1950 Ved sekretær Gunnar Steinshamn

F i s k e r i d i ' r e k f o r a t e f s S m i s k r i f t e r Nr. 3

-

1 9 5 1

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

Lof off is kets ønnsomhet 1950

Ved sekretær Gunnar Steinshamn

Særtrykk av .Fiskets Gang<

nr. 46 og 47 1 9 5 0

Utgift av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A I S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 1

Co111 et ledcl i arbeidet med å bringe klarhet over de

$!ionoiilislie forhold co111 v å r t fiske clrives under, har Fiskeridirektoratet for lofotsesongeil 1950 i likhet med tidligere å r i~lnheiitet materiale for ei1 clriftsØltonoinisk un- dersØlielse. I forholcl til tidligere å r er unclersØltelsei~ for lofotfisltet deilile (gang blitt iltlte så lite utvidet, idet Ilele cleil storstilte forsØlrsclrift mecl sriurpenot på lofotliavet er trulrlret inil i analysen. Notdrifteil skiller seg iinicllerticl på mailge måter så sterkt f r a clen Øvrige lofotdrift, a t elet van- skelig har latt seg gjØre å sette resulta.tene for denne bruks- type helt log liolclent ilin i clen samme ramme som resulta- tene for garnbruk, linebruk o g juksa. A v flere grunner har en funnet det l~eilsiktsmessig i ,behandle notclriften for seg, men på en slik måte a t en sideil niecl letthet kan treklte sami~~ei~liltninger inelloni resultatene for ilotfiskrt og de eldre brukstvuer i Lofoten. L

I det fØlgencle skal en legge fram resultatene t o r garn, line eig jultsaclriften, luens resultateile av notlisket vil bli behanellet i iieste nr. av >Fiskets Gang«.

F o r ei1 kaminer inil på selve clriftsresultatene, har ei1 fus~net elet gunstig å ta med en liten loversikt over cleltaltel- '

seil i lokotfirket siste sesong. I tabell 1 som er satt opp på gru~liilag av oppsynets ispeisielle deltakelseslister, er deil fiskeflåte soin deltok i lofotfislret siste sesong forelelt på bruksarter og ,stØrrelsesgrupper. Prosentfordelingen i tabel- len, siste elel s!tulle gi e t goclt inntrykk av elen rolle som faikostene i de ulilre fotgrupper spiller i lofotfisket o g cle karrikte:-istiilie uliliheter for de enkelte bruksarter når elet gjelller I-~Stst$ri.elsei~.

I eii uiide:-spltelse son1 denne som på mange måter arter seg som en unc1rrsir;kelse av fiskernes inntelttsforhold, skulle det også : ; t ~ e nattirlig å ta nied en oversikt over d e del- talrenclz fiskere, men oppsynets lister ,gir iklre opplysnin- ger o!ii ~manizskapsstØrrelsen. Full oversikt over disse for- hold f a r en f,drit når utvalgsforinannens beretning fore- ligger.

U~dersØlrelic~n fo:- clisse bruksarters vedkoinmencle h a r i likliet mecl ticllIgt.1-e å r vært drevet som en representativ untlersØkelse h e r ! på frivillig innsendte driftsoppgaver f r a iis!crri?.r. Oppgavene e r gitt på spesielle skjemaer som er delt ilt g j e n n o i ~ oppsynet under fisket.

Det foreligger i alt brukbare driftsoppgaver f8ra 136 båt- lag. E,ttf\r hvert scni oppgavene er kommet inn, er cle blitt gjenrioii1g5t~, rrvidert o g statistisk bearbeidet etter cle Famnle retningsliiljer soii1 i tidligere å r .

I alt kom det inn noen flere driftsoppgaver enn de s o t l ~ er tatt nied i unclersØltelsen, inen enkelte viste seg ved revi- sjoilei~ å være så mangelfullt utfylt a t det iklre hadde noen hensikt 3 ta dein niecl «ileler bearbeidelsen. På clen annen side har de driftsoppgaver coin ligger til grunn for uncler- sØltelsen v m t så bra utfØrlige a t det bare i noen enkelt- stående tilfeller har vært nØdvendig å supplere oppgavene nied beregnete tall.

F o r alle bruksarter har det vært noen båtlag coin ikke har gitt nØyalttige opplysninger o111 fangstkvantuni, og dess- uten har fire av garnbrulrene og et par juksabåter ikke be- svart spØrsmålet om ailtall sjØværsdager. F o r cle beregnin- ger en har måttet foreta for disse qosters vedltommencle, har en imidlertid hatt s å gode holdepunkter i oppgaveile ellers a t de beregnede tall i l k e skulle roltlte niaterialets liold- barhet.

A. Farkoster og maiinskap.

1, Antall farlioster

1

^{3 1}

^lj 1

^{3 1}

_li

²⁹

Tabell 2. Deltakelse, driftsiid og fangstresultater.

2. E'arlrostenes gjen- nom~n.Iengdefot 3. Motoreiis gjen-

noinsn. størr. HI<

4,. Aiitall lottakere i alt

...

Line- bruk

;g

2 %

Garnbruk Juksa

5. Lottakere i gjen- iiomsn.pr.farkost 6. Aiitall lønnsta-

liere pr. farkost1)

o* 81

+i*

se:

u _P

m o

55,6 53,7 262

B . Drqtstid m. v.

1. Sesongens gjen- nomsnittl. varig- het, dager

. . . . . .

2. Ant. sjøvær i gj.- snitt pr. farkost

1) I<oklrer, garnbøter, egnere og andre leiekarer.

2) Inklusiv verdi a v biprodukter. Avgift til omsetningslag

fratriikket. I

G $

a ,

e"

8,19 1,37

C . Totalfangster.

1 . Samlet fangst- mengde, tonn Brutto fangst-

T,

H

4I,8 28,6 98

49 29,l

a - E

;p \O

u*

"

6,13 1,12

62 37,4

. . I 6 6 1 , 1

O , 11,O

20 4-00 0,20

2. verdi i alt2), lw. 924281

I

530,O

3 3 9 ,

1 6 , s 30,O 156 120

291365

2 7 0 10,O 83

82,6 43$09

660,5 369778

435,2 267,l 241631 150969

Tabcli 2 (forts.).

Line-

I

G a m b m k Juksa

D. Gjennomsnitts- fangster. ,

I. Faiigstmenge pr.

farkost, tonn

. .

Y. Faiigstmengde pr.

sjøvær, tonn

. .

3. Fangstmengde pr.

fisker, tonn

. . . .

4%. Fangstmengde pr.

fiskedagsverk3), t.

3, Farkosteiis antall fiskedagsverlr regnes u t ved å iiiultipli- sere antall fiskere på farkosten med farliostens antall sjøværs- dager. Delvise sjuværsdager regnes som 112 sjøvær.

E. Gjennomsr~iits- utbytte.

1. Brutto fangstver- di pr. farkost, kr.

2. Brutto fangstver- di pr. s j ø v ~ r , kr.

3. Brutto fangstver- di pr. fisker, kr.

4.. Brutto fangstver- di pr. lskr11.v. kr.

