Eidsiva;Norges vassdrags- og energidirektoratPostboks 5091 Majorstua0301 Oslo

(1)

f:»

l—

Eidsiva;

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua

0301 Oslo

Deres ref.: Saksbehandlere: Vår ref.: Dato:

Kjell Storlykken 16.06.2015

Søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltre-

delse for reinvestering og drift av 66 kV kraftledning Sand- vold- Lunde- Engjom i Lillehammer og Gausdal kommune

1 Sammendrag

Denne konsesjonssøknaden omhandler reinvestering av eksisterende 66 kV linje fra Sand- vold transformatorstasjon i Lillehammer kommune, via Lunde transformatorstasjon og videre til Engjom transformatorstasjon i Gausdal kommune.

Linjen er bygd i 1939, er 19,5 km Iang og bygd som betongmastlinje på enkelt kurs, med trekantoppheng og med 50 mm2 Cu line.

Med utgangspunkt i Eidsiva Netts (EN) nettstrategi, tilsier alder og tilstand på linjen at denne skal reinvesteres i løpet de nærmeste årene.

I

seksjonen Lunde—Engjom har det vært flere overslag mellom topplinen og faseliner i perioder med ising. Det er også en del betongskader på mastene, og i 2014 var det en av mastene som falt ned.

Som en del av Eidsivas arbeid med vurdering av spenningsnivået i regionalnettet, er det ut- arbeidet en egen rapport «66 kV forsyningsnivå i Eidsiva». Rapporten konkluderer med at 66

kV vil fortsatt være spenningsnivået i dette området.

Omsøkte reinvesteringsløsning innebærer at eksisterende linje vil bli revet, og at ny linje blir bygd opp igjen i samme trase.

Prosjektet er beskrevet i «Regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2014».

Linje SandvoId-Lunde-Engjom bygges seksjonsvis. Med Iinjedelen Sandvold-Lunde ute av drift, forsynes nettet i Gausdal fra Roppa kraftstasjon og fra 66 kV forbindelsen til Gud-

brandsdal Energi AS på Rybakken.

2 Generelle opplysninger

2.1 Søker

Eidsiva Nett AS (EN) som eier og driver store deler av regionalnettet i Oppland og Hedmark er søker. EN har organisasjonsnummer 981963849. Kontaktperson hos EN er Kjell Storlyk- ken (tlf.: 959 81 430, e—post: kjell.storlykl<en eidsivaener i.no).

2.2 Tillatelse som søkes

Det søkes i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m av 29.06.1990 nr. 50 (Energiloven) og tilhørende forskrift av

Side 1 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold—Engjom

(2)

02.12.1990 (Energilovsforskriften) om reinvestering av eksisterende 66 kV linje fra Sandvold transformatorstasjon i Lillehammer kommune, via Lunde transformatorstasjon og videre til Engjom transformatorstasjon i Gausdal kommune. Dette er en strekning på 19,5 km.

EN vil søke avklaring på om eksisterende takstforutsetninger fra 1939/1940 Kamfosslinjen er tilstrekkelig for å ivareta alle rettigheter når 66 kV linjen SandvoId—Engjom skal bygges om i eksisterende trase, uten at trasebredden blir endret på.

Som gardering, dersom det viser seg at nye avtaler må inngås, søker EN i henhold til Iov om oreigning av fast eiendom av 23.10.1959 om tillatelse til i Lillehammer og Gausdal kommune å kreve avstått nødvendig grunn og rettigheter for reinvestering og drift av nevnte linje og forhåndstiltredelse for linjen etter oreigningsloven § 25.

2.3 Linjetrase

66 kV linjen SandvoId-Lunde-Engjom ble bygd i 1939 i forbindelse med Kamfossutbyggingen (gammel kraftstasjon), og er i dag hovedforsyningen til Gausdal.

Den reinvesterte linjen vil gå i samme trase som dagens 66 kV linje fra Sandvold transfor—

matorstasjon i Lillehammer kommune, via Lunde transformatorstasjon og videre til Engjom transformatorstasjon i Gausdal kommune, begge kommuner i Oppland fylke. Fig. 2.1 viser linjen i kartskisse, mens vedlegg 4 viser linjen i større målestokk.

. H ”*- . I ‘

. "j— .. JOMTRSF ST ix

[ “)- '! I‘- —'. I {\1

I I.“ ' ' ”*g-., ,f- r.! \f.‘ " K\ ""i ' .

"l ' ." .

\g' KZ II“ J i‘. \ '

\. %!e VEIiåKk-w'x-I- ‘1

‘- x' M 1L0. XX” '

»

km.!" \_. k.) xxx. " _ 'n'-”uåi'wtdtlwä—f .- x

.1" ‘~._ -.: :5" l" \ gå , """—Li;

"[

«.Akt eli-ä kV i

“-b ' ” - 9— N

_

/../'.j;/ V ::.-3 _

1"

"x..' : ?"

KN \ r " LWH-åiæxl/ ?

'\ \

' ] i. ,.

'. , \ '. 'l . l

- — — \ ,- x . % Lt. , .

x.. \ Ill. __ Å r .; X." X = -../ H rs: siv; .. .

\l ( - ' X-I I." SandvoId--. ' --. . . ' . $

L

. . "I ^-

W”

".- I\ . ~E ^r"

f

. \\\\'" ^K

' «

^...tt ^‘-_

.-'

. "—

"*

^xx\~.~ :T' icnljdlnm ^.\‘fi \ x I^_\:'__“

i

1 . .

"! Vx "& "'ø .:", ' ":'"x “x . .. .. ., '.”

Fig. 2.1 Eksisterende 66 kV linje Sandvold transformatorstasjon- Lunde transformatorstasjon- Engjom transformatorstasjon

Utforming av luftledningen slik den foreløpig er planlagt, er vist i figur 2.2.

Side 2 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold-Engjom

(3)

3 E i "fi EE E

Fig. 2.2 Foreløpig mastekonfigurasjon for ny 66 kV linje

2.4 Gjeldende konsesjon

Gjeldende anleggskonsesjon som påvirkes av omsøkte tiltak, er NVE 201307749-2, punkt 48 og 49. Punkt 48 er gitt for den

10,8

km lange luftledningen fra Sandvold transformatorstasjon i Lillehammer kommune til Lunde transformatorstasjon i Gausdal kommune med tverrsnitt 3xCu nr. 50. Punkt 49 er gitt for den 8,7 km lange luftledningen fra Lunde transforma—

torstasjon til Engjom transformatorstasjon i Gausdal kommune med tverrsnitt 3xCu nr. 50.

