• l
Ufgitf
av
FiskeridirektørenKun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
Bergen, Torsdag 11. januar 1951. Nr. 2
A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som end te 6. Januar.
• rDen første uken av det nye å r - uken som endte 6. januar- har vært preget av samling og utrustning til de kommende store sesong- fiskerier etter vintersild og skrei. Værforholdene
iuken har for strekningen Vestlandet - Nordland for det meste vært roHge, mens det har vært endel uvær i nord og sør. Fetsild- og småsildfisket er fortsatt lite og for Helgeland - Trøndelag hindret av koldt vær. Stor- silden er ennå ikke kommet på de vanlige felt, men synes ikke å være langt unda. Av skrei har det vært tatt [spredte fangster på strekningen Gryllefjord - Vesterålen. Seigarnfisket for Andenes har vært delvis bra. I Finnmark er bankfangstene gode, men fisket har i uken vært endel værhindret. Om de øvrige fiskerier er det ikke noe særlig å bemerke.
F etsild- og små::ddfisket: .)torsildfisket:
Det er Økende cle1takdse i fisket i FinnmaTk og Troms igjen. I Finnmark ble elet i uken fisket 3700 hl på Repparfjorcl, hvor 6 bruk deltar. I Troms ble det
tat~t500 hl på Kåfjord, Lyngen, i 1-IillesØy på Ersfj ord 1250 hl og på Katfj ord 50 hl - tils. i fyl- ket 1800 hl. Si,lclen i Ersfj ord, hvor 4 bruk deltok, var av agnkvahtet. I Nordland er elet fisket 100 hl på Skj omen, Ofoten og 3 7 50 hl på He1gelancl (Skille- botn i BrØnnØy og Kvina i LurØy). Silden på Hdge- iancl har hovedsakelig vænt lev'ert til silclolj e, litt til
herrnetil~k.
Samlet ukefangst i de 3 nordlige fyLker var på 93 50 hl.
Storpart,en av silcleflåten lig,ger nå klar til aksjon.
I TrØndelag hinclre'S fisket av !kulde og ukefang- sten var bare på 80 hl tatt ved Levanger hvor bru- kene ligg,er sa:mlet. I{;ulclen er på 12 til 20 grader og har de siste dager hemmet fisket fullstencli<g.
I for1Øp11'e uke har forsØksclriverne vært ute på de forskjellige felt, men .forsØkene har ikke hr akt posi- tive resultater.
Konta~ktenmellom land og forsk- ningsfartØyet »G. O. Sars« har vært god og har budt
pået eks,tra spennings:moment, idet
fartØy~ethar hat:t helcl ·med seg i sin oppgave å sØke å fØlge si1den inn- over mot land. Det har påvist store
;silclema·ss~e~rsom står om lag 100 n. m. av SvinØy (Sunnn'lØre), hvor disse sy:nes å ha stoppe.t opp foran de varme,re vann- lag, som Golfs·trØmmen fØrer opp langs kysten. SpØrs- målet er nå om silden fort,sart:t vil trelk:ke innover i de Øvre vannlag eller om den vil sØke inn lang'S bunn fra eggakantene av.
V~intersilclopsy.nene
nord for Stad sette:s 1 O. jan u ar.
9
Nr. 2, 11. januar 1951
Skreifisket:
Fisket .er så smått :begynt. Det meldes om fortsatt
·store fangster fra HjelnTsØybanken (bestående i torsk og ihyse, men fra Trom.sØ opplyses det, at det ikke synes å være sær:lig ,meget skr.ei i .fangstene, eller at man ikke er heLt
si:l~kerpå forholdet. Det kom 3 bank- kuttere Hl TromsØdistrilktet fra HjelmsØybanken med fangster på 47, 36 og 25,6 ·tonn.
F:ra TromsØ meldes det ytter.ligere at det i uken er tatt fangster .for Gryllefjord på Stordjupet på 6- 8000
l~gskrei etc. GarnforsØk på Malangsgrunnen har ikke gitt nevneverdig utbytte, heller ikke for Øy-
fjord. Fiskerioppsynene for Berg og Torsken samrt HillesØy og Øyfjord ble ·sat1t den 8. januar (Senja- oppsynet) .
Det meldes at garn1båtene fra Andenes og Bleik, som trakk seigarn n1anclag 8. j anua:r fikk fra 500 til 5200 gjoennomsniHlig 1800 l<:g. For de båtene som fislket på feltet for Bleik bestod .fangstene
i 1~1til V3
skrei, resten sei. Y11Jterhgere opplyses det at en Ene- båt, som har driftet i ·siste uke, har hatt fangster på 800 til 1200 kg hov.edsakeEg torsk. Det opplyses at skrei'f.angs.tene består .i fin blank, småfaUen fisk ca. 3 kg. Fra BØ i V ester ålen .meLdes elet at skreifisket er delvis beg)Ttnt, men med små fangster på
Otil 350 kg.
Seif'ishet med garn ·i Vesterålen:
Fra BØ meldes det ·Cllt fcungstene på Ytter1egg.a
i.siste uke ha:r dreiet seg om 2000 :kg. Om fang·stene for Andenes vises til omtalen under »Skreifiskert«. Til Andenes er det i ukens lØp innbraikt 11 tonn torsk, 201 tonn sei og 1,7 tonn forskjellig annen fisk samt 50 hl rogn og 291 hl lever.
Tr01nsø:
Det var bare ubetydelige fangster som ble innbrakt til selve TronrsØ i siste uke. Det mekles nå a.t to .motor kuttere drifter på J.V
31grunnen.IfØlge en mel- eling over ra:cliotelefon :skal det være .fiisk nok til stede.
Fisket
i
Fin.m1wrh:Ukens fiske har i Finnmark vært atskillig hindret av uvær; eler 1har vær·t enkelte totaLe lancllig,geclager.
For Øvrig se·r 111an nokså lyst på utsiktene. Fylle-es- mannens ulkeo.ppgave, ,soJn denne gang ikke er .hel:t komplett, viser et oppfisk.et kvantum på 451 tonn, hvorav 223 tonn torsk, 218 tonn ,hyse, 1,3 tonn sei, 2,9 tonn brosn1e, 2 tonn kveite, 2,9 tonn s·teinbit.
Oppgaven omfater fisket for 118 båter med 666 mann.
Banl~fisl~et:
Som havfiske er det for tiden både for 1\!fØre og Sogn og Fjordane hoveclsa:kdig pigghå det fi·skes etter. Fra l\1Ør-e m;elcles elet o:m siste ukes fiske, at 10
radiotelefon ...
er konstruert av ingeniører med mange års solid erfa- ring. De har benyttet seg av def beste laboratorieutstyr som kan skaffes i verden.
