Naturverdier i egen kommune Lesja og Dovre kommuner 6. september 2016

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Lesja og Dovre kommuner 6. september 2016

(2)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder

– Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på

å opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Lesja og Dovre har viktige forekomster av:

– Lesja: Slåttemark/naturbeitemark, hagemark, boreal hei, artsrike vegkanter, tørrlagt innsjø- og elvebunn, breforland.

– Dovre: Palsmyr, åpen kalkmark, åpen flommark (elveør),

slåttemark/naturbeitemark, hagemark, boreal hei, skogsbekkekløfter, artsrike vegkanter, breforland

• Spesielle sandområder, helhetlige gårdslandskap, seterlandskap,

store vassdrag, sammenhengende

myrområder og store flommarkssystemer.

(4)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Lesja og Dovre har viktige forekomster av:

– Lesja: Villrein, fjellerke, furusotbeger, trane, fjellmarinøkkel,

handmarinøkkel, sprikepiggfrø, mogop, lapprose, dovreløvetann, smalfrøstjerne, ulvelav, skjellrosettlav, fjellnøkleblom

– Dovre: Villrein, myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, fjellerke,

elvesandjeger, gåsefot, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, dovreløvetann,

smalfrøstjerne, dalfiol, storsporevrangmose, furusotbeger, kalkskjold, grynrosettlav, lappslørsopp, dvergmarinøkkel, huldrestarr,

engkrattsoleie, hornløvetann, finnmarksfrøstjerne, råtetvebladmose, langt trollskjegg, smalhodenål, taiganål, ulvelav, brundogglav,

erterøyksopp, taigaseigsopp, gulskivefagerhatt

(5)

Hva er spesielt i Dovre og Lesja, hva kjennetegner naturen her?

(6)

Store vassdrag

Store vassdrag – svært få intakte områder igjen i Norge

• Økosystemer med intakte økologiske prosesser

• Krever helhetlig forvaltning

• Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand

• Trusler: Bit-for-bit problematikk

(7)

Store flommarksystemer – inkl. elvesletter og deltaområder

• Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system

• Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt

• Joradeltaet (Jora møter Lågen) eneste kjente, større intakte deltaområde nord for Lillehammer i dag.

• Trusler: Bolig- og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking,

(8)

Åpen flommark (elveør)

Åpen flommark (elveør)

• Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører

• Mange viktige elveører langs Lågen nord til Otta, samt langs Ottaelva, Grimsa, Bøvra og Finna.

• Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

(9)

Elveør med klåved

(10)

Klåved (NT) – karakterart i flommark både langs Lågen, Ottaelva og Grimsa

• Avhengig av flompåvirkning

• Begrenset spredning

• Endret flom- og vannføringsregime truer arten

(11)

HVitstarr

Hvitstarr (EN) – typisk innslag langs Grimsa på vegetasjonskledde ører

• Bundet til flomutsatte elvebredder og ører

• Har en av sine hovedforekomster i landet langs Grimsa

(12)

(13)

Spesielle sandområder

• Dovre og Lesja har noen av landets få store, åpne sandområder i innlandet.

• Knyttet til mektige breelv- og

bresjøavsetninger langs store vassdrag, men forekommer hyppigst og er best utviklet i tørre områder.

• Svært viktige insektområder, med bl.a. en av landets største forekomster av den

prioriterte arten elvesandjeger (EN) ved Faksfall i Dovre.

• Viktig for flere rødlistede karplanter, f.eks.

doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT)

• Trusler: Masseuttak, motorferdsel m.m.

(14)

Faksfall (Dovre) – kvabb og sandavsetninger fra gammelt elveløp

• Vind og tørke holder området åpent, trolig i kombinasjon med beite og sanduttak

• Kanskje den viktigste lokaliteten for elvesandjeger

(15)

Faksfall (Dovre) – kvabb og sandavsetninger fra gammelt elveløp

(16)

Hjerkinn (Dovre) – eksponerte sandskrenter i rasmark

• Viktige områder for biologisk mangfold

(17)

lvesandjeger

Elvesandjeger (EN) – prioritert art i sandflater langs større elver

(18)

Lesja – nasjonalt viktig kjerneområde for rike, tørre, lavdominerte sandfuruskoger og sjeldne sandfuruskogsopper

(19)

Bratt, mosedominert, rik

erosjonsskråning ned mot Lågen ved Breibekken-Geitryggen, Lesja

(20)

Lesjaverk

• Hotspot med funn av truete sandfuruskogsopper (besk storpigg, furugråkjuke).

