Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig avfagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslouniversitetssykehus. Kvalitetssikring

(1)

Kvalitetssikring

Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus.

Vi anbefaler at teksten ikke endres.

(2)

Kort om epilepsi for helsepersonell

Revidert nov 2021. Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

(3)

Innhold

• Film: Hva er epilepsi?

• Epilepsi i Norge

• Hva er epilepsi?

• Hva skjer i hjernen?

• Årsaker

• Hvordan er prognosen?

• Hjernens funksjon

• Hvordan fungerer hjernen?

• Hvorfor ser ikke alle anfall like ut?

(4)

Innhold, fortsettelse

• Anfallsklassifisering

• Forkortelser

• Hvordan stilles diagnosen?

• Anfallsobservasjon

• EEG

• MR

• Behandlingsmuligheter

• Syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming

• Tilstander som kan forveksles med epilepsi

• Mer informasjon

(5)

Hva er epilepsi?

Film laget av Norsk Epilepsiforbund i samarbeid med SSE

(6)

Epilepsi i Norge

Ca 1 % av

befolkningen i Norge har en aktiv epilepsi

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene

(7)

Hva er epilepsi?

Ett av følgende tre punkter må være oppfylt for å kunne stille epilepsidiagnosen:

• To uprovoserte epileptiske anfall med > 24 timers mellomrom

• Ett uprovosert epileptisk anfall og en

sannsynlighet for ytterligere anfall som er minst like stor som hos dem som har hatt to uprovoserte anfall (> 60 % risiko)

• Et definert epilepsisyndrom

• Kilde: International League Against Epilepsy (ILAE)

(8)

Hva skjer i hjernen?

Anfallene skyldes kraftige, elektriske utladninger

(«kortslutninger») i

et nettverk av hjerneceller

(9)

Årsaker

Alle sykdommer, skader eller misdannelser som påvirker hjernebarken gir økt risiko for epilepsiutvikling

I 60-70 % av tilfellene finner man ingen sikker årsak til anfallene

(10)

Hvordan er prognosen?

Prognosen avhenger av årsak

Rundt 70 % oppnår anfallsfrihet

(11)

Hjernens funksjon

(12)

Hvordan fungerer hjernen?

Hjernens nerveceller mottar elektriske signaler fra kroppens nerver, inkl. sanseorganene, og sender ut impulser langs nervene til muskler og annet vev i kroppen. Impulsene fra sanseorganene oppfattes i hjernen som synsbilder, lyder eller fornemmelse av lukt eller smak.

Hjernen tolker eller oversetter signalene, slik at de blir forstått på en riktig måte. Hjernen starter alle viljestyrte bevegelser, og i hjernen kommer alle sanseinntrykk til bevissthet.

(13)

Hvorfor ser ikke alle anfall like ut?

Anfallsutformingen er avhengig av hvilke

område av hjernen den epileptiske aktiviteten utgår fra - og hvilke

funksjon dette området har

(14)

Anfallsklassifisering

Det finnes mange ulike typer anfall

En person kan ha flere anfallstyper

En og samme person har som regel like anfall fra gang til gang

(15)

(16)

Anfallsklassifisering

Klassifikasjonen bygger hovedsakelig på hvordan anfallene ytrer seg klinisk.

1) Først, avgjør om anfallsstart er fokal eller generalisert, ev.

ukjent

2) Hvis fokalt anfall, vurder om grad av bevissthet kan bestemmes.

3) Avgjør om anfallet har motoriske elementer eller ikke

(17)

Forkortelser

FB: fokalt anfall med bevart bevissthet (tidligere EPA) FR: fokalt anfall med redusert bevissthet (tidligere KPA) GTK: generalisert tonisk-klonisk anfall (tidligere primær generalisert tonisk-klonisk anfall)

FTK: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall (tidligere sekundær generalisert tonisk-klonisk anfall)

(18)

Hvordan stilles diagnosen?