:;
SIMONSEN RADIO A.S
snurrevadbå1tene tok meget gode torskefangster på opptil 4000
kgav fin vi111terfisk. I alt i uken ble det ilancUbrakt på l\1Øre 144 tonn fisk etc., hvorav 47 tonn torsk, 27 tonn stor og små sei, 8,5 tonn lange, 3,6 tonn hrostne, 16 tonn hyse, 2 tonn kveite, 10 tonn skate og 28 rtonn pigghå. MålØy melder om meget godt pigghåfiske. Den samlede ukefangst var på 251 tonn, .hvorav 220 tonn pigghå, 2,4 tonn torsk, 2 tonn sei, 17 tonn lange, 9 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, 0,3 .tonn flyndre.
Annet fiske:
Hdler ikke i .si·s-te uke var elet stØtTe tilgang på levende torsk fra rusefisket på strekningen Hdge-
1anc~SmØla.
I inneværende uke regnes det å være opsamld såpas·s fisk at transporten for alvor kom- mer i ga)ng igjen. Det har for Øvrig vært opptatt en del pale .som ble steng;t på juletider. Trondheim ble tilfØrt 12 000 kg levende ·småsei (pale) og 3000 k.g levende rtorsk, Ber·gJen 118 000 )eg levende s.må·sei.
Fra Stavanger meldes elet at uk,ens fiske har vært lite. Ut1byttet var ca. 18 000 kg torsk, hyse, lange, flyndre og sei. Ska1ge·rakkysten har hatt værhindring og fisket ga bare tilsan1n1en ca. 10 000 kg fisk.
f-låbrandfisket:
I uken er elet. blitt innbrak en stØrre fangst på 6000 kg til Ålesu111cl
ogclessuå:•en 5 mindre fangster på ti}s.
3000 kg tatt i kysltfarvann, hvor elet nå er fisik til stede, men ikke tilgang på hØvelig agn ennå.
l? e!?efisket:
Fra Srkagerakkyst·en meldes det om bra rekefang- ster tross værforholdene. Det ble ilanclibr.a:kt næ.r·mere 10 000 kg. Ellers m·elcles elet om ukefang·st på 1200 kg for l\1Øre.
lfutnmerfisket:
Stavanger melder at elet har vært mer stille med
eksporten nå etter nyttår.
Ut- l
Det tyske sildfiske 1950.
Til utgangen av silclesesongen ble elet av den tyske havfis,keflåte iland brakt tilsammen 137.000 tonn sild. I for- hold til fj orårsfangsten på om lag 172 000 tonn ble elet altså en fangstneclgang på ca. 35 000 tonn. (Allgemeine Fisch- lvirtscharftszeitung).
Danske læremestre i fiske i mange land.
At danske fiskere opptrer som læremestre i mange land og at dansk fiskeri praksis får verclensutbreclelse fremgår av etterfØlgende 3 notiser, som er sakset fra »Dansk Fiskeri- tidende<< for 29. desember:
»Fiskeskipper Chr. Christensen Krag fra Skagen er fly)yet til Israel for i elet kommende halvår å være den is- raelske regjerings instruktØr for landets fiskerbefolkning.
Han skal især instruere fiskerne i bruken av den nye danske oppfinnelse flytetrålen, som her hjemme har hatt stor suk- sess«.
»En Eshjergerskipper og hans besetning forlater kort etter nyttår Danmark for å .slå ned på N ev,r Zealand. Det er skipper Henry Stranclbygaard, som med sin kutter
»Olympia<< forlater de hjemlige farvann for å drive fiske fra New Zealand. Han mene1·, at elet er gode sjanser for chnske fiskere dernede, fordi klimaet ligner elet nordiske.
På denne årstid er det sommer i N e1v Zealand.«
»De to danske stm·kuttere »Skarreklit<< og »Chr. Schr)J- cler<<, som .er solgt med full utrustning til India, og som med clans.k besetning avseilte fra Danmark .i slutten av oktober, var i begynnelsen av desember nådd til Col01nbo.
Seilasen var gått godt og alt var vel. Kutterne ble under- kastet ettersyn i Colombo fØr de fortsatte den lange reise.«
Økonomiske vansker for Esbjergfiskerne.
»Dansk Fiskeritidende« skriver den 29. desember at det er betegnende for de Økonomiske vansker, som mange Es- bj ergfiskere kjem per med, at det bare er fire kuttere under by.gning i Esbjerg, og derav bygges de tre for skipsbygger- nes egen regning og ris,iko for å holde folk i arbeid.
Mange er av den oppfatning, at stilstanden i kutterbyg- ningen må sØkes i elet mislykte fiske i Barentshavet på vår- parten.
Sardinfabrikantene i Maine planlegger en nasjonal reklamekampanje.
I novembernummeret av »Fishing Gazete<< opplyses at
»på et mØte med guvernØr Frederick Payne diskuterte lederne for Maines sardinindustri planer om en nasjonal sal,g·s- og reklamekampanje med henblikk på å åpne marke- der samt å få Øket salget av s,itt produkt. Etter konferansen med Maines guvernØr ble det bekjentgjort at et lovforslag vedrØrende en inclustriavgift på hver ferdigpaldc.et kasse lVIaine-sanliner ville bli fremla,gt for statens lov·givende for-
Fisk brakt i land til 30. desember 1950.
Fiskesort Mengde
tonn Torsk ... ·. 42 706 Hyse ... 10 850 Sei ...
l"'
2s 523 Brosme...
437Kveite ... l 345 Blåkveite .. 290 Flyndre .... 624 Uer ... 719 Steinbit .... 4 509 I alt 87 003
Nr.~'
11.
januar1951
F i n n m a r k i tiden l. jan u ar
Anvendelse
Fersk og
l
Filet l SaltetiHengtl Fiske-frosset nael
tonn tonn tonn tonn tonn 4 076 4)646 19 744 1) 18 217 23 9 199 5)600 51 l 000 -
3)2 725 192 5 390 12 636 4 680
-
- 115 322 -1331 14 - - -
2)284 6 - - -
624 - - - -
107 - 6 - 606
2 682 1823 4 - -
- - - - 21 028 3 281 25 310 32175 5 309 Leverkvantum 79170 hl, utvunnet 31 983 hl damptran, 2030 hl seiolje. Rpgn· 3238 hl: hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.
1) Herav 581 tonn rotskjær. 2 ) Herav 9 tonn frosset.
3) Herav 17 tonn rundfrosset. 4) Herav 146 tonn frosset.
5) Herav 254 tonn frosset. 6) I tiden 26. juni til l. ok- tober er oppgitt for naeget 2273 tonn sei som er gått til melfabrikkene.
samling når den mØtes i januar. Forslaget til avgift stØttes av folk som r.epresernterer mer enn 85 pst. av industriens produksjon. Den fremlagte plan betegner fullfØringen av et mange års intenst studium av markedet for Maine-sardi- ner, som har vært utf)6rt a·v JVIaine Development Commis- sion og dens medhjelpere Brokke, Smith, French and Dor- rance Inc.