28 884, 993

18 210 487 3 528 2 973

8 682 278 2 170 1 2 8 78 64,

l

9 9944 267 2 370 63

14 214 519

5 206 177 2 014 1 8 1 9

71 63

I tabell 2 gjengir en de viktigste data vedrØrende under- s$kelsesmater~ialet som farlrostenes stØrrelse, mannskaps- styrke, drisftstid o.g fangstresultater. Materialet er ,gruppert o g de enkelte data beregnet på samme måte sol11 for tid- ligere undersØkelser slik (at de eilke,lte opplys~ninger i tabellen ka11 sanunenlilrnei- mecl de publiserte resultater f r a tidligere iindersØlielser. N2r det gjelder opplysningene om sesongens gjennomsnittlige varighet under punkt B. l., skal en merke a t tallene her deldrer tiden f r a farkosten gild< heilnefra. o g til ,den forlot Lofoten igjen. Det er driftsticlen slik som den er utregnet her som ligger til grunn for beregningen a v ukelottene i tabell 3.

Under tabellens punkt D o g E e r det regnet ut en del gjennomsnittstall som k a n h a en viss driftstelrilisk inter- esse. On1 IØnnsoinheten sier disse gjennonisnittstalleile f o r fangstmengdeii og fangstverdien i og f a r seg ikke så mye.

LØnnsoniheten avhenger logså av driftskostnadenes stØr- relse. O g forutsetningen f o r a t den ,mest fangsteffelrtive clriftsform eller harliostlgruppe også skal v z r e den beste driftsØkoiiomislr sett, 11iå være a t det merutbytte denne driftsforin eller farkostgruppe g i r i forhold til andre ildre oppveies av tilsvarende 11Øyere kostnader.

Legger en ulrelotteil til (grunn, viser det seg således a t lott-takerne {på ibegge grupper a v juksafarkoster har vært gunstigere stillet enn lott-talrerne på de tilsvarende garn- ibruk til tross fior a t disse siste har gitt et stØrse brutto- resultat pr. fiskedagsverk.

Jfaterialets represe%tafivitet.

I oppstillingen nedenfor har en satt farkosterie i under- sØ1relsesr)iaterialet i forhold til det samlede zntall deltakencle farkoster for de forskjellige bruksarter.

8

A v de enkelte bruksarter er det garnbrukene som er sterkest representert, o g undersØ~~elsesmaterialet omfatter 5,6 pst. av alle motorfarlroster soni drev med garn i Lofoten siste seson,g. Dårligst er representasjonen for juksa. F o r denne bruksarts vedkominende otnfatter uildersØkelsesmate- iialet bare 3,6 pst. av de deltakende farkoster.

F o r både garn og juksa viser det seg a t de stØrste far- kostene er blitt noe sterkere representert enn farkostene i de ,minste fotgrupper. D a de stØrste farkostene både for garnbruk o g julrsas vedkommende gjerinomsnittlig har gjort det betydelig bedre enn de mindre farkostene med disse slags bruk, forklarer dette også en del a v årsakene til a t garn- og juksafarlroste~le i unclersØkelsen gjennon~gåencle har fisket noe bedre eiin garn- o g julcsaflåten som helhet.

A v er1 samlet fangstixengde for garn og juksa på hen- holdsvis 24 711 t c ~ n og 13 327l) tonn har farlrostene i under- sp'kelsen fisket henholdsvis 9,2 pst. og 5,3 pst. E n kontroll- beregning 8ii~ed utgnngspunlrt i de veide gjennomsnittsfang- ster i tabell 4, tyder imidlertid på a t differansen mellom disse prosenttall og representasjonsprosentene i oppstilliil- gen foran ihke bare kan tilskrives det forhold a t de store farlrostene er blitt bedre representert enn de nii ild re. Fangst- resultatene for g a r n - o g julisafarlrosteile i undersdlrelsen

. .

ligger nok også gruppevis noe bedre ai1 erin for den store iiissse med d i s e slags bruk.

1) Qppsynets forelØpige fangsttall.

Regnskapsresultater.

Tabell 3. Utdrag av båtlagenes regnskaper.

Garnbruk Line-

bruk Juksa

--- V) k

d

E ^H

Data angående materialet:

1. Antall farkoster 2. Antall lottakere pr.farkost

....

3. Antall løniis- taliere pi. farkost

Drijtsresultater:

Gjennomsnitt pr.

farkost.

4,. Fangstmengde t.

5. Brutto fangst- verdi, kr..

. . . . .

6. Delingsfangst, kr

....,...

av deilile:

7. Båtens part, kr.

8. hlannslrap med redskap, kr.

. .

9. Beregnet mann- sliapsnetto, kr.

10. Netto mannslott for sesongen, kr.

11. Nettolott pr.

man pr. uke, l a . 12. Lønnsinntekter

i alt1), kr.

. .

32 8,19 1,37

51,9 28 844, 24,573 7 14m3

.

^{17 430}

12 065 1 4 7 3 210 1 508

16 6,13 1,12

33,l 18 210 1 5 4 9 4 3 774 11 720 7 4,20 1 210 137 1 302

5 4,00 0,20

16,5 8 682 7 4 7 5 1 5 5 0 5 925 3 718 930 110 24,O

37 4,22 0,67

14,9 9 994 6 2 5 9 1 7 3 3 4 526 3 665 868 9 1 613

14 7,06

-

25,6 14, 214 1 1 7 4 6 2 928 8 818 8 335 1 181 145

-

29 2,86

-

9,2 5 206 4 3 8 5 1 040 3 345 3 128 1 0 9 4 119 -

Tabell 3, forts.

l

l Betalte drifts-

utgifter:

13. Brensel- og smø- oIjenn.v.,kr.

14. Redskaper2),lcr.

15. Agn, kr.

...

16. Hus, lys, brensel og bøterbu, kr.

17. Andre utgifter3) la..

...

18. Disse utgifter i alt, kr.

...

Dessuten følg.

utgifter:

19. Fellesutgifter til

...

kost, kr.

20. Tørrmat, kr.

..

Prosenttall:

21. Brutto fangst- verdi

...

...

2 2 . B å t e n s p a r t 23. Mannskap med

1 redskapnetto

I 24. Lønnsinntekter1

25. Brensel- og smøreolje m.v.

...

26. Redskaper2).

I 27. Agn

...

l) Hyrer til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer.

2) Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter un-

l der fisket.

3) I det vesentligste salt og arbeidspenger.

