For slag som an ses som god bokføringsskikk

Regn skap

Endringer i bokføringsregelverket:

For slag som an ses som god bokføringsskikk

Fle re av for sla ge ne må opp fat tes som en pre si se ring av gjel den de rett. Det er fo re- slått end rin ger for di re gel ver ket opp fat tes man gel fullt el ler mis vi sen de. Den ne ar tik- ke len gir en over sikt over hva som må an tas å være god bokføringsskikk på dis se om rå de ne.

Spe si fi ka sjon av plik tig regn skaps rap por te ring

Kon to- og merverdiavgiftsspesifikasjon Noen regn skaps sy ste mer har som funk sjo- na li tet å pe rio di se re for skjel lig for regn skaps- og mva-for mål. Bokføringsstandardstyret vur der te det slik at det in nen for gjel den de re gel verk er mu lig å ak sep te re at det er for- skjell mel lom sal do ene i kon to spe si fi ka sjo- nen og av gifts grunn la get som be nyt tes ved ut ar bei del se av av gifts opp ga ven, for ut satt at dif fe ran sen for kla res og spe si fi se res pr. trans- ak sjon. I sli ke sys te mer vil ek sem pel vis do ku men ta sjon av va re salg og va re kjøp bok fø res på le ve rings tids punk tet. De salg og kjøp som det ved pe rio de slutt ikke er ut stedt salgs do ku ment for, spe si fi se res som for skjell.

Ved å til la te det te re du se res bruk av korrek- sjonsbilag ved for skjel lig regn skaps- og av gifts mes sig pe rio di se ring. Det te vil kun ne være en for del for de bok fø rings plik ti ge. Det er fo re slått en end ring i for skrifts teks ten som skal syn lig gjø re den ne mu lig he ten, men det må an tas at slik bok fø ring pr. i dag ikke er i strid med god bokføringsskikk.

Salg til le den de an sat te

Etter bokføringsloven § 5 før s te ledd nr. 7 skal det ut arbei des spe si fi ka sjon av salg og and re yt el ser til le den de an sat te. I GBS 11 Salg til le den de an sat te er det sagt at ut tryk- ket le den de an sat te nor malt vil om fat te dag li ge le de re, bu tikk sje fer, av de lings sje fer og and re an sat te som har så stor inn fly tel se i fore ta ket at de har be stem men de myn- dig het over ve der la get for eget kjøp av va rer og tje nes ter.

Bokføringsstandardstyret har fo re slått at eks em pli fi se rin gen av hvem som er Artikkelen er

forfattet av:

Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re vi sor for en ing

Bokføringsstandardstyrets for slag om end rin ger i bokføringsregelverket har vært på hø ring, men det kan ta en tid før lov end- rings for slag frem mes og det blir gjort end rin ger i for skrif ten.¹ Ar tik ke len gir en over sikt over hvil- ke for slag som kan tas i bruk alle rede nå som god bokføringsskikk.

Bokføringsstandardstyret har i to del rap- por ter fo re slått om fat ten de end rin ger av bokføringslovgivningen. Man ge av end rin- ge ne med fø rer let tel ser for næ rings li vet.

Si den end rin ge ne bare har vært på hø ring og ikke er fer dig be hand let av Fi nans de par- te men tet, kan ikke dis se let tel se ne tas i bruk ennå. Noen av for sla ge ne vil med fø re yt ter li ge re byr der for næ rings li vet. For ek sem pel er det fo re slått å inn fø re krav til personaljournal for an sat te in nen re stau- rant næ rin gen, fri sør bran sjen og i bilverks- steder og bil pleie. Det te er krav som ikke må føl ges før de er ved tatt som lov el ler for skrift.

1 Finansdepartementet har 26. mars 2010 endret bokfø- ringsforskriften som en følge av innføringen av omvendt avgiftsberegning for klimakvoter. Forskriften ble også oppdatert med riktige henvisninger til blant annet ny merverdiavgiftslov og ny skattebetalingslov. Samtidig ble et par av forslagene fra gjennomgangen av bokføringsre- gelverket vedtatt; § 5–3–5 om gevinst- og underhold- ningsautomater ble opphevet og § 8–6–3 om spesifikasjon for hoteller mv. ble endret.

le den de an sat te tas inn i bokføringsfor- skriften og der det av gjø ren de vil være om de an sat te har så stor inn fly tel se i fore ta ket at de har be stem men de myn dig het over pris fast set tel sen knyt tet til eget kjøp av va rer og tje nes ter. Det te må reg nes som god bokføringsskikk pr. i dag.

Bruk av un der spe si fi ka sjo ner

Etter bokføringsforskriften § 3–1 skal alle pos ter vi ses en kelt vis i bokføringsspesifika- sjonen, kon to spe si fi ka sjo nen, kundespesi- fikasjonen og leverandørspesifikasjonen.

Det er gjort et unn tak for systemgenererte pos ter, men unn ta ket er kun gjort gjel- den de for bokføringsspesifikasjonen.

De tek nis ke løs nin ge ne vil i man ge til fel ler leg ge opp til at den en kelte post ikke vi ses di rek te i spe si fi ka sjo ne ne. Det er ek sem- pel vis ikke uvan lig å spe si fi se re den en kelte salgs trans ak sjon i en fak tu ra jour nal, mens det i bokføringsspesifikasjonen kun frem- kom mer totaler for be stem te pe rio der.

Det te er i over ens stem mel se med gjel- den de rett for så vidt gjel der bokførings- spesifikasjonen, un der for ut set ning av at det er systemgenererte pos ter som er lett kon trol ler ba re. Bokføringsstandardstyret an tar at en slik løs ning i prak sis, for ut satt kon troll spor, også er an ven de lig for kon to- spe si fi ka sjo nen og and re ak tuelle spe si fi ka- sjo ner. Det er imid ler tid ikke åpen bart at den ne løs nin gen er ak sep ta bel etter gjel- den de forskriftstekst. Bokføringsstandard- styret har der for fo re slått en pre si se ring i for skrif ten slik at det gis en ge ne rell ad gang til å be nyt te un der lig gen de spe si fi- ka sjo ner for spe si fi ka sjon av den en kelte post. Det er for ut satt at det fore lig ger kon- troll spor mel lom totalene og un der lig- gen de spe si fi ka sjon, ved at un der lig gen de spe si fi ka sjon må vise pos te ne opp sum mert og kon trol ler ba re mot totalene. De un der- lig gen de spe si fi ka sjo ne ne vil så le des inn gå som en del av spe si fi ka sjo ne ne, med de sam me oppbevaringskrav.

