Årsrapport om studiekvalitet
Studieåret 2003-04
Studieavdelingen
25.11.2004
Innhold
Sammendrag .…………... 5
1. Innledning ...……… 9
2. Styringskvalitet……… 13
3. Studietilbud……….. 21
4. Faglig veiledning……….. 49
5. Arbeid med mastergradsoppgaver………. 51
6. Arbeid med doktorgradsavhandlinger……….. 53
7. Akademiske ressurser……….. 55
8. Utdanning tatt ved andre læresteder……….. 67
9. Internasjonalisering……….. 69
10. Studieadministrative tjenester……… 75
11. Fysisk læringsmiljø……….. 79
12. Informasjon, bibliotek og IKT……… 85
13. Universell tilrettelegging……….. 89
14. Psykososialt læringsmiljø………. 91
15. Velferd……… 93
16. Helhetsvurdering og utfordringer framover ...……. 97
Vedlegg 1. Oversikt over informasjon fra ansvarlige aktører ved NLH 101 Vedlegg 2. Oversikt over evalueringsrapporter fra studieåret 2003-04 103 Vedlegg 3. Indikatorer brukt i årsrapport om studiekvalitet 2003-04 105
Sammendrag
Årsrapport om studiekvalitet 2003-04 er en statusrapport og analyse av studiekvalitet og kvalitetsarbeid ved NLH. Rapporten er organisert som en blåkopi av NLHs system for kvalitetssikring av studiene, KSU, og dekker kvalitetsstyring, studieforhold og læringsmiljø.
Informasjon er innhentet fra de som har ansvar for ulike kvalitetsområder og nøkkelelementer i systemet.
Rapporten forteller om disse aspekter for hvert kvalitetsområde:
• status for implementering av kvalitetssystemet
• viktige tiltak i 2003-04
• vurderinger av måloppnåelse, styrker og svakheter.
Styrker:
Styringskvalitet
• NLHs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU) er godkjent av NOKUT
• Mange områder i KSU er utviklet med beskrivelse av kvalitetssikringsaktiviteter Studietilbud
• Studentene er godt fornøyd med de fleste sider ved undervisningen ved NLH
• Studentene er godt fornøyd med de fleste sider ved læringsmiljøet ved NLH
• Undervisningen preges av kontakt mellom studenter og forskende lærere, relevant og godt eksemplifisert faglig innhold og aktiviserende læringsmetoder
• Omfattende endringer i det pedagogiske opplegget er innarbeidet i emnetilbudet fra 2003-04 sammenlignet med tilbudet før kvalitetsreformen
• Studentene er mer fornøyde med emnelitteratur og bruk av IKT-støtte i undervisningen i 2003-04 enn i året før
Faglig veiledning
• Faglig veiledning ved instituttene er styrket og utdanningsplaner innført Doktorgradsstudier
• Forum for Doktorgradsstudenter (FODOS) er en konstruktiv pådriver for kvalitetssikring av doktorgradsstudiene
Akademiske ressurser
• NLHs kompetanseplan og dens implementering vil bidra til å sikre og utvikle de ansattes kompetanse innen viktige områder
• Det blir lagt økende vekt på pedagogiske kompetansebygging
• Bibliotekets digitale holdinger øker
Internasjonalisering og utdanning tatt ved andre læresteder
• NLH har et omfattende tilbud av emner på 200- og 300-nivået som tilbys på engelsk, de fleste tilknyttet engelske mastergradsprogrammer
• Andelen av utreisende studenter på avtaler er økende
• Antall innvekslingsstudenter til NLH er økende
• Aktiviteter for å integrere innvekslingsstudenter i kulturen på campus er styrket
• Innvekslingsstudenter evaluerer måten de blir mottatt på positivt Studieadministrative tjenester
• Studentenes Informasjonstorg er etablert og har stor aktivitet
• Prosjektet ”studieadministrativt håndbok” i studieadministrasjonen er startet. Den vil gi et godt grunnlag for kvalitetssikring av studieadministrative tjenester
• SEVU har utarbeidet kvalitetssikringsrutiner for administrasjon av etter- og videreutdanning
Fysisk læringsmiljø og universell tilrettelegging
• Planarbeidet for renovasjon av Sørhellinga legger vekt på tilrettelegging av arealer for varierte læringsaktiviteter i tråd med kvalitetsreformen
• 3 mill.kr. fra kvalitetsreformen er benyttet til å forbedre det fysiske læringsmiljøet i auditorier, lesesaler og undervisningsrom
Informasjon, bibliotek og IKT
• Alle forskrifter, instrukser og reglement er tilgjengelig på engelsk
• Alle bygninger har nå fullt utbygget infrastruktur for IKT
• Informasjonen til studentene er vesentlig forbedret gjennom utvikling av webportalen athene.nlh.no
• Et arbeid med etiske retningslinjer er påbegynt Psykososialt læringsmiljø
• En rekke tiltak er gjennomført for å hjelpe studenter med problemer av psykososial art
• Utkast til Handlingsplan mot Seksuell Trakassering ble utarbeidet i 2003-04 Velferd
• Studentenes tilfredshet med velferdstilbudet er, med noen unntak, høy.
Utfordringer:
Årsrapporten påviser behov for forbedringstiltak på følgende områder:
Styringskvalitet
• Versjon 1,2 av NLHs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU) må ha høy prioritet, slik at den stilles ferdig i 2005. Områdene styringskvalitet,
studieadministrasjon, internasjonalisering, akademiske ressurser og fysisk læringsmiljø er spesielt utfordrende. Området ”styringskvalitet” har overordnet betydning og skal sikre at NLH bruker plan- og styringssystemet for å fremme studiekvalitet.
• Deler av KSU bør tilrettelegges med interaktive databaser, slik at systemet er lettere tilgjengelig for brukerne.
Studietilbud
• Det er en ressursmessig utfordring at NLH har mange små emner og emner med få deltakere. Utfordringen er å få instituttene til å samarbeide for å lage en mer ressurseffektiv organisering som samtidig ivaretar faglig mangfold og studieprogrammenes særpreg.
• Gjennomsnittlig faglig nivå hos opptatte studenter høsten 2003 var god, men opptaket var mindre selektivt enn året før. Heterogene kull byr på faglige og pedagogiske utfordringer for NLH.
• Emneevalueringer og programevalueringer må fortsatt gjennomføres og følges opp tett. Det er blant annet nødvendig å:
-kvalitetssikre karaktersetting og definere i samarbeid med sensor faglige krav for å bestå/oppnå ulike karakterer
-fortsette kompetansebygging om og utprøving av nye læringsmetoder forbedre emnelitteraturen
-øke ytterligere bruken av IKT-støtte i undervisningen
-tilpasse arbeidsmengde i det enkelte emnet og studieårets inndeling.
• Undersøkelser viser at det er vesentlige forskjeller mellom instituttene når det gjelder karaktersetting og resultater av emneevalueringer. Tjenelige kvalitetssikringsrutiner bør utvikles på instituttnivå for disse og andre områder som instituttene har operativt ansvar for.
• SEVU har utviklet kvalitetssikringsrutiner for sine tilbud, og tilbakemeldingene er gode på emnene som gis. Tilbudet fornyes stadig, men tilbudets omfang og antall deltakere lå på omtrent samme nivå i 2003-04 som året før. SEVU bør vurdere nye tilnærminger som kan øke etter- og vidererutdanningsaktiviteten ytterligere.
Faglig veiledning
• Studenttinget har gitt tilbakemelding om at den faglige studieveiledningen er for snever og varierer i kvalitet fra institutt til institutt. Tilbakemeldingen bør følges opp med utredning av alternative modeller.
• Faglig studieveiledning og bruk av utdanningsplaner må raskt få rutiner for kvalitetssikring
Arbeid med mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger
• Vi har lite informasjon om hvordan disse kvalitetsområdene fungerer i praksis.
Kvalitetssikringen av disse områdene (spesielt studentevalueringer) bør utvikles raskt for å gi innsikt i styrker og svakheter.
• FODOS’ forslag til kvalitetssikring gjennom start-, midt- og sluttseminarer bør behandles raskt.
• Arbeidet med støttegrupper for PhD studenter bør fortsette og videreutvikles.