I l

Garnbruk Line-

bruk

P-

Juksa

1 3 4 2 5 592

-

166 234 7 334

604, 230

100,O 24,7 4,1,8 5,2 4,,7 19,3 -

874 4 133

117 82 5 206

315 193

100,O 20,7 40,8 7,2 4,8 22,7

498 846 2 068 176 14 3 602

252 129

100,O 17,3 36,7 6,l 5,O 20,7 8,5 313 2 363

-

222 - 2 898

14$5 131

100,O 17,9 42,8 2,8 27,2 3,6

j88 314 1 1 3 3 41 56 2 332

395 224

100,O 20,6 58,6

-

5,5 2,2 8,O

n

326 124 344 29 - 823

122 93

100,O 20,O 60,l

-

6,3 2,4 6,6

F o r liiiebrukei~es vedkommencle synes farkostene i un- derc$l;elsesmatei-ialet å ligge noe dårligere a n rent faiigst- n ~ e s s i g e1111 det gjennonigående har vært tilfelle for cleiine bruksart. Av 'et totalkvantum på linebruk på 25 198 tonn1)

Tabell 3, forts.

l) Oppsynets forelØpige fangsttall.

28. Hus, lys og bren- s e 1 m . v

...

29. Kost (kolrlag) og turrmat

. . .

30. Andre utgifter.

.

Tilleggsopplysia- ilinger:

32. Største brutto- fangst, kr.

....

33. Driftstid på far- kosten som had- de denne fangs- ten ant. dager..

34. Minste brutto- fangst, h.

. . . .

35. Driftstid på far- lcosten som had- de denne fangs- tenaiit.dager..

Garnbruk Line-

bruk

P-

Juksa

0,6 2,9 0,8

56156

85 9 350

69 0,6 2,7 0,5

42000

92 5 335

37

1,8 3,8 0,1

25710

95 438

34, 2,5 - 3,2

24782

78 768

4.8

0,3 4,44 0,44

31 191

63 3 183

78 0,5 4 , l

-

13361

62 983

70

har nemlig de 4 pst. a v linefarkostene som undersØkelses- inaterialet omfatter, fisleet bare 2,6 pst.

Alt i alt er ,det clerfor ikke usannsynlig a t de gjennoin- snittlilge driftsresultater som fren~lcominer for garn log juksa gir e t litt for gunstig hilde av iimtelctsforholdene f o r de fisleere soin har deltatt i fidcet med slikt bruk, mens clet cmveiidte forholcl bar g j o r t seg gjeldende f o r liiiefislcernes Det er ltlart a t el uiic1ersØlrelsesn~ateriale son1 bare 0111-

fatter 136 båtlag vanskebig Iran gi et så godt tverrsnitt som pnskelig a v et så mangeartet o g (omfattende materiale som lofotflåten o g (1oEotfisket frembyr. Men clet materiale som toreligger har vært s å pass ensartet, særlig når det gjelder en så viktiig ting soili utgiftsposteile, a t de fremlagte drifts- resultater f r a disse 136 ibåtlag skulle gi et godt grunnlag for betraletninger omlering IØililsornheteil i dette fislce.

Driftsresultater.

Hvorlecles IØnnsoml-ieten har artet seg for de ulilce bruks- arter og for farkoster av forskjellig stØrrelsesorden, vil en f å e t inntrylzlc av ved å studere tabell 3. Tabellen er utar- beidet i samsvar inecl det oppgjgr som båteieren foretar nied inatliiskapet ved sesoilgens slutt 'og gir opplysninger 0111

b:-uttoinnteletene, sesongens driftsutgifter o g nettoiilntelc- tenes forclelin,g på båt og mannskap. De enkelte regnskaps- poster er regnet u t i gjennoinsnitt pr. farkost slilr a t de vertikale kolonner i tabellen stort sett kan betraktes son1 et oppgjØr for en gjenno~nsnittsfnrlcost innen veclkon~mencle gruppe. D e teknislee clata veclltoi~imeilde gjennoinsnittsfar- kosten vil e n finne uncler den tilsvarencle gruppe i tabell 2.

N å r det gjelder cle enkelte poster o g selve gangen i tahel- len skal en få lcomme med noen korte merknader som for- hapentlig vil lette lesningen.

Delingsfangsteii under punkt 6 er fremko~nmet vecl a t en f r a brutto fangstinntekten har trukket båtlagets felles- utgifter, d. v. s. de utigifter som b ~ r e s i fellessleap av båt

o g lilanilskap. H v a sein går inil i fellesutgiftene varierer selvsagt tloe for cle ulihe ~brulrs typer, men stort sett Iraii en si a t det er cle utgifter som oppstår under selve driften som delrlres på denne lilåte.

F o r garnbrulreile består fellesutgiftene i det veseiitlisgte av de utgifter son1 faller under postene 13, 16, 17, til dels utgiftene under punlrt 19 samt de utgifter som båtlaget har hatt under selve fisket til bØtingstråd, iler og vakere m. v.

til utskifting a v utslitt bruk eller til erstatning av tap. Disse siste utgifter er medtatt uncler punkt 14 i tabellen.

F o r liiiebrulrenes vedkommilede dekkes foruten de tilsva- rende utgifter som for garnbrukene også de forholdsvis store agnutgiftene som fellesutgift for båtlaget, og for julrsa- båtene hvor redslrapsutgiftene spiller en forholdsvis uiider- ordnet rolle, bæres også disse i sin helhet solli fellesutgift.

Foruten cle utgiftcposter som er nevnt foran er lØnns- inntektene (d. v. s. hyrer 'og lottdeler til kolrlrer, egnere, bØtere o g leiekarer) konsekvent trukket f r a bruttodangsteri som felles utgift fØr delingen av inntektene. Delingsfangsten under punkt 6 e r således clen iilntel<tssum son1 blir delt i lotter mellom farkosten og de e,gentlige fiskere (lottakertle).

A v sine respektive andeler a v delingsfangsten må både farkosten og mannskapet dekke e n del utgifter som kan sies å være lros,tnader for fisket. F o r farlrostens vedkomn~et~c1e blir det fØrst o g fremst tale lom delriiirig a v en del a v cle Zrlige reparasjons- log vedlikeholdskostnader for skrog o g b not or. liSel1 clessnten må inntektene av lofobfisket dekke en forholdsinessig del a v de årlige avslrrivilingskostnader og noe til forrentning av den kapital som er nedlagt i farkosteil.

Farlrostparteii uncler punlrt

7

er derfor ilrlre noen ren drifts- iietto for farkosten under lofotfisket.

Manilslrapets særutgifter Irnytter setg fØrst o g fremst til det forhold a t deres part ikke bare er ren arbeidsinntekt, men for en del Ilar preg av kapitaliilnte'lrt, d. v. s. a t deres part til dels er inntekt soin de har som eiere av redsSraps- kapitalen. Dette gjelder både for igarnbrukene og linebru- kene. A v sin part må mannskapet således dekke kostnadene

som knytter seg til den forringelse redskapene gjennomgår under fisket. Dessuten har n~annsltapet som regel e n del utgifter til kokmal under fisket som de bærer i fellesslrap, og en del utgifter til tØrrmat som de bærer hver for seg.

