DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO
ÅRSRAPPORT 2005
1. INNLEDNING...1
2. FORSKNING...1
2.1 Forskningen – kvantitet og kvalitet ...1
2.2 Eksternt finansiert forskning ...2
2.3 Samarbeid ...3
2.4 Forskergrupper ...4
2.5 Nasjonal og internasjonal publisering ...7
2.6 Aktiv og systematisk forskningsledelse ...8
2.7 Forskerutdanning og stipendiater ...8
3. UTDANNING ...11
3.1 Kvalitetsreformen og pedagogisk kvalitet i undervisningen: ...11
3.2 Utdanning og videreutvikling av rettssamfunnet...12
3.3 Internasjonal studentutveksling...13
3.4 Læringsmiljøet...15
3.5 Etter- og videreutdanning ...15
4. LEDELSE, ORGANISASJON OG ØKONOMI ...16
4.1 Utvikling av lederskapet – styrking av leders rolle ...16
4.2 Bedre organisering av fakultetet...16
4.3 Utvikling og effektivisering av tjenestetilbudet...17
4.4 Økonomiske rammer...19
5. PERSONAL OG LIKESTILLING...20
5.1 Personalpolitikk og stillinger...20
5.2 Likestilling...22
5.3 Forskerrekruttering ...23
6. FYSISKE RAMMER ...24
6.1 Informasjonsteknologi...24
6.2 Arealer/romdisponering...24
7. INSTITUTTER OG SENTRE...24
7.1 Institutt for privatrett...24
7.2 Institutt for offentlig rett...25
7.3 Nordisk institutt for sjørett med Senter for Europarett ...26
7.4 Institutt for rettsinformatikk med Avdeling for forvaltningsinformatikk...27
7.5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi...28
7.6 Norsk senter for menneskerettigheter...29
APPENDIX I – SØKNADS- OG OPPTAKSTALL ...31
APPENDIX II – KANDIDAT- OG STUDIEPOENGSPRODUKSJON ...35
APPENDIX III – FAKULTETETS LEDELSE OG VALGTE ORGANER ...37
Årsrapporten ble vedtatt av Fakultetsstyret 23. mars 2006.
Årsrapporten ble trykket i april 2006.
1. INNLEDNING
Styret ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) vedtok i mai 2005 Strategisk plan for perioden 2005-2009. Denne baserer seg på følgende visjon: ”Det juridiske fakultet skal stå for forskning og utdanning på et høyt nivå og arbeide for å fremme rettsstatens ideer nasjonalt og internasjonalt”. Videre heter det i planen: ”Fakultetet vil derfor øke kunnskapen om rettsstatlige verdier. Vi vil bidra til et rettssystem som sikrer menneskerettigheter, rettssikkerhet, rettferdighet, human konfliktløsning og ivaretar respekten for den enkeltes rettigheter. Fakultetet vil også bidra med kunnskap som kan belyse hva slags markedsregulering som sikrer et velfungerende
næringsliv og en sunn konkurranse.
Ikke bare vil fakultetet bidra med kunnskap om nasjonal rett. Vi vil også bidra internasjonalt både når det gjelder forskning og utdanning. Særlig er det viktig å delta i den gjennomgripende europeiseringen av retten som nå foregår på nær sagt alle rettsområder. Vi er del av en felles nordisk rettskultur som kan yte viktige bidrag til den europeiske rettsutviklingen.
Nøkkelen til fremgang ligger i å styrke institusjonenes samlede kompetanse og arbeide for å styrke en felles identitet. Det må satses på å utvikle en kultur som bidrar til gjensidig respekt og samarbeidsklima mellom ulike fagmiljø, fag og utdanninger.”
Fakultetet har utarbeidet en driftsplan for å konkretisere hvordan strategien skal gjennomføres.
Denne finnes som et vedlegg til fakultetets årsplan for 2005. Den strategiske planen danner også utgangspunktet for Årsrapport 2005 for Det juridiske fakultet. Hvert kapittel i rapporten tar for seg en overordnet strategi og beskriver hva som har blitt gjort i forhold til denne.
2. FORSKNING
2.1 Forskningen – kvantitet og kvalitet
Fakultetet har i 2005 arbeidet med oppstart av krafttaket for juridisk forskning, blant annet ved å:
o opprette forskergrupper
o styrke forskningssamarbeidet på fakultetet
o legge til rette for mer systematisk forskningsledelse
Gjennom opprettelsen av forskergruppene vil vi skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekrutter og seniorforskere, og gi en plattform for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid.
Fordeling av strategiske forskningsmidler ble vedtatt av dekanus i mai 2005. Fakultetet satte i budsjettet for 2005 av 1 mill. kr. til støtte av forskergrupper og annet forskningssamarbeid.
Videre ga UiO fakultetet en ekstraordinær bevilgning for 2005 på 1 mill. kr. øremerket
forskningsformål. Endelig vedtok Justisdepartementet, som et ledd i arbeidet med et ”Krafttak for juridisk forskning” å tildele fakultetet 1,5 mill. kr. til bruk i fakultetets satsning på
forskergrupper. De tilsammen 3,5 mill. kr. ble fordelt til forskergruppene (ca 2,1 mill. kr., fordelt på stipendiatstilling, frikjøp for faste vitenskapelig ansatte, faglige møter/reiser, vitenskapelige assistenter, gjesteforelesere, og midlertidige forskertilsettinger), instituttene (ca 1 mill. kr.) og styrket felles forskningsadministrasjon (ca 0,4 mill. kr.).
Fakultetet arbeider aktivt for at de vitenskapelige ansatte får mest mulig sammenhengende tid til forskning. I 2005 ble en total kartlegging av de vitenskapelig ansattes tidsbruk påbegynt. Man etablerte i tillegg en frikjøpsordning for kvinnelige vitenskapelig ansatte som ønsker å kvalifisere seg til professorat. Vi kan også nevne at en seksårsplan for uttak av forskningstermin er
videreført, noe som blant annet fører med seg bedre oversikt for administrasjonen og større forutsigbarhet for den enkelte. Endelig bestreber undervisningsplanleggerne seg for å konsentrere undervisningen, for å legge til rette for sammenhengende tid til forskning.
Forskningsutvalget arrangerte ”Forskningskonferansen 2005” den 31.08. Temaene var vitenskapelig publisering, ekstern finansiering og veilederrollen.
Som det fremgår av punkt 2.5 har fakultetet fra 2004 til 2005 hatt en betydelig økning i antall forskningspublikasjoner.
2.2 Eksternt finansiert forskning
Tidligere justisminister Odd Einar Dørum tok i 2003 initiativ til “Krafttak for juridisk forskning”.
Den 10. februar 2005 avleverte en arbeidsgruppe med deltakere fra Justisdepartementet, Norges forskningsråd og de juridiske fakulteter i Oslo, Tromsø og Bergen en innstilling med forslag til gjennomføring. Rapporten slår fast at juridisk forskning er i en vanskelig situasjon i Norge.
Forskningskapasiteten innen juridiske fag er ikke tilstrekkelig til å frembringe de bidrag til utviklingen av samfunnet og rettssystemet som et moderne samfunn trenger. Utredningen behandler videre de sentrale forskningsutfordringene fremover, og den inneholder en rekke praktiske tiltak for å styrke juridisk forsking ved ulike former for ekstern finansiering. Det anbefales at ressursinnsatsen økes betydelig; første mål er å løfte ressursinnsatsen til juridisk forskning med kr. 60-70 mill., (2005-verdi) dvs. ca. 30 % innen år 2012. En koordineringsgruppe arbeider videre med forslagene i innstillingen.
Fakultetet har i 2005 deltatt aktivt i koordineringsgruppen for Krafttak for juridisk forskning, og dekanus ble i mai valgt til gruppens leder. Koordineringsgruppen har blant annet arbeidet med følgende saker:
o Oppfølging av Krafttaket og Forskningsmeldingen i universitets- og forsknings- budsjettene og i fakultetenes strategiske planer.
o Muligheter for bidrag til Krafttaket fra andre departementer.
o Oppfølging av Forskningsrådets forberedende arbeid for et forskningsprogram innen
”rett og demokrati” og et forskningsprogram innen Europaforskning.
o Fokus på forskningssatsinger som følger av Forskningsmeldingens anbefalinger og enkelte særlig relevante pågående programmer under Forskningsrådet, som
Velferdsprogrammet og iMER.
o Planlegging av en nasjonal konferanse om juridisk forskning.
o Fakultetenes internasjonale nettverk.
