hysteri eller alvor?

Dct miljmi som omgir

os

synes I vare inne i en pefio- de av larandring. En global endring av klimast rom

en

blge

av

ilrende uisiipp

av

C& til Iianadhren, er mull-

#ens

gang. Rende naiingrralttinntal fm menrwka-

lin

akUvitei brer til

nla

hyppighei av skadelige alge- biamcbingcr og oraq@WirgIprab!emer i mame kyst- hmnn. Fornroligende btqe nMer

av

argani& m i l j giiter q iungmetaller er regittrait i nwh kysi-

og

hav- omrlder. I de m a l egponarle omiddene har disse W- kne baii Idara dmlogiske skadevirkninger. I

de

senere I r har dei ogd veri en fokusering p i radioakthitei, b1.a. som et resuhi

av

Ttjenmbylulykken. Senere er

delte

Mitf fiilgt opp

ar

mediafokussiing p4 den #idoie nissida! atomdrevne ubaten i Norskehavel og rappri- er om omiattende dumping

av

radioaktivi aviall i de nordlige hawmrider.

HavhmIminprinsUMtel har i flere I r ovenblbt tilstan- den i VW havomidder

opst

nbr del gjelder radioaktivi- tet 08 miljrgifter. Milei med denne omviilmingen er P kunne vurdere mulige negaiive mlljMekter

av

drende eller my menneskelig aktivita

saml

I kunne regisirere effekten av avenhielle m i l ~ r r i g e m n d e iiliak. I del bl- gende skai vi se li# p i hva

mm

er miljrrtatus I vire nære hawmrider nir del gjelder de to aktuelle forurens- nings-komponentene.

De tungt nedbrytbare organiske miljagiftene er muli- gens de som representerer den alvorligste

trussel

mot det marine 8kosystemet. Disse syntetiske kjemi- kaliene er giftige for marine organismer, de brytes ned svært langsomt og de akkumuleres i næringslqe- den. De samles i kroppden

hos

organismene. Nord- lige &osystemer er s a n n s y n l i mere & h r for slike forurensninger da fett har en spesiell stor &do- gisk betydning i slike systemer.

Det mange forskere er mest bekymret for n& det gjelder de organiske miljagiftene er v& mangel p&

kunnskap om disse. Flere tusen organiske forbindei- ser

fra

menneskelig aktivitet er tilstede i det marine milja. En rekke av disse kan ha 8kokgiske

skade-

virkninger. Kun

en

del av de syntetiske forbindelsene man finner i sedimenter eller organismer er identifi- seit med dagens analysernetoder og nye forbindelser

med ukjente viminger p6 marine organismer taes stadig i bruk. La oss se pA noen av de viktigste grup- pene av organiske miljegifter:

DMcSiw

StofFgnippe med ankring 200 forskjellige forbindel-

ser.

Biproduki ved visse kjemiske prosesser

samt

fodmnning

.

Plan-ler

Eksempler p& slike

er

DDT og HCH.

(PolyMorerfe *bifenyler'

Stoifg~ppe med m. 200 forskjellige forbindelser.

Brukt i

en

re&e produkter, M.a. i transformatorer, kondensatwer og andre elektriske produkter.

PAH (Pdyambiske hydmkarbomr)

Stoffgruppe med

en

rekke forbindelser. Finnes i oije og tjæreprodukter og dannes vsd forbrenning av fos- silt brennstoff. Noen av disse er kreitfremkallende.

NR. 12

l983

FORURENSING

De viktigste biologiske effektene av miljqifiene i det marine milja er nedsatt reduksjonsevne, svekket immunsystem, forstyrring av nervesystemet og frem- kalling av kreft.