2.5 Eventuelle andre samtidige søknader

Det ligger ingen andre søknader for dette nettområdet inne til behandling.

2.6 Opplysninger om eier- og driftsforhold

Eidsiva Nett AS er i dag 100 % eier og har også drift og vedlikehold av 66 kV linjen Sand- vold— Lunde-Engjom.

2.7 Planlagt tidspunkt for påbegynnelse og idriftsettelse av anleggene.

Ut fra «Regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2014» skal den reinvesterte linjen SandvoId-Lunde-Engjom vaere satt i drift i løpet av 2017-2018.

Pga. problemer med utgraving rundt et mastepunkt som igjen medførte mastevelt, er det ønske om å kunne forsere reinvesteringen. Med byggestart vinteren 2015/2016, vil ny linje være klar for spenningssetting i 2016. EN har imidlertid mange prosjekter i regionalnettet frem mot 2020, og for å ha litt større handlingsrom, ber vi om at det gis 4 års frist for ombygging og idriftsettelse av linjen.

3 Utført forarbeid

3.1 Arbeidet i planleggingsfasen.

I forbindelse med planer for reinvestering og søknad om konsesjon, har EN sendt ut informasjon om planene til alle berørte grunneiere, samt Lillehammer kommune og Gausdal kommune. I tillegg til informasjon til grunneierne om reinvesteringsplanene og søknad om anleggskonsesjon, ble det samtidig kalt inn til grunneiermøte. Grunneiermøtet er allerede avholdt, og referat fra møtet er vist i vedlegg 6.

(4)

Brevene til Lillehammer kommune og Gausdal kommune er vist i vedlegg 7. Fra de to kommunene har vi ikke mottatt svar eller øvrige kommentarer.

EN har i tillegg sendt forespørsel til kulturmyndighetene i Oppland fylkeskommune om det er kultur- eller fornminner som blir berørt av reinvesteringen, selv om ny linje bygges i eksiste—

rende trase. Det er mottatt foreløpig svar, der det bes om utsettelse på svarfrist. Etter det har vi ikke fått noen henvendelse om prosjektet. Kopi av informasjon til Oppland fylkeskommune og mottatt foreløpig svar er lagt ved som vedlegg nr. 8.

Informasjonen er også sendt til Fylkesmannen i Oppland og Jernbaneverket (da 66 kV linjen krysser jernbanen i strekket ut fra Sandvold transformatorstasjon). Vi har ikke hørt noe fra Fylkesmannen i Oppland, men fått en telefonisk henvendelse fra Jernbaneverket der de ga oss beskjed om at det er tilstrekkelig for de å engasjere seg i prosjektet når detaljprosjekte- ringen starter opp.

Kopi av utsendt informasjon til Fylkesmannen i Oppland og Jernbaneverket er samlet i ved- legg 9.

3.2 Forhåndsuttalelser

EN har ikke mottatt formelle forhåndsuttalelser i forbindelse med planleggingsarbeidet, utover det som er nevnt i «kap. 3.1 Arbeidet i planleggingsfasen».

3.3 Alternative plasseringer

Når eksisterende 66 kV linje skal reinvesteres, er det linjens alder og tilstand som utløser reinvesteringen. Det er ikke behov for å endre på eksisterende systemløsning. Med forvent- ning om et fremtidig Økt strømbehov, søker vi derimot om økt tverrsnitt for den nye linjen.

Det er praktisk gjennomførbart å rive eksisterende linje, for så å bygge ny i samme trase.

Nettets topologi tilsier også at det er hensiktsmessig å benytte eksisterende trase. Vurdert

ut fra dette, er det lite aktuelt å se nærmere på alternative traseer. Det foreligger heller ikke

andre opplysninger som tilsier at det er behov for å se på annen trase.

Når det gjelder verdien på magnetfelt ved de boligene som ligger nærmest 66 kV linjen, blir dette beskrevet nærmere i «kap. 5.2 Bebyggelse og bomiljø» og «kap. 6. Avbøtende tiltak».

3.4 Konsekvensutredninger/ undersøkelser for å kartlegge skadevirkninger av an- legget

Med utgangspunkt i linjestrekningen på 19,5 km er det, i henhold til gjeldende regelverk, ikke nødvendig å gjennomføre konsekvensutredninger.

3.5 Forholdet til andre offentlige eller private planer

Reinvestert linje vil bygges i eksisterende trase. Linjen går iht. kommuneplanens arealdel i LNF-område i både Lillehammer og Gausdal kommune. Det ser ikke ut til at det foreligger andre planer i konsesjonsområdet (utover verneplaner etc., se «kap. 5.5.1 Naturmangfold og verneområder/verneplaner»).

4 Beskrivelse av anlegget

4.1 Begrunnelse

66 kV linjen SandvoId-Lunde—Engjom ble bygd i 1939 i forbindelse med Kamfossutbyg-

gingen. Linjen er 19,5 km lang og bygd som betongmastlinje på enkelt kurs og med 50 mm2 Cu line.

Sandvold transformatorstasjon ligger ved Fåberg, rett nord for Lillehammer. Linjen er hovedforsyningen til Gausdal, og er vist i fig. 4.1

Side 4 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV SandvoId-Engjom

(5)

EJJQIQIII -'

, tram? I

\II- . I " . . . '! R

"*x. _' 300 kV-étafn‘g't

Ak 56 ] **.! ' *.** ' . ‘

)' 'I ' I I . l ‘i

‘\ \II-“x. '."._p- l.. I . . .1- ;.:'

Akm‘en'se kV lin . - '

l ) .

: ...R- ' ' l

usdal '. Sandve - =

.' kr.stadjo .- . __ . ”'a—..

I ' I t '

- " - illehammer ' ..”: ' (= ""

f ' . -

. ,- LII .r

u a

u -‘.a

Fig. 4.1 Eksisterende 66 kV linje mellom transformatorstasjonene Sandvold- Lunde- Engjom

Fra Engjom er det forbindelse videre til Roppa kraftstasjon og over til Rybakken (Gudbrands- dal Energi Nett) og videre tilbake til Hunderfossen (reserveforbindelse). Kartskisse som viser

dette nettet er vist i større målestokk i vedlegg 4.