Fakultetet arbeidet høsten 2005 med en intern søknads- og prioriteringsprosess i forbindelse med Forskningsrådets utlysning av Institusjonsforankrete strategiske prosjekter i juridiske fag
(JUSISP). Krafttaksrapporten fastsetter tre viktige finansielle virkemidler, og med utlysningen er det første av disse målene nådd. Utlysningen har en ramme på 6. mill./år for perioden 2006-2009, og hele summen er øremerket rettsvitenskap. Det juridiske fakultet i Oslo kan sende inntil fem søknader.
Høsten 2005 gjennomgikk interesserte forskere et sentralt programutkast knyttet til EUs 7.
rammeprogram og det ser ut til at det vil være et stort antall rettsvitenskapelige problemstillinger å forske på når rammeprogrammet kunngjøres og starter opp fra 2007.
Måltall for fakultetet pr. 22.02.06
Indikatorer1 Resultat Prognose Avvik
måltall resultat 2005 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Ekst. fin. inntekter etter kilde
56 669 48 151 92 200 88 083 93 241 98 744 104 593 110 626 5 158
- BFV - NFR 14 384 11 128 22 026 21 210 22 423 23 544 24 721 25 898 1 213
- BFV - UFD 485 0 0
- BFV - Andre
departement 388 23 698 49 421 49 412 49 909 52 405 55 025 57 645 497 - EFV - Oppdrag 1 417 3 424 3 822 -3 822 - EFV - Bidrag 41 897 11 908 16 844 13 639 20 909 22 795 24 847 27 083 7 270
0
Dekningsbidrag
(i prosent) 20,8 22,9 22,6 25,0 23,0 23,0 23,5 24,0 -2 - BFV - NFR 14 14 11,9 13,6 14,0 14,0 14,0 14,0 0
- BFV - UFD 0
- BFV - Andre
departement 40 48 49,3 50,7 50,0 50,0 50,0 50,0 -1
- EFV - Oppdrag 8,3 6,6 -7
- EFV - Bidrag 25 10 8,2 6,6 11,0 12,0 13,0 14,0 4
EFV-prosjekter ligger ca 3,5 mill. under prognosen for 2005. Hovedårsaken til dette er at
Jahreprosjekter har fått 1 mill. mindre enn forventet. I tillegg har fakultetet to EU-prosjekter som får tildeling i ettertid. For 2005 utgjør dette ca 1,4 mill. Overheadprosenten er gått ned, blant annet fordi prosjekter med høy prosentandel er avsluttet og erstattet med prosjekt med lavere overhead. Dette gjelder blant annet et EU-prosjekt med 10 % i overhead.
2.3 Samarbeid
Forskningsutvalget fordelte i 2005 kr. 400.000,- i internasjonaliseringsmidler, for å styrke og utvikle kontakter og forskernettverk, til kortere utenlandsopphold og til gjesteforskeropphold.
Fakultetet fikk sommeren 2005 kr. 150.000,- til stimulering av bilateralt samarbeid med USA,
1 EFP - Eksternt finansierte prosjekter
Omfatter alle typer av prosjekter med hel eller delvis annen finansiering enn over UiOs grunnbevilgning (post 50), uavhengig av finansieringskilde. Et prosjekt kan være innen forskning, undervisning, formidling, etter- og
videreutdanning mv. Det omfatter både oppdrag og bidragsprosjekter.
BFV - Bevilgningsfinansiert virksomhet
Omfatter alle tilskudd (bidrag) fra KD, NFR-midler, tilskudd fra andre departementer og direktorater med formål å dekke UiOs primæroppgaver.
Dekningsbidrag
Bidrag fra ekstern finansieringskilde som skal dekke hele eller deler av de indirekte kostnader ved bygningsdrift, IT- infrastruktur, bibliotek, telefon, sentral og lokal administrasjon ved lønn/regnskapsførsel etc. som de eksternt finansierte prosjektene forbruker.
Canada, Tyskland, Frankrike, Kina og Japan. Midlene ble etter søknad fra fagmiljøene tildelt fem ulike tiltak, blant disse er både gjesteforskeropphold, nettverksmøter og seminarer. Ved tildeling av de oven nevnte stimuleringsmidlene er internasjonalisering og samarbeid et viktig kriterium.
Fakultetets internasjonaliseringssatsing er videreført i 2005, blant annet gjennom deltakelsen i SARFaL (Strategic Alliance of Research Faculties in Law) og medlemskap i Norsk senter for forskningssamarbeid med Frankrike. Etablering av forskningssamarbeid gjennom UiOs nettverk WUN (Worldwide Universities Network) vurderes.
Med opprettelse av forskergrupper er det hensikten at forskningsmiljøene skal stå for det meste av forskningssamarbeid med andre, det være seg nasjonalt og internasjonalt. Se derfor neste kapittel.
2.4 Forskergrupper
Forskergrupper oppnevnes av dekanus etter søknad fra et fagmiljø og etter innstilling fra
Forskningsutvalget, etter at berørte institutter er blitt hørt. For hver forskergruppe blir det utpekt en leder. Gruppen har et vertsinstitutt som yter administrativ bistand.
Dekanus oppnevnte 03.05 fem forskergrupper for perioden 2005-2009. To nye forskergrupper var klare for vedtak ved utgangen av året. Forskningsutvalget diskuterte i flere av årets møter muligheten for å formalisere også andre former for forskningssamarbeid på fakultetet, og en anbefaling til dekanus ventes i 2006. Til nå har utvalget lagt vekt på at forskergruppene skal skape nye samarbeidsformer på tvers av eksisterende fag- og organisasjonsmessige grenser.
Flere av forskergruppene er av en slik størrelse at de fungerer som paraply for undergrupper og prosjekter. Fakultetsledelsen legger sterk vekt på synliggjøring av denne viktige satsingen, og nettsider for de fem første forskergruppene var klare ved utgangen av året. Forskergruppe- satsingen har ført med seg optimisme og dynamikk, og helhetsinntrykket er at gruppene fungerer godt.
2.4.1 Naturressursforvaltning Faglige arrangementer og samarbeid
Forskergruppen i Naturressursrett arrangerte i løpet av året totalt 12 faglige seminarer og møter hvorav fire var åpne for eksterne deltagere. Ved flere av arrangementene var det utenlandske gjesteforelesere.
Ekstern finansiering
Forskergruppen søkte Forskningsrådsprogrammet RENERGI om midler til et
forskningsprosjekt med tittelen ”Meeting the climate challenge: New legal instruments and issues in national and international energy and climate law”. Søknaden ble innvilget med kr. 3.300.000,- fordelt over tre år. I tillegg har ENOVA og SFT bevilget midler til prosjektet. Midlene vil blant annet bli brukes til å ansette en postdoktor og en stipendiat.
Forskergruppen søker om Institusjonsforankret strategisk prosjekt i juridiske fag (JUSISP) med fire ulike prosjektutkast.
Medlemmer
Forskergruppen hadde ved utgangen av året 17 medlemmer hvorav seks i fast vitenskapelig stilling. I tillegg har syv personer tilknytning til gruppen. To vitenskapelige assistenter ble ansatt på forskergruppens egne midler fra 1. september 2005.
2.4.2 Marked, innovasjon og teknologi Faglige arrangementer og samarbeid
Forskergruppen Marked, innovasjon og teknologi arrangerte i løpet av året totalt 11 faglige seminarer og møter. Spesielt nevnes workshop 08.04 med tittelen “Services of General Interest and Privileged Undertakings” og workshop 19.10 om Konkurranseutsetting.
Prosjekt om praktisk immaterialrett: Forskergruppen og Advokatfirmaet BA-HR startet høsten 2005 et samarbeid om et prosjekt som vil gå over de neste tre semestrene. Det skal knyttes fire vitenskapelige assistenter til prosjektet, hvorav to finansieres av BA-HR. Tanken bak samarbeidet mellom akademikere og advokater er å forene den teoretiske tilnærmingen med praktiske
innfallsvinkler til temaene som behandles.
Ekstern finansiering
Forskergruppen søker om Institusjonsforankret strategisk prosjekt i juridiske fag (JUSISP), arbeidstittelen er ”Mellom demokratisk styring, effektiv konkurranse og avtalefrihet i markedsstaten”.
Medlemmer
Forskergruppen hadde ved utgangen av året 17 medlemmer hvorav ni i fast vitenskapelig stilling.
2.4.3 Rettigheter, kultur og samfunn (RIKS) Faglige arrangementer og samarbeid
Gruppen arbeider på tvers av fire institutter (IOR, SMR, IKRS og IFP) og tre fagområder
(rettsvitenskap, rettssosiologi og rettsfilosofi). Hovedtema er endringer i individets rettsstilling i et globalt og pluralistisk sosialt, kulturelt og rettslig landskap. Det er tre undergrupper: 1) Det globale og flerkulturelle arbeidsliv, 2) Nye familierelasjoner og 3) Likestilling og religionsfrihet.
