Utslippssøknad PL 1008 Nidhogg
6506/5-1 S Nidhogg
1.0 18.07.2019 Final A. Fjellså K. Rosseland L. Carazza
01 17.07.2019 Draft H. Østbøll R. Fortman/
A. Fjellså
Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted
Title
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 6506/5-1 Nidhogg i lisens PL 1008
System Area Document number Revision
NA NA
ND-AKERBP-D-1651 - Utslippssøknad for letebrønn 6506/5-1Nidhogg i PL 1008
1.0
Contract No. Rev. date No. of pages
NA
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag 1
2 Forkortelser 3
3 Overordnet ramme for aktiviteten 4
4 Generell informasjon 5
4.1 Generelt om lisensen 5
4.2 Geografisk lokasjon 6
4.3 Kartlegging av sårbar bunnfauna 7
4.4 Borerigg 11
5 Aktivitetsbeskrivelse 12
5.1 Boreplan 12
5.2 Boreprogram 14
6 Utslipp til sjø 16
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier 16
6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 16
6.3 Borekjemikalier 17
6.4 Sementeringskjemikalier 18
6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier 19
6.5.1 Riggvaskemiddel 19
6.5.2 BOP væske 19
6.5.3 Gjengefett 19
6.5.4 Kjemikalier i lukket system 20
6.5.5 Kjemikalier i brannvannsystemer 20
6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann 21
6.7 Borekaks 21
6.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 21
6.9 Beredskapskjemikalier 22
7 Utslipp til luft 23
8 Avfallshåndtering 24
9 Operasjonelle miljøvurderinger 25
9.1 Borevæske og borekaks 25
9.2 Sementeringskjemikalier 25
9.3 Riggspesifikke kjemikalier 26
9.4 Utslipp av oljeholdig vann 26
10 Miljørisiko og beredskap 27
10.1 Akseptkriterier 27
10.2 Inngangsdata for analysene 27
10.2.1 Lokasjon og tidsperiode 27
10.2.2 Egenskaper til oljen 28
10.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner 29
10.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen 30
10.4 Drift og spredning av olje 31
10.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten 34
10.6 Beredskap mot akutt forurensning 37
10.6.1 Analyse av dimensjoneringsbehov på åpent hav 37
10.6.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ved kyst og strand 38
10.6.3 Beredskapsstrategi 39
10.6.4 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 40
10.6.5 Systemer for å oppdage utslipp 41
11 Risikoreduserende tiltak 42
11.1 Kjemikalier og substitusjon 43
12 Kontroll, måling og rapportering 44
13 Referanser 45
14 Vedlegg 47
14.1 Kjemikalietabeller 48
14.2 Oversikt over beredskapskjemikalier 52
1 Sammendrag
I henhold til Aktivitetsforskriften §66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring og tilbakeplugging av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg i utvinningstillatelse PL 1008. Brønnen skal bores med den halvt
nedsenkbare boreriggen Deepsea Nordkapp og tidligste oppstart for leteboringen er i Q4 2019.
Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Lysingformasjonen av øvre kritt alder. Forventet hydrokarbon ved et funn er gass/kondensat.
Gjeldende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og oljevernberedskap for operasjonen.
Kjemikalieforbruket inkluderer en opsjon for teknisk sidesteg, dersom det påtreffes hydrokarboner.
Brønnen er planlagt boret med fire hullseksjoner til et totalt dyp på ca. 3229 m TVD RKB. Det er planlagt benyttet sjøvann og bentonitt som borevæske i 36'' og 17 1/2'' hullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 1/4'' og 8 1/2'' hullseksjonene. Dersom funn vil det bli boret et 8 1/2'' teknisk sidesteg med bruk av oljebasert borevæske. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø, mens borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling. En oversikt over totalt omsøkte mengder grønne, gule og røde kjemikalier er vist i Tabell 1.1.
Tabell 1.1 Oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier for letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg, inkludert opsjon for sidesteg.
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i søknadens Kapittel 7.
Lisensen er lokalisert i Norskehavet, ca. 47 km nord for Åsgard B og ca. 52 km sørvest for Skarv.
Korteste avstand til land er 203 km (Vikna kommune). Vanndypet på lokasjonen er 409 m og sjøbunnen består hovedsakelig av sandholdig leire og stein. PL 1008 er ikke underlagt et fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser boreaktiviteten.
Det er gjennomført en helårlig miljørettet risikoanalyse for letebrønnen, basert på
oljedriftsimuleringer med Skarv kondensat som referanseolje. Den miljørettede risikoanalysen viser at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviteten er lav for alle VØK-grupper og bestander.
Pelagisk sjøfugl er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for lomvi i sommersesongen med 8 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori. I vintersesongen er høyeste miljørisiko beregnet for alke med 5,1 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori.
Risikonivået for øvrige VØK-grupper er < 2 %. Analysen viser at konsentrasjonene av THC i
1 av 52 1 Sammendrag
vannsøylen er lave (<50 ppb), og med kun tre gridruter med verdier opp til 105 ppb i området rundt brønnlokasjonen. Modelleringer av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for torsk og sild gir ingen kvantifiserbare effekter.
En beredskapsanalyse er gjennomført for letebrønnen. Analysen viser behov for 1 NOFO-system i barriere 1 og 1 NOFO-system i barriere 2. Det første systemet vil være operativt innen 10 timer. En oppsummering av resultatene fra miljø- og beredskapsanalysen er gitt i søknadens Kapittel 10.
Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn Nidhogg til å være akseptabel.