Tilfarselsveiene til havet for miljøgifter er via elvetil- farsel, direkte utslipp, dumping og atmosfærisk trans- port. Den siste er spesielt viktig for v&e arktiske omrbder. Organiske miljagifter I w s vanligvis ikke i ynivann men er knyttet til organismer og organiske partikler. P& den maten transporteres stoffene gjenn- om den 8kologiske næringskjeden samtidig som de fysisk transporteres ved de dominerende strmsyste- mer. Alle partikler i sjmann vil far eller siden synke til bunns. Derved vil bunnsedimentene bli infisert med miljagifter. Transport og spredning av disse er korn- pliserte prosesser hvor både fysiske. kjemiske og biologiske forhold virker inn. Betydningen av en rekke av disse prosessene er d&rlig kjent.

Hvordan er sd fordelingen av miljagifter i vbre nære havområder. Fig. 1 viser fordelingen av PCB (sum 13 enkeltkomponenter) i bunnsedimenter i Nordsjmn. Som vi ser er de heyeste niv&ene funnet i Skagerrak, Kattegat og Norskerenna med konsent- rasjoner mellom 3 og 6 pgkg bunnsediment. Andre miljqifter som PAH og tungmetaller viser helt tilsva- rende fordelingsmenstre. Resultatet demonstrerer hvordan fordelingen er knyttet opp til det generelle stramsystemet i omrddet. Store mengder partikulært materiale med miljqifter transporteres med hav- strammene fra den sørlige Nordsjmn og inn i Ska- gerrak1Kattegat omddet. Her er vannets oppholdstid lang og partiklene vil synke til bunns. Skagerrak og Norskerenna utgjw aitsb en gigantisk sedimentfelle for partikulært materiale fra hele den sørlige Nordsjø- en. I tillegg er det noe tilfarsel fra lokale kilder, fra Østersjaen og ved nedfall fra atmosfæren. Arlig er det 20-25 millioner tonn materiale som synker til bunns her og en begrenset del av dette utgjer miljcb gifter. Hvilken økologisk betydning har så disse rela- tivt haye miljagiftverdiene i bunnsedimentene. Selv om vår kunnskap pb dette området er mangeifull så er det klart at fisk som beiter på bunnlevende organ- ismer i området tar opp miljøgifter. Tabellen under gir endel konsentrasjonsverdier for forskjellige fiske- slag fra Norskerenna samt endel nivber hos torsk fra forskjellige havomrbder:

Tabell ^1. Midlere konsentrasjoner (mgikg fett) av PCB (Sum av 13 enkeltkomponenter) i fiskelever.

Fiskeart Lokalitet PCB

Konsentrasjonene av PCB i noen enkeltindivid er

d

haye at negative biologiske effekter ikke kan uteluk-

kes. Det er imidlertid ikke bare fisken fra Nordsjmn som er pbvirket av de organiske miljøgiftene. De samme stoffene er @vist ⁱ prmer fra de mest fjemt- liggende omrbdene, ogsb fra Barentshavet. Som vi ser av Tabell 1 inneholder torsk fra Barentshavet omtrent like mye PCB som torsk fra den nordlige Nordsjmn.

Barentshavet har vært regnet som et havomrbde som i iiien grad er influert av forurensning da det lig- ger fjernt fra tette befolkningssentra og _{h m} industria- liserte omrbder. Undersakelser har imidlertid vist at ogsd dette havomrbdet påvirkes. Havforskningsinsti- tuttet har derfor startet en basisundersøkelse i om- radet for bedre & kartlegge belastningen av miljqif- ter, og radioaktive forbindelser. Basisundersakelsen som startet 1991, foregbr i samarbeide med russiske forskere. Undersakelsene er endel av et intemasjo- natt miljøprogram for Arktis (Arctic Monitoring and Assessment Programme

-

AMAP).

Kilder og transportruter for miljagiftene i Barents- havet er i i e kjente. Sannsynligvis er atmosfærisk transport viktig for spredning av stoffene. Miljøgifter akkumuleres oppover i næringskjeden. De høyeste verdiene blir derfor funnet i dyr pb toppen av denne.

