Deres ref: Vår ref: Dato: 21.09.2012
Høring - Forslag til endringer i kontrollforskriften (NVE-renten, håndtering av FoU-kostnader og mer-/mindreinntekt)
Vi viser til Høringsdokument datert juni 2012, Forslag til endringer i
kontrollforskriften. NVE foreslår her endringer som vil øke inntektsrammene, og dermed tariffen for kundene med anslagsvis 5-7% på kort sikt. Dette gir en ytterligere merkostnad for forbrukerne, som øker kostnadene knyttet til store fremtidige nettinvesteringer. Vi stiller spørsmål ved behovet for de omfattende justeringer som foreslås, og mener forbrukssiden burde ha vært involvert i forarbeidene. For den globalt konkurranseutsatte industrien, vil alle slike
kostnadsøkninger gjennom dagens tariffmodell redusere insentiver og muligheter til å satse videre i Norge.
Det er bred enighet om at industrien er viktig for kraftbalansen, både som grunnlast og gjennom fleksibilitet i kraftsystemet. Videre er det enighet om at karbonlekkasje er en reell trussel. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å hindre nedbygging av industri i Norge blant annet kompensasjonsordningen for påslaget i kraftprisen som blir innført fra juli 2013. Konsistens i energipolitikken fordrer at samme betraktning hva angår karbonlekkasje bør legges til grunn når nettariffen for årene framover skal utformes. Med dagens tariffmodelle vil de foreslåtte endringene for NVE-renten svekke konkurransekraften ytterligere.
Norsk Industri er derfor bekymret for konsekvensene av en slik kostnadsøkning.
Kostnadseffektivitet i nettutbygginger en stor utfordring når så store investeringer skal gjennomføres på kort tid. Vi mener NVE også burde sett forskriftsendringene i lys av dette. Problemstillinger knyttet til eierstruktur i kraftbransjen og eiernes ønske og behov for å trekke kapital ut av selskapene burde også vært vurdert. Inntektsrammene for selskapene må gi insentiver for restrukturering i bransjen. Eventuelle merkostnadene ved en uoptimal og fragmentert eierstruktur i kraftnettet må ikke belastes brukerne.
NVE foreslår å styrke insentivene til kostnadsriktige tariffer ved å endre renteberegning av mer-/mindreinntekt. Dette er veldig positivt og noe Norsk Industri har etterlyst lenge. Det bør iverksettes så raskt som mulig.
NVE-renten
NVE foreslår endringer i de fleste parametre i referanserenten som innebærer en betydelig økning i både egenkapital- og gjeldsleddet. Endringene anslås å
innebære en økning i nettleien på mellom 5 og 7 prosent. Begrunnelsen for endringene er at referanserenten i større grad skal reflektere de reelle kostnadene for finansiering av nett, og en mer stabil og forutsigbar
referanserente. Dersom økt forutsigbarhet for nettselskapene oppnås gjennom flytende gjeldsrente, gir dette tilsvarende økt volatilitet for kundene som skal finansiere utbyggingen gjennom tariffen.
Det foreslås bl.a. å gå fra en markedsbasert statsobligasjonsrente til en fast realrente i egenkapitalleddet. Vi synes ikke begrunnelse for å gå fra en markedsbasert til en fast rente er overbevisende. Skal vi gå over til en
markedsbasert rente igjen når markedsrentene igjen blir høyere enn de faste?
Eller skal fastrenten ligge omlag 1% over markedsrenten hele tiden? Forslaget står også i kontrast til ønske om flytende rente i bestemmelsen omkring gjeldsleddet. Forslaget om å øke markedspremien for EK delen med ett prosentpoeng bør avventes til revidering av veileder fra Finansdepartementet foreligger på dette området. Endringene innebærer en betydelig økning i renten i forhold til dagens situasjon.
NVE frykter at nødvendige nettinvesteringer skal utebli som følge av at avkastningen som ligger i NVE renten ikke er tilstrekkelig. Vi savner en
grundigere dokumentasjon og vurdering av om dette er en reell situasjon som nettselskapene står overfor, bl.a. med bakgrunn i følgende punkter:
Lovpålagte krav om leveringsplikt, leveringskvalitet og tilknytningsplikt, samt Statnetts krav om å investere etter samfunnsøkonomomiske kriterier etc vil i mange tilfeller være avgjørende for igangsettelse av investeringer, og da er nivået på NVE-rente ikke avgjørende.
Nettselskapene henter ofte finansiering fra banker og ikke nødvendigvis i obligasjonsmarkedet.
