Hverdagsrehabilitering – en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud
Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Hamar, 29.nov 2016 – Erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering
DAGENS MÅLBILDE
Opptrappingsplan 2017 – 2019 - målbilde
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste.
«Det innebærer at pasienten er aktivt deltakende i rehabiliteringen, og kan mestre livet med de helseutfordringer pasienten har.»
«Habilitering og rehabilitering bør i størst mulig grad tilbys der livet leves;
i hjem, barnehage, skole, fritidsarenaer, bo- og nærmiljø og på arbeidsplassen.»
«Det er derfor et mål at hovedtyngden
av innsatsen skal skje i kommunen hvor brukeren bor.»
(Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019)
29.11.2016
Tema for presentasjonen 3
Planens formål
• Kommunene skal rustes til å ta et større ansvar for feltet
• På sikt overta rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten
• Ivareta tilbud i spesialisthelsetjenesten
• Styrke brukerperspektivet
• Bedre kvalitet, samhandling og koordinering mellom nivåene og innenfor disse
Tema for presentasjonen
Lovpålagt tjeneste:
«Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering»
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt 5
Fysisk, kognitivt, sosialt, psykisk, psykososialt, medisinsk, sanseområde.
Nærmere utredet i veileder for rehabilitering, habilitering…..
SOSIAL, PSYKOSOSIAL OG MEDISINSK HABILITERING OG REHABILITERING
DEN YTRE PROSESSEN – TJENESTENES BIDRAG
DEN INDRE PROSESSEN – PASIENT OG BRUKER
Tjenestenes samordnede, systematiske og målrettede innsats.
«..tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til
Pasientens/brukerens forbedrings- og mestringsprosess.
pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».
Forskrift om habilitering og rehabilitering,
individuell plan og koordinator § 3
Tema for presentasjonen
Formålet med habilitering og rehabilitering
§ 1 – Formål
«Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering,
tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og
deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
27.05.2013
NSH – konferanse 2013
| 7
Pasient og bruker er hovedaktøren !!!
…formål…forts….
Tjenestene skal ytes
1.«ut fra et pasient- og brukerperspektiv
2.i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø 3.samordnet, tverrfaglig og planmessig
4.i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng».
«Tjenestene må tilpasse sine bidrag ut fra hva pasient og bruker definerer som sine mål og sin opplevelse av helhet og
sammenheng». (Veileder)
Kartlegging av behov
«Helse- og sosialpersonell må lære å stille spørsmålet:
- Trenger denne brukeren habilitering eller rehabilitering?
Spørsmålet må stilles ved utskrivning fra sykehus, ved
konsultasjoner hos fastlegen, ved sykemelding og ved alle
situasjoner der helse- og omsorgstjenesten møter brukere som har redusert funksjons- og mestringsevne».
(St.meld 26, 2014-2015, s 104)
«Hva er viktig for deg?»
29.11.2016
Tema for presentasjonen 9
Hva er viktig for deg?
«Mennesker må aldri hjelpes på en måte som binder dem til våre løsninger og svar, men alltid slik at de blir frie til å finne sine egen vei».
(Torborg Aalen Leenderts, 1995)
Tema for presentasjonen
Identifisere behov på individnivå
Regjeringen vil vurdere
«om det er behov for å endre eller presisere lovgivningen slik at rehabiliteringspotensialet alltid skal utredes før det tilstås
kompenserende tiltak og tjenester».
(Opptrappingsplan for hab og rehab 2016-19)
«Kommuner og HF plikter å legge til rette for å oppdage og melde videre behov for habilitering og rehabilitering. Behov skal meldes koordinerende enhet.»
jfr forskrift om habilitering og rehabilitering… §§ 7 og 12.
29.11.2016
Tema for presentasjonen 11
Primærhelsetjenestemeldingen
«En stor og økende gruppe med rehabiliteringsbehov er eldre med sammensatte sykdommer og tilstander som ofte opplever
funksjonstap av ulike årsaker. Denne gruppen har behov både for en forebyggende innsats og for en strukturert rehabiliteringsinnsats etter episoder med funksjonstap.»
HVERDAGSREHABILITERING
Tilbud i samsvar med behov – differensiert tilbud
• Generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering
• Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet
• Differensiert tilbud i samsvar med behov til pasienter og brukere med
- Mindre omfattende behov - Middels omfattende behov - Omfattende behov
29.11.2016
Tema for presentasjonen 13
Krav til faglighet og forsvarlighet jfr lov og forskrift
- utdypet i veileder for habilitering og
rehabilitering, individuell plan og koordinator
Brukermedvirkningen skal være optimal
1. Reell påvirkning og innflytelse på sitt eget tilbud – i planlegging, gjennomføring og evaluering.
2. Invitere brukere til å bidra i utforming av tjenester og tilbud, i prioritering og i kvalitetsforbedringsarbeid.
3. Involvere brukere og befolkning i helseforskning, i utforming av studier, gjennomføring og formidling.
I praksis er det viktig å ta stilling til hvilken form for brukermedvirkning som er aktuelt og best i ulike sammenhenger.