Forskergruppen har hatt fire faglige seminarer og møter i 2005.
Ekstern finansiering
Prosjektet ”Barns rettigheter: Barnekonvensjonens betydning for forvaltnings- og rettspraksis”
ble innvilget av Forskningsrådet. Prosjektleder er professor Kirsten Sandberg. Det er en stipendiatstilling og en stilling som vitenskapelig assistent knyttet til prosjektet.
Prosjektet ”Collecting ethnic data at the workplace: The Dilemma of Promoting Ethnic Equality and Protecting Sensitive Data” fikk midler til en midlertidig forskertilsetting fra det strategiske universitetsprogrammet CULCOM.
Forskergruppen har planer om å søke midler fra Forskningsrådets iMER-program og fra CULCOM.
Medlemmer
Forskergruppen hadde ved utgangen av året 26 medlemmer hvorav 10 i fast vitenskapelig stilling og to professor II.
2.4.4 Internasjonale relasjoner Faglige arrangementer og samarbeid
Gruppen avholdt 17.-18. november en vellykket internasjonal konferanse med tittelen
”Corporations and internationalized law: reassessing rights, duties and state relationships in a globalized economy”. Det er utarbeidet en rapport fra konferansen, og forskergruppen har planer om å følge opp konferansen gjennom samarbeid med forskningsinstitusjoner i USA,
Storbritannia og Belgia.
Gruppen har hatt ukentlige faglunsjer. Det er videre avholdt ukentlige møter i form av faglunsjer og planleggingsmøter i forskergruppen gjennom høsten.
Forskergruppen har dannet tre undergrupper: 1) “Corporations in a Globalised Economy”, 2) 2) “Legal and Political Theory of Multilevel Governance”, og 3) “Legitimacy in International Law”.
Det er utarbeidet plandokumenter for forskergruppen og to av undergruppene.
Ekstern finansiering
Forskergruppen utarbeidet tre søknader om ekstern finansiering fra Forskningsrådet. Søknad om midler fra ”Nye frittstående prosjekter i samfunnsvitenskap” ble ikke innvilget, mens to av søknadene fortsatt ikke er ferdigbehandlet. En del ressurser er brukt på å kartlegge
søknadsmuligheter.
Medlemmer
Forskergruppen hadde ved utgangen av året 29 medlemmer hvorav 13 i fast vitenskapelig stilling og to professor II. En vitenskapelig assistent ble tilsatt i september for å forberede konferansen og bidra startfasen, og en forsker er tilsatt fra desember for å bidra til utviklingen av
forskningsprosjekter.
2.4.5 Menneskerettigheter og utvikling Faglige arrangementer og samarbeid
Forskergruppen har på kort tid har blitt fakultetets viktigste forum for forskningssamarbeid innen menneskerettigheter og utvikling. Gruppen har medlemmer fra fakultetets Senter for
menneskerettigheter og Avdeling for kvinnerett, samt fra Avdeling for ernæringsvitenskap (Med.fak., UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Ekstern finansiering
Forskergruppen sendte i 2005 en søknad til Forskningsrådets program “Poverty and Peace”.
Formålet er en stor internasjonal konferanse om menneskerettigheter og privatisering, publisering av resultatene, og endelig videre forskning i emnet ved tilsetting av inntil fem forskere.
Medlemmer
Antall tilknyttede er 24. Av disse er fire i fast vitenskapelig stilling på fakultetet.
2.5 Nasjonal og internasjonal publisering
2004 var det første året med relativt gode og sammenlignbare tall. Et nettverk av Frida- superbrukere ble etablert. Det er en stor nedgang i feilregistreringer fra 2004. Fra 2005 kom detaljert rutinebeskrivelse for forskeren, superbruker ved enheten, instituttleder og institusjonell superbruker. I tillegg ble grensesnitt for import forbedret, sammen med superbrukerrapporter.
Merk at tallene inkluderer alle godkjente registreringer av publikasjoner som gir uttelling ifølge UHRs autoritetsregister for vitenskapelige publiseringskanaler, det vil si, monografi, artikkel i antologi og artikkel i tidsskrift. Dette innebærer at registrerte publikasjoner av studenter og stipendiater er med her, selv om disse forfatterkategoriene formelt ikke skal gi uttelling.
Rapport for det juridiske fakultet 2004, generert 08.03.2006 00:00 Enhet
2 Pf1 Pf2 Pf3 Ft Fe Fg K
Det juridiske fakultet 0 0 1 1 1 0 1
Institutt for kriminologi og rettssosiologi 2 2 7 11 11 3 11
Institutt for offentlig rett 1 2 26 32 29 0 29
Institutt for privatrett 3 1 13 23 17 0 16
Institutt for rettsinformatikk 0 4 10 15 15 0 14
Institutt for rettssosiologi 0 1 3 4 4 0 4
Nordisk institutt for sjørett 4 1 18 29 24 1 23
Norsk senter for menneskerettigheter 0 8 6 19 14 2 14
Senter for Europarett 1 1 1 5 3 0 3
SUM 11 20 84 139 118 6 114
Rapport for Det juridiske fakultet 2005, generert 08.03.2006 00:00
Enhet Pf1 Pf2 Pf3 Ft Fe Fg K
Institutt for kriminologi og rettssosiologi 1 4 26 36 32 7 31
Institutt for offentlig rett 4 10 27 55 42 0 39
Institutt for privatrett 2 13 14 29 29 3 29
Institutt for rettsinformatikk 0 4 5 16 9 0 9
Nordisk institutt for sjørett 3 8 22 36 33 2 33
Norsk senter for menneskerettigheter 1 7 16 29 24 0 23
Senter for Europarett 0 2 0 2 2 0 2
SUM 11 48 110 203 171 12 166
Tallene for 2004 og 2005 viser en betydelig økning i antallet tellende publikasjoner. Fakultetet har en aktiv publiseringspolitikk, og samarbeider tett med fakultetene i Bergen og Tromsø. Ved
2 Pf1 = Publikasjonsform 1 - vitenskapelig monografi Pf2 = Publikasjonsform 2 - vitenskapelig antologi
Pf3 = Publikasjonsform 3 - vitenskapelig artikkel i serie eller periodika Ft = Forfatterskap totalt
Fe = Forfatterskap ved enheter (andel av totalt antall forfatterskap)
Fg = Forfatterskap ved enheter - gjester (andel av forfatterskap ved enheter) K = Kontrollert
nominering av nivå 2-publikasjoner (elite) til UHR høsten 2005, ble åtte tidsskrifter foreslått. Det eneste norske/nordiske blant disse, Lov og rett, gikk ikke gjennom i UHRs vurdering. De øvrige syv gjorde det. I nomineringen av vitenskapelige tidsskifter til NSD (nivå 1) høsten 2005, ble rundt 100 tidsskrifter foreslått.
Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag vedtok 7. september 2005 å oppnevne et utvalg for å utrede spørsmålet om hva som er hensiktsmessige tiltak for å stimulere til kvalitet i juridisk forskningspublisering, herunder for å vurdere kriterier for utvelgelse av publiseringskanaler som bør gis særlig uttelling i et resultatbasert incentivsystem.
Fakultetet sendte i desember 2005 en høring om en intern fordelingsmodell basert på
resultatbaserte insentiver til instituttene. Den foreslåtte modellen har en publiseringskomponent, en doktorgradskomponent og en stillingskomponent. I tråd med krav og forventninger fra KD, UHR og UiO, foreslås en suksessiv økning i vektingen av publiseringsdelen.
2.6 Aktiv og systematisk forskningsledelse
Opprettelse av forskergrupper i 2005 og oppnevnelse av forskergruppeledelse innebærer en ekstra satsing på forskningsledelse.
Forskergruppelederen har ansvaret for drift og utvikling av forskergruppens virksomhet. Dette innebærer blant annet planlegging av gruppens faglige mål og satsninger, arbeide for å fremme kvalitet og produktivitet i forskningen, profilering av fagmiljøet utad, rekruttering og
miljøbygging – herunder å arbeide for å skape et forskningsmiljø som støtter opp om forskere i rekrutteringsstillinger, og som legger forholdene til rette for deres faglige utvikling og progresjon – arbeid for å synliggjøre gode prestasjoner, nettverksbygging med eksterne miljøer, nasjonalt og internasjonalt, og tilrettelegging av rammevilkår og støttefunksjoner, i samarbeid med fakultet og institutter
Fakultetet arbeider med videre konkretisering og bevisstgjøring om forskerlederrollen, blant annet gjennom seminarer, erfaringsutveksling, mv.