Den voksende chilienske fiskerinæring.
F01·eign Trade for 25. november melder a.t Chiles Fiskeristyre nylig har fullfØrt en ny fiskeritelling for lan- det, s.om viser bedri.ftens fremgang siden 1943. I lØpet av denne ,periode har den i nær,ingen investrerte kapital Øket fra noe omkring 100 mill. chilenske pesos til nærmere 450 mill. chilenske pesos (kursen dreier seg om 18 Øre pr.
pesos). I begge belØpene er innbefa:ttet verdien av fiske- flåten og redskaper tillikemed hskerianleggenes ak- tiva. Statsdrevne og halvoffentlige kjØleanlegg er unn- tatt. Antallet av småfartØyer har i lØpet av samme periode Øket ·fra 2931 til 4223, mens antallet av fartØyer med lO til 300 tons deplasement nå er 49 stykker. Antallet av beskj ef- tigete har mer enn fordoblet seg i pe6oden og har nådd 11 500.
Noen trekk fra britisk sildefiske i eldre tider.
Neden stående er en oversettelse av en artikkel skrevet av E. R. Y ar ham for » Tihe Fishing News<<:
»Det er meget sant .i den ,gamle Østkyst-kupletten sol11 sier:
Hen·ing and ling, herring and ling', Of all .fish ~n the sea hen·ing 1·s king.
Silden nevnes ennå som »havets konge<< i delet av Nor~
Nr. 2, 11. januar 1951
Ilandbrakt fisk til Andenes tiden 1. jan.-30. de- strende at fisikefHiten i farvannet ved Shetland skal ha nådd
sember 1950. det meget store antall av 2000 loggere eLler »busses« (byr-
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filet Jsaltet !Hengt Isettonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 1038 245 - 560 233
Sei ... 2 525 832 - 1153 540 Lange • • • • • • l • • • l
}
108 76 - 23 9Blålange ...
Brosme f l • • • • l . l l 58 2 - 22 34
Hyse ... 62 62 - -
-
Kveite ... , .. 182 182 -
- -
Svartkveite • l • • • • 77 77 -
- -
Uer • • • • • • l • • • l l . 177 177
-
--
Steinbit ... 22 - 22
-
-Annen fisk ... 20 20 - - -
- - -- - -
I alt 4269 1673 22 1758 816 Leverkvantum 4468 hl, hvorav utvunnet 2158 hl damp- tran. Rogn 698 hl, derav 540 hl iset 158 hl til hermetikk.
folk, og den eminente franske naturforsker grev de Lace- pede, som er kjent for sine skr.ifter om det oceaniske liv, erklærte for halvannet år·hundre siden »at silden bestemmer keiserrikers skjebne«. Det er muLig at denne erklæring
i~ke bØr tas for !bokstavelig, skjØnt det er sant nok at silden har berettigete krav på historisk berømmelse.
For noen få år siden beretter Sir Edv.rard Denison Ross om hvordan mongolene forvo·ldte et sammenbrudd i silde- fisket her t~llands. Y armouth har drevet sildeeksport år- hundrer tilbake i tiden, og Matthew Pads, ·skriver ved St.
Albans, berettet at i 1238, turde ikke nordeuropas fiskere og da især fiskerne fra Gotland .og Friesland krysse Nord- sjØen f·or å laste sine båter i den engelske havn av frykt f.or mongolene, hvis bevepnete bander utsendt av J enghiz Khan og Sa:butai herjet over vidstrakte områder i den gamle verden. FØI.geLig ble silden så bilLig at 40 ti·l 50 ble solgt for et styklæ sØlv selv på t11baketrukne innlandssteder.
Hvor gammelt sildefisket er vet man ikke, men det nev- nes i et gammeJt dokument (709 e, Kr.) som er innbefat- tet i Eveshams krØn~ker. På Østkysten av det angel~saksiske
England var silclen anerkjent som betalingsmiddel og mange kirkelige .grunneiere 1inndro utspekulert nok sine avgifter i styld(er sild. Gamle notater fra Barking-klosteret omtaler en ·skatt utskrevet på denne fisk benevnt med det tiltalende navn »silde-sØlv<<.
For 1000 år siden hadde Slmttland et blomstrende silde- fiske. Men politisk innvirkning hemmet handeJen, idet det ble innfØrt forbud mot eksport inntil den skotske befo·lk- nings behov var dekket. SoJ.n fØ1ge herav forlot mange skotske båter de hjemlige strender og drev f:iske på den hollandske kyst, hvor de .gJorde det ~godt. På sin side blomstret det hollandske fiske og oppnådde berØmmelse over hele Euro.pa.
En skot·te - \iVilJiam Berkelzen (eller Biekelsen) er kjent for å ha gjort den av.gjØrende oppdagelse av frem- stiUingen av »red herring« i året 1300. Han skal også ha lært hollenderne lakesaltingens kunst, og fisl{jet ble så blom-
elinger?).
Silden har til og med lånt ·sitt navn ti·l et slag - en utmerkelse som sannsynligvis er enestående blant fiskene.
Det var slaget ved Roruvray som ble utkj e111pet i 1429 under hundreårskri.gen. Dette slaget ha·r alltid vært kjent under navnet »Battle of the Herrin,gs<<. Franskmennene o.g skot- tene som var aLlierte dengangen angrep en engelsk forma- sjon under ledelse av S.ir John FaJstaffe, som fØrte faste- forsyninger til beleirerne av Orleans, som da ventet på å bli befridd av de styrker, ·som senere skulle bLi anfØrt av J eanne d' Are. Forsyningene bestod hovedsakelig i saltsild tØnner, og fra dengang til nå er kampen blitt husket på grunn av dette.
Noen interessante s.treiflys kastet over sildefisket for Lowestoft av en forfatter smn kaller seg selv »E. S.<<, hvis bok bærer titelen »Br,itaines Bus·se, or a computation of a busse or herring-fishing ship as a:lso the gaine and pro.fite the.reby« (1615). Forfatteren beregnet omhyg.gelig omkost- ningene ved utrustning av et 70 tons fartØy med garn, våpen, proviant og salt til
:E
935-5-6. Forfatteren antar at kapitalanbringeren vil få igjen mer enn •sitt opprinnelige utlegg, og han tilskriver forretningen evne til å gi75
pund- sterling igjen på en kapital av 100.Hans bere1gninger for mannskapenes rasjoner o.g beta- ling er hØyst interessant. De fild( en daglig rasjon på en gallon Øl, et pund kjeks, en halv pint havremel eller erter, et kvart pund smØr (å bruke til Hsken eller etter behag), et .halvt pund hollandsk ost og dessuten kan de fiske og spise så meget av egen faJngst som de lyster. Det ble også tilstått dem 2 pund flesk pr. uke. LØnningene ble fastsatt således: FØrer
:E 5
pr. måned, styrmenn hver 24 sh., dekks- folk 20 sh. hver, ka.hy.ttsgutt 6 .sh.Omtalen av kjeks .minner om et rim som guttene .fra GorJeston pleide å synge når Yannouth-smakkene stod ned elven for å stikke til sjØs. De ropte ut rimet mens de lØp nedover langs kaien, og gjentok det til mannskapene kastet kjeks. til dem :
Herrings galore Pray Master?
