Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret avfagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Oslouniversitetssykehus. Kvalitetssikring

(1)

Kvalitetssikring

Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av

fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Oslo universitetssykehus.

Vi anbefaler at teksten ikke endres.

(2)

Anfallstyper og håndtering av anfall

(3)

Anfallsklassifikasjon

Det finnes mange typer epileptiske anfall

En person kan ha flere anfallstyper

En og samme person har som regel samme type anfall fra gang til gang

(4)

(5)

Forkortelser

FB: fokalt anfall med bevart bevissthet FR: fokalt anfall med redusert bevissthet

FTK: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall

GTK: generalisert tonisk-klonisk anfall

(6)

Anfallsklassifisering

Klassifikasjonen bygger hovedsakelig på hvordan anfallene ytrer seg klinisk.

1) Først, avgjør om anfallsstart er fokal eller generalisert, ev.

ukjent

2) Avgjør om anfallet har motoriske elementer eller ikke

(7)

Undervisningsfilm om anfall

film om anfall

Film laget av Spesialsykehuset for Epilepsi.

(8)

Fokale anfall

• Den epileptiske aktiviteten oppstår i den ene hjernehalvdelen

• Utformingen av anfallet avhenger av hvilke område i

hjernehalvdelen anfallet går ut fra, og hvilke funksjoner dette området ivaretar

• Anfallet varer som regel 1-2 minutter

(9)

Hjernens funksjoner

(10)

Fokale anfall

• Fokale anfall starter i et nettverk av hjerneceller i et avgrenset

område av den ene hjernehalvdelen

• Ved fokale anfall kan den

epileptiske aktiviteten spre seg til den andre hjernehalvdelen og utvikle seg til et tonisk-klonisk anfall (FTK)

(11)

Fokale anfall med bevart bevissthet

Fokale anfall med bevart bevissthet (FB) kan ha følgende symptomer:

• Motoriske

• Autonome

• Sensoriske

• Psykiske/kognitive

(12)

Fokale anfall med bevart bevissthet

• Rykninger, kribling i en kroppsdel

• Rar smak, lukt

• Brekninger, ubehag

• Taleforstyrrelser

• Kvalme

• Blekhet, rødme, svette

• Synsopplevelser

• Dejà-vu

• Sug i magen

• Angst

• Hallusinasjoner (syn, hørsel)

(13)

Anfallshåndtering

Når personen har bevart bevissthet :

• Ta tiden

• Vær hos personen til anfallet er over

• Skjerm personen

• Ikke hindre bevegelse eller handlinger

• Kan anfallet brytes?

(14)

Fokalt anfall med redusert bevissthet

• Automatismer:

- Plukker på klærne

- Lager grimaser, lyder, smatter, svelger, sikler - Vandrer planløst rundt - Gjentar ord, handlinger

• Svarer ikke adekvat på tiltale

• Rykninger, tilstivning i deler av kroppen

• Øye- hodedreining

• Blekhet, rødme, svette

• Pupilleforandring

• Irritabilitet, glede, frykt, latter

(15)

Anfallshåndtering

Når personen har redusert bevissthet :

• Ta tiden

• Beskytt mot skader

• Skjerm personen

• Ikke hindre bevegelse eller handlinger

• Kan anfallet brytes?

• Stopp anfallet med anfallsdempende medisin hvis nødvendig

(16)

• Når anfallet er over har mange behov for å snakke om hva som skjedde under

anfallet

• Etter et fokalt anfall med redusert

bevissthet eller lengre generaliserte anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

Etter anfallet

(17)

Reorienteringsfase

• Tretthetsfølelse/hvilebehov

• Problemer med å snakke

• Forvirring

• Følelsesmessig påvirkning

• Varighet fra minutter til timer

(18)

Epileptisk aktivitet under dyp søvn

• Epileptisk aktivitet i EEG under søvn

• Oppdages som oftest hos barn i skolealder

• Noen har epileptiske

anfall, andre har det ikke

• Som regel finner man ingen årsak

(19)

Epileptisk aktivitet under dyp søvn

Symptomer som kan ses hos barn med nattlig epileptisk aktivitet:

• Atferdsforstyrrelser

• Konsentrasjonsproblemer

• Urolig søvn, uopplagt om morgenen

• Epileptiske anfall (ofte fokale)

• EEG viser stor variasjon mellom dag og natt

(20)

Generaliserte anfall

Ved de generaliserte anfallene er begge hjernehalvdeler involvert i den epileptiske aktiviteten

(21)

Absenser

• Stopper opp, stirrende blikk

• Svarer ikke på tiltale

• Plutselig start og slutt

• Ofte mange anfall daglig

• Noen ganger kombinert med rykninger i øyelokkene eller øyedreining oppover

Debut ofte i barnealder

(22)

