Naturverdier i egen kommune Ringebu, Nord- og Sør-Fron kommuner 12. september 2016

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Ringebu, Nord- og Sør-Fron kommuner 12. september 2016

(2)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder

– Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på

å opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Ringebu, Nord- og Sør- Fron har viktige forekomster av:

– Åpen kalkmark, rik berglendt mark, artsrike vegkanter,

naturbeitemark/slåttemark, hagemark, boreal hei, åpen flommark, flommarkskog, skogsbekkekløfter

• I tillegg:

– Nord-Fron: Kalkbarskog og jordpyramider – Ringebu: Gammel høgereliggende granskog

• Store vassdrag, store flommarksystemer, store myrområder,

seterlandskap og helhetlige gårdslandskap

(4)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Ringebu, Nord- og Sør-Fron har viktige forekomster av:

– Ringebu: Trane, huldregras, sudetlok, russeburkne, skogsøtgras, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, doggpil, smalfrøstjerne, dalfiol, kjempetjernmose, blåkurlemose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, småblæreglye, furusotbeger, fossefiltlav, elfenbenslav, ulvelav, hodeskoddelav, flatragg,

hjelmragg, dvergstry, prakthuldrekjuke, hyasintvokssopp, taigaskinn, taigaseigsopp, villrein, myrhauk, dverglo, dobbeltbekkasin, storørret, fiolett gullvinge, huldrestarr, skogranke, enghaukeskjegg,

dragehode, evjeslirekne, fjellnøkleblom, mogop, engkrattsoleie, finnmarksfrøstjerne, råtetvebladmose, orenål, huldrenål, rimnål, eikelav, praktlav, skjellrosettlav, rimrosettlav, brundogglav, brun punktlav, småragg, huldrestry, sprekkjuke, sumpaniskjuke.

– Sør-Fron: Trane, stjertpraktbille, huldregras, sudetlok, dragehode, skogsøtgras, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, doggpil, finnmarksfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, kjempetjernmose, blåkurlemose, praktlav, furusotbeger, eikelav, elfenbenslav, grynrosettlav, brundogglav, småragg,

villrein, myrhauk, dverglo, dobbeltbekkasin, fjellerke, storørret, skjeggklokke, huldrestarr, russeburkne, dundå, evjeslirekne, fjellnøkleblom, mogop, engkrattsoleie, huldrenål, fossefiltlav, ulvelav,

hodeskoddelav, stiftskjærgprdslav, brun punktlav, dvergstry, vårflathatt, taigaseigsopp, sumpaniskjuke.

– Nord-Fron: Myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, flere arter sommerfugler, stjertpraktbille, fiolett

gullvinge, fjellmarinøkel, handmarinøkkel, huldregras, sudetlok, russeburkne, dragehode, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, doggpil, finnmarksfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, blåkurlemose, råtetvebladmose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, praktlav, smalhodenål, taiganål, rimnål, furusotbeger, eikelav, ulvelav, hodeskoddelav, grynrosettlav, brundogglav, brun punktlav, småragg, hjelmragg, flatragg, kalksteinslørsopp, barbarslørsopp, sprekkjuke, villrein, dverglo, fjellerke, gåsefot, huldrestarr, skogsøtgras, engkrattsoleie, langt trollskjegg, orenål, fossenål, huldrenål, kalkskjold, mjuktjafs, skjellrosettlav, svart rødspore.

(5)

Skogsbekkekløfter

• Betinget av kupert skoglandskap

• Forekommer der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider

• Store vekslinger i naturforhold gir opphav til høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter

• Konstant høy luftfuktighet

• Liten tilgjengelighet pga vanskelig terreng har ofte gitt stabile

miljøforhold og kontinuitet

(6)

Viktige verdier i skogbekkekløfter i Oppland

• Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for

bekkekløfter i Norge – kontinentale skogsbekkekløfter har status som «nær truet» på rødlista.

• Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland

• Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for

skogsbekkekløftene – arter som er sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der (sudetlok, russeburkne, huldregras og skogranke)

• Spesielle kontinuitetsbiotoper - levested for flere spesialiserte rødlistearter, gjerne både lav, sopp og mosearter (f.eks. huldrenål, flatragg, elfenbenslav, råtetvebladmose, flomtvebladmose, blåkurlemose)

• Særlig viktige kløfter: Vinstra, Jora og Sula NR i Nord-Fron, Ulbergsåa NR, Frya, Steinåa og Augla NR i Sør-Fron,

Nordåa/Søråa NR og Bergdøla i Ringebu

(7)

Augla Steinåa

(8)

Fra Vinstraelva

(9)

Bergdøla

(10)

sudetlok

Sudetlok (EN)

• Kjent fra 16 bekkekløfter i Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron – alle norske forekomster

• Knyttet til det skyggefulle og lokalt fuktige miljøet i bekkekløfter der skogen ikke er uthogd

• Svært følsom for hogst

(11)

russeburkne

Russeburkne (VU)

• Har vært kjent fra 20 bekke-

/elvekløfter fra Øyer til Sel – alle norske forekomster

• Knyttet til granskog eller

blandingsskog i skyggefulle og fuktige kløfthabitater.