Tabellen under gir endel midlere verdier for PCB i , fett fra dyr i Barentshavet. Undersrakelsene er gjenn- omfart av flere norcke forskningsinstitusjoner.

Tabell 2. Midlere verdier av PCB i organismer fra er organismer høyt oppe på den manne næringskje- den.

Fett er en viktig næringsreserve i organismer som lever i arktiske strøk. Når energiforbruket er stort.

som for eksempel under overvintring og die- eller hekkeperioder, forbrukes fett. Da kan miljqiftene fri- gis i kroppen og gi forsterket gifteffekt. Stoffet anrikes i de fettrike organer som lever, mens nivåene i rnus- kel ligger langt lavere. Et normalt forbruk av fisk fra området skulle derfor ikke utgjere noen helserisiko.

Radioaktivitet

F i a d i i forurensning er til Mer gjenstand for stor _! oppmerksomhet i media. Hendelser som ulykken i i kjemekmftverket i Tsjernobyl, prnesprengninger

fi

Novaja Semija. foriii av atomubåter og de r d nylig annonserte mistanker om dumping av r a d i i avfall i Barentshavet, er med p4 & skape usikkerhet og frykt for at livet i havet, og kanskje spesidt for at v* viktige fiskeressurser, skal bli skadet.

Rustni- i femti- og s e k s t i h m ferte til

at og& atomvApnene bie videreuhriklet og et mang-

fold av pmprengninger bie gjennomfert over bak- ken. Langtidsvirkningene av dike pnavesprengninge- ne lever vi med fortsatt.

selv

om det i 1962 bie inn

&it

en

intemasjonal prwestansavtale

som

ihvertfall

satte

en

stopper for de aller Rests slike sprengnin- ger. Fortsatt foretas det prevesprengningei, men

d

g j m s dette under jorden slik ai det teoretisk ikke

skal

tiif0res r a d i i matetiale til omgivekene.

1%1 l962 i v w IS64 IS65 1966 1887

Under kjemev@mpmgningene i atmosfreren over

.

Barentshavet i

. .

50 og 60-Brene hadde Havforsk- Mtet i samarbeid med Rere norske fagmiljaer, opp- bygging av instrumentering og kompetanse for igjen B overvake radioaktivitet i det marine miljciet. M&&

med denne overvPikningen er at:

1 . Overvalaiingen skal fange opp eventuelle forand-

ringer i forekomst av r a d i i e isotoper i norske farvann. og tjene som grunnlagsdokumentasjon i en eventuell beredskapssituasjon med ukontrol- lerte utsiipp til det marine milje, f.ek s. som fdge av et havari med et atomdrevet farby.

2. Overvalaiingen skal danne grunniag for til enhver tid

B

kunne dokumentere eventuelt innhold av r a d i i materiale i marin fisk. for

B

unt@ spe- kulasjoner om kvaliieten til norske fiskeprodukter.

Det viktigste radioaktive element man m&r pA i wew&ningssarnrnenheng er oesium. Radioaktivt cesium finnes ikke naturlig i sjwann, men er tilfart fra kjernesprengninger i atmosfæren og fra kjem- kraftindustrien. Metoden er

svært

fintf6iende

og

vil raskt fange opp eventuelle tilfasler av r a d i i for- urensning til havmiijaet. Ovew&ningen best& i re- gelmessig

B

ta p m r av sjcnann og bunnsedimenter for analyser

med

hensyn p& radioakbivt cesium (Cesi- um-137). Dersom det finnes forh0yede verdier av cesium137 i en p m e kan en g j m videre underse-

FORURENSING

keiser for identifisere andre isotoper i prmfen. Hver type utdipp har sin spesielle sammensetning av

ra-

doakbiveisatoper, noesom kanfortelleossom kikk+

ne til utslippet.