N å r det gjelder tap o g forringelse av redskaper under fisket, ka11 en regne nied a t de kostnader dette å r om annet

4 tnedfØrer for en gruppe farkoster soin driver fisket regel- illessig, noenlunde tilsvarer de nyanskaffelser a v redskaper soin loretas fØr fiskets begynnelse. Det er disse nyanskaf- fclsene so111, i tillegg til inaiinskapets Øvrige særutgifter, e r trukket f r a n~aiii~sltapsparteii for å konnne frain til inann- sltapsilettoen under punkt 9. D e i-eclsltapsltjØp som er gjort til årets lofotfiske, utgjØr for garnbrultene gjennomsnittlig kr. 4805, h r . 3733 og kr. 2070 pr. farkost for henholdsvis gruppe I , gruppe I1 og 'gruppe 111, o g f o r linebrukene kr. 657 pr. farkost.

Mannslotten fremkorniner ved å dividere mannskaps- nettoen mecl antall lottakere. D e gjennomsnittlige ultelotter i punkt 11 er utregnet ved å dividere inannslotten med se- songens gjennomsnittlige varighet i ulter. D e t er sesongens gjennomsnittlige varighet i tabell 2 punkt B. 1. son1 ligger til grunn for denne bere,gningen, og e n viser til det soni e r sagt foran om clenne post.

I sesongens varighet e r iltlre medtatt noeil ticl til for- beredelse a v fisket som ombordbringelse av redskapsutstyr in. v. og heller ikke noen ticl for hjemreise f r a Lofoten og avsluttende arbeid.

F o r inanges vedltommei~de er vel forholclet det a t de går direkte f r a Lofoten til andre fisltefelter hvor de delvis 1iy.t- ter den samme redsltapsutrustning, slik a t ei1 vanlrselig kan snakke om en egen forberecleise o g avslutning a v lofotfisket.

I Men for andre hvor dette iltlte har vært tilielle, må lott- inntelttene for lofotfisltet dekke ei1 noe lengre arbeidstid enn den rene driftssesong slik denne er utregnet i tabell 2.

I nest siste del a v tabell 3 er cle forsltjelli,ge inntekts-

l og utgiftsposter regnet u t i prosent av brutto fangstverdien.

Denne del a v tabellen som gir et godt inntrykk av de enkelte

regi~slrapsposters relative betydning, gir også a t klart bilde a v cleii ulike kostnadsctruktur for de forskjellige hri~ks- arter.

I tabell 4 er de enlrelte regnslrapsposter regnet ut i gjen- nomsnitt pr. fiskedagsverk og pr. råfisklrilo. Alle gaiiibru- kcne e r her be li andlet under ett, og det {samme gjelder juksa- båtene soiii i tabellene foran er delt i to grupper. Under be- regningen a v clet delles gjeilnoinsiiitt dor alle garizbrukene under ett og clet tilsvarende gjennomsiiitt 10s julrsabåteiie, har en latt de eiil<elte fotgrupper telle mecl sarnii~e tyngde i gjennomsnittet som deres prosentvise tyiigclc i hele cleii flåte som har drevet fiske med vecllron~mende bruksart i Lofoten siste sesong. Garnbrukene i gruppe I veier således 51 pst., giuppe I1 37 pst. og gruppe 111 12 pst. i det felles gjen- iionisriitt for alle ,garnhriik unclcr e~tt. O g julrsafai-kostene i gruppe I o g I1 veier lienholclsvis 33 pst. og 67 pst. i fel- lcsgjennomsnittet for clenne bruksart. I den utstrelrnii~g cle ireinlagte driftsresultater for de enlrelte fotgrupper er re- presentative for massen innen vedkomniende gruppe, sklulle også de veide gjeniiomsnittstall v z r e tilnærmet representa- live for de enkelte bruksarter.

Tabellens fØrste clel gir, om en Iran si det slik, e t tilnær- niet uttryklr f o r resultatene av arbeiclskraftens produktive iniisats uncler de lorliolcl soin råclcle under siste lofotiislre.

Uten a t en BehØver å legge for mye i cle eksalrte tall som fren~lrominer, lraii resultatene pr. fiskedagsverk gi hØve til interessante samn~eiililriii~iger nielloin cle ulike brukstyper.

Driftsresulitatene pr. råfisklrilo i siste del av tabell 4 gir trolig det mest lettiattelige bilde av regilskapspostenes rela- tive betydiiiiig for ,lØnnsoniheten. E n ser lier hvor brutto- inntelrteile av e n kilo fisk med biprodulrter er blitt a v når den er fisket med disse slags redskaper, hvor mye som går med til clelrning av 8clriftsutgiftene, og hvor mye som blir igjen til fiskerne som godtgjØrelse for deres slit med å ta fisken opp a v havet. Tabellen viser tydelig hvilken doini- nerende rolle redslrapsutgiftene spiller f o r et 19nnsomt garn-

Tabell 4. Bruttofangst, utgifter og netto pr. fiskedagsverk og pr. råfiskkilo.

Gjennomsnitt

1

Gjennomsnitt pr. fiskedagsverk

I

pr. råfiskkilo.

Garn- Line- Juksa- Garn- Line- Juksa- bruk bruk

/

^{båter bruk}

/

^bruk

/

^båter

1. Bruttofangstl

...

...

2. Driftsutgifter i alt (a

+

^b

-+

^c

+

^d)

Av dette:

...

a) brensel- og smoreolje m. V.

...

b) redskaper

c) agn

...

...

d) andre driftsutgifter

3. Driftsnetto (l t 2)

...

4. Båtens part

...

5. Lonnsinntekter

...

6. Netto til mannskap med redskap

...

7. Av dette koklag og tarrmat

...

Antall fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2)

...

Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost

...

l) Verdi a v fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

-. _2, Farkostens antall fiskedagsverk regnes u t ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med far-

U kostens antall sjoværsdager.Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær.

kr.

102,79 27,46 4,77 21,30

-

1,39 75,33 23,86 5,85 45,62 2,95 219

k.

(

^Bre

67,60 55,3 kr.

62,86 22,66 3,13 5,32 13,O 1,20

<0,20 10,90 3,86 25,44 2,4,0 159

ore 56,O 20,2 2,8 4,7 11,6 1,1 35,8

9,7 3,4 22,7 2,l 17,85 10,93

3,95 1,55 5,OO

ore 55,9

9:O 3,3 1,3 4,l 0,3 46,9 11,4

-

35,s 2,4 14,62 l

2,7 11,4 - 0,43 0,7 56,671 40,5 13,74 12,8

- /

^3,1

42,93 24,6 2,881 1,6 121/ 40,70

fiske og tilsvarende hvordan de store agnutgiftene lett kan bli line- o g juksafiskernes problem.

N å r e n lrjeniier prinsippene f o r fordelin,gen av inntek- tene mellom farkost o g mannskap, som er berØrt under koinmentareii til tabell 3, vil en kunne danne seg et for- holdsvis holdbart bilde a v hvordan IØnnsomheten for fiskerne påvirkes a v endringer i inntekts- og utgiftspostene.

