ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

1 Møre og Romsdal Fylkeskommune

Utdanningsavdelinga v/Sverre Hollen Fylkeshuset

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Møre og Romsdal fylkeskommune - Atlanten videregående skole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Møre og Romsdal fylkeskommune – Atlanten videregående skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet ... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 7

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 9

3.4 Fylkesmannens konklusjon ... 11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ... 11

4.3Fylkesmannens vurderinger ... 14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ... 18

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ... 20

7. Frist for retting av lovbrudd ... 22

8. Fylkeskommunens frist til å rette ... 23

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ... 24

(3)

3

Sammendrag

Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Tilsynet med Møre og Romsdal fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av 16.09.14. Formøte med Møre og Romsdal fylkeskommune og skolene ble avholdt på Fylkeshuset den 28.11.14 Selve tilsynet på Atlanten videregående skole ble gjennomført den 10.12.14. Fylkesmannens

vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer fra lærere og rektor og opplysninger fra intervju med ansatte og elever.

Fylkesmannen har konkludert med at Atlanten videregående skole på de fleste kontrollområder i dette tilsynet oppfyller lovkravene. Fylkesmannen har likevel avdekket lovbrudd når det gjelder kravet om at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling (kap. 4). Skolen mangler også en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen uten karakter gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og

veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin (kap. 4). I tillegg er det funnet mangler når det gjelder kravet om at skolen må ha en implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen (kap. 5).

Møre og Romsdal fylkeskommune v/Atlanten videregående skole har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Skolens kommentarer framkommer i denne rapporten. Møre og Romsdal fylkeskommune har frist til 1. november 2015 for å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 16.09.2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Atlanten videregående skole i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. november 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil

Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Møre og Romsdal fylkeskommune – Atlanten videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene:

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2014-2017/

(5)

5

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Møre og Romsdal fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 16.09.14.

Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

Om Atlanten videregående skole:

Atlanten videregående skole er en studieforberedende skole med rundt 490 elever fordelt på tre ulike utdanningsprogram som alle gir studiekompetanse.

Atlanten videregående skole ledes av rektor, assisterende rektor og et lederteam bestående av fagledere. Disse har et helhetlig ansvar for ulike utdanningsprogram ved skolen. Lærere som arbeider sammen innenfor samme utdanningsprogram og trinn hører til samme team. Innenfor de ulike fagene er det opprettet faggrupper som har ansvar for den faglige og pedagogiske utviklingen. Arbeidet koordineres av faglederne/avdelingsledere.

Om denne rapporten:

Fylkesmannen understreker at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skolen.

Rapportens konklusjoner er avgrenset til områdene som er kontrollert i tilsynet, innenfor fagene norsk vg2, matematikk vg2 og kroppsøving vg3.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og

(6)

6

bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf.

opplæringsloven § 3-4.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for

vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre

opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Elevene skal kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene.

Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra

kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning

(7)

7

fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære

opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP- en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

I undersøkelsen vår har vi i denne delen valgt å legge vekt på dokumentasjonen som er beskrevet under, i tillegg til intervju og egenvurdering av lærere og skoleledelse.

Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet en plan for kvalitet i videregående opplæring:

Kvalitetsplan 2014-2018. Planen er delt inn i fire styringsområder ut fra de sju grunnleggende prinsippene i generell del av læreplanen. Kvalitetsplanen følges opp gjennom årlige tiltaksplaner både på skole og skoleeiernivå. Styringsområder i kvalitetsplanen er tilpasset opplæring som grunnlag for mestring, inkludering og medvirkning, gjennomføring og sammenheng i den 13-årige grunnopplæringen og ledelse og kompetanseutvikling. Planen viser kjennetegn på god praksis gjennom kvalitetskjennetegn inndelt i 4 graderingsnivå som skolene kan måle sin egen kvalitet etter.

Atlanten videregående skole sin tiltaksplan for skoleåret 2014-2015, inneholder overordnede strategier, visjon, verdier, styringsområder fra skoleeier, valgte satsningsområder i

strategiperioden og indikatorer. Hovedsatsingsområdene for skolen er vurdering for læring, klasseledelse, personalledelse, sosialt samspill og inkludering og medvirkning. Satsingsområder som blant annet er aktuelt for dette kontrollområdet, er vurdering for læring der ett av kjennetegnene på god praksis er at lærer og elev skal ha en felles oppfatning av fagets kompetansemål og vurderingskriterier. Et tiltak skolen har i 2013-2014, er høyt fokus på vurderingspraksis i alle avdelingene, og at avdelingsledere har tett oppfølging av lærerne på dette fokusområdet. Et annet tiltak som ligger under hovedsatsingsområdet klasseledelse, er at skolen skal ha fokus på at all undervisning skal ha tydelige rammer og planer, både i korte, mellomlange og lange tidsperspektiv. Skolens ledelse sier i egenvurderingsskjema at det er fokus på satsingsområdene i fellesmøter og i møter på avdelingene, og Fylkesmannens

undersøkelser, intervju og dokumentasjon, viser at fokusområdene er kjent hos personalet ved

(8)

8

skolen. Som eksempel på dette arbeidet er det lagt ved en plan over en læringsøkt hvor målet er å øke kompetansen til lærerne om både klasseledelse og vurdering for læring.