Akademiske ressurser
• Det vil være avgjørende for studiekvaliteten om 10-15 år at NLHs framtidige lærerkrefter har en riktig kjønns-, alders- og kompetanseprofil. NLH bør allerede nå drive proaktivt arbeid for å sikre den framtidige profilen ved å:
-utrede den forventede utviklingen ved hjelp av en kompetansedatabase -fortsette og evt. styrke fokuset på økt kvinneandel ved ansettelser
-innføre et program for karriereutvikling og –veiledning for ansatte, slik at den yngre delen av staben får kompetanse som det vil være behov for framover -implementere dagens kompetanseplan.
• Biblioteket er en viktig ressurs som ikke bør svekkes pga budsjettnedskjæringer
• NLHs landskapsarealer utgjør en pedagogisk ressurs som tilføyer NLHs studier helt spesielle kvaliteter og kan gi konkurransefortrinn. Arbeidet med landskapsplan og planer for parken må derfor prioriteres.
Internasjonalisering og utdanning tatt ved andre læresteder
• Arbeidet med å etablere et sett med utvekslingsavtaler med anerkjente internasjonale høyere utdanningsinstitusjoner er en nøkkel til internasjonalisering og bør akselereres.
• For å ha et grunnlag for å vurdere internasjonaliseringsdimensjonen er det avgjørende viktig at strategisk delplan for internasjonalisering inneholder konkrete mål for NLHs internasjonale aktivitet og tiltak for å nå målene.
Studieadministrative tjenester
• ”Studieadministrativ håndbok” bør prioriteres og følges opp med kvalitetssikring.
• For å opprettholde god studiekvalitet og høy kvalitet på kandidatene må NLH tiltrekke seg studenter med gode resultater fra videregående skole. Antall søkere vil bli mindre når særkrav ved opptak blir innført høsten 2005. NLHs høye studiekvalitet og tilfredse studenter er ”gode kort” i konkurransen om studenter, og de bør bli tydeligere i
markedsføringen av NLH.
Fysisk læringsmiljø og universell tilrettelegging
• NLH må fortsette å utbedre og tilpasse de fysiske fasilitetene til dagens læringsmetoder, med vekt på å:
-tilpasse arealer til de ulike læringsaktiviteter som studentene bedriver -lage en langtidsplan som viser hvordan kravene til universell tilrettelegging kan oppfylles
-samordne romdatabaser til en base som gir oversikt over alle arealer og deres egenskaper
-tilrettelegge studentvennlige læringssentra med tilgang til elektroniske medier og fleksible arealer.
Informasjon, bibliotek og IKT
• For å gi god informasjon til studentene og internasjonale partnere må arbeidet med studentportalen athene.nlh.no og informasjon på engelsk fortsatt gis prioritet Psykososialt læringsmiljø
• Arbeidet med utvikling av et HMS-system for studenter må framskyndes
• Handlingsplanen mot seksuell trakassering implementeres
• Det påbegynte arbeidet med etiske retningslinjer fullføres Velferd
• Studentundersøkelsen i 2003 viste at NLHs studenter er godt fornøyd med mange aspekter ved studentvelferden. Samtidig dokumenterte den lav tilfredshet blant studentene på tre velferdsområder. Undersøkelsen bør derfor følges opp med tiltaksplaner for kantinene, bokhandelen og informasjonsflyten fra SiÅs.
1. Innledning
Denne rapporten er nummer to i rekken av NLHs årsrapporter om studiekvalitet. Den inngår i NLHs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU). Hensikten med
rapporten er å gi styringsinformasjon om studiekvalitet, aggregert på institusjonsnivå.
Rapporten skal bidra til at kvalitetskravene for utdanningsvirksomheten som NLH har satt for seg selv, blir oppfylt. KSU har som øverste mål å ”garantere at studietiden på NLH anvendes på en effektiv måte og gir et høyt faglig utbytte” (NLHs system for kvalitetssikring av
utdanningsvirksomheten versjon 1.1).
Rapporten oppfyller NOKUTs krav om at alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal utarbeide en ”årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet.” (”Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers
kvalitetssikringssystem og utdanningsvirksomheten” fastsatt av NOKUTs styre 5.5.2003).
Kvalitetsreformen
I år har vi mulighet til å se på endring over tid for en rekke indikatorer. Ved å sammenligne indikatorer for studiekvalitet før og etter implementering av kvalitetsreformen har vi et bedre grunnlag for å vurdere om NLH har nådde målene i kvalitetsreformen. Arbeidet med
implementering av kvalitetsreformen har preget studiekvalitetsarbeidet ved NLH de siste årene, og NLHs egne krav til studiekvalitet - som er definert i KSU - er sterkt påvirket av føringer i kvalitetsreformen.
Begynner kvalitetssystemet å virke?
NLHs system for kvalitetssikring kan ha begynt å ha en effekt. Ulike studentevalueringer gjennomført i 2001-02 og 2002-03 er fulgt opp med mange små og store forbedringstiltak.
Ikke minst har lærerne fått nyansert informasjon fra studentenes emneevalueringer. Dette har ført til endringer når emnene skulle revideres.
Rapporteringsperioden
Rapporten dekker studieåret 2003-04. Ved å følge studieåret får vi mulighet til å påvirke budsjettet for påfølgende år og sørge for finansiering av tiltak relatert til forhold avdekket i rapporten. Årsrapport om studiekvalitet blir lagt fram for høgskolestyret tidlig i desember 04.
Siden årsrapporten er i utakt med avdelingenes og NLHs årsplaner og årsrapporter er det ikke hensiktsmessig å bruke enhetenes årsrapporter og årsplaner som grunnlag for
studiekvalitetsrapporten.
Rapporten følger KSUs oppbygging
Rapporten følger samme logikk og oppbygging som NLHs kvalitetssikringssystem, med 14
”kvalitetsområder.” Kvalitetssystemet og kvalitetssikringsrutinene genererer informasjon og indikatordata som brukes til å vurdere studiekvalitet. En beskrivelse av versjon 1.1 av KSU finnes på www.nlh.no/kvalitetssikring . Vi gjør oppmerksom på at versjonen som vises på websiden inkluderer ikke endringer som ikke er godkjente. Blant annet har det kommet et nytt kvalitetsområde om internasjonalisering som ikke vises.
De 14 kvalitetsområdene i KSU dekker til sammen både studieforhold og læringsmiljøet:
• Styringskvalitet
• Studietilbud
• Faglig veiledning
• Arbeid med mastergradsoppgaver
• Arbeid med doktorgradsavhandlinger
• Akademiske ressurser
• Utdanning tatt ved andre læresteder
• Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten
• Fysisk læringsmiljø
• Informasjon, bibliotek og IKT
• Studieadministrative tjenester
• Universell tilrettelegging
• Psykososialt læringsmiljø
• Velferd
For hvert kvalitetsområde omtales:
• Status med hensyn til utvikling og implementering av kvalitetssikringsrutiner for området
• Viktige tiltak i 2003-04 for å forbedre kvalitet på området
• Evalueringsdata/indikatordata med vurdering av måloppnåelse, styrker og svakheter.
Datakilder, -innsamling og -analyse
KSU forteller hvem som har ansvar for kvalitetssikring av kvalitetsområdene og
nøkkelelementer under hvert område. De ansvarlige er bedt om å bidra med informasjon om sitt område, se oversikten i Tabell 1. Informasjon fra sakspapirer og vedtak i studienemnda, forskningsnemnda, høgskolestyret og læringsmiljøutvalget er også benyttet. En rekke indikatorer er i tillegg hentet ut fra nasjonale databaser som Felles Studentsystem (FS) og Database for Høyere Utdanning (DBH).
Det er viktig å understreke at vi har lagt vekt på å være metodekritiske og basere alle vurderinger i rapporten på informasjon innhentet ved hjelp av pålitelige kvantitative og kvalitative metoder. Rapporten skal ikke inneholde ”synsing.”
De beste indikatordata er tilgjengelige på områder der NLH innrapporterer til nasjonale databaser og der NLHs egne systemer for evaluering og oppfølging er mest utviklet. Det gjelder for eksempel studentdata tilgjengelige i Felles Studentsystem som NLH har brukt som indikatorer i mange år, studentenes emneevalueringer og en hel programevalueringssyklus i mastergradsprogrammet i Agroecology.
