24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
1
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
– ROP-lideler
GAP undersøkelse i kommunen, har det noe for seg?
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Quality 17.1.13
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
2
Disposisjon:
• Kort om ROP-retningslinjen og hva som ligger bak + (forskrift om habilitering)
• Implementeringsstrategi og implementeringstiltak
• GAP undersøkelse
• Spørsmål til salen
-
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
3 3
Bygger på aktuell forskning og fagutvikling innen feltet
Pasienter med sammensatte lidelser, har sammensatte behov. Systemet nå :Jo flere lidelser, jo flere
behandlere
Helsevesenet er ikke tilpasset samtidig behandling av flere lidelser.
Rusavhengighet er ingen populær diagnose. Lidelsen overskygger ofte andre diagnoser, med resultat at pasienten ofte ikke får den hjelpen vedkommende trenger
Resultat: Kasteball i systemet
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
24.01.2013 PLM 18.01.12 4 4
Hva sier ROP retningslinjen?
I større grad stille krav til spesialisthelsetjenesten om
– Veilederansvar
– Klare behandlingsløp Det vil bli stilt krav til:
– Økt samhandling – Økt kompetanse – Bedre pasientflyt
24.01.2013 4
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
5
Retningslinjens målgruppe
•Ansatte i kommunehelsetjenesten
•Ansatte i kommunale boliger
•Ansatte i NAV og sosialtjenesten
•Helse- og sosialpersonell i TSB
•Helse- og sosialpersonell i psykisk helsevern
•Helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
6
http://www.helsebiblioteket.no/R
etningslinjer/ROP/Forside
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
7
Sentrale anbefalninger:
Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk
helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke
For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse
og psykisk lidelse sikre at
personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
Selv om ansvaret plasseres ett
sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et
dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
8
Hvem er ROP- pasienten, og hva sier retningslinjen?
.
8
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
9
Hvem er ROP- pasienten?
Retningslinjens målgruppe er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse.
I tillegg inkluderes personer med mindre alvorlig
psykisk lidelse og samtidig ruslidelse når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
): Lavt funksjonsnivå alene må ansees som en ROP-
Pasient !!!!
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
24.01.2013 PLM 18.01.12 10 10
Totalt 93 anbefalninger, delt i grupper:
brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende 8 kartlegging 19
diagnostisering 9
behandling for ROP-pasienter 26
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
24.01.2013 PLM 18.01.12 11 11
Anbefalninger forts.
behandling og oppfølging i kommunene (inkludert primærhelsetjeneste og NAV) 12
behandling i spesialisthelsetjenesten 11 samhandling 8
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
12
Anbefalinger om kartlegging
9 Spesialisthelsetjenesten, kommunen og NAV må om nødvendig aktivt bruke personens arenaer for å gjennomføre kartlegging
10 Kartlegging skal ikke skje isolert, men være del av et
eksisterende behandlingstiltak eller føre til tilbud om behandling og oppfølging i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten
11 Kartleggingsresultatet skal etter samtykke, følge personen for å unngå unødvendige gjentakelser
12 Kartlegging av rusmiddelets funksjon og motivasjon for endring anbefales gjort med verktøyene DUDIT-E eller Alcohol-E
13 Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har psykiske problemer, må rusmiddelbruk kartlegges
24.01.2013 12
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
13
14 Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyene CAGE eller AUDIT
15 Kartlegging av problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller legemidler hos personer med kjent psykisk lidelse
anbefales gjort med verktøyet DUDIT
16 Kartlegging av rusmiddelbruk ved bruk av urin-, blod-, spytt- eller pusteprøve bør vurderes som supplement til annen type kartlegging, spesielt i psykiatriske
akuttavdelinger
17 Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges
18 Kartlegging av symptomer på psykose hos personer med kjent ruslidelse anbefales gjort med verktøyet MINI
19 Osv og osv ………..Kartlegging av andre psykiske lidelser enn psykose anbefales gjort med MINI SCREEN
24.01.2013 Regionalt rusforum Moss 13
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
14
Anbefalinger for behandling og oppfølging i kommunene (inkludert primærhelsetjeneste og NAV)
63 Når kommunens tjenesteapparat avdekker at en
person har en ROP-lidelse, skal personen ved behov henvises til rett utrednings- og behandlingsnivå, enten i det kommunale tjenesteapparatet, i psykiske
helsevern eller i TSB.
