Naturverdier i egen kommune Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre kommuner 29. august 2016

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre kommuner

29. august 2016

(2)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder

– Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller –naturtyper

• 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å

opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes

av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre har viktige forekomster av:

– Naturbeitemarker/slåttemarker (rik beitetørreng/slåttetørreng) – Boreal hei

– Engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter) – Åpen kalkmark

– Rik berglendt mark

– Hagemark (hengebjørkhager) – Skogsbekkekløfter

– Breforland (kun Vang)

• Store myrområder, helhetlige gårdslandskap og

seterlandskap/stølsområder

(4)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre har viktige forekomster av:

– Vang: fjellerke, dvergmøll, dragehode, dundå, hengepiggfrø, engkrattsoleie,

finnmarksfrøstjerne, rimnål, eikelav, sotkølle, villrein, trane, dobbeltbekkasin, gåsefot, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, huldrestarr, mogop,

dovreløvetann, smalfrøstjerne, dalfiol, storsporevrangmose, langt trollskjegg, sprikeskjegg, taiganål, praktlav, småblæreglye, elfenbenslav, brundogglav, brun punktlav, sprekkjuke, taigaseigsopp m.fl.

– Øystre Slidre: myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, fjellerke, fjellmarinøkkel, huldrestarr, dragehode,, flomtvebladmose, småblæreglye, handmarinøkkel, mogop,

blåkurlemose, råtetvebladmose, huldrenål, smalhodenål, elfenbenslav, brun punktlav, flatragg, tvillingslørsopp, svart rødspore, dyster korallsopp m.fl.

– Vestre Slidre: myrhauk, trane, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dragehode,

hengepiggfrø, dobbeltbekkasin, huldrestarr, huldregras, dundå, smalfrøstjerne,

eikelav, fossefiltlav, elfenbenslav, brun punktlav, flatrag, rottraktsopp, sprekkjuke,

karstrødspore, praktvokssopp

(5)

Åpen kalkmark

• Viktige lokaliteter: Vennis,

Sparstadodden - Kvituri langs nordsida av Vangsmjøsa og Helestrønd i Vang, Bolstad i Øystre Slidre

• Kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter – utløper av

«steppeelementet» i norsk lavflora

• Trusler/utfordringer: Inngrep,

gjengroing av hagemark eller annen

delvis skogkledt kulturmark nedenfor

lokalitetene.

(6)

(7)

Dragehode

Hengepiggfrø

Smånøkkel

(8)

Steppeskiferlav (VU) – bare

(9)

Rik berglendt mark

• Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn

• Mange forekomster i Valdres, bl.a.:

– Bolstad/Melby i Øystre Slidre – Øyloberg og nordsida av Vangsmjøsa i Vang

• Trusler: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av

hagemark eller annen delvis skogkledt mark

nedenfor lokalitetene

(10)

Hengepiggfrø (NT) – kanskje

den mest typiske arten for

naturtypen i Oppland

(11)

Dragehode (VU) –

kjerneområde i Valdres

(12)

Kartlegging av dragehode i Øvre Valdres (og Nord-Aurdal) 2010-2012

(13)

Øvre Hande i Vestre Slidre

(14)

Seterlandskap/stølslandskap – viktig

landskapsbilde både i Vang, Øystre og

Vestre Slidre

(15)

(16)

Naturbeitemark/slåttemark

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

(17)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(18)

Verdiene i de rike tørrengene i Valdres

• Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og

engkrattsoleie.

• Flere rødlistede beitemarksopp går inn i disse engene, bl.a. sitronskivevokssopp (er kun påvist i Oppland).

• Mangfold av insektarter – mer enn 60 % av våre

dagsommerfuglarter er knyttet til kulturlandskapet og mange har disse engene som viktige leveområder

Viktige lokaliteter i denne regionen: Øvre Røn, Hande-Berge og Ellestadbygda i Vestre Slidre, Rogne-Kolstad/Melby i

Øystre Slidre, samt nordsida av Vangsmjøsa og

beitebakkene ovenfor Strøndafjorden i Vang

(19)

Engkrattsoleie

Engkrattsoleie fra nordsida av

Vangsmjøsa

(20)

Naturbeitemarker/slåttemarker

Larsgard i Vestre Slidre –

nylig restaurert slåttemark

(21)

Handmarinøkkel (NT) – vanlig i beite- og slåttemarker i seterregionen i

Oppland med tyngdepunkt i bl.a. Øvre

Valdres

(22)

Fjellmarinøkkel – knyttet til

rasmarkenger, beitemark og

(23)

Dalen i Øystre Slidre – fuktig

slåttemark med ballblomeng

(24)

Bakkebø i Øystre Slidre – bratt

slåttemark/naturbeitemark,

restaureringsprosjekt

(25)

Sørre Hemsing i Vang – slåttemark i god hevd og med mange «vanlige»

slåttemarksarter

(26)

Kartlegging av slåttemark i Øvre Valdres

• Gjennomført i 2011-2012 – rapport levert FM høsten 2015

• Totalt registrert 22 i Vestre Slidre, 4 i Øystre Slidre og 12 i Vang

• 86 rødlistefunn i forbindelse med kartleggingen – dvergmøll ny for vitenskapen på Døtten i Vang

• Omtrent 4 av 5 enger var hadde god/tilfredsstillende hevd, enten ved beite eller slått

• Opphørt hevd og gjengroing,

gjødsling og småinngrep viktige

trusler

(27)

Hagemark

• På rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Særlig spesiell insektfauna, men også rødlista karplanter og

lavarter

• Største utfordring å holde

forekomstene i hevd, mer utsatt

for inngrep når de har gått ut av

bruk.

