Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i 2 0 1 3

(1)

Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i

2 0 1 3

Fylkesmannen i Vestfold og Øvrige statlige etater i

Vestfold

(2)

(3)

KAP. 1. INNLEDNING

Forventningsbrevets oppbygging

Forventningsbrevet er fortsatt et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional stat og kommunene i Vestfold. Forventningsbrevet publiseres en gang hvert år.

Brevet formidler styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, Rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene,

kommuneproposisjonen; med tilpasninger basert på regionale statsetaters vurdering av status i Vestfold i forhold til gjeldende mål og statlige krav, (kilder for slike vurderinger er bl. a.: kommunal rapportering og regional

statsforvaltnings tilsyn og innsyn gjennom ordinær saksbehandling). Fylkesplanmål kan inkluderes om de tydelig framstår som konkretiseringer av nasjonale styringsmål.

I brevet angis forventningene som krav (må/skal) eller prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet. Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt.

Signaler på strategisk styringsnivå er vektlagt, (myndighets-/styringsdialog), mens det er gjort en avgrensning mot faglig veiledning mellom stat og kommuner innenfor virksomhetsområdene, (kyndighets-/fagdialogen).

Forventningsbrevet er ikke ment å skulle erstatte statens kontinuerlige kommunikasjon med kommunene, men er et forsøk på å gi bedre oversikt, helhet og sammenheng på strategisk nivå, én gang årlig. Brevet er lagt ut på

www.fylkesmannen.no/Vestfold . Brevet kan bli oppdatert ved behov. Ved eventuelle vesentlige endringer gjennom året vil kommunene bli særskilt informert.

Ved kommuneplanrevisjonene hvert 4.år vil det, som tidligere, bli gitt uttalelser og innspill til både

kommuneplanens langsiktige del og kommuneplanens arealdel, (ref rutinebeskrivelse i "Vestfolds lille grønne").

Forventningsbrevet er ikke en fullstendig oppgaveliste. I fokus står særlig nye eller justerte krav og oppgaver til kommunene, statlige satsninger, jfr også konsultasjonsordningen, samt områder hvor det er ønskelig at

kommunenes resultatoppnåelse forbedres.

Forventningene er satt opp i tabellformat, for oversiktens skyld. Det vises samtidig til statlige styringsdokument.

Tekstene uttrykker sentrale perspektiver og oppfordringer på feltet. Det redegjøres også for ”tilbud og bidrag” fra statens side, og viktige sider ved kommunenes handlingsrom på området omtales.

Forventningene er systematisert for å fremme kommunenes oppgaveløsning, uavhengig av organisering, slik:

1. Innledning (dette kap.).

2. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.

3. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK), Inkluderende arbeidsliv (IA) og Kvalitetssystem i pleie- og omsorg.

4. Nasjonal politikk I - Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern, landbruk og samfunnssikkerhet.

5. Nasjonal politikk II - Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse og sosial), oppvekst og opplæring og kirkespørsmål.

I tillegg til avdelingene hos Fylkesmannen, har flere statsetater i Vestfold vært bidragsytere.

Motiver og formål med forventningsbrevet

Både regional statsforvaltning og kommunene ønsker:

• Effektiv styringskommunikasjon mellom staten og kommunene; både for å klargjøre ansvarsdelingen mellom nivåene, (herunder kommunenes ansvar), og det lokale handlingsrommet.

• Å identifisere behov for samordning mellom sektorer i stat og kommune.

• Et godt utgangspunkt for dialog og læring mellom kommunene og regional stat. Sammen med KOSTRA og annen statistikk kan brevet gi grunnlag for effektiv myndighetskontakt mellom nivåene, og gi et bedre ledelsesverktøy i staten og kommunene, for oppfølging av nasjonale mål.

(4)

Oppfølging

Kommunenes tilbakemeldinger og den systematiske dialogen mellom regional stat og kommunene er viktig.

Brevet er laget med en egen kolonne for merknader, som inneholder eventuell utdypende informasjon. Denne kan kommunene i sin tur nytte for egen oppfølging eller for kommentarer til regional stat. Fylkesmannen vil anmode de kommunene som har en skriftlig, administrativ eller politisk, oppfølging av forventningsbrevet om også å oversende denne til Fylkesmannen. Slike tilbakemeldinger, sammen med forslag til forbedringer, vil kunne gjøre forventningsbrevet enda mer nyttig.

4.juli 2012

Erling Lae

Fylkesmann i Vestfold

(5)

KAP. 2. STATLIGE RAMMEBETINGELSER - KOMMUNEØKONOMI

Dette kapittelet bygger på Prp. 110 S (2010-2011) Kommuneproposisjonen 2013.

Det økonomiske opplegget for 2013.

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5,25 og 6 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,75 og 5 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,7 pst.

Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 3,1 mrd. kroner måtte finansieres innenfor veksten i frie inntekter.

Inntektsveksten for kommunesektoren i 2013 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012. Det innebærer at regjeringen nå varsler et fastsatt nivå på kommunesektorens inntekter i 2013. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2013 som er varslet kunne bli endret.

Skjønnsmidlene 2013.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2013 blir satt til 2 564 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 400 mill. kroner til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge som ikke mottar regionalpolitiske tilskudd.

Fylkesmannen viser til eget brev til kommunene i juni med anmodning om innspill i forbindelse med fordelingen av de ordinære skjønnsmidlene for 2013.

ROBEK-registeret.

Registreringen i ROBEK innebærer at Fylkesmannen skal lovlighetskontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen må også ha Fylkesmannens godkjenning av låneopptak, finansiell leasing og leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste år. Fylkesmannen skal videre påse at kommuner registrert i ROBEK utarbeider og følger en forpliktende plan for omstilling og innsparing.

Som hovedregel skal det ikke gis skjønnsmidler til kommuner i ROBEK uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. En forpliktende plan skal være enten:

1. økonomiplan/budsjett, eller

2. en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett

Kommunal- og regionaldepartementet forventer at det gjøres tiltak i kommunene slik at økonomisk balanse igjen oppnås. Dette innebærer utgiftsreduserende forslag som må inngå i den forpliktende planen. Departementet presiserer følgende:

• den vanskelige økonomiske situasjonen er først og fremst kommunens problem

• problemene må løses nå, ikke skyves inn i fremtiden

• forslag til kuttområder skal komme fra kommunen selv

Det er pr i dag to Vestfold-kommuner registrert i dette registeret, Svelvik og Larvik. Horten har nylig blitt skrevet ut av registeret.