2 av 52 1 Sammendrag
2 Forkortelser
ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil)
DNV GL Det Norske Veritas Germanischer Lloyd
DP Dynamic Positioned
GOR Gas Oil Ratio
FPSO Floating, production, storage and offloading unit (innretning) HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organisation
IUA Interkommunale utvalg mot akutt forurensning
MD Measured Depth/Målt Dyp
MEG Monoetylenglykol
MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse MSL Mean Sea Level (havoverflaten) NINA Norsk Institutt for Naturforskning MRR Mud Recovery without Riser
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap
NOROG Norsk Olje og Gass
OBM Oil Based Mud (oljebasert borevæske) OSD Oil Spill Detection
OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF oljedriftsimuleringsmodell) P&A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment
PPM Parts Per Million
RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)
ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) SVO Særlig verdifulle områder
TD Total Depth
THC Total Hydrocarbons
TVD Total Vertical Depth
WBM Water Based Mud (vannbasert borevæske)
Tabell 2.1 Forklaring av forkortelser
3 av 52 2 Forkortelser
3 Overordnet ramme for aktiviteten
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap.
4 av 52 3 Overordnet ramme for aktiviteten
4 Generell informasjon
I henhold til norsk lovverk søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven om boring og tilbakeplugging av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg i utvinningstillatelse PL 1008. Brønnen skal bores med boreriggen Deepsea Nordkapp.
Gjeldende søknad er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet. Søknaden omfatter følgende:
• Forbruk og utslipp av kjemikalier - borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier i forbindelse med, riggspesifikke kjemikalier, kjemikalier i lukket system, i tillegg til utboret kaks.
• Utslipp til luft - avgasser i forbindelse med kraftgenerering
• Avfallshåndtering - generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Deepsea Nordkapp.
• Miljøvurdering av planlagte utslipp - en overordnet vurdering av utslippene.
• Miljørisiko og oljevernberedskap - miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og -krav.
• Risikoreduserende tiltak - oversikt over risiko ved boring samt tiltak, tiltak for the ytre miljø samt tiltak på riggen.
• Kontroll, måling og rapportering - rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.
Letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg ligger i utvinningstillatelse PL 1008 i Norskehavet.
Utvinningstillatelsen ble tildelt 01.03.2019 (TFO 2018), og en oversikt over lisenshaverne er vist i Tabell 4.1.
4.1 Generelt om lisensen
Det foreligger ingen spesielle vilkår eller restriksjoner knyttet til utvinningstillatelsen.
Selskap Andel (%)
Aker BP ASA 60
Wellesley Petroleum AS 40
Tabell 4.1 Lisenshavere i PL 1008.
5 av 52 4 Generell informasjon
4.2 Geografisk lokasjon
Lisens PL 1008 er lokalisert sentralt i Norskehavet og planlagt borelokasjon for letebrønn Nidhogg ligger ca. 47 km nord for Åsgard B og ca. 52 km sørvest for Skarv. Figur 4.1 og Figur 4.2 viser brønnlokasjonen i henholdsvis et beredskapskart og et lisenskart. Havdyp og andre relevante avstander fra Nidhogg lokasjonen er oppsummert i Tabell 4.2, og koordinatene for
brønnlokasjonen er vist i Tabell 4.3.
Z
Z Z
Z
Z
Z
Z
Z
"
'
"
'
"
'
"
'
"
'
"
'
"
'
$
$
#
6509
6610
6307
6609
6510
6308 6408 6605
6506
6405
6304
6606
6505
6404
6507
6305
6607 6608
6406 6407
6603
6504 6508
6604
6306 6503
SKARV FPSO
NJORD STL
NORNE FPSO
ÅSGARD B
DRAUGEN FLP ÅSGARD A
NJORD BRAVO ÅSGARD C
DRAUGEN HEIDRUN FSU
KRISTIN
HEIDRUN
NJORD A
Ørland Hoveddepot
Sandnessjøen Hoveddepot
52 km 40 km 47 km 59 km
88 km
249 km
262 km 271 km
273 km Nidhogg
Nidhogg
15°0'E 14°0'E
13°0'E 12°0'E
11°0'E 10°0'E
9°0'E 8°0'E
7°0'E 6°0'E
5°0'E 4°0'E
66°0'N65°0'N64°0'N Aker BP well
# NOFO Depot
$ Emergency Preparedness Depot
"
'Hospital
Z International
Z Domestic
Distances PL 1008 Facilities Offshore
Figur 4.1 Lokasjon av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg i Norskehavet
6 av 52 4.1 Generell informasjon
891891 942942
838838
10081008 212212
212 E 212 E
261261 262262
839839
941941
889889 10101010
890890
10121012
10071007
887887 124124
159159 943943
888888 211211
095095 433433
940940 644644
10091009
435435
758758
122122 800800
6506/2
6507/7 6506/5
6506/10
6507/4
6508/1
6506/8
6506/11
6507/5 6505/3
6507/2
6507/8 6506/6
6507/3 6506/3
6506/9 6506/4
6508/4
6506/1 6507/1
6507/9 6508/7
6506/7
6507/6
Haltenp ipe Haltenp ipe Heidrun
Heidrun Gasstransport Gasstransport Polar
led Polarled
Norne Gasstransport Norne Gasstransport
6507/3-7 6507/3-7 (Idun (Idun Nord) Nord)
6506/9-2 S 6506/9-2 S (Fogelberg) (Fogelberg)
6507/8-9 6507/8-9 (Carmen) (Carmen)
6506/11-10 (Hades-Iris) 6506/11-10 (Hades-Iris)
6506/6-1 6506/6-1 (Victoria) (Victoria)
ÅSGARD ÅSGARD
ÆRFUGL ÆRFUGL
DVALIN DVALIN
HEIDRUN HEIDRUN
SKARV SKARV