Fra Fåberg transformatorstasjon til Sandvold transformatorstasjon ble linjen reinvestert og delvis kablet i forkant av OL-94. Her er tverrsnittet for linjen FeAI 240. Fra Engjom til Roppa og Engjom til Rybakken er tverrsnittet FeAI 120.

Seksjonen Lunde-Engjom har vært en del utsatt for overslag mellom toppline og faseliner i perioder med ising. For øvrig er det en del betongskader på mastene.

I 1998 ble det gjennomført en tilstandskontroll som konkluderte med behov for enkelte til—

tak, blant annet å rette opp master. Ved gjennomførte tiltak ble reinvesteringstidspunkt an-

slått til 2010—15.

I 2014 veltet en av mastene mellom Lunde og Engjom. Selv om utgraving rundt mastepunk—

tet, kombinert med vind i området, var medvirkende årsaker til velten, ble det besluttet å sette i gang prosessen med reinvestering av 66 kV linje helt fra Sandvold, via Lunde og til Engjom.

EN har kjørt et prosjekt som vurderer selskapets 66 kV nett, og muligheter for ombygging til 132 kV. Prosjektet resulterte i rapporten «66 kV forsyningsnivå i Eidsiva» og er lagt ved konsesjonssøknaden som vedlegg 2. Pga. at rapporten unntas offentligheten, ettersendes denne i papirversjon.

I

hele området rundt Gausdal er det 66 kV som er det etablerte spenningsnivået.

I

rapporten nevnt ovenfor, ble det konkludert med at 66 kV også i fremtiden vil være det aktuelle spen-

ningsnivået i dette området. Det vurderes derfor ikke som hensiktsmessig å legge til rette

for fremtidig overgang til 132 kV.

Kapasiteten på eksisterende linje er ca 30 MW vinterstid. Høyeste belastning er målt til 25 MW i perioden 2010- 2013, med en «normal» maksimalbelastning på ca 20 MW.

Når 66 kV linjen Sandvold—Lunde-Engjom skal reinvesteres, er det mest hensiktsmessig å

rive eksisterende linje og bygge ny linje i samme trase. Foruten de økonomiske fordelene

(6)

dette medfører, vil det også forenkle arbeidet med ombyggingen og kontakten mot grunneierne og andre berørte parter. En vurdering av dette er også nevnt i «kap. 3.3 Alternative plasseringer».

Byggestart er forventet i perioden 2015-2018, avhengig av prioritering og tilpassing til øv—

rige utbygginger i regionalnettet.

Det forventes at eksisterende rettighetsbelte/ryddebelte på 24 meter er tilstrekkelig også ved bygging av ny linje.

4.1.1 Forhold til kraftsystemutredningen

Reinvesteringen Sandvold-Lunde-Engjom er tatt med i hovedrapporten «Regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2014» kap. 6.2.18. Der beskrives reinvesteringen med bygging av ny linje i eksisterende trase, 66 kV spenning som tidligere og FeAl 253 som mest gunstige tverrsnitt.

I kraftsystemutredningen er 2017-2018 satt opp som forventet reinvesteringstidspunkt. Pga.

mastevelt nevnt i kap. 4.1 «Begrunnelse», er det imidlertid valgt å igangsette søknadspro- sessen i 2015 og med det mulighet for raskere oppstart av selve reinvesteringen.

4.2 Beskrivelse av ombygd linje, samt vurdering alternative løsninger

Den nye 66 kV linjen er planlagt bygd med komposittmaster. Det er viktig at linjen ikke øker avstanden mellom ytterfasene, da det flere steder i traseen er forholdsvis kort avstand til

bygninger. På mastekonfigurasjonen i fig. 4.2 er vist trekantoppheng på komposittmast. Her

er det en avstand fra senter til fase på 1,9 meter. Der linjen går nær bygninger, kan denne avstanden reduseres til 1,7 meter. Det tilsvarer 3,4 meter mellom ytterfasene.

;"f

‘.

x

l

I l

”'t-xKf—x'x "...

( ' .1 '

-' fv."! r'fs'Ll/

L. .

c—z \1';

] EB "få?

f"-—‘~

53 E

Fig. 4.2 Mastekonfigurasjon for ny 66 kv Iinje

Den nye 66 kV linjen bygges i eksisterende trase med samme rettighetsbelte/ryddebelte (24 meter). Det er ikke noe alternativ å bygge linjen opp igjen som betongmastlinje. Heller ikke linje med tradisjonelle H-master i impregnert tre er aktuell, da dette fører til at faseavstan- den vil bli 4,5 meter og dermed 9 meter fra ytterfase til ytterfase. Dette ville føre til problemer der linjen går nær forbi bygninger.

I vinkelpunkt vil det være aktuelt å benytte stålmaster.

Ved fortsatt å velge trekantoppheng, er dette også gunstig med hensyn til verdiene på mag—

netfeltene ut fra linjen.

(7)

66 kv linjen går fra Sandvold transformatorstasjon, via Lunde transformatorstasjon og til Engjom transformatorstasjon. Lengde er 19,5 km og bygges med fortsatt 66 kV spenning.

Linjen vil bli bygd med enkelt trådsett og med tverrsnitt FeAI 253. Gjennomsnittlig høyde på

mastene vil være opp mot 17 meter.

Linjetraseen er vist på kartskisse i vedlegg 4.

Det vil bli vurdert om det skal monteres toppline for hele linjestrekningen.

Termisk grenestrøm for valgte line (FeAl 253) er ca. 1000 A.

For fremføring av materiell og utstyr vil eksisterende veger og selve linjetraseen bli benyttet.

Avtale om ferdsel inngås på forhånd med alle berørte grunneiere.

4.3 Alternative tverrsnitt for ny 66 kV linje

I kap. «3.3 Alternative plasseringer» begrunnes valget forå bygge opp igjen ny 66 kV Iinje i eksisterende trase.

I Gausdal har det vaert stor utvikling i forbruket som følge av utbygging av hytter og vinter- sportsanlegg på Austlid og Skei. Utviklingen ser ikke ut til å stagnere, og det er planer om ytterligere utbygginger i tiden fremover. I tillegg er det planer om utvidelser i tettstedet Segalstad Bru, med forventet forbruksøkning de kommende årene.