Gay Master,
Luff the little herr.ing boat ashore.
Pray God send you eight or nine last - Fair gains all -
Good weather - Good ''reather -
All herrings - no dogs - Sing up - Fair gains all!
Den i rimet nevnte »last« er et gammelt mål på lO 000 sild og Shakespeare laget ordspiH på »·the cacle« av sild, som betyr elet samme som 500 stykker (egentlig tØnne eller dunk). Uten tvH har disse mål .s.in o.pprinnelse meget langt tilbake i .tiden. Fem og tyve utgjØr »a glen« og femten
»,glen<< utgjØr »a rees«. Fire sild er »a war.p<<, hvilket sannsynligvis stammer fra elet angelsaksiske »a-worpan«
-- å kaste ut (fra teU.ingsmåten). To fisk ble kastet ut med hver hånd.
Four herrings make a \varp, Thirty-three warps make a hundred
(hvilket vil .si det samme som et stor hundre på 132 fisk).
Nr.2, 11.januar1951
NAVNET ESSO ER DANNET AV FORBOKSTAVENE l ~TANDARD OIL
Nå for tiden er omsetningemålet for sild vanligvis en c ran unntatt på Isle of Man hvor målet er »the .maze«.
Fra langt tilbake har de to sildehavnene Yarmouth og Lov.restoft rivalisert på det bitreste. Sildestimene er bes.t på hØstparten når de pas.serer nær land, og parlamentet, som var ,tnisunnelige på de blomstrende nederlandske byer, an- strengte seg for å oppmuntne hjemmefisket ved å innrØmme Yarmouth som privi,legium fritt silclemarked (Free Her- ring Fair). Dette passet ,ikke kjØp mennene og fiskerne fra Lo1vestoft og i særdeleshet ikke når deres konkurrenter fortsatte med å kreve monopol på handelen.
Hjulpet av forskjelhge parlamentsbestemmelser og ved- tektene for et fritt marked (Statute of a Free Fair) Øket '{armouth s.in fremskutte stilling o1g ble et stort entrepot (.frilager) for handelen, eller som krØnikeskriveren uttryk- ker elet: » Yarmouth ble fra Mikkelsmesse (29. september) til Mortensmesse ( 11. november) under fangsten, salget og kjØpet cuv .si,lcl« tilholdsstedet for en mengde sj Øfarencle menn, likdedes for et stort antaU fiskere fra Frankrike, Flandern og Holland, Zealand og samtlige av N ederlandene.
Thomas N ash - poeten og satirikeren - var fØdt i Lo~ovestoft, men flyttet til Y armouth, og hans siste verk
»Lenten Stuffe<< (1599) er en burlesk panegyrikk om denne havn og dens »reel herring:o:<<. Han sa: »Fisket er en stor uktlekningsanstalt for sjØfolk, og bringer flere skip til Yar- mouth enn det var samlet i Troya for å bringe tiollbake Helena. Opprinnelsen til den .saftige lekkerbisken rØkesilden
9enger neven
og ønsker som folk flest å få mest mu- lig igjen for dem ..
SMØREOLJER
skuffer Dem ikke på noe punkt - hver- ken i maskinen eller i prisvegen.
(the red herring) er omtrent denne: En Yarmouth-fisker som hadde fått mer sild enn han både kunne selge og spise hengte en del av dem opp i s.in rØk>fylte hytte. Da han be- skuet silden noen dager senere forbcuuset det ham å .se at den hadde forandret farge fra hvit som fiskeben til rØdt som hummer.« Det må overlates forskerne å skille rett fra urett mellom. skotten Berkelzen og den ukjente Yarmouthfisker, som N ash skriver om.
Rivaliser:ingen mellom de to havner fortsatte: Lov.restoft v,ille ikke gi opp - på sjØen hersket elet fri konkurranse.
Yar,mouth på sin side klynget seg krampaktig til sine privi- legier, men Suff.olk..,havnens krav var berettiget og kunne ikke avslåes. En redaksj.onsforanclring i Yarmouths privi- legier satte be,g1ge nahohavnene på like fot. Dette kompro- mis ble satt i kraft for om la'g to hundre år s.iclen og histori- læren GiUingwater fra Lowestoft kunne si: Således mis- ly.J<:tes Yarmouths siste forsØk på å monopolisere sildehan- clelen totalt, og Lowes.tofts innbyggere har senerehen nytt dens frie utfoldelse uten avbrudd.«
Portugal gir lettelser til sin koloniale fis kei nd u stri.
For å hjelpe ~til med utviklingen av .fiskeindustrien i koloniene har den portugisiske regjering frafalt kravet på betaling av eks.por·tav1gif.ter på fiskefartØyer og maskineri til fiskehermetikkfabrikker som overfØres fra hovecllandet til de rportugisiske kolonier. (Fish Tracles Gazette).
Nr. 2, 11. januar 1951
T ørrfrossen o k fr n si l
Forsøk Lofoten 1950 og Finnmark 1949-50.
Av Olav Notevarp, Olaf Karlsen og M. O. Kristensen.
I »Fisket Gang« nr. 45, 1949 s. 520 og i Fiskeridirek- toratets Småskrifter nr. 3, 1949 har N otevarp og Karlsen meddelt resultater av fiskeforsØk med lakefrossen og tØrr- frossen agnsilcl under Lofotfisket 1949. ForsØkene viste hele 68,5 pst. bedre fiskeevne for den tØrrfrosne silden, men de var så få at ytterligere forsØk var Ønskelige.
ForsØk i samme lei er derfor fortsatt, med fetsild i sam- arbe.id med N or.ges Råfiskla,g, S/L Fiskagn, Ørnes og A/L Fiskernes Agnforsyning, TromsØ, og med storsild i sam- arbeid med Statens Fryseri, Ålesund og utvalg.srformann Sandvær .i Lofoten. Det ble i beg,ge tilfelle prØvd både ubehandlet og ascorbinsyrebehandlet tØrrfrossen sild ved siden av lakefrossen. Da forsØkene i Lofoten var mest om- fattende, eler ble forsØkt i 10 vær med i alt 123 100 agnin- ger, omtales disse fØrst.