2.7 Forskerutdanning og stipendiater
Det ble i 2005 avlagt fire doktorgrader ved Det juridiske fakultet, tre dr.juris-grader og en dr.polit-grad.
Navn, dr.grad Avhandlingens tittel:
Ellen Eftestøl- Wilhelmsson dr. juris
”Fra etterprovisjon til avgangsvederlag.
- Handelsagentens sluttoppgjør i et historisk og komparativt perspektiv”
Johan Greger Aulstad dr. juris
”Forvaltningens adgang til å motta ytelser fra private rettssubjekter ved offentlig myndighetsutøvelse. Illustrert ved utbyggingsavtaler på plan- og bygningsrettens område”
Geir Stenseth
dr. juris "Almenningens janusansikt – en sammenlignende rettslig analyse av almennings- og sameieforhold i norsk utmark"
Heidi Mork Lomell
Dr. polit ”Det selektive overblikk. En studie av videoovervåkingspraksis”
Utvikling i antall doktorgrader 1996-2006:
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006*
7 6 7 8 9 2 6 10 4 4 10
* Tallene for 2006 er en prognose basert på antall innleverte doktorgradsavhandlinger. Her er det verdt å merke seg at fakultetets første PhD-avhandling ble levert i desember 2005.
Den obligatoriske forskerutdanningen ved fakultetet kom i gang i 1987. I 2005 var det registrert 77 deltakere på PhD-programmet (73 i 2004). Ikke alle deltakerne arbeidet aktivt med
doktorgraden. Ved utløpet av 2005 hadde 69 av stipendiatene på fakultetets doktorgradsprogram aktiv doktorgradsavtale. Av disse var 28 tilsatt som universitetsstipendiater, 2 finansiert via universitetets etikkprogram, 4 finansiert av Nordisk ministerråd, 14 av Forskningsrådet og 5 stipendiater hadde annen ekstern finansiering. 11 stipendiater hadde ekstern arbeidsplass. I tillegg var 3 PhD-kandidater finansiert av kvoteprogrammet og 2 av private midler. Dette innebærer at 58 av doktorgradskandidatene har sin arbeidsplass ved fakultetet.
Forskningsutvalget organiserte følgende PhD-aktiviteter i 2005: PhD-seminar på fakultetet 6.-8.
april (Rettsteori: Hermeneutisk teori, Rettighetsorientert teori og analytisk teori), PhD-seminar på fakultetet 24.-25. november (Rettsøkonomi og rettssosiologi) og skriveseminar 1. mars. Det var i gjennomsnitt 35 deltakere på seminarene.
I tillegg nevnes følgende fagspesifikke PhD-seminarer: Stipendiatene med spesialisering innen rettsvitenskap deltok på Nasjonalt doktorgradsseminar i Flåm 20.-22. september (”Rettvitenskap, rettsanvendelse og samfunn”), stipendiatene med spesialisering innen kriminologi/rettssosiologi fulgte PhD-seminar 22.-23. november på fakultetet (”Punishment, communication and
community”) og stipendiatene med spesialisering innen menneskerettigheter deltok i Nordic Human Rights Research Course i Tromsø 5-10. juni (”Collective rights”) og et forskningsseminar ved Norsk senter for menneskerettigheter 19.-21. september (”Sharia, Reformist Thought and Human Rights: With Special Reference to Muslims in Europe”). I tillegg ble det arrangert et rettsøkonomiseminar 18. april.
Fakultetet søkte høsten 2005 Forskningsrådet om støtte til å arrangere Nasjonalt
doktorgradsseminar 2006. Søknaden ble innvilget og seminaret vil finne sted i 18.-20. september på Hurdalssjøen. Temaet for seminaret er ”Rettslig internasjonalisering og metode”.
I tillegg til de vanlige PhD-seminarene ble følgende tilbud planlagt i 2005 for gjennomføring i 2006: To kurs i pedagogikk (kursundervisning og veiledning av masteroppgaver) for PhD- kandidatene og et veilederseminar for de faste vitenskapelig tilsatte. Kursene i pedagogikk for PhD-kandidatene inngår som et kompetansehevende tiltak i opplæringsprogrammet for PhD- graden.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) varslet at master i rettsvitenskap og PhD- programmet ved de tre juridiske fakulteter skal revideres i 2006. Arbeidet med et
kvalitetssikringssystem ble påbegynt i 2005 og videreføres i 2006. Et ledd i dette arbeidet var evalueringen av PhD-seminaret i november. Deltakerne på seminaret fikk utdelt et skjema med spørsmål om seminarets oppbygging, innhold og organisering. Tilbakemeldingene var stort sett positive og svært konstruktive.
Fakultetets satsing på gjennomstrømming for PhD-kandidatene ble videreført i 2005. Når det gjelder fremdriftsrapporter er ansvaret for innhenting og oppfølging av de ansatte stipendiatene delegert til det enkelte institutt, mens fakultetet har ansvar for de øvrige PhD-kandidatene. For å stimulere til at flere leverer på normert tid har fakultetet fra 2005 innført et tilbud om ettårig
undervisnings- og gjennomføringsstipend. Samtidig er reglene for forlengelser i stipendiatstillinger revidert.
På grunn av forskjellig praksis fakultetene og universitetene imellom i bruk av databasen til registrering av doktorgradsdata (FD) er de offisielle gjennomstrømmingstallene dessverre usikre.
Til styremøtet 12.09 utarbeidet administrasjonen egne gjennomstrømmingstall for perioden 1994- 2000. I utvalget var det 50 doktorgradskandidater totalt, av disse har 26 disputert (52 %).
Fak/UiO NFR Andre
Totalt 25 17 8
Disputert: 17 6 3
Levert 2 1 -
”På overtid” 6 10 5
Totalt Levert/disputert Sluttet ”På overtid”
Kvinner 21 13 1 7
Menn 29 16 3 5
Tallene er beregnet ut fra ”total tid”, det vil si, permisjoner og sykmeldinger er ikke trukket fra.
Dermed er det ikke uventet at det synes å være en liten overvekt av kvinnelige kandidater som er
”på overtid”. En annen mulig tendens er at eksternt finansierte stipendiater har brukt lenger tid enn universitetsfinansierte.
3. UTDANNING
3.1 Kvalitetsreformen og pedagogisk kvalitet i undervisningen:
Den nye studieordning etter kvalitetsreformens prinsipper har vært fakultetets hovedprioritering også i 2005. Hovedfokus har vært å implementere studieordningen, samt fortløpende evaluering og justering av undervisningsopplegget.
o På 1. avdeling har man videreført opplegget med Rettskilder til fots3 som en innledning til studiet. Undervisningsopplegget ble evaluert av studentene høsten 2005, og funnene sammenholdt med lærernes erfaringer, viser at Rettskilder til fots har god effekt senere i studiet. Dette kommer blant til uttrykk ved at studentene er mer aktive enn tidligere, noe som blant annet må tilskrives at kravet til studentaktivitet er høyt i Rettskilder til fots.
o Tilbudet om kollokviegrupper ledet av viderekomne studenter for studentene på 1.
avdeling er videreført.
o Den nye studieordningen innebærer økt andel av smågruppeundervisning i form av prosjektundervisning.
o På 3 avdeling innebærer prosjektoppgaven en praktisk ”case” som studentene arbeider med som et prosjekt, og der undervisningen skjer 1) i plenum, 2) i kollokvier og 3) på kurs. Prosjektoppgaven avsluttes med at studentene prosederer saken for kurslærerne i kursene.
o På 4. avdeling tilbys det rettssakskurs der studentene blant annet følger en rettssak i Oslo tingrett, i tillegg til yrkesetikk og Kliniske emner4, samt et 16 timers skrivekurs med to av fakultetets lærere.
o Tilbudet om kursoppgaver med tilbakemelding og plenumsgjennomgang er utvidet, spesielt i de to første studieårene. Det gis tilbud om kursoppgaver med to timers gjennomgang av oppgaven i tillegg til ordinære kurstimene.
Fakultetet avholdt høsten 2005 en undervisningskonferanse der blant annet følgende temaer ble diskutert: Erfaringer med nye undervisningsformer (PBL, prosjekt, Rettskilder til fots), hva går de ut på, kontra de tradisjonelle undervisningsformene (forelesninger og kurs). Hvordan skulle det perfekte undervisningsopplegget for rettsstudiet se ut, gitt tilstrekkelige ressurser?
Videre innebærer ny studieordning at den tidligere fellesdelseksamen som omfattet 120 studiepoeng, nå er delt opp i to eksamener på 60 studiepoeng.