I 2003-04 ble det gjennomført flere undersøkelser og evalueringer utenfor KSU som også ga svært interessante kvalitetsdata og er benyttet i årsrapporten:
• ”Studentundersøkelsen 2003; NLH-studentenes tilfredshet med SiÅs” (tns/Gallup)
• Søknad om akkreditering av Norges Landbrukshøgskole som universitet (revidert søknad og to tilleggsdokumenter)
• ”Studentundersøkelsen,” en markedsføringsundersøkelse gjennomført av student Siri Lyseng som del av en mastergradsoppgave
• ”Omdømmeundersøkelse” gjennomført av Statskonsult og Gallup i forbindelse med navnendring og rekruttering
• Intern spørreundersøkelse om undervisningspraksis før og etter kvalitetsreformen blant lærere i fire institutter
• Evaluering av et pedagogisk pilotprosjekt i ex.phil.
• Undersøkelse om bruk av nettstøtte i undervisning, i regi av Norgesuniversitetet.
KVALITETSOMRÅDE
HØGSKOLESTYRET ADMINISTRERENDE DIR. REKTOR STUDIEDIR. ”OPERATIV GRUPPE” INSTITUTTLEDER PERSONALDIR. TEKNISK DIR. FORSKNINGSDIR. INFORMASJONSDIR. FORSKNINGSNEMNDA STUDIENEMNDA LÆRINGSMILJØUTVALG SiÅs STUDENTENES DATATJENESTES STUDENTDEMOKRATIET SEVU
KO 1 Studietilbud X X X X X X KO2
Faglig veiledning X X KO3 Arbeid med
mastergradsoppgaver
X X X
KO4 Arbeid med
doktorgradsavhandlinger X X X X K05 Akademiske
ressurser X X X X X X
KO6 Utdanning tatt ved
andre læresteder X X X
KO7 Fysisk læringsmiljø
X X X X
KO8 Informasjon,
bibliotek og IKT X X X X
KO9
Studieadministrative tjenester
X X X
KO 10 Universell tilrettelegging
X X X
KO 11 Psykososialt
læringsmiljø X X X X X
KO 12 Velferd X X
KO 13 Styringskvalitet X X X X KO 14 Internasj. av
utdanningsvirksomheten X X X X X Informasjon innhentet
J=ja, N=nei, ref= via referater
ref N N J N J1 J J J J ref ref ref J J J J
Tabell 1. Oversikt over aktører som gir informasjon til årsrapport om studiekvalitet 2003- 04.
Refleksjoner rundt kvalitetsbegrepet
Denne rapporten forsøker å gi et bilde av studiekvaliteten ved NLH. Da er det viktig å være bevisst på hvilke sider ved kvaliteten man vil belyse. Litteraturen om kvalitetssikring gir mange definisjoner av kvalitet. Kvalitet kan bety mangel på feil i et produkt eller bestemt egenskaper i et produkt. Det kan også bety prosesser i organisasjonen (innovasjon, ledelse,
1 Instituttene ble bare spurt om emnegodkjenning, emneevaluering og evt. programevaluering da rutinene på andre områder ikke er utviklet ferdig på instituttnivå.
med mer ) som sikrer at produktet har disse egenskapene. NLH bruker alle tre aspekter i sin kvalitetssikring.
Greta Hjertø fra HiST arbeider med kvalitet i utvikling av dataprogrammer. Hun argumenterer med at det er kunden eller brukeren som bestemmer kvaliteten (Hansen og Hjertø 2002). Det kan kanskje kalles et ”relativistisk” syn på kvalitet. Hjertø sier: ”En kunde anskaffer et produkt for å dekke et behov og vurderer kvaliteten på produktet etter hvor godt behovet blir tilfredsstilt. Dette er en tidsbestemt vurdering. Hvis kundens behov og forventninger endrer seg kan det bety at kvaliteten på produktet endrer seg – selv om produktet er det samme.
Vurderingen av kvaliteten kan også endre seg fordi det kommer konkurrerende produkter på markedet som viser kunden nye muligheter og dermed åpenbarer nye behov eller nye måter å dekke behovet på.”
Også for NLH vil studentenes nye kvalitetskrav og det andre høyere utdanningsinstitusjoner foretar seg påvirke studienes kvalitet. Studentene har fått høyere forventninger til fleksibel og web-støttet undervisning. NLH møter konkurranse fra andre aktører som lager studietilbud innenfor det vi mener er NLHs faglige ”territorium.” Disse og andre utviklinger stiller krav til NLH om å være innovativ og kvalitetsbevisst for å vinne i konkurransen og tilfredsstille studentenes nye behov.
Siden studentenes vurderinger av kvalitet er så sentrale, baserer vi også mange av kvalitetsvurderingene i årsrapporten på evalueringer gjort av brukerne. Slike ”målinger”
forsøker ikke å bestemme kvalitet som om det var en absolutt størrelse. De er
meningsmålinger, og det er nettopp brukernes meninger om og vurderinger av kvalitet man ønsker innsikt i.
To andre perspektiver bør også ivaretas i vårt kvalitetsbilde i tillegg til studentperspektivet.
Det er de interne kvalitetskravene til fagfeltet selv, og samfunnets krav til ferdigheter, kunnskaper og holdninger som kandidatene skal ha for å innta ulike roller i samfunnet. I mange av kvalitetssikringsaktiviteter i KSU innhenter NLH vurderinger fra fagfeltet og eksterne samfunnsaktører. Ved å integrere perspektiver fra studenter, fagfeltet og brukere i samfunnet kan vi få et mer fullstendig og nyansert bilde av studiekvaliteten.
Studiekvalitet og rekruttering
Evalueringsmateriale fra 2002-04 viser at studenter kommer til NLH først og fremst på grunn av det faglige innholdet i studiene og deres egne faglige interesser. Undersøkelsene viser også at familie, venner og kjente er blant de viktigste informasjonskanaler for studiesøkende ungdom og at disse har stor påvirkningskraft når elever gjør sitt studievalg
(Studentundersøkelse 2003, Omdømmeundersøkelse 2003, NLHs markedsføringsundersøkelse 2002).
Det er derfor grunn til å tro at investering av tid og penger for å sikre kvaliteten i NLHs studier og læringsmiljø vil gi avkastning på sikt. Fornøyde og godt utdannede kandidater fra NLH vil være ”levende reklame” for NLH gjennom hele livet. En sterk renomé betyr at NLH blir mer ettertraktet som studiested. Det er en ”vinn-vinn” situasjon der økonomi og kvalitet forsterker hverandre. Å la være å investere i kvalitet derimot, og uteksaminere halvveis fornøyde studenter, er ikke en strategi som kan gi bærekraft på sikt.
2. Styringskvalitet
Mål for området: Virkemidler i NLHs plan- og styringssystem skal brukes målrettet for å fremme effektiv kvalitetssikring av undervisningsvirksomheten.
Rektor er den sentrale koordinator av arbeidet med kvalitetssikringssystemet mens administrerende direktør har overordnet ansvar for at målene innenfor kvalitetsområdet nås. Området omfatter:
• NLHs opplegg for kontinuerlig forbedring og revisjon av sitt system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU)
• Tilrettelegging av KSU
• Integrering av mål for studiekvalitet i høgskolens strategier og planer
• Studentenes medvirkning i systemet
• Styring av studiekvalitet gjennom styringssløyfen
• Bruk av økonomiske og andre virkemidler for å belønne god studiekvalitet.
2.1 Status for kvalitetssikring
NLHs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ble godkjent av NOKUT i mars 2004. Godkjenning var en nødvendig forutsetning for akkreditering som universitet. Mange personer ved NLH la ned et stort arbeid både før og etter godkjenningen for å få den første versjonen av KSU på plass.
En ”operativ gruppe” ledet av rektor ble satt ned høsten 2003 for å sluttføre versjon 1.1 av KSU. Gruppen besto foruten rektor og prorektor av: leder i studentstyret, studiedirektør, personaldirektør, informasjonsdirektør, teknisk direktør, en instituttleder, en ressursperson fra studieavdelingen og en sekretær. Opprettelsen av en ”operativ gruppe” sørget for forankring av KSU i ledelsen og en felles forståelse av systemet, dets oppbygging og begrep. Gruppen fungerte også som en ”tenketank” og redaksjonskomité. Mange andre høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge har etablert lignende råd eller styrer for kvalitetssystemet.