34 NR. 5 > 2010

Regn skap

Bokføringsstandardsstyret vi ser til at løsbladfor skriften (forskrift 16. de sem ber 1992 nr. 1156) til lot at systemgenererte pos ter som ikke er ført mot ford rings ha- ve re og skyld ne re kun ne frem kom me som kon trol ler ba re totaler. Det an tas at bruk av un der spe si fi ka sjo ner blir be nyt tet i prak sis, spe sielt ved bruk av fak tu ra jour na ler, og det te må kun ne reg nes som god bokfø- ringsskikk pr. i dag for bokføringsspesifi- kasjoner og kon to spe si fi ka sjo ner for ut satt at kon troll spo ret er ivare tatt.

Bok fø ring

Num me re ring av bok fø rings bi lag Etter bokføringsloven § 10 an net ledd skal do ku men ta sjo nen være sy ste ma ti sert på en måte som gjør det mu lig å kon trol le re at den er full sten dig. Skatte di rek to ra tet ut tal te 30. mars 2006 at det er van ske lig å se at en an nen num me re ring enn fort lø- pen de num me re ring, even tu elt fort lø- pen de num me re ring på uli ke bilagsarter, er eg net til å til freds stil le krav om full sten- dig het. Bokføringsstandardstyret var enig i det te, men men te at det også må tas høy de for at det kan fin nes and re for mer for iden ti fi ka sjon som kan ivare ta fullstendig- hetskravet på en like til freds stil len de måte.

Det ble der for for slått å ta inn i bokfø- ringsloven § 6 et krav om at do ku men ta- sjon av bok før te opp lys nin ger skal være num me rert el ler iden ti fi sert på an nen måte som gjør det mu lig å kon trol le re at den er full sten dig. Det te må an ses å være god bokføringsskikk pr. i dag.

En kelte kon ser ner har gjen nom man ge år prak ti sert å be nyt te fel les identifikasjons- kodeserie for de uli ke sel ska pe ne i kon ser- net og sel ska pe ne har an tatt at det te har vært til latt un der tid li ge re re gel verk. Kon- ser ne ne be nyt ter en fel les ser ver og bilags- registreringen skjer sam let for de en kelte kon sern sel ska pe ne. Kon ser ne ne har an sett fullstendighetsaspektet ivare tatt ved frem- leg gel se av spe si fi ka sjo ner for hvert en kelt sel skap kom bi nert med en fel les bilags- journal for hele kon ser net. Inn til lo ven end res vil sli ke kon sern kun ne fort set te sin prak sis. Bokføringsstandardstyret har fo re- slått at etter en even tuell lov end ring bør sel ska per som alle rede har etab lert fel les løs nin ger og som vil ha ve sent li ge ulem per for bun det med å skif te sys tem, kun ne søke om dis pen sa sjon for å kun ne fort set te med fel les identifikasjonskodeserier inn til det an skaf fes nytt sys tem.

Tids punkt for do ku men ta sjon av ut tak Bokføringsregelverket har pr. i dag in gen kon kre te be stem mel ser om når do ku men-

ta sjon av ut tak skal ut arbei des. Bokfø- ringsstandardstyret fore slår at det tas inn en egen be stem mel se om det i bokførings- forskriften § 5–2–2 og at do ku men ta sjon av ut tak skal ut ste des sna rest mu lig etter ut taks tids punk tet, og se nest in nen ti vir ke- da ger i må ne den etter at ut ta ket fant sted.

Skatte di rek to ra tet har i en ut ta lel se 25.

feb ruar 2009 for ut satt at ut tak som ho ved- re gel skal re gist res fort lø pen de, men har inn til en even tuell for skrifts end ring ved tas, in gen inn ven din ger mot at do ku men ta sjo- nen ut ste des se nest én må ned etter at ut ta- ket fant sted. En prak ti se ring i sam svar med Skattedirektoratets ut ta lel se må an tas å være god bokføringsskikk pr. i dag.

Do ku men ta sjon av bok før te opp lys nin ger

Pa pir kva li tet

Når salgs do ku men ter ut ste des på pa pir, er det en un der lig gen de for ut set ning at pa pir kva li te ten er så god at inn hol det lar seg lese i hele oppbevaringsperioden. Det te føl ger av de grunn leg gen de prin sip pe ne om do ku men ta sjon, spor bar het og opp be- va ring (bokføringsloven § 4, nr. 6, 7 og 8).

Det vi ses også til bokføringsloven § 13 fjer de ledd, som kre ver at regnskapsmate- rialet skal være til gjen ge lig i les bar form i hele opp be va rings ti den. Bok før te opp lys- nin ger skal være do ku men tert på en måte som vi ser de res be ret ti gel se og opp be va rin- gen skal skje i en form som opp rett hol der mu lig he ten for å lese ma te ria let. Bokfø- ringsstandardstyret har fo re slått å pre si se re det te ved å ta inn en be stem mel se i for- skrif ten om at salgs do ku ment skal ut ste des med en trykk- og pa pir kva li tet som sik rer les bar he ten i hele oppbevaringsperioden.

Det te kra vet vil også gjel de ut skrif ter fra kas sa ap pa rat. Det an tas at det te vil være god bokføringsskikk pr. i dag, men kjø per vil uan sett ha en selv sten dig plikt til å sik re at regn skaps ma te ria le opp rett hol der les- barheten i hele opp be va rings ti den.

Om vendt fak tu re ring

Etter for skrif ten § 5–2–1 tred je ledd bok- stav e kan kjø per un der vis se for ut set nin- ger ut ste de salgs do ku ment på veg ne av sel ger. I for ar bei de ne til den ne be stem mel- sen er det for ut satt at det te bare skal gjel de i de til fel le ne der det er kjø pe ren ale ne som be sit ter hele el ler de ler av be reg nings- grunn la get. Det te er også klart pre si sert i GBS 5 Ut ste del se av salgsdokumentasjon for ra bat ter, mar keds støt te mv. Bokføringsstan- dardstyret har fo re slått en pre si se ring i for skrifts teks ten slik at det te skal kom me

klart frem, men det te vil være god bokfø- ringsskikk alle rede pr. i dag.

Be skri vel se av yt el sens art i salgs do ku- men tet

Etter bokføringsforskriften § 5–1–1 skal et salgs do ku ment angi yt el sens art og om fang. Bokføringsstandardstyret har drøf tet hva det te be tyr.