Fakultetet har i 2005 jobbet med å opprette og iverksette et kvalitetssikringssystem. Vi forventer at dette systemet vil gi oss et godt grunnlag for videre innsats for å bedre studiekvaliteten fremover.
Fakultetet hadde en økning på 13 % i antall avlagte studiepoeng fra 2004 til 2005, jf appendix II.
3 Rettskilder til fots er en innføring til studiet. Studentene skal få forklaring på hva en rettskilde er, hvordan man definerer en problemstilling og hvordan man i praksis bruker en lov og en dom. Studentene skal jobbe med en problemstilling, gå til biblioteket og finne kilder til løsning, herav ”til fots”.
4 Betegnelsen Kliniske emner er hentet fra USA, hvor ”clinical legal education” og ”legal clinics” er etablerte betegnelser på undervisning om praktiske juridiske emner som klientsamtaler og rådgivning, forhandlingsteknikk, megling, alternativ konfliktløsning, avhørs- og prosedyreteknikk, etc. Uttrykket ”yrkesetikk” har også vært brukt.
3.2 Utdanning og videreutvikling av rettssamfunnet
3.2.1 Fakultetets studietilbudFakultetets studietilbud i 2005 omfattet:
Det juridiske studium (Cand.jur-studiet):
Vår 2005: annet semester på privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag, tredje og fjerde semester på profesjonsstudiets fellesdel, profesjonsstudiets valgdel.
Høst 2005: tredje og fjerde semester på profesjonsstudiets fellesdel, profesjonsstudiets valgdel.
o Masterstudiet i rettsvitenskap 1., 2., 3. og 5. avdeling, oppstart av 1. og 2. semester på 4.
avdeling høst 2005. Eksamen ble avholdt første gang vårsemesteret 2005 for 1., 2. og 3.
avdeling, mens eksamen 4. avdeling ble avholdt første gang høstsemesteret 2005.
o Valgfag/Særskilt spesialfag.
o Språkkurs i engelsk, tysk og fransk for jurister.
o Emneleveranser til andre studieprogrammer, herunder Forvaltningsrett for ikke-jurister, Forvaltningsrett, Folkerett, Helserett, Ytringsfrihet, Medie- og nettregulering,
Opphavsrett og beslektede rettigheter.
o Master of Philosophy in the Theory and Practice of Human Rights.
o Master of Laws in Maritime Law.
o Master of Laws in Information and Communication Technology Law.
o Master of Laws in Public International Law.
o Bachelorstudium i kriminologi: Studiet fører frem til graden Bachelor i kultur- og samfunnsfag. I 2005 ble det avholdt eksamen i 20 emner på bachelornivå, og 584 eksamener ble avlagt.
o Masterstudium i kriminologi: Studiet fører frem til graden Master i kriminologi. I 2005 ble det avholdt eksamen i 12 emner i kriminologi på masternivå, og 310 eksamener ble avlagt.
o Masterstudium i rettssosiologi: Studiet fører frem til Master i rettssosiologi. I 2005 ble det avholdt eksamen i 11 emner i rettssosiologi på masternivå, og 174 eksamener ble avlagt.
o Kriminologi hovedfag (Cand. polit.). Frem til våren 2007 underviser IKRS studenter til hovedfag i kriminologi.
o Mastergrad i forvaltningsinformatikk.
o Bachelorstudium i Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet.
De seks sistnevnte tilbudene er omtalt nærmere under avsnittene om IKRS og AFIN nedenfor.
Siden oppstarten har fakultetets 4 engelskspråklige mastergrader hatt en jevn økning i
søkertallene. Det er gledelig å se at fakultetets engelskspråklige mastergrader har blitt tatt godt imot.
3.2.2 Studietilbud ved AFIN
På bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet ble det våren 2005 holdt undervisning i emnene IKT og informasjonssøking (DRI1002, 10sp) og det nye emnet Personvern (DRI2002, 10sp). Det var henholdsvis 40 og 28 studenter som avla eksamen i disse emnene. Høsten 2005 ble det holdt undervisning i emnene Digital forvaltning (DRI1001, 10sp) og Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet (DRI2001, 10 sp). Det var
henholdsvis 32 og 13 studenter som tok eksamen i disse emnene.
På masterprogrammet Forvaltningsinformatikk ble det høsten 2005 tatt opp 5 nye studenter. Alle disse avla eksamen i emnet Forvaltningsinformatikk (FINF4001, 30sp).
AFIN fikk i 2005 sine første uteksaminerte i både bachelorgraden Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og mastergraden Forvaltningsinformatikk
3.3.3 Studietilbud ved IKRS
Sommeren 2005 uteksaminerte IKRS de første masterkandidatene i kriminologi og rettssosiologi som ble tatt opp høsten 2003. Det ble tatt opp 30 studenter og sammenlignet med den gamle hovedfagsordningen viser tallene en god gjennomstrømming:
o 15 studenter leverte på normert tid og gjennomførte avsluttende eksamen våren 2005.
o 2 studenter fikk utsatt innlevering og leverte eksamen høsten 2005.
o 6 studenter har forventet innlevering våren og høsten 2006.
o 5 studenter har permisjon eller har fått innvilget lengre tid av ulike årsaker.
o 2 studenter har sluttet.
Særlig de to emnene KRIM4002, Prosjekt- og metodeseminar, og KRIM4003, Kriminologisk teori, er lagt opp slik at det blir satt fokus på selve masteroppgaven på en systematisk måte.
Prosjektemne i første semester skal gi kompetanse i prosjektarbeid generelt, og samtidig være en forberedelse til masteroppgaven. I teoriemnet i 2. semester skal studenten bli bedre rustet til å videreutvikle problemstillingen og gjennomføre undersøkelsen i masteroppgaven.
Ved innføringen av kvalitetsreformen høsten 2003 ble det opprettet to Bachelorprogram i kriminologi: ”Kriminologiens møte med praksis” og ”Kriminologiens tema og tenkemåter”, i tillegg ble det opprettet to masterprogrammer ved IKRS; Master i kriminologi og Master i rettssosiologi. IKRS innførte mappeevaluering, seminarundervisning med tett oppfølging av studentene og tilbakemelding underveis, i tillegg til forelesninger.
Studiereformen, med dagens ressurssituasjon, har helt åpenbart gått på bekostning av
forskningsvirksomheten, og samtidig medførte oppdelingen i emner en uheldig faglig oppsplitting for studentene. Det ble derfor opprettet en arbeidsgruppe som skulle ta en full gjennomgang av bachelorprogrammet. Resultatet er innføringen av ett nytt bachelorprogram i kriminologi fra høsten 2006, hvor noen 10 poengs emner ble slått sammen til 20. Antall emner og eksamener reduseres slik at det i større grad blir samsvar mellom instituttets ressurser og aktivitet, samtidig som ordningen med mappeevaluering og tilbakemelding underveis opprettholdes.
Sammenslåingen reduserer antall emner og eksamener, noe som gir besparelser i
eksamensarbeidet samt undervisningen. To studieretninger på bachelorprogrammet var et gjennomtenkt valg da studiereformen ble innført ved IKRS. ”Kriminologiens møte med praksis”
skulle særlig koble akademisk kriminologi til praksisfeltet på en slik måte at bachelorutdanningen kunne være en fullverdig høyere utdanning relevant for arbeidslivet. Det har vært meget stor søkning til denne linjen, og IKRS beklager at ressurssituasjonen ikke lenger gjør det mulig å opprettholde begge studieretningene.
3.3 Internasjonal studentutveksling
Fakultetet har i dag avtale med 52 læresteder innenfor Sokrates-programmet, 7 bi-laterale avtaler med universiteter i USA, Canada, Storbritannia og Australia (betalingsplasser og gratisplasser), og 12 avtaler innenfor Nordplus-nettverket som omfatter alle de juridiske lærestedene i Norden. I alt tilbyr fakultetet på årsbasis 170 plasser. I tillegg kommer utvekslingsplasser som jusstudenter kan søke gjennom internasjonal avdeling sentralt.
En del studenter reiser ut på egen hånd og tar juridiske fag i utlandet som en del av den norske cand.jur. graden. Det var 8 studenter som fullførte et masterprogram (LL. M.) hvorav 2 ble tildelt Ruhrgasstipendet i 2005. Disse studentene har fått godskrevet tilsvarende 25-30 vekttall av
profesjonsstudiets valgdel. 3 studenter tok ett semester i utlandet på egen hånd. 63 studenter studerte gjennom fakultetets avtaler i 2005.
Fakultetet har tatt imot utenlandske studenter siden 1993. Det tilbys 10 kurs på engelsk hvert semester. I 2005 mottok fakultetet 125 utenlandske studenter gjennom forskjellige
utvekslingsavtaler og som gjestestudenter. Disse studentene gjennomførte til sammen 260 eksamener ved fakultetet (hver student avlegger flere eksamener).