Fylkesmannen følger den økonomiske utviklingen i kommunene i fylket. Dette gjøres gjennom å følge de viktige økonomiske sakene som behandles i kommunene, som for eksempel regnskap/årsrapport og budsjett/økonomiplan og gjennom Fylkesmannens øvrige kontakt med kommunene. Kommuner som, etter Fylkesmannens vurdering, viser

(6)

KAP. 3. RETTSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK), INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) OG KVALITETSSYSTEM I PLEIE OG OMSORG

3.1. RETTSSIKKERHET OG GOD FORVALTNING

Statsetatenes rolle som klage-, tilsyns- og veiledningsinstans overfor kommunene gir dem et ansvar for å se til at saksbehandlingen foregår på en formelt sett tilfredsstillende måte. Publikums innsyn i de saker som er til behandling i kommunen er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette krever at kommunen etablerer gode rutiner og gir

medarbeiderne god og tilstrekkelig opplæring i offentlighetslovens regler og at kommunelovens regler om møteoffentlighet praktiseres korrekt. Vi minner om at sakshenvendelser direkte til politikere bør journalføres, slik at alle relevante dokumenter i den enkelte sak kan gjøres offentlig tilgjengelig.

Serviceerklæringer for hele den kommunale forvaltning eller for utvalgte deler av den, jf. Forvaltningslovens krav om å opplyse om behandlingstid, kan være en god strategi.

Det kan spore til forbedringer i forvaltningen selv, og til bedre service og rettssikkerhet. Kommunene bør også sørge for at nyvalgte politikere gis et kompetansetilbud på generelle forvaltningsrettslige temaer, i tillegg til opplæring i relevante særlover.

Forventning

Signaldokument nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak

etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav.

Forvaltningsloven X

2. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige

virksomhet på det enkelte saksfelt.

Forvaltningsloven X

3. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentleglova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav.

Offentlighetsloven X Ved enkelthenvendelser kan Fylkesmannen gi

veiledning på generell basis. Videre kan vi bistå med opplæring i lovens hovedprinsipper etter avtale.

4. Kommunene bør forberede seg på at myndighet og oppgaver etter vergemålsloven vil bli overført til fylkesmannen 1. juli 2013.

Kommunene må være oppmerksom på at de har ansvaret på vergemålsområdet helt fram til 1. juli. I tillegg må noe etterarbeid påregnes.

Vergemålsloven X Mulig Stortinget vedtok våren 2010 lov om vergemål

(vergemålsloven). Etter den nye loven avvikles dagens ordning med kommunale overfor- mynderi og ny lokal vergemålsmyndighet skal legges til fylkesmennene. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. juli 2013. Sivilretts- forvaltningen vil ha ansvaret for vergemåls- reformen fra 1. januar 2013. Fylkesmannen vil ha ansvaret for dialogen med kommunene når det gjelder oppfølgingen. Det vil bli gitt opplæring og informasjon i den nye loven.

(7)

Styringsdokumenter:

• Lov om behandlingsmåten i forvaltning saker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967.

• Lov om offentlighet i forvaltningen av 19.mai 2006 nr. 16.

• Lov om vergemål (vergemålsloven) av 26. mars 2010.

(8)

3.2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

På HMS-området gjelder Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Hjemmelsgrunnlaget i henholdsvis arbeidsmiljø-, forurensnings- og produktkontrolloven er særlig relevant. Det er viktig at kommunen sentralt har planer for tiltak som ikke kan løses i den enkelte enhet.

Kommunenes internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming; dvs. at dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold unngås. Forenkling av dokumentasjon (og mengde) bør tilstrebes; kommunen må i størst mulig grad ses som én virksomhet, der IK er forankret i ledelsen. Metoder og prinsipper for internkontroll er sammenfallende på tvers av regulerings- og sektorgrenser. IK-planer og -tiltak skal prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger.

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

tanse e.a. Merknader/oppfølging 1. For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også for

utenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet (AML § 15). Målet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en unngår konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.

Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som benyttes har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen.

AML § 15 Internkontroll- forskriften § 6 Byggherreforskriften Best. Nr.534

Jf. AML

X X X

X

Etter EU-utvidelsen 1. mai 2004 har 25 300 personer fra de nye medlemslandene fått arbeidstillatelse (oppholdstillatelse) i Norge.

Generelt er det på byggeplasser fortsatt en god del svikt i forhold til sikkerhetsbestemmelser og systematisk HMS-arbeid.

De nevnte publikasjonene kan bestilles via Arbeidstilsynet på en rekke ulike språk.

Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig informasjon/opplæring som er forståelig for arbeidstakeren.

Se arbeidstilsynets internettsider:

www.arbeidstilsynet.no 2. Mobbing er gjennom de siste 15 årene dokumentert som et

utbredt og alvorlig problem i arbeidslivet.

Kommunen skal ha opplæring av sine ansatte og kunnskap om konflikthåndtering.

Internkontrollforskrif ten §5.

X Selvrapporteringsstudier på 1990 tallet viste at

rundt 5 prosent, eller en av tyve, norske arbeidstakere utsettes for alvorlig mobbing på jobben, dvs. at de mobbes en eller flere ganger i uken. Av disse mobbes rundt 50 prosent av sine ledere, mens 50 prosent mobbes av kollegaer (Einarsen, Raknes, Matthiesen & Hellesøy, 1994). Partene i arbeidslivet, Arbeidstilsynet og Arbeidslivsenteret i Vestfold samarbeider om dette. Se: www.jobbingutenmobbing.no 3. Ny lovgivning i forhold til varslere i den nye

arbeidsmiljøloven stiller krav til mer systematisk bruk av avviksmeldinger og tydelige kommunikasjonskanaler. På denne måten skal kommunene fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på

Internkontrollforskrif ten §5

Ny arbeidsmiljølov

X De senere årene har vi sett flere eksempler på

at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold ved

arbeidssituasjonen blir beskyldt for illojalitet av

(9)

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

tanse e.a. Merknader/oppfølging en bærekraftig måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold

i organisasjonene.

Arbeidstilsynet arbeidsgiver. Enkelte arbeidstakere har også

opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen etter at de har "blåst i fløyten". Tidspress, manglende positiv fokusering på

avviksrapportering fra ledelsens side og rollemodell-læring i yrket virker dermed inn på den enkeltes vurdering av hva som skal defineres som avvik. Den ansatte sosialiseres inn i rådende praksis på arbeidsplassen, og lærer hvilken holdningsmessig innstilling som

"lønner seg". Resultatet er ofte taushet. Avvik blir normalen, og faglig forsvarlig drift kan komme i konflikt med gjeldende praksis.