Nettselskapene er i en monopolsituasjon, og finansieringsrisiko betraktes ofte som lav. De bør derfor kunne oppnå lavere lånerente enn andre aktører i kraftbransjen, og det har vist seg at banker har tilbudt lån som ligger lavere enn den renten de finansierer lånet til. Å drive nettvirksomhet i Norge har lav risiko.
Grunnen til at noen ikke oppnår slike gunstige betingelser kan være at de ikke er rene nettselskaper, men integrerte selskaper som omfatter andre typer aktiviteter som blir risikovurdert sammen med nettdriften. Det blir feil dersom slike integrerte selskaper skal bli normgivende for NVE renten, og det er heller ikke i tråd med intensjonene i energiloven.
Statnett betraktes som en statlig aktør i finansiering av prosjekter, og har derfor den høyeste ratingen blant nettselskapene. Gjennom sin størrelse vil Statnett kunne utnytte mulighetene i det internasjonale finansmarkedet, og låne i eurosonen til gode betingelser.
Et mye omtalt problem for nettselskapene er at eierne, ofte kommuner, ikke evner å skyte inn kapital. Et annet problem er at bransjen består av mange mindre eller integrerte selskaper som møter dårligere lånebetingelser enn større, rendyrkede enheter med etablert kredittrating. At bransjen ikke utvikler en
rasjonell struktur, kan ikke gå på bekostning av nettkundene gjennom påslag i NVE-renten og høyere tariffer.
Videre er finansinstitusjoner delvis forhindret fra å investere i nettselskaper pga dagens finanslovgivning. I lys av dette forholdet er det viktig at myndighetene i størst mulig grad legger til rette for at bankene kan låne ut penger til
nettselskapene og eierne kan skyte inn kapital.
Norsk Industri har lenge etterlyst sterkere kostnadsfokus hos Statnett og er bekymret for utviklingen i investeringskostnadene i årene framover. Økt
avkastning må ikke svekke dette. Det må unngås at prosjekter gjennomføres for enhver pris. Med tanke på Statnetts svært dominerende rolle som bestiller må Statnett, som en viktig premiss for fremdrift og utforming av prosjektporteføljen, hensynta prispresset som de er med på å skape til en viss grad må ha
innvirkning på prosjektporteføljen og gjennomføringstakten. Videre mener vi at det ikke er riktig at kundene skal bære full risiko for overskridelser, men at deler av dette må bæres av Statnett.
Endringene kommer etter sterkt påtrykk fra kraftbransjen. Nettkundene har ikke vært tilstrekkelig involvert i dialogen om endring av referanserenten, som har vært vurdert av aktører fra nettbransjen og finansbransjen. Norsk industri mener videre det er svært uheldig at de foreslåtte endringene fremmes i en periode hvor situasjon på finansmarkedet er svært spesiell, og hvor swap-rentene og etterspørselen etter norske statsobligasjoner er historisk høy.
Håndtering av FoU-kostnader
Norsk Industri mener forslaget om å kostnadsdekning for FoU prosjekter er unødvendig, feil og kan slå uheldig ut.
Norsk Industri er opptatt av at det skjer en utvikling mot mer effektiv drift, utnyttelse og utvikling av overføringsnettet, men dette skal ikke finansieres over nettariffen. Det bør finansieres på samme måte som for andre bransjer gjennom Norges forskningsråd osv. Forslaget vil innebære en konkurransevridning mellom bransjer og feil prioritering mellom prosjekter.
Nettselskapene får konkurransefortrinn i forhold til andre som bare kan søke om tilskudd innenfor tradisjonelle rammer. Andre aktører må alliere seg med
nettselskaper for å få glede av ordningen.
Vi mener at prosjekter som ikke får støtte fra NFR eller andre, heller ikke kan bli godkjent av NVE. Slik særbehandling av en bransje mener vi er svært uheldig. I stedet for å involvere prosjekter som ikke faller innenfor tradisjonelle FoU rammer bør man vurdere kriteriene for de generelle tilskuddsordningene.
Forslaget vil generere unødvendig administrativt arbeid hos de som skal vurdere prosjektene og hos NVE som skal godkjenne.
Håndtering av mer-/mindreinntekt
Norsk Industri mener tariffene bør være så kostnadsriktige som mulig, og mer- /mindreinntekt bør justeres mot null så raskt som mulig.