Atypiske absenser

• Absenser med mer fremtredende

tilleggssymptomer (for eks. smatting, svelging, grimaser, endring i

muskeltonus, øyedreining)

• Starter og slutter mer gradvis enn typiske absenser

• Varighet over 15 sekunder

(23)

Håndtering av absenser

• Noen trenger hjelp til å fortsette

• Gjenta informasjon

• Korte, enkle beskjeder fungerer ofte best

(24)

Myoklonier

• Rykk i hele kroppen eller bare i overkroppen og armene

• Varighet under 1 sekund

• Kan komme i serier

• Noen ganger kombinert med kortvarig tap av muskeltonus

(25)

Atoniske anfall

• Plutselig tap av muskeltonus

• Personen faller og kan skade seg, særlig

ansikt/hode

• Sekunders varighet

• Full bevissthet

umiddelbart etter anfallet

(26)

Toniske anfall

• Plutselig tilstivning av muskulatur

• Opptrer ofte om nettene

• På dagtid kan personen falle og skade seg

• Kort pustestopp, noen ganger kombinert med en strupelyd

• Varighet oftest 5-10 sekunder

(27)

Håndtering av atoniske og toniske anfall

Skadeforebyggende tiltak

• f. eks. hjelm, polstret caps eller vest/sele i stol

• tilpasse omgivelser og rutiner

(28)

Generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK)

Tonisk fase

• Mister bevisstheten

• Tilstivning i kroppen

• Slutter å puste, kan bli blek eller blå

• Vanligvis 10 - 15 sekunders varighet

Klonisk fase

• Rytmiske rykninger i armer og ben, gradvis avtakende styrke og frekvens

• Spytt/fråde fra munn og ev urinavgang

• Begynner å puste igjen

• Vanligvis 1-2 minutters varighet

(29)

Hva skal man gjøre ved et GTK?

• Ta tiden

• Hindre skade

• Skjerm personen

• Stopp anfallet med akuttmedisin

hvis nødvendig, ev. ring 113

(30)

Etter anfallet

• Sørg for frie luftveier

• Legg personen i stabilt sideleie

• Det er vanlig å ha behov for hvile eller søvn etter et GTK

• Se til personen med jevne mellomrom dersom han sovner etter anfallet

(31)

Å ta tiden ved et GTK

• Ta tiden fra tilstivningen starter og til de regelmessige rykningene er over

• Sporadiske små rykk eller korte anfall i forkant og etterkant av et GTK skal ikke regnes med

(32)

Anfallsobservasjon

Hvorfor?

Hvordan?

For hvem?

Hvem har ansvaret?

(33)

Anfallsobservasjon

Deles i tre faser:

• Før anfallet

• Under anfallet

• Etter anfallet For å gjøre gode

observasjoner bør man

kjenne til personens vanlige anfallsutforming

(34)

Før anfallet

Forvarsel

- Prodromer - Aura

(35)

Før anfallet

Situasjon før anfallet:

- Aktivitet/hvile?

- Søvn - oppvåkning/innsovning?

- Anfallsutløsende faktorer?

(36)

Under anfallet

• Tidspunkt på døgnet

• Varighet av anfall

• Anfallsstart: Fokal eller generalisert

• Bevissthetsnivå

• Automatismer

• Adferdsstans

• Kramper/rykninger, tilstivning, tonustap

• Autonome symptomer

(f.eks. blekhet, rødme, sikling)

• Kognitive symptomer

(f.eks endret språk, tankeaktivitet, hallusianasjoner osv.)

• Emosjonelle symptomer

(f.eks. frykt, angst, sinne, glede)

• Sensoriske symptomer

(f.eks lyder, endret lukt, syn, smak)

• Respirasjon

• Eliminasjon

(37)

Etter anfallet

- Luftveier, respirasjon, sirkulasjon - Bevissthet, forvirring

- Våkenhet, trøtthet, søvn - Talevansker

- Motorisk uro

- Utilpasshet, kvalme - Smerter

- Bevegelsesevne, lammelse

(38)

Anfallsdokumentasjon

• Anfallskalender

• Kun symboler for anfall

• Perioder med økt fokus på anfallsdokumentasjon

(39)

• En kalender bør avspeile

anfallstyper og –frekvens, bruk av medisiner, dagsform og trivsel

• Det er viktig at alle fører kalenderen på samme måte

Hvordan skal anfall dokumenteres?

(40)

• Kalenderen bør være oversiktlig og avspeile hovedtrekkene i

anfallssituasjonen

• Beskriv aktuelle anfall i en anfallsoversikt

• Ved mange anfallstyper og hyppige anfall: Vurder hva som skal registreres

Hvordan registrere anfall?