4. Fra 01.01.2010 kom krav om bedriftshelsetjeneste til 8 nye bransjer, derav helse- og sosialsektoren, undervisnings- sektoren, gjenvinning og kraft- og vannforsyning. Regjeringen ønsker også at bedriftshelsetjenesten skal bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsliv. En ny obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester skal fra samme tidspunkt sørge for at bedriftshelsetjenestene har den kvaliteten og kompetansen som er nødvendig for å bidra til godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og til å forebygge utstøting i virksomhetene. Kommunen (og BHT) forventes nå å forberede seg på disse nye kravene.

Arbeidsgivers bruk av godkjent

bedriftshelsetjeneste.

Forskrift av 10 sept 2009.

X Dette er risikoutsatte bransjer med store

arbeidsmiljøutfordringer og belastinger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering.

Arbeidstilsynet kommer også til å ha større fokus på arbeidsgivers bruk av BHT.

5. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven §3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og

sikkerhetsarbeid. Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver skriftlig skal kunne dokumentere en eller annen form for kvalifisert opplæring.

AML §3-5 X Det stilles ikke konkrete krav til opplæringen

eller hvor omfattende denne skal være. Det er nettopp den som tar beslutningene i

virksomheten som bør ha forståelse og kunnskap om de problemstillinger som kan bli aktuelle innfor HMS.

• Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven), 4. februar 1977 nr. 4. (sist endret 30.04.99). Se også www.arbeidstilsynet.no og www.jobbingutenmobbing.no.

• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), 13. mars 1981 nr. 6.

• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996.

• Folketrygdloven

(10)

KAP. 4. NASJONAL POLITIKK – I, FELLESGODER OG NÆRING

Plan- og bygningslov gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder.

Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009 innleder en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak.

Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, ikke minst utenfor verneområdene.

Det gis tilskudd til tiltak innen områdene naturforvaltning, friluftsliv, kulturminnevern, forurensing og universell utforming. Fylkesmannen anbefaler at kommunene benytter tilskuddsordningene som bidrag til å løse utfordringene på disse områdene. Ansvaret for friluftslivsområdet er for en stor del overført til fylkeskommunen. Miljøvern- og samfunnssikkerhetsavdelingen kan ellers gi nærmere orientering om de ulike ordningene. Særlige miljømessige forhold kan tas med i kommunenes søknader til Fylkesmannen om tildeling av fornyingsmidler. Fylkesmannen viser til eget brev fra embetet om fornyingsmidlene.

4.1. AREALFORVALTNING

Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling skal påse at den kommunale arealforvaltningen ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser - hjemlet i lover, forskrifter og statlige retningslinjer - innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge en dispensasjonssøknad ikke er i strid med slike interesser, ligger det til det kommunale selvstyret å velge løsning.

Nedenfor presenterer vi kun nye forventninger og forventninger som er løftet frem av nasjonale myndigheter. Vi viser for øvrig til Planportal Vestfold: www.planportalen.no.

Planportalen gir oversikt over nasjonale og viktige regionale interesser i arealforvaltningen samt kjøreregler for samhandling mellom forvaltningsnivåene i plan- og byggesaker.

-

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging 1. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes med

sikte på redusert transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser.

Plan- og bygningsloven

§3-1, g.

Meld. St. 21 (2011–

2012) Norsk klimapolitikk

X Viktig tema i Regional plan for bærekraftig

arealpolitikk

2. Omdisponering av dyrka jord til byggeformål skal ikke skje uten at andre tilgjengelige arealer først er tatt i bruk og det er laget områdeplaner for fortetting i byområdene.

Jord-, skog-, konsesjonslov Meld. St. 9 (2011–

2012) Landbruks- og matpolitikken Kgl. Res for:

Godkjenning av fylkesplan for Østfold 2009 – 2012

Høringsutkast til regional plan for

X

(11)

-

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging bærekraftig

arealpolitikk i Vestfold 3. Kommunene skal bruke plansystemene i plan- og

bygningsloven for å ivareta klimahensyn.

Plan- og bygningsloven Meld. St. 21 (2011–

X Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal

planmyndigheten påse at risiko- og

sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse (plan- og

bygningsloven § 4-3) 4. Vestfold har landets beste arealer for matproduksjon. I

Vestfold dyrkes en fjerdedel av landets grønnsaker. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkere.

Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidige generasjoner. Regjeringen fremholder at det er svært viktig å verne om de beste jordressursene.

Plan- og bygningsloven Jord-, skog-,

konsesjonslov Meld. St. 9 (2011–

2012) Landbruks- og matpolitikken

X Planlov §3-1,b angir sikring av jordressursene som

en viktig oppgave og hensyn som må ivaretas i planlegging etter loven.

I regjeringens forventningsbrev for til fylker og kommuner om planlegging, fremkommer følgende begrunnelse:

”Av Norges areal er bare 3 % dyrket og 1,3 % egnet for matkornproduksjon. Jordbruksareal pr.

innbygger i Norge har gått ned, og kornarealet pr.

innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa.

At mye av den beste jorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst, skaper store utfordringer for forvaltningen av arealene.”

5. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig

strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandling av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Dispensasjon kan kun innvilges der tiltaket faktisk er til fordel for de allmenne interesser

Plan- og bygningsloven Statlige

planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen

X Jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og kap. 19.

Fylkesmannen har i juni 2012 utgitt en veileder for kommunenes saksbehandling av

dispensasjonssaker i strandsonen. Veilederen kan lastes ned fra www.planportal.no eller får ved henvendelse til Fylkesmannen.

De nye planretningslinjene innebærer en innskjerping av byggetiltak i 100-metersbeltet 6. Identifiserte folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag

for arbeidet med kommunale planstrategier, og en drøfting av utfordringene bør inngå i strategien.

Folkehelseloven §§ 6 første ledd og 21 tredje ledd

X

(12)

-

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging 7. Med utgangspunkt i identifiserte folkehelseutfordringer skal

kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven.

Folkehelseloven § 6 annet ledd

X

8. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon om biomangfold i DNs naturbase og Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal plan- og

byggesaksbehandling som berører natur.

Naturmangfoldloven

§§4- 14, 23-24 og 52- 56

X Naturmangfoldloven §§4-14 Alminnelige

bestemmelser om bærekraftig bruk, §§ 23- 24 rioriterte arter og §§ 52-56 Utvalgte naturtyper.