• Tørr ekserrygg med en del grovt materiale, men tynn, stedvis manglende humus, rikere

løsmasser og kontinentalt klima gir gunstige forhold.

(21)

Tørrlagt innsjø- og elvebunn (erstatningsbiotop)

Lesjaleira – tørrlagt innsjø- og elvebunn gir opphav til artsmangfold

• Kanalisert og flomsikret på 1970- og 1980-tallet, men enkelte gamle flomløp er intakte

• Rester av våtmarksområder – rikt fugleliv

• Finnes elementer av erstatningsbiotop kalt «tørrlagt innsjø- og elvebunn» – etter uttapping av Lesjavatnet på 1850-tallet

• Bl.a. funnet mye fjellnøkleblom på gammel innsjøbunn her

(22)

Breforland

Breforland

• Arealer som har smeltet fram etter ca 1750

• Breen har skurt vekk alt levende materiale og alt jordsmonn må bygges opp igjen fra grunnen.

• Finnes enkelte forekomster i Lesja og Dovre

• Ikke godt nok kartlagt

(23)

Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som

myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet. Bl.a.

Dovre har nordlige utløpere av landskapstypen og artsforekomstene i Oppland.

(24)

Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i

størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par).

Dovrefjellområdet (Fokstumyra, Grimsdalen) er det viktigste hekkeområdet i Oppland

(25)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500- 2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

(26)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt).

Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler.

Foto: Thor Østbye

(27)

Rikmyr

Rikmyr

• Spesialiserte arter, f.eks. engmarihand

• Høyt kalkinnhold i torva

• Trusler: Grøfting, drenering og tørrlegging

• Få rikmyrsarealer igjen idag

(28)

Brudespore – karakterart i de mange rikmyrene i høgereliggende deler av Dovre

(29)

Myrtust (NT) – rikmyrsart funnet bl.a. innenfor Hjerkinn skytefelt

(30)

Rike flomsoner med kildeutslag og små ekstremrike fastmatter i ei bakevje langs Grisungbekken, Hjerkinn

(31)

Arter i rikmyr – starr? Se rapport Lesja bilder

Registrerte rikmyrer for Dovre og Lesja i Naturbase per 1. september 2016

(32)

Palsmyr

• Blanding mellom torvhauger (palser) og våtere myr

• Palsene har en kjerne av torv og islinser som holder seg frosset hele året, men som tiner på yttersiden om sommeren

(33)

Palsmyr

• Oppland har de eneste intakte palsmyrene i Sør-Norge

• Dovre er et svært viktig område – Gravhøe, Grisungbekken,

Storvassberget, Svartknattjønnin

• Kan naturtypen finnes i Lesja?

(34)

Ingen spesiell arter knyttet til naturtypen i Oppland, men kan inngå i større myrområder som er viktige hekkeplasser for våtmarksfugl

(35)

Gårdslandskap

Spesielt i Nord-Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger

på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer.

(36)

Seterlandskapet

• Oppland er Norges største seterfylke

• Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte- og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog

• Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

(37)

Grimsdalen – ekstremt tørt klima, kalkrik berggrunn og tynt

løsmasselag gir rik og særpreget flora med mange kravfulle og spesialiserte arter

(38)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

(39)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(40)

Verdiene i de rike tørrengene

• Helt spesielt for Oppland er de kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord) med

sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper.

• Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som

smånøkkel, smalfrøstjerne, engbakkesøte, sprikepiggfrø, ullurt og vårveronika

• Bredt utvalgt av beitemarkssopper, lav og moser knyttet til tørr kulturmark

• Mangfold av insektarter

• Varierende grad av kartlegging, dårlig kartlagt med

tanke på insekter og moser.

