ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

Hammerfest kommune v/rådmann

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Hammerfest kommune – Breilia skole 26.01. 2015

(2)

Innholdsfortegnelse:

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Hammerfest kommune – Breilia skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 7

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...10

4.1 Rettslige krav ...10

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...11

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...12

4.4 Fylkesmannens konklusjon ...14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...14

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...17

7. Frist for retting av lovbrudd ...19

8. Kommunens frist til å rette ...19

Vedlegg:Dokumentasjonsgrunnlaget……….21

(3)

Sammendrag

Tema for tilsynet i Hammerfest kommune er: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

Temaet er delt i fire deler som skal undersøkes;

1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa i fag - Lokalt arbeid med LK06

- Individuelle opplæringsplaner

2. Individuell underveisvurdering i fag for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og

spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring

Det ble sendt ut varsel om tilsyn 04.08. 2014. Skolen gjennomførte egenvurdering og sendte inn underbyggende dokumentasjon. Tilsynet fant sted på Breilia skole den 11.11.

2014. Det ble gjennomført åpningsmøte og intervjuer av rektor, elever og grupper med lærer. Fylkesmannen hadde på forhånd valgt ut fagene norsk, naturfag og kroppsøving som skulle danne grunnlag for tilsynet; Skolens arbeid med elevenes utbytte av

opplæringen. Foreløpigrapport bel sendt ut

Det ble under tilsynet avdekket tre lovbrudd, herunder seks korreksjonspunkter. Innen fristen for å gi tilbakemelding på forhåndsvarselet har Hammerfest kommune sendt inn ny dokumentasjon. Fylkesmannen har i denne endelige rapporten vurdert denne

dokumentasjonen, kommentert dette i rapporten, og finner det sannsynliggjort at ett lovbrudd er rettet fra foreløpig tilsynsrapport.

Ved endelig tilsynsrapport viser tilsynet derfor at det er avdekket to lovbrudd med tre korreksjonspunkter.

Det gis en frist på 1 måned på å rette opp lovbruddene.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 04.08. 2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Breilia skole i Hammerfest kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 27.02. 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Hammerfest kommune – Breilia skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Hammerfest kommune ble åpnet gjennom brev 04.08. 2014. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i

kommuneloven § 60 c.

Det ble gjennomført intervju på Breilia skole den 11.11. 2014 av rektor, elever og norsk- naturfag- og kroppsøvings lærere.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

(6)

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

(7)

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Tilsynet viser at Breilia skole har lokale læreplaner der kompetansemålene er brutt ned.

Breilia skole benytter Stavangerskolens vurderingsmatriser. Det er 4 år siden siste versjon ble oppdatert.

Det finnes en mal som er brukt de siste 10-15 årene for hvordan planene skal se ut og hva de skal inneholde.

Det er ulik oppfatning blant informantene på skolen om det har vært en prosess rundt å tilpasse vurderingsmatrisene til skolen.

De lokale læreplaner skal justeres/revideres hvert år innen 15. oktober. Dette gjør faglærerne sammen. Planene sendes til ledelsen og legges ut på fellesområde. Tilsynet viser at skolen ikke har egen rutine for å evaluere planene, det gjøres ved behov.

Lærerne har ikke fått tilbakemelding fra rektor på innholdet.

Trinnledere har ansvar for å følge opp at de lokale planene leveres inn, legges ut på hjemmesiden(også intern side) og at planen blir fulgt.

Tilsynet viser at elevene blir gjort kjent med planene, men det er usikkerhet blant informantene om det er formidlet til alle lærerne at de skal gjøre det.

Vurderingskriteriene har ikke vært diskutert i plenum etter revideringen av LK06.

Lærerne lager vurderingskriterier selv.

Rektor sikrer at kompetansemålene ligger til grunn for valg av innhold i opplæringa ved å sikre at planer (ukeplaner/periodeplaner og IOP) blir skrevet, sikre at det er samsvar med det som står på ukeplaner og kompetansemålene. I tillegg sjekker rektor at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene og at det er progresjon på hovedtrinnet gjennom treårsplaner i matematikk, norsk og engelsk. Tilsynet viser at ikke alle kjenner til treårsplanene.