Fellestiden i skoleoppstartuken er blant annet satt av til informasjon om hva lærerne skal ha fokus på i arbeidet med planer og at elevene skal kjenne mål for opplæringen. Det er også satt av tid til samarbeid om planer i de ulike fagene. Dokumentasjon og intervju viser at skolen har en møtestruktur der det er jevnlige møter på både ledernivå, fellesmøter for alle lærere ved skolen og møter avdelingsvis. Ledelsen ved skolen består av rektor, ass. rektor og fire

avdelingsledere/fagledere. Avdelingsmøtene ledes av avdelingsleder/fagleder. I tillegg er det satt av tid til fagmøter i konkrete fag.

Innsendt dokumentasjon, egenvurderingsskjema og intervju viser at avdelingsleder er tett på den enkelte lærer i planarbeid. Avdelingsleder gjennomfører formelle og uformelle individuelle samtaler og har ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid i sin avdeling. Det blir informert om i intervju og i egenvurderingsskjema fra ledelsen og lærerne, at medarbeidersamtalen med avdelingsleder, undervisningsevaluering og tett samarbeid på avdelingene, er metoder for ledelsen for å sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i faget.

Undervisningsevaluering gjennomføres ved alle videregående skoler i fylket. Den gjennomføres ved at elevene evaluerer undervisning i utvalgte fag, der de rangerer svarene sine på en helt enig/helt uenig skala. Undersøkelsen omhandler både elevenes egen deltakelse i opplæringen, hvordan undervisningen er organisert og underveisvurdering/ rettledning. Alle lærerne ved Atlanten vgs blir evaluert i ett fag hvert skoleår. Undervisningsevalueringen gir en pekepinn på hvordan lærer gjennomfører undervisning, og resultatet av evalueringen blir gjennomgått og drøftet i medarbeidersamtalen.

Skolen har egne retningslinjer for medarbeidersamtalen med et årshjul der målet er bedre involvering og oppfølging av personalet med fokus på bedre ledelse. Faglederne gjennomfører samtalene med en oppstartsamtale høst, observasjon i praksis, utviklingssamtale vinter og en evalueringssamtale om våren.

Intervju og dokumentasjon viser at skolen utarbeider fag-/årsplaner i fagene som fylkesmannen etterspurte; norsk, matematikk og kroppsøving. I intervjuene informeres det om at det i

faggruppene sikres at fagplanene/årsplanene dekker alle kompetansemålene i fagene gjennom opplæringsløpet. Fagplanene som er innsendt er ulike, men inneholder omtrent de samme elementene. Felles for planene er at de inneholder kompetansemål, enten i form av henvisning til sentrale kompetansemål eller ordrett skrevet fra sentral læreplan. Det er fagleder på hver avdeling som har ansvar for å kvalitetssikre dette arbeidet.

Flere lærere fremhevet viktigheten av sensorskolering som god kompetanseheving på

målstyring og vurderingskriterier. Det blir også informert om at fagseksjonene er gode arenaer for kollegaveiledning og kvalitetssikring.

Skolen bruker læringsplattformen Fronter. Intervju med lærerne i norsk, matematikk og kroppsøving viser at lærerne i varierende grad bruker læringsplattformen aktivt. I intervjuet med ledelsen kommer det fram at det ikke er noe pålegg om å bruke læringsplattformen, men at de fleste velger å bruke den likevel i kommunikasjon ut mot elevene. Fronter blir brukt til å legge ut planer, vurderingskriterier og oppgaver/arbeidsøkter. Skoleledelsen har et rom de

(9)

9

kaller Ansattrommet der rutiner og retningslinjer for skolen blir lagt ut. Flere av lærerne henviste til dette rommet under intervju.

Det kom fram under intervju at skolen har planlagt oppstart av skolevandring våren 2015.

Avdelingslederne skal gjennomføre skolevandringen og det blir tatt utgangspunkt i temaene i kvalitetsplanen. Skolen er i gang med å legge føringer for gjennomføring der et mål er at lærerne skal ha fokus på egen praksis.