ForsØl? med storsild ·z: Lofoten.
Av storsild fanget natten fØr den ble frosset og for Øvrig så vidt mulig av samme kvalitet ved frysingen ble elet i dagene 30. januar til 2. februar la.kefrosset 40 kasser sild ved Statens Fryseri i Ålesund og tØrrfrosset 60 kasser unde:c vå-r kontroll ved Ullste.in Fryseri. Av sistnevnte sild hle 10 kasser ,glasert med en opplØsning av l pst. ascor- binsyre (vitamin C) i vann, elt Øvrige ble glasert med rent ferskvann.
Lakefrysingen foregik:k ved overrisling i .Y:2-lmsser på vanli1g måte, med lake av ca. -+-
17o
i 2 timer. TØrrfrysin- g-en ble utfØrt ved at silden ble flolagt i 40 X 50>< 7,5
cm fryserammer (ca. 12,5 kg's blokker) og frosset mellom rib- heplater i luf~tstrØm av ca. -+- 20° C. Frysetid 6a 7
timer.Kas·sene med den lakefrosne silclen ble gjenspikret som vanlig og blokkene med den tØrrfrosne silden ble emballert i vokspapir .og plasert med 4 stkr. i hver halvkasse som der- etter ble påspikret lokk.
Samtlige prØver ble umiddelbart etter frysingen satt på fryselager i Statens Fryseri i Ålesund under helt like be- tingelser og ble etter ca. 4 uker overfØrt til fryselager i Svolvær for videre fordeling til .fiskerne derfra.
PrØver av silden ble undersØl(jt ved laboratoriet i Ber- gen ca. 4 uker etter frysing med f)Jlgende resultater:
Tabell l.
i
.-d
{/) ... l
+>a> ch·~ +>
V+> p.-, ... +>v
...c! ,.!:<l ... '"O {f)'\j
$;~
a> ... ,.!:<l ...
.-!:4ro {!) ... ro H ~> ... a> o H a> ;>
...
{/)~
ro ,.!:<l V
~ P-l
l
T ørrfrossen sild, u be- 2 3,6
l
1,1 2.0l
handlet ... • • • • t • • •
l
Lakefrossen sild ... 3 16,0
l
8,7 1,8Allerede l måneds tid etter frysingen var elet således påtagehg forskjell på harskheten.
De fleste fiskeforsØk ble utfØrt i tiden mellom 4. og 18.
mars, 5-7 uker etter at silden var frosset, og bare noen få senere. Resultatene av forsØkene med ubehandlet tØrr- frossen sild i sammenlikning med lakefrossen er satt sam- men i tabell 2, hvor rekkefØlgen av de 10 vær er fra Øst mot vest.
I tabell 3 er de totale og gjennomsnittlige resultater for disse forsØk stillet sammen.
Det vil av tabellene ses at den t9)nfrosne silden gjen- nomsnittlig har gitt 16,3 stk. f,lere fisk pr. 1000 angler, eller i alt 28,8 pst. bedre fangst enn den Ja,kefr.osne. Videre at tØrrfrossen sild.ga best totalfangst i alle vær unntatt VærØy, hv·or den ga
4,7
pst. mindre enn lakefrossen. l\l[erfangsten Tabell 2. Fiskeforsøk med tøn'frossen og lakefrossen sild i Lofoten 1950.+-' l
{/) Fangst-antall fisk.
Vær. Høvedsmann Mo 1=1+-' Antall angler
Tørrfrossen \ Lakefrossen ro ro
fi1'"0
l
isvær. l • • • • • ' • • • • •
l
13/3 2X
1ooo 34l
3614/3 2
X 1ooo
18 44Julius Olsen
l
15/3 2 X 1ooo 26l
26R
17/3 2
X
1ooo 42 2018/3 2
X
1000 23 2122/31 2
X
1ooo 63 42Sum 12 000
l
206 189Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler: 2,9 stk.
SkJ'ova . . . .... . Andreas Richardsen
1 10/31 11/3 13/3 1
15/31 Sum
2 X 1600 2
X
1600 2X
1600 2X
1600 12800121 96 94 60 371 Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 6,3 stk.
119 90 80 42 331
l
Beregnet antall fisk pr.
1000 angler T01·rfr.
34 18 26 42 23 63 206
75,6 60,0 58,7 37,5 231,2
l
l
Lakefr.
36 44 26 20 21 42 189
74,3 56,2 50,0 26,2 206,7
l
l\1erfangst med tørr- frossen sild pr. 1000
+
angler 2 stk.
l
26 -
o
-22 - 2 - 21 -
17 stk.
-
1,3 stk 3,8
l
8,7 - l 11 3 - 25, stk.
+
5,7%
59 % o 110 9,5
~
50 9,2%
1,8%
6,8%
17,4%
43,1%
12,2%
(Tabell 2, fortsatt).
V ær Høvedsmann Ann tall
angler
Fangst- antall fisk Beregnet antall fisk pr. 1000 angler Tørrfrossenl Lakefrossen Tørrfrossen l Lakefrossen
Nr. 2, 11. januar 1951
Merfangst med tørr- frossen sild pr. 1000
angler
l l l l l l l
1
~~~
1~ g iggg
1i~ 1~ i~
11~
1}r:k. ~H ~
1
10/31_3____6 1000 l 57 38 57
l
38 , _ _ 19_-__ 1 _ _ 5_0_0_:___::1o'---Svolvær ... . Ingolf Krane ... .
Sum 7000 206 167 234 190 44 stk. 23,3 %
---~---~---~----~~
Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 11 stk.
Fratmtes ... 4/3 2
X
1200l
67 Olaf Kjøpstad . . . 900 63
6/3 1200
600 51
7/3 . 1800
Sum l 6900 (181)
(_~jennomsnittljg merfangst pr. 1000 angler .... 2G,3 stk f:lcnn-iugsva'r ... .
A nclreas Sandvc:er .. .
l
-~/31 2X uoo
l
6/3 9/3 2 2X X
1200 1200 110/31 2
X
1200Sum 9600
153 61 93 103 410 Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler ... 20 stk.
Stamsund ...
l
9/31
2X
1200 147Malfred Dahljord ... 10/3 2
X
1200 87ll/31
2 X 1200 84l
13/3 2X
12oo 214Sum 9600 532
Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 15,2 stk.
Ballstad ... . Magnor Jacobsen . . .
l
7/31 2
X
1250l
8/3 2
X
1250 9/3 2X
12501
10/31 2
X
1250 l Sum. 1000062 206 76 88 432 Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 20,2 stk.
Sund ... .
Robert Lorentsen .. . 10/3 l 16/3 18/3 22/3 28/3
l
Sum.3600 3600 3600 1800 2 X 1800 16200
261' 143
93 (497) Gjenumnsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 35,5 stk.