64 I alle kommuner skal det finnes rutiner for å identifisere og følge opp personer med
rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Slike rutiner bør framkomme i kommunenes
handlingsplaner
65 I alle kommuner skal det finnes kompetanse til å gjennomføre kartlegging av rusmiddelproblemer og psykiske problemer ved hjelp av anbefalte
kartleggingsverktøy
66 Det skal finnes kompetanse for å kunne gjennomføre en kartlegging av funksjonsnivå og ressurser
24.01.2013 14
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
15
67 Motiverende intervju bør tas i bruk for å samtale om bruk av rusmidler på en kvalifisert måte (jf. anbefaling 49)
68 Små kommuner kan ved behov inngå samarbeid med andre kommuner for slik å sørge for at nødvendig kompetanse finnes 69 Personer med ROP-lidelse bør alltid få allmennmedisinsk
oppfølging av fastlege
70 Dersom enkelte pasienter ikke ønsker individuell plan, bør det likevel utarbeides planer for samhandling og koordinering av tjenester
71 Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov
72 Bolig skaper trygge og forutsigbarhet rammer og bør være på plass ved utskrivelse fra institusjon
73 Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i
selvstendig bolig eller i bofellesskap
74 Det bør tilbys meningsfulle aktiviteter i samsvar med den enkeltes behov. Om mulig bør disse gjøres yrkesrettede
24.01.2013 Regionalt rusforum Moss 15
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
16
Anbefaling om samhandling
86 Behandling av ROP-pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene
87 Når arbeidet med individuell plan er startet opp i
spesialisthelsetjenesten, bør det så raskt som mulig og i
samsvar med tjenestemottakers samtykke, tas kontakt med riktig instans i kommunen for å etablere samarbeid om planprosessen videre
88 Kommunen og NAV har i fellesskap ansvar for å sørge for at alle personer med ROP-lidelser får et samordnet og integrert
oppfølgingstilbud i kommunen
89 Samarbeid mellom nivåer og innenfor nivåer bør skje gjennom samarbeidsavtaler som må formaliseres. For den enkelte person er det individuell plan som presiserer samarbeidet. Det bør
utformes samarbeidsavtaler mellom enheter knyttet til enkeltpasienter
24.01.2013 16
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
17 90 Kommunenes rus - og psykiatriplaner bør omtale hvordan
kartlegging og oppfølging av pasienter med ROP-lidelser skal gjennomføres, samt rutiner for samhandling
91 Personer med ROP-lidelser må ha rask tilgang til hjelp når de trenger det. Samarbeidsavtaler bør omfatte rutiner for
utskriving, faglig og økonomisk samarbeid, samt samarbeid rundt person i kriser/akutte tilstander.
92 Oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør
vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå
93 Når personer med ROP-lidelser begår kriminelle handlinger, bør det etableres et samarbeid ved bruk av individuell plan mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, kriminalomsorg og
helsetjenesten i fengsel med sikte på behandling under
fengselsopphold, samfunnsstraff, betinget fengselsstraff eller soning i behandlingsinstitusjon
24.01.2013 17
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
18
Forskrift om habilitering og rehabilitering
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-
20111216-1256.html
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
19 19
Forskriften skal sikre at tjenestene tilbys og ytes
1. Ut fra et pasient- og brukerperspektiv,
2. I eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø,
3. Samordnet, tverrfaglig og planmessig,
4. I en for pasientens og brukerens meningsfylt
sammenheng.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
20 20
§ 5 Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering
Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og
rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen.
Tjenester som inngår i kommunens helse- og
omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud.
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for
sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, jf. §§ 1 og 3.
Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
21 21
§ 6 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen
Det skal finnes en koordinerende enhet for
habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk
habilitering og rehabilitering
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
22 22
§ 8 Undersøkelse og utredning
Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til
spesialisthelsetjenesten, før habilitering og
rehabilitering settes i gang.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
23 23
§ 11 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Det skal finnes en koordinerende enhet i hvert helseforetak som skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i
helseregionen, jf. spesialisthelsetjenesteloven §
2-5b. Den koordinerende enheten skal bidra til å
sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for
sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og
rehabilitering.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
24 24
§ 14 Særlig om råd, veiledning og samarbeid
Det regionale helseforetaket skal sørge for:
a) råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter
b) samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltpasienter og utarbeiding av individuelle planer
c) generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen d) samarbeide med andre etater når det er
nødvendig for utredning, tilrettelegging og
gjennomføring av tilbudet til den enkelte.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
25
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
26
http://www.helsebiblioteket.no/R
etningslinjer/ROP/Forside
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
27
Bruker- og pårørendeversjon av retningslinjen
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
28
Nasjonalt opplæringsprogram
Utvikling av E-læringsopplegg
•www.snakkomrus.no
•Videoteket
•Samlingsbasert opplæring
•Basiskurs
•Fordypningskurs
•Tilrettelegge for lokal opplæring
•E-læring
•Videoteket
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
31
Implementeringstiltak for nasjonal retningslinje
Behov for å gjøre retningslinjen tilgjengelig
Behov for opplæring
Behov for ansvarsavklaring
Behov for informasjon til brukere og pårørende
Tiltak for ledere
Elektronisk retningslinje Nasjonalt
opplæringsprogram
Behandlingslinje Info. til pasienter
og pårørende
Tiltak til pasienter og pårørende Verktøykasse
for leder
31
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
32
Strategier for implementering bygger på:
•Kunnskap om implementering
• GAP- undersøkelse
Richard Grol
Endring av helsepersonell sin atferd Dean Fixsen
Endring av fagfolk sin atferd
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
33
Ansvar for implementering
Helsedirektoratet har ansvaret for å utarbeide retningslinjer
Kommunene, RHF, HF og DPS har ansvaret for å implementere retningslinjer til praksis
Prosjektledere:
Merete Møller
Arild Schillinger
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
34
Implementeringsprosjekt i Østfold
Formålet med prosjektet er å lage en plan for
implementering av ROP- retningslinjene som kan funger som en mal for andre HF’er, innen spesialisthelsetjenesten og 1.linjen i Østfold.