Utdanningsavdelingen i fylket har retningslinjer for det spesialpedagogiske arbeidet ute på skolene. Det er utarbeidet et hefte som blir oppdatert hvert år, som inneholder informasjon om regelverket, årshjul med frister og maler for m.a enkeltvedtak og IOP. Malen for IOP tar for seg det faglige innholdet i IOP-en i del 2, og er inndelt i rubrikkene Mål for opplæringen –

Arbeidsmåte/metode, organisering og læremiddel – Halvårsevaluering og årsevaluering. Det skal også fylles ut om eleven skal ha vurdering med karakter i faget eller ikke. I følge

fylkeskommunens veiledning til utfylling av IOP, skal læreren i den første rubrikken, mål for opplæringen, beskrive evt. kompetansemål fra LK06 eleven skal ha, samt individuelle mål for eleven. De individuelle målene skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i LK06, men kan brytes ned og tilpasses eleven.

Atlanten vgs arbeider ut fra disse retningslinjene og er organisert med et ressursteam som har ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet. En av avdelingslederne er leder for teamet.

Dokumentasjon og intervju viser at skolen har rutiner på formidling av informasjon om elevene i starten på skoleåret i klasselærerråd. Skolen gjennomfører Workshop når de utarbeider IOP der PPT er tilstede og veileder. Intervju viser at faglærer har hovedansvaret for innholdet i IOP og samarbeider med spesiallærer om innholdet i opplæringen. Lærerne skriver i sin egenvurdering at faglærerne får beskjed om hvilke elever som skal ha IOP i deres fag. Lærerne får innsyn i sakkyndig vurdering og skriver IOP. Denne leveres så avdelingsleder/spes.ped. ansvarlig for kvalitetssikring. Intervju viser at rutinene på skolen er kjent blant personalet.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

1) Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget:

Fylkesmannens undersøkelser viser at Atlanten videregående skole har flere formelle og uformelle arenaer hvor undervisningspersonalet og skolens ledelse drøfter, reflekterer over og etablerer planer og prosesser for undervisningen. Det er lagt opp til en møtestruktur på

avdelings- og fagnivå fra ledelsen som gjør det mulig å gjennomføre en delingskultur og

kvalitetssikring mellom faglærere. Fagplanene vi har fått tilsendt viser at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i læreplanene. Undervisningsevalueringen skolen gjennomfører, den tette oppfølgingen fagleder/avdelingsleder har av lærerne og de regelmessige

medarbeidersamtalene, er gode verktøy for skolen for å påse at praksis i klasserommet er i samsvar med nasjonale planer.

Intervju med lærerne viser at det er visse ulikheter mellom faggruppene og lærerne hvor systematisk man jobber sammen om planer i fagene. Det er også ulikheter mellom fagene i hvor stor grad man bruker planer som er utarbeidet av lærebokforlagene og i hvor stor grad man

(10)

10

lager lokale planer. Selv om det er variasjoner i praksis på hvordan skolen arbeider med lokale planer, så vurderer Fylkesmannen likevel at rektors sikring er innenfor lovkravene.

2)Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for

opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen:

Etter Fylkesmannens vurdering viser egenvurderingsskjema, intervju og dokumentasjon fra skolen at rektor sikrer at undervisningspersonalet konkretiserer kompetansemålene til mål for opplæringen. Intervju med lærerne viser at faggrupper drøfter læreplanens mål og kjennetegn på måloppnåelse med jevne mellomrom. Vedlagte eksempel på et oppstartsmøte i

realfagsseksjonen, viser at kvalitet på planer er fokusområde.

Faggrupper har utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse, og eksempler på slike er sendt inn som en del av tilsynet. Utarbeidelse av slike kriterier oppleves imidlertid som utfordrende for lærerne, og den konkrete nytteverdien i forhold til elevens læringsarbeid vurderes som varierende. Intervju med elever og lærere viser at det er en utfordring å kommunisere både læreplanmål og kriterier for måloppnåelse på en måte som fremmer læring, og vi ser at skolen kan bli enda betre på det systematiske arbeidet med å utarbeide felles forståelse for

vurderingskriterium i fagene.

Etter en helhetlig vurdering konkluderer fylkesmannen likevel med at rektor gjennom dette planarbeidet oppfyller plikten sin til å sikre at elevene får undervisning knyttet til sentrale kompetansemål, at de kjenner til målene for opplæringen og hva grunnlaget er for vurdering av kompetanse.

3)Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP:

Skolens rutiner og ansvarsfordeling når det gjelder kvalitetssikring av IOP, vist til i 3.2

Fylkesmannens undersøkelser, er etter Fylkesmannens vurdering med på å sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål i fagene og individuelle opplæringsmål i IOP.

4)Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP

Fylkesmannen mener det gjennom dokumentasjon og intervju er sannsynliggjort at skolen har et system som sikrer at det blir utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om

spesialundervisning.

5) Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.:

Etter Fylkesmannens vurdering er det samsvar mellom enkeltvedtakene og IOP når det gjelder innholdet i opplæringen. IOP viser mål for opplæringen og hvordan opplæringen skal

gjennomføres.

6)IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Som beskrevet i 3.2 Fylkesmannens undersøkelser, brukes det en felles mal for IOP ved de videregående skolene i fylket som etter vår vurdering er med på å sikre at innholdet i opplæringen er i henhold til lovkravene.

