viser dette. Økte inntekter for ringnoffl&en skykles m e r e landet kavantum av b8de kdde, sikl, makrell og kolmule i 1992 enn i 1991. Prisme har gatt

noe

ned i perioden for b&

sild, kdde og makrell mens prisen p4 kolmule er noe bayere i 1992 sammenliknet med 1991. Prisfallet

er

imidlertid mindre enn akningen i landet kvantum shk at n e m e n p& i n n t e k t s s i er positiv fra 1991 til 1992.

Gjennomsnittlig bnsevne pr. b r k for fariay i amskefhk-a gikk

opp

med omlag 3 prosent fra 1991 til 1992, fra henhoklsvis kr. 189.1 54 pr. h e r k

NR. 12 1993

i 1991 til kr. 195.431 p. Brsverk i 1992. Det var stor variasjon fra farUiygruppe til fartnygruppe

d r

del gjeiderRgdelainsevnepr.Mi1992oguhrildin- gen i denne stamkm fra 1991 til 1992.

Landet kvantum av twsk, hyse og sei gikk opp fra 1991 PI 1992,

mens

landet kvantum av brosme, lan- ge, piggha, kveite, blskveite, og

*annen toickefisk*

gikk ned. 0kningen i kvantum var stmt for hyse som gikk opp med omlag

W

prosent,

mens

kvantum W- veite og kveite gikk ned med hele 65 prosent fra

1991 til 1992. Landet kvantum reke og skalklyr var uendret i perioden. Alle arier imen atorskefkkerb ne* bortsett fra bUveite, kveite og =annen bmke fisk* hadde lavere gjennomsnittspris i 1992 enn i 1991. St- var nedgangen i gjennomsnittsprisen for sei og torsk, som gikk ned med henholdsvis 16 og i 1991.OgsB faiiaygruppe 030 -Gamfiske i Nordsje en. Hele landet* hadde et godt 9i i 1992 med en hannsevne pr. h r k p& hele kr. 337.095. Dette var enforbedringpB20procentfra1991,dabnsevnen pr. grsveik var kr. 280.628.

h a k e n

er ferst og fremst h0yere inntekter og tilnaarmet uendrede

kost-

nader fra 1991 til 1992. 394.071. Nedgangen skyldes lavere inntekter og htayem kostnader. Nedgangen i inntektene skyides nedgang baide i mengde og pris for lange og baob me, mens chingen i kostnadene hoveclsakeiii skyi- des takte utgifter til vedlikehold pB

f a r e ,

agn og beialte gjeldsrenter.

FerskfisktrAlerfldten og srnbtdMdten har,

som

i 1991, en lmnsevne pr. drsverk

som

l i r over landsgjennomsnittet, selv om o@ disse fartØyene hadde nedgang i lmnsevnen fra 1991 til 1992.

Ferskfisktrdleme hadde en gjennomsnifflig ned- gang i brutto fangstinntekter p3 omlag 14 prosent, mens kostnadene ble redusert med hele 18 prosent fra 1991 til 1992. Den sterke pdsnedgangen pB torsk og sei 1991 til 1992 er nok hov&rsaken til inntekt- snedgangen, mens god tilgang p4 fisk nok forklarer at kostnadene kunne reduseres &pass mye.

Sdt&me har t r a d i i hatt en Iwy lennsevne pr. &merk. Dette er ikke tilfellet i samme grad i 1992, da hnsevnen pr. Arsverk kun var l i hoywe

enn

gjennomsnittet for aile fartpy &t

under

ett. Dette er imidlerad

en

gruppe med relativt

18 regnskap

i 1992- undersekeisen

og

resultatet far gruppen er derfor

svaert

falsom for endringer i utvalget.

som

drev banldiske med iine. gam og snur- ter, og nedgang i totale kostnader og gjennomsnittlig antall h r k fra 1991 til 1992.

Etter arske fra en av fiskemes næringsorganisa- sjoner har en i forbindelse med aktivitetsundersekel- sen og lennsomhetsundemkeken 1992 delt den tid- ligere gruppe 018 aHamkeWere over 50 BRT.