ALVE MARULK ALVE MARULK
Nidhogg
8°0'E 7°40'E
7°20'E 7°0'E
6°40'E 6°20'E
6°0'E
65°45'N65°30'N65°15'N
Aker BP well Prospect Gas Gas/condensate Oil Oil/gas
Aker BP operated licenses Aker BP partner licenses Active licenses
Figur 4.2 Kart som viser PL1008 med Nidhogg prospektet, samt omkringliggende lisenser
Lokalisering Havdyp og Avstander
Havdyp 409 m
Avstander til land 203 km til nærmeste landområde (Vikna kommune i Trøndelag),
249 km til Ørland lufthavn
Nærmeste innretninger 47 km til Åsgard B, 52 km til Skarv
Tabell 4.2 Havdyp og avstander fra letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
ED50 UTM Zone 32
Breddegrad 65° 31' 26.2657" N Nord/sørkoordinat 7269134 m
Lengdegrad 6° 36' 31.2987" E Øst/vestkoordinat 389463 m
Tabell 4.3 Koordinater for letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
Letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg i PL1008 ligger i Norskehavet vest og nord for allerede kjente områder med høy tetthet av kaldtvannskoraller. Gardline gjennomførte en borestedsundersøkelse i 2018 (10. – 29. november), inkludert kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og
sidesøkende sonar, og visuell kartlegging av potensielle forekomster av verdsatte miljøressurser med bruk av dropp-kamera (Gardline, 2018). I etterkant ble brønnlokasjonen flyttet, og Fugro har gjennomførte en kartlegging av havbunnsressurser med ROV relatert til den nye lokasjonen (Fugro, 2019). En Seaeye Tiger ROV ble benyttet til den visuelle kartleggingen. Tilstanden til svamp og koraller ble vurdert av Fugro med hensyn til kriterier for tetthet angitt i DNV (2013). DNV GL (2019) har oppsummert resultatene fra kartleggingen og gjort en forenklet risikoanalyse på
4.3 Kartlegging av sårbar bunnfauna
7 av 52 4.2 Generell informasjon
bakgrunn av data fra områdeundersøkelsen (Gardline, 2018), foreløpig rapport fra visuell kartlegging (Fugro, 2019), samt shape-filer for potensielle korallstrukturer (Gardline, 2018) og kartlagte havbunnsressurser (Fugro, 2019).
Vanndypet i undersøkelsesområdet varierer fra 380 til 476 m. Havbunnen består generelt av sand og leire med partier av stein og steinblokker, og det er identifisert 13 potensielle korallstrukturer i området (Figur 4.3 ). Nærmeste potensielle korallstruktur er mer enn 450 m fra brønnlokasjonen.
Figur 4.3 Undersøkelsesområdet med planlagt brønnlokasjon for Nidhogg angitt med 500 meter sone, og potensielle korallstrukturer (blå omriss)
Visuell kartlegging er utført langs 16 ROV-transekter med hovedfokus på området rundt
brønnlokasjonen samt områder med potensielle koraller og ansamlinger av svamp (Fugro, 2019).
Bløtbunn med enkeltkolonier (< 5 per 25 m2) av bambuskorall (Isidella lofotensis) er registrert
8 av 52 4.3 Generell informasjon
gjennomgående langs alle transekter. På tre plasser innenfor 500 meter-sonen for
brønnlokasjonen ble det registrert spredte forekomster (5 – 10 kolonier per 25 m2) av I. lofotensis, klassifisert som bløtbunnskorallskog i tilstanden "fair" (DNV, 2013; NOROG, 2019;
Artsdatabanken, 2018) (Figur 4.4). Den ene av disse forekomstene er om lag 37 m vest for brønnlokasjonen og de to andre mer enn 400 meter sørøst. Bløtbunnskorallskog klassifisert som
"good" (10 – 15 kolonier per 25 m2) ble registrert på ytterligere fire plasser, hvorav den nærmeste var over 1300 m sørvest for brønnlokasjonen. Hardbunnskorallen, Paragorgia arborea,
forekommer kun som enkeltkolonier, deriblant på tre plasser innenfor 500 meter-sonen. Det er ikke registrert områder med samfunn av bløtbunnssvamp rundt brønnlokasjonen, og forekomster av hardbunnssvamp er begrenset til spredte, og enkelte små ansamlinger (radius < 1.5 m) med tettheter vurdert som "vanlig".
Figur 4.4 Observasjoner av bambuskorall Isadella lofotensis.
Gardline (2018) registrerte fragmenter av levende Desmophyllum pertusum i to transekter med dropp-kamera. Det ene av disse transektene gikk gjennom hele den største, potensielle
korallstrukturen, plassert mer enn 450 m sør for brønnlokasjonen. Det andre transektet var over 2.2 km fra brønnlokasjonen. Den visuelle undersøkelsen av Fugro (2019) dekket et mindre segment av den førstnevnte, potensielle revstrukturen med ROV. Det ble ikke avdekket noe
levende D. pertusum under kartleggingen med ROV, og kun korallgrus ble registrert i områder med høy reflektivitet (Fugro, 2019).
På bakgrunn av empiriske studier og modelleringer fra tidligere borekampanjer av ett enkelt topphull (9 7/8’’, 36’’ og 26’’) ble det definert generisk influensområde for nedslamming på koraller (Figur 4.5). Influensområdet ble videre benyttet til å vurdere risiko for påvirkning på
havbunnsressurser på Nidhogg.
9 av 52 4.3 Generell informasjon
Figur 4.5 Generisk sedimentavtrykk og korallforekomster på Nidhogg.
10 av 52 4.3 Generell informasjon
I borefasen vil utslipp av borekaks fra topphullseksjonene, vannbasert borevæske, samt
overskuddssement fra sementering av foringsrørene, medføre tilslamming av havbunnen lokalt.