Foredrag m.m. fra fagsamlinger for kommunene ligger på Fylkesmannens nettsider. DN har egne nettsider om loven, se www.dirnat.no.

Nye veiledere:

Veileder om Naturmangfoldloven kapittel II (MD) Veileder til forskrift om utvalgte naturtyper (DN- håndbok 31-2011)

Viktige nasjonale styringsdokumenter er angitt på nettstedet www.vlg.no , med linker direkte til dokumentene.

Se også Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven.

Kommunenes handlingsrom

Vi presiserer at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom er lovpålagt å foreta prisvurdering i samsvar med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-1/2010 med senere endringer. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved konsesjonsvurderingen, men kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt.

(13)

Figur 1: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold. Kilde: SSB (fra 2005) og Fylkesmannens landbruksavdeling (1991-2004).

Omdisponeringen er redusert i Vestfold de siste årene, og nasjonal målsetting om halvering av omdisponeringen innen 2010 er nådd de siste fire årene i Vestfold.

Halveringsmålet er 352 dekar, og det ble omdisponert 179 dekar dyrka jord til disse formålene i 2011. Det kan være store årlige variasjoner, slik at omdisponeringen bør ses over flere år. Arealpresset i fylket er svært stort. Det er derfor viktig for kommunal forvaltning å fokusere på minst mulig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord ,fordi vi har den beste jorda og de beste klimatiske forholdene for jordbruk i landet og fordi vi kan dyrke «rett-i-munnen»-mat, dvs. at varen må ikke foredles gjennom et husdyr for å bli mat for menneske.

Nasjonal målsetting om halvering av

omdisponeringen innen 2010 var definert som halvering av omdisponering av all dyrka jord unntatt til skogplanting og annet landbruksområde.

Tallene ovenfor viser denne omdisponeringen i Vestfold.

704 704

760

194

667

310

215

146 179

397

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Gjennomsnitt 1994-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gjennomsnitt 2004-2011

dekar

Halveringsmålet for omdisponering av dyrka jord i Vestfold

(skog og annet landbruksområde er ikke tatt med)

Halveringsmålet:

Gjennomsnitt 1994-2003 704 100 % Gjennomsnitt 2004-2011 397 56 %

Siste år 146 21 %

Omdisponert dyrka jord (areal i dekar)

(14)

4.2. MILJØVERN, KLIMA OG ENERGI

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Alle kommuner skal behandle klima- og energispørsmål i

sine kommuneplaner eller som egen kommunedelplan.

Statlig

planretningslinje for klima- og

energiplanlegging i kommunene.

Meld. St. 21 (2011–

X

2. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes.

Byggteknisk forskrift (TEK10)

Meld. St. 21 (2011–

X

3. Kommuner med forurenset sjøbunn bør utarbeide, vedta og gjennomføre plan for opprydding i forurenset sjøbunn i havneområder og tilgrensende sjøområder. Det nasjonale resultatmålet er at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

St.meld nr. 12 (2001- 2002) „Rent og rikt hav“ og St.meld. nr.

14 (2006-2007)

”Sammen for et giftfritt miljø”

X Både kommunene, Fylkesmannen og

Klima- og forurensningsdirektoratet har myndighet og ansvar etter

forurensningsloven i slike saker.

4. Kommunen skal bidra til kartlegging og tiltak for begrensning av miljøgifter i avløpsvann og slam, herunder kildesporing. Som følge av klimaendringer (økte

nedbørsmengder) skal kommunen planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til renseanleggene.

St. meld. nr. 14 (2006–2007)

”Sammen for et giftfritt miljø., Forurensningsforskr.

kap 11, 12, 13, 14, 15, 15A og 16.

Veileder TA-2237/07

X

5. Kommunen skal legge inn aktuelle data fra bygge- og gravesaker i grunnforurensningsdatabasen slik at den holdes oppdater, og slik at viktig informasjon overføres til matrikkelen.

Forurensnings- forskriftens kapittel 2.

Veileder TA- 2659/2010

X

(15)

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 6. Kommunen skal legge naturmangfoldloven til grunn i all

saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet informasjon fra Artsdatabankens artskart og DNs naturbase skal legges til grunn der det foreligger.

Naturmangfoldloven

§§4- 14, 15- 27 og 52-56

X Naturmangfoldloven §§4-14 Alminnelige

bestemmelser om bærekraftig bruk, §§ 15- 27 Artsforvaltning, §§ 52-56 Utvalgte naturtyper.

Samme tekst som under Arealforvaltning (pkt. 8)

7. Kommunen skal bistå Fylkesmannen med å informere grunneiere som har prioriterte arter eller utvalgte naturtyper på sin eiendom. Kommunen skal også rapportere inn forekomster av utvalgte naturtyper og beslutninger om tiltak i disse gjennom de alminnelige rapporteringskanaler mellom stat og kommune.

Naturmangfoldloven

§ 56

X

8. Kommunene bør bistå Fylkesmannen i oppfølging av handlingsplaner for truede arter og naturtyper,

naturtypekartlegging og annen kartlegging og forvaltning av biologisk mangfold.

St. prp. nr 1 (2011- 2012)

X

• Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk

• St.meld nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

• St.meld. nr 14 (2006-07) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

• St.meld nr. 12 (2001-02) Rent og rikt hav

• St.meld. nr 42 (2000-01) Biologisk mangfold

• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

• Forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften)

• Forskrift om Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

• Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) med tilhørende forskrifter

• St. prp nr 1 (2012-2013)

Kommunenes handlingsrom

Kommunene har et betydelig handlingsrom innen friluftsloven, forurensingslovgivningen og plan – og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at kommunene utnytter dette handlingsrommet for å sikre et godt miljø. Fylkesmannen vil arbeide for å synliggjøre kommunenes handlingsrom. Linker til aktuelle lover og forskrifter finnes på

Miljøverndepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no. Fylkesmannen viser også til www.fylkesmannen.no/vestfold (klikk på miljøvern) og www.planportal.no .

(16)

4.3. TRANSPORT

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemper

knyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker.

Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger opp sine forpliktelser etter forurensingsforskriften kap. 5 og 7.

Forurensnings- forskriften kap. 5 og 7 og Retningslinje for behandling av støy i

arealplanlegging, T- 1442

X

2. Kommunene bør bidra til å forebygge og redusere

trafikkulykker i tråd med prinsippene om null-visjonen, vedtatt gjennom Nasjonal transportplan.