• Følsom for hogst og andre inngrep som åpner skogen

(12)

huldregras

Huldregras (NT)

• Fuktig, skyggefull bar- og blandingsskog i bekkekløfter

• Skogbruk og andre inngrep er den største trusselen

Skogranke (NT)

• Alle norske forekomster i Gudbrandsdalen/Ottadalen

• Skyggerike bekkekløfter

• Utsatt for skogsdrift, forsvinner pga uttørking ved flatehogst

(13)

råtetvebladmose

Typisk habitat for råtetvebladmose ved Moelva i Ringebu

• Kjerneområde i Gudbrandsdalen og Østerdalen

• 37 lokaliteter i Norge i 2015

• Langs større bekker og mindre elver i skyggefulle bekke- og elvekløfter

• Fuktige, barkløse stokker ute i eller langs vannstrengen

(14)

Typisk miljø for råtetvebladmose fra Imsdalen – funnet på tre stokker langs Samtjønnsbekken sør for Søre Imssjø

(15)

elfenbenslav

Ulbergsåa – typisk habitat for elfenbenslav

• Signalart for områder med rik lavflora i kontinentale strøk

• Skogsart – i lisider ned mot bunnen av store dalfører eller bekke-/elvekløfter, ofte i

dype dalfører godt beskyttet av høye fjellsider

• Bergvegger og trær

(16)

Søråa

(17)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Alle inngrep som endrer fuktighets- og

lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet

• Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår

– Småkraftutbygging fortsatt en trussel, spesielt fordi kartlegginger i disse miljøene er svært

kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge) – Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i

slike kløfter

• En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de

totale effektene i fylket eller på landsbasis –

eneste leveområde for mange rødlistearter

(18)

Store vassdrag

Store vassdrag – svært få intakte områder igjen i Norge

• Økosystemer med intakte økologiske prosesser

• Krever helhetlig forvaltning

• Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand

• Trusler: Bit-for-bit problematikk

(19)

Leveområde for tre storørretstammer;

Hunderørret, Gausaørret og Losnaørret

(20)

Lågen er viktig som hekkeområde, overvintringsområde og område for næringssøk for mange fuglearter.

(21)

Viktige rasteplasser for våtmarksfugl

• dverglo

Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på 30-40 par (norsk bestand 150-275 par). Viktige hekkeplasser langs Lågen og Mjøsa, sammenfallende med viktige flommarksystemer og elvedeltaer.

(22)

Store flommarksystemer – inkl. elvesletter og deltaområder

• Særlig langs Lågen er det mange helhetlige flommarkslandskap

• Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system

• Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt

• Trusler: Bolig- og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking,.

(23)

Åpen flommark (elveør)

Åpen flommark (elveør)

• Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører

• Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

• Viktige lokaliteter: Fåvang NR, Lågen i Ringebu (Risøya – Trøstakervollene), fra Breivegen bru – Hundorp bru, nedenfor Vinstra, sør for Kvam

(24)

Klåved (NT) – karakterart i elveører langs Lågen

• Avhengig av flompåvirkning

• Begrenset spredning

• Endret flom- og vannføringsregime truer arten

(25)

Elveør med klåved

(26)

Sandører på Skarvvollene med unge skudd av mandelpil

• Karakteristisk innslag på elvebanker langs Lågen med finsedimenter (bakevjer o.l.).

• Slike sandører kan være viktige leverområder for spesialiserte insektarter, f.eks.

elvesandjeger

(27)

Flommarkskog (mandelpil- og doggpilkratt er nær truet)

• Skogsmiljøer som mer eller mindre

regelmessig blir oversvømt langs vassdrag

• Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen

• Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet

• Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

• Viktige områder: Fåvang NR, Trøstakervollene, Elstad-

Gåsøya/Skjeggestadvollene, Skarvvollene- Risøya, Hundorp NR, Hovevollene, Vinstra- Harpefossdammen, Kvam-Tårudøya

(28)

Mandelpilkratt på sandbanker foran

gråordominert flommarkskog ved Lysåker sør for Vinstra

(29)

Fra Slettvollene – flommarkskog med stort innslag av mandelpilkratt

(30)

Doggpil (VU)

(31)

Myrstjerneblom (VU) nord for Elstad Camping

• Kommer gjerne inn i evjer e.l. inne i flommarkskogsmiljøene

(32)

Dalfiol – typisk i gråor-heggeskog i Gudbransdalen

• Utsatt for tekniske inngrep som flomforbygninger, småinngrep langs vassdrag, vegutbygging m.m.