Generell kunnskap fra flere gjennomførte miljøovervåkingsprosjekter av boreoperasjoner tilsier at vesentlig nedslamming er avgrenset til innenfor 250 m fra utslippspunkt (NOROG, 2019). Fra 250 m ut til 500 m fra brønnlokasjonen forventes det relativt lite nedslamming, og påvirkningsgraden på koraller i dette område vil være liten til neglisjerbar. Basert på tilgjengelig informasjon fra gjennomførte undersøkelser og studier er det vurdert at risikoen for påvirkning på
havbunnsressurser i området er akseptabel.
Det er ikke registrert samfunn av bløtbunns- eller hardbunnssvamp som faller under definisjonen av en særegen og sårbar naturtype på Nidhogg (OSPAR, 2010b; Artsdatabanken, 2018). Det kan dermed konkluderes med at utslippet ikke forventes å medføre noen økologisk skade på verdsatte forekomster av svamp.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare 6. generasjons boreriggen Deepsea Nordkapp, (Figur 4.6) som eies og opereres av Odfjell Drilling. Deepsea Nordkapp hadde byggeoppstart i 2013 og ble ferdigstilt i 2019, og har DNV GL som klasseselskap. Riggen ble tildelt
samsvarsuttalelse (SUT) 02.05.2019 (Ptil, 2019).
4.4 Borerigg
Figur 4.6 Boreriggen Deepsea Nordkapp
11 av 52 4.3 Generell informasjon
5 Aktivitetsbeskrivelse
Primært formål med letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg er å påvise hydrokarboner i
Lysingformasjonen av øvre kritt alder, prognosert til 3051 m TVD RKB (fra boredekk). Ved funn vil et teknisk sidesteg bli boret for datainnsamling.
Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av hovedbrønn, teknisk sidesteg, logging og kjerneprøvetakning. Det er ikke planlagt å utføre en brønntest.
Brønnen vil bli boret til en totaldybde på ca. 3229 m TVD RKB. Det er planlagt permanent tilbakeplugging av brønnen før den forlates.
Varighet av operasjonen er estimert til 27 dager ved tørr brønn og 6 dager ekstra ved funn,
inkludert prøvetaking. Tilsammen utgjør dette 33 dager, inkludert ikke-operasjonell tid og "venting på vær" (15 %), vist i Tabell 5.1. Tidligste planlagt borestart er i Q4 2019.
Dersom det påvises hydrokarboner, er det forventet gass/kondensat i Lysing.
Operasjon Varighet
Boring av hovedbrønn, tørr brønn 27 dager
Opsjon for teknisk sidesteg 6 dager
Totalt inkludert opsjoner 33 dager
Tabell 5.1 Forventet varighet for boring av brønn 6506/5-1 S Nidhogg, gitt ulike opsjoner.
Program for boring av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden.
5.1 Boreplan
Brønnen er planlagt boret som en vertikal brønn. En skisse av brønnbanen (tørr brønn) er vist i Figur 5.1 . En skisse av brønnbanen, inkludert teknisk sidesteg (funn) er vist i Figur 5.2.
12 av 52 5 Aktivitetsbeskrivelse
MSL @ 33m TVD RKB
Seabed @ 442m TVD RKB
36" x 30" CSG @ 514m
22" x 13 ⅜" CSG @ 1370m
9 ⅝" LNR @ 2875m
8 ½" @ 3229m MD / 3204m TVD 12 ¼" @ 2880m MD / 2855m TVD 17 ½" @ 1375M MD / 1375m TVD
36" x 42" @ 519m MD / 519m TVD
Gas / Oil Lysing SS @ 3051m TVD RKB 1.43 sg high case for pres
Kai @ 1417m TVD RKB Pressure of 1.54 sg (water) @ 1800m Naust SS @ 1213m TVD RKB
9 ⅝" TOC @ 2350m TVD RKB
Fall-back solution: 7" liner and 6" reservoir section
9 ⅝" TOL @ 1220m TVD RKB 17 ½“ hole section:
mud return system planned for
KOP @ 1850m MD EOB @ 2246m MD
Figur 5.1 Brønnskisse for hovedbrønn 6506/5-1 S Nidhogg
13 av 52 5.1 Aktivitetsbeskrivelse
MSL @ 33m TVD RKB
Seabed @ 442m TVD RKB
36" x 30" CSG @ 514m
22" x 13 ⅜" CSG @ 1370m
9 ⅝" LNR @ 2875m
8 ½" ST @ 3229m MD / 3204m TVD
12 ¼" @ 2880m MD / 2855m TVD 17 ½" @ 1375M MD / 1375m TVD
36" x 42" @ 519m MD / 519m TVD
Gas / Oil Lysing SS @ 3051m TVD RKB 1.43 sg high case for pres
Kai @ 1417m TVD RKB Pressure of 1.54 sg (water) @ 1800m Naust SS @ 1213m TVD RKB
9 ⅝" TOC @ 2350m TVD RKB
Fall-back solution: 7" liner and 6" reservoir section
9 ⅝" TOL @ 1220m TVD RKB 17 ½“ hole section:
mud return system planned for
KOP @ 1850m MD EOB @ 2246m MD
Figur 5.2 Brønnskisse for opsjon for teknisk sidesteg til 6506/5-1 S Nidhogg
Letebrønnen planlegges boret i følgende sekvens:
5.2 Boreprogram
• 36" hullseksjon - bores fra sjøbunnen på 442 m MD til +/- 519 m MD. Seksjonen bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dyp fortrenges hullet med 1,30sg fortrengningsvæske. Lederøret (36" x 30") settes deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks, polymer sweeps, vannbasert borevaske og overskytende sement slippes ut på havbunnen nær brønnhodet.
• 17 1/2" seksjon - bores fra 519 m MD til 1375 m MD. Seksjonen bores med vannbasert borevæske med retur til riggen vha et "mud recovery without riser" system. Borevæske vil
14 av 52 5.1 Aktivitetsbeskrivelse
bli separart fra borekaksen og borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø fra riggen. Et 20" x 13 ⅜" overflaterør installeres deretter i hullet og støpes med sement. Et sementsystem er valgt for å opprettholde overbalanse mot formasjonen.
Overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunnen, og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.
• 12 1/4" seksjon - bores fra 1375 m MD til +/- 2880 m MD. Seksjonen bores med oljebasert borevæske med retur til riggen. Borevæske vil bli separert fra borekaksen og borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli returenert til land. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8" produksjonsrør som støpes med sement.
• 8 1/2" seksjon - bores fra 2880 m MD til totalt dyp på ca. 3229 m MD. Seksjonen bores med oljebasert borevæske med retur til riggen. Borevæske vil bli separert fra borekaksen og borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli returnert til land.
• Ved tørr brønn - Permanent plugging av brønnen (P&A) - 8 1/2" åpenhullseksjon plugges tilbake med sement til minimum 100 m over topp reservoar. Det planlegges for å midlertidig forlate brønnhodet på lokasjon, for deretter komme tilbake å permanent fjerne utstyret med et annet fartøy på et senere tidspunkt.
Ved funn er det planlagt å bore et teknisk sidesteg for datainnsamling der det blir kjørt kabellogging og kjerneprøvetaking.
• 8 1/2" åpenhullseksjon - bores fra 2880 m MD til ca. 3229 m MD. Seksjonen bores med oljebasert borevæske med retur til riggen. Borevæske vil bli separert fra borekaksen og borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli returnert til land.
Oppsummering av planlagte hullseksjoner og seksjonslengder vist i Tabell 5.2.
Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp (m TVD RKB) Til dyp (m MD RKB) Seksjonslengde (m)
42" x 36" Sjøvann og bentonittpiller 442 519 77
17 1/2" Vannbasert borevæske 519 1375 856
12 1/4" Oljebasert borevæske 1375 2880 1505
8 1/2" Oljebasert borevæske 2880 3229 349
8 1/2" (opsjon teknisk sidesteg)
Oljebasert borevæske 2880 3229 349
Tabell 5.2 Oversikt over hullseksjoner og lengder for 6506/5-1 S Nidhogg
15 av 52 5.2 Aktivitetsbeskrivelse
6 Utslipp til sjø
6.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. I henhold til substitusjonsplikten (Produktkontrolloven) vil Aker BP, i samarbeid med våre leverandører, jobbe for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.
For boring av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg søkes det om utslipp til sjø av følgende:
6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø
• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske og sementeringskjemikalier)
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett og BOP væske)
• Borekaks
• Andre utslipp (oljeholdig drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)
• Beredskapskjemikalier
Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for hovedbrønn og for opsjoner er vist i Tabell 6.1, og Tabell 6.2
Tabell 6.1 Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for hovedbrønn.
16 av 52 6 Utslipp til sjø
Tabell 6.2 Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for opsjon.
Letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg er planlagt boret med følgende hullseksjoner; 42"x 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Tabell 6.3 viser hvilket borevæskesystem som blir benyttet i de ulike
seksjonene.
6.3 Borekjemikalier
Hullseksjon Borevæskesystem Utslipp til sjø / Avfallbehandles
42" x 36" Sjøvann og bentonittpiller Utslipp til sjø
17 1/2" KCl/GEM Polymer, vannbasert borevæske Utslipp til sjø
12 1/4" Innovert NS, Oljebasert borevæske Avfallsbehandles
8 1/2" Innovert NS, Oljebasert borevæske Avfallsbehandles
8 1/2" (opsjon teknisk sidesteg) Innovert NS, Oljebasert borevæske Avfallsbehandles
Tabell 6.3 Borevæskesystem i de ulike hullseksjonene for 6506/5-1 S Nidhogg.
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
42"x 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse polymer sweeps som kun inneholder kjemikalier i grønn/PLONOR miljøklasse, ihht. Aktivitetsforskriftens §63. Det er videre planlagt å pumpe tyngre vannbasert borevæske i hullet før foringsrør installeres. Denne borevæsken består av kjemikalier i grønn/
PLONOR og gul miljøklasse. Før boring av 17 1/2" seksjonen installeres MRR for retur til rigg. Ved boring av 17 1/2" seksjonen vil det bli benyttet vannbasert borevæske av typen KCl/GEM.
Borevæsken med kaks sirkuleres tilbake til riggen og slippes så ut.
Ved boring av 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene vil det benyttes oljebasert borevæske av typen Innovert NS. Oljebasert borevæske sørger for bedre hullrenskning, mindre utvasking og tykkere filterkake, noe som reduserer risikoen for å sette fast bore- og datasamlingsutstyr i brønnen enn ved bruk av vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske er derfor vurdert som den beste tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for seksjonene. Innovert NS består av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul (Y1) miljøklasse, samt et kjemikalie som er klassifisert som rødt på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. Borevæsken sirkuleres tilbake til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres. Borevæske som ikke kan gjenbrukes samt borekaks med vedheng av borevæske vil bli transportert til land for behandling hos godkjent avfallsmottaker.
Dersom det påtreffes hydrokarboner vil det bli boret et teknisk sidesteg for prøvetaking. Dette fordi kvaliteten på kjernedata vil bli betydelig bedre enn ved bruk av vannbasert borevæske.
Sidesteget vil også bli boret med oljebasert borevæske av typen Innovert NS, og borevæsken vil bli sirkulert tilbake til riggen og transportert til land.
17 av 52 6.2 Utslipp til sjø
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:
• Borevæske tapes til formasjonen
• Vedheng på utboret kaks
• Slop med rester av borevæske etter sementjobber
• Utvasking av borehull
• Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert
• Rester etter lasting/lossing av båt og fra lagringstanker på rigg.