Rektor sjekker Skolearena for å se om kompetansemålene er lagt ut på nettet, slik at elevene vet hva de skal oppnå og hva de blir vurdert ut fra.

Hvis rektor oppdager at noe er feil – snakker rektor med trinnleder som tar det opp med den aktuelle læreren. Det er usikkerhet blant informantene om hvordan rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på ungdomstrinnet.

Det er jobbet mye med målene i kroppsøving, samfunnsfag og naturfag pga. øking av klager på standpunktkarakterer.

Det som gjennomgås i undervisningen i løpet av et skoleår dokumenteres i Skolearena, informantene mener at det kanskje burde vært bedre rutiner på overføring av

informasjon til nyansatte lærere.

Tilsynet viser at det skrives IOP for alle elevene som har enkeltvedtak.

Skolen har skriftlige rutiner for å skrive IOP. Det er faglærers ansvar, men jobben gjøres i samarbeid med sosialpedagogisk avdeling. Trinnleder har et særdeles oppfølgingsansvar for å se til at IOP blir skrevet i tide. Skolen har gått over til Sampro(digitalt program).

Sampro er kjent blant informantene.

Kontaktlærer har det overordnede ansvar for å sikre at det er sammenheng mellom IOP og klassens plan.

Lærene kjenner til rutinebeskrivelse for spesialundervisning og hvem som er ansvarlig for å utarbeide IOP.

Innsendt dokumentasjon viser at IOP har egne mål der den avviker fra LK06.

(8)

Skolen har rutiner som sikrer at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen(klassens planer).

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Læreplanverket for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolen lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold arbeidsmåter og organisering i opplæringen.

Utfra tilsendte dokumentasjon kan Fylkesmannen se at kompetansemålene ligger til grunn for valg av innholdet lokalt. Skolens lokale lærerplaner som følger samme mal, er lik med hensyn til innhold og omfang. Planene viser at kompetansemålene er brutt ned, og Fylkesmannen registrerer at planene er lokalt tilpasset.

De lokale læreplanene skal bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det som eleven i følge kompetansemålene skal mestre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan både være lærestoff og aktiviteter. Tilsynet viser at det er usikkerhet om det har vært en prosess eller vært gitt føringer i forhold til arbeidet med lokale læreplaner på skolen de siste årene. Tilsynet viser at informantene kjenner til at rektor sjekker at lærerne har brutt ned kompetansemålene og at det er progresjon i planene.

Fylkesmannen vurderer at rektor har et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget.

Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen for å kunne øke sitt

læringsutbyttet. Tilsynet viser at det blir informert om målene muntlig ved timens start, på tavla og på ukeplanen. Tilsynet viser at det er etablerte rutiner rundt at elevene får kjennskap til målene, selv om vi ikke finner mål for alle fag på ukeplanene, anser Fylkesmannen at dette er sikret av rektor.

Formålet med vurdering er å fremme læring og utrykke kompetanse underveis og ved avslutning av faget. For at vurderingen skal støtte elevens læring må eleven vite hva læreren legger vekt på, hva læreren forventer at eleven skal mestre og hva læreren vektlegger i vurderingen. Breilia skole har et datasystem for vurdering som benyttes til blant annet konferansetimer, halvårsvurdering og elevsamtale. Ut fra tilsendte

dokumentasjon mener Fylkesmannen å se at det har vært en prosess rundt hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen på skolen. Det kommer frem av tilsynet at vurderingskriteriene gjøres kjent for elevene ved oppstart av nytt tema og ved muntlig fremlegg. Ut fra tilsendt dokumentasjon registrerer Fylkesmannen at det blir gitt vurdering på bakgrunn av det eleven mestrer i faget, i tillegg til hva de kan forbedre. Det gis også muntlig fremovermeldinger i timene. De skriftlige fremovermeldinger er systematisert og vi finner disse rutinene i dokumentet,

―Utviklingssamtaler ved Breilia skole‖. Selv om tilsynet viser at det er ulik oppfatning på skolen om rektor kvalitetssikrer og gir føringer for vurdering, finner Fylkesmannen at det er felles praksis på skolen og at skolen har skriftlige rutiner rundt vurdering(Oversikt over gjøremål fra Hammerfest kommune).