(11)

11

Atlanten vgs har på tilsynstidspunktet ingen elever som har avvik i læreplan for fag. Elevene som får spesialundervisning har tilrettelegging i form av ekstra hjelp og støtte i fag. IOP omfatter derfor alle læreplanmål, og det er i liten grad brukt individuelle mål for opplæringen.

Fylkesmannen vil påpeke at skolen i større grad bør bruke individuelle mål i IOP for disse elevene selv om de ikke har avvik fra kompetansemålene og skal ha vurdering med karakter i fagene. Individuelle mål er en presisering av arbeidsmålene som det skal arbeides med for å nå kompetansemålene. Etter Fylkesmannens vurderinger blir det uklart hva som er innholdet i den spesialpedagogiske tilretteleggingen når man ikke er presis på hvilke mål den enkelte elev arbeider etter ut fra sine utfordringer/vansker.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Skolens arbeid med innholdet i opplæringen er i samsvar med opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen.

Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis

(12)

12

løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette.

Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13.

Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten

karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

I denne delen av rapporten, vil Fylkesmannen undersøke lærernes praksis sett opp mot rettslige krav i opplæringsloven med forskrifter, og skolens styringsdokumenter og planer.

I tillegg viser vi til det som er skrevet under pkt. 3.2.

Atlanten videregående skole sin tiltaksplan viser at skolen følger opp dette kontrollområdet i sine satsingsområder i strategiperioden 2012-2015, da skolen har vurdering for læring som et av hovedsatsingsområdene. Skolen har som målsetning en høyere gjennomføring og bedre

karakterutvikling for alle elever gjennom høyt fokus på vurdering for læring og klasseledelse. Ett

(13)

13

av tiltakene er å være tett på lærerens vurderingspraksis og vurderingsmetoder. Gjennom dokumentasjonen og intervju kommer det frem at medarbeidersamtaler og tett samarbeid i avdelinger og i faggruppene, er sentrale verktøy i skolens arbeid med vurdering. Det bekreftes gjennom intervju at vurdering er tema i disse formelle og uformelle arenaene.

Atlanten videregående skole bruker Hypernet/Skolearena til føring av fravær og vurderinger, og skolen har egne retningslinjer for faglærer og kontaktlærer for oppgavene de skal gjøre i

Hypernet. Ledelsen har full tilgang til Hypernet, og intervju bekreftet at de følger opp lærere som ikke holder seg innenfor fristene og oppgavene de skal gjøre.

Det kommer fram av egenvurderingsskjema og i intervju at elevene gjøres kjent med

kompetansemål i LK06 gjennom ulike metoder. De fleste lærere legger planene ut på Fronter og elevene bekreftet gjennom intervju at de i hovedsak finner planene der. Måten målene blir muntlig kommunisert på til elevene, er ulik. Noen gjør elevene kjent med målene for

opplæringen tidlig i terminen og blir av noen repetert underveis ved innleveringer, prosjekter. I fag med lærebøker knyttes fagstoffet opp mot kompetansemålene. Elevene veiledes også ved fagsamtaler og elevsamtaler, skriftlige og muntlige tilbakemelding på prøver/oppgaver, veiledninger i arbeidsplaner. Flere lærere uttrykker at den muntlige samtalen i

vurderingsarbeidet er viktig for elevens læring og faglige utvikling.

Fylkesmannen fikk også tilsendt svar fra spørreundersøkelse i seks elevgrupper i de tre fagene vi etterspurte i tilsynet. Fylkesmannen ser ut fra svarene at det er variasjoner innenfor fag og grupper på noen av spørsmålene i undersøkelsen. Det er gjennomgående positive svar på

spørsmål om lærer forklarer hva som er målet i faget, noe mer variasjon i svarene på om læreren formidler til elevene hva de legger vekt på når arbeidet blir vurdert, og om læreren forteller elevene underveis i opplæringen hva de får til i faget og hva de må gjøre for å bli bedre. Når det gjelder spørsmålet om elevene får være med å vurdere sitt eget arbeid og hvordan de har utviklet seg gjennom skoleåret, er det gjennomgående i de fleste gruppene at over halvparten av elevene mener at de ikke får det.

Elevene sier også i intervju at det er stor variasjon mellom lærere og ulike fag i hvilken grad det gis informasjon om hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse. I noen timer/fag oppfatter de at informasjonen er bra, og at de blir fortalt hva som utgjør kravene for lav-, middels- og høy måloppnåelse i faget. I andre timer/fag får de ingen eller lite informasjon om hva læreren vektlegger i sin vurdering av deres prestasjoner. I enkelte fag syns de det er vanskelig å forstå hva som er forskjellen på hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene innen det enkelte karakterintervall.