Dette må det tas hensyn til ved valg av tverrsnitt for den nye 66 kV linjen.

Tverrsnittet på omkringliggende ledningsnett varierer. På hver side av den aktuelle strekningen er det to ulike tverrsnitt. FeAI 240 fra Fåberg til Sandvold, og FeAI 120 fra Engjom til Rybakken.

I og med at 66 kV linjen Sandvold-Lunde-Engjom er en del av forbindelsen over mot Gud—

brandsdalen, til Rybakken transformatorstasjon og videre tilbake mot Hunderfossen og Få- berg, bør det ikke velges et tverrsnitt for ny linje som kan vise seg å bli en flaskehals på sikt.

Tverrsnittene som er vurdert er FeAl 120 og FeAl 240/FeAl 253.

Lastflytberegninger viser at det blir en betydelig tapsgevinst ved å benytte FeAl 253, i forhold til FeAl 120, spesielt på strekningen Sandvold-Lunde. Utover dette er det kostnaden for selve linen som varierer mellom alternativene. KILE- og drifts— og vedlikeholdskostnader blir tilnærmet like.

Det vil også være gunstig å benytte et tverrsnitt som allerede benyttes flere andre steder, da dette gjør lagerhold og beredskapsmessige forhold enklere.

Konklusjonen på valg av tverrsnitt, er at FeAI 253 er det mest gunstige når ny 66 kV linje Sandvold—Lunde-Engjom skal bygges.

Beskrivelse av omsøkt alternativ er gitt i «kap. 4.4 Systemløsning» og «kap. 4.7 Tek- nisk/økonomisk vurdering av alternative løsninger».

4.4 Systemløsning

Som nevnt i «kap. 2.2 Tillatelse som søkes», består omsøkte alternativ av en reinvestering av eksisterende 66 kV linje fra Sandvold transformatorstasjon, via Lunde transformatorsta—

sjon og videre til Engjom transformatorstasjon. Dette er en strekning på 19,5 km. Ny linje vil gå i samme trase som eksisterende, med uendret bredde på rettighetsbelte/ryddebelte på 24 meter.

Det velges FeAl 253 for faseliner. Dette pga. forventet forbruksvekst i Gausdalsområdet, tapsbesparelse i forhold til lavere tverrsnitt, samt tilpasning til øvrig regionalnett i området med tanke på varierende driftsbilde.

Kabling på denne strekningen er ikke aktuelt alternativ pga. geografiske og økonomiske år—

saker. Når reinvestering av eksisterende linje blir gjort, vil gammel linje rives og ny linje bygges opp i samme trase.

(8)

Det velges å ikke endre spenningsnivå for ny linje. Vurdering av spenningsoppgradering i re—

gionalnettet til EN er behandlet i egen rapport, se vedlegg 2 (ettersendt papirutgave).

De to alternative løsningene for linetverrsnitt er beskrevet i «kap. 4.3 Alternative løsninger».

Forsyningssikkerheten bedres ved bygging av ny linje med økt tverrsnitt, men ut over det endres ikke selve systemløsningen for regionalnettet.

4.5 Sikkerhet og beredskap

Den omsøkte linjen anses å ha god sikkerhet mot naturrelaterte hendelser. Med den fore- slåtte plasseringen i eksisterende trase, anses det som lite sannsynlig at den er spesielt ut—

satt for naturgitte skader. Det foreligger ikke statistikk over uønskede, naturrelaterte hendelser for den aktuelle linjedelen.

I Skrednett.no er det angitt at skråningen/Iia opp fra Gudbrandsdalslågen kan være utsatt

for utrasing. Disse områdene fremgår av fig. 4.3.

Barnim

g +

Fig. 4.3 Skredområder ved Gudbrandsdalslågen

Forklaring til figur: Mørkere rød— utløsningsområde, lysere rød- utløpsområde, snøskred er

uspesifisert og målemetodene er «beregnet».

Det er ikke noe som tilsier at området er spesielt utsatt for utrasing, og kartet er da også satt opp ut fra teoretiske beregninger.

En alternativ skisse angir noe mer spesifisert de utsatte områdene, se fig. 4.4.

Side 8av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold-Engjom

(9)

lvsfda! "' —‘ .

\‘x :;

"'-3.-,l*i'.-r,=— *

”11396353? ,,.

Fig. 4.4 Spesifisert skredområder ved Gudbrandsdalslågen

Ut fra denne oversikten, berøres 66 kV linjen minimalt, og eksisterende mastepunkter er

plassert på utsiden av området.

For 66 kV linjetraseen Sandvold-Engjom er det et sted til, nordvest for Lunde transformatorstasjon, som er beskrevet i Skrednett.no, se fig. 4.5.

Rx. x.... .'\ , .I. . .. _ .

“r“

Ik.x— '.. '. . '

‘\

x

-'i=:.,. .'f- XX.

'N.

\l

; rv r KK

"\g‘

"a

\-

“n """—...— r:-.rr'.- -nv.

***—x.

\_

Gåkllsa

"»

"Y.

! x

' ' ' "ax . ,

\‘l

t:: ."l'r." --"\

iL-Wnr .. '—

'---"- -::..u

Fig. 4.5 Spesifisert skredområder vest for Lunde transformatorstasjon.

Det er også her teknisk beregninger som ligger til grunn for angivelsen, og det er kategorien

«utløpsområde» som er fremtredende i linjetraseen. Men heller ikke her er det historiske er- faringer som tilsier at det er problemer med utrasing.

(10)

4.6 Sikkerhet mot flom og skred

Traseen for linjestrekningen som skal reinvesteres har blitt undersøkt opp mot opplysninger gitt i NVE Atlas og Skrednett.no (kap. 4.5).

Videre er området vurdert med bakgrunn i veiledningen «Flaum- og skredfare i arealplanar», NVE 2/2011.

I brev sendt til kommunene Lillehammer og Gausdal, vist i vedlegg 7, har vi bedt om tilba- kemelding dersom det er noe i kommuneplanens arealdel som skulle tilsi at det aktuelle om- rådet mellom Sandvold og Engjom skulle være utsatt for skred eller andre naturfarer. Så langt vi kan se, er det i kommuneplanens arealdel ikke noe som tyder på det for noen av kommunene.