49 47 75 (171)
1J2 50 72 80 314
122 65 83 189 459
46 140 74 71 331
144 104 53 (301)
l
l
l
55,8 70 85 210,8
127,5 50,8 77,5 85,9 341,7
122,4 72,5 70 178,2 443,1
49,6 164,8 60,8 70,3 345,5
72,5 79,5 51,7 203,7
l
41,8 39,2 41,6 122,6
93,() 41,7 60,0 66,7 261,8
101,7 54,1 69,2 157,4 382,4
36,8 112
59,2 56,8 264,8
40,0 28,9 29,4 98,3
l
14,0 stk. 33,5%30,8 - 78,6%
43 4 - 104,3%
88:2stk
l
64,7 (Yo34,1stk.
1
3b.5%
9,1 - 21,8 (/'0
17,5 - 29,8%
19,2 -
l
28,8%
79,9 - 30,6%
l
20,7stk. 20,5%
18,4 33,9%
0,8 - 1,2%
l
20,8 - 13,2%
60,7 15,9%
12,8stk.l 34,8 % 52,8 - 47,1
%
1,6 - 2,7
%
13,5 ~ , ___ 2_3_, 8_0
_?'o_
80,7 30,5%
22,3stk 76%
105,4 - 106%
1
1
im
l~ ~ ~ggg !!
l~i ~~ H
li~ s:k ~~l~
16/31 2 X 1000 48 -~-J--5_1 _ _ _ _ _ 48 ___
1 _ _ _ 5_1 _ _ , _ _ 3_-_ _ _ _ 5,_9__:_U;--=-~
---''---S_m_n__;_ _____ 8_0_0_0__,__ ___ 2_2_9 __ ____;_ 189 229 189 40 stk. 21,2 % Sørvågen . ... .
Reidar Mynnel .... .
Gjennomsnittlig merfangst pr. 1000 angler .... 10 stk.
Værøy . .. .. .. . .. .. . l 6/31 2 X 800
1
93 l 124
l
116,3Albert L. Eriksen . . i 11/3 2
X
800 131 132 163,81
1 16/3
1
2 X soo 114 l 122 142,5
22/3 2 X 800 , _ _ 6_6 _____
4 4 24
6 __ , _ _ 8_2_,5_
J Sum 6400 404 - 505,1
~~---- - - · - - - -
155
l
38,7 25,0%
165 1,2 0,7
%
:~~ _L-~~ _,-~----4_::-~'---~-~-
Cjcnn()msnittlig meriangst p;\ lakefrossen pr. 1000 angler .... 6,2 stk.
15
Nr. 2, 11. januar 1951
Tabell 3. Samnzensf'illing av resultatene for tørrfrossen og lake frossen sild i Lofoten 1950.
Antall angler An tall fisk i alt Gj .sn. antall fisk Merfangst med tørr- Vær
Risvær ...
Skrova ...
Svolvær0 • • • • • •
Framnes ...
Henningsvær Stamsund • o • •
Ballstad ...
Sund • • l o • • • •
Sørvågen ...
Værøy ...
Sum ...
130 1Zo t
110
:\. 100
·~ 90
~ ~ .~
80
~ ~ 70
""
~60
~
~
50
~ifO V)
~ 30
...
~ 20
to
Tørrfr. Lakefr. Tørrfr.
6000 6000 206
6400 6400 371
3500 3500 206
2700 4200 181
4800 4800 410
4800 4800 532
5000 5000 432
7200 9000 497
4000 4000 229
3200 3200 404
47600 50900 3468
l ~
Tdrr- Lake- jrosse/1. frossen.
o
p: l 000 angler frossen sild Lakefr. Tørrfr. Lakefr. Pr. 1000 angl.
%
189 34,4 31,5 2,9 9,2
331 58,0 51,7 6,3 12,2
167 58,8 47,7 11,1 23,3
171 67,0 40,7 26,3 64,7
l
314 85,4 65,4 20,0 30,6
459 110,8 95,6 15,2 15,9
331 86,4 66,2 20,2 30,5
301 69,0 33,5 35,5 106,0
189 57,2 47,2 10,0 21,2
424 126,3
l
132,5 6,2 4,7
2876 Gj.sn72,8 56,5 16,3 28,8
+6.z
;7.0.1.
Fig. l. Oversikt over fangst pr. 1000 angler med tørrfrossen og lakefrossen sild i Lofoten 1950.
i de andre vær er gjennomsnittlig fra 2,9 til 35,5 stk. pr.
l 000 angler. Av de 43 setninger som ble gjort var det bare 6 som ga stØrst fangst på lakefrossen sild.
Resultatene viser således tydelig at den tØrrfrosne stor- silden har hatt meget bedre Eskeevne enn den lakefrosne.
Dette synes å være mest utpreget når fangsten pr. 1000 et111g1ler .er liten, men også ved god fangst (Stamsund, Hen- ningsvær, Ballstad) har den tØrrfwsne silden gitt 15 til 20 stk. f·lere fisk pr. 1000 krok (16 til 30 pst. mer) enn den lakefrosne.
Fi.g. 1 illustrerer dette forhold og hvordan fangstene gjennomsnittlig var for de forskjellige vær.
Resul.ta:tene for den ascorbi1zsjwebehandlede tørrfrosne silden i sammenlikning med den ubehandlede går frem av tabe11 4. Det vil ses at for noen vær har den ubehandlede silden fisket best, for andre den behandlede. Totalresulta- tet blir en merfangst av 0,2 stk. pr. 1000 angler for ube- handlet, el. v. s. forsØkene viser alt i alt at behandlingen
her ikke har hatt påvise.Iig virkning på fiskeevnen. Den nedsettelse av harskningen under la·gring som denne be- bccndling medfØrer, synes således ikke å ha noen betydning for storsilclen som agn.
Forsøk i f·i·nnmark.
FiskeforsØk med tØrr- og lakefrossen a.gnsild er dessuten blitt satt i gang av Norges Råfisklag. Silden som var små- sild av stØrrelse ca. 20-30 stk/kg ble frosset av S/L Fisk- ag;n, Ørnes i august 1949 og fØlgende serier ble prØvet i samarbeid med S/L Fiskernes Agnforsyning:
1. Lakefr.ossen småsild.
2. TØrrfrossen småsild.
3. TØrrfrossen, behandlet. Småsild dyppet i l pst. ascor- binsyreopplØsning fØr frysni,gen.
PrØver sendt til laboratoriet ·i Bergen i desember må- ned fikk fØl,gende bedØmmelse :
Tabell 4. Fiske.foJ'søk 1ned asc01'binsyrebehandlet tørJ'frossen sild i sam1nenlikning med ubehandlet tørr/rossen, Lofoten 1950.