Sommerskolen for studenter fra University of North Dakota tok imot 12 amerikanske studenter i 2005. Utvekslingen med University of North Dakota har pågått i en årrekke(siden 1982) og søkes videreført. Det gis ca. 90 timers undervisning og skolen varer ca. 6 uker fra midten av mai.
Undervisningen er obligatorisk, og studentene gis anledning til å besøke en rekke institusjoner deriblant Høyesterett, Nobelinstituttet, Stortinget, Oslo Tingrett, Ullersmo landsfengsel, Sivilombudsmannen m.m.
Studentutvekslingen ved Det juridiske fakultet i Oslo 2001 - 2004 (tall fra DBH)
2001 2002 2003 2004 2005
Innreisende 95 151 74 94 125
Utreisende 117 66 78 106 79
Utveksling totalt 212 217 152 200 204
De engelskspråklige masterprogrammene rekrutterer studenter fra hele verden, noe som bidrar til at programmene får en internasjonal karakter.
Det er for tiden flere søkere enn ledige plasser, men det enkelte program ønsker å trekke til seg enda flere gode studenter. Nytt brosjyremateriell er under utarbeidelse, og dette skal sendes til universiteter i Europa og Norden. Annonsering i utenlandske medier vil også være et alternativ for å tiltrekke flere kvalifiserte søkere.
Opptakstall 2005 – avlagte grader, engelskspråklige masterprogrammer
Master of
Philosophy in the Theory and Practice of Human Rights (HUMR)
Master of Laws in Public International Law
(PIL)
Master of Laws in Information and Communication Technology Law (ICTL)
Master of Laws in Maritime Law (MARL)
Opptak (møtt)* - ** 12 7 12
Antall avlagte grader
2
9
5 10
* Opptak er bekreftet og studentene har godtatt tilbudet og registrert seg på studieprogrammet.
** Programmet går over to år og hadde ikke noe opptak i 2005.
Det juridiske fakultet er med i Nord-Plus nettverket (fagspesifikt, 14 juridiske studiesteder) som gjør det mulig å studere i Norden. Ellers har vi avtaler med følgende hovedland: Australia, Belgia, Frankrike, Italia Nederland, Spania, Sveits, USA, Canada, Hellas, Portugal, Storbritannia,
Tyskland, Østerrike (totalt i over kant av 70 avtaler). Da det er stor etterspørsel etter studieplasser i engelskspråklige land, prøver vi å etablere noen flere Erasmusplasser i Storbritannia, men det er vanskelig på grunn av finansieringsmodellen de benytter.
UiO sentralt har en del gratis- og betalingsplasser hvor også jusstudenter kan søke. Vi har et relativt godt tilbud til våre studenter, men i Storbritannia og USA må vi også gå inn på betalingsplasser for å imøtekomme behovet.
NIFS har et tett samarbeid med University of Souhampton, og her er også mange
utvekslingsmuligheter for våre studenter, både gratis- og betalingsplasser. Ellers er våre avtaler generelt sett ikke bygget på forskningssamarbeid.
Det juridiske fakultet forholder seg til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning gjennom UiO sentralt. Vi samarbeider ikke med andre norske institusjoner for å oppnå samarbeidsavtaler. UiO sentralt har imidlertid tilrettelagt for samarbeid med en rekke institusjoner ved å opprette de såkalte UiO@avtalene.
3.4 Læringsmiljøet
Forbedring av de fysiske rammene er satt i fokus, og Det juridiske fakultet har innført et system for håndtering av klager og avvik. Alle meldinger fra studenter om fysisk arbeidsmiljø kan formidles skriftlig til fakultetet ved å fylle ut skjemaet ”Klage på læringsmiljøet”. Dersom studentene ønsker å ta opp forhold som gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, for eksempel mobbing eller diskriminering, skal han/hun henvende seg til vår studieveileder.
Den nye frokostkjelleren som åpnet i desember 2005, vil være et viktig bidrag til et godt studentsosialt miljø.
Det er installert AV-utstyr i de resterende undervisningslokalene i Domus Nova.
3.5 Etter- og videreutdanning
Fakultetet tilbød 55 valg-/spesialfag (inkludert de engelskspråklige fagene) i 2005. Disse fungerer som etter- og videreutdanningstilbud for ferdig utdannede jurister og andre interesserte i tillegg til å inngå som en del av undervisningen for ordinære studenter. I samarbeid med
Advokatforeningen og Norges juristforbund blir det hvert år holdt oppfriskningsforelesninger for ferdige jurister. Flere institutter arrangerer i tillegg enkeltseminarer og seminarrekker med både intern og ekstern deltakelse.
NIFS etterutdanningsvirksomhet er fortsatt meget populær, og det er god interesse for de ordinære seminarrekkene. NIFS arrangerte Det 15. nordiske dommerseminar i Svendborg, Danmark med 70 deltagere fra hele Norden. Videre var NIFS medarrangør av The eighteenth annual European Energy Law Seminar som ble arrangert i Leiden 30. -31. mai med god deltagelse fra hele i Europa. NIFS ordinære seminarrekker ble videreført med totalt 18
ettermiddagsseminarer innefor sjørett, petroleumsrett og energirett og samlet totalt 464 deltakere.
SMR gjennomfører en rekke kurs som har karakter av etterutdanning, både nasjonalt og
internasjonalt. En stor del av kursene inngår i senterets internasjonale programvirksomhet og er eksternfinansiert. For oversikt over SMRs kursvirksomhet vises det til senterets årsrapport for 2005, som vil bli gjort tilgjengelig på http://www.humanrights.uio.no.
4. LEDELSE, ORGANISASJON OG ØKONOMI
4.1 Utvikling av lederskapet – styrking av leders rolle
Fakultetet har arbeidet med å styrke den faglige ledelsen på instituttene. Instituttlederne har hver annen uke hatt møte med fakultetsledelsen, noe som vil bli videreført i 2006. Diskusjon om og erfaringsutveksling av ledelsesoppgavene er blant temaene på disse møtene. Fakultetet arrangerer også årlig to instituttledersamlinger. Dessuten deltar instituttlederne på UiOs sentrale
opplæringsprogram.
Opprettelse av forskergrupper og oppnevnelse av forskergruppeledere ble gjennomført i 2005 og innebar en ekstra satsing på forskningsledelse.
Fakultetet vil i 2006 vurdere om det er samsvar mellom de faglige ledernes rammevilkår og fakultetets forventninger til utøvelsen av lederrollen. Dette gjelder blant annet omfanget av undervisningsfrikjøp og lønnstillegg. For instituttledere vil også arbeidsfordeling i forhold til nestledere og kontorsjefer bli gjennomgått.
4.2 Bedre organisering av fakultetet
Fakultet var i 2005 organisert på følgende måte:Fakultetet ønsker å vurdere instituttstrukturen for å finne ut om organiseringen i grunnenheter er hensiktsmessig. I 2005 ble det igangsatt en vurdering av IRI og IFP med tanke på sammenslåing.
Som et ledd i å bedre organiseringen ønsker fakultetet også gjennomgå dekanens arbeidsoppgaver for å frigjøre mer tid til strategisk ledelse. I den forbindelse er det satt av tid på dekanatmøtene
FAKULTETSDIREKTØR ASS. FAK.DIREKTØR
INSTITUTTER OG SENTRE:
Institutt for offentlig rett Institutt for privatrett
Nordisk institutt for sjørett m/Senter for europarett
Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Institutt for rettsinformatikk m/Avdeling for
forvaltningsinformatikk DEKAN
PRODEKAN FOR STUDIER PRODEKAN FOR FORSKNING
FAKULTETS-
ADMINISTRASJONEN Studieseksjonen
Eksamensavdelingen Info-systemdriftsavd.
Seksjon for informasjons- teknologi
Administrasjonsseksjonen
for å diskutere policyspørsmål, og samtidig er strategispørsmål i løpet av høsten 2005 blitt et fast punkt på møtene i Fakultetsstyret.
4.3 Utvikling og effektivisering av tjenestetilbudet
Fakultetsledelsen tok tidlig i 2005 initiativ til en vurdering av støttefunksjonene for forskning ved Det juridiske fakultet. Utgangspunktet var de utfordringer som følger av de nylig vedtatte
strategier for UiO og Det juridiske fakultetet. Formålet var å vurdere om fakultetet har et
støtteapparat med tilstrekkelig kapasitet, tilstrekkelig kompetanse og hensiktsmessig organisering.
Etter utredningen skulle nødvendige tiltak foreslås.