Problemstillingene rundt oppbygging av mer-/mindreinntekt har eskalert de siste årene, og særlig hos Statnett. Statnett legger opp til å ha en merinntekt ved utgangen av 2013 på 50% av tillatt inntekt. Norsk Industri har argumentert sterkt for en raskere tilbakebetaling av merinntekt enn det Statnett har lagt opp til. Til tross for at NVE har presisert at tariffen skal beregnes med sikte på å redusere saldoen, har Statnett økt merinntektsaldoen flere år på rad, som nå har akkumulert seg til å bli svært høy. Planen for nedbetaling framstår ikke som troverdig. I tillegg er planlagt nedbetalingstid på 4 år for lang etter vår oppfatning.
Vi frykter tilsvarende utvikling i regionalnettet, med konservativ budsjettering og oppbygging av stor merinntekt, når Statnett overtar tarifferingsansvaret.
Statnett ønsker en buffer mot kostnadsøkningene som følge av de store investeringene som kommer, samt at merinntekten gir selskapet en likviditet som gir fordeler i finansieringsmarkedet. I saksunderlag til møte i
Sentralnettbrukernes råd i september 2012 om sentralnettstariff 2013 skriver Statnett "Den eksisterende ordningen har, selv om det er utilsiktet, sikret Statnett relativt billig likviditet gjennom den lave "lånekostnaden" som
merinntekten har medført. Til sammenligning ville alternativkostnaden av å låne opp den løpende merinntekten i markedet siden 2010 vært om lag 90 millioner kroner. Dersom man velger å tilbakebetale merinntekten, vil man måtte låne et tilsvarende beløp i markedet for å opprettholde Statnetts likviditet." Industrien kan ikke låne billig til Statnett på denne måten. For industrien ville forventet avkastning vært høyere ved en alternativ plassering.
Norsk Industri mener det bør være NVE rente på all merinntekt. I følge NVE er NIBOR nøytral og nær opp til det nettkundene selv møter i kapitalmarkedet.
Norsk Industri tror ikke NIBOR vil fjerne insentivene til å beholde merinntekt i tilstrekkelig grad. Statnett vil ha insentiv til å redusere merinntekt i sentralnettet under 25%, og tilsvarende til å bygge opp merinntekt i regionalnettet til opp mot 25%. Renten skal være tilsvarende det man møter i lånemarkedet, slik at man unngår strategisk tilpasning fra nettselskapets side. Dette er imidlertid billig lån til Statnett. NIBOR blir ofte regnet som markedets risikofrie rente. NVE foreslår riktignok en betydelig økning i NVE renten, men dette er jo nettopp argumentert i økte lånekostnader for nettselskapene. Det er NVE renten som brukes til
regulering av nettvirksomheten. Gitt en fornuftig fastsettelse av NVE-renten må den benyttes til regulering av alle forhold knyttet til inntektsrammen, herunder også rentebelastning av merinntekt.
NIBOR er lavere enn renten industrien kan låne penger til. Industrien er i likhet med kraftbransjen kapitalintensive bransjer, og er rammet av økte
lånekostnader som følge av bankenes økte kapitalkrav.
Merinntekt kan oppstå pga uforutsigbare inntekter og kostnader, men skal ikke være basert på bevisste valg. Vi mener prinsippet om å opparbeide saldo for å jevne ut tariffen og skjule tarifføkninger som ellers ville kommet når
investeringsnivået øker, ikke er i henhold til intensjonene i forskriften, og heller ikke av interesse for de kundene som bruker mest kraft. For å unngå strategisk tilpasning kan et spenn på +/- 5-10% vurderes, men 25% er mener vi er unødvendig høyt.
Vi er kjent med at Statnett ønsker utsettelse for endringen. Vi deler ikke synet.
Det er mulig for nettselskapene å endre tariffen i løpet av året dersom de ser at inntekten vil bli for høy eller lav i forhold til det som er tillatt. Vi mener
utfordringen knyttet til dette er overdrevet. Det virker urimelig at dette forslaget skal utsettes, og at de andre forslagene som øker industriens nettkostnader skal implementeres som planlagt. Det må være en samtid innføring av disse
endringene, og ikke en innføring som ensidig er til fordel for nettselskapene.
Norsk Industri er positive til endringer som medfører at selskaper som over tid har krevd inn for mye av kundene blir økonomisk straffet for å unnlate å
redusere nettleien i tide. Vi er også positive til at de mister retten til å kreve inn mindreinntekt over et visst nivå.
Vi støtter forslag om å ansvarliggjøre de styrende organer i nettselskapene.
Med vennlig hilsen Norsk Industri
Trygve Østmo