KSU er videreutviklet på en rekke områder etter NOKUTs godkjenning av versjon 1.1. Det er tatt spesielt hensyn til merknader fra NOKUT om at studentmedvirkning og
internasjonalisering bør gjøres mer synlige i systemet.
I praksis har det vært gjort en evaluering av Studentdemokratiet minimum en gang i året.
Studentdemokratiet har siden endringen av styringsstrukturen ved NLH gjort flere endringer i oppbyggingen av Studentdemokratiet NSU-Ås gjennom vedtak på Studenttinget og Allmøtet.
Studentdemokratiet ønsker å formalisere dette som en instruks til Studentstyret om rutiner for periodisk evaluering, Dette vil bli foreslått i Studentstyrets handlingsprogram for våren 2005.
2.2 Tiltak i 2003-04
Revisjon og tilrettelegging av kvalitetssystemet
• Hovedstrukturene i KSU, mål og kvalitetskrav for kvalitetsområdene og nøkkelelementene ble utviklet
• ”Operativ gruppe” med rektor som leder med ansvar for systemutvikling og –presentasjon ble opprettet og sluttførte versjon 1,1 av kvalitetssystemet
• En mal for beskrivelse av kvalitetssikringsaktiviteter ble utviklet, testet og tatt i bruk
• Beskrivelsen av KSU versjon 1,1 ble laget ut på nettet med en rekke digitale funksjoner for å gjøre beskrivelsen brukervennlig (søkefunksjon, bokmerking for bedre
framkommelighet, dokumentregister, hjelpetekster med mer)
• Mange kvalitetssikringsaktiviteter ble beskrevet og implementering påbegynt
• NLH fikk besøk av NOKUTs audit-komité og NOKUT godkjente systemet
• KSU og nettsidene ble videreutviklet og oppdatert
• NLH deltok i NOKUTs årlig konferanse med innlegg av rektor og leder av studentstyret.
• NLH deltok med 4 personer i en konferanse om kvalitetssikring i høyere utdanning ved det Danske Evalueringsinstituttet
Styring av studiekvalitet gjennom styringssløyfen
• Studiekvalitet og implementering av KSU ble omtalt i enhetenes årsplaner og årsrapporter, og var tema i styringsdialoger
• Bruk av kvalitetsreformmidler ble tatt opp i dialogmøter, og instituttene rapporterte om bruk av midlene
• NLHs årsplan 2003, budsjett 2003 og årsrapport 2003 omtalte studiekvalitetstiltak og gjennomføring av tiltak
Økonomisk og andre insentiver for høy studiekvalitet
• Det interne budsjetteringssystemet i 2003-04 var uendret fra årene før og belønner på undervisningssiden studiepoengsproduksjon
• NLHs undervisningspris 2004 på 50.000 kr ble tildelt Mike Moulton og 13 medarbeidere ved IPM for bruk av nettbasert undervisning
• NLHs studiekvalitetspris 2004 på 25.000 kr ble tildelt til Morten Sørlie for fremragende undervisning i kjemi
• Prisenes effekt er ikke evaluert ennå
• Studienemnda disponerte 2 mill kr i strategiske midler i 2003-04. De ble brukt som insentiver for samarbeid mellom institutter og andre studiekvalitetstiltak
NLHs strategisk planarbeid
• Strategisk plan revideres i slutten av 2004 og er derfor ikke behandlet i 2003-04
• Strategisk delplan for utdanning utarbeides for første gang i slutten av 2004
• Andre delplaner med betydning for studiekvalitet ble rullert og vedtatt, bl.a.
markedsføringsplanen. NLHs Internasjonaliseringsstrategi ble evaluert og revidert i 2003- 04 men er ikke vedtatt.
Studentmedvirkning
• I forbindelse med omorganiseringen ved NLH fulgte Studentdemokratiet utviklingen ved å endre på egen organisasjonsstruktur. Blant annet ble medlemmer i Studenttinget sterkt redusert og Fagutvalgene ved hvert institutt fikk en mye mer selvstendig og viktig rolle.
Ett år etter omleggingen ble dette evaluert i Studenttinget.
• Som følge av evalueringen har studentstyret iverksatt følgende tiltak: 1. Studenttingets sammensetning ble nok en gang endret på Studentting 4-2004. Antall representanter fra hvert Fagutvalg i Studenttinget er nå vektet i forhold til antall studenter ved instituttet. 2.
Det er vedtatt at en gruppe med studenter i Studentdemokratiet, men uten nåværende eller tidligere verv i Studentstyret, skal evaluere Studentstyrets sammensetning og arbeidsmåter. 3. En rapport skal være klar til Studentting 1-2005. Denne rapporten skal være et rådgivende dokument for fremtidige endringer i Studentstyret. 4. Det er planlagt en evaluering av Allmøtet.
• Under revisjon av NLHs styringsstruktur er studentenes medvirkning i høgskolens organer ivaretatt på et minst like høyt nivå som før kvalitetsreformen. Studentene er representert med minimum to representanter i alle NLH sine besluttende organ.
Studentene har også deltatt i de aller fleste referansegrupper og rådgivende organ.
Eksempler på dette er NLHs markedsføringsgruppe, referansegruppe for digital
kompetanse, redaksjonsgruppe for strategisk plan, m.m.. Leder av Studentdemokratiet NSU-Ås sitter i rektors ledergruppe.
• Det ble etablert en uformell møteplass mellom studenter i UKA-styret, Samfunnsstyret, SiÅs-styret og Studentstyret og ledelsen ved NLH; det såkalte Toppmøtet. Fra ledelsen møter rektor, prorektor, adm.dir. og studiedirektør.
• Leder i studentstyret deltok i operativ gruppe og bidro til utforming av kvalitetssystemet
• Studentrepresentanter ble rutinemessig trekt inn i arbeid med utvikling av deler av kvalitetssystemet
• Studenter deltok i emneevalueringer, ulike spørreundersøkelser og intervjuer med evalueringskommisjoner fra NOKUT, Statskonsult, tns/Gallup og Rokkan-senteret.
• Det har for andre år på rad vært gjennomført et spesialkurs for utvalget tillitsvalgte studenter kalt ”Studenter i ledelse.” Emnet er etterspurt og det er langt flere studenter som ønsker å ta emnet, enn de som får plass. Emnet har ført til en betydelig
kompetanseheving hos de tillitsvalgte studentene. Studentene er blitt mer bevisst sin egen rolle i NLH sine utvalg, og de har lært nye metoder for å effektivisere og profesjonalisere sitt arbeid.
2.3 Evalueringsdata med vurdering av måloppnåelse, styrker og svakheter Revisjon og tilrettelegging av kvalitetssystemet
Tabell 1 viser status i utviklingen av hele kvalitetssystemet pr. 1.8.04. 63 av 204
kvalitetssikringsaktiviteter var beskrevet. En kvalitetssikringsaktivitet er en evaluering eller tilbakemelding som gjennomføres på en bestemt måte, som gir kvalitetsinformasjon og som inkluderer oppfølging med forbedringstiltak.
Tabellen viser at framdriften var god på en rekke områder, bl.a. fysisk læringsmiljø, universell tilrettelegging, velferd, studietilbud, etter- og videreutdanning og
studieadministrative tjenester. Utviklingen gikk saktere på områder som ikke tidligere er kvalitetssikret, der ansvar for kvalitetssikringen er delt og der sentrale styringsfunksjoner er berørt.
Innenfor kvalitetsområdet ”styringskvalitet” var det aktivitet på alle nøkkelelementene i området i 2003-04, spesielt utvikling av kvalitetssystemet, studentmedvirkning og styringssløyfen. Kvalitetssikringen av området er likevel lite utviklet; ingen av de 13 evalueringsaktivitetene i systemet er ferdig beskrevet og implementert. Det er en stor
utfordring å finne gode måter å sikre at NLH bruker de tilgjengelige styringsinstrumentene på en måte som effektivt fremme kvalitet.
Utvikling og implementering av de andre kvalitetsområdene har også tatt lengre tid enn antatt.