Hele landet* i 2 nye grupper. Gruppen er n3 delt i gruppe 016 =Havreketdilere over 50 BRT med fryse- n, untail farby med rekekwte i gmlandske farvann.

Hele

landet* og gruppe 018 *Havreket*Yere over 50 BRT uten fryseri. Hele landet.. h e n til denne endringen var en formening om forskjellig hnsom- het for disse to grupper farby. Av resuitatene kan en trekke

den

konklusjon at havreketdlere med fry- seri har en klart heyere Iwinsevne pr. h r k enn h a v r e k d m uten ftyseri. Disse to fartøygruppene skiller seg klart fra hverandre Mde n& det gjeider totale inntekter, totale kostnader og gjennomsnittlig bemanning.

Torskeidlere med ombordproduksjon har de siste

&ene hatt

en

hnsevne pr. &merk som har trukket gjennomsnittet nedover. Dette er

og&

tilfellet i 1992-undersakelsen. Resultatet i 1992 er likevel en Idar forbedring, i og med at lmnsevnen pr. &merk har g& opp fra kr. 64.378 i 1991 til kr. 158.945 i 1992. En forbedring pA omlag 148 prosent. Dette skyldes fwst og fremst at inntektene har Bkt med hele 19 prosent fra 1991 til 1992. Da farbyene i denne gruppen er forholdsvis nye med Iwy gjelds- belastning. er det brst og fremst de h m kapitalkost- nadene som er brsak til det relativi d M i resultatet for denne gruppen.

Fartaygruppene =torskefiskerienem en har d&&

ovenfor omhandler farby som driver havfiske etter torskeartei fisk og reker. Lwinsevnen pr. h e r k for disse gruppene er stort

sett

wer gjennomsnittet der- som en

ser

alle fartny i undersekelsen under ett.

N&

det gjelder kystgruppene som driver atorske fiskerier. l i r

stort

seit bnsevnen pr. h r k for d i gruppene under gjennomsnittet. Den eneste av kystgruppene i -torskefiskeriene. som ligger over gjennomsnittet er fartmrygruppe 004 -Linefiske pd kysten og kystbankene. Finnmark og Troms.. Disse farbyene hadde i gjennomsnitt en Ionnsevne pr. brs- verk p& kr. 198.250, en nedgang fra kr. 251.749 i 1991. Både i 1991 og 1992 er imidlertid svarprosen- ten i denne gruppen lav, slik at usikkerheten er stor.

Den andre kystlinegruppen i Nord-Norge, fartøygrup pe 005 dinefiske på kystbankene. Nordland. hadde omtrent samme hnsevne pr. Cirsverk i 1992 og i 1991 med henholdsvis kr. 166.132 og kr. 167.290.

Avsetningsproblerner og sterk prisnedgang på sei kan være forklaringen p4 nedgangen i hnsevnen pr. Brmerk for seinoWten. Resuitatene i lmnsorn- h e t s u m e i s e n viser at det nettopp

er

lavere gjennomsnittlige inntekter i 1992 enn i 1991 som er h a k e n til den lavere lmnsevnen for seinoffiskerne farteygruppe 007 =Diverse kysffiske etter torskartet

fisk m.m. Cnw-Norge., men og& farbygruppene 001-003, det vil si fartey som driver gam, juksa

og

cnurrevactiiske langs kysten av Finnmarit, Troms og Nordland. hadde en markert forbedring i Cwvisevnen pr. h e r k . Resultaiet for disse gruppene er hoved- saklig forhaket av hayere inntekter i 1992 enn i 1991, noe som kan forklares med hrayere

-e-

og hysekvoter.

De rene kystreketidlerne i Nord-Norge og Traidelag hadde den kiaft laveste Imnsevne pr. gmrerk bade i 1991 og 1992. Begge &ene var Wnsevnen nega- tiv. Lavere priser og mottaksproblemer store deler av 1992 forklarer den d W i lmnsomheten b&e for de rene reketdlerne og for reketdkre som kom- binerer r e k d i n g med annet fiske i denne regionen.