Kra vet om å spe si fi se re art for hvert en kelt salg, vil i en del til fel ler være umu lig å et ter kom me. Det for ut set ter kas sa ap pa ra- ter med sys tem for strekkodelesing. I man ge bran sjer er det ikke etab lert strek- ko de sy ste mer, og den bok fø rings plik ti ge de tal jis ten kan van ske lig på leg ges å skaf fe slik funk sjo na li tet. Al ter na ti vet kun ne være kas sa ap pa ra ter som til la ter pro gram- me ring av et me get stort an tall for skjel lige ko der. I bran sjer hvor va re sor ti men tet er stort, vil det imid ler tid nep pe være prak- tisk gjen nom før bart å bru ke et stort an tall

«ma nu el le» ko der. Inn til vi de re må det der for ak sep te res at do ku men ta sjon av kon tant salg hos de tal jis ter ikke i alle til fel- ler spe si fi se rer hvert en kelt salg i de talj med hen syn til yt el sens art.

Ved vur de rin gen av hvor spe si fikk be skri- vel sen av va rens art må være, kan det være na tur lig å ta ut gangs punkt i kun dens, det vil si kjø pe rens, be hov. Selv om kun de ne i før s te rek ke er pri va te for bru ke re, vil de kun ne ha be hov for do ku men ta sjon med et visst pre si sjons ni vå, blant an net for å kun ne kon trol le re at sel ge ren har be nyt tet kor rekt meng de og pri ser. Det inne bæ rer at do ku men ta sjo nen i det min ste må angi va re grup per. Dis se bør være så spe si fik ke at det gir me ning for kjø pe ren. Det te til- sier for ek sem pel at va re ko der ale ne ikke kan bru kes som arts-/varegruppebeskri- velse. Hva som vil være til freds stil len de spe si fi ka sjon vil va rie re sterkt mel lom både bran sjer og virk som he ter, og det er umu lig å fin ne kon kre te kri te rier som pas ser i et hvert til fel le. Bokføringsstandardstyret har gitt noen eks emp ler som kan være ret nings gi ven de:

I en virk som het som sel ger uli ke ty per

•

bil til be hør, vil en va re grup pe som bil- re kvi si ta ikke være til strek ke lig spe si- fikk. En opp de ling av pro dukt spek te- ret i grup per som bilbelysning, bilelek- trisk, lasteprodukter, tilhengerproduk- ter, kupétilbehør, fel ger etc., vil der- imot være ak sep ta bel.

I en for ret ning som sel ger her re klær,

•

kan en hen sikts mes sig inn de ling i va re- grup per være: dres ser, skjor ter, jak ker,

Regn skap

slips, til be hør etc. Det kun å angi

«klær», vil ikke være til freds stil len de.

I en ko lo ni al for ret ning kan en hen-

•

sikts mes sig opp de ling være: melk, brød, kjeks, mel, suk ker, brus, øl, frukt, grønn sa ker, sjo ko la de, ren gjø- rings mid ler osv., uten at det kon kret an gis hva slags type melk, brød osv. det gjel der.

Der som kjø pe ren er bok fø rings plik tig, må ved kom men des kjøps do ku men ta sjon til- freds stil le kra vet i bokføringsloven § 10:

«Do ku men ta sjo nen skal ut ste des med et kor rekt og full sten dig inn hold og vise de bok før te opp lys nin ge nes be ret ti gel se.»

Do ku men ta sjo nen må da være så de tal jert at den kan bok fø res og – ikke minst – et ter kon trol le res av kjø pe rens kon trol lø rer.

Det te kan med fø re et be hov for yt ter li ge re spe si fi ka sjon i de til fel ler le ve ran dø rer kun har spe si fi sert va re grup pe. Et ek sem pel på det te kan være å spe si fi se re at «bilbelys- ning» gjel der las te bil. En kun de må der for kun ne be om yt ter li ge re spe si fi ka sjon, og få ut skre vet tilleggsdokumentasjon, der- som det er be hov for det te. Den ne do ku- men ta sjo nen vil ikke være oppbevarings- pliktig for sel ger.

Do ku men ta sjon av kor rek sjo ner ved opp læ ring

Etter bokføringsforskriften § 5–3–2 skal det foreligge do ku men ta sjon av korrek-

sjonsposter med an gi vel se av be løp, år sak og an tall kor rek sjo ner. Det frem går av for ar bei de ne at det te var ment å være en vi de re fø ring av de til sva rende be stem mel- se ne i § 5–3 i for skrift 6. mai 1999 nr. 544 om regn skaps sy stem, regi stre ring, do ku- men ta sjon og opp be va ring av regn skaps- opp lys nin ger. Den ne for skrif ten had de føl gen de be stem mel se om korreksjonspos- ter:

«Der som kon tant salg re gist re res fort lø- pen de på kas sa ap pa rat, ter minal el ler an net li ke ver dig sys tem, skal det fore lig ge do ku men ta sjon av korreksjonsposter for opp læ ring, ra bat ter og feil slag med an gi- vel se av be løp og an tall kor rek sjo ner.»

Selv om ord ly den i bokføringsforskriften er noe end ret, leg ger Bokføringsstandard- styret til grunn at bokføringsforskriftens for mu le ring om at korreksjonsposten skal vise «år sak», ikke inn snev rer de eks emp- le ne som er an gitt i for skrift nr. 544. Bok- føringsstandardstyret har der for lagt til grunn at do ku men ta sjon for opp læ ring, ra bat ter og feil slag fort satt skal fore lig ge.

Når det gjel der bruk av kas sa ap pa rat til opp læ ring, an tas det at slik bruk ofte ikke inn går i den lø pen de re gist re rin gen som dan ner grunn la get for det dag li ge kas sa- opp gjø ret. Det er der for ikke ak tuelt å gjø re noen kor rek sjon for det te. I hvil ken grad kas sa ap pa rat er brukt til slik opp læ- ring, vil imid ler tid kun ne ha stor inter esse i kon troll sam men heng. Ikke sjel den av dek kes det at kas sa ap pa ra tet bru kes i

«opplæringsmodus» ved or di nært salg til kun de ne, og at det te sal get hol des uten for kas sa opp gjø re ne. I den tid li ge re for skrif ten om bok fø ring og inntektslegitimasjon for fri sø rer mv. (for skrift 12. de sem ber 1998 nr. 1390) var det et krav om at kas sa rul- le ne skul le in ne hol de all regi stre ring som har skjedd i for bin del se med opp læ ring, men det ble skilt mel lom lø pen de regi stre- ring av salg, kor rek sjo ner av sal get, og regi stre ring i for bin del se med opp læ ring.

Bokføringsstandardstyret har fo re slått å pre si se re i bokføringsforskriften at alle regi stre rin ger som har skjedd i for bin del se med opp læ ring skal do ku men te res og det an tas at det te er god bokføringsskikk pr. i dag.

