• No results found

Klimaprofiler og klimatilpassing

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Klimaprofiler og klimatilpassing"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Klimaprofiler og klimatilpassing

Dagrun Vikhamar Schuler, NVE

og KSS

(2)
(3)

Globale utslippsscenarioer, CO

2

HØYT

MIDDELS LAVT

(4)

Global klimamodell

Fra globale utslipp til klima i Norge

Globale utslippsscenarier

Hydrologisk modell for Norge

Snø,

vannføring, grunnvann, markvann, tørke og flom i Norge

Skalering og korrigering av nedbør og temperatur

Regional klimamodell

(5)

Pilot Troms - Klimahjelperen

«Klimahjelper», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta

klimatilpasning i planleggingen etter PBL.

Lovgrunnlaget

Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå

Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå

Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann

Kobling mellom PBL og

sivilbeskyttelsesloven – helhetlig ROS

(6)

Klimaprofiler for fylker

Bakgrunn pilotprosjekt Troms

Mål: Veilede kommunene i integrering av klimatilpasning i planlegging etter PBL

Brukere: Lokal og regional forvaltning – planleggere

(7)

Innhold – ekstrakt av KiN2100:

• Høye utslipp

• Median av modellresultatene

• 2071-2100 vs. 1971-2000

• Temperatur, nedbør, vind, snø, vannføring/flom, isgang, tørke, ulike skredtyper, havnivå,

overvann

• Anbefaler klimapåslag

• Referanser til veiledere og klimaservicesenter.no klimatilpasning.no

(8)

Sammendrag med fokus på risiko

(9)

Klimaprofil Sogn og Fjordane

(10)

Norge blir varmere

RCP2.6

Observasjoner Høyt

Middels Lavt Scenarioer:

4,5 oC

2,7 oC 1,6 oC

Sogn og Fjordane

(høyt utslipp)

Hele året: 4,0 oC Høst, Vinter,

Vår: 4,0 oC Sommer: 3,5 oC

relativt til 1971-2000

(11)

Norge blir våtere

Norsk klimaservicesenter

Observasjoner Middels

Høyt

+18 %

+ 8 %

Sogn og Fjordane (høyt utslipp)

Hele året: 15 % Vinter, Vår: 10 %

Sommer, høst:15 %

relativt til 1971-2000

(12)

Korttidsnedbør

• Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn

middelnedbøren

• Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på

regnskyll med kortere varighet enn 3 timer  Overvann!

Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen

Oslo 2014. Foto: Jonas Dixon Østhassel / NRK

Hemnes 2011. Foto: Frank Nygård

(13)

Snøsesongen blir kortere

Foto: Ingjerd Haddeland, NVE

1-3 måneder kortere

(14)

Endring i vannføring

Sogn og Fjordane Hele året:

Vinter:

Vår: lavlandet fjellet

Sommer:

Høst:

Vinter Vår

Høst Sommer

(15)

Flommene blir større her og mindre der

Regnflommene blir større og kommer oftere.

Snøsmelteflommene blir færre og mindre.

Prosent endring, store flommer

Foto: Ingjerd Haddeland

(16)

Minst 20 % klimapåslag for:

Små bratte nedbørfelt, mindre bekker og elver:

Reagerer raskt på kraftig regn

Tettbebygde strøk:

Mer intens lokal nedbør skaper utfordringer med overvann.

40 % for enkelte nedbørfelt (D. Lawrence, NVE rapport 81-2016)

Klimapåslag for flommer i S&F

(17)

Områder dekket av flomsonekart i:

Daleelva og Gaularvassdraget:

40 % klimapåslag

Vikvassdraget, Lærdalselva, Årdalsvassdraget, Jostedøla, Sogndalselvi, Jølstra, Horndøla,

Strynevassdraget:

20 % klimapåslag

Klimapåslag for flommer i S&F

(18)

Økt sannsynlighet for visse typer skred

• økt fare for flom-, jord-, og steinskred

• økt fare for

våtsnøskred og sørpeskred

 Økt aktsomhet

Sunndal kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Andrea Taurisano, NVE.

(19)

Klimapåslag for skred

• Det er ikke grunn til å legge til en ekstra

sikkerhetsmargin på kravene i

retningslinjer 2:2011 og

sikkerhetskravene i TEK10

 Kartlegging er viktig

Sunndal kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Andrea Taurisano, NVE.

(20)

Havnivåstigning, stormflo og klimapåslag

• Klimapåslag på stormflonivå:

57-75 cm

• Ekspertene på dette:

Kartverket

Nansensenteret

• Rapport

DSB Tema:

Havnivåstigning og stormflo, sept 2016

Vedyeutslipp

m/100 år

Havnivåendring

Sogn og

Fjordane

(21)

2017:

• overleveringer

• oppdateringer/feil- rettinger

Klimaprofiler for alle fylker

• 10 overlevert

• 6 i sluttfasen

• 1 gjenstår

• notat for Svalbard

(22)

Steg i prosessen

Førsteutkast

Andreutkast Fylkesmenn/fylkeskommuner/kommuner

Endelig versjon

Lansering på fylkesutvalg eller -ting

(23)

Medieoppmerkosmhet:

(24)

Skred- og flomforvaltning – et virkemiddel i

klimatilpasningen

Ikke bygge seg inn i nye problemer

Gammel bebyggelse og infrastruktur

(25)

1. Utslippsreduksjon 2. Vedlikehold

3. Økt kunnskap

Bruk klimafremskrivninger (og klimapåslag) i

dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging, sikring.

Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre?

Høybødalen, Notodden. 2011

Foto: Notodden kommune

(26)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Mindre av dette tross klimaendringer

Vigrestad, Hå kommune 7. august 2014 Foto: Hå kommune

www.klimaservicesenter.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ødeleggelse av bygg og infrastruktur pga ekstremvær, skred og flom. Økt behov for vedlikehold, restaurering og

■ Ved hendelser er vår rolle å gi gode råd til kommune og politi, enten alene (flom og til dels skred) eller i samråd med innleid fagekspertise (ved skred). ■ Ved en hendelse

NVE beskriver på side 24 i punkt flom, erosjon og skred at tidligere etablerte sikringsanlegg for flom reduksjonstiltak ikke er endret.. Er det da tatt med at det som tidligere var

NVE – en samlende aktør som nasjonal fagmyndighet innen flom og skred. Forvaltningen skal opptre

13.00 Overvann i byer og tettsteder – praktisk håndtering v/ Ingrid Alne, Skred AS. • Beregning av nedbørsrisiko

3 Ikoner: Shashank Singh, Jory Raphael, Pham Thi Dieu Linh, Luis Prado, ProSymbols @ Noun Project6. Fysisk risiko: flom, skred, ras,

Politiet har normalt ikke noe ansvar ved bekymringsmeldinger eller potensiell fare.. Politiets rolle ved oppfølging av flom

■ Tiltak i landbruket kan øke eller redusere faren for flom og skred.. ■ øke eller redusere faren for