Nasjonal transportplan

X

3. Kommunene bør/skal:

Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på kommunale veier.

Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære områder.

Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet.

Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i tråd med lov og forskriftsverk

Nasjonal transportplan

X

X X

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442

• Forurensningsforskriften, kap. 5 og kap. 7

• Nasjonal transportplan

• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Kommunenes handlingsrom

Støyretningslinjen (T-1442) er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi Fylkesmannen grunnlag for å fremme innsigelse til planer.

Forurensningsforskriften gir absolutte grenseverdier for støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg samt plikter for kommunen som eier av veier og havner. Kommunene kan ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling dersom det er behov for mer informasjon og veiledning om retningslinjene og forurensningsforskriften.

(17)

4.4. LANDBRUK

Kommunene er landbruksmyndighet og har avgjørelsesmyndighet i saker etter jord- skog og konsesjonslov, forurensningsloven og flere tilskuddordninger som gjelder jord- og skogbruk. Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør gjennom å bruke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. De landbrukspolitiske

virkemidlene skal forvaltes i tråd med nasjonale og regionale mål for landbrukspolitikken og tilpasses de lokale forhold innenfor handlingsrommet. Det skal legges vekt på både å utvikle det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til utvikling av nye næringer. Det skal legges vekt på at landbruket integreres i annet samfunns- planleggings- og næringsutviklingsarbeid.

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging 1. Kontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av

AR 5, Matrikkel og registeropplysninger

- Rundskriv 19/2010 om gårdskart, arealdata og landbruksregisteret fra SLF.

- Regler og ansvar for bruk og oppdatering av LREG på kommunenivå

- FDV-avtalen i geovekst

X AR5 inngår i kategorien basis geodata, og

kommunene i Vestfold har gjennom FDV-avtalen i geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges opp med oppdatering i Landbruksregistret for å sikre god sammenheng mellom kart og Landbruksregisteret.

2. Rullering av kommunale tiltaksstrategier

Kommunene skal rullere tiltaksstrategiene for forvaltning av midlene til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Nytt nasjonalt miljøprogram (kommer høsten 2012) Nytt regionalt miljøprogram (kommer vinteren 2013) Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

X Tiltaksstrategiene skal samordnes med nytt

nasjonalt miljøprogram og nytt regionalt

miljøprogram (RMP). Faglagene bør involveres i rulleringen. Tiltaksstrategiene sendes inn til Fylkesmannen.

3. Vannforskriften

Kommunene skal bidra i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksplaner

- Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Regional

vannforvaltningsplan

- Nasjonalt miljøprogram 2008

X Sikre involvering av landbrukssektoren i arbeidet i vannområdene.

4. Plantekontroll i skogbruket

Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning i henhold til retningslinjer fra Statens landbruksforvaltning.

Skogbruksloven § 6 Forskrift om bærekraft skogbruk, § 6,7 og 8

X

(18)

Kommunenes handlingsrom generelt:

Forskriftene legger rammer for myndighetsutøvelse, men angir i mindre grad løsninger, for å tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter. I dialog med Fylkesmannen kan kommunen få støtte til konkretisering av sitt skjønn, slik at ikke forskjellene i saksbehandling blir for store mellom kommunene.

Kommunens handlingsrom i konsesjonssaker:

Det er viktig å presisere at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom, er lovpålagt å foreta prisvurdering i samsvar med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-3/2002 med senere endringer. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved konsesjonsvurderingen, men kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt.

Landbruksavdelingens tiltak for å forenkle samarbeidet mellom kommunen og landbruksavdelingens ansvarsområder:

• Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en oversikt over oppgaver for landbruksforvaltningen med henvisning til hjemmelsgrunnlaget (revidert 2011)

• ”Oversikt over bestemmelser som gir rammer for husdyrhold i boligområde og for bolignært husdyrhold i LNF” er utarbeidet og sendt kommunene mars 2007

• På nettstedet fylkesmannen.no finnes oversikt over aktuelt lovverk, forskrifter og stoff som gjelder landbruket i Vestfold

• ”Fakta om landbruket” er en nettside på fylkesmannen.no med presentasjoner og kommunetall i tabeller

• Landbruksavdelingen utarbeider og gjennomfører kompetanseplaner og samlinger Styringsdokumenter:

• Prop. 1 S (2011-2012) Landbruks- og matdepartementet

• St. meld nr 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren, Innst. S nr. 208 (98-99)

• Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords"

• Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk!”

• Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi 2008-2010 ”Smaken av Norge”

• Samarbeidsavtalen mellom LMD og KS om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren 2010-2012

• Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

• St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

• Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015

• Brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til kommuner og fylker 22.2.06 - vern om jorda og kulturlandskapet – kommunenes ansvar

• Brev fra landbruks- og matminister og miljøvernminister om kommunens ansvar for å ta vare på jordressursene av 19.11.2010

• Nasjonal handlingsplan økologisk produksjon og forbruk

• Jordbruksoppgjøret 2012 (St.prp. forligger normalt i juli) Regionale styringsdokumenter:

• Regionalt miljøprogram for landbruket i Vestfold (RMP) Ny RMP vil utarbeides høsten 2012.

• Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Vestfold, revidert 2010 Ny RNP(regional næringsplan for landbruket) er under utarbeidelse. Gjelder for 2013.

• Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold

(19)

4.5 SAMFUNNSSIKKERHET

Fylkesmannen har ansvar for å samordne og veilede kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er viktig at kompetanse innen kriseplanlegging, øvelsesplanlegging og forebyggende samfunnssikkerhet beholdes og videreutvikles i kommunene. Klimaendringer stiller større krav til mer robust infrastruktur i samfunnet, og Fylkesmannen forventer at kommunene setter av større ressurser til å arbeide med samfunnssikkerhet. Dette er synliggjort og forsterket i endringene i plan og

bygningsloven. Fylkesmannen forventer at krisestøtteverktøyet CIM(Crises and Issues Manager) tas i bruk av kommunene, og at plan for kriseledelsen i kommunen oppdateres ved endringer i risikobilde og ved endringer i kommunens kriseorganisasjon. Fylkesmannen skal informere kommunene tidlig om forventninger knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanen og i arealplanbehandling generelt.

Forventning Signaldokument

Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

kompetanse e.a.

Merknader/oppfølging

1. Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i det som er avdekket av utfordringer i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forventes at kriseplanen revideres og oppdateres fortløpende ved endringer i risikobilde og ved endringer i den kommunale kriseorganisasjonen.