Do ku men ta sjon av salg fra au to ma ter og and re ube tjen te salgs ste der

Reg lene om do ku men ta sjon av kon tant- salg om fat ter i ut gangs punk tet også salg fra ube tjen te salgs ste der. Det kan dreie seg om salg fra au to ma ter, som salg av sjo ko- la de, mi ne ral vann, hy gie ne ar tik ler og

an net, el ler ut leie av du sjer, sol sen ger mv.

Sli ke au to ma ter har ofte ikke den funk sjo- na li te ten som kre ves av et kas sa ap pa rat, og kan ofte hel ler ikke skri ve ut kvit te ring til kun den. And re eks emp ler på ube tjent salg er be ta ling for bruk av pri va te vei er (bom- pen ger), salg fra ram per el ler lig nen de langs vei en (frukt, bær mv.), samt salg av pro vi ant på ube tjen te tu rist hyt ter.

Det er Bokføringsstandardstyrets opp fat- ning at det ved salg fra au to mat, inn til vi de re, må ak sep te res at au to ma te ne ikke har den på krev de funk sjo na li te ten. Det må også ak sep te res at kas sa opp gjø ret ikke fore tas dag lig, men ut set tes til det tids- punk tet da au to ma ten tøm mes. Salg fra ube tjen te salgs ste der uten at det skjer via en au to mat, må også til la tes. Salg fra au to- ma ter og and re ube tjen te salgs ste der er ikke drøf tet i for ar bei de ne og re gel ver ket for ut set ter langt på vei at det er en fy sisk per son til ste de bak kas sa ap pa ra tet.

Bokføringsstandardstyret fore slår at det gis egne be stem mel ser i for skrif ten om do ku- men ta sjon av salg fra au to ma ter og salg fra and re ube tjen te salgs ste der.

Kon tant salg fra au to ma ter kan do ku men- te res med en av stem ming mel lom opp tel te kon tan ter og til gjen ge li ge opp lys nin ger fra au to ma ten – re gi strert be løp i hen hold til tel le verk el ler re gi strert tid. Der som au to- ma ten ikke re gist re rer sli ke opp lys nin ger, kan det ved va re salg være et al ter na tiv å OPP LÆ RING: Etter bokføringsforskriften

§ 5–3–2 skal det foreligge do ku men ta sjon av korreksjonsposter med an gi vel se av be løp, år sak og an tall kor rek sjo ner.

UBE TJEN TE: Reg lene om do ku men ta sjon av kon tant salg om fat ter i ut gangs punk tet også salg fra ube tjen te salgs ste der.

36 NR. 5 > 2010

Regn skap

etab le re et sys tem hvor opp tel te kon tan ter sam men hol des med ver dien av va rer som fyl les på au to ma ten. Der som au to ma ten ikke har tel le verk, el ler sal get ikke kan av stem mes mot på fyl ling av va rer, kan ikke au to ma ten be nyt tes.

Kon tant salg fra øv rige ube tjen te salgs ste- der kan do ku men te res på uli ke må ter, av hen gig av hva som er mest hen sikts mes- sig i det kon kre te til fel let:

Forhåndsnummererte kon vo lut ter der

•

den bokføringspliktiges navn og or ga- ni sa sjons num mer frem går, og der kun- den må ha an gitt hvil ke va rer/tje nes ter som er kjøpt, om fang og tids punkt (dato), samt hvil ket be løp som er lagt i kon vo lut ten.

Inn bun det bok som er forhåndsnum-

•

merert, hvor det er ru brik ker for vare, kvan tum, tids punkt (dato) og veder lag.

Kvan tums over sik ter hvor det frem går

•

hvil ke va rer som er lagt ut på salgs ste- det og hvil ke som er i be hold. Kon- tant sal get kan be reg nes med det te som grunn lag, og av stem mes mot opp tel te kon tan ter på opp gjørs tids punk tet.

Kas sa opp gjø ret kan av prak tis ke år saker ikke kre ves ut ført dag lig, men bør skje på det tids punk tet den bok fø rings plik ti ge opp sø ker salgs ste det, for ut satt at kon tant- be hold nin gen i mel lom ti den er til freds stil- len de sik ret. Hen sy net til lø pen de kon troll med kon tant sal get er i dis se til fel le ne ikke like frem tre den de som el lers, si den kon- tan te ne ikke vil være i om løp mel lom tøm- min ge ne. Det må skje en av stem ming mel- lom opp telt kon tant be hold ning og do ku- men ta sjon, en ten den be står av num me- rer te kon vo lut ter, opp sum mert salg fra en bok el ler ut reg net va re salg ba sert på kvan- tums over sik ter. Alle kas sa opp gjør må da te- res og det må frem gå hvem som har fore- tatt opp gjø ret.

For sla ge ne byg ger på GBS 3 Do ku men ta- sjon av kon tant salg ved bruk av au to ma ter og ut ta lel ser fra Skatte di rek to ra tet, og må an ses å være god bokføringsskikk pr. i dag.

Do ku men ta sjon av mer verdi avgift, toll og sær av gif ter ved inn før sel av va rer Innførselsdeklarasjonen do ku men te rer mer verdi avgift ved inn før sel av va rer, samt even tuell toll og sær av gif ter. Det te frem går ikke di rek te av bokføringsforskriften og Bokføringsstandardstyret fore slår at det te pre si se res i for skrif ten ved at det hen vi ses til toll for skrif ten. Toll for skrif ten på leg ger også opp be va ring av grunn lags do ku men- ter, og det kan da vir ke mis vi sen de om

bokføringsforskriften bare stil ler krav til innførselsdeklarasjonen som do ku men ta- sjon, selv om den ne er til strek ke lig do ku- men ta sjon for bok fø rin gen. Når det te fore slås som krav til do ku men ta sjon av bok før te opp lys nin ger, med fø rer det auto- ma tisk at do ku men ta sjo nen må opp be va- res i 10 år som pri mær do ku men ta sjon.

Det te er sam men fal len de med opp be va- rings ti den etter toll for skrif ten og er der for gjel den de rett pr. i dag.