E n h a r her måttet nØye seg (med å legge frem hoved- resultatene a v uiidersØkelsene. I denne korte beskrivelse er clet derfor ikke blitt hØve til å foreta iioen nær,tnere ana- lyse av de forhold som har vært bestemmende for lplnti- soil-iheten av siste å r s lofotfiske.

Etter beskrivelsen a v forsØksfislret nled silurpellot i neste nr. a v »Fiskets Gang«, skal en imidlertid sette opp iioen små tabeller som gir hØve til samiiienliltniiiger med resultatene for tidligere å r o g bruksartene i niellein.

F o r å f å et holdbart gruniilag for ;hedØnii-i~elsei-i av de

$koiioniiske resultater a v notfisket i Lofoten, ble foraØl<s- fiskerne pålagt å sencle inn til Fi;keridirektoratet spesifi- serte 'oppgaver vedkoinmencle driften. Mens clet for garn-, line- o g juksadriften bare foreligger c1rift;oppgaver dra en forholds\-is liten del a v alle de båtlag som deltok i fisket med slike redskaper, har en for iiotiisket fått inn et opp- gavemateriale sol11 omfatter hele forsØksflåten.

Gjennom de innhentede driftsoppgaver for forsØksfisket nied snurpenot har en istort sett sØkt å f å klarlagt de samme spØrsinål som unclersØkelseiie for de Øvrige brukstyper tar sikte på å belyse. Det innkolinne oppgavemateriale e r også i clet vescniligitc blitt bearbeidet etter de 'samme retnings- linjer son1 det iiixtcriale som foreligger for garn-, line- og ji~ksalrukei-ie, idet e11 l-iar lagt vekt på å f å frem resultater sciii iiiest tnulig skulle være sainmenlilrnlare inecl resultatene som er fremlagt for de Øvrige bruksarter.

I de flhlgencle tabeller (nr. 1 til 5 ) gjengis hovedresul- tatene f r a iinder~Økelsen lor forsØksfislret. Det blir iklte her hØ1e til L: foreta noen n z r m e r e analyse av de resultater som !egges ficill, mer1 en skal til enkelte a v tabellene knytte noen ltorte kollimentarer soili forhåpentlig vil gjpre clet kla- rere Siva son1 liggei bak de enkelte tall og hvordan tallene 5 einlcmn~ner.

Kiir clet gjelder grupperingen av materialet skal en merke a t cn av fleie grunner har funnet det heiisiktsmessig å be- arbeide resultatene for cle fØrste 50 »ordinære«l) forsjdlrs- drivere 'og for de senere uttatte z r e ~ e r v e r « ~ ) hver for seg.

1nnenfo:- hver a v disse hovedgrupper har en også foretatt e!z gruppering a v materialet e~tter stØrre distrikter. Det e r forsØksdrivernes hjemsted som ligger til grunn for clenne cipprlelii~gen.

Deltakelse og fangstutbytte.

I tabell 1 gjengir en de viktigste data for forspiksf15teil som f.arkostenes stØrrelse, mannskapsstyrker m. v. ,og opp- gaver over {inengde o,g vercli a v de notredslraper fors~ltsdri- verne var ultstyrt tmed.

I alt deltok det i forsØksdrifte'n 97 snurpenotlag be- stående a v 194 forholdsvis store farkoster nied mannckaper.

h t av (le notlag som kom med i notfisket da det ble funnet forsvarlig å g å til en utvidelse a v forsgksdriften, og som av utenforliggende ,grunner måtte innstille driften etter å lia deltatt i forsØltsfisket et enkelt dØgn, er holdt utenfor under- sqkelsen. UndersØkelseii omfatter således de Øvrige 96

l ) Mecl »ordinære« forsØksdrivere menes de notlag s o n ~

ble uttatt til forsØl~sdrifteil stralrs denne ble tillatt satt i gang den 13. mars.

2) Med »reserver menes de forsØksdrivere isom kom med i notfisket da det senere ble funnet forsvarlig å utvicle fot ~yjltcdriften.

Tabell 1. Del- ^takelsen.

'

I

Ordi-

1 ^'10,"

^Nord-

Finnmark land

A. Farkostene.

l . Antall notlag

...

2. Hovedfarkostenes gj.snittlige størrelse fot

...

3. Hjelpefarkostenes gj.snitt.1. størrelse, fot B. Mannskapene.

1. Antall lottakere i alt

...

2. Antall mann på fast hyre i a l t .

...

3. Antall lottalrere i gj.snitt pr. notlag

. .

Herav a) på hovedfarlrosten.

...

b) på hjelpefarkosten.

...

C . Redskapsutstyret.

1. Samle t antall snurpenøter

...

Herav a) seinøter

...

b) torslrenøter

...

2. Av nøtene var anskaffet til årets fiske Herav a) seineter

...

b) torskenoter

...

3. Snurpenøtenes gj.snittlige størrelse

....

a) Lengde

...

.favner b) Dybde

... -

4,. Verdi av notredslrapene ved fiskets hegynnelse

...

^kr.

5. Gj.snitt1. redskapsverdi pr, notlag.

.

Irr.

6 . Verdi av redsk.anskaff. til årets fiske

Tabell 2 gir en oversilrt over fangstresultatene, drifts- tiden in. v. for notflåten. Av et samlet Bai~,gstl<vantun~ for siste lofotsesong på 74 190 tonn har de 192 farkostene som var knyttet til notbrukene bralrt i land 10.940,8 tonil. Når en tar i betraktning at notfarkostene bare utgj'orde 5,8 pst.

20

nære Reserver

I

l

Mnre og Troms ~ ~ M ~ r e ~ og d - Begge

Twnde- _1%

1

^Aue _Finnmark ^og

1

T r g d e - Alle

1

^grupPer

av alle n~otorfarkoster og bare 14.8 pst. av alle farkoster over 40 fot som deltok i lofotfisket siste sesong, og når en samtidig tar omsyil til at notbrukene gjennomsnittlig hadde en driftssesong på bare ca. 1 måned, vil en få et lite inn-

Tabell 2. Fangstresultater

l

^{I Ordi-}

Troms

1

^{?&:..ark Nord- land}

A. TotalJangst.

....

1. Samlet fangstmengde (råfisk) .tonn 2. Brutto fangstverdi1

...

^kr.

B. Driftstid m.v.

1 . Sesongens gj.snittl. varighet

....

^dager

2. Gjennomsnittlig driftstid

... -

3. Ant. sjøvær i gj.snitt pr. notlag - 4.. Antall snurpekast i gj.snitt pr. notl.

5. Gj.snitt1. antall snurpekast pr. sjøvær

.

C. Gjennomsnittsfangster.

1. Fangstmengde i gj.snitt pr. notlag tonn 2. Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær - 3. Fangstmengde i gj.snitt pr.

snurpekast

... -

4. Fangstmengde i gj.snitt pr. mann

-

5. Fangstmengde i gj.snitt pr. fiske-

.

dagsverk2

...