(Samme høvedsmenn~ som i tabell 2)
l Antall angl. Fangstantall Mer-
l fisk fangst
-1-l
(/)o
Vær 0.0-!->
1
ubeh.l
Ase.Ubeh.l
Ase. mfubeh.1=1 cO
~'O syre syre pr. 1000
angler
R·isvær ... 9/3 1000 1000 22 8 14 stk.
11/3 1000 1000 49 36 13
-
SMova • • • o • • • 14/3 1600 1600 61 54 4,4 - SvolvæJ' . ... 11/3 1000 1000 39 43 --;- 4 - Framnes ... 15/3 600 25
l l 1200 (50) l 76 721,6 - Stamsund . .... 14/3 1200 1200 91 79 lO - Ballstad • • • • • l 6/3 2000 2000 134 177 --;-21,5 - Sund . ... 22/3
l
1800 1800 143 124 10,5 - Sørvågen • l . l o 20/3 1000 1000 75 55 20 Værøy ... 12/4 800 800 70 80 --;-12,5- - - -
Sum_ 12000 12600 709 732 2 stk. 0,3 %
(734)
Merfangst med ubehandlet pr. 1000 angler ca. 0.2 stk.
Verdiene er gj.ennomsnitt av bestemmelser utfØrt inne i og utenpå blokkene, og tabellen viser at det var stor for- skjell på harskheten av ·seriene.
Nr. 2, 11. januar 1951
Tabell 5.
Kokeprøve ka rak-terer for:
~r~
Kre is- S kl Kon-\ Har-8
rj verdima sistens skhet ~~
Lakefrossen
... l
2,9 2,5 3,5 17,1 26,0 r15,5 g Tørrfrossen, ubeh.
..
2,6 2,4 2,5 13,2 23,3 r23,0 g T ørrfrossen, beh.
. .
1,9 2,4l
1,7 6,0
l
21,2 r 18,0 g
Resultatene av de fiskefor.sØk som det foreligger fangst- oppgave for, er stillet sammen i tabell 6. Ved foten av tabellen er videre resultatene for ascorbinsyrebehandlet tØrrfrossen sild omtalt. Det vil ses at tØrrfrossen, ubehand- let sild har fisket 47 pst. bedre enn den lakefr.osne, mens den ascorbinsyrebehandlede bare har fisket 24 pst. bedre i gjennomsnitt. Behandlingen synes således her å ha virket betydelig nedsettende ,på fiskeevnen av den tØrrforsne si·lden.
Ved to av forsØkene bestod fangsten på den lakefrosne silclen bare av hyse (nr. 2 og 3, m/k »Solheim«), mens de for de tØrrfrosne bestod av en blanding av hyse og torslc Tabell 6. Fiskeforsøk med tør1'- og lakefrossen agnsild i Fi1zn111a1'k 1949/50.
Antall Fangst, antall fisk Beregnet Merfangst
Nr. Fangstfelt. Skipper Fangst- pr. stubb.
dato
Stubb.
l Angler Tørrfr.
l
Lakefr. Tørr-~ fros. Lake-fros. Ant.l %
l Utenfor Båtsfjord ... /18/12 49 2
l
70 35l l
l
(31+39)
l
10%1Helmer Ottessen (M/K >>Gry<<) l . l • • o. )) 4 97 24Y4,
++
(17+26+23
2 Harald Kristiansen ... 7/1-50 2X1
lz x
360 76l
43 +31) 76 43 33 77(135 kg) (90 kg)
3 M/K >>Solheim<< ... 18/1-50 2X1 2 X 360 42 22 42 22 20 91 4
(70 kg) (30 kg) Hfelmsøybanken Leif Kristiansen mjk
>>Kvitholmell(( ... 19/12 49 2 60 30
l
(23 +37)
3 87 29 l 3,6
(34+34-+19)
5 N 011dkappbanken (Rolf Andersen) mfk
>>Altsula<< ... Dee. 49
l
2-X 1 2 X 250l
70 60 70 60 10 17Sum tørrfr . . .
l
Sum, lakefr. • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • f l • •
Ved samme forsØk ,ga ascorbinsyrebehandlet sild pr.
stubb henholdsvis 38, 5, 58, 30, 31,5 og 40 stk. I alt 268 fisk på 7 s.tubber, eller 38,3 stkr. pr. stubb. D. v. s. i gjennom- snitt 7,4 stkr. eller 24 pst. mer enn lalmfrossen, men 7,1 stkr. eller 18,5 pst. mindre enn tØrrfrossen som var ube- Res1t1ne.
Fortsatte forsØk i 1949-50 med tØrrfrossen agnsild i sammenlikning med samme slags sild som er lakefrosset, men for Ø·:vrig behandlet likt, viste fØlgende :
I Finnmark ga tØrrfrossen småsild, lagret ca. 4 mndr.
ved 5 fiskeforsØk med i alt 7 linestubber, 47 pst. bedre fang- ster pr. stubb i gjennomsnitt enn helt tilsvarende lakefros- sen s,i-ld ·prØvd san1tidig på i alt 10 stubber. TØrrfrossen ascorbinsyrebehandlet sild ga 24 pst. bedre fangst enn lake- frossen, eller 18,5 pst. m~ndre enn den .tØrrfrosne som ikke var behandlet.
I Lofoten ble der under fisket 1950 gjort i alt 43 fiske- forsØk for 10 forskjellige vær, fra Risvær til V ær Øy med
7
lO
l
318 3091=1=1~
- - -Gj.snitt pr. stubb:
l
45,4l
30,9 114,5l
47handlet. Ved fØrste .og fjerde av de i tabellen oppfØrte fiskeforsØk ,ga den behandlede tØrrforsne silden bedre resul- tat enn ubehandlet (3,5 og 1,5 stkr. mer pr. stubb), i de
tre Øvrige henholdsvis 18, 12 og 30 stkr. mindre pr. stubb.
sild med lakefrossen. Den tØrrforsne silden ,ga gjennom- snitt 28,8 pst. bedre fangst pr. 1000 angler, og de sam- lede fangster var bedre for alle vær unntagen V ær Øy, hv·or antallet fisk pr. 1000 angler var hØyere ,enn for de andre, nemlig i .gjennomsnitt 126,3 stkr. med tØrrfrossen og 132,5 stkr. med lakefrossen pr. 1000 angler.
10 forsØk .for 9 vær for sammenlikning av ubehandlet tØrrfrossen sild med ascorbinsyrebehandlet, i alt 24 600 agninger, ga som resultat at fangstene med ascorbinsyre- behandlet sild i gjennomsnitt ble praktisk talt de samme som for ubehandlet.
Alt i alt har forsøkene i full ~mon bekreftet at agnin.g~
sild so1n e1' tørrfrosset på tilfredsstU!ende ·rnåte har 1neget
~
00
Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 23. desember 1950 og uken som endte 23. desember.