Ved toll kre ditt be tales for tol lin gen på må neds ba sis. Toll ve se net ut ste der må ned- li ge kon to ut skrif ter som spe si fi se rer hver en kelt innførselsdeklarasjon og to tal be lø- pet som skal be tales. Kon to ut skrif ten har eget utskriftsnummer og ut skrifts da to i må ne den etter at de kla ra sjo ne ne ble ut stedt og da tert. Mer ver di av gif ten skal bok fø res i den peri oden de kla ra sjo ne ne er

da tert og ikke på det tids punk tet kon to ut- skrif ten er da tert. Etter GBS 9 Spe si fi ka sjon av grunn la get for inn gå en de mer verdi avgift ved inn før sel av va rer samt do ku men ta sjons- og oppbevaringskrav kan innførselsmerver- diavgiften bok fø res på grunn lag av mot tatt kon to ut drag. Den sis te dato i den må ne- den de kla ra sjo ne ne er da tert, be nyt tes da som dokumentasjonsdato. Bokføringsstan- dardstyret har ikke fo re slått å for skrifts- fes te det te, og me ner det er tilstekkelig at den ne prak si sen er for ank ret i god bokfø- ringsskikk.

Kon to ut skrif ten in klu de rer en kre ditt godt- gjø rel se (fast pris pr. de kla ra sjon, for ti den kr 75, som det ikke sva res mer verdi avgift av). For den ne godt gjø rel sen ut ste des det ikke eget salgs do ku ment, slik at kon to ut- dra get er enes te do ku men ta sjon for den ne ut gif ten. Kra vet til å do ku men te re den ne INN FØR SEL: Innførselsdeklarasjonen do ku men te rer mer verdi avgift ved inn før sel av va rer, samt even tuell toll og sær av gif ter.

Brukere av Rettsdata Total

- bruker oss mer, er mest fornøyd og

opplever at de får mest igjen for pengene*

Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420

* Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total.

**Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske oppslagsverk de har best totalinntrykk av.

Andre leverandører:

40%

Rettsdata Total:

60% av våre

brukere på

Rettsdata Total

har best totalinntrykk

av Gyldendal Rettsdata**

www.rettsdata.no

38 NR. 5 > 2010

Regn skap

kre ditt godt gjø rel sen føl ger di rek te av bok- føringsloven § 10 før s te ledd før s te punk- tum. Bokføringsstandstyret ser ikke be hov for å gi yt ter li ge re krav i for skrif ten. Ved bok fø rin gen pe rio di se res kre ditt godt gjø rel- sen på sam me måte som innførselsmerver- diavgiften og den sis te dato i den må ne den de kla ra sjo ne ne er da tert, be nyt tes som dokumentasjonsdato.

Do ku men ta sjon av be ta lings trans ak sjo ner Etter bokføringsforskriften § 5–11 skal do ku men ta sjo nen av en be ta ling in ne- hol de an gi vel se av be ta ler og mot ta ker av be ta lin gen. Si den be løp og dokumenta- sjonsdato er opp lys nin ger som skal frem gå av spe si fi ka sjo ne ne av plik tig regn skaps- rap por te ring, er det en un der lig gen de for ut set ning at betalingsdokumentasjonen også må inn hol de dis se opp lys nin ge ne.

Det te er fo re slått pre si sert i for skrif ten

§ 5–11 og må an tas å være god bokfø- ringsskikk pr. i dag.

Do ku men ta sjon av ba lan sen Etter bokføringsloven § 11 skal årsregn- skapspliktige, med unn tak av de be stem- mel se ne som føl ger av bokføringsforskrif- ten §§ 6–1, 6–2 og 6–3, kun do ku men te re de regn skaps mes si ge ver diene, mens øv rige bok fø rings plik ti ge skal do ku men te re de skat te mes si ge ver diene. Det te har nep pe vært in ten sjo nen med be stem mel se ne.

Be ho vet for do ku men ta sjon av skat te mes- si ge ver di er er like stort for årsregnskaps- pliktige som øv rige bok fø rings plik ti ge.

Slik da gens reg ler er ut for met, er det dess- uten uklart om do ku men ta sjons plik ten kun gjel der næringsoppgaven side 3 (ba lan se opp stil lin gen) el ler om kra vet også gjel der skat te mes si ge ver di er i lig nings do- ku men te ne for øv rig (av skriv nings skje ma, skje ma for mid ler ti di ge for skjel ler mv.).

Bokføringsstandardstyret fore slår at re ge- len end res slik at det frem går klart at alle bok fø rings plik ti ge skal do ku men te re ver- di er i års regn ska pet, i næringsoppgaven el ler til sva rende, og even tuelle and re skat- te mes si ge ver di er som ikke er do ku men tert gjen nom lig nings opp ga ve ne. Skat te mes sig ver di (tilvirkningsverdi) av lang sik ti ge til virk nings kon trak ter er et ek sem pel på en ver di som kre ver tilleggsdokumentasjon.

Det an tas at det te er god bokføringsskikk pr. i dag.

Språk

Egen pro du sert regn skaps ma te ria le Etter bokføringsloven § 12 skal alle spe si fi- ka sjo ner samt do ku men ta sjon av regn- skaps sy ste met være på norsk, svensk, dansk el ler eng elsk. Det kan gis unn tak fra

det te kra vet i for skrift el ler som en kelt ved- tak. Lo ven re gu le rer ikke do ku men ta sjon av bok før te opp lys nin ger. Som svar på om en bok fø rings plik tig fritt kun ne vel ge språk i salgs do ku men tet, her un der ki ne- sis k, ut ta ler Skatte di rek to ra tet i en ut ta- lel se av 21. juni 2006:

«Etter vår vur de ring må den bok fø rings- plik ti ge vel ge et språk som er eg net til å vise de bok før te opp lys nin ge nes be ret ti- gel se, jf. bokføringsloven § 10, jf. § 4 nr.

6, blant an net slik at do ku men ta sjo nen kan be nyt tes i kon troll for mål, uten at det kre ves sær skil te språk kunn ska per fra kon- trol lø rens side. Skatte di rek to ra tet leg ger uten vi de re til grunn at salgsdokumenta- sjon mv. som ut ste des på et språk som nevnt i bokføringsloven § 12; norsk svensk, dansk el ler eng elsk til freds stil ler det te kra vet. (Det pre si se res at sa misk an ses som et norsk språk og kan be nyt tes.) Det er der imot vår opp fat ning at et salgs- do ku ment som ut ste des på et fjernt lig- gen de språk, som for ek sem pel ki ne sis k, ikke til freds stil ler bokføringslovens krav.

Det te vil i ut gangs punk tet også gjel de and re frem me de språk, som for ek sem pel tysk, fransk og spansk. Skatte di rek to ra tet leg ger der for til grunn at sli ke salgs do ku- ment nor malt ikke kan ak sep te res med mind re de sup ple res på en slik måte at de kan le ses i Nor ge uten at det kre ves sær- skil te språk kunn ska per el ler tolk. Når det for ek sem pel gjel der opp lys nin ger om yt el sens art, jf. bokføringsforskriften

§ 5 1–1 nr. 3, kan et slikt sup ple ment være å på fø re salgs do ku men tet va re num mer, og opp be va re en lis te over va re num mer med va re be skri vel se på norsk, svensk, dansk el ler eng elsk som en del av salgsdokumen- tasjonen. Der som salgs do ku men tet ut ste- des til norsk kun de må tilleggsdokumenta- sjonen ved leg ges salgs do ku men tet ved ut sen del se.»

