Naturverdier i egen kommune Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner 31. august 2016

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner 31. august 2016

(2)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder

– Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller –naturtyper

• 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å

opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har viktige forekomster av:

– Nord-Aurdal: Rik berglendt mark, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), åpen kalkmark, hagemark, skogsbekkekløfter, gammel høyereliggende granskog

– Sør-Aurdal: Gammel høyereliggende granskog, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei

• Store myrområder, helhetlige gårdslandskap og

seterlandskap/stølsområder

(4)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har viktige forekomster av:

– Nord-Aurdal: Myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, handmarinøkkel, huldrestarr, dragehode, hengepiggfrø, engkrattsoleie, smalfrøstjerne, sprikeskjegg, rundhodenål, rinål, småblæreglye, mjuktjafs, uventet slørsopp, fiolslørsopp, sprekkjuke, fjellmarinøkkel, skjeggklokke, huldregras, dundå, blåkurlemose, fossefiltlav, fossenål, huldrenål,

hodeskoddelav, brun punktlav, flatragg, huldrestry, tvillingslørsopp, svart rødspore, taigaskinn

– Sør-Aurdal: Trane, hengepiggfrø, ulvelav, nordtorneskinn,

handmarinøkkel, huldregras, dragehode, dalfiol, blåkurlemose,

(5)

Gammel granskog

• Høy luftfuktighet og stabilt skogklima – kontinuitetsbiotop

• Variert og delvis åpent skogbilde

• Stående og liggende død ved, gamle trær, gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

(6)

Hvorfor er gammel granskog viktig?

• Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake

• Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet

– Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m.

– Spesialiserte arter – avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve

(7)

Artsmangfold i de gamle granskogene i Oppland

• Høyereliggende granskog i fjellnære områder i midtre deler av fylket

• Rikt mangfold av vedboende sopp, inkl. flere truete arter.

• Eks: sibirkjuke, taigaskinn, taigakjuke, lappkjuke, sprekkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn,

rosenkjuke, fjellgranskjuke, duftskinn og lamellfiolkjuke m. fl

• Høyereliggende granskog lengre sør

• Mer nedbørrikt, humid klima og mangfoldet av vedboende sopp går noe tilbake.

• Fuktighetskrevende lavarter blir mer karakteristiske – «huldrestryskoger»

• Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, langnål,

strybarkmåler, lyst taigafly m.fl.

• Også viktige områder for bl.a. flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

(8)

Huldrestry (EN) – en

(9)

Hønsehauk (VU)

(10)

Dato Undersøkt område Timebruk 26.05. Området Bjørgo/Begna naturreservat til grensa mot Sør-

Aurdal

7 02.06. Området Nordåker - Fløafjorden - Leira 6 18.07. Vestsida av Begna fra Leira (Håde) i nord til Sundvoll og

Polleviki i sør

7,0 20.07. Ved Ølsjøen, området Skåleberget - Kvannefoss og sør for

Åbbordalen

5,0 08.08. Øst for Fløafjorden og Skamåni, samt området 6

Kartlegging av hønsehauk i Nord-Aurdal 2014

(11)

Dato Undersøkt område 09.05. Reinli - Liagrendi og Islandsmoen

16.07. Islandsmoen - Langedrag - Fønhus

19.07. Engi og lisiden opp mot Bruvatni og Tronhus - Tronhusknatten 22.07. Åsebygda, Hesjabakkollen, Rundhauglia og Begna Bruk 09.08. Islandsmoen - Bjørnaskardet, Åsebygda og Muggedalen 11.08. Begna Bruk - Saglia

22.08. Nerstad - Bruskerudtjerna og Brenna nordvest for Hedalsengene 19.09. Hedalsengene

24.10. Liabygdi, Leirskogen 31.10. Saglia ved Begna Bruk

07.11. Bagnsbergan og Juvkam - Klossbøle nord for Bagn 10.11. Leiteberget og Gubberud nordøst for Bagn

Kartlegging av hønsehauk i Sør-Aurdal 2013

(12)

Eksempel på arter knyttet til gammel granskog

• Sprikeskjegg (NT):

– Knyttet til eldre, fuktig, gran- eller bjørkedominert skog – Vokser på greiner på gamle trær, og trives best i relativt

glissen, gjerne sjiktet skog.