4.7 Teknisk/økonomisk vurdering av alternative løsninger

Det omsøkte alternativet med å bygge ny 66 kV linje fra Sandvold, via Lunde til Engjom, med FeAi 253 som tverrsnitt, er beregnet å koste kr. 30 mill.

Nettapene vil reduseres betraktelig i forhold til dagens nett. Lastflytanalyser gir en reduksjon i nettapene for SandvoId—Lunde-Engjom på ca. 270.000 kr/år ved å bygge om fra Cu 50 til FeAI 253.

Dette gir en negativ nåverdi for det omsøkte alternativet på ca. 2,37 Mkr dersom vi kun tar investeringskostnadene og reduksjon i nettap i betraktning.

For alternativet med FeAi 120 som tverrsnitt, vil investeringskostnaden bli 28 Mkr, innspa-

ring på tap på ca. 130.000 kr/år og en nåverdien på -3,35 Mkr.

Tabell 1: Resultat av nåverdiberegning

. Investe- Nåverdi Årlig innsparing

Navn/beskrlvelse ringskostnad (2012) nettap

Reinvestert lin'e FeAl 253 66 kV 30 Mkr -2 37 Mkr 0 27 Mkr Reinvestert lin'e FeAl 120 66 kV 28 Mkr -3 35 Mkr 0,13 Mkr

Realisering av dette anlegget vil kun ha en marginal påvirkning på regionalnettstariffen.

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

5.1 Arealbruk

Linjelengden fra Sandvold transformatorstasjon, via Lunde transformatorstasjon til Engjom transformatorstasjon er 19,5 km.

Linjen går stort sett i skogsterreng og dyrket mark. I og med at linjen bygges opp igjen med

spenningsnivå 66 kV og uendret bredde på rettighetsbelte/ryddebelte, vil det ikke bli end—

ringer på arealbruken i forhold til dagens linje.

Vi er ikke gjort kjent med at reinvestering av linjen vil komme i konflikt med andre offentlige eller private planer.

5.2 Bebyggelse og bomiljø

Idette kapittelet kartlegges bl.a. elektromagnetiske felt og nærhet til bygninger langs aktuell trase. En mer generell gjennomgang av elektromagnetiske felt er beskrevet i «kap. 5.3 Oppsummering magnetfelt generelt fra nye 66 kV og 132 kV anlegg».

Det omsøkte anlegget vil ikke medføre store endringer når det gjelder den visuelle virkningen for bebyggelse. Linjen går i skogsterreng og overjordbruksarealer. I og med at linjen bygges opp igjen i eksisterende trase og det ikke blir økning i rettighetsbeltet, vil det være

(11)

det visuelle som skiller gammel og ny linje. Det er ikke noe som tyder på at ny linje vil bli betraktet som en dårligere linje, visuelt. I og med at det blir høyere master og tettere mellom fasene, vil de elektromagnetiske feltene bli lavere ved ny linje i forhold til gammel.

Gjennomsnittlig årlig strøm for eksisterende Cu 50 mm2 linje Sandvold-Lunde og Lunde- Engjom er fra siste dokumenterte målinger i 2010, 2011 og 2012. For Sandvold-Lunde viser

snittet en strøm på 69 A, 70 A og 66 A for de tre årene. For Lunde-Engjom er tilsvarende

strømverdier 34 A, 39 A og 31 A.

For beregning av feltstyrke velges de høyeste strømverdiene, 70 A for Sandvold-Lunde og 39 A for Lunde-Engjom.

Kosteste avstand fra eksisterende Iinje til bolig er i Gausdal kommune (mellom Sandvold og Lunde) på eiendom 121/21 v/Nordsletten. Her er avstand fra senter på linjen til bolig beregnet til 7,06 meter. Dette tilsvarer 5,21 meter fra nærmeste fase til boligen. Kartskisse over området er vist i vedlegg 10. Magnetfelt ved bygning er beskrevet i «kap. 5.2.1 Nordslet- ten».

Ved Sandvollvegen i Lillehammer kommune, på eiendommen 177/146 (like ved Sandvold transformatorstasjon) er det beregnet en avstand på 8,64 meter fra senter på linjen til bolig.

Dvs. 6,79 meter fra nærmeste fase til bolig. Kartskisse over området er vist i vedlegg 10.

Magnetfelt ved bygning er beskrevet nedenfor i «kap. 5.2.2 Sandvollvegen».

Den tredje nærmeste avstand, er på eiendom 142/30 i Gausdal kommune (like forbi Lunde transformatorstasjon mot Engjom). Her er det 9,73 meter fra senter på linjen til bolig. Ut fra mastekonfigurasjon og faseavstander, tilsvarer dette en avstand fra nærmeste fase til bolig på 8,43 meter. Kartskisse over området er vist i vedlegg 10. Magnetfelt ved bygning er beskrevet i «kap. 5.2.3 Lunde».

Pga. trekantoppheng er det klart lavere verdier på de elektromagnetiske feltene i horisontal avstand fra linjen i forhold til om linjen ble bygd med tradisjonelt horisontalt planoppheng.

5.2.1 Nordsletten

For dagens nettbilde som beskrevet ovenfor, er det gjort beregninger for å måle magnetfeltet v/nærmeste bygning. Det er tatt utgangspunkt i årsgjennomsnittet for strømverdiene på 70 A (for linjedelen Sandvold-Lunde). Magnetfeltet viser en verdi på 0,34 mikrotesla v/nær- meste bygning. Dette er under grensen for utredningsplikten.

Med en økning på 15 %, fra 70 A til 80 A, er magnetfeltet beregnet til 0,39 mikrotesla.

5.2.2 Sandvollvegen

For Sandvollvegen er det utført tilsvarende beregninger som ved Nordsletten. Med dagens linje og gjennomsnittsverdier for strømflyt, er magnetfeltet v/nærmeste bygning beregnet til 0,19 mikrotesla. Ved en valgt, tilfeldig økning som dobling av strømstyrken fra 70 A til 140 A, øker verdien på magnetfeltet til 0,37 mikrotesla.

5.2.3 Lunde

Ved Lunde er det også utført tilsvarende beregninger som ved Nordsletten og Sandvollve- gen. Pga. mastekonfigurasjon og faseavstander gir samme strøm høyere felt enn ved Sand—

vollvegen, men her går det i gjengjeld lavere strøm. Målt årssnitt var på 39 A, men bereg-

ningene er utført med 70 A også her. 70 A (80 % høyere enn reell verdi) gir en verdi på fel—

tet på 0,30 mikrotesla. Strømverdien må økes med hele 130 % til 90 A forå komme opp i en verdi på 0,39 mikrotesla.