29.11.2016 15
Planlagt, synlig og forankret
• Habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten skal være planlagt
• Tydelig ansvarsplassering
• Habiliterings- og rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt
• Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering – Forankring, synlighet og med tilstrekkelig ressurser og
kompetanse
– Tydeliggjøring av ansvar og oppgaver
Kriterier for kvalitet og faglig forsvarlighet i rehabilitering og habilitering
• Utgangspunktet er brukerens og pasientens helhetlige, individuelle behov og mål for best mulig funksjons- og mestringsevne
• Brukermedvirkningen er optimal og tilpasset den enkeltes forutsetninger
• Tjenesteyterne bistår pasient og bruker i å optimalisere/vinne tilbake evnen til selvstendighet og deltakelse
• Tjenesten er planlagt og målrettet
17
• Tjenesteyterne samarbeider både i planlegging, gjennomføring og evaluering
• Tjenester fra ulike fag og sektorer ses i sammenheng og bidrar til å realisere pasientens og brukerens mål
• Det er god samhandling mellom tjenesteyterne og pasient og bruker samt eventuelt pårørende
• Tjenestene omhandler både medisinske, sosiale og psykososiale behov, herunder kognitive og fysikalske
Hva er basiskompetanse innen sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering?
29.11.2016
Tema for presentasjonen 19
Basiskompetanse Sentral supplerende kompetanse
Ergoterapeut Ernæringskompetanse
Fysioterapeut Logoped
Lege Synspedagog
Psykolog Etter- og videreutdanninger
Sosionom Audiopedagog
Sykepleier Vernepleier
HABILITERINGS- OG REHABILITERINGSFAGLIG KOMPETANSE
Hverdagsrehabilitering jfr «omsorgsmeldingen»
• Definisjon jfr forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3
– Intensiv, tverrfaglig og målrettet prosess for å bistå bruker i å gjenvinne evnen til å mestre de daglige aktivitetene selv.
– Målgruppen er hjemmetjenestens brukere
– Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensial
..forts…
– Tverrfaglig team (fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere)
– Sterkere involvering og samhandling med personell i den
«tradisjonelle» hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) i rehabiliteringsprosesser
– Hjemmet som trenings- og læringsarena
29.11.2016 21
Utprøving av modeller for
hverdagsrehabilitering 2013 - 2016
• 47 kommuner deltok i 3-årig prosjekt for utprøving av modeller for
hverdagsrehabilitering. Følgeevaluering ved Senter for omsorgsforskning Vest i samarbeid med CHARM.
Resultat:
- Hverdagsrehabilitering har bedre effekt enn vanlige hjemmetjenester på flere områder.
- Brukerne er mer tilfreds med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet.
- Hverdagsrehabilitering koster omtrent like mye som vanlige hjemmetjenester.
(Modeller for hverdagsrehabilitering – en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?)
Kjært barn har mange navn…
• Habilitering
• Rehabilitering
• Lungerehabilitering
• Kreftrehabilitering
• Primærrehabilitering
• Sekundærrehabilitering
• Akuttrehabilitering
• Hjemmerehabilitering
• Hverdagsrehabilitering
• Hverdagshjemmerehabilitering
• Spesialistrehabilitering
• Kompleks rehabilitering
• Enkel rehabilitering
• Hjerterehabilitering
• Aktiv omsorg
• Hofterehabilitering
• Medisinsk rehabilitering
• Sosial rehabilitering
• Psykososial rehabilitering
• Rusrehabilitering
• Ettervern
• Mestringstjenester
• Opptrening
• Attføring
• Arbeidsrettet rehabilitering
• Rehabilitering med arbeid som mål
• Voksenhabilitering
• Reablement
• …
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 - 2019
Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Utfordringer i dagens tilbud
• For mye vekt på sykdom fremfor funksjon og ressurser
• Svikt i brukermedvirkning
• Svikt i samhandling og koordinering enten internt på samme nivå eller mellom nivåene
• Svikt i kapasitet
• Svikt i faglig kvalitet, arbeidsform og/eller organisering
29.11.2016
Tema for presentasjonen 25
Økonomiske virkemidler
• 100 mill. kroner som øremerket tilskudd til kommunene – 91 mill i stimuleringstilskudd til kommunene
– 5 mill. kroner til ParkinsonNet – 4 mill til Fylkesmennene
• 100 mill. kroner av økningen i kommunerammen er begrunnet med opptrappingsplanen
• Stimuleringsmidler foreslås økt til 300 mill. kroner innen 2019
Tema for presentasjonen
Øvrige tiltak…..
Lettere tilgang til logoped
Antallsbegrensing hos kiropraktor oppheves ved kroniske muskel- og skjelettplager
Bedre tilbud til barn med hjerneskader – nasjonalt prosjekt 13,7 mill.
kroner
Økt veiledning fra spesialisthelsetjenesten – ambulant virksomhet
57 mill. kroner overføres til HODs budsjett for arbeidsrettet rehabilitering
Prosjekt St. Olav for pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander
29.11.2016
Tema for presentasjonen 27
Øvrige tiltak…..
• Videreføre tiltak om fallforebygging.
• Innovasjonstilskuddet innenfor hotj inkl ernæring
• Satsing på teamarbeid
• IP – nytt informasjonsmateriell fra BLD
• Askim – prosjektet med 5 mill kroner
• Kompetansekrav i lov
• Endre vilkår for tilskudd til etablering av friskliv – lærings- og mestring
• ……..
Tema for presentasjonen