Bokføringsstandardstyret er enig i Skatte- direktoratets syn om at det bør være vis se be grens nin ger med hen syn til hvil ket språk som kan ak sep te res i salgs do ku men ter. Et sent ralt mo ment er at salgs do ku men tet skal kun ne være gjen stand for kon troll uten at det kre ves spe sielle språk fer dig he- ter. Det sam me ar gu men tet kan an fø res også for an nen do ku men ta sjon som den bok fø rings plik ti ge ut ar bei der selv, for ek sem pel do ku men ta sjon av ba lan sen.

Bokføringsstandardstyret går der for inn for at det stil les krav om at all do ku men ta- sjon som ut arbei des av den bok fø rings- plik ti ge virk som he ten, skal være på norsk

(in klu dert sa misk), svensk, dansk el ler eng elsk, og det an tas at det te er god bokfø- ringsskikk pr. i dag.

Bokføringsstandardstyret har fo re slått et unn tak for bok fø rings plik ti ge som har filia ler i ut lan det, slik at dis se kan ut ste de fi li alens salgs do ku men ter på det lo ka le språ ket. Si den bokføringsregelverket pr. i dag ikke di rek te re gu le rer bruk av språk i egen pro du sert regn skaps ma te ria le, må det an tas at en slik prak sis ikke er i strid med god bokføringsskikk.

Bi stand til over set ting av do ku men ta- sjon

Når det gjel der do ku men ta sjon som mot- tas fra eks terne par ter, som for ek sem pel inn gå en de fak tu ra er fra ut lan det, vil den bok fø rings plik ti ge ofte ha li ten el ler in gen inn fly tel se på hvil ket språk som an ven des.

Slik do ku men ta sjon må even tu elt over set- tes, der som den er på et an net språk enn norsk, svensk, dansk el ler eng elsk. Etter bokføringsloven § 14 skal den bok fø rings- plik ti ge gi offent lige kon troll myn dig he ter nød ven dig bi stand til inn syn i regn skaps- sy ste met og regnskapsmaterialet. Selv om for ar bei de ne til § 14 i stor grad pre si se rer plik ten til å gjø re regnskapsmaterialet til- gjen ge lig og les bart for of fent lig kon troll- myn dig het, er det etter Bokføringsstan- dardstyrets opp fat ning åpen bart at kon- troll myn dig he te ne også må for stå inn hol- det av do ku men ta sjo nen el ler an net opp- bevaringspliktig regn skaps ma te ria le. Det te blant an net for å kun ne etter prøve full- sten dig het, rea li tet og nøy ak tig het, noe som er et vik tig hen syn bak re gel ver ket.

Hen sy ne ne bak re gel ver ket ta ler der for for at den bok fø rings plik ti ge har plikt til å yte bi stand til kon troll myn dig het der som do ku men ta sjo nen er på et språk som kre- ver spe sielle språk fer dig he ter hos en kon- trol lør. Det er fo re slått tatt inn i lo ven at over set tel ser kan kre ves der som regn skaps- ma te ria le ikke er på norsk, svensk, dansk el ler eng elsk, og det an tas at det te er god bokføringsskikk pr. i dag. Den bok fø rings- plik ti ge må selv kun ne vel ge hvil ket av dis se språ ke ne over set tel sen skal skje til.

Selv om over set tel sen må være på li te lig, er det ikke krav til at over set tel sen skal fore- tas av en uav hen gig in stans. Det er imid- ler tid i for bin del se med gjen nom gan gen av bokføringsregelverket bedt om hø rings in- stan se nes syns punkt på om kon troll myn- dig he ter skal kun ne stil le sær skil te krav til over set tel sen, for ek sem pel at den skal fore tas av en uav hen gig in stans.

Regn skap

ALMANAKK 2011 ^fra

For informasjon og bestilling, se revisorforeningen.no

Finnes i to utgaver:

KLASSISK, omslag i smakfullt, mykt kunstskinn, kr 47,–

EKSKLUSIV, elegant omslag av eksklusivt skinn med messinghjørner, kr 75,–

Inneholder blant annet:

• Kredittkortlommer foran i omslaget • Plastlomme bak i omslaget

• Fagstoff foran i almanakken • Ukeoppslag, timeinndeling

• 14 mnd. kalendarium (01.11.10–31.12.11) • Oversiktskalender for 2011, 2012 og 2013 SPIRALISERT MED KREDITTKORT-

LOMMER

Prisene er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Opp be va ring

Opp be va ring av regn skaps ma te ria le i ut lan det

Etter bokføringsforskriften § 7–4 tred je ledd kan bok fø rings plik ti ge som driver virk som het i ut lan det opp be va re regn- skaps ma te ria le knyt tet til den ne virk som- he ten i det te lan det, der som de er plik tig til det etter det ak tuelle lands lov giv ning.

I Nor ge skal pri mær do ku men ta sjon opp- be va res i 10 år mens opp be va rings ti den for se kun dær do ku men ta sjon er 3 år og 6 må ne der. Fle re land har kor tere opp be va- rings tid enn 10 år, men man ge land har len ger opp be va rings tid enn 3 år og 6 må ne der for se kun dær do ku men ta sjon.

For skrif ten pre si se rer ikke at opp be va- rings ti den må føl ge nor ske reg ler og kan der for tol kes som om kor tere opp be va- rings tid er til latt der som det ak tuelle lands lov giv ning til la ter det. Bokføringsstan- dardstyret er av den opp fat ning at opp be- va rings plik ten må føl ge nor ske reg ler, men at regnskapsmaterialet fort satt kan opp be- va res i ut lan det, og fore slår at det te pre si se- res i for skrif ten. I til legg fore slås det pre si- sert at oppbevaringskravet også gjel der regn skaps ma te ria le re gu lert i for skrif ten.

Det an tas at det te er god bokføringsskikk pr. i dag.