Folkehelselovens ikrafttreden fra 1 januar 2012 innbefatter en beredskapsplikt som også omfatter kjemikalier

Lov om kommunal bredeskapsplikt, sivile

beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

(Lov av 17. juli 1953 med endringer i lov av 19. juni2009) Lov om folkehelsearbeid §28.

X

2. Kommunen skal benytte CIM (Crises and Issues Manager) som krisestøtteverktøy. Kommunens plan for kriseledelse og annet kriseplanverk skal legges inn i CIM, og verktøyet skal brukes ved øvelser for kriseledelsen og ved øvelser initiert av Fylkesmannen.

X

3.Kommunens kriseledelse skal øves en gang pr. år med utgangspunkt i hendelser i kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse.

X

Vestfold politidistrikt ønsker å fremheve sin rolle som en aktiv støttespiller for Vestfolds kommuner og dette forventningsbrevet er samordnet med politimesteren i Vestfold.

Særlig gjelder dette kommunikasjon mellom politidistriktet og kommunene for å skape et tryggere lokalmiljø. Politidistriktet utarbeider, sammen med kommunene, en strategi for kriminalitetsforebyggende virksomhet etter den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jfr også 5.1 Velferd – helse og sosial.

(20)

Nasjonale styringsdokumenter:

• Lov om kommunal beredskapsplikt

• Lov av 14. juni 1985: Plan- og bygningsloven

• Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap

• Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling

• Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

• Lov av 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner. Lov av 17. juli 1953 om Heimevernet

• Lov av 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak og Lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste

• Lov av 17. juni 2003 om elektronisk kommunikasjon

• Lov av 8. juni 1984 om havner og farvann

• Forskrift av 23. juli 2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv.

• Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann

• St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart samfunn,

• Lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret mv. (innføring av kommunal beredskapsplikt)

• Innst. S. nr. 9 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen og justiskomiteen om samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn

• Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser:

• Instruks for samfunnsikkerhet- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, 18. april 2008

• Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, kgl.res. 12. desember 1997

• Rundskriv T5/95. Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, MD 1995

• DSB: Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, DSB 1997

• Nye nasjonale forutsetninger for den sivile beredskapsplanleggingen, kgl res av 21 april 1995.

• Veileder for beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen: DSB

• Lov av 24. november 2000 om Vassdrag og Grunnvann

• Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder

(21)

KAP. 5. NASJONAL POLITIKK - II, PERSONRETTET TJENESTEYTING

5.1. VELFERD - HELSE OG SOSIAL

Kommunene skal sørge for tilstrekkelige og forsvarlige tjenester innen helse- og sosialfeltet. Krav til nivå og omfang av disse tjenestene i sin alminnelighet forutsettes kjent fra tidligere. Områder nevnt nedenfor er ikke å betrakte som en komplett opplisting. Her er det gitt oppmerksomhet på satsinger som er eller har vært en utvikling på i nær nåtid, eksempelvis samhandlingsreformen, NAV- reformen og omsorgsplanarbeidet. For samlet oversikt over oppdragene, vises det til IS-1- dokumentet som utgis hvert år Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

tanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Ny arbeids og velferdsforvaltning – NAV

Det forventes at kommunen har større oppmerksomhet på at ansatte som arbeider med sosiale tjenester i Nav, har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine oppgaver på en tilfredsstille

nde måte.

Det forventes derfor at det tilrettelegges for deltakelse i opplæring om bl.a. nytt rundskriv

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Nytt rundskriv i NAV om økonomisk stønad er ventet.

X

Fylkesmannen har et veileder- og

opplæringsansvar i forvaltningen av lov om sosiale tjenester.

Fylkesmannen og Nav Vestfold har et felles ansvar for samordning av kompetansetiltak overfor Nav-kontorene

2. Omsorgsplanen 2015 har en rekke langsiktige

strategier med mange tiltak og delplaner. Det forventes at kommunene

a) har en oppmerksomhet på oppdragene gitt i IS- 1/2012 med særlig vekt på utvikling av dagaktivitstilbud til demente.

b) legger inn konkrete planer for kapasitetsvekst og kompetanseheving i sitt budsjett og

økonomiplanarbeid.

St.prp.nr 1 tillegg nr 1 (2005 – 2006) St. melding 25(2005- 2006) Mestring, muligheter og mening -

Omsorgsplan 2015”

Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS

Demensplan 2015 Delplan til omsorgsplanen

”Den gode dagen”

Nevroplanen 2015 X

X

Fylkesmannen forvalter tilskudd til

Kompetanseløftet.

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til demente.

Fylkesmannen er tildelt et overordnet ansvar for å følge utviklingen i kommunene og rapportere dette til sentrale myndigheter.

Planforankring er en forutsetning for å få tildelt tilskudd til

kompetansehevingstiltak knyttet til kompetanseløftet

Årlige rapporteringer er grunnlag for en fylkesrapport som er medvirkende til størrelsen på de kompetansemidler som tildeles Vestfold.

For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser, er det

(22)

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

tanse e.a. Merknader/oppfølging kvalitetsforskriften, skal kommunene foreta en lokal

bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for

legetjenesten i sykehjem. Det forventes en økt oppmerksomhet ift å få kapasiteten til et nivå som samsvarer med brukerbehovet

standard for legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07

X

Alle kommunene må fatte politiske vedtak om legedekning i sykehjem.

Dette følges opp ifm arbeidet med Samhandlingsreformen. (Se også dette punktet)

3. Økonomisk rådgivning. Lov om sosiale

tjenester i NAV

Det er ikke noe nytt på området, men det er forventet et nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV som nærmere vil beskrive kravet til innhold idenne tjenesten

4.Rus- og Psykisk helsearbeid

Utviklingen av det psykiske helsearbeidet forventes skal få en økt oppmerksomhet og innsatsen skal sees i sammenheng med opptrappingsplanen for rusfeltet.

Rundskriv IS-1/2012, pkt 3.4.7

Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 – 2012.

Stortingsmelding om rusfeltet er varslet.

X Statlige tilskudd forvaltet

av Fylkesmannen skal bidra til å implementere nasjonal politikk.

Likedan forvalter Fylkesmannen statlige tilskudd til

kompetansehevingstiltak innenfor psykisk helse.

Fylkesmannen planlegger også i 2013 å gjennomføre en kartlegging av

rusmiddelarbeidet i fylket.

Det blir en oppfølging av kommunene for å sikre at tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet opprettholdes også etter at opptrappingsplanperioden er over.