– I kjerneområdet er arten en relativ vanlig art i eldre barskog, men i områder med intensivt skogbruk er populasjonene svært reduserte.

• Strybarkmåler (NT):

– Lever på skjegg- og strylav i gammel skog.

– Kun kjent fra 46 lokaliteter i Norge

– På grunn av moderne skogbruk blir artens habitater

(13)

Taigaskinn (VU) – knyttet til eldre granskog med mye død ved

(14)

Trusler/utfordringer:

• Vanskelig å kombinere bevaring

(15)

Skogsbekkekløfter

• Er betinget av kuperte skoglandskap og er derfor vanlig i Europa (særlig Alpene) og deler av Norge

• Der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider og har konstant høy luftfuktighet

• Dannes ofte langs overgangssoner mellom ulike bergarter eller bergsprekker

• Vanlig med små utglidninger og ras, samt ansamlinger av død ved

• De store vekslingene i naturforhold gir et høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter

• Liten tilgjengelighet pga. vanskelig terreng har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet.

• Særlig utbredt rundt fjellheimen i Sør- Norge, på indre Østlandet og dels i fjordstrøkene på Vestlandet og indre Trøndelag.

(16)

Viktige verdier i skogbekkekløfter i Oppland

• Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, men det forekommer også en del verdifulle kløfter andre steder i fylket, bl.a. i Valdres

• Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland

• Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for

skogsbekkekløftene – arter som er sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der.

• Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir levested for flere spesialiserte rødlistearter, gjerne både lav og sopp lav- og mosearter.

• Særlig viktige kløfter: Hølera og Bagnskleiva i Sør-Aurdal, Åbjøra, Gjeispa og Sundheimselvi i Nord-Aurdal

(17)

Mjuktjafs (VU): Knyttet til gamle fuktige granskoger, ett av kjerneområdene i Norge er langs Begna

mellom Strondafjorden og Bagn

(18)

blåkurlemose

Blåkurlemose (NT) – art som gjerne finnes i slike miljøer i Valdres

(19)

Småblæreglye (sterkt truet): Knyttet til gammel

ospeskog, gjerne i kløftmiljøer. Vang, Øystre Slidre og Nord-Aurdal er blant landets viktigste områder.

(20)

hodeskoddelav

Hodeskoddelav (NT) – en av de beste signalartene for artsrike bekkekløfter

(21)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Alle inngrep som endrer fuktighets- og lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet

– Skogsdrift og vassdragsreguleringer (småkraftverk)

– Vegbygging og andre tekniske inngrep lokalt kan virke negativt

• Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår

– Småkraftutbygging fortsatt en trussel, spesielt fordi kartlegginger i disse miljøene er svært kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge) – Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter

• En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis – eneste leveområde for mange

rødlistearter

(22)

Åpen kalkmark

• Kalkrike berg og grunnlendt kalkrik mark

• Eksponert areal med nakent kalkberg, solrike og varme plasser, vest- eller sørvendte.

• Kalkkrevende og rødlistede sørbergsarter som dragehode, smånøkkel og

hengepiggfrø, samt enkelte lav- og mosearter

• Trusler/utfordringer: Inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor lokalitetene.

(23)

Dragehode

Hengepiggfrø

Smånøkkel

(24)

Rik berglendt mark

• Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn

• Mange forekomster i Valdres, bl.a.:

– Hjelle, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal

• Trusler: Steinbrudd, inngrep,

gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt mark nedenfor lokalitetene

(25)

Hengepiggfrø (NT) – kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland

(26)

Dragehode (VU) –

kjerneområde i Valdres

(27)

Fodneshaugen i Nord-Aurdal

(28)

Leistberg i Nord-Aurdal

(29)

Søre Hjelle i Nord-Aurdal

(30)

Ved Spangrudberget i Sør-Aurdal

(31)

Seterlandskap/stølslandskap – viktig

landskapsbilde både i Nord-Aurdal og Sør- Aurdal

(32)

(33)

Naturbeitemark/slåttemark

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

(34)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(35)

Verdiene i de rike tørrengene i Nord- og Sør-Aurdal

•

Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og

engkrattsoleie.