Grundig sykehistorie Klinisk undersøkelse Anfallsobservasjon

Supplerende undersøkelser

• EEG-registrering

• MR

(19)

Anfallsobservasjon

Hvorfor?

Hvordan?

For hvem?

Hvem har ansvaret?

(20)

Anfallsobservasjon

Deles i tre faser:

• Før anfallet

• Under anfallet

• Etter anfallet For å gjøre gode

observasjoner bør man

kjenne til personens vanlige anfallsutforming

(21)

EEG

Elektroencefalografi er registrering av den

elektriske aktiviteten i hjernen.

Ved epilepsi kan man se forandringer i den

normale aktiviteten

(22)

MR

(23)

Behandlingsmuligheter

• Anfallsforebyggende legemidler (antiepileptika)

• Kirurgi og nevrostimuleringer

• Ketogen diett eller modifisert ketogen diett

(24)

Syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming

West syndrom

Lennox Gastaut syndrom Dravet syndrom

Tuberøs sklerose Rett syndrom

Angelman syndrom Fragilt – X syndrom Down syndrom

Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser - Oslo

universitetssykehus (oslo- universitetssykehus.no)

(25)

Tilstander som kan forveksles med epilepsi

Mange tilstander kan

være vanskelig å skille fra epilepsi

Mistolking av ikke-

epileptiske anfall kan føre til feilbehandling

(26)

Tilstander som kan forveksles med epilepsi

• PNES (psychogenic non- epileptic seizures)

• Autisme

• Refluks

• Spasmer

• Legemiddelbivirkninger

• Selvstimulering

• Migrene

• Psykiske lidelser

• Besvimelser

• Kardielle hendelser

(27)

Alle e-læringer for pasienter og pårørende : www.oslo-universitetssykehus.no/elæringepilepsi

Epilepsi og mestring:

Kurset kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Du får også informasjon om hva epilepsi er og om behandling.

English version: Living with epilepsy

Epilepsimedisiner:

Et kurs med informasjon og praktiske råd om epilepsimedisiner for deg som bruker eller kjenner noen som bruker epilepsimedisiner.

English version: Antiepileptic drugs

Anfall og trygghetstiltak

Kurset handler om hvordan du med enkle grep kan gjøre noen endringer for en tryggere hverdag med anfall.

Epilepsi og fysisk aktivitet

Noen må leve med tilbakevendende anfall og kan trenge råd, veiledning og støtte for å lære å leve best mulig med anfall. Dette kurset handler om hvordan du som har epilepsi kan være i fysisk aktivitet.

Epilepsi- sosiale konsekvenser, tjenester og ytelser

For noen kan epilepsi medføre sosiale konsekvenser på ulike områder. For eksempel det å mestre hverdagen, utdanning, arbeid og økonomi. Er du blant dem som kan ha behov for tjenester og ytelser fra hjelpeapparatet?

E-læringskurset gir deg oversikt over tilbudene.

Hva har SSE av kurs og undervisning om epilepsi?

Hva er epilepsi? Se filmserien som svarer på de vanligste spørsmål om epilepsi

https://oslo-universitetssykehus.no/hvaerepilepsifilm

Følg SSE på Facebook

• https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/

(28)

Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi

Les om utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering ved epilepsi:

• https://www.epilepsibehandling.no

Du kan også laste ned retningslinjen som App via App store/Play Store:

1. Last ned appen «Metodebok»

2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til bøker»

3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS)»

4. Trykk «Last ned bøker»

Kurs og undervisning om epilepsi

På undervisningssiden vår finner du alle tilbud fra undervisningsenheten ved SSE. Blant annet kurs- og undervisning, film om ulike typer anfall – spilt inn med skuespillere, videokonferanser og undervisningsmateriell

• Besøk oss på: www.oslo-universitetssykehus.no/sseundervisning

Vil du vite mer om SSE?

Besøk vår informasjonsside:

• www.oslo-universitetssykehus.no/sse