Prosjektet startet opp desember 2012
Trinn I
Gjennomførelse av en GAP- undersøkelse i
spesialisthelsetjenesten, kommunene og ovenfor brukerne.
Formålet med GAP – undersøkelse er å få en oversikt over den kompetanse og dagens praksis som finnes innen
klinikken og å kartlegge de samarbeidsrutinene som finnes.
Funnene her vil bidra til at den enkelte avdeling/enhet/etat kan iverksette tiltak som kan tette eventuelle
kompetansehull, formalisere og tydeliggjøre
samarbeidslinjer, slik at tiltak i tråd med retningslinjens anbefalinger bidrar til at pasienten sikres et helhetlig behandlingstilbud.
24.01.2013 34
24.01.2013 34
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
35
Trinn II
Starte arbeidet med å etablere en behandlingslinje.
Utviklingen av behandlingslinjen vil da tilpasses det øvrige utviklingsarbeidet ved sykehuset.
Trinn III
Implementering av behandlingslinja: Fra teori til praksis satt i system knyttet til samhandling, ansvar, kompetanse og oppfølging.
Trinn IV: Evaluering
For å se om tiltakene har hatt noen effekt,
gjennomføres en ny GAP – undersøkelse. Ved å
sammenligne resultatene fra prosjektstart, håper
vi å synliggjøre om vi har valgt rett strategi for
intervensjonene
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
36
Prosjektledere:
Merete Møller
Arild Schillinger
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
37
Samarbei dsavtalen
består av en retningslinjer overordnet avtale med 16 tilhørende
Samarbeidsavtalen: Formålet med denne avtalen er å sikre en tydelig og hensiktsmessig fordeling av oppgaver og
ansvar mellom kommunene og Sykehuset Østfold (SØ).
Avtalen skal være med på å skape forutsigbarhet for partenes planlegging og budsjettering av de oppgavene som hver har ansvaret for.
:
2.Helhetlige og sammenhengende helsetjenester til pasienter og brukere med behov for koordinerte tjenester
-2 Sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med langvarige behov for sosial-, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.
5. Utskrivning av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester
- Sikre en best mulig sammenhengende helsetjeneste, og unngå at det oppstår feil. I tillegg skal informasjonsflyten være
effektiv, korrekt og sikker, og pasienten skal motta tjenester på beste effektive omsorgsnivå. Definisjonene på en
utskrivningsklar pasient og den kommunale betalingsplikten skal dessuten være klare for begge parter.
6.Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og faglige nettverk
- Sikre felles, målrettet kompetanseheving og faglig informasjonsutveksling.
12. Samarbeidsformer
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
38
ROP-lederen vil ha klare standarder for behandling
Arbeidet for pasienter med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (www.ROP.no) har fått sitt kunnskapsmessige
kraftsenter: 14. november ble ny nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser åpnet.
Lars Lien ny leder og Anne Landheim, forsker
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
39
Verktøykasse for ledere
•GAP-undersøkelser for å identifisere forbedringsområder
•Implementeringsmanual
•Kurs i forbedringskunnskap til ledere
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
40
Hvor stort er gapet mellom anbefalingene
i retningslinjen og egen praksis?
Oversikt over eget ”rike”, hva har vi og hvilke forbedrings tiltak trenger vi?
For så å nå definerte mål.
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
41
Spørsmål til salen:
1. Hvem i kommunene burde svare på en GAP undersøkelse (instans)?
2. Hvem / hvilke personer/funksjoner burde få spørsmålene?
3. Hvordan bør en slik undersøkelse gjennomføres?
a) Spørreskjema/ quest back b) Intervju
c) Fokusgrupper e) Annet:………
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
42
Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? Hvilke utfordringer gir det? Klarer vi og
tørr vi å kaste oss ut i det å fakke kasteballen?
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
43
Spørsmål til salen:
1. Hvem i kommunene burde svare på en GAP undersøkelse (instans)?
2. Hvem / hvilke personer/funksjoner burde få spørsmålene?
3. Hvordan bør en slik undersøkelse gjennomføres?
a) Spørreskjema/ quest back b) Intervju
c) Fokusgrupper e) Annet:………
24.01.2013 Prosjektleder implementering Merete Møller, [email protected]
44