(28)

Dundå

Dundå (EN) – særlig viktig område for arten på nordsida av Vangsmjøsa i Vang

Vårveronika (NT)

(29)

Elfenbenslav og praktlav

Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU)

kan finnes i hagemarka dersom den

inneholder rike steinblokker (helst

fylitt)

(30)

Boreal hei

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite

• Kratt av krekling, einer og dvergbjørk

• Artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk – Starr og rikmyrsarter kommer inn i

kildepåvirkete og fuktige heier

• Viktigste trussel er gjengroing

(31)

Lien i Øystre Slidre – boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer- og

vierdekning

(32)

Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter

• Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt

løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som slåttemark

• Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting

• Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger

og rødlistearter, men det er også en del i Øvre Valdres.

(33)

Dragehode langs

Vennisvegen

(34)

Dragehode ved

Berge i Vestre Slidre

(35)

Solheim i Vestre Slidre –

dragehode

(36)

Kollstad i Øystre Slidre

(37)

Leine i Vang

(38)

Vest for Kvitura i Vang

(39)

Skogsbekkekløfter

• Er betinget av kuperte skoglandskap og er derfor vanlig i Europa (særlig Alpene) og deler av Norge

• Der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider og har konstant høy luftfuktighet

• Dannes ofte langs overgangssoner mellom ulike bergarter eller bergsprekker

• Vanlig med små utglidninger og ras, samt ansamlinger av død ved

• De store vekslingene i naturforhold gir et høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter

• Liten tilgjengelighet pga. vanskelig terreng har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet.

• Særlig utbredt rundt fjellheimen i Sør-

Norge, på indre Østlandet og dels i

fjordstrøkene på Vestlandet og indre

Trøndelag.

(40)

Viktige verdier i skogbekkekløfter i Oppland

• Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, men det forekommer også en del verdifulle kløfter andre steder i fylket, bl.a. i Valdres

• Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland

• Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for

skogsbekkekløftene – arter som er sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der.

• Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir levested for flere spesialiserte rødlistearter, gjerne både lav og sopp og mosearter.

• Særlig viktige kløfter: Øystre Slidreåne og Mosåne i Vestre

Slidre, Ygna og Vinda i Øystre Slidre og Bergsåne, Drøsja og

Leineåne i Vang

(41)

blåkurlemose

Blåkurlemose (NT) – art som

gjerne finnes i slike miljøer i

Valdres

(42)

(43)

Småblæreglye (sterkt truet): Knyttet til gammel

ospeskog, gjerne i kløftmiljøer. Vang, Øystre Slidre og

Nord-Aurdal er blant landets viktigste områder.

(44)

Råtetvebladmose (VU), flomtvebladmose (EN)

og fakkeltvebladmose (VU) funnet i Ygna i

Øystre Slidre

(45)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Alle inngrep som endrer fuktighets- og lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet

– Skogsdrift og vassdragsreguleringer (småkraftverk)

– Vegbygging og andre tekniske inngrep lokalt kan virke negativt

• Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår

– Småkraftutbygging fortsatt en trussel, spesielt fordi kartlegginger i disse miljøene er svært kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge) – Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter

• En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis – eneste leveområde for mange

rødlistearter

(46)

Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin,

brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, og arten finnes bla. ved

Nørre Syndin, nord for Yddin og mellom Røssjøen og Lenningen.

(47)

Huldrestarr fra ei lita myr ved Nørre

Syndin i Vang – ny art for kommunen i

2014

(48)

Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i

størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200

par).

(49)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500- 2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt

tilrettelegging for friluftsliv

(50)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter,

tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områder:

Stølsvidda, Yddin-Fullsenn, Heimdalen

(51)

Fjellerke: Rike flyer og rabber i mellomalpin sone, nærmere 100 par i Oppland. Viktige hekkeområder i regionen: Valdresflya, Gilafjell og Slettefjell

Foto: Thor Østbye

(52)

Kalkrike fjellområder

Oppfyller ikke kriteriene til ansvarsnaturtype for Oppland, men uansett en sentral og viktig naturtype i Oppland og i Valdres.

• Helin plantepark/Gilafjell

• Områdene nord for Bygdin, inkludert rasmark som er leveområde for apollosommerfugl

Kalkrike fjellområder – sentrale og viktige

(53)

mogop

Mogop (NT) – fylkesblomst, nærmere 50 % av

forekomstene i Oppland

(54)

Sopp

• Beitemarksopp: Knyttet til magre og velhevdede naturbeitemarker og slåtteenger. Et knippe ansvarsarter for Oppland har tyngdepunkt eller viktige forekomster i Valdres, bla. sotkøllesopp (ett av tre norske funn stammer fra beitemarka på Sparstad i Vang).

• Slørsopper i rik barskog: Arter knyttet til kalkrik granskog hovedsakelig, bla.

gyllenkantslørsopp (sterkt truet, 2 og 3 norske funn fra Slidre) og fiolslørsopp (ett av 6 norske funn ved Strondafjorden i Nord-Aurdal)

• Vedboende sopp i gammel barskog: Et fåtall arter, mest i bekkekløfter i Nord-Aurdal

og Vang (bla. sprekk-kjuke, taigaskinn og nordtorneskinn)

(55)