(41)

Vår- og høstbeite er god skjøtsel for tørrengene

(42)

Ulekleiv (Dovre) – åpen sandjord i beitetørreng

(43)

Tørrbakker ovenfor E6 ved Kårbø – noen av de største og fineste naturbeitemarkene som er kartlagt i Lesja

(44)

Fra tørrbakkene over

jernbanetunnelen nord for Hjelle (Dovre) – dunhavreeng, en sterkt truet vegetasjonstype i Norge

(45)

Andgard-Staksto i Grimsdalen – veksling mellom gjødslet og ugjødslet naturbeitemark

(46)

Mager og tørr naturbeitemark på Gautåsætre på Dovrefjell

(47)

Godt beitet lesideeng under Bratthøe (Hjerkinn) –

eksempel på fjellnære enger

(48)

Engbakkesøte – noen av landets viktigste forekomster i Dovre kommune, særlig i Grimsdalen

(49)

fjellmarinøkkel

Fjellmarinøkkel Handmarinøkkel

(50)

Gåsefot (EN) – gammel ugrasplante i jordbrukslandskapet

Arten er sjelden nord for Dovrefjell og på Bjørngardsætre i Grimsdalen finnes trolig landets største forekomst. Trues av oppdyrking/inngrep.

(51)

Hagemark

• Tørre hengebjørkhager i Nord- Gudbrandsdalen

• Opptrer på rasmark eller i

bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter

• Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd

(52)

Ullurt Sprikepiggfrø

(53)

Elfenbenslav og praktlav

Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes i hagemarka dersom den inneholder rike steinblokker (helst fyllitt)

(54)

Boreal hei

• Finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i

hevd ved beite – typisk einer- og vierkledte åpne arealer rundt setrer og i dalbunnen i seterdaler.

• Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i bl.a. Nord-

Gudbrandsdalen (Grimsdalen viktig område)

• Ofte i mosaikk med naturbeitemark og har lignende artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk

– Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier

• Veksler gjerne mellom veldrenert hei og fukthei

• Viktigste trussel er gjengroing

(55)

Fra sætra Andgard-Statsto i Grimsdalen

(56)

Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter

• Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt

løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som slåttemark

• Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting

• Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger

og rødlistearter, men også en del i Nord-Gudbrandsdalen.

(57)

Artsmangfold: engbakkesøte, fjellnøkleblom, ullurt, småsøte, handmarinøkkel,

smalfrøstjerne, sprikepiggfrø m.fl.

(58)

Åpen kalkmark - steppeelementet

Åpen kalkmark med

«steppeelementet» i norsk lavflora

• Lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder

• Viktige insektlokaliteter og kan også ha kravfulle karplanter

• Viktige lokaliteter: Jønndalen, Grimsdalen, Dovrebygda, Hjelle

(59)

Åpen kalkmark i mosaikk med tørrenger

(60)

Steppeskiferlav (VU) – bare kjent fra Oppland i Norge

(61)

Trusler: Inngrep, gjengroing av hagemark e.l.

nedenfor lokalitetene

(62)

Kalkrike områder i fjellet

Kalkrike områder i fjellet – viktig bl.a. for kalkkrevende fjellvegetasjon

• Dovrefjell har særlig mye kalkrik berggrunn

• Nord og nordvest for Hjerkinn er klassiske områder (Geitberget, Hjerkinnshøe og Blåhøin)

(63)

Fjellhvitkurle ved Geitberget innenfor Hjerkinn skytefelt – kalkrike lesider med bergskrenter og knauser

(64)

Blindurt (NT) – eksempel på art som trives i kalkrike områder i fjellet

(65)

Ullbakkestjerne (NT)

(66)

mogop

Mogop (NT) – fylkesblomst,

nærmere 50 % av forekomstene i Oppland

• Dovre og Lesja er viktige kommuner

• Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og

naturbeitemark i seterregionen

• Trusler: Redusert beiting i seterområdene

(67)

Dovreløvetann (VU) – norsk ansvarsart

• Bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen

• 31 av 89 registrerte funn er fra Oppland

• Knyttet til rabbevegetasjon på baserik grunn – temperaturøkning vil trolig være en trussel

(68)

Villreinen – «Fjellets nomade»

• Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet – samles om høsten

• Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen – må forflytte seg over store områder

• Sommer- og vinterbeiter

• Nødvendig med store, sammenhengende

fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

(69)

Villrein

I alt 6 av 23

villreinstammer har hele eller deler av sitt

leveområde innenfor Opplands grenser

Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til

hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder

(70)