Det kom fram under intervju med lærere og elever at gjennomføring av

fagsamtale/halvårssamtaler i for stor grad skjedde på gangen/korridor uten skjerming fra andre. Det ble uttrykt som et problem for gjennomføringen at de fysiske rammene ikke var gode.

Det kom også fram under intervju, at det var tilfeller der elever ikke hadde fått halvårssamtale uten karakter med faglærer.

Intervju med elevene viste at halvårssamtalene de fikk i stor grad omhandlet elevenes

kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. På spørsmål,

(14)

14

under intervju av lærerne og skoleledelsen, om det finnes føringer på innholdet i denne samtalen, var det et gjennomgående svar at skolen ikke har skriftlige føringer for innhold.

Fylkesmannen fant i dokumentasjonen som ble vedlagt tilsynet, en føring for innholdet i kontaktlærerens elevsamtale i vedlegget «Kontaktlærer ved Atlanten vgs». Denne rutinen inneholder krav til innhold, men Fylkesmannen fikk ikke bekreftet gjennom tilsynet at dette skjemaet var kjent eller i bruk.

1)Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Intervju med lærere i fagene norsk, matematikk og kroppsøving ved Atlanten videregående skole viser at de arbeider målrettet med at elevene skal gjøres kjent med kompetansemålene for fagene. Det gis informasjon om dette til elevene, både gjennom planer og oversikter som de har utarbeidet, og gjennom læreverkene de bruker i fagene. Spørreundersøkelse og intervju med elevene, bekrefter dette.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at lærerne veileder elevene på om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

2)Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Lærerne skal veilede elevene og gjøre dem kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Skolen har sendt inn eksempel på vurderingskriterier i fagene, og intervju med elever viser at de kjenner til hovedbegrepene innenfor lærings- og vurderingsarbeidet.

Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet, er at skolen arbeider med og har fokus på vurdering for læring og i denne sammenhengen også jobber med utarbeidelse av vurderingskriterier, men at praksisen på dette arbeidet varierer noe fra fag til fag. Her viser vi til resultatet av

spørreundersøkelsen som viser at selv om det er et flertall av elevene som svarer positivt på at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet i fag vurderes, så er det en del av elevene som mener de ikke får veiledning i hva læreren legger vekt på i vurderingen. Ut fra resultatet i spørreundersøkelsen, er dette et område skolen må vektlegge i videre arbeid med vurdering for læring.

Selv om Fylkesmannen har inntrykk av at skolen ikke har en gjennomført felles praksis på området, kom det fram under intervju av lærere og elever at lærerne i hovedsak gjør elevene kjent med hva som vurderes i fagene.

På bakgrunn av en totalvurdering av undersøkelsene våre rundt dette rettskravet, finner Fylkesmannen derfor at det er sannsynliggjort at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag.

3)Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

(15)

15

Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen, og elevene må få mulighet til å øke kompetansen sin i det enkelte faget. Elevene må derfor få tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, ut fra kompetansemålene i læreplanene.

Atlanten videregående skole bruker Hypernet/Skolearena til å dokumentere

vurderingssituasjoner, og elevene får tilbakemeldinger på arbeidet sitt gjennom kommentarer i Hypernet og/eller direkte i besvarelsen, samt muntlige tilbakemelding i timene. Faglærer har klare oppgaver i Hypernet og krav om at underveisvurdering skal dokumenteres der.

Skolen har rutiner på at det blir dokumentert i Hypernet at det gjennomføres elevsamtaler i fagene, og det er Fylkesmannens inntrykk at disse samtalene i hovedsak inneholder

tilbakemelding på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Resultatet av spørreundersøkelsen og intervju med elevene viser at elevenes oppfatning av om de får

tilbakemeldinger og veiledning for å øke kompetansen sin varierer noe fra fag til fag og fra lærer til lærer, men at de i hovedsak svarer positivt på at de får det.

På bakgrunn av en totalvurdering av dette rettslige kravet, finner derfor Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at elevene får tilbakemelding på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin.

4)Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenking. Elevene skal delta i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

Fylkesmannen har mottatt skjema som er utarbeidet i enkelte fag som viser eksempel på at elevene har mulighet til å være med på å vurdere eget arbeid. Intervju med elevene viser at det i noen fag gjennomføres ved at de får vurdere egne prøver og gi skriftlig vurdering av eget arbeid.

Intervjuene og spørreundersøkelsen viser likevel samlet sett at egenvurdering er lite benyttet som virkemiddel i underveisvurderingen, og det gis uttrykk for at dette er et område en bør jobbe mye mer med. Et stort flertall av elevene i spørreundersøkelsen svarer negativt på spørsmål om de involveres i eget læringsarbeid.

Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet, er at skolen ikke gjennomfører egenvurdering i det omfang og med en slik systematikk at kravet i opplæringsloven § 3-12 er oppfylt. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette, at lærerne ikke sørger for å involvere elevene godt nok i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

Fylkesmannen har vurdert skolens uttale til pkt. 4 i den foreløpige rapporten. Vi kan ikke se at skolens kommentar endrer våre vurderinger eller vår konklusjon.