Utredningen tok for seg sentrale utviklingstrekk innen universitetssektoren generelt og UiO spesielt. Den viste hvilke forskningsadministrative ressurser (personale) som finnes på fakultetet og ga en oversikt over ansvaret for ulike forskningsadministrative oppgaver. Forskergruppe- lederne ble spurt om deres ønsker og behov for støtte, og ressurspersoner på UiO ble intervjuet.
De viktigste konklusjonene er: 1) den forskningsadministrative basisstøtten på instituttnivå er, med noen unntak, riktig dimensjonert, 2) fakultetet bør ha en koordineringsfunksjon med spisskompetanse innen forskningsadministrasjon og 3) seniorforskernes tid til forskningsledelse er en kritisk faktor. Resultatet av utredningen er gitt i en egen tiltaksliste, og tiltakene er
inkorporert i driftsplanen. Tiltakene er gruppert som følger: Tiltak for å utvikle forskningsledelse, tilrettelegging for de forskningsadministrative oppgaver som må utføres av de vitenskapelig ansatte, videreutvikling av lokal forskningsadministrativ støtte og videreutvikling av sentral forskningsadministrativ støtte.
Fra 1. august 2005 styrket fakultetet bemanningen med en rådgiver innen forskning i
administrasjonsseksjonen. Viktige oppgaver er å bidra i oppfølging av Krafttaket og utforming av forskningsprogrammer for rettsvitenskapelig forskning, å sørge for god informasjon om
finansieringsmuligheter og å koordinere større satsinger/søknadsrunder.
Fakultetet vil videre gjøre en ekstra innsats for å sikre best mulig utnyttelse av
forskningsadministrativ kompetanse og kapasitet på tvers av instituttgrenser, blant annet gjennom møteplasser (”forskningsadministrativt forum”), koordinering av søknader, planleggingsverktøy for faglige aktiviteter, mv.
Fakultetet har som mål å utvikle og effektivisere administrasjonens tjenestetilbud til ansatte, studenter og publikum for øvrig, herunder skal rutiner og tjenester kvalitetssikres på en bedre måte enn tidligere. I 2005 ble det lagt ned et betydelig arbeid under dette punktet – dels ble prosjekter planlagt og igangsatt, dels ble de videre- og sluttført. Her kan nevnes:
o Bedre systematisk internkontroll: Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) utarbeidet i 2005 en handlingsplan som ble publisert på fakultetets hjemmeside. Handlingsplanen prioriterer brannvern og fysiske forhold, herunder arbeidsplassvurderinger, fremkommelighet for funksjonshemmede og studentenes læringsmiljø. Status for handlingsplanen skal gjennomgås to ganger årlig – 30. juni og 31. desember.
o Rutinebeskrivelse: Studieseksjonen, Eksamensavdelingen og Info-systemdriftsavdelingen startet i 2005 arbeidet med å lage rutinebeskrivelser for administrative funksjoner i sekretariatet. Arbeidet videreføres i 2006.
o Felles økonomifunksjon: I 2002 ble det startet et arbeid der økonomifunksjonen til instituttene gradvis skulle samles hos ressurspersoner i administrasjonen. Arbeidet ble videreført i 2005 og vil også fortsette i 2006.
o Integrering av stipendiater: Det arbeides med å forbedre mottaket og integreringen av nye stipendiater. Det er blant annet gjort endringer i velkomstbrevet de mottar for å sikre bedre informasjonsflyt og klarhet i hvilke rettigheter og plikter stipendiatene har. Nye stipendiater blir tatt med på omvisning i sekretariatet for å møte blant andre
undervisningsplanleggerne, personalkonsulent og PhD-ansvarlig som informerer om ulike rutiner rundt undervisning og PhD-opplæringen. I tillegg jobbes det med å forbedre den faglige integrasjonen ved at stipendiaten møter instituttleder og veileder på et tidlig tidspunkt. Dette gjøres for å sikre at stipendiaten raskere kommer i gang med arbeidet med avhandlingen og blir integrert i fagmiljøet.
o Arkivtjenesten: Stiftelsen ASTA hentet i 2005 arkivmateriale for perioden 1813-1962 for å forberede avlevering til Riksarkivet, noe som på sikt vil bedre tilgangen til dette historiske materialet for en bredere brukergruppe. Dessuten ble i september den offentlige
journalen for første gang lagt ut på nett (gjelder for hele UiO), og allmennheten fikk dermed bedre mulighet til innsyn i saksbehandlingen.
4.4 Økonomiske rammer
Regnskapsoversikt – basis (post 50) 2003 – 2005:
Tekst Regnskap 2003 Regnskap
2004 Regnskap 2005
Inntekter
Tildelinger - Post 50 -151 568 000 -158 566 000 -165 215 000
Andre inntekter -12 526 000 -13 537 000 -10 952 000
Sum inntekter -164 094 000 -172 103 000 -176 167 000
Forskning 12 300 000 10 894 000 9 823 766
Stipendiater 14 870 147
Forskerutdanning 11 756 000 14 002 000 858 000
Samlinger/dokumentasjon 846 996 846 996 762 296
Vitenskapelige stillinger 41 148 916 46 228 000 45 599 496
Sum forskning 66 051 912 71 970 996 71 913 705
Undervisning 11 593 941 9 075 273 12 869 000
Eksamen 12 452 265 12 023 000 15 052 000
Sum utdanning 24 046 206 21 098 273 27 921 000
Administrativ fastlønn 20 805 504 20 126 659 23 694 592
Personaloppl. og kompetanseutvikling 702 530 293 139 449 306
Generell drift 11 014 311 8 590 000 9 726 000
Internhusleie 28 400 000 26 809 000 27 246 000
Sum administrasjon 60 922 345 55 818 798 61 115 898
Investeringer 2 000 000 2 656 879
Refusjon sykelønn / sv.perm -3 368 063
SMR 15 384 000 19 719 000 18 969 000
Sum andre kostnader 15 384 000 21 719 000 18 257 816
Sum kostnader 166 404 463 170 607 068 179 208 419
DRIFTSRESULTAT 2 310 463 -1 495 932 3 041 419
Balanse
Tekst 2 003 2 004 2 005
IB -7 224 000 -4 913 537 -6 409 469
Årets resultat inkl avsetning 2 310 463 -1 495 932 3 041 419
UB -4 913 537 -6 409 469 -3 368 050
Eksternfinansiert virksomhet 2003 – 2005:
Tekst 2003 2004 2005
BFV
NFR -11 128 -22 026 -21 210
Norge off. andre dep. -23 698 -49 906 -49 412
Sum BFV -34 826 -71 932 -70 622
EFV
Norge off. statlig øvrig -3 915 -3 944 -4 012
Norge privat -3 927 -8 715 -8 226
Utland -5 482 -7 603 -4 613
Sum EFV -13 324 -20 262 -16 851
Sum ekstern finansiering -48 150 -92 194 -87 473
Omfang av fakultetets virksomhet 2003 - 2005
Tekst 2003 2004 2005
Totale inntekter -212 246 -269 212 -270 048
Fra 2005 til 2006 overfører Det Juridiske fakultet følgende beløp:
1) Basis 3,3 mill
2) Basisfinansierte prosjekter 13.4 mill 3) Eksternfinansierte prosjekter 1,3 mill
Til sammen 18,0 mill
Fakultetets regnskap for 2005 var stort sett i henhold til budsjett. Det eneste området hvor det var et betydelig avvik var undervisning, med et forbruk på 12,8 mill i forhold til budsjett som var på 17,0 mill. Avviket på 4,2 mill skyldes kansellerte kursgrupper på grunn av lavere fremmøte enn planlagt. I tillegg ble det brukt flere interne forelesere enn planlagt.
Det er var en økning i eksamensforbruket i forhold til tidligere år. Dette var i henhold til budsjett, og gjør at fakultetet får en betydelig økning i studiepoengsproduksjon, som igjen vil gi fakultetet en økning i studiepoengsinntektene for 2007.
5. PERSONAL OG LIKESTILLING
5.1 Personalpolitikk og stillinger
Fakultetet jobber for å utvikle en personalpolitikk for samtlige ansatte. I denne forbindelse har blant annet fokus blitt satt på personalansvaret til instituttlederne. Fakultetsledelsen har jobbet med å motivere instituttlederne til å delta på kurs som tilbys fra sentralt hold for å gjøre dem i bedre stand til å ivareta personallederrollen. Som en del av dette har medarbeidersamtaler stått sentralt, og planen er at lederne skal gjennomføre årlig medarbeidersamtale med alle ansatte.