Avbøtende tiltak for områdene Nordsletten, Sandvollvegen og Lunde er de samme som for resterende del av linjen, dvs. valg av mastekonfigurasjon. Dette er beskrevet i «kap. 6 Av- bøtende tiltak».

5.3 Oppsummering magnetfelt generelt fra ny 66 kV linje

I «kap. 5.2 Bebyggelse og bomiljø» er elektromagnetiske felt og nærhet til bygninger langs den aktuelle traseen nærmere beskrevet. I dette kapittelet ses det mer generelt på elektromagnetiske felt fra 66 kV og 132 kV anlegg.

(12)

Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elekt- romagnetiske felt. Det er fremdeles usikkert om og eventuelt i hvilken grad slike felt har ne- gative helsemessige virkninger.

Konklusjonene fra to ekspertutvalg nedsatt av Sosial— og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at:

”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfre- kvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre viten- skapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert fori dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke til- strekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biolo- giske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. "

Ien rapport fra en arbeidsgruppe 1. juni 2005 som fikk i oppdrag å vurdere ”Forvaltnings- strategien ved anlegg av nye høyspent/edninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. inærheten av høyspentledninger...”sammenfatter arbeidsgruppen følgende konklusjon:

”Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sam- menfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfel- tet i boligen er over 0,4 pT, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...

Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier... Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentan/egg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 pT som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. ”

Fra sommeren 2006 er offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye led- ninger eller ved bygging av hus nær kraftledninger skal det utredes mulige tiltak og kostna- der ved disse dersom gjennomsnittlig strømstyrke over året i ledningene gir sterkere mag- netfelt enn 0,4 pT i bygg beregnet for varig tilhold for mennesker, så som bolighus, skoler og barnehager.

5.4 Infrastruktur

For bruk av veger til innkjøring av materiell og utstyr, vil vi inngå avtale med berørte grunn- eierne. Det samme gjelder for aktuelle riggplasser.

5.5 Andre forhold

Som nevnt innledningsvis i «kap. 5.2 Bebyggelse og bomiljø», vil det omsøkte anlegget ikke medføre store endringer når det gjelder den visuelle virkningen for bebyggelse. Linjen går stort sett i skogsterreng og over dyrket mark. I og med at linjen bygges opp igjen i eksiste- rende trase, og at rettighetsbeltet ikke endres, er det først og fremst noe endring av maste- konfigurasjonen, høyde på mastene og plassering av mastepunkter som vil synes visuelt.

Det er ikke noe som tilsier at reinvestering av linjen vil påvirke friluftsliv og rekreasjon i særlig grad. Når det gjelder kulturminner, avklares dette mot Oppland fylkeskommune.

Linjetraseen krysser noen verneområder fra Sandvold transformatorstasjon til Lunde og Engjom, og EN ønsker å avklare om reinvesteringen påvirker noe av dette.

Når det gjelder andre naturressu rser og samfunnsinteresser, anses reinvestering av eksiste—

. . O . .

rende linje a spille liten rolle.

5.5.1 Naturmangfold og verneområder/verneplaner

Det er undersøkt i naturdatabasen (nttg:i.LvmyngmidirekLgLa—tetäbångjgolh'enester-

og—verktoy Database Naturbase ) om tiltakene vil berøre særskilte naturinteresser som rød—

listearter, verneområder osv. EN finner aktuelle områder som vist i følgende figurer.

Fig. 5.1 viser verneområdet Lågendeltaet. Dette er like ved Sandvold transformatorstasjon.

Side 12 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold—Engjom

(13)

'."."_ . '_\_

' I

I L «' _. II '3:

..'r'\ ' ' 3 '

- r., -..-. ,-

. . - ' ‘- '5 ' ll -- . .

f'll;-l?ä'.'r.-f' _. _ - (.il . ., . . "

' hl.... .;

U‘. .-:r-..--. ':

Il‘1"'_"'\-."' -.'-l"- 'I-El.'llNJI-.'.'E'lf..' '.

Ha..-s-.-:r .. . .--.--.-—.--

H:?- ,1 r? '

[."-' :1‘

.'l+r_,_r,‘,.-‘f .. I

Hutjfin" ‘I:-r_ . .il-f " er","

' '.1:':"..'L'--.f".-III '

. - l ~'- Ewe: .- ..r-: ,

. .1 .

:‘Jin‘wm I.... ' key; gcf"...

.- .., ... f: ' .

..?... r- l :...).Er, ..": 'Il'. . .‘4 IH'I- ',

.. , l. . -

-. .. _ n'l' ..r

::-,- .. .- ,I . ...-'.

' -l. '-"._J' + _ ll .' r.'f"";[=

,. - .'-.'!:-f m: farm: .' " . , - ."

1m”. . . """ ' '."a

l

Fig. 5.1 Lågendeltaet i Gudbrandsdalslågen (verneområde)

Grensen til verneområdet er i elvebredden til Gudbrandsdalslågen. Ved reinvestering av 66 kV linjen, vil nye mastepunkter bli plassert i klar avstand fra verneområdet. Det blir kun

selve tråden som krysser verneområdet.

Ved 66 kV linjen opp fra Gudbrandsdalslågen, er det angitt leveområde for flaggermus. Se fig.5.2.

,=.,-..

'.Jeistadroa

l

Tune

. . b

:.

Qlr

":-

.l l

B

L

.!

*3.

E;.)

MH":

Fig. 5.2 Leveområde for arten flaggermus

Den røde prikken på figuren angir området. Det er oppgitt som «ikke prioritert art», og skulle ikke ha noen betydning for reinvestering av 66 kV linjen.

I søk etter «rødlistearter» er det angitt områder før og etter kryssing av Lågen. Se fig. 5.3.

(14)

;.

-'-'.lr:rl J

F‘. "”.—AWK; ?

him; å...] ?\Q j. Tamla».

- \‘I'S'.._-‘ d. .—' 9}.-.qi_-,..:Il.rr.l

":. ' ' ". "*

5" ,

Q" , :3":

° . &” !=?

g ”n° "&

&,,

g . . å '.5

. .."