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert og oljebasert borevæske for hovedbrønn og opsjon for sidesteg er vist i Tabell 14.1, Tabell 14.2 og Tabell 14.3 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller. Kjemikalietabeller viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av
borevæskekjemikalier mer tilhørende miljøkategori for letebrønnen.
Det planlegges sementjobber i forbindelse med setting av 36" x 30" lederør, 13 3/8" og 9 5/8"
foringsrør. I tillegg er det planlagt bruk av sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av brønnen.
6.4 Sementeringskjemikalier
Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb.
Doseringsutstyr installert på Deepsea Nordkapp gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduseres innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.
Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder på forbruk av sement:
• Sementering av 30" lederør: 400 % av teoretisk ringromsvolum
• Sementering av 13 3/8" foringsrør: 200 % av teoretisk ringromsvolum
• Sementering av 9 5/8" foringsrør: 130 % av teoretisk ringromsvolum til planlagt topp av sement
• Permanent tilbakeplugging av brønnen: 130 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 110 % for sementplugger i fóringsrør
Tabell 14.4 i Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori i hovedbrønn inkludert opsjon for sidesteg.
18 av 52 6.3 Utslipp til sjø
6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier
Odfjell har utarbeidet et riggspesifikt måleprogram med beskrivelse av de tekniske systemene som medfører utslipp til sjø og luft, i tillegg til en liste over de mest brukte kjemikaliene som går til utslipp til sjø, med tilhørende utslippsfaktorer (Odfjell, 2019).
Riggkjemikalier i bruk på Deepsea Nordkapp omfatter følgende funksjoner:
• Riggvaskemiddel
• BOP-væske
• Gjengefett (borestreng og fóringsrør)
• Kjemikalier i lukket system
• Brannskum
Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Deepsea Nordkapp er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr.
Vedlegg 14.1 Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie i henholdsvis hovedbrønn og opsjon for sidesteg og brønntest, se Tabell 14.5 og Tabell 14.6. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht § 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert.
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, tanker og utstyr som er dekket med olje eller fett. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.
6.5.1 Riggvaskemiddel
Vaskemiddelet som benyttes på Deepsea Nordkapp er Microsit Polar (gul miljøkategori). Estimert forbruk er ca. 1166 liter/måned. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.
BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. I forbindelse med BOP testing vil BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og ved tømming av slanger.
6.5.2 BOP væske
Erifon HD 603 HP (gul Y1) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil.
Væsken tilsettes frostvæske ved behov (MEG 60-100 %) som er klassifisert som grønn.
Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010.
Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare.
6.5.3 Gjengefett
19 av 52 6.5 Utslipp til sjø
For boring av letebrønnen planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.
Gjengefett benyttes også ved sammenkobling av brønnhode og BOP. Leverandør av connector bruker Jet-Lube Alco EP EFC, miljøklassifisert som gult. Når connector monteres på brønnhode vil gjengefettet være eksponert for sjøvann, og det er derfor konservativt estimert et utslipp på 10 %.
Når BOP er på plass, vil connector ikke lenger være i kontakt med sjøvann.
Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum).
6.5.4 Kjemikalier i lukket system
Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Basert på forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert 3 kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på Deepsea Nordkapp hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år. To av de aktuelle kjemikaliene er kategorisert som svarte kjemikalier (Castrol Hypsin AWH-M 46 og Castrol Alpha SP 150), mens et er kategorisert som rødt (Houghto-safeCTF).
En oppsummering er gitt under i Tabell 6.4. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt forbruk (månedlig gjennomsnitt av anslått årsforbruk). Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse
produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Ved årsrapportering vil Aker BP levere informasjon om faktiske forbrukte mengder.
Kjemikalie Forbruk aktuell
operasjonsperiode (kg)
System Miljøkategori
Castrol HYSPIN AWH-M 46 210 Hydraulikkolje Svart
Castrol Alpha SP 150 88 Thrustere Svart
Houghto-safeCTF 21 Hydraulikkolje Rødt
Tabell 6.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Nordkapp med estimert forbruk > 3000 kg/år/
installasjon.
Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF. Deepsea Nordkapp benytter brannskum av typen Re-Healing RF1-AG, 1 % foam concentrate som brannslukkemiddel i brannvannsystemene ombord. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt.
6.5.5 Kjemikalier i brannvannsystemer
20 av 52 6.5.3 Utslipp til sjø
Riggen gjennomfører test av brannvannsystemet hvert kvartal.
Deepsea Nordkapp har to vannrenseanlegg, en lensevannrenseenhet (bilge water treatment unit) ihht. MARPOL og en 3. part renseenhet (BaraH2O™ operert av Halliburton BSS).
6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann
Vann fra maskinrom går via lensevannrenseenheten og til sjø dersom oljeinnhold er under 15 ppm.
Det brukes ikke kjemikalier i enheten. Alt regnvann fra rene dekksområder (untatt boredekk) går via en online olje-i-vannmåler til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 15 ppm, ved oljeinnhold høyere enn 15 ppm går dette til tank og kan evt. renses via renseenhet.
3. parts renseenhet behandler drenasjevann fra boredekk, denne vil rense og slippe ut vann med oljeinnhold under 30 ppm. OIW EX 1000 sensorer brukes for kontinuerlig on-line overvåkning av utslippsvann for å sikre at man er innenfor regelverket med <30 ppm oljeinnhold i vannet.
Resterende mengder som ikke kan behandles om bord vil ikke bli sluppet til sjø, men sendt til land for behandling som farlig avfall. Dersom renseanlegget skulle være ute av drift, vil
drenasjevann fra boredekk bli sendt til land for behandling.
Kjemikaliene som benyttes for behandling av spillvann er BDF-908 og DCA-14005, begge kategorisert som gule.