• Gudbrandsdalen er trolig artens kjerneområde i Norge

(33)

Skogsøtgras (VU)

• Forekommer i flommarkskog, sumpskog og sumpkratt

• Utsatt for skogsdrift, vegbygging og andre inngrep

(34)

Sumpaniskjuke (EN)

• Rik flommarks- og sumpskog

• Parasitt og nedbryter på stående død ved av selje- og vierarter

• Kjent fra 20 lokaliteter i

flommarkskog langs Lågen og Glomma i Midt-Østerdalen

• Utsatt for bl.a. vegutbygging og flomforbygninger

(35)

Evje nedenfor Berge på østsiden av Lågen i Ringebu – bl.a. voksested for evjeslirekne (EN) som har over halvparten av kjente lokaliteter i Norge langs Lågen

(36)

Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet.

Arten er registrert i alle de tre kommunene, men særlig Nord-Fron har viktige forekomster.

(37)

Huldrestarr

Huldrestarr (NT)

• Tilknyttet de store myrområdene

• Trusler: Oppdyrking, inngrep knyttet til infrastruktur,

gjengroing pga opphør av slått/beite (forsuring), drenering/grøfting

(38)

Forekomster av huldrestarr i Ringebu, Sør- og Nord-Fron

(39)

Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i

størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par). Dovrefjellområdet (Fokstumyra, Grimsdalen) er det viktigste hekkeområdet i Oppland, men bl.a. Nord-Fron er også en viktig kommune for arten.

(40)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500- 2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene, avhengig av rasteplasser

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

(41)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt).

Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler.

Foto: Thor Østbye

(42)

Gårdslandskap

I Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold mange steder. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger

på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer.

(43)

Seterlandskapet

• Oppland er Norges største seterfylke

• Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte- og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog

• Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

(44)

(45)

(46)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

(47)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(48)

Verdiene i de rike tørrengene

• Helt spesielt for Oppland er de kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord) med

sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper.

• Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode (VU), enghaukeskjegg (VU), smalfrøstjerne (NT) og smånøkkel (NT).

• Bredt utvalgt av beitemarkssopper, lav og moser knyttet til tørr kulturmark

• Mangfold av insektarter

• Varierende grad av kartlegging, dårlig kartlagt med

tanke på insekter og moser.

(49)

Tørreng med flere tusen individer av smaltimotei (VU) på Nordre Berge i Sør-Fron – kanskje en av landets største forekomster av denne arten

(50)

Verdifulle beitemarker ved Røssum/Jostugu

(51)

Beitemarker ved Forr med varierende hevd og utpreget tørrengvegetasjon

(52)

Kortbeitede og kalkrike tørrenger ved Øvre Søre Forr – mye beitemarksopp og gulmaure

(53)

Seterbeite i utmarka ved Storhaug i Ringebu – slike områder kan inneholde verdifullt biologisk mangfold

(54)

Hagemark

• Tørre hengebjørkhager

• Opptrer på rasmark eller i

bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter

• Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd

• Viktige lokaliteter:

Hesteskobakken i Nord-Fron, Forr i Sør-Fron

(55)

Velhevdete hagemarker med store hengebjørker preger kulturlandskapet på solsida i Sør-Fron – bjørkehage på Holen

(56)

Typisk bilde i Gudbrandsdalen i dag; gammel naturbeitemark og bjørkehage mellom oppdyrket eng og skog – disse

områdene er viktige å ta vare på – trues av gjengroing

(57)

Hengepiggfrø NT): Hengepiggfrø vokser på sørvendte berghamrer og i bergrøtter i områder med kalkrik berggrunn. Ett av kjerneområdene i Norge er Midt- og Nord-Gudbrandsdalen.

Kan bl.a. finnes i hagemarker og i sørvendte berg og kantsamfunn

(58)

Ullurt Sprikepiggfrø

(59)

Boreal hei

• Finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite – typisk einer- og vierkledte åpne arealer rundt setrer og i dalbunnen i seterdaler.

– Oppland har mye rik boreal hei

• Ofte i mosaikk med naturbeitemark og har lignende artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk

– Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier

• Veksler gjerne mellom veldrenert hei og fukthei

• Viktigste trussel er gjengroing

(60)

(61)

Sørvendte berg og kantsamfunn

• Middels til svært kalkrike berg, bergknauser og bergflater, samt berg med grunt jordsmonn.