- D . Gjennomsnittsutbytte.

1 . Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. notlag kr.

2. :Brutto fangstverdi i gj.snitt pr.

/

sjøvær

...

kr.

3. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr.

snurpekast

...

^kr.

4. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. man

-

5. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. fiske- dagsverk2

... -

l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetniiigslag fratrukket.

og driftstid.

nære Reserver

Møre og Troms Nord- More og Begge

Trønde _1%

1

^Aue

1

_Finnmark ^og

1

^laud

1 ^{- "7;;}

^A"

1

2, Nøtlagets antall fiskedagsverlr regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlaget med notlagets antall sjøvær.

23

trykk av hvor vellykket fors$csdriften 1950 falt ut rent filngstmessig sett.

Sesongens gjennomsilittlige varighet under puillrt B. 1.

dekker tiden f r a farkostene gikk hjemmefra o g til de forlot Lofoten igjen etter fiskets slutt, men,s driftsticlen «ilcler punkt B. 2. aiilgir tiden melloim fyirste og siste gang notbru- ket va; ute pd fangstfeltet.

Under tabellens punkt C og D er det regnet ut noen gjeniiornsnittstall for fangstnlengden og failgstverclien (som kan danne grunnlag for sammenlikninger med gjennoin- snittsresultatene for cle Øvrige brultsarter. N å r det gjelder gjennomsnittstallene for failgstn~engden og fangstverclien pr.

notlag o g pr. sjyivær, skal en imidlertid nierlre a t disse ikke er direkte sammeiililti~bare med cle tilsvareilcle gjen- iiomsnittstall pr. farkost og pr. ,sj$var for de yivrige brulrs- arter. E t notlag bestod under forsØlrsfislret av 2 farkoster, en hoveclfarlrost o g en hjelpefarkost, o g bak et sjØvxr for et notlag ligger det derfor to farkosters utseilicger.

Fangstmengde og fangstutbytte pr. mann log pr. fiske- dagsverk er iiiiicllerticl beregnet på samme n ~ å t e for for- s$ksfislret soin Eor garn-, line- og julrsafisket.

Tabell 3 gir en oversikt over hvordan notfisket har artet seg reilt Økonon~isk for forsØltsclriverne. Tabellen er i liicliet med resultattabellen for de anclre bruksniåtene son1 ble 'gjengitt i forrige lir. av »Fiskets Gang«, utarbeidet i sainsvar ?led de oppgjØr som notlagene har foretatt ette sesongens slutt. Selve gangen i tabbelleti viser også stort sett gangen i et gjeni~omsnittsoppgjyir. N å r tabellen gir iniltrykk a v fullstendig ensartede oppgjyirsmetoder for hele forsØksflåten, e r dette hovedsakelig et resultat av de om- reguleringer som en har måttet foreta av en rekke opp- gjØrsposter under ibearbeidelsen, for å gjØre materialet b r ~ k b a r t for en slik ctatisltisk behandling.

F o r notlagrne f r a de tre nordligste fylker liar oppgjØrs- nieiodcne stcrt sett svart til eller vært mindre varianter a v det op~gjØrsckjema tabellen viser. A v notlagene f r a MØre o g Trpilr1e:ag I-iar 11 av de »ordinære« o g 9 av »reservene«

nyttet 'oppgj$rsmåter som sterkt avviker f r a de andre.

F o r disse har bare slØynii~gsutgiftei~e vært regnet som fellesutgifter for laget. D e Øvrige utgifter er alle blitt dekket som særutgifter, cl. v. s. egne utgifter for de enltelte grup- per som f5r part i fangstinntetlctene. Etter denne metoden har således farltostene delrlret alle utgifter til drivstoff etc.

av sin part, mannskapet har båret alle provia~ltutgifter og no!en har, i de tilfelle deil ikke har fått part sammen iniecl liovecifnrltosteii, båret utgifteile til reparasjoner, vecllilreholcl, barking, tØrlting etc.

Det ville fgre for langt å g å noe nærmere inn på hva de forskjellige oppgjØrsri~etoclene i detalj innebærer o g hvordan de ulike metoder ltan )ha artet seg nier eller inin- dre fordelaktig for de parter som deler inntektene mellom seg. Nedenfor skal en bare i korte trekk sbissere clen opp- gjØrsmetode en h a r gått u t f r a vecl oppsettingen av tabell 3, idet en sanztidig må nevne a t en ved alle de omgrupperiil- g e r soin har vært nØdvencIig for å passe oppgjylrene irin i dette slrjema har latt alle poster beholde de samme netto- inilitekter soin cle har fått utbetalt etter cle inn,senclte opp- g j ø r :

Fellesutgiftene (ltfr. tab. 4) for begge farkoster slåes sammen i en sum og treklres f r a brutto-fangstinntektene.

D e l i i i g s f a i ~ g ~ t r i ~ ,som da ifrernlron~iner deles s å 'enten i lotter eller proseiltvis mellom hovedfarkosten, hjelpefarlrosten, 1na:lnslcapene p å begge farkoster og noten. A v sine brutto- parter av deliiigsfangsten cleltker så mannsltapet utgifter til fellesproviant (punkt 12) og utgiftene til tØrrmat ombord (punkt 131, mens noten av siil part bzerer utgiftene til bzrlting. tqjrltiilg, reparasjotier o,g vedlikeholcl etc. av noten ullder fisket (pi~lllrt 11).

D e iiigifter som nå er delrket, dels av laget i fellesskap og dels sum særutgifter for mannskap og not, er alle slike

Tabell 3. Drifts- Utdrag av not-

resultater.

lagenes regnskaper.

nære

I

Reserver

I

Møre og Trønde-

lag

Troms 08 Finnmark

Nord- land

&{øre og Trønde-

lag

Begge grupper

Finnmark land Alle Alle

Data ang. materialet:

1. Antall notlag.

...

2. Antall lottakere pr. notlag

...

...

3. Antall lønnstakere pr. notlag').

Driftsresultater: Gjennomsnitt pr. notlag.

4. Brutto fangstverdi for sesongen

. .

Im.

5. Notlagets fellesutgifter

... -

6. Delingsfangst (4

-+

5).

... -

Av delingsfangsten tilfaller:

...

7. Hovedfarkosten som p a r t . . kr.

8. Hjelpefarkosten som part

... -

9. Noten som part

... -

10. Lottmannskapet som part

... -

Szrutgifter :

11. Utgifter som bæres av notparten.

.. -

12. Lagutgiftei for mannskapet

... -

13. Utgifter for hver mann særslrilt

.... -

Nettoinntelrter for sesongen:

14. Hovedfarkostens nettopart.

... -

15. Hjelpefarkostens nettopart

...