Skolen skriver i sin tilbakemelding at de har implementerte rutiner knyttet til at elevene skal involvere i eget læringsarbeid, og et system for at avdelingsleder følger opp faglærere både enkeltvis og i avdelingene. De påpeker videre at Fylkesmannens konklusjon baserer seg på noen

(16)

16

samtaler og stikkprøver i oktober, og at skolens rutine, system for oppfølging og lovverket krever at dette skal skje innenfor første termin.

Egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen, og underveisvurdering skal brukes som en del av læreprosessen gjennom hele opplæringsløpet. Fylkesmannens konklusjon baserer seg på undersøkelser i form av spørreundersøkelse av elever, og intervju med både elever og lærere i desember. Vi har også brukt resultat av elevundersøkelsen som

dokumentasjonsgrunnlag. Disse undersøkelsene gav samlet sett en tydelig konklusjon om at skolen må arbeide mer med å utvikle måter å organisere kravet om at elevene skal være aktivt med i vurdering av eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse.

Fylkesmannen mener derfor at det ut fra skolens tilbakemelding til foreløpig rapport ikke framkommer ny informasjon som kan vise at det er sannsynliggjort godt nok at skolen sørger for at elevene involveres i eget læringsarbeid.

5)Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Elevene har rett til halvårsvurdering uten karakter i fagene som en del av

underveisvurderingen; midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen skal sørge for å ha implementert rutine for gjennomføring av

halvårsvurderinger. Med implementert rutine er det et krav om at det det er skriftliggjort og kjent blant personalet.

Fylkesmannens undersøkelser viser at lærerne gjennomfører denne halvårsvurderingen uten karakter innen gitte frister og dokumenterer i Hypernet med dato for gjennomført samtale.

Denne praksisen er etter Fylkesmannens vurdering en sikring av at eleven får halvårssamtale. I de tilfellene det ble avdekket gjennom spørreundersøkelse og intervju med elevene, at det kan forekomme at lærere ikke gjennomfører denne samtalen, så vurderer Fylkesmannen det slik at skolen har et system for å avdekke dette og sørge for at det blir gjort i henhold til kravene i loven.

Når det gjelder kravet om at halvårssamtalen skal inneholde informasjon om elevens

kompetanse og veiledning i hvordan elevene skal øke kompetansen sin, ser Fylkesmannen at er god praksis på dette. Intervju med lærere og elever bekrefter at samtalene som gjennomføres, inneholder disse elementene. Ved spørsmål om skolen har skriftlig rutine på hva samtalene skal inneholde, viste undersøkelsene våre at ingen kunne bekrefte at det fantes skriftlig krav til innholdet i denne samtalen. Ut fra lovkravene i tilsynet vurderer Fylkesmannen at mangel på implementert skriftlig rutine gjør at innholdet i denne samtalen blir for personavhengig og er derfor usikker på om skolen gir elevene gode nok fremovermeldinger. Videre svarer et flertall av elevene i spørreundersøkelsen at de ikke får tilbakemeldinger på hva de må gjøre for å få økt kompetansen sin i faget.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette, at Atlanten videregående skole ikke har en

(17)

17

implementert rutine for halvårsvurdering uten karakter i alle fag, hvor det sikres at det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og hvordan eleven kan øke sin kompetanse.

Skolen skriver i tilbakemeldingen til foreløpig rapport at de ikke deler Fylkesmannens

konklusjon i forhold til at skolen ikke har en implementert rutine for halvårsvurdering jamfør kravene i lovverket. De viser til vedlegg 5 -Vurdering- Atlanten videregående skole, og at skolen også har et system for at avdelingsleder følger opp faglærere både enkeltvis og i avdelingene.

Skolen påpeker videre at Fylkesmannen konkluderte med at denne rutinen er for vilkårlig i forhold til enkeltpersoner. Fylkesmannen baserer dette inntrykket på noen samtaler og stikkprøver i oktober, som er starten på skoleåret. Skolens rutine, system for oppfølging og lovverket krever at dette skal skje innenfor første termin. Skolen mener derfor at praksisen og rutine de har er innfor lovverket.

Fylkesmannen har vurdert skolens uttale til pkt. 5 i foreløpig rapport. Vi kan ikke se at skolens kommentar endrer våre vurderinger eller vår konklusjon.

Fylkesmannen understreker at det ikke er lærernes praksis som var grunnlaget for pålegget, men mangel på skriftlig rutine som sørger for at det ikke er personavhengig hva som er innhold i denne samtalen. Det ligger i dette lovkravet, som det er gjort rede for i kap 4. 1 Rettslige krav, at det skal være en implementert rutine. I implementert rutine er kravet at det skal være

skriftliggjort og i praktisk bruk.