(41)

Perioder da det er særlig viktig med

anfallsobservasjon

(42)

Ved legebesøk

Ved legebesøk, bruk anfallskalenderen som

dokumentasjon på anfallstype og –frekvens – og effekt av behandlingstiltak

(43)

Faktorer som kan påvirke anfallstendensen

Mange faktorer kan ha innvirkning på

anfallstendensen Hva som virker

anfallsutløsende er individuelt

(44)

Kartlegging

Ved først å kartlegge, og så redusere anfallsutløsende faktorer, kan mange anfall forebygges

(45)

Verktøy for kartlegging av anfall og anfallsutløsende faktorer

Funksjonell analyse Døgnklokke

Strukturert samtale

(46)

Døgnklokke & funksjonell analyse

Døgnklokken kan danne grunnlag for å endre

dagsplan og tilrettelegge situasjonen

Mål:

Finne relevante assosiasjoner mellom utløsende stimuli og atferd

(47)

D ø gnklokke

Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall

2400 1200

0600 SLIK BRUKES KLOKKA

Bruk farger som markering på ytterste felt.

HVIT: søvn

GUL: oppvåkning

ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider

BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet

LILLA: passiv, hviler i stol/seng

Vis med egne individuelle symboler type aktivitet.

Eks. Fysisk aktivitet

(48)

Funksjonell analyse av anfall

Dato:___________

Tid Foranledning

Hva skjedde før anfallet?

Anfallsbeskrivel se

Gitt eventuell medikasjon?

Konsekvenser

Hva skjedde etter anfallet?

(49)

Strukturert samtale

En strukturert samtale er en samtale mellom en fagperson og pasienten, ev. med pårørende, hvor man blant annet reflekterer sammen over mulige anfallsutløsende faktorer.

(50)

• Stress

• Uregelmessig medikamentinntak

• Uregelmessig livsførsel

• Mangel på søvn

• Feber

• Hormoner

• Obstipasjon

• Alkohol

• Spesifikke sansestimuli

Faktorer som kan påvirke

anfallstendensen

(51)

Stress

Både positivt og negativt stress kan utløse anfall

Noen reagerer på endringer i miljøet rundt seg. De kan føle seg utrygge, noe som igjen kan føre til flere anfall

(52)

Et regelmessig liv

Å utføre daglige

aktiviteter til omtrent samme tid hver dag, kan forebygge anfall

(53)

Søvn

Under søvn lagres inntrykk og opplevelser fra dagen og lærdom fester seg

Mangel på søvn kan fremprovosere anfall Epileptisk aktivitet kan forstyrre søvnen

Noen har flere anfall under innsovning og oppvåkning

(54)

Menstruasjon og hormoner

Kvinner med epilepsi kan få anfallsøkning i

forbindelse med

menstruasjon, eggløsning, graviditet eller ved

overgangsalder

Dvs. ved endringer i hormonstatus

(55)

Aktivitet/hvile

En god balanse mellom aktivitet og hvile kan forebygge anfall

Vurder mengden aktiviteter gjennom uke Mange har færre anfall når de er konsentrert og opptatt av noe

(56)

Fysisk aktivitet

De aller fleste personer med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt – uten å få flere anfall

http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/fe rdige/epilepsi-og-fysisk-aktivitet-pavirkning- av-anfallstendens

(57)

Anbefalinger om fysisk aktivitet for befolkningen

Helsedirektoratet har utarbeidet norske anbefalinger om fysisk aktivitet for befolkningen:

• Barn og unge anbefales å være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter per dag. Intensiteten bør være moderat til høy. Det vil si aktiviteter som medfører raskere pusting enn vanlig, som for eksempel hurtig gange

• Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 150 minutter per uke, med moderat intensitet. Eller 75 minutter per uke med høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i bolker på minimum 10 minutter

(58)

Skadeforebygging og trygghetstiltak

Noen anfall medfører økt skaderisiko.

Skade kan forebygges ved hjelp av:

- Beskyttelsesutstyr

- Tilrettelegging av fysiske omgivelser - Etablere nye rutiner

Anfallsvarsling kan gi økt trygghet og frihet i hverdagen.

(59)

Epilepsi og vannaktiviteter

Det må tas spesielle hensyn når det gjelder personer med epilepsi og aktivitet i vann

(60)

Overbeskyttelse

Personer med epilepsi har økt risiko for å bli

overbeskyttet av sine omsorgspersoner

Dette medfører ofte unødvendige

begrensninger i livsutfoldelsen

(61)

Informasjon om epilepsi

• Spesialsykehuset for epilepsi:

oslo-universitetssykehus.no/sse :

www.oslo-universitetssykehus.no/sse

• Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi:

https://metodebok.no

• Norsk epilepsiforbund: https://www.epilepsi.no/