Hdflmrud 5 '

! n-rml .- åå __

Jc‘:

&"

'en-Hunn.- 3

l l l-

III a ,

:3' 3:1

.F’: gr"

:..? Hg JI'I-‘I

*- ' . ".la

Fig. 5.3 Indikasjon på angivelse av rødlistearter

Det finnes imidlertid ingen opplysninger om de to områdene (gule prikker) som er nær linjen. I søk av forklaring, er det kommentaren <<No results» som kommer frem. Vi anser det

ikke som problematisk å bygge ny linje i eksisterende trase forbi disse punktene.

Verneplanen for Gausa er vist sentralt i fig. 5.4.

'1 x

‘ x

"1-

^r l:

Lnngsun "ll .1

l".n..l-1,':-lIl—.u

r.

: '»

.,: (15.- "..—.iq ”' :'-

. . '] 3 k ‘H ..— i. I." ".‘.k,-1 ".

Fig. 5.4 Verneplan for Gausa Fig. 5.5 Utklipp, nedre, østre del av verneområdet

Verneplanen for Gausa er presenter på følgende måte:

Side 14 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV SandvoId—Engjom

(15)

Vemegrunnlag: Vassdraget er viktig del av et attraktivt landskap med viddepregete U'ellområde, dalsider og dalbunn.

Stort natun'nangfold knyttet til elveløpsformer, geomorfo/ogi, botanikk og vannfauna. Friluftsliv er viktig bruk.

Fylke: Oppland

Kommune: Nord-Fron, Sør—Fron, Gausdal, Lillehammer Vernetidspkt: 1980 (Vp ll)

Vassdragsnr: 002. DDZ Areal: 945 km2

Areal alle vann:

Største vann: Homsjøen, 3,3 kmz, 845 moh. (regulert) Lengde elver:

Høydenivå: 1516 - ca 100 moh

Østlig sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen. Gausa drenerer fjellpartiene sørøst for Vinstervatn og øst for Espedalen.

Vassdraget er delti to hovedgreiner, Jøra og Vesleelv, som møtes ved Segalstad Bru. På Forset møtes Jøra og Augga. Herfra kalles elva Gausa og svinger østoveri et trangt gjel til Segalstad. Gausa renner sammen med Lågen ca. 6 km nord for Lillehammer.

Øvre del av vassdraget har relativt urørte områder med et forholdsvis tett elvenettverk.

Under isavsmeltningsperioden under siste istid drenerte Vinstra en tid Espedal—Vestre Gausdal—Auggedal—Saksumdal.

Det vari denne perioden de store jettegrytene, noen over 50 m dype og 20 m i diameter, og det markerte gjelet, Hel- vete, på grensen til Espedalen, ble utformet.

Østre Gausdal er en bred, fin dal med store gårder oppe i liene hvor mesteparten av arealene er oppdyrket. Dalen har gjennom århundrer vært utnyttet av mennesker; vassdraget ble n yttet til mølledn'ft og det finnes spor etter fløting.

Gausas nedbørfelt har et rikt planteliv og inneholder et stort antall vegetasjonstyper. l enkelte bekkedaleri Gausdals bak/i er det spesielt frodig og særegne plantesamfunn, huldreplanter, knyttet til fuktige og skyggefulle bekkekløfter. I enkelte sørvendte lier finnes ede/Iauvskog på rasmark, også med sjeldne planter. l Gausas nedre del, ved utløpeti Lågen, vokser blant annet klån's, en spesiell plante knyttet til grusører. Gausa har en egen storvokst ørretstamme som vandrer ut i Mjøsa, men gyteri Gausa og dens sideelver.

Side 15 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold-Engjom

(16)

Det går vei langs hovedvassdraget og de større sidedalene. Flere av fjellpartiene brukes i tun'st- og rekreasjonsøye- med med hotell— og hyttebebyggelse. De store friluftslivs- og rekreasjonsinteressene inedbørfeltet var hovedbegrun- ne/sen for vemeti 1980. Flere naturreservaterliggeri nedbørfeltet for flere av dem er elva og vannets beliggenheti terrenget en avg'ørende årsak til vernet.

Når 66 kV linjen reinvesteres, tas det hensyn til bestemmelsene for verneplanen.

66 kV Iinjen ut fra Sandvold transformatorstasjon krysser også Pilgrimsleden OsIo—Trond—

heim og Oslo-Øyer, uten at dette skaper problemer for reinvesteringen. Pilgrimsledene er vist i fig. 5.6.

JJ' . . 1 ('I-..'- -r u

"asvc-av, ' .' Skogn ()'/";." Del ..: - I‘jJ'Ellél'J‘flé‘

» 1-3 Evsfda! l....-.. l. (.um. ..

D

w. '“.-. ‘- °. ..

' »" 'J-P'N'» iw..- n..(oriä.t

(73W . 25?

.iö'srr , -'

H'jdr ”ll. .u'C': äzjllf'U.

Bessruq

”"Hi"? '1-5-F3'l-"i3" ?f-f- - .*.l.*--.:l-'-.l'

. F**é-"iez'aih'iaär': ' . ' I

J ' . Sorbrå

l . l j—P

Fåberg + l.) - F,"

'-'l:-» -::r.~‘ . l rv. ..

I J‘Vir: ” l R.. Ir”: a ”'7'“

Fig. 5.6 Friluftsområde: Pilgrimsleden, vest: Oslo- Trondheim, Pilgrimsleden øst: Oslo- Øyer

I

Gausdal kommune er det også opprettet et kulturlandskap. Dette er vist i fig. 5. 7.

_ .. .. .ll. l.n -JI

._ .. l_. .ll l. ".. . l~'. '-l1li i." .

.. ' I-' ' _;- ..- .' ---.l >., - v.:II'; .l.:.

l . _ _ .. . ., .. . .

. ll . .

"' .'. i!l..l '-.' ' .' . . I'll.” . f

“H.151”; . ”

i: . -._ _--_ . . . "

l. alu . ' ' -- '

'» I I l l ' : ll lll -- . :' :

' I ' __ l-'-'l . . I‘ll I: ll l=l li.i

\-\_ . l--l: l l " . -_ _'-..l .

' ] l I ..\'l ll ' 1 : l

. .255 "

. -.l: -'., ,r

Fnl'siet i l-'i -!n '. ” ..'I-li-l=lll.i . IIII'I l

- " l=i.l

Ill '.-' r ' Hi:1 :.- . ;: l . ;: ,....