Opp be va ring av regn skaps ma te ria le på pa pir ved skan ning

Bokføringsregelverket har in gen be stem- mel ser om i hvil ket for mat regn skaps ma te- ria le skal opp be va res. Det er fo re slått inn- tatt i bokføringsforskriften at regn skaps- ma te ria le på pa pir ikke kre ves opp be vart der som det skan nes for elek tro nisk opp be- va ring. Det te er kun en pre si se ring og må kun ne reg nes som gjel den de rett. Bokfø- ringsstandardstyret har i til legg fo re slått en be stem mel se som sier at regn skaps ma te-

ria le på pa pir skal opp be va res til det er tatt en sik ker hets ko pi av den skan ne de ver sjo- nen. Det te be grun nes med at ma ku le ring av pa pir do ku men ta sjo nen før en sik ker- hets ko pi er lagd av da ta re gis te ret med de skan ne de do ku men te ne, inne bæ rer en ri si ko for at regnskapsdokumentasjonen ikke kan re etab le res uten be ty de lig inn sats.

Den bok fø rings plik ti ge bør der for gjen- nom fø re en sik ker hets ko pie ring av regis te- ret med de skan ne de do ku men te ne før ma ku le ring av pa pir do ku men ta sjo nen skjer. Det an tas at det te er god bokførings- skikk pr. i dag.

Sik ker hets ko pi

Etter bokføringsforskriften § 7–2 skal det fore lig ge en sik ker hets ko pi av elek tro nisk regn skaps ma te ria le. Bokføringsstandard- styret fore slår at sik ker hets ko pie ring som mi ni mum må skje in nen fris te ne for plik- tig regn skaps rap por te ring, og ikke sjeld- ne re enn hver fjer de må ned, jf. kra vet til ajour hold av bok fø rin gen i bokføringslo- ven § 7. Bokføringsstandardstyret fore slår vi de re at reg lene om opp be va rings sted, opp be va rings tid og sik ring gjel der til sva- rende for sikkerhetskopien som for ori gi- na len. Det er også fo re slått en be stem- mel se om at kra vet til sik ker hets ko pie ring også gjel der for bok før te opp lys nin ger som skal hol des elek tro nisk til gjen ge lig i tre år og seks må ne der, jf. bokføringsloven § 13 an net ledd sis te punk tum. Det an tas at det te vil være god bokføringsskikk pr. i dag.

Bran sje spe si fik ke for hold Byg ge- og an leggs virk som het Pro sjekt regn skap

Bokføringsstandardstyret leg ger til grunn at kra vene til inn hol det i prosjektregnska- pene er de sam me som for øv rige spe si fi ka- sjo ner av plik tig regn skaps rap por te ring.

Alle opp lys nin ger som er nød ven di ge, må bok fø res, jf. bokføringsforskriften § 8–1–

3, og der etter frem kom me i pro sjekt regn- ska pet som ut arbei des av regn skaps sy ste- met etter innholdskravene i § 8–1–4. Bok- føringsstandardstyret har ikke an sett det nød ven dig med noen end ring i bokfø- ringsforskriften § 8–1–4, da be stem mel sen alle rede kre ver at opp lys nin ge ne skal frem gå av sel ve pro sjekt regn ska pet.

Prosjektregnskapene skal etter be stem mel- sen i bokføringsforskriften in ne hol de alle di rek te kost na der og alle inn tek ter knyt tet til det en kelte pro sjek tet. Spe si fi ka sjo ner av kost na der og inn tek ter skal til pas ses opp dra gets art. Kost na der skal minst spe si- fi se res på lønns kost na der, ma te ri al kost na- der, kost na der til un der en tre pre nø rer og and re di rek te kost na der. Etter ord ly den i bokføringsforskriften § 8–1–3 er prosjekt- regnskapene å anse som spe si fi ka sjo ner av bok før te opp lys nin ger, noe som ford rer at prosjektregnskapene er på trans ak sjons- ni vå. Det te vil også være nød ven dig av hen syn til mu lig he ten for et ter kon troll av prosjektregnskapene mot un der lig gen de do ku men ta sjon. Bokføringsstandardstyret har ikke an sett det nød ven dig med end rin- ger i be stem mel sen i den ne sam men heng.

Et kon troll spor fra pos te ne i pro sjekt regn- ska pet til un der lig gen de do ku men ta sjon av de bok før te opp lys nin ge ne for ut set tes å være til ste de, slik at det grunn leg gen de bokføringsprinsippet om spor bar het et ter- le ves. Det er fo re slått å pre si se re det te i for skrif ten, men si den det te alle rede føl ger av de grunn leg gen de prin sip pe ne, må det opp fat tes som god bokføringsskikk pr. i dag.

Når det gjel der bok fø ring av and re regn- skaps mes si ge dis po si sjo ner, for ek sem pel

40 NR. 5 > 2010

Regn skap

pe rio di se rin ger, leg ges det til grunn at be gre pe ne kost na der og inn tek ter be nyt tes på sam me måte som i regn skaps lo ven; som pe rio di ser te stør rel ser. Når bokføringsfor- skriften § 8–1–4 før s te ledd bok stav e og f kre ver at pro sjekt regn ska pet skal in ne- hol de alle di rek te kost na der og alle inn tek- ter knyt tet til det en kelte pro sjekt, må det te for stås som pe rio di ser te re sul tat stør- rel ser. Det te med fø rer at pe rio di se rin ge ne må bok fø res og do ku men te res for det en kelte pro sjekt, slik at inn tek ter og kost- na der frem kom mer i pro sjekt regn ska pet, pe rio di sert i sam svar med det an vend te ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring.

Bokføringsstandardstyret har ikke an sett det nød ven dig med end rin ger i bokfø- ringsforskriften i den for bin del se, da be gre pe ne kost na der og inn tek ter alle rede er de fi ner te i regnskapsterminologien, og frem kom mer di rek te av ord ly den i bokfø- ringsforskriften § 8–1–4. Det pre si se res at det ikke er krav om å bok fø re pe rio di se rin- ger ut over det som er nød ven dig for plik- tig regn skaps rap por te ring, for ek sem pel i for bin del se med ut ar bei del se av års regn- ska pet. Bok fø ring av egne pe rio di se rin ger for hver peri ode med pro sjekt regn skap er så le des ikke på krevd.

Etter bokføringsforskriften § 3–1 før s te ledd nr. 1 kre ves det at tilordningskoder skal frem gå av bokføringsspesifikasjonen. I for ar bei de ne er prosjektkoder nevnt som eks emp ler på tilordningskoder. Bokførings- standardstyret har der for lagt til grunn at prosjektkodene – som iden ti fi se rer hvil ket pro sjekt bok fø rin gen an går – skal frem gå for hver en kelt post i bokføringsspesifika- sjonen. En kelte virk som he ter i bygg- og an leggs bran sjen be nyt ter ikke in te grer te sys te mer, men fø rer prosjektregnskapene ad skilt fra den øv rige bok fø rin gen. I sli ke til fel ler vil kon troll spo ret mel lom bok fø ring og pro sjekt regn skap ikke være til ste de, even tu elt vil det kun ne fore lig ge fle re doku- mentasjonshenvisninger for hver en kelt post – en hen vis ning til bok fø rin gen, og en an nen til pro sjekt regn ska pet. Slik orga ni se- ring av bok fø rin gen vil med fø re brudd på gjel den de reg ler, da prosjektkodene i de fles te til fel ler ikke vil frem gå av bokførings- spesifikasjonen. Bokføringsstandardstyret fore slår i til legg at prosjektkoden skal frem gå av kon to spe si fi ka sjo nen og pro sjekt- regn ska pet. Det te vil imid ler tid ikke være noe krav før det er gjen nom ført en even- tuell for skrifts end ring.

