klimatilpasning Klimaprofil Buskerud-et grunnlag for

(1)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for

klimatilpasning

Hege Hisdal, KSS og NVE

(2)

klimaservicesenter.no

(3)

Utslippsscenarioer, CO

₂

HØYT

MIDDELS

LAVT

|

(4)

Global klimamodell

Fra globale utslipp til klima i Norge

Globale utslippsscenarier

Hydrologisk modell for Norge

Temperatur, nedbør, flom og vannføring, skred,

havnivå i Norge

Skalering og korrigering av nedbør og temperatur

Regional klimamodell

(5)

Klimaprofiler for fylker

Bakgrunn pilotprosjekt Troms

Mål: Veilede kommunene i integrering av klimatilpasning i planlegging etter PBL

Brukere: Lokal og regional forvaltning – planleggere

(6)

Pilot Troms - Klimahjelperen

• «Klimahjelper», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta

klimatilpasning i planleggingen etter PBL.

– Lovgrunnlaget

– Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå

– Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå

– Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann

– Kobling mellom PBL og

sivilbeskyttelsesloven – helhetlig ROS

(7)

Innhold – ekstrakt av KiN2100:

• Høye utslipp

• Median av modellresultatene

• 2071-2100 vs. 1971-2000

• Temperatur, nedbør, vind, snø, vannføring/flom, isgang, tørke, ulike skredtyper, havnivå,

overvann

• Anbefaler klimapåslag

• Referanser til veiledere og klimaservicesenter.no klimatilpasning.no

(8)

Buskerud: Temperatur

Midlere årstemperatur:

+4,0 °C

Størst økning for vinter, vår og høst

Minst for sommer

Midlere årstemperatur 1971-2000

• Geilo 1,4 °C

• Nesbyen 3,2 °C

• Drammen 5,9 °C

Fram mot 2100:

1900 1960 2000 2060 2100

(9)

Vekstsesongen blir lengre

fra 1971-2000 til 2071-2100

9

MIDDELS HØYT

+ 1 – 2 måneder Ca 1 måned

(10)

Buskerud: Nedbør

• Årsnedbør: + 15 %

• Vinter: +30 %

• Vår: +25 %

• Sommer: +5 %

• Høst: +10 %

1900 1960 2000 2060 2100

(11)

Kraftig nedbør og overvann

• Kortvarige regnskyll øker mer enn døgnnedbøren

• Inntil videre foreslås det et

klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer

Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen

Oslo 2014. Foto: Jonas Dixon Østhassel / NRK

Nedre Eiker august 2012

(12)

Snøsesongen blir kortere

Foto: Ingjerd Haddeland, NVE

1 – 4 måneder kortere

Sted I dag Middels utslipp:

2031-60/2071-2100

Høye utslipp:

2031-60/2071-2100

Norefjell 4,5 3,5/2,5 2,5/1,5

(13)

13

Middels utslipp

Høye utslipp

Påskesnø 2071-2100?

(14)

Årsmiddel: noe økning a) Vinter: +

b) Vår: fjellet + lavlandet -

c) Sommer – d) Høst: ~ 0

Buskerud: Vannføring

(15)

Buskerud - flom

Større flomvannføring:

• Der det i dag er regnflom

• I mindre, bratte vassdrag

• I alle vassdrag i kystsonen

• I tettbygde strøk

Der anbefales det et klimapåslag på minst 20 %.

(16)

■ Drammensvassdraget

Drammenselva (Klimapåslag: 0 %)

Gol (0 %)

Hemsedal (0 %)

Tuv (0 %)

Hønefoss (0 %)

Nesbyen (0 %, med unntak av Rukkedøla: 20%)

■ Numedalslågen

Kongsberg (20 %)

■ Lierelva

Lier (20 %)

Flomsonekart og klimapåslag

16

(17)

Oppland - tørke

Økt nedbør kan oppveies av økt fordampning

mindre vannføring,

markvannsunderskudd, lav grunnvannstand  økt behov for vanning, økt skogbrannfare …

(18)

Havnivåstigning

m/100 år

Havnivåendring

Klimapåslag på stormflonivå:

ca 0,5 meter

DSB Tema:

Havnivåstigning og stormflo

(19)

Økt sannsynlighet for visse typer skred

Sunndal kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Andrea Taurisano, NVE.

• økt fare for flom- og jordskred

• økt fare for

våtsnøskred og sørpeskred

 Økt aktsomhet

(20)

Sammendrag Klimaprofil Buskerud

(21)

Utfordringer i Buskerud

• Store kontraster klimaet

• Bratt terreng – stor fart på vannet.

Jordskredfare

• Lukkede bekker – utfordring

spesielt i tettsteder

• Havnivåstigning

Vigrestad august 2014.

Kilde Hå kommuneFeda, desember 2015

Hallingdal, Nes juli 2007

(22)

Klimatilpasning i NVE

flom og skred

(23)

Klimatilpasning – Hva kan vi gjøre?

1.Utslippsreduksjon

2.Vedlikehold

3.Økt kunnskap Bruk klima-

fremskrivninger (og klimapåslag) i

dimensjonering, kartlegging,

arealplanlegging, sikring.

(24)

Skred- og flomforvaltning –

et virkemiddel i klimatilpasningen

Ikke bygge seg inn i nye problemer

Gammel bebyggelse og infrastruktur

Aktsomhets- og farekart

(25)

Nytt flomsonekart for Drammenselva

https://www.nve.no/flaum-og-skred/ Rapport 2017-03

(26)

Klimatilpasning, skred og klimapåslag

■ Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en

ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og

prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer

2:2011 og

sikkerhetskravene i

TEK10 (1000-års skred)

 Kartlegging viktig ²⁶

(27)

Klikk for å redigere tittelstil

• Klikk for å redigere tekststiler i malen

– Andre nivå

• Tredje nivå

– Fjerde nivå

» Femte nivå

25.04.2017 27

Kontakt: [email protected]// klimaservicesenter.no

Kongsberg «Petra» september 2015