Kravet om innholdet i denne samtalen er at den skal gi elevene informasjon om både

kompetansen i faget og hvordan han eller hun kan øke kompetansen sin. Vedlegget skolen viser til; «Vurdering- Atlanten videregående skole» sier dette om kravet til innhold i halvårsvurdering uten karakter/fagsamtale: «I denne samtalen skal elevens utvikling i forhold til kompetansemålene drøftes». Det er ikke presisert at innholdet i samtalen også skal inneholde veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolen har heller ikke vedlagt anna dokumentasjon som viser hvordan skolen sikrer at dette lovkravet er oppfylt.

Fylkesmannen mener derfor at det fortsatt ikke er sannsynliggjort at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at innholdet i denne samtalen er etter lovkravet.

6)Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

Fylkesmannen ser at rutinene fylket og skolen har for spesialundervisning, sikrer at det blir utarbeidet årsrapport med en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Forøvrig viser vi her til det som er skrevet tidligere i rapporten om skolenes bruk av individuelle mål i IOP.

(18)

18

Atlanten videregående skole oppfyller ikke kravet i regelverket når det gjelder elevenes

involvering i eget læringsarbeid, og kravet om en implementert rutine som sikrer at innholdet i halvårsvurdering uten karakter inneholder både informasjon om elevens kompetanse og hvordan eleven kan øke sin kompetanse.

De andre rettslige kravene under dette temaet er oppfylt.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på

vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven § 5- 4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven §

(19)

19

5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

I denne delen av rapporten, har Fylkesmannen i tillegg til intervju og undersøkelsene som er utredet under kap. 3.2 og 4.2, sett på følgende dokumentasjon:

Atlanten videregående skole har kartleggingsprøver på Vg1 i de fleste fag og iverksetter tiltak ut fra resultatene av denne, for å fange opp variasjonen i elevenes forutsetninger i fagene. Skolen har også iverksatt tiltak for å kartlegge og følge opp elever som ikke får vurdering eller som får karakteren 1 ved halvårsvurdering med karakter.

Skolen har skriftlige rutiner for oppmelding av elever med atferdsvansker og rutiner for oppmelding av elever med fagvansker, til rådgiver. Rutinene beskriver hensikt, hvem som har ansvar og hva denne skal gjøre. Rutinene inneholder også krav om læringsmiljø blir vurdert, og krav om å iverksette tiltak. Fylkesmannen kan ikke se ut fra dokumentasjon, at det er klart i disse rutinene at arbeidsmåter og vurderingspraksis skal vurderes.

Intervju bekreftet at rutinene var kjent hos personalet.

1)Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Når det gjelder spørsmålet om skolen har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, finner Fylkesmannen at slike rutiner finnes. Dette bygger på at skolen i tillegg til det systematiske vurderingsarbeidet, gjennomfører kartleggingsprøver og har skriftlige rutiner for oppmelding av elever med fagvansker eller atferdsvansker til rådgiver og ressursteam.

Det blir i egenvurderingen fra lærergrupper vist til at lærer på grunnlag av det systematiske vurderingsarbeidet som blir gjennomført, vil foreta en kontinuerlig vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Intervju med lærere viser at det er kjente rutiner som gjelder for elever som til tross for tilretteleggingstiltak ikke har et forsvarlig utbytte. I intervju kom det fram at lærerne var kjent med ansvaret sitt i forhold til løpende vurdering av at alle elevene har forsvarlig utbytte av opplæringen, og at de skal iverksette tiltak dersom så ikke er tilfelle.

(20)

20

Fylkesmannen finner derfor at skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

2)Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på

vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Skolen må da se på om de skal endre vurderingspraksis, arbeidsmåter eller om det må foretas endringer i læringsmiljø.

I intervju kom det frem at lærerne gjennom sin vurderingspraksis, løpende vurderer om elevene har et tilfredsstillende utbytte. Dersom lærerne oppdager at enkelte elever ikke har

tilfredsstillende utbytte, gjør de tilpasninger i den ordinære opplæringen og de har rutiner på å melde fra hvis en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære undervisningen. God praksis hos den enkelte lærer er likevel ikke tilstrekkelig i forhold til de krav loven setter til skriftlige implementerte rutiner. Fylkesmannen finner ikke at skolen i rutinene sine sikrer at det i tillegg til å gjøre en vurdering av læringsmiljø, også gjøres en vurdering av arbeidsmåter og vurderingspraksis.

3)Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

Ut fra dokumentasjonen som ligger fore på rutiner skolen har for oppmelding av elever som lærer mener ikke har tilfredsstillende utbytte, vist til i kap 4.2, finner Fylkesmannen at skolen har en rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Det er sannsynliggjort at lærer melder behov for spesialundervisning til rådgiver/ressursteam, og at rutinen er

implementert blant personalet.