Det skyldes det store arbeidspresset med kvalitetsreformen i 2003-04 og at arbeidet med utvikling av rutiner må være en deltakende, konsultativ prosess. Brukerne er de beste til å vurdere hva slags informasjon de trenger for å nå sine kvalitetsmål og hvordan
kvalitetssikringsarbeidet kan drives uten å være unødig arbeidskrevende. Brukerne må også få
informasjon, opplæring og veiledning for å sikre en felles systemforståelse. Bare å sørge for konsistent bruk av begrep som ”kvalitetssikringsaktivitet,” ”kontroll,” og ”avviksbehandling”
er en utfordring. Utvikling av en god aktivitetsbeskrivelse vil som regel innebære 2-3 samtaler og redigeringsrunder med den ansvarlige personen/personer.
Område Antall godkjent
Antall laget men ikke godkjent
Rest antall
Total antall aktiviteter
Rest %
1 Studietilbud 4 16 10 30 33
2. Faglig veiledning 0 0 13 13 100
3. Arbeid med
mastergradsoppgaver
0 0 9 9 100
4. Arbeid med
doktorgradsavhandlinger
0 0 14 14 100
5. Akademiske ressurser 0 0 16 16 100
6. Utdanning tatt ved andre læresteder
0 0 9 9 100
7. Fysisk læringsmiljø 0 12 2 14 14
8. Informasjon, bibliotek og IKT
0 0 10 10 100
9. Studieadministrative tjenester
1 9 21 31 68
10. Universell tilrettelegging
0 7 2 9 22
11. Psykososialt
læringsmiljø 0 0 7 7 100
12. Velferd [14 SiÅs
rutiner] 0 0 14 0
13. Styringskvalitet 0 0 13 13 100
14. Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten
0 0 15 15 100
I ALT 19 44 141 204 71 %
Tabell 2. Status for beskrivelse og godkjenning av kvalitetssikringsaktiviteter i KSU pr.
1.8.04.
Det er nå nødvendig med ”ny giv” for å få resten av systemet beskrevet og implementert i 2004-05. De ansvarlige må følges opp og få informasjon og veiledning. Det bør være mulig å prioritere dette arbeidet, siden de mest omfattende endringer med kvalitetsreformen og arbeidet med akkreditering nå er gjennomført.
Informasjonsavdelingens tilrettelegging av KSU på internett i slutten av 2003 med ulike digitale funksjoner bidrar til å gjøre systemet tilgjengelig og forståelig for alle.
Tilretteleggingen ble vurdert svært positivt av NOKUTs evalueringskomité. Studieavdelingen
har oppdatert og utvidet sidene etterpå. Uformelle tilbakemeldinger fra brukerne er positive, men mye tyder på at systemet er litt for vanskelig å finne fram i. Et forslag er å lage
”veivisere” som hjelper ulike brukergrupper å finne sine ansvarsområder og tema de er interessert i. En brukerundersøkelse bør gjennomføres mens det fortsatt er enkelt å gjøre justeringer og senke brukerterskelen.
Det som er tilrettelagt på nettet i dag er en beskrivelse av systemet. Det er også behov for tilrettelegging med databaser. Brukerne skal kunne legge informasjon inn i aktuelle databaser og få tilgang til evalueringsinformasjon som er lagret i systemet. Det er også ønskelig å kunne registrere avvik, tiltak og gjennomføring av tiltak elektronisk og vise utvikling av
kvalitetsindikatorer over tid. NLH fikk demonstrert et slikt system sommeren 2003. De neste trinnene for å tilrettelegge KSU helt eller delvis med databaser vil innebære bl.a.:
• Utredning av hvilke deler av KSU som bør tilrettelegges elektronisk i felles
databaseløsninger, og hvilke deler som kan håndteres like effektivt gjennom vanlig saksbehandling, møtereferater, elektronisk arkivering og utnytting av mulighetene som ligger i Felles Studentsystem
• Samarbeid med andre norske høyere utdanningsinstitusjoner om felles dataverktøy og indikatorsett der dette er mulig
• Utvikling av lokale databaseløsninger der dette vurderes å være
hensiktsmessig/tidsbesparende totalt sett, for eksempler: en emnedatabase, programdatabase, og/eller database for godkjenninger og framdrift for master- og doktorgradsstudenter.
• Samordning av kvalitetssikringsaktiviteter i Instituttene/Noragric, som har ansvar eller delansvar for ca. 50 av i alt ca. 200 kvalitetssikringsaktiviteter.
Styring av studiekvalitet gjennom styringssløyfen
Studiekvalitet og kvalitetssikring er tatt opp systematisk i styringsdialoger, årsrapporter og årsplaner. Integrering av kvalitetsarbeidet kan likevel styrkes ytterligere, både i plan- og rapportsystemet og i styringsdialoger. Det er behov for klarere strategisk tenkning og satsing innenfor studiekvalitet, klarere utforming av mål og tiltak, mer disiplinert rapportering rundt implementering av planene og mer strukturert tilbakemeldinger i styringsdialogene.
Instituttenes/Noragrics årsrapporter og rapporter om bruk av kvalitetsreformsmidlene gir et godt bilde av kvalitetsarbeidet. Instituttene hadde et svært høyt aktivitetsnivå i 2003-04. Blant annet har man innført nye forskrifter, grader, karakterer og studieårsinndeling midt opp i en endring av instituttstrukturen. Videre har instituttene lagt om lærings- og evalueringsmetoder, revidert alle emne- og programbeskrivelser etter en ny mal og styrket faglig veiledning av studenter i forbindelse med innføring av utdanningsplaner. Instituttene/Noragric fikk en tilbakemelding om arbeidet gjennom styringsdialogen i 2003-04. Hovedinntrykket er at instituttene har gjort et imponerende arbeid under et press og i et tempo som nesten var uforsvarlig høyt. Nå er det behov for å fortsette arbeidet og gjøre justeringer som sikrer at læringsoppleggene er bærekraftige og optimale for studentenes læring.
Økonomiske og andre insentiver for høy studiekvalitet
Det interne budsjetteringssystemet som NLH har brukt siden 2001, belønner produksjon av studiepoeng, men belønner studiekvalitet bare indirekte. Budsjetteringssystemet skal revideres i 2004-05 med utredning av hvordan et nytt system kan være et effektivt instrument for å nå målene i strategisk plan, blant annet målet om høy studiekvalitet.
Studienemndas strategiske midler for å stimulere til samarbeid og fellestiltak dekte behov som normalt ikke gir uttelling i budsjetteringsmodellen. Slike aktiviteter er helt sentrale for NLHs utvikling på utdanningssiden.
Det foreligger ikke evalueringsdata om virkningen av NLHs undervisningspris og NLHs studiekvalitetspris, men vinnerne er uten tvil glade for anerkjennelsen dette gir. Prisene har blitt delt ut siden 2002, og ordningen bør evalueres neste år. Utenom NLHs priser har flere institutter opprettet egne måter å anerkjenne lærere som har fått spesielt gode
emneevalueringer fra studenter. Studentdemokratiet gir også ut en pris for semesterets beste foreleser.
Det vil være en fordel å evaluere og revidere under ett alle instrumenter og insentiver som NLH har til rådighet for å nå målene i strategisk plan, spesielt høy studiekvalitet og faglig og pedagogisk utviklingsarbeid.
NLHs strategisk planarbeid
Ny strategisk plan for 2005-2008 vedtas i høgskolestyret i slutten av 2004. Arbeidet skal, i tråd med krav fra NOKUT, omfatte mål og strategi for studiekvalitet. Det er viktig at kvalitetsarbeidet og kvalitetssikring er synlig i planen.
NLHs strategisk plan implementeres gjennom ulike delstrategier, bl.a. delstrategien for utdanning. Den skal vedtas i 2005. Delstrategien for utdanning bør inneholde konkrete utviklingsmål på utdanningssiden, og vise en plan for hvordan målene skal nås.
Andre delstrategier med betydning for studiekvalitet er internasjonaliseringsstrategi, informasjonsstrategi, IT-strategi, læringsmiljøstrategi, markedsføringsstrategi og studentstrategi.
Studentmedvirkning
NLH har tradisjoner for engasjerte studenter og sterkt studentmedvirkning i høgskolens besluttende organer. Dette er ikke svekket i den nye styringsstrukturen. Reduksjon i antall institutter vil gjøre det lettere for studentdemokratiet å gi de tillitsvalgte opplæring og utøve sin rolle effektivt. Maktbalansen mellom eksterne medlemmer, ansatte og studenter i
høgskolestyret er slik at ingen gruppe alene har et flertall og studentene har reell innflytelse.