Fak tu re ring ved an bud og lig nen de Bokføringsstandardstyret har fo re slått å opp he ve den egne be stem mel sen om fak-

tu re ring av an bud og lig nen de (bokfø- ringsforskriften § 5–2–6). I den for bin- del se er det fore tatt en kelte vur de rin ger av hvor dan reg lene skal prak ti se res i dag.

Vur de rin gen er i før s te rek ke fore tatt i for hold til byg ge- og an leggs virk som het, men vil også gjel de and re bran sjer som le ve rer tje nes ter etter an bud el ler for hånds- av talt pris.

Fi nans de par te men tet har i brev av 3. mars 2008 pro ble ma ti sert for stå el sen av be stem- mel sen og ut ta ler:

«Når det gjel der § 5–2–6 som om hand ler an bud og lig nen de er ord ly den eg net til å ska pe en viss usik ker het. En umid del bar til nær ming til ord ly den til sier at det er fritt opp til av ta le par te ne når fak tu re ring skal skje for ut satt at av talt fak tu re ring ikke av vi ker ve sent lig fra re ell frem drift. Det er ikke sann syn lig at det te har vært me nin- gen. En for stå el se som går ut på at

§ 5–2–6 må le ses som et sup ple ment til

§ 5–2–4 sy nes mer tro lig. Det te støt tes av at be stem mel sen er for mu lert som en kan- be stem mel se og at fo ku set i for ar bei de ne er på at det ikke skal være nød ven dig å kor ri ge re for over- el ler un der for bruk av hen gig av es ti mert gjen væ ren de ar beid.

Det te sett i sam men heng med de øv rige unn ta ke ne fra § 5–2–4 (§ 5–2–5 om strøm, te le fo ni og lig nen de, § 5–2–7 om for skudds fak tu re ring) an gir tids punkt for når salgs do ku ment skal ut ste des gjør at de par te men tet leg ger til grunn at det også i § 5–2–6-til fel le ne har vært me nin gen at fak tu re ring skal skje hver an nen må ned og da se nest én må ned etter ut lø pet av den or di næ re merverdiavgiftsterminen, jf. mer- verdiavgiftloven § 30 før s te ledd. Den ne plik ten frem går etter de par te men tets syn ikke i til strek ke lig grad.»

Bokføringsstandardstyret er enig i at be stem mel sen er uklar og fore slår der for å flyt te be stem mel sen til § 5–2–4 som kre- ver at lø pen de tje nes ter fak tu re res se nest en må ned etter ut lø pet av den or di næ re merverdiavgiftstermin. Inn til den ne for- skrifts end rin gen blir ved tatt, må det an tas at fak tu re ring av tje nes ter som le ve res etter an bud el ler for hånds av talt pris, ikke må skje hver an nen må ned, men kan føl ge av tal te be ta lings pla ner.

Av gifts mes sig har det blitt god tatt at så kal te «Com ple te contracts» først må av gifts be reg nes når pro sjek tet er full ført.

En for ut set ning for det te er at det ikke mot tas del be ta lin ger mens pro sjek tet på går. Bokføringsstandardstyret har fo re-

slått å for skrifts fes te det te som en unn taks- re gel for byg ge- og an leggs kon trak ter.

Også in nen and re bran sjer, for ek sem pel it-bran sjen, er det van lig å fak tu re re kon- trakts ar bei der fort lø pen de, uav hen gig av det kon trakts retts li ge le ve rings tids punk tet.

Slik bokføringsforskriftens reg ler for ut ste- del se av salgs do ku ment er ut for met (§ 5–2–2 – § 5–2–7), me ner Bokførings- standardstyret at det ikke er an led ning til å fak tu re re sli ke kon trakts ar bei der fort lø- pen de med mer verdi avgift der som le ve- rings tids punk tet er ved kon trak tens full fø- ring.

Fri sør virk som het mv.

Med hen syn til kra vet til spe si fi ka sjon av kjøp, om set ning og ut tak, me ner Bokfø- ringsstandardstyret at det er en in kon si- stens mel lom be stem mel se ne i bokførings- forskriften § 8–3–1 og § 8–3–2. Iføl ge

§ 8–3–1 skal om set ning og ut tak spe si fi se- res på salgs va rer og be hand lings va rer, mens

§ 8–3–2 kre ver at da ter te num me rer te sum me rings strim ler fra kas sa ap pa rat skal vise om set nin gen pr. an satt for delt på va re- salg og be hand lings inn tek ter. Hen sik ten med spe si fi ka sjons kra vet er å til ret te leg ge for ana ly ser av brut to for tje nes te, og det er da vik tig å kun ne skil le va rer som er med på å ge ne re re be hand lings inn tek ter fra or di næ re om set nings va rer. Det sent rale er da å ha en over sikt over va re kost na den for så vidt gjel der salgs va rer og be hand lings va- rer, og til sva rende hvor dan om set nin gen for de ler seg på salgs va rer og be hand lings- inn tek ter. Det te frem gikk klart av for skrift 12. de sem ber 1997 nr. 1390 om bok fø ring og inntektslegitimasjon for fri sø rer mv., hvor § 2–1 lød slik:

«De som om fat tes av for skrif ten skal ved regn skaps fø rin gen re gi stre re kjøp av va rer på ad skil te kon ti for salgs va rer og be hand- lings va rer. Om set ning og ut tak re gist re res til sva rende på ad skil te kon ti for va re salg og be hand lings inn tek ter. Ved vare tel ling grup pe res va re ne også ad skilt for salgs va rer og be hand lings va rer.»

Bokføringsstandardstyret har fo re slått å klar gjø re ord ly den i § 8–3–1 slik at hen- sik ten med be stem mel sen frem kom mer ty de li ge re. Det te må an ses å være god bok- føringsskikk pr. i dag.

Kil der

Gjen nom gang av bokføringsregelverket – for slag fra Bokføringsstandardstyret, del- rap por ter II og III.