TOLLSTEDER
Fredrikstad ... . Ol!llo •••••.••••••
Kristiansand S. • ..
Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Flo:rø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N.
Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø .... " .... . Hammerfest Vardø ... . Andre ... . I alt.~
I uken~
Fersk
lbJ~~~
i Frossen l Frossen l Frossen l Frossen~l~oss:ntl ~rls~~:
fOI·~angst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild 0 sil~ s og
_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ ,_s_il_d _ _ s_il_d _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ - - - _s_m_å_sll_d_1_ _ _ _ _ l - - - l - - - l - - - l - - - l - - - l - - - - Fersk \ Fersk
sild i alt vårsild Fersk storsild Fersk
fetsild Fersk
fisk i alt Fersk torsk Fersk
lange Fersk \ Fersk
l
Ferskhyse makrell kveite Fersk
sei Fersk
flyndre Stat. 4031-35
nr.
J Stat. 4032nr.J
Stat. 4031nr.J
Stat. 4034nr.\
Stat. 4033nr.,
Stat. 403;;nr.j
Stat. 4041-45nr l
Stat. 4%nr.J
Stat. 4041nr.j
Stat.nr.j Stat. 4044 4043nr.\
Stat. 4045nr.J
Stat. 4051-16nr.
\Stat. 4051nr.J
Stat. 40.54nr.J
Stat. 4052nr.J
Stat. 4053nr.J
Stat. 407nr.J
Stat. 4061.nr.
tonn l
53 10 86
~ t:_n
tonn t:n to';3
~
tonn tonn tonn~ ~
tcmn99
1
t,:O
tonn tonnt:n t:_n ~
- - - - 10 - - - 133 19 - 4 34 - 25
- - - 86 - 11 - - - 8 3 576 l - - - 507 -
- 84 -- -- -- -- -84 16271 - l -228 -946 -347 - · 106 -- 127 22 - 4 -- -- -11 18 24 --
- - - 3531 37 125 191 - - 2 - - - -
14 389 14 009 29 - - 351 1178; 356 545 277 - - 290 28 - 22 40 148 -
23 063 1 538 20 856 - 91 578 2 52o'i 229 2 291 - - - 7 039 1 318 - 1 049 1 849 - 550
5 119 356 4 763 - - - 3041 - 304 - - - l - - - - - -
2 297 471 1826 - - l 002 152 850 - - - 2 023 34 - 4 50 - 68
4 102 241 3 861 - - - 2 620 510 2 110 - - - 2 391 233 - 277 394 - 678
Stat. nr.
4064 tonn 20
2 13 2 411 12
77 - - - - 77 3721 - 245 - - 127 23 5 - - g - 5 30
50 - - - - 50 673, - 637 11 - 25 441 27 - - 13 - 31 37
~42 =
_57= =
285 _:o71= ~71 = = ~6
16~~ __:21 = ~9
58i = 3~~ 3i~
- l -
16 --
--
13-
--
3l -
10 l -- - -10 -- - l 688 875 331 329 -- -98 496 122 -- 502 81 170 119- - - - - - - l - - - - 405 l 34 - l 186 - 91 74
- - - - - -
1
1 - - - 2841 36 - - 130 - 30 87
190 - - - 182 8 - - - 938 39 -- 10 16 446 211 40
49 878/16 615 31 392 13 359 1499 115771 1512 8 624 836 114
~~o -l
2 5651 1534 3 932 1143 2 684 1350s/ - -
4 - 1 13 - - - - 13 640 1 89 - 57 253 - 84 9*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi surrmen av
uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.
Kr EJ St K H B F M Å]
M K T B
s,
T
TOLLSTEDER
~drikstad
...
lo
...
!stiansand S. . ..
er sund •••o••••
Lvange:r ...
pervik ...
.ugesund .•...
rgen ...•...
•rø
...
løy ...
~sund ..•...
Ide ...
istiansund N.
..
mdheim ...
dø ...
>lvær ...•...
>msø
...
,mmerfest
...
rde ...
dre ...
I alt.~
Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Ferrk ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn
- - -- - -- - - -- - - Stat.
nr.
Stat.nr.
Stat.nr.
Stat. nr. Stat.nr.
Stat.nr.
Stat.nr.
Stat.nr.
412 409 4056 4141 4142 4111 410 416
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn
99
- - - - - - -
- -
-- -
18 - 22
-
-- -
3-
-- -
-- -
l- -
4
- -
8 1 6-
-2
- -
--
--
--
-
- 45 2 l-
-106
-
- 465 641 153 11 126-
- - - -
l-
-1
- -
1794-
13 - 51
- -
384-
6-
102- - -
3-
- - -- -
- 225-
12 6 18- -
--
1 105 - 8- - - - -
--
--
-
-- -
--
118-
6- - -
38 - 139- -
-
-- -
- 19- - -
- -
l 1 --
106 l - - -
l
9 - 2321--7----=-
2 924645 367 ---r7 ---:539
-=----=----=-
Annen fersk Frossen Frossen fisk fisk i al t torske-
filet
- - -
Stat.
nr.
4055.57-59 Stat.
nr.
Stat.nr.
62.63.65.66 4171-31 4171 8.112.13.15
tonn tonn tonn
-
--
11 49 7
61 24
-
3 -
-
56 774
-
- 108
-
2 565
-
360 761 94
- -
-
42 401
-
286 1288 169
2 20 -
72 2 511 862
5 861 393
- 2 521 873
8 3 008 1401
6 967 288
- 455 18
- 194 42
58 572 195 - - - -
Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk
l
Klipp- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt .fisk i aitorsk sel filet hyse
1 - -
- - - t:
4174.518.19
Stat. 420=
nr.
Stat. 4172nr.
Stat. nr. Stat. 4202 4173nr.
Stat. 4203nr.
Stat. 422nr.
420~-4216 Stat.nr. IStaCm
433-38 439-43
l 423-431
l
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn
-
-
-- - -
-- -
- 9 - -- - - 33 2 3
-
-
- --
13 11-
18- -
-- - -
-- -
-
-
45 - - 667 62 3-
- -
- --
95 13- -
- -
--
500 65 63-
4 73 62 14
-
284 230 7 873 2 725-
- --
-- - -
-- - 10
- -
l
28 363 - 99
3 - 120 -
-
185 811 1335 14 793-
- --
- - 20 --
16 358 68 17
- -
1190 667 18 663lO 143 53 20
- -
242 475 -286 863 132 31 -
-
336-
785123 631 259 60 25
-
509 4488 -- 261 171 76
-
- 171 1509-
- 53 219
- - -
165 --
- 2 - 54
-
- 96 13 -l 87 67 9 61 152 4 2
z ...
_1'1:),
~ ::l c
~·
co ~