Det ble opprettet et nytt studiepoengsgivende emne”Studenter i Ledelse – spesialkurs for tillitvalgte studenter” i 2002-03. Gjennom et spesielt opplegg med kvelds- og helgesamlinger blir studentene dyktiggjort i deres funksjon som tillitsvalgt, og de får forståelse av
ledelsesrelevante organisasjonsteoretiske tema.
Studentstyret og studieadministrasjonen organiserte i samarbeid Kreativ Uke 2004, med inspirasjonsforedrag, paneldebatt om kvalitetsreformen, kveldsprogram om studieopphold i utlandet og pedagogisk kveld.
Studentstyret evaluerte og omorganiserte studentdemokratiet i 2003-04 i forbindelse med innføring av kvalitetsreformen og laget en oversikt over studentenes medvirkning.
Studentdemokratiet driver også periodisk egenevaluering og revisjon av sin virksomhet og hadde en gjennomgang av studenttinget i 2003-04.
NLHs studenter har vært en uvurderlig styrke i utviklingen av kvalitetssystemet. Samarbeidet mellom NLHs administrative og valgte ledelse og studentlederne fungerer også godt.
Den sterke studentmedvirkningen har blitt lagt merke til nasjonalt. Evalueringskomiteer har gitt tilbakemelding om at studentene på NLH er oppriktig engasjerte og interessert i å delta som partnere for å gjøre studiene og læringsmiljøet ved NLH enda bedre. Studentdeltaking i emneevalueringer er frivillig og svarprosenten (etter justering for de som ikke tar eksamen, feil e-poster og lignende) pleier å være på mer enn 60 %, høyere enn ved mange andre læresteder som sliter for å få studentene til å engasjere seg.
3. Studietilbud
Mål for området: Studiene ved NLH skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for samfunnsoppgaver innenfor NLHs fagfelt.
Studienemnda har overordnet ansvar for området, som omfatter:
• Studieforskrifter
• Studieprogrammer
• Emner
• Inntakskvalitet
• Vurdering av studentenes læring
• Faglig kvalitet på kandidater
• Studieoppstart, faglig del
• Læremidler
• IT-støttet læring
3.1 Status for kvalitetssikring
Studieavdelingen og SEVU har arbeidet målbevisst med å få kvalitetssikringsaktiviteter på plass som vil sikre kvaliteten i NLHs tilbud. To tredeler av rutinene er beskrevet, og av disse er 4 godkjent av Studienemnda. Hele området bør kunne være ferdig beskrevet og godkjent tidlig i 2005.
Etter- og videreutdanning
SEVU har rutiner for deltakerevaluering av etter- og videreutdanningskurs og årlig revisjon av tilbudet. I det følgende brukes begrepet kurs som fellesbegrep for etterutdanning (ikke poenggivende) og videreutdanning (poenggivende emner), enten det gis i form av åpne kurs eller oppdrag.
Alle kurs ble evaluert av kursdeltakerne. Evalueringen omfattet både faglig innhold og nivå, pedagogisk tilrettelegging, læringsutbytte og mer praktiske forhold. Inntil nå har
evalueringene skjedd på utdelte skjema. SEVU vil i løpet av høsten 2004 prøve ut web-basert evaluering. Resultatene av evalueringene oppsummeres av SEVU og tolkes og oversendes til fagansvarlig institutt. Evalueringene brukes aktivt ved planlegging av ny kursgjennomføring.
Kurstilbudet blir oppdatert kontinuerlig. SEVU har imidlertid en rutine for å innhente oversikt over kurs som instituttene planlegger å gi i det påfølgende året og markedsføre dette samlet i egne brosjyrer/kataloger og på internett. Dette gjøres i oktober måned, slik at virksomheter som ønsker å investere i kompetanseutvikling, kan legge dette inn i neste års budsjett.
For å gi innsikt i hvordan kvalitetsarbeidet skjer rent konkret vil vi beskrive tre eksempler:
• Instituttenes kvalitetssikring og godkjenning av emner
• Oppfølging av emneevalueringer
• Oppfølging av en ekstern programevaluering
De 7 instituttene og Noragric er bedt om å rapportere om deres praktisering av emnegodkjenning og oppfølging av emneevalueringer i 2003-04.
Instituttenes kvalitetssikring og godkjenning av emner våren 2004
Studienemnda har delegert ansvar for godkjenning av emner til instituttene/Noragric, men beholdt styring med kvalitetssikringen ved å vedta et sett med kriterier for godkjenning.
Ordning forutsetter at instituttene/Noragric utfører en pålitelig kvalitetssikring.
Instituttene/Noragric ble bedt om å fortelle om sine erfaringer. Det er mye som tyder på at kvalitetssikringen var mindre systematisk og grundig enn ønskelig i 2003-04. Tiltak er planlagt for å forbedre kvalitetssikringen i alle ledd i 2004-05.
Oppfølging av emneevalueringer med lærerkommentarer og tiltak
Alle instituttene og Noragric har gitt tilbakemelding om at de er godt i gang med oppfølging av emneevalueringer mer eller mindre i tråd med rutinebeskrivelsen. Noen har akkurat begynt med oppfølgingen, andre har drevet grundig oppfølging i ett år eller mer.
Variasjonene mellom instituttene går ut på kravene som stilles til alle lærerne om å
kommentere evalueringen og hvor mye undervisningsutvalget eller studieveileder engasjerer seg i å identifisere avvik og arbeide med utbedringer. Instituttene som arbeider på instituttnivå med evalueringene (som INA og IHA) ser ut til å ha mest effekt av evalueringene. INA har en strategisk tilnærming med fellestiltak og kompetansebygging først på ett forbedringsområde (tilrettelegging av undervisning på nett) og så et annet (emnelitteratur). Det er et flott
eksempel til etterfølgelse.
Mange institutter følger opp ved å ha en samtale med den ansvarlige læreren og bli enige om hva som skal gjøres. Tiltakene blir vedtatt i undervisningsutvalget eller avtalt i møte med læreren. Noen institutter bryter med de vedtatte rutinene ved å ikke gjøre vedtak om oppfølgingstiltak og kontrollere om de blir gjennomført.
Oppfølging av ekstern programevaluering i Agroecology
Høgskolestyret vedtok i sak 173/2003 et ambisiøst program med eksterne
programevalueringer. Evaluering av mastergradsprogrammet i Agroecology ble gjennomført våren 2003 og fulgt opp med forbedringstiltak i 2003-04. IPM har rapportert summarisk om oppfølgingstiltakene etter programevalueringen. Rapporten illustrerer hvordan institutter kan følge opp tilbakemeldinger og kritikk reist av det eksterne panelet med effektive tiltak:
”Noe av det viktigste som kom fram av denne evaluering, var behovet for å øke antall studenter på programmet. Det er derfor lagt mye vekt på mer aktiv markedsføring og å etablere flere knutepunkter. Det var bedre søkning til programmet i år sammenlignet med de foregående år. Studieprogrammet tiltrekker seg også relativt mange
gjestestudenter som tar et år ved NLH og reiser tilbake for sluttføre studiene ved sitt eget universitet.
Det er utarbeidet et ”Veikart” som viser mulighetene for master i agroecology ved NLH og andre samarbeidende universiteter. Veikartet gir opplysninger om hvilke muligheter en har for å kombinere emner ved ulike utdanningssteder til en master i agroecology. Det gir også opplysninger om innhold og pedagogisk profil på de ulike emnene som tilbys.
Det er utført en markedsanalyse for å vurdere arbeidsmarkedet og behovet for kandidater med master i agroecology i de nordiske landene (Danmark, Finland, Norge og Sverige).
Instituttet har opprettet en faggruppe Agroøkologi som i tillegg til de som er ansvarlige for programmet Agroecology består av forskere med bakgrunn i
jordbiologi og jordfysikk. Studieprogrammet Agroecology er fra 01.11.03 representert i Undervisningsutvalget ved IPM.”