Gjennomsnittlig atbeidsgodtgjerelse pr. &sve&

gikk ned med omlag 1 prosent fra kr. 280.176 i 1991 til kr. 277.280 i 1992. Resultatene viser at fari0y i usildefiskeriene* hadde

en

M i n g pA 7 prosent i -erelsen fra kr. 312.570 i 1991 til kr.

331.733 i 1992. Fartey i .~tcmkefiskeriene* hadde en nedgang p& 2 prosent i samme tidsrom

fra

^kr.

266.433 til kr. 261 -192. Som tidligere &r var det hav- fiskeflaten uansett driftsfomi som hadde den meste a r b e i i g j i w e l s e n pr. h e r k .

keriene.. To farbygrupper, kystlinefattfayene i Finn- mark og Troms og

fartny

som driver garnfiske i Nord- sjaen, hadde heyere lennsevne enn arbeidsgodt- gjemIse i 1992.

1 1992,

m

i 1991, var det rek-rne med kvote i Gmlandske fatvann

som

hadde den meste

-.

^med kr. 466.996 i arbeidsgodt- gjerelse pr. grsverk Det var kun farbygruppe 024

~Ringnoffartey med kolmulesesong= med en ar- beidsgodtgjaelse pr. hverk p6 kr. 459.220 som l&

p& samme niv& Alle andre farbygrupper hadde en pr. aimerk som i4 betydelig la- vere. BanklinefarWyene fra Ser-Norge, som hadde

en

svært a-amk pr. b r k i 1991, hadde omlag 15 prosent lavere

pr. grsverlc i 1992. Dette

kan

forklares med en mar- kert nedgang i fangstinntektene fra 1991 til 1992.

!%mi ml& dming i arbeidsgodtgjmeken hadde kystbmkefaWyme i &-Norge, mens linefart0yene i Finnmark og Troms hadde den relative starste ned- gang i atbdqdgjtarelsen.

L a m gjennomsnittlig arbeidsgodtgjerelse pr.

b-

verk hadde, ikke uventet, de rene kystrekeWeme

fra

Nord-Norge, kystreketr&re fra *-Norge som kombinererd reketdling med annet fiske og f e

fra

4136509 3862923 3074186 171642 2 542 592 1 523 698 1 639 973 159 226 2033944 1422708 1541609 130404 8 754 689 6 686 620 6 756 043 231 453 5 506 921 3 252 690 3 595 065 231 514 5408780 4330375 4201558 226804 2 053 613 1 SES 222 1 784 427 155 868 1160082 768352 809911 120351 12575118 9456577 10065646 215209 21 118 390 17 275 740 17 148 812 148 505

R e t e r

etter

f a r @ y s t ~ ~ ~ & ~

^fartpyene fra 1991 til 1992 er fcmkjeilen mindre mellom defcmkjeiliistm&esgrupperi 1992 enn i 1991.

LBnnsevne pr. h r k var og& i 1992, Mtross av Den lavere lennsevnen for f a r m i stmeken en klar nedgang fra 1991, heyest for faft0ym i W - 31-40.9 m 1.1. i 1992 skyldes stort sett lavere Imns- relsen 3140.9 m 1.1. P& grunn av lavere Imnsevne

evne

pr. &sveik Mde for banklineflaten pA Vest- pr.

hverk

i 1992 for d i farteyene, og en klar landet og for smitr&lerfl&ten i 1992 sammenlilaiet bedring i hnsevnen for & minste og de st0rste med 1991.

Q91 og 1992 for nnlig godt drevne og vel

m

fattsyer p i 13 meter lengde lengde og over som brukes til fiske aret midt Gruppert etter driftsfonn. Gjennomsnitt pr. fartey

gm***c.

l T ~ e m i o d d e . y e p a i . t o b i s m m Hele bndel

I NoHisLe ethr brisling m m Heie landel

1 R i n g n d s n u f p e r d n l l a n ~

I') Ringnolsnurpen d tilian iastt

~ . W ~

hrtygniippaa 016, 018, W3, 024 og 025. Hanisn til bp. H Rr namaia

m .

In document nytt år! (sider 39-43)