16. Notens nettopart (9

+

¹¹⁾

... -

17. Lottniannskapets netto (10 f 12 t 13 18. Nettolott pr. mann for sesongen..

.. -

t 19. Nettolott pr. mann pr. ulre

... -

20. Lottakernes ekstrainntekter i ses.

.. -

21. Lonnstalrernes sesonginntekter2).

.... -

22. Gj.snittsintekter pr. lennstalrerl)

.... -

l) Kokker, maskinister etc. på fast hyre.

26

Tilleggsopplysninger.

23. Støiste bruttofangst i sesongen

. .

lu..

24. Driftstid på notlaget med denne fangst

...

^dgr.

25. Minste bruttofangst i sesongen.

..

^kr.

26. Driftstid på notlaget med denne fangst

2) Faste hyrer til lrolrlrer etc.

139 247 39 29 753 22

Tabell 3, fortsatt.

I

^Ordi-

1 1

^N'ord-

Finnmark land

Prosenttall:

1. Brutto fangstverdi

...

2. Fellesutgifter for notlaget

. . .

a) Brensel-, smøreolje 0.a. til mask.

. . .

b) Sloyingsutgifter

...

c) Godtgjørelse til lønnstalrere ombord d) Ekstragodtgj. til lottalrere

...

e) Andre fellesutgifter

. . .

3. Særutgifter for mannskapet.

. . .

a) Utgifter til felles koklag

...

b) Utgifter til tørrmat

...

4. Reparasjon og vedlilrehold av noten

. . .

5. Nettoinntekter (1 -+ 2

+

³

+.

⁴⁾

. . .

a) Hovedfarkostens nettopart

...

b) Hjelpefarkostens nettopart

...

c) Notens nettopart.

...

d) Lottmannskapets nettopart

...

utgifter :oril er oppstått under selve iislcet, men både noten og f:iikostene h a r visse årlige lcostnader utenom dette og

?o111 f3ngstiiintektene av lofotsesongen m å bære sin del av.

F o r noten er dette fØrst og fremst kostnader som knytter seg til den årlige forringelse som vedlikelioldet under fisket iklre kan avbØte, o g for farlrostenes årlige vedlikeholds- olg reparasjonslcostnader samt avslrrivi~ing o g forrentning av den leapilal som er iledlagt i disse. Farlrosttpartene under puiilttelle 14 og 15 og notparten under punlct 16 er derf>or ilcke noen rene nettoiniltekter av lofotfisket.

N å r det g j r i d t r de ekstrainntekter for lottakerne som er fØrt opp under punlct 20 i resultattabellen, skal e n merke a t disse reprcientcrer elcstragodtgjØrelser som enkelte iott- takeie Ii:ir E t t u!!)etalt av notlaget fordi de har utfart et eller annet ekstraarbeid ombord under fisket som mannska-

niere

I

^Reserver

1

Møre og Tronis Nord- Møre og Begge

Tronde- _1%

1

^Alle

i

_Finnmarlr ^og

1 1

^Lrønde-

1

^{Alle grupper}

pek for ,$vrig har o z i t I'ritatt for. Ekstra-iilnteictene slcri- ver seg i det veieiltiigste h a a t ciilcelte lottaleere har deltatt i sldj ingen av fangston nier enil andre, a t enkelte har gjort nier hØtiiigsarbeid ~ i l i i :icdre olg a t enkelte lottakere ved siden av sitt dvrige :i*beici oi~ibord har sØrget for lcolciiige~i for laget. Koen fB tilfeller av elcstrahyrer til skipper og maskinist er ogs3 medtatt lier. I alt har det på de 96 not- lagen- solri ui~clers$kel~en oiiifatter vært 63 10t~talcere som har fått slike ekstrniiiiitekter a v laget i tillegg til sine lott- inntekter. (;jeii:iomsi;ittlig Iiar disse 63 lottakerne fått ut- betalt 184 kroner i tillegg til lotten i punkt 18 som har vzert de flvrige lottalceres gjennon~snittsinntelcter a v lofotse- songeii.

I tabell 4 vil e n fØrst finne gjengitt en oversikt over drifts- utgifter som er koinmct til fradrag i fangstiniitektene i tabell

Tabell 4.. D r i f t s -

I

^{Or di-}

zms

^'0"-

Fiiinmarlc land Betalte driftsutgifter i a l t .

...

kr.

/

^{104 5::}

1

^{107 305}

Antall notlag

...

19

A. Drijtsutgijter i gj.snitt pr. notlag Betalte driftsutgifter i a l t .

...

^kr.

1. Fellesutgifter for notlaget

... -

a) Brensel og smareolje

... -

b) Annet masliinforbrulr (fett, twist etc.)

... -

c) Sløyingsutgifter

... -

d) Brensel, til byssa, varme etc.

... -

e) Erstatning for skade på fremmed bruk

... -

f ) Assistanse under berging a v fangst- g) Leiet arbeidshjelp i land

... -

h) Forbrulr a v ekkoloddpapir

... -

i) Telefon, telegrammer og porto.

.. -

j) Godtgjørelse til lønnstakere1 omb.

-

k) Ekstragodtgjørelse til lottakere

. . - ....

1) Diverse uspesifiserte utgifter.

-

3. Mannskapets særutgifter

...-

a) Utgifter til felles koklag

...-

b) Utg. til tørrmat (brød, marg. etc.)

-

2.. Notens særutgifter:

. . . .

a) Notskader og notreparasjoner b) Utg. i forbindelse med barking

. . -

c) Leie av torlreplass og notheng

. . -

d) Div. fornyelser under fisket..

. . . . -

1064 ₆₀₇

1

Faste hyrer til kokker etc.

B. Prosentfordeling a v drijtsutgijtene.

Betalte driftsutgifter i a l t .

...

1. Fellesutgifter for notlaget

...

a) Brensel og smoreolje

...

100,O 66,7 27,9

Begge a"ruPiJer

546 952 96 5 697 3 508 1 7 5 1

41 973 53 26 61 61 49 28 275 121

@I . 755 291 284 47 133 1 434 911 523

100,O 51 .l 32,3

utgijtencl.

nære Møre og Trønde-

lag 153 860

1 8 8 54m8 5985 2 289 62 2 029 105

-

28 3 1 63 52 993 277 56 755 241 279 69 166 1808 986 822

Reserver Alle

365734 50 7 315 4 646 2 100 54 1 3 1 9 69 40 117 134, 5 6 39 445 180 93 851 344 371 65 7 1 1818 1 1 5 8 660

1

Troms

0 B

Finnmark 30 746

9

3 416

Alle

181 218 46 3 94,O Nord-

land

68 O00 22 3 091

2 270 1 3 7 3

27 598 37 - 11 42 16 90 57 1 9 651 233 188

27 203 1 019 642 377

1

Møre og Trønde-

lag 82 472

15 5 4'98 2 781 1 5 9 4 68 958 6 1 -

48 24 28

u

1 451 610 271 27 543 1266 859 4,07 OZ3

i

^{2 022}

1 2 2 4 1 2 8 2 20

347 14, - 5 6 37 1 4 5 7 185 69 272 36 92 14 130 1121 568 553

2 4455 30 - - 39 1 2 166 24 12 261 57 172 - 32 808 525 283

1

Tabell 4, fortsaot.