Atlanten videregående skole oppfyller ikke kravet om at skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

De andre rettslige kravene under dette temaet er oppfylt.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

(21)

21

Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt

norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 3-12. Om nødvendig har elevene også rett til

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt

språkopplæring, jf. opplæringsloven § 3-12. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune har delegert ansvaret for kartlegginga av elever med behov for særskilt språkopplæring til de videregående skolene i fylket. Heftet Spesialpedagogisk arbeid i videregående opplæring, vist til i kap 3.2, inneholder retningslinjer for oppgaver som ligger til skolene ved inntak av elever med rettigheter etter opplæringsloven § 3-12.

Inne i disse retningslinjene ligger det at skolen skal kartlegge elevene ved skolestart og

utarbeide enkeltvedtak når kartleggingsresultatet er klart. Videre sier rutinene at elevene skal kartlegges underveis i opplæringen, og skolen skal ta stilling til om eleven fortsatt har behov for særskilt språkopplæring. Skolen sender enkeltvedtaket til eleven og Utdanningsavdelinga skal ha kopi av resultatet av kartleggingen. Dette arbeidet skal gjøres innenfor gitte frister.

Ved Atlanten videregående skole er ansvaret for gjennomføring av dette arbeidet gitt til en i personalet.

1)Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

(22)

22

Fylkesmannen finner at Atlanten videregående skole har implementert rutine på kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. De følger fylkeskommunens retningslinjer og har lagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging til en i personalet ved skolen.

2) Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring, har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen.

Dokumentasjon og intervju viser at skolen gjennomfører test av elevene gjennom skoleåret for å se om de har nok ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det som kom frem under tilsynet at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen.

Skolens arbeid med vurdering for særskilt språkopplæring er i samsvar med opplæringsloven § 3-12.

7. Frist for retting av lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 4 til og i kapittel 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Møre og Romsdal fylkeskommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 1. november 2015. Fylkeskommunen må innen denne datoen sende

Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet.

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

1. Møre og Romsdal fylkeskommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Atlanten videregående skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3- 2, 3-11, 3-12 og 3-13.

(23)

23

Møre og Romsdal fylkeskommune må i denne forbindelse se til at:

a. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

b. Skolen har implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene.

- gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin.

Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

2. Møre og Romsdal fylkeskommune må sørge for at Atlanten videregående skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf.

opplæringsloven §§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.

Møre og Romsdal fylkeskommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter

- vurderingspraksis - læringsmiljøet

8. Fylkeskommunens frist til å rette

Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er fylkeskommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 1. november 2015.

Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Molde, 29.04.2015

Alv Walgermo, utdanningsdirektør Beate Æsøy, tilsynsleder

Kristin Øksenvåg, rådgiver

(24)

24

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Egenvurderingsskjema for skolens ledelse

 Egenvurderingsskjema for matematikklærere

 Egenvurderingsskjema for norsklærere

 Egenvurderingsskjema for kroppsøvingslærere

 Egenvurderingsskjema for lærergruppe spesialundervisning

 Funksjonsbeskrivelse for avdelingsledere

 Plan for kvalitet i videregående opplæring

 Kvalitetsplan 2014-2015

 Egenvurdering Hefte om oppgaver som er lagt til kontaktlærer

 Oppgaver i Hypernet for faglærer og kontaktlærer

 Rutine for oppmelding av elever med atferdsvansker til rådgiver

 Rutine for oppmelding av elever med fagvansker til rådgiver

 Resultat av spørreundersøkelse elevene

 Referat fra avdelingsmøter

 Agenda for oppstartmøte realfag

 Plan over fagdag med fokus på vurdering for læring

 Hefter om Vurdering

 Hefte om medarbeidersamtalen

 Referat fra ledermøter

 Rutiner for spesialpedagogisk arbeid i vgs

 Mal for enkeltvedtak spesialundervisning

 Mal for IOP

 Mal for enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring

 Utfylte IOP-er

 Utfylte enkeltvedtak

 Sakkyndig vurderinger

 Eksempel på kartlegging av språkferdigheter

 Årsplaner og periodeplaner kroppsøving

 Døme på skriftlig vurdering av elever i kroppsøving

 Skjema for egenvurdering i kroppsøving

 Halvårsplan norsk

 Eksempel på vurderingskriterier og vurderingsskjema norsk

 Skjema for egenvurdering norsk

 Arbeidsplan matematikk

 Skjema for underveisvurdering/egenvurdering

 Utskrift fra Hypernet med dokumentasjon av underveisvurdering Det ble gjennomført stedlig tilsyn 10. desember 2014.

Det ble avholdt intervjuer med:

 Rektor og assisterende rektor

 3 faglærere i kroppsøving

 2 faglærere i norsk

 3 faglærere i matematikk

 3 lærere med ansvar for spesialundervisning

 6 elever