5. Samhandlingsreformen

Kjernen i reformen er en satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, dempet vekst i sykehustjenester ved overføring av oppgaver og ansvar til kommunehelsetjenesten og ønske om mer helhetlig og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.

For å kunne betjene flere og sykere personer i kommunen på en effektiv måte, forventes det at behandlingskapasiteten økes i tråd med økende behandlingsbehov.

Det forutsettes at avtaleverket mellom sykehuset og

kommunene sikrer en prioritering kapasitetsmessig av tilbudene til personer med rus- og psykisk helseproblematikk i trå med ny lov om helse og omsorg

Rundskriv – Nasjonal standard for

legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07

Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester med tilhørende endringer i en

X

Overføring knyttet til utbygging av

døgnopphold (2012- t.o.m 2015).

Overføring knyttet til kommunal

medfinansiering av utskrivningsklare pasienter.

Tilskudd knyttet til Lokalmedisinske sentra Tilskudd knyttet til frisklivssentraler.

Det presiseres at den enkelte kommune nå får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseloven er forvaltningsmessig lagt til kommunen som sådan, og ikke til helsetjenesten. Dette utfordrer kommunene rent organisatorisk.

(23)

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

tanse e.a. Merknader/oppfølging

Det forventes en økende oppmerksomhet på folkehelsearbeidet i tråd med lovkrav for å gjennomføre Samhandlingsreformen.

Arbeidet med statistikk/helseovervåkning og kjemikalieberedskap er en del av det.

Det forventes et dokumentert, langsiktig og planfestet folkehelsearbeid.

mengde lover St.meld 16 (2010 – 2011) Nasjonal helse- og

omsorgsplan (2011 – 2015)

Lov om

folkehelsearbeid X Det er overført midler over Statsbudsjettet inn i kommunenes frie ramme, - totalt 230 millioner de tre siste årene til folkehelsearbeid og forebyggende arbeid.

Fylkeskommunen har driver- og

koordineringsansvar for folkehelsearbeidet,samt noen tilskuddsordninger.

Kompetansetiltak tilbys også derfra, ofte i et samarbeid med Fylkesmannen

Styrende dokumenter:

IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging.

Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofiler for kommuner og fylker. Helsedirektoratet påbegynte i 2012 arbeid med en veileder til statistikk og oversiktsarbeid etter lovkravet i Folkehelselovens §§ 5 og 21..

(24)

5.2. OPPVEKST OG OPPLÆRING

I januar 2012 falt en dom i Høyesterett som ila en kommune erstatningsansvar for ikke å ha løst en mobbesak på en god nok måte. Barn har rett på vern mot mobbing, og dommen viser med all mulig tydelighet kommunens ansvar for å se til at dette vernet gis. Dommen støtter slik sett opp under det som har vært nasjonalt tilsynstema siden 2010. Dette tilsynet undersøker skolenes og kommunenes arbeid ikke bare med mobbing, men med krenkende ord og handlinger. I oppl.lovens § 9a-1 heter det: ”Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. I 2013 vil Fylkesmannnen følge opp tidligere tilsyn med dette temaet.

Kommunene har ansvaret for at Meld. St.22 (2010-2011) ”Motivasjon-Mestring-Muligheter” følges opp. Nye valgfag skal være på plass for 8.trinn i august 2012, og utvides med 9. trinn i 2013 og 10. trinn i 2014. I tillegg innebærer oppfølgingen av meldingen utviklingsarbeid som skal bidra til at ungdomstrinnet i en større grad enn før motiverer elevene, noe som igjen fører til bedre læring. Særlig oppmerksomhet skal vies klasseledelse, lesing og skriving.

Også Meld. St. 18 (2010-2011) ”Læring og fellesskap” skal følges opp. Denne meldingen omhandler tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Det nasjonale tilsynet for perioden 2013 til 2016 vil ha utgangspunkt i dette området, med vekt på elevers rett til spesialundervisning.

Fra og med 2012 er det endringer i introduksjonsloven, og kommunene har nå en plikt til å ha et internkontrollsystem som skal se til at loven på dette området blir fulgt.

Fylkesmannen i Vestfold skal som piliotfylke gjennomføre fire tilsyn med introduksjonsloven i 2012 og 2013.

Det er fortsatt svært viktig at kommunen har mye oppmerksomhet mot barnvernfeltet. Særlig viktig er det å ha fokus på tidlig og helhetlig hjelp, og at barnas rettssikkerhet blir ivaretatt i alle ledd av prosessen. Dette innebærer blant annet godt samarbeid mellom ulike etater.

Fylkesmannen minner om kommunenes plikt etter FNs barnekonvensjon art 3 til å vurdere hensynet til barns beste ved alle avgjørelser og handlinger som angår barn.

5.2.1. OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING

Forventning

Krav/

pålegg Prior.

signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunen skal, i sin rolle som skole- og

barnehageeier, fremme likestilling på barnehage- og grunnopplæringsområdet.

Likestillingsloven § 1a.

Opplæringsloven § 1-1 fjerde ledd.

Barnehageloven § 2 tredje ledd

X

2. For å sikre det forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge, må arbeidet få den nødvendige status og prioritet. Kommunen må forankre arbeidet på øverste politiske og administrative nivå og videre være en del av styrings- og kvalitetssystemene i kommuner, fylkeskommune og statlige etater.

Handlingsprogrammet God oppvekst 2008-2018.

Rundskriv Q-16/2007 Meld.St.18 Læring og fellesskap

X Kommunene ble i 2011 bedt om å redegjøre for

hvordan kommunene implementerer

handlingsprogrammet i sine styringssystemer og planer. På bakgrunn av tilbakemeldinger vil styringsgruppen drøfte eventuelle tiltak med rådmennene i kommunene.

(25)

Styringsdokumenter

• Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven)av 9.juni 1978.

• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998

• Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005

• God oppvekst.” Handlingsprogram 2008-2018 i Vestfold

• Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q-16/2007 – Barne- og likestillingsdepartementet

• Meld.St.18 Læring og fellesskap (2010-2011)

(26)

5.2.2. BARNEHAGE

Forventning Signaldokument

Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunen som barnehagemyndighet skal

påse at alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass. Kommunen skal sørge for å dimensjonere barnehagetilbudet slik at de er i stand til å oppfylle retten.

Barnehageloven §§

8, 12a og 13.

X Rammetilskuddet. - Rett til barnehageplass trådte i kraft 1.1.2009.

Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass.

- Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass.

- Barn født etter 31.august vil ha rett til plass fra august påfølgende år.