Fakultetet har et stort rekrutteringsbehov og på bakgrunn av dette er vi blant annet opptatt av lønnspolitikken. Særlig i forhold til rekruttering til faste vitenskapelige stillinger har vi problemer med å tilby konkurransedyktige lønnsvilkår.
Utvikling antall årsverk 2000-2005
STILLING 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Vitenskapelige 54,15 63,60 64,50 67,30 68,50 67,62
Post-doc 1,00 1,00 2,00 2,61 3,80 3,80
Prof II 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,60
Stipendiater 12,50 14,88 24,04 33,70 33,30 35,59
Adm/tekn 67,08 68,66 76,04 78,00 79,89 77,69
Vit.ass 8,25 6,00 4,50 7,25 9,50 12,50
Dørvakter 4,00 3,50 4,00 4,03 4,00 -
Sum årsverk 147,38 158,04 175,48 193,29 199,39 197,80
Stillingsutlysninger og søkere 2005
Planlagt utlyst
2005 Utlyste stillinger med søknadsfrist i
2005
Antall søkere
totalt Antall kvinnelige
søkere
Professor 0 1 2 0
Førsteamanuensis 2 1-2 13 3
Post. doc 1 1-2 6 0
Stipendiat 4 8-10 36
stipendiat frie
rettsvitenskapelige 0-2 15 4
- stipendiat med
prosjekttilknytning 7 20 12
Tilsettinger i vitenskapelige stillinger 2005
Professor Andreas Føllesdal er tilsatt som professor innen fagområdet politisk filosofi ved SMR.
Professor Flemming Baldvig er tilsatt som professor II for fem år ved IKRS.
Professor Rosa Greaves er tilsatt som professor II for fem år ved NIFS.
Professor Ole Gjems-Onstad er tilsatt som professor II for fem år ved IOR (forlengelse).
Professor Tor-Geir Myhrer er tilsatt som professor II for fem år ved IOR.
Dr. juris Ola Mestad, Senter for europarett, har fått opprykk til professor etter kompetanse innen fagområde rettsvitenskap.
Dr. juris Kirsten Sandberg, IOR, har fått opprykk til professor etter kompetanse innen fagområde rettsvitenskap.
Dr. juris Olav Kolstad, IFP, har fått opprykk til professor etter kompetanse innen fagområde rettsvitenskap.
Dr. juris Giuditta Cordero Moss, IFP, har fått opprykk til professor etter kompetanse innen fagområde rettsvitenskap.
Cand. polit Guri Larsen, IKRS, har fått opprykk til professor etter kompetanse innen fagområde kriminologi.
Dr. juris Gro Nystuen er tilsatt for tre år som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved SMR.
Dr. phil Marius Emberland er tilsatt som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved SMR.
Cand. jur Eirik Østerud er tilsatt som stipendiat ved IFP.
Master of laws Inger Marie Sunde er tilsatt som stipendiat ved IRI.
Cand. polit Herbjørn Andresen er tilsatt som stipendiat ved IRI/AFIN.
Cand. jur Vibeke Blaker Strand er tilsatt som stipendiat ved IOR.
Cand. jur Sylvia Wattøe Hansen er tilsatt som stipendiat ved IKRS.
Cand. jur Birgitte Hagland er tilsatt som stipendiat ved IFP.
Master of laws Tobias Mahler er tilsatt som stipendiat ved IRI.
Cand. jur Anders Mikelsen er tilsatt som stipendiat ved IFP.
Cand. jur Marianne Reuch er tilsatt som stipendiat ved IFP.
Cand. jur Marius Stub er tilsatt som stipendiat ved IOR.
Master of laws Yue Liu er tilsatt som stipendiat ved IRI.
Master of laws Wang Yang er tilsatt som stipendiat ved NIFS.
5.2 Likestilling
Likestillingsarbeidet ved fakultetet har primært rettet seg mot kvinnelige førsteamanuenser og kvinnelige stipendiater. For å høyne andelen kvinnelige professorer har fakultetet hittil frikjøp fire kvinnelige førsteamanuenser – to i 2004 og to i 2005 – fra deler av undervisningsplikten, slik at de har kunnet forberede søknader om personlig opprykk til professor. Det er dessuten et mål for fakultetet å høyne andelen kvinner i faglige lederstillinger til 30 prosent ved valget i 2008.
Fakultetet ønsker derfor å tilby kursing av kvinnelige ledere med oppstart i 2006.
For de kvinnelige stipendiatene har fakultetet først og fremst satt i gang en mentorordning.
Bakgrunnen for mentorordningen er at en del kvinnelige stipendiater følte at de i varierende grad ble fulgt opp av sine egne enheter. Dette ble opplevd som negativt i forhold til arbeidsmiljøet, og fakultetet ser dette som uhelding, ikke minst i forhold til videre rekruttering. Gjennom ordningen kan stipendiatene få et større nettverk ved å føle en sterkere tilhørighet til fakultetet. Selv er stipendiatene tilfredse med ordningen, og de mener dessuten at den bidrar til å sette veileder- rollen i fokus. Det har for eksempel blitt foreslått at også veiledere bør få opplæring for å bli
tryggere i sine roller. Samtidig er også andre arbeidsmiljøtiltak satt i fokus, og det ble i 2005 blant annet gjennomført et arbeidsmiljøseminar.
I 2004 satte Det juridiske fakultet opp følgende måltall for tilsetting av kvinner i førstestillinger for perioden 2004-2009: 4 kvinnelige professorer og 6-7 kvinnelige førsteamanuenser. To kvinnelige førsteamanuenser søkte om opprykk til professor i 2004, og disse søknadene ble innvilget i 2005. Samtidig søkte to nye kvinnelige førsteamanuenser om opprykk i 2005, men disse søknadene vil ikke være ferdigbehandlet før i 2006. Under forutsetning om at også de to siste får innvilget sine søknader, kan fakultetet oppnå måltallet for professorer for hele
femårsperioden allerede etter to år. Dessuten planlegger ytterligere en kvinnelig førsteamanuensis å søke om opprykk i 2006.
Da måltallene ble satt opp, hadde fakultet syv kvinnelige førsteamanuenser. Som en følge av opprykk til professor, kan imidlertid antallet kvinnelige førsteamanuenser allerede i 2007 bli redusert til to. Årsaken til det lavet antallet nytilsatte kvinner er dels at det har vært utlyst få førsteamanuensisstillinger ved fakultetet i denne perioden, og dels at det har vært få aktuelle kvinnelige søker. For å oppnå måltallene for perioden 2004-2009, må flere kvinnelige søkere til førsteamanuensisstillinger rekrutteres fra den nåværende stipendiatgruppen. For å få til dette, ønsker fakultetet å kartlegge om det finnes kvinnelige stipendiater som kan tenke seg å søke på faste stillinger, samt når de vil være ferdige med sine doktor-/PhD-grader og aktivt rekruttere dem. På bakgrunn av denne kartleggingen må fakultetet tenke langsiktig og legge forholdene til rette for nyrekruttering av kvinnelige førsteamanuenser.
5.3 Forskerrekruttering
Det juridiske fakultet har en aktiv rekrutteringspolitikk. I tillegg til universitetsfinansierte stillinger er det et betydelig supplement med eksternt finansierte stipendiat- og postdoktorstillinger.
Forskningsutvalget diskuterer løpende hvilke forskningsområder som bør prioriteres i forbindelse med stipendiatutlysninger. Tidspunkt for utlysning av faste vitenskapelige stillinger og hvilken stillingskategori det skal lyses ut stillinger innenfor, blir også vurdert. I 2005 er slike viktige spørsmål drøftet særlig nøye i dialog med instituttene, blant annet i forbindelse med en høring om ”plan for stillingsutlysninger 2006-2009”.
Oversikt over faktiske stillingsutlysninger i 2005 og hvor mange som søkte stillingene fremgår av punkt 5.1.
Fakultetet ønsker å gi stipendiatene mulighet til å knytte seg til aktive forskningsmiljøer og grupper ut fra interessefelt. Ved ansettelsen av stipendiater foretas en vurdering av
forskergruppespørsmålet sammen med veilederspørsmålet. Punktet inkluderer også postdoktorer.
Fakultetet har i 2005 trukket lønnsvilkårene for juridiske forskere inn i arbeidet med ”Krafttak for juridisk forskning”.Fakultetet har en løpende dialog med myndighetene, universitetet og fagforeningene om betydning av at juridiske universitetsstillinger har en konkurransedyktig lønn.
Fakultetet har kommet med innspill til sentraladministrasjonen i forbindelse med tariffoppgjøret 2006. Universitetsledelsen har i sin tur gitt innspill til Kunnskapsdepartementet.I denne
sammenhengen samarbeider fakultetet tett med de øvrige juridiske fakultetene.