Borekaks generert fra seksjoner boret med sjøvann og sweeps, samt vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø. En oversikt over mengde borekaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 6.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m³ teoretisk utboret
hullvolum).
6.7 Borekaks
Operasjon Diameter Estimert lengde (m)
Totalt hullvolum (m3)
Borekaks generert (tonn)
Borevæske Hovedbrønn 42" x
36"
77 69 207 Sjøvann, bentonittpille/utslipp til
sjø
17 1/2" 856 133 399 Vannbasert borevæske/utslipp til
sjø
12 1/4" 1505 115 344 Oljebasert borevæske/
avfallsbehandles
8 1/2" 324 12 36 Oljebasert borevæske/
avfallsbehandles
Totalt hovedbrønn 329 986
Opsjon teknisk sidesteg
8 1/2" 324 12 36 Oljebasert borevæske/
avfallsbehandles
Totalt sidesteg 12 36
Utslipp til sjø 606
Tabell 6.5 Beregnet mengde borekaks generert ved boring av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
Deepsea Nordkapp har en maksimal bemanning (POB) på 150 personer. Vann fra sanitæranlegg slippes til sjø når riggen ligger mer enn 3 nautisk mil (5,6 km) fra land. Dersom riggen ligger
6.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
21 av 52 6.5.5 Utslipp til sjø
nærmere land, vil avløpsvannet bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall blir normalt kvernet og sluppet til sjø, men noe blir også returnert til land som matbefengt avfall.
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (aktivitetsforskriften
§ 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
6.9 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i Tabell 14.7 i Vedlegg 14.2 Oversikt over beredskapskjemikalier.
22 av 52 6.8 Utslipp til sjø
7 Utslipp til luft
Utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg vil det kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Det er planlagt at riggen skal ligge på DP på borelokasjon, og den har et forventet dieselforbruk på 42 tonn per dag når den ligger på DP (Odfjell, 2019).
Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på 33 dager inkludert opsjon på teknisk sidesteg, kjerneprøvetaking og logging.
Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 7.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom
internasjonale maritime avtaler (IMO krav). Tetthet til diesel er satt til 0,865 tonn/m3, og det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold.
Norsk olje og Gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet som grunnlag for beregne utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2018). Utslippsfaktorene er som følger:
• CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)
• NOx: 0,053 (tonn/tonn diesel)
• nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)
• SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)
Aktivitet Dager Diesel (tonn) CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn) Boring
hovedbrønn
27 1134 3595 60 6 1,1
Opsjon for sidesteg
6 252 799 13 1 0,3
Sum inkludert opsjoner
33 1386 4394 73 7 1,4
Tabell 7.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av 6506/5-1 S Nidhogg.
23 av 52 7 Utslipp til luft
8 Avfallshåndtering
Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde oppnådd ved gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering. Et system for avfallsbehandling er implementert for å sikre maksimal gjenbruk og gjenvinning. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, reduksjon av innpakningsmateriale, god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren.
Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen vil bli fulgt. Næringsavfall kildesorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
• Treverk
• Metall (stål, kabler, wire, etc.)
• Papp og papir
• Plast
• Glas
• EE-avfall
• Farlig avfall
• Matbefengt avfall
• Restavfall
Ansvarlig for logistikk og basetjenester vil sørge for handtering av avfall fra offshore til land og videre håndtering på land. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert og deklarert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften kapittel 11) og levert til godkjent
avfallsmottaker.
24 av 52 8 Avfallshåndtering
9 Operasjonelle miljøvurderinger
I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de
kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.
Ved boring av topphullseksjonene vil sjøvann/sweeps, vannbasert displacement borevæske og borekaks slippes ut på havbunnen. Nærbrønnsområdet vil bli dekket med kaks iblandet noen kjemikalier, hovedsakelig salt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Det er gjennomført en vurdering av miljørisiko for koraller og svamp i nærområdet til brønnen, og det er vurdert at risikoen for påvirkning av havbunnsressurser i området er akseptabel. 12 1/4'' og 8 1/2'' seksjonene vil bli boret med oljebasert borevæske med retur til riggen. Borekaks fra denne seksjonen vil bli transportert til land for avfallsbehandling.
9.1 Borevæske og borekaks
Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med sjøvann/sweeps og vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle
kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha effekter på miljøet.
Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule.
9.2 Sementeringskjemikalier
Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr.
Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av
sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer.
Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på bunnen over et større område og vil ikke påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før sediment herdes i ledningene, noe som fører til at vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil lekke ut og raskt fortynnes av omkringliggende vannmasser. Områder hvor det i en kort periode kan
forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset.
25 av 52 9 Operasjonelle miljøvurderinger
9.3 Riggspesifikke kjemikalier
Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Deepsea Nordkapp. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordeles i vannsøylen, og utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Gjengefett som følger med utslippene av borekaks fra brønnhodet/
topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann, og er vurdert til å ha en neglisjerbar miljøpåvirkning.
Vannrensesystemet på riggen vil sørge for at oljeinnholdet i vannet som slippes ut ikke overstiger 30 mg/l. Oljeholdig vann som ikke lar seg rense til under 30 mg/l oljeinnhold (gjennomsnitt/mnd), vil bli sendt til land for destruksjon.
9.4 Utslipp av oljeholdig vann
Utslipp av oljeholdig vann fra riggen vil være så lavt at det ikke vil ha påvirkning for organismer i vannsøylen.
26 av 52 9.3 Operasjonelle miljøvurderinger
10 Miljørisiko og beredskap
DNV GL (DNV GL, 2019) har utført en helårlig miljørettet risikoanalyse og beredskapsanalyse for brønn 6506/5-1 S Nidhogg i Norskehavet i tråd med styringsforskriften §§ 16-17.
Miljørisikoanalysen er gjennomført iht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløsning (OLF, 2007).
Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROGs veileder for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass, 2013) og med Excelverktøyet BarKal som ligger tilgjengelig i NOFO sitt planverk.
Brønnen er definert som en normal letebrønn, og er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Nordkapp.
Basert på inngangsdata for hydrokarboner i reservoaret (som også er lagt til grunn ved beregning av utblåsningsrater) er det valgt å bruke Skarv kondensat (SINTEF, 2014) som referanseolje i oljedriftsmodelleringene. Dette kondensatet vurderes å være representativt basert på vurderinger av viskositet, tetthet, andel lette komponenter og kokepunkt.
Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at
sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %.
Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Aker BPs akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 10.1
10.1 Akseptkriterier
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4
Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5
Tabell 10.1 Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljørisikoanalysen er basert på inngangsdata gitt i Tabell 10.2 og letebrønnens lokasjon er vist i Figur 10.1.
10.2 Inngangsdata for analysene
10.2.1 Lokasjon og tidsperiode
27 av 52 10 Miljørisiko og beredskap
Figur 10.1 Lokasjon av letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg og omkringliggende felt.
Analysen er helårlig med resultater presentert for fire sesonger. Boreoperasjonen er planlagt høst/
vinter 2019.
Data Verdi
Koordinater for modellerte scenarier Breddegrad (°N): 65° 31' 26,2657'' Lengdegrad (°Ø): 006° 36' 31,2987''
Vanndybde 409 meter
Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 200 km (Vikna kommune)
Referanse oljetype Skarv kondensat
Riggtype Halvt nedsenkbar
Vektet rate Overflateutblåsning: 4436 Sm3/døgn Sjøbunnsutblåsning: 4462 Sm3/døgn Vektet varighet
Overflateutblåsning: 9,0 dager Sjøbunnsutblåsning: 9,4 dager
GOR (Sm3/Sm3) 137
Tid for boring av avlastningsbrønn 40 døgn
Aktivitet Leteboring
Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn)
Tabell 10.2 Inngangsdata og basisinformasjon for letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer
10.2.2 Egenskaper til oljen
28 av 52 10.2.1 Miljørisiko og beredskap
oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn 6506/5-1 S Nidhogg, og det er valgt å benytte Skarv kondensat som referanseolje i miljørisikoanalysen.
Skarv kondensat har et relativt lavt voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Skarv kondensatet danner ustabile emulsjoner. Det er forventet at kondensatet vil spres raskt på sjøoverflaten med en høy grad av fordamping og naturlig nedblanding i vannmassene. Med vindhastigheter på 10-15 m/s vil Skarv kondensat ha en levetid på sjøoverflaten på bare noen timer. En mekanisk
oppsamlingsaksjon vil være lite effektiv grunnet ustabile emulsjoner som genererer tynn
oljefilmtykkelse (<0,1 mm) i tillegg til den korte levetiden av oljeflakene. Lenselekkasje kan også forekomme. Bruk av dispergeringsmidler er ikke testet ut for Skarv kondensat (SINTEF 2014).
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning. Sannsynligheten for en utblåsning er basert på SINTEF offshore blowout database 2018, og er vurdert til 1,32E-04 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd’s, 2019).
10.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner
Ranold (2019) har gjennomført en utblåsningsstudie for brønn 6506/5-1 S Nidhogg der det er beregnet utblåsningsrater og -varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling. Det er estimert 40 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn.
Vektet rate er 4436 Sm3/døgn for en overflateutblåsning, og 4462 Sm3/døgn for en
sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet for overflateutblåsning er 9,0 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 9,4 døgn. Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for
oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for letebrønnen er presentert i Tabell 10.3.
Utblåsningsstudien fra Ranold er basis for matrisen som er aggregert iht. beste praksis for oppsett av OSCAR (Acona et al., 2016).
Tabell 10.3 Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg (Ranold, 2019).
For modellering av sjøbunnsutblåsning benyttes ulik utslippsdiameter for utblåsning gjennom åpent hull (open) versus delvis åpent hull (restricted), i henhold til Beste praksis for oppsett av OSCAR. Ratene representert ved de respektive utslippsdiameterne er oppgitt i tabellen som henholdsvis R (restricted) og O (open).
29 av 52 10.2.2 Miljørisiko og beredskap
10.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen
Tabell 10.4 viser oversikt over arter og habitater som er vurdert i miljørisikoanalysen. Fordeling av bestander av ulike arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 2019). Det er benyttet de mest oppdaterte datasettene for region Norskehavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra Seapop (2013) og for kystnære sjøfugl fra Seapop (2017). Datasettet for kystnære sjøfugl fra Seapop inneholder både nasjonale data og regionale data, og nasjonale data er brukt i analysen ihht. anbefalinger fra en nasjonal arbeidsgruppe satt ned av NOROG.
Tabell 10.4 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
30 av 52 10.3 Miljørisiko og beredskap
10.4 Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell (versjon 10.0.2). Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Modellen er satt opp iht. til NOROG sitt best praksis dokument for oljedriftsimuleringer.
Influensområder for olje på sjøoverflaten er vist i Figur 10.2 for overflateutblåsning og i Figur 10.3 for sjøbunnsutblåsning. Resultatene for både overflate- og sjøbunnsutblåsning viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Norskehavet, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen uavhengig av sesong. Oljen spres og forvitrer slik at det i all
hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 50 tonn per 10 × 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder opp til 478 tonn i nærområdet til brønnlokasjonen. Figurene viser forventet treff av oljemengder (≥ 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)), samt 5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje (influensområde).
31 av 52 10.4 Miljørisiko og beredskap
Figur 10.2 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
32 av 52 10.4 Miljørisiko og beredskap
Figur 10.3 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 6506/5-1 S Nidhogg.
33 av 52 10.4 Miljørisiko og beredskap