2. Kommunen som barnehagemyndighet skal videreføre strategien for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Barnehagemyndigheten skal påse at alle kommunale og ikke-

kommunale barnehager ivaretas.

Vennskap og deltakelse –

Kompetansesatsing 2012

X Kunnskaps-

departementet har avsatt midler til kompetanseheving.

- I 2013 skal Kunnskapsdepartementet legge frem en ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene.

- I påvente av den nye strategien videreføres Vennskap og deltakelse – Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012.

3. Kommunen skal sikre at ikke-kommunale barnehager bruker kommunalt tilskudd og foreldrebetaling som fastsatt.

Barnehageloven

§ 14 – forslag til lovendring behandles i 2012

X - Forslag til endringer i barnehageloven vil sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen skal komme barna til gode.

- Forslag til endringer setter vilkår og rammer for bruken av offentlige tilskuddet og

foreldrebetaling og oppstiller dokumentasjonskrav overfor eiere.

- Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke- kommunale barnehager der tilskuddet og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt.

4. Kommunen skal ha fokus på andelen styrere og pedagogiske ledere uten

førskolelærerutdanning, og ha en strategi for rekruttering av førskolelærere. Kommunen

Barnehageloven kap. 5.

X - Prosjektet GLØD i Kunnskapsdepartementet har ansvaret for rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig».

- Kunnskapsdepartementet har som målsetning å

(27)

skal bidra til å sikre rekruttering av førskolelærere, bidra til at dagens

førskolelærere blir i barnehagen og bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer tilbake til barnehagene.

øke rekruttering til førskolelæreryrket og å heve status for arbeid i barnehagen.

- Kampanjen skal gå over minst tre år, med opsjon på et fjerde år.

- I 2012 vil kampanjen i stor grad være på nasjonalt nivå, mens i 2013/2014 vil innsatsen skje regionalt/lokalt.

- Det er opprettet regional referansegruppe hvor Fylkesmannen i Vestfold har

koordineringsansvaret.

5. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, blant annet gjennom systematisk tilsyn med kommunale og ikke- kommunale barnehager.

Barnehageloven

§§ 8 og 16.

X - Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene

etter barnehagelovens bestemmelser.

• Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005, med tilhørende forskrifter.

• Vennskap og deltakelse – Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012.

• Prosjekt GLØD – rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig».

(28)

5.2.3. TILPASSET, LIKEVERDIG OG INKLUDERENDE OPPLÆRING I GRUNNSKOLEN

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunene skal tilby valgfag på 8.trinn i ungdomskolen

fra høsten 2012.

Meld.St.22 (2010- 2011) Motivasjon- Mestring-Muligheter.

X Læreplan for valgfag fastsettes før sommeren.

Valgfag for ungdomstrinnet utvides til å gjelde 9.trinn i 2013 og 10.trinn i 2014.

2. Kommunen som skoleeier skal ha en sentral rolle i arbeidet med å gjennomføre målsettingen i ungdomstrinnssatsingen.

Det forventes at skoleeiere:

‐ støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet

‐ analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen

‐ samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien

‐ legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere

‐

deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

Strategi for ungdomstrinnet.

Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.

X GNIST-partnerne i Vestfold har fått midler fra

Kunnskapsdepartementet til en stilling i forbindelse med den femårige strategien.

Stillingen skal understøtte skoleeiers arbeid med satsningsområdene i strategien gjennom blant annet bidra til tilrettelegging og koordinering, kommunisere nasjonale målsettinger, være pådriver i det regionale samarbeidet mm.

3. Kommunene kan organisere særskilte opplæringstilbud til nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler.

Opplæringslova § 2-8 X Forslag til nytt femte ledd i § 2-8 åpner for

muligheten til å tilby opplæring i grupper, klasser eller skoler i inntil to år.

4. Kommunen skal se til at elevers rett til spesialundervisning jf. § 5-1 i opplæringsloven, blir innfridd bl.a. gjennom en forsvarlig saksbehandlingstid i PP-tjenesten.

Opplæringslova kapittel 5

X Felles nasjonalt tilsyn 2013-2016

• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) av 17.juli 1998 med tilhørende forskrift.

• Meld.St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Kunnskapsdepartementet

• Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.

• Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – Veileder til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet.

(29)

5.2.4 VOKSENOPPLÆRING, INTEGRERING M.M.

Forventning

Signaldokument nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 3. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre

måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge for opplæring i norsk og

samfunnskunnskap for innvandrere og norsk for asylsøkere i kommunen.

Introduksjonsloven X Per capita tilskudd Resultattilskudd Grunntilskudd Tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak

Fylkesmannen i Vestfold vil gjennomføre til sammen fire tilsyn høsten 2012 og våren 2013.

4. Kommunene har en plikt til å føre internkontroll for å sikre styring av egne oppgaver etter

introduksjonsloven

Introduksjonsloven ny

§§23 og 24 gjeldende fra 1.9.2012.

X Innføring av statlig tilsyn og plikt for

kommunen til å føre internkontroll fra 2012.

• Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) av 4.juli 2003med tilhørende forskrifter.

(30)

5.2.5. BARNEVERN

Forventning

Krav/

pålegg

Prior.

signal

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Barn har rett til å bli hørt. Dette er nedfelt i FNs

barnekonvensjon og gjelder i alle forhold som berører barnet.

Barnekonvensjonen art. 12

Barnevernloven § 6-3.

X

2. Kommunen skal satse på tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge i tett samarbeid med brukerne og andre etater. Foreldrenes omsorgsevne styrkes skal styrkes slik at plassering av barn utenfor hjemmet og nærmiljøet kan unngås.

Barnevernloven kap.3 og 4.

Rundskriv Q-25/2005- Barnevernet og det forebyggende arbeidet for bar og unge og deres familier.

X Barnevernet skal spille en sentral rolle i det

lokale samarbeidet.

3. Kommunen må gi rettssikkerheten høy prioritet og herunder overholde tidsfristene for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser i barnevernssaker.

Barnevernloven §§4- 2, 4-3 og 7-10.

X

4. Kommunen har ansvar for godkjenning og tilsyn av hjemmet.

Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem.

Barnevernloven § 4- 22.

X Det er varslet at barn i fosterhjem er tema i

felles nasjonalt tilsyn i 2013.

• FNs konvensjon om barnets rettigheter. Ratifisert av Norge 8.januar 1991.

• Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992

• Barnevernet og det forebyggende arbeidet for bar og unge og deres familier - Rundskriv Q-25/2005