I ^-

^{I Ordi-}

1 1

^Nord-

Finnmark land

b) Annet rnaskinforb. (fett, twist etc.) c) Sløyingsutgifter

...

d) Brensel til bysse, varme etc.

...

e) Erstatn. for skade på fremmed bruk f) Assistanse under berging av fangst g) Leiet arbeidshjelp i land

...

h) Forbruk av ekkoloddpapir

...

i) Telefon, telegrammer og porto.

....

j) Godtgj. til lonnstakerel ombord

...

k) Ekstragodtgj. til lottakere

...

1) Div. uspesifiserte utgifter

...

2. Notens særutgifter

...

a) Notslcader og notreparasjoner

...

b) Utgifter i forb. med barking

...

c) Leie a v tørkeplass og notheng

....

d) Div. fornyelser under fisket..

...

3. Mannskapets særutgifter

...

...

a) Utg. til felles koklag

b) Utg. til terrmat (bred, marg. etc).

.

3. Utgiftene er g:up]iert etter den måte de blir dekket på under oppgj@i et.

Sabeli 5 er stort sctt utai11eidet etter de samri,:: retiiitigs- linjer sorii den tilsvarende tabell for garn-, line- og juksa- brukene som er gjengitt i forrige nr. av »Fisltets Gang«.

E n skal ilrke ltoiiziile noe nærmere inn ,på innholdet av tabel- len da det i det vesentligste måtte bli 2 gjenta det som e r skrevet under behandlingen av tabellene ifor de Øvrige bruks- typer. D a fiskedagsverltene er utregnet på samme måte hel-

som for garn, line og juksa skulle imidlertid tabelleil gi liØve til interessar~~te driftstekniske sammenlikninger.

T i l slutt gjengir en to små sammenlikningstabeller son]

tidligere er utarbeidet i forbiildelse med en oversikt over lofotfiskets IØnnsomhet etter krigen i ~ F i s l r e t s Gang« for 13. april d, å. Tabellea er nå bare & jourfØrt med tallene for 1950.

N å r det gjelder tabellen over mannslottene i årene 1936-50 skal en merke a t tallene for krigsårene kanskje Begge grupper

0,7 17,l 079

O S

1,l 1,2 0,9 0,s 4 8 2,1 b1 1393 5,1 5 8 0,8 2,4' 25,l 16,O 991 nære

M ~ r e og

I

Trende- Alle 1%

I

0,7 23,7

192

-

0,s 0,4 0,7 0,6 11,6 3 2 098

8 8 2,8 3,3 0,8 1 3 21,2

11,5 9,7

Troms Finnmark Og

0,6 10,2 0,4!

1,6 - 1,1 0 4 l,7 5,4 270 8,O 1,1 2,7 0,4.

3 4 32,8 16,6 16,2 18,O 0,7

0,9 0,6 1,6 1,8 0,8 0,s 6,l 2,s b 3 11,6

4%,7 5,l 0,9 0,9 24,9 15,8 9, 1

Reserver Mere og Trønde-

lag

1,2 17,4

L1

03 0,4,

-

04 -

26,4 11,l 4$,9 0,s 9-9 23,O 15,6 7,4 Nord-

land

14,7 o,1 - 18

-

1,3 0 4 5,4$

0,7 093 8,4 1,8 5,6 18

-

26,2 17,O 9,2

Alle

0,7 15,2 099 0 3

- -

1,1 0,4 2,s 1,4 0,4 16,s

' 5,9 4,8 0,7 5,1 25,9 16,3 9 4

Tabell 5. Bruttofangst, utgifter og netto pr. Jiskedagszerk og pr. råjiskkilo. Gjennomsnitt pr. fiskedags- Gjennomsnitt pr. råfiskkilo verk2

/

Ordinære

/

Reserver Alle

I

Ordinære

/

Beserver

1

Alle Kr. Kr. Kr. Øre Øre Øre l. Brutto fangstverdil.

...i

2. Fellesutgifter for notlaget

...

a) Brensel-, smoreolje 0.a. til mask. b) Sløyingsutgifter

...

c) Godtgj. til Ionnstakere ombord

.

d) Ekstragodtgj. til lottakere

...

e) Andre fellesutadter

...

3. Særutgifter for mannskapet

...

a) Utgifter til felles koklag..

...

b) Utgifter til tørrmat

...

4. Reparasjon og vedlikehold av noten 5. Nettoinntekter (1

+

2 t 3 4)

...

a) Hovedfarkostens nettopart

...

b) Hjelpefarkostens nettopart

...

c) Notens nettopart

...

d) Lottmannskapets nettopart.

.... ...

AntaU fiskedagsverk pr. notlag2

.l

226

1

154

)

191

1 I 1

Tonn råfisk pr. notlag.

...

141,9 83,6 114,O 1 Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlaget med not- lagets antall sjøvær.

Fangstinntekt og utgifter ved lofotfisket 1946-50 Gjennomsnitt pr. farkost.

Garnbrulr

Over 45-36 Under briik Over Under

O fot

1

^{3 O}

~z~~~~~

^fot

1946:

_... 1

^kr.

1

^kr.

1

^kr.

1

^{kr. kr.}

1

^kr.

Fangstinntekt 34 402 23 350 11 604 1 131 12 562 3 531 Utgifter

...

4 785 3 548 2 0244 3 674 2 412 818

7947:

Fangstinntekt.

. . . .

Utgifter

...

1949:

Fangstinntekt

. . .

Utgifter

...

1950:

Fangstinntekt.

....

Utgifter

...

ildte gir så godt grunnlag for bzcl$mmelsen av hvor lØnn- somt fisket artet seg for fiskerne da. Vanskelighetene ined å skaffe nye redskaper fØrte til a t fiskerne m,åte slite på det ganile som var, o g de små redslrapsutgiftene som ble fØlgen av dette resulterte i hØyere nettolotter enn om en skulle ta redskapsslitasjen i betraktning. T i l gjengjeld kan de relativt store redsltapsanskaffelser i de fØrste etterkrigsår forment- lig niedfØrt en stØrre reduksjo~l i ma~inslotten enn den rene slitasjen og tapene sltulle tilsi. Særlig for garn- og linebrukene har disse forholdene hatt en viss betydning.

For Øvrig skulle tabellene i grove trekk gi et bilde av l$~i~ico~nhetsutviklingen i disse år.

Netto mannslott ved lofotfisket 1936-50 Gjennomsnitt pr. farkost.

kr. kr. Irr.

47 310 Garnbruk

I I

Over 4(5-36 Under

$5 fot fot 36 fot

~ i n e ^bruk Over Under

'ri""

36 fot 36 fot

la. 81 151 300 363 571 612 5480 1 0 1 6

837 1 1 0 9 707 594 1181

kr.

35 111 227 279 436 459 4453 939 661 1 1 8 5 393 669 1 0 9 4