Basert på disse tre eksemplene på implementerte rutiner kan vi konkludere med at instituttene er sitt ansvar bevisst når det gjelder kvalitetssikring, men at det er nødvendig å tilrettelegge og følge opp, spesielt når rutinene er nye. Tidspress og andre faktorer kan forhindre en god implementering. Brukerne må få gode veileding og det bør tas stikkprøver. Brukerne skal trekkes inn under revisjon av rutinene for å gi innsikt i effektive måter å drive
forbedringsarbeidet på, uten å gi avkall på kvalitetssikringsprinsipper som for eksempel at man skal ha en vedtatt plan for oppfølgingstiltak og kontrollere om tiltakene blir gjennomført.
3.2 Tiltak i studieår 2003-04 Forskrifter
Alle NLHs studieforskrifter ble revidert i 2002-03 i forbindelse med kvalitetsreformen. En planlagt gjennomgang av forskriftene i 2003-04 for å foreta justeringer ble utsatt til 2004-05.
Studieprogrammer
• Alle studieprogrammer ble kvalitetssikret og godkjent på nytt i tråd med
kvalitetssikringsrutinene. Programmene ble godkjent for ett år istedenfor tre pga en forestående gjennomgang for å vurdere omstrukturering og reduksjon i antall programmer.
• IPM fulgte opp den eksterne evalueringen av mastergradsprogrammet i Agroecology.
Emner
• Alle emner ble kvalitetssikret og godkjent av instituttene for en treårsperiode. På grunn av feil i emnebeskrivelsene som kvalitetssikringen ikke fanget opp, bør instituttene gjenta kvalitetssikringen før neste utgivelse av studiehåndboka.
• Alle ordinære emner (unntatt de som hadde færre enn 4 deltakere og emner på 400 nivå) ble evaluert av studentene. Rapporter for hvert emne og samlerapporter (rangert og urangert) ble sendt lærerne og instituttene. Resultatene ble også aggregert og sammenlignet med året før.
• Instituttene fulgte opp emneevalueringene i tråd med KSU (se omtalen over). Mange justeringer og forbedringer ble gjort under emnerevisjon.
• Kvaliteten på videreutdanningstilbudene ble kontinuerlig vurdert og justert på grunnlag av bl.a. studentevalueringene. Det settes i verk både administrative og praktiske tiltak (som SEVU har entydig ansvar for) og faglig og pedagogiske tiltak (som gjennomføres av instituttet i samråd med SEVU).
• Det ble utlyst incentivmidler i både 2003 og 2004 for nyutvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Nye tilbud ble laget og nye arbeidsformer ble utprøvd.
Inntakskvalitet
• Etter en høringsrunde, vedtok UFD nye forskrifter om opptakskrav til grunnutdanninger som innebærer skjerpede særkrav for opptak til mange av NLHs bachelorgradsstudier.
Høgskolestyret vedtok NLHs fremtidige opptakskrav i sak 162/2003.
• Høgskolestyret ba i samme sak om en konsekvensanalyse av de pedagogiske utfordringene NLH vil få ved å innføre disse opptakskravene. Dette er ennå ikke gjennomført.
• Høgskolestyret ba i samme sak om utredning om hva som kreves for å gi
siviløkonomutdanning. IØR gjennomfører i 2004 en evaluering av sine programmer i forhold til siviløkonom-betegnelsen.
• I samme sak vedtok høgskolestyret å arbeide videre med konsekvensene av innføring av ulike typer opptaksprøver. Studieadministrasjonen har gjort dette og foreløpig vurderer det som ikke hensiktsmessig å innføre en ordning med opptaksprøver.
• Årlig analyse av søking og opptak ble gjennomført.
Vurdering av studentenes læring
• Studentenes emneevalueringer ga tilbakemeldinger om evalueringsformer.
• En undersøkelse om undervisningspraksis sommeren 2004 ga interessant informasjon om bruk av ulike vurderingsmåter før og etter kvalitetsreformen.
• Analyse av eksamensformer, resultater og studiepoengsproduksjon ble gjennomført.
Faglig kvalitet på kandidatene
• Det er ikke gjennomført kandidatundersøkelser i 2003-04. Det arbeides med et opplegg for regelmessige kandidatundersøkelser gjennom kandidatforeningen Alumni.
• Det ble gjennomført en arbeidsgiverundersøkelse i forbindelse med oppfølging av programevalueringen i mastergradsprogrammet i Agroecology. Informasjonen brukes til å kartlegge og styrke programmets relevans.
• NLH har gitt innspill til en rapport fra Landbrukssamvirke om sektorens framtidige behov og hvordan NLH kan oppfylle behovene. Prorektor og forskningsdirektøren er medlemmer av Landbrukssamvirkets utredningskomité.
Studieoppstart (faglig del)
• Det ble laget et nytt opplegg med "Innføringsblokk" med bl.a. mottak av studenter på instituttet og tilbud om opplæring i biblioteksøk, PC-bruk og studieteknikk. Opplegget blir evaluert høsten 04.
• Alle studieprogrammer på lavere nivå har fra 2003 et ”innføringsemne" med overblikk over fagområdet, innføring i grunnleggende fagstoff og motiverende undervisning bl.a.
dagsaktuelle problemstillinger.
Læremidler
• Vi har ikke oversikt over tiltak for å forbedre læremidlene men har inntrykk av at mange forbedringer er gjort som respons på emneevalueringer.
IT-støttet læring
• Flere institutter satser på dette og har gjennomført opplæring i praktisk bruk av ClassFronter.
• Mange lærere arbeider med revisjon av emnene og tilrettelegging av informasjonsformidling og interaktive funksjoner på web.
3.3 Evalueringsdata med vurdering av måloppnåelse, styrker og svakheter Forskrifter
Det er behov for en systematisk gjennomgang og revisjon av forskriftene på grunnlag av erfaringer etter innføring av kvalitetsreformen og med nye kvalitetssikringsaktiviteter som muligens bør nedfelles i forskrifter og utfyllende bestemmelser.
Studieprogrammer
Studienemnda vedtok et sett med kriterier for godkjenning av studieprogrammer og en standard mal for beskrivelse av programmene. Alle programmer ble revidert, kvalitetssikret og godkjent i tråd med rutinebeskrivelsen i KSU.
Fra høsten 2003 ble disse studieprogrammer tilbudt:
• 12 norskspråklige bachelorgradsprogram
• 7 5-årige mastergradsprogram (inkludert 5 retninger innen mastergradsprogrammet i teknologi)
• 19 2-årige mastergradsprogram
• 7 engelskspråklige mastergradsprogram
• studietilbud i realfag
• studietilbud i praktisk-pedagogisk utdanning
• lærerutdanning
Tabellen viser antall grader tildelt i 2002-03 og 2003-04. Summen av profesjonsgrader, mastergrader og hovedfag var lavere enn vanlig, 241 mot vanligvis 350-360. Dette skyldes overgang til nytt gradssystem og forsinkelse som har oppstått av den grunn. Total antall grader økes på grunn av delingen av 5-årige programmer i bachelor og mastergrader.
2002-03 2003-04
Lavere grad 42 187
Profesjonsstudier 247 104
Mastergrad 55 188
Hovedfag 42 69
Sum utenom doktorgrader 386 548
En ekstern programevaluering av mastergradsprogrammet i Agroecology ga positive vurderinger av den pedagogiske tilnærmingen, nivå og innholdet, men etterlyste et mer sammenhengende program og klarere samarbeidsforhold innenfor NOVA. Komitéen påpekte behovet for bedre markedsføring og klarhet om hvordan studentene kunne fullføre hele graden. IPM har fulgt opp områdene som evalueringskomiteen påpekte (se over).
Studieprogresjon
NLH har ikke i dag mulighet til å følge en cohort (ensartet gruppe som starter på et gitt tidspunkt) over tid for å få en analysere hvor mange som gjennomfører innenfor normert tid.
Studiepoengsproduksjon pr registrert student er likevel en god indikator for hvor produktive studentene er. En fulltidsstudent med normal progresjon som produserer 60 studiepoeng på ett år vil fullføre bachelorgraden på tre år eller mastergraden på 2 år.
Tabellen viser studiepoengsproduksjonen i 2003-04. For alle studentgrupper utenom PhD var progresjonen (som en prosent av ”full fart”, 60 studiepoeng) 70,7 % i 2003-04 og 70,27 i 2002-03. Kvalitetsreformen økte ikke studentenes progresjon vesentlig.