De seneste M n g e n e

fra

Bamtshavet

er

presen- tert p& FQ. 3. Pa denne iiguren er og& markert dunipet avfail slk de fremkommer fra -li

uoffisielle kilder. Det har s a n n s y n l i vært dumpet radioakovt materiale i dette omtadet fra sekstiArene og iallefall frem til 1990. De sorte sirklene indikerer mengden av cesium137 i bunnsedimentene. I noen omr&derfinnerviuierdiiover100es/m2ogfiguren indikemr ai om*

nord

ved Novaja Semlja

er

mere pMrket enn resten av Ehrentshavet. Fokk- ringen @ dette kan være

de

kjernefysiske bom- beprevene fra femti- og sekstitallet og dumpingen av Rytende r a d i i materiale.

Som

vi

ser

av Fg.

3 kan verdiene av n a e r l i i priPnrer vise

store

for- skjelier. Dette -ier bare forskjeller i stniktum av bunnsedimenter; grove sedimenter gir klart mind- re niv8sr

enn

hne

s d h e n t e r .

Det generelle bildet Sedlmentprarer samlet oktober 1991

FI. 3. Carhni-131 nMar i sedimonipmer ira BInnldirvel rg myingtinirider lur dioddivi rvhll.

I august-september 1992 var det en felles

norsk-

russisk ekspedisjon til Karahavet

som

ligger & for aya Novaja Sernlja. Fra russisk m i l i r t hold ble det lagt restriksjoner p& dette toktet slik at man ikke fikk

obænrert

i alle de lokalitetene

man

gjeme ville. Det bie tatt pmwr av b& vann, bunnsedimenter og Forelepig er kun vannpmene anaiyser- te

og

disse viser ingen foruroligende verdii. Sam m e n l i med tilsvaiende russisk undersekelse fra 1982 har det faktisk hinnet

sted en

klar reduksjon i innholdet av cesium-l 37 i Karahavets vannmasser.

Dette var farste gang v e s t l i forskere hadde an- iedning til d m& et omdide som var antatt

B

være

NR. 12

s a t DetteatWdettoreg8irb8dei russiskeognorske laboratoriei.

Havforslaiingsiwtituttet

ovenrhr

og& omddet omkring den sunkne russiske ub4ten *Komsam- i e t s w

som

i i i pA ca. 1700 m dyp smvest av B@- gingsoperasjon og

senere

transport gjennom viktige fiskeriorndder i Barentshavet medfarer en forurens- ningsfare som neppe er akseptabel.

i

1 Endringar i sosiale ordningar for fiskarar

Tidlegare denne drtaden m e s t representan- tar for ulike miljra innan fiskerinaringa i Sogn og Flordane for dr& opplæringssituasjonen for næringa i -fylket. Til stades p4

met

var

og& forvabing og skuleverk. Hensikten med

:

matet

var utreda

om

det fins grunnlag

for A

styrka utdanning og oppking innan fiskeindu-

' stri, herunder

og&

fiskeoppdrett.

Fiskedsjef Rolf Pelter Vetvik i Sogn og Fpda-

3

^{ne er ein} ivrig talsmann for ei styrking av ut- danninga og opplæring for nye fiskarar.

-

^Dersom ikkje fiskerimringa no opprettar

eit

opplæringskontor kan den heller ildqe forven- ta at styresmaktene skal driva motivasjon av

ungdom for B fB dei til B satsa p& ei framtid i fiskerinæringa, sa Vetvik.

Ultimatumet frA fiskerisjefen vart tydelegvis tillagt vekt. Mratet vedtok

B

setja ned ei prosjekt- gruppe som i lepet av februiar skal ha ferdig ei innstilling CI korleis eit opplæringssamarbeid skal etablerast opplæringskontor eller opplæ- ringsring, eller om det blir noko samarbeid i det heile tatt.

PiosjeMgruppa er samansett av: Sogn og Fjordane Fikarlag, Forsaksringen for bankline- flaen, Sogn

og

Fjordane Fiskeoppdrettariag, Skaarfish, R. Domstein, Miiley V i d e Skole og Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane.

..i

- -

^{m .}

L 2J - -

In document nytt år! (sider 25-28)