‘-- " ‘_'-\ får...; 3'3" Em \,

_ l. HI I ..' .' "';51-1' " ""” !" r...-

.::-.l I . I . I III. - æa hl l ' .. II. :::l I

j "

" "” - :l-. __" (Fåberg .

..l '—'.. ”l": llli.- -' ' " .' \J: : l

—rlTl'r'i' .! . .' i

.".l'll' -.

..l .;.-..l Juxstadnmens' ..- "l

. .' " " ' ' '.\'l Ilm

:._-_l x ]'.-'l. l—xl' II- . _ ...-

'x' . ,IIII- ", . - .

”12133- r -"

i l ll lI -

'- ."" " ' ' "7753" Lillehammer

Fig. 5.7 Kulturlandskap Follebu-Rudsbygd

Kulturlandskapet Follebu-Rudsbygd er presenter på følgende måte:

Fakta: Kulturlandskap

Follebu - Rudsbygd

Side 16 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV SandvoId-Engjom

(17)

Id

KF00000031 Områdenavn

Follebu — Rudsbygd Kommuner

Gausdal Bruksgrad

lbruk

K uIturhistorisk in teresse Svaen‘ interessant Biologisk mangfold - interesse

Interessant MOB-Land prioritet

G Ikke vurdert Beliggenhet

Lisona !" Gausdal er et storskala landskap med gårder i 4 etasjer. Området strekker seg fra Fol- lebu Kirke til Jørstadh øgda [ Lillehammer. Her er korn- og grasproduksjon, og flere gamle, store gårder. Omr. er riktpå fornminner, med blant annet gml. dyrkning,

Totalareal

12060 daa

Når 66 kV linjen reinvesteres, tas det hensyn til bestemmelsene for kulturlandskapet.

6 Avbøtende

tiltak

I «kap. 5.2 Bebyggelse og bomiljø» beskrives de områder der det er kortest avstand fra linje til bygning. Iog med at den reinvesterte linjen vil bli bygd opp i samme trase som eksiste- rende linje og fremdeles med trekantoppheng, er det sett nærmere på hvordan magnetfelt v/nærmeste bygningsdel varierer med justeringer på faseavstand og høyde på stolper i selve linjen.

I eksisterende linje er det 3 meter faseavstand og dermed 6 meter fra ytterfase til ytterfase.

Ny linje planlegges bygd med 1,7 meter faseavstand, som medfører 3,4 meter fra ytterfase til ytterfase.

6.1 Nordsletten

Idagens situasjon vil magnetfeltene iflg. beregningene være lave og under grensen for ut- redningsplikt. Ved å bygge den nye linjen med nytt trekantoppheng og mindre faseavstan- der, vil feltene reduseres fra 0,342 mikrotesla v/nærmeste bygningsdel til 0,337 mikrotesla med en strøm i linjen på 70 A. Med en økning i strømmen på 15 % til 80 A, øker feltene til 0,385mikrotesla.

Side 17 av 19 Konsesjonssøknad 66 kV Sandvold-Engjom

(18)

6.2 Sandvollvegen

Her er magnetfeltene lavere enn ved Nordsletten. Fra dagens verdier på 0,19 mikrotesla, vil disse reduseres til 0,14 mikrotesla med ny linje og en strøm på 70 A. En økning til f.eks.

dobbel strømverdi på 170 A gir et felt på 0,28 mikrotesla ved nærmeste bygningsdel.

6.3 Lunde

For dagens nett gir 70 A strøm på linjen en feltverdi på 0,30 mikrotesla ved nærmeste bygningsdel. Pga. den spesielle mastekonfigurasjonen for eksisterende linje, blir det omtrent samme feltstørrelse ved ny linje, dvs. 0,31 mikrotesla. Økes strømmen til 90 A, blir verdien

på feltet 0,395 mikrotesla.

7 Offentlige og private tiltak

EN trenger tillatelser til transport av materiell og utstyr til mastepunktene langs den nye lin—

jetraseen over grunneiernes grunn. Slike tillatelser vil bli ordnet på tilsvarende måte som EN vanligvis gjør i distribusjonsnettet. Det søkes å komme til minnelige overenskomster med de berørte parter. Rettslig prosess og ekspropriasjon benyttes kun om det ikke lykkes å komme til minnelige avtaler.

8 Innvirkning på private interesser

I og med at eksisterende trase benyttes for ombyggingen, regnes det omsøkte tiltaket å ha lav innvirkning på private interesser. Dersom det oppstår skade på eiendommene som følge av den planlagte ombyggingen, vil dette bli dekket og utbedret i sin helhet.

EN trenger også tillatelse til å benytte seg av eksisterende veger for frakt av materiell og ut-

styr. Slike tillatelser vil bli ordnet på tilsvarende måte som EN vanligvis gjør i distribusjons-

nettet. Det søkes om å komme til minnelige overenskomster med de berørte parter. Rettslig prosess og ekspropriasjon benyttes kun om det ikke lykkes å komme til minnelig avtaler.

9 Grunneiere som direkte berøres av omsøkt tiltak Oversikt over alle eiendommer og grunneiere er vist i vedlegg 3.

(19)

10 Vedlegg

Vedlegg 1: Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg (unntatt offentlighet) Vedlegg 2: 66 kV forsyningsnivå i Eidsiva (unntatt offentlighet)

Vedlegg 3: Grunneierliste

Vedlegg 4: Kartskisse Sandvold— Lunde- Engjom Vedlegg 5: Kartskisse, nettet i nedre Gudbrandsdal Vedlegg 6: Møtereferat fra grunneiermøte

Vedlegg 7: Brev til kommunene Gausdal og Lillehammer Vedlegg 8: Brev til Oppland Fylkeskommune

Vedlegg 9: Brev til Fylkesmannen i Oppland og Jernbaneverket Vedlegg 10: Kartskisser over Nordsletten, Sandvollvegen og Lunde

Med hilsen

Eidsiva Nett AS

, 'N] ! -'

;b ( /\h_.-\,=L=L-'\r~s~=

Morten Aalborg x

4--

Direktør

Saksbehandler:

Kjell Storlykken, Ingeniør Plan, tlf.: 959 81 430, e-post: kiell.storlvkkenäeidsivaenerqi.no.