•

Flere rødlistede beitemarksopp går inn i disse engene, bl.a. sitronskivevokssopp (er kun påvist i Oppland).

•

Mangfold av insektarter – mer enn 60 % av våre dagsommerfuglarter er knyttet til kulturlandskapet og mange har disse engene som viktige

leveområder

Eksempler på viktige lokaliteter i denne regionen:

Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, flere setervoller,

bl.a. Bagn Vestås i Sør-Aurdal

(36)

Turidbrøtasætere på Bagn Vestås, Sør-Aurdal

(37)

Hafton på Leirskogen i Sør-Aurdal

(38)

Misjonsjordet vest for Bagn sentrum

(39)

Bergatn øst for Bagn sentrum

(40)

Glaishagin i Skrautvål, Nord-Aurdal

(41)

Steinde støl i Gaukelii stølslag på Stølsvidda i Nord-Aurdal

(42)

Handmarinøkkel (NT) – vanlig i beite- og slåttemarker i seterregionen i

Oppland

(43)

Hagemark

• På rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Særlig spesiell insektfauna, men også rødlista karplanter og

lavarter

• Største utfordring å holde

forekomstene i hevd, mer utsatt for inngrep når de har gått ut av bruk.

(44)

Dundå

Dundå (EN) – særlig viktig område for arten på nordsida av Vangsmjøsa i Vang

Vårveronika (NT)

(45)

Elfenbenslav og praktlav

Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes i hagemarka dersom den inneholder rike steinblokker (helst fyllitt)

(46)

Boreal hei

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite

• Kratt av krekling, einer og dvergbjørk

• Artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk – Starr og rikmyrsarter kommer inn i

kildepåvirkete og fuktige heier

• Viktigste trussel er gjengroing

(47)

Eksempel på boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer- og vierdekning

(48)

Seterlandskap/stølslandskap – viktig

landskapsbilde både i Nord-Aurdal og Sør- Aurdal

(49)

Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter

• Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt

løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som slåttemark

• Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting

• Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger

og rødlistearter, men det er også en del i Valdres.

(50)

(51)

Ryparten vegkant i Nord-Aurdal

(52)

Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet.

(53)

Huldrestarr

Huldrestarr (NT)

• Tilknyttet de store myrområdene

• Trusler: Oppdyrking, inngrep knyttet til infrastruktur,

gjengroing pga opphør av slått/beite (forsuring), drenering/grøfting

(54)

Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i

størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200

(55)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500- 2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

(56)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt).

Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områder: Stølsvidda, Yddin-Fullsenn, Heimdalen

(57)

mogop

Mogop (NT) – fylkesblomst, nærmere 50 % av

forekomstene i Oppland

(58)

Elvemusling

• Viktig forekomst i Begna

(59)

Ulvelav (NT)

• Gammel furuskog som ikke er berørt av hogst

• Avhengig av sollys og død ved

• Trues av bestandsskogbruk – særlig av at skogene blir for tette

(60)

skjeggklokke

Skjeggklokke

• Vokser kun i fjellområdene mellom Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal og Gausdal

• På gammel slåttemark og setervoller , solfylte og kalkrike plasser

• Trues av opphør av beite/slått og modernisering av

landbruket

(61)

Sopp

• Beitemarksopp: Knyttet til magre og velhevdede naturbeitemarker og slåtteenger. Et knippe ansvarsarter for Oppland har tyngdepunkt eller viktige forekomster i Valdres, bla. sotkøllesopp (ett av tre norske funn stammer fra beitemarka på Sparstad i Vang).

• Slørsopper i rik barskog: Arter knyttet til kalkrik granskog hovedsakelig, bla.

gyllenkantslørsopp (sterkt truet, 2 og 3 norske funn fra Slidre) og fiolslørsopp (ett av 6 norske funn ved Strondafjorden i Nord-Aurdal)

• Vedboende sopp i gammel barskog: Et fåtall arter, mest i bekkekløfter i Nord-Aurdal og Vang (bla. sprekk-kjuke, taigaskinn og nordtorneskinn)

(62)