• Ofte i mosaikk med andre naturtyper, særlig i

kulturlandskapet,

vegkanter/vegskjæringer

• Trusler: Inngrep og gjengroing

• Viktige insektlokaliteter,

levested for kravfulle karplanter

og kalkkrevende lavarter

(62)

(63)

I mosaikk med naturbeitemark – nedenfor Steig på solsida i Sør-Fron

(64)

Ved Bergom på baksida sør for Kvam – høye bergvegger med glimmerskifer og fyllitt

Store deler av Fronsbydene har særlig rik

berggrunn.

(65)

Steppeelementet i norsk lavflora

• Lavarter knyttet til kalkrike sør- og vestvendte berg i kontinentale områder.

• En rekke høyt rødlistede skorpelav med tyngdepunkt eller eneste

forekomst i Gudbrandsdalen.

• Særlig Nor-Fron har forekomster av dette elementet, men det forekommer også i Sør-Fron og Ringebu, selv om det er svakere utviklet her.

• Viktige forekomster: Stordalsberget

(Nord-Fron), Stebergsberget (Sør-Fron)

Kalkskjold (EN): 90 % av norske funn i Oppland, bl.a. i Nord-Fron

(66)

Dragehode (VU) – prioritert art

• Sørvendte berg og kantsamfunn, samt vegkanter/vegskjæringer og kantsoner i kulturlandskapet

• Kalkkrevende, grunt jordsmonn, lysåpent og tørt

• Trues hovedsakelig av gjengroing

(67)

Viktige insektlokaliteter

• Knyttet til kalkrike berg og

rasmarker (Stordalsberget i Nord- Fron, Stebergsberget i Sør-Fron)

• Knyttet til dødved i solvarme lier med gamle hengebjørker og

seljer i bl.a. Fron

(Hesteskobakken i Nord-Fron og Forr i Sør-Fron)

• Knyttet til sandområder og

elveører (sandører langs Lågen i Ringebu, dels også i søndre del av Sør-Fron)

• Knyttet til kalkrike tørrenger og

husdyrmøkk (Forr i Sør-Fron)

(68)

Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter

• Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt

løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som slåttemark

• Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting

• Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger

og rødlistearter, men finnes også i Midt-Gudbrandsdalen.

(69)

Enghaukeskjegg (VU) – knyttet til ekstensivt hevdet kulturmark på

kalkrik berggrunn, veldig ofte i artsrike vegkanter

(70)

Hågåstuga v/Steine i Nord-Fron – artsrik vegkant med dragehode

(71)

Ved Tvåjord i Ringebu – artsrik vegkant med dragehode

(72)

Kalkbarskog

Kalkgranskog

• Foreløpig dårlig kartlagt i

Gudbrandsdalen, men bl.a Nord-Fron regnes som en viktig kommune for naturtypen

• Forekomsten av sopp er de viktigste verdiene i disse skogene, særlig slørsopper (kalksteinslørsopp (EN), silurslørsopp (EN))

• Enkelte spesielle karplanter kan forekomme, f.eks. marisko (NT) og huldreblom (EN)

(73)

Marisko (NT)

(74)

Huldreblom (NT)

(75)

Jordpyramider

Jordpyramider (kritisk truet naturtype)

• Selv som dårlig utviklet er naturtypen svært sjelden.

• Jordpyramider er

erosjonsrester i løsmasser som står opp som pyramider etter hvert som jordmassene rundt eroderer.

• Kan være viktige insekthabitater.

(76)

Gammel granskog

• Høy luftfuktighet og stabilt skogklima – kontinuitetsbiotop

• Variert og delvis åpent skogbilde

• Stående og liggende død ved, gamle trær, gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

• De største gjenværende arealene i Oppland, som også har urskogsnære rester, ligger rundt Ormtjernkampen i

Gausdal og på grensa mot Hedmark i Øyer og Ringebu.

(77)

Hvorfor er gammel granskog viktig?

• Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake

• Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet

– Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m.

– Spesialiserte arter – avhengige av at

leveområdene ikke påvirkes for å kunne

overleve

(78)

Artsmangfold i de gamle granskogene

• Høyereliggende granskog i fjellnære områder i midtre deler av fylket

– Rikt mangfold av vedboende sopp, inkl.

flere truete arter.

– Eks: sibirkjuke, taigaskinn, taigakjuke, lappkjuke, sprekkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke, fjellgranskjuke, duftskinn og lamellfiolkjuke m. fl

– Kan også være viktige områder for bl.a.

flere fuglearter, som storfugl, lavskrike,

hønsehauk og konglebit

(79)

Villreinen – «Fjellets nomade»

• Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet – samles om høsten

• Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen – må forflytte seg over store områder

• Sommer- og vinterbeiter

• Nødvendig med store, sammenhengende

fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

(80)

Villrein

I alt 6 av 23

villreinstammer har hele eller deler av sitt

leveområde innenfor Opplands grenser

Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til

hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder

(81)