Studiepoengproduksjonen og studentenes progresjon vurderes som god fra før.
Noen få studieprogrammer har mindre enn 75 % gjennomføring, men en må huske at
innpasninger og godkjenninger (for eksempel utenlandsopphold) ikke er tatt med, slik at den reelle gjennomføringen er høyere enn dette. Progresjonsfarten varierer mellom ca. 70 % til
over 85 % i NLHs bachelor- og mastergradsprogrammer. Eventuell lav studiepoengproduksjon og progresjon tas opp i styringsdialogene.
Indikatoren kan forbedres ved at innpasningssaker og godkjenningssaker er inkludert. Når systemet med utdanningsplaner er fullt implementert vil det også være mulig, etter det vi forstår, å gjøre analyser av virkningene av progresjonsfarten på studiefinansieringen og total studietid.
Studiepoengproduksjon og progresjon i ulike programtyper 2003-04. Innpasninger og godkjenningssaker, som gir flere studiepoeng, er ikke inkludert.
Gruppe
antall registrerte studenter h03
studiepoeng prod pr registrert student
% fulltid Progresjon (tom=
studenter uten studieprogram) 106 35,97 59,4
2årig master 503 42,11 70,2
2årig engelsk master 214 46,47 77,4
5årig master 412 51,51 85,9
Bachelor 937 43,49 73,2
cand.agric. (studenter fortsatt
på gamle programmer) 369 31,31 52,2
Doktorgrad 42 6,14 10,2
PPU (hel- og deltid) 59 31,88 53,1
Totalt 2642 41,86 69,8
Totalt uten PhD 2600 42,44 70,7
3.3.3 Emner
Etter- og videreutdanning: porteføljen og kvaliteten
Evaluering og oppfølging av evalueringer er naturligvis svært viktig fordi deltakere og oppdragsgivere betaler relativt høye priser for kursene og fordi dette er en viktig markedsføring av NLH utad. Deltakerevalueringene er foreløpig ikke er web-basert og standardisert med tanke på samlet rapportering. SEVU har derfor ikke aggregerte data fra emneevalueringene for 2003-2004.
Deltakernes og oppdragsgivernes evalueringer er jevnt over meget gode med hensyn til faglig kvalitet og relevans. NLHs etter- og videreutdanningstilbud har derfor generelt et godt
renommé. Dette er ikke unaturlig siden kursene som blir tilbudt ikke gis fordi det er pålagt, men gjerne fordi fagansvarlige har spesiell faglig interesse av denne formen for undervisning og samfunnskontakt. Læreren legger derfor også vekt på utvikle et tilbud som er relevant og tilpasset målgruppen.
SEVU har også verktøy og metoder for brukertilpasning av læringstiltak og tilbyr rådgivning overfor de fagansvarlige. Mer unntaksvis forekommer det negative tilbakemeldinger på enkeltforelesninger og på temaområder som enten savnes eller anses som mindre relevante for målgruppa. I forbindelse med større oppdrag gjennomføres evalueringsmøter med
oppdragsgiver – der både fagansvarlig institutt og SEVU deltar.
Tabell 3 viser antall kurs, deltakere og studiepoeng produsert i 2003 sammenlignet med tidligere år. For tredje år på rad var det en økning på mer enn 10 % i tilbudte studiepoeng.
Antall deltakerne og produserte studiepoeng økte derimot ikke i forhold til økningen i tilbudet. Antall deltakere er faktisk sterkt redusert fra året før.
Det er bare et fåtall kurs som går hvert år. Tilbudet endrer seg med nye tilbud hele tiden.
Forklaringen på at studiepoengsproduksjonen ikke øker er delvis at noen store kurs går årlig og delvis ved tilfeldigheter.
*) Enkelte fagdager og liknende holdt i regi av instituttene er ikke med i statistikken.
Omfang av etter- og videreutdanningsaktivitet ved NLH 1999-2003 (kilde: SEVU årsrapport 2003)
1999 2000 2001 2002 2003 Tilbudte vekttall /studiepoeng 58 51 78 88/264 290 Avlagte vekttall/ studiepoeng fra 2002 1280 1180 1900 1840/
5520
5525
Deltakere kompetansegivende kurs 575 461 715 670 487
Heltidsstudent-ekvivalenter. 64 59 95 92 92
Timer korte kurs *) 277 383 278 337 412
Deltakere, korte kurs 546 574 569 707 642
NLHs ordinære emneportefølje
NLHs ordinære emneportefølje er under følgende utvikling. Når NLHs emner og
studieprogrammer ble revidert i forbindelse med kvalitetsreformen, økte emneporteføljen med 12 % flere emner og 25 % flere studiepoeng. Dette til tross for at studienemnda oppfordret til en reduksjon av porteføljen i forbindelse med innføring av kvalitetsreformen. Mye av
økningen skjedde ved emner på 10 studiepoeng og mer. En del av økningen skyldes at det man nå tilbyr både 30 og 60 studiepoengs mastergradsoppgaver.
Økningen i NLHs ordinære emneportefølje fra 2002-03 til 2003-04
2002-03 2003-04 % økning
Antall emner
der det ble holdt eksamen (ikke kontinuering) 515 579 12 % Antall studiepoeng totalt
i emner der det ble holdt eksamen (ikke kontinuering)
4852 6085 25 %
Emnenes størrelse i studiepoeng
En sammenligning av relativ mengde emner med ulike størrelse er også svært interessant (se figurene under). Figurene viser en klar reduksjon i små emner og en viss økning i 10-
studiepoengsemner. Det har skjedd en reduksjon i de minste emnene under innføring av
kvalitetsreformen og en liten økning i emner på 10 og 15 SP. Det er også litt flere emner på 30 og 60 studiepoeng. Men totalbildet er fortsatt dominert av et stort antall 5 studiepoengs emner.
Større lse på e mne r i studie poe ng alle e mne r tilbudt 2002, fra studie håndboka
(#verdi=em ner uten nivå i koden)
0 50 100 150 200 250 300
3 6 7,5 9 10 12 15 18 21 24 30 36 60 an tall stu d ie p o e n g
antall emner #VERDI!
400 300 200 100
Uten nivå
Størrelse på emner i studiepoeng. Alle emner hvor det har vært eksamen i 2003 h + 2004v (uten kontinuering)
0 50 100 150 200 250
3 5 6 7,5 9 10 12 15 20 24 25 30 60
Antall studiepoeng
Antall emner
Uten nivå 400 300 200 100 0
Klassestørrelse
Figurene under viser hvordan NLHs emneportefølje i 2002-03 og 2003-04 fordelte seg i emner av ulik klassestørrelse. Indikatoren er antall avlagte eksamener pr emne.
Kontinueringseksamener er ikke inkludert.
Studienemnda oppfordret instituttene til å vurdere å slå sammen emner i forbindelse med revisjonen av emneporteføljen i forbindelse med kvalitetsreformen. Revisjonen førte likevel ikke til noen vesentlig endring i klassestørrelse.
Hele 37 % av NLHs emner hadde 9 eller færre eksaminander i begge år. 59 % av emnene har 19 eller færre eksaminander (ned fra 61 % året før). Antall store emner med mer enn 50 eksaminander er også omtrent som før.
Sammenligning av klassestørrelser (antall avlagt eksamener) 2002-03 og 2003-04. Prosent av emnene i ulike størrelsesklasser.
Klassestørrelse 2002-03 2003-04
< 10 eksamener 37 % 37 %
<20 eksamener 61 % 59 %
>50 eksamener 12 % 11 %
K la s s e s tø r r e ls e , a v la g te e k s a m e n e r p r e m n e
0 2 0 4 0 6 0 8 0 1 0 0 1 2 0 1 4 0 1 6 0 1 8 0
1 2 -9 1 0 -
1 9
2 0 - 2 9
3 0 - 3 9
4 0 - 4 9
5 0 - 9 9
9 9 + a n ta ll a v la g te e k s a m e n e r
antall emner u te n n ivå i ko d e n
4 0 0 -n ivå 3 0 0 -n ivå 2 0 0 -n ivå 1 0 0 -n ivå
Klassestørrelse, avlagte eksamen pr emne, alle emner 2003-04 (uten kontinueringseksamener)
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200
1 2-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-99 99+
antall kandidater
antall emner
Uten nivå 400 300 200 100 0