Fylkesmannen vurderer at rektor sikrer at undervisningspersonalet på Breilia skole gjør elevene kjent med hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

(9)

Rektor skal sikre at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på

hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannen registrerer at det er etablert en rutine, der de lokale læreplanene legges ut på nettet. Rektor går igjennom disse for å forsikre seg om at opplæringsmålene for hovedtrinnene er dekket.

Fylkesmannen vurderer at rektor sikrer at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP.

IOP skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtak om spesialundervisning. Breilia skole utarbeider IOP i Sampro hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at Breilia skole har gode nok rutiner for å utarbeide IOP.

IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter og den skal være i samsvar med enkeltvedtaket Breilia skoles enkeltvedtak samsvarer ikke med IOP når det gjelder innhold. IOP‘ en inneholder mål og organisering for flere fag enn det som er skissert i enkeltvedtaket(For eksempel finnes Nasami i IOP ‗en, men ikke i vedtaket).

Fylkesmannen vurderer derfor at innholdet i IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket.

Tilsendt dokumentasjon viser at IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

Skolen har en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng(Rutiner- spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning- Hammerfest kommune). Tilsynet viser at fremgangsmåten er innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

Det kommer frem i intervjuene at det er faglærers ansvar i samarbeid med sosial pedagogisk avdeling å skrive IOP. Trinnleder har et særdeles oppfølgingsansvar for å se til at IOP blir skrevet i tide. Dette kommer også frem i overnevnte dokumenter.

Fylkesmannen vurderer at skolen har rutine for å sikre at spesialundervisningen sees i sammenheng med den ordinære undervisningen, at rutinene er kjent for alle og at det er samsvar med praksis og planer.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Rektor på Breilia skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget.

Rektor på Breilia skole har godt nok system som sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Rektor på Breilia skole har godt nok system som sikrer at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP.

Breilia skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtak når det gjelder fag.

IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

(10)

Breilia skole har implementert rutine for å sikre at spesialundervisningen sees i sammenheng med den ordinære(klassens)plan.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

(11)

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Tilsynet viser at målene på opplæringen fins på periodeplaner og ukeplaner og det informeres om dem ved starten av nye tema. Det er uklart blant informantene om det er gitt føringer fra rektor på hvordan målene for undervisningen skal gjøres kjent for

elevene, men informantene kjenner til at det skal gjøres. Skolen har rutiner for at

målene skal stå på ukeplanen og at det skal opplyses om kompetansemålene, men disse er ikke skriftlige. Rektor har kommet med oppfordring om at målene skal skrives på ukeplanen. Det har vært Skolevandring på dette temaet ved Breilia skole, og rutinene er innskjerpet.

Det opplyses om vurderingskriterier i forkant av prøver/oppgaver. Vurderingskriteriene fremkommer av periodeplaner, blir gjennomgått i klassen og blir lagt ved prøver. Noen ganger utarbeides vurderingskriterier sammen med elever. Det poengteres hver time hva elevene må kunne. Mål og vurderingskriterier gjøres også kjent før hver prøve.

Underveisvurdering er tilbakemelding som gis hele tiden, gjennom samtaler med elever underveis i timen. Det blir gitt tilbakemeldinger på skriftlig og muntlig arbeid, hva de er flinke til og hva de må gjøre for å bli bedre. Det gis også tilbakemeldinger om

arbeidsstrategier. Noen ganger vurderer elevene hverandre, og noen ganger gjennomføres egenvurdering. Hele tiden er tanken at elevene skal ―fremover‖.

Egenvurdering kan benyttes ved oppstart av tema, forprøver, elevstyrte aktiviteter og noen ganger ved skriftlige prøver.

På Breilia skole har de midtveisvurderingen(okt./ nov. og mars/apr.), der elevene får tilbakemelding på egen måloppnåelse. De får også vite hva som skal til for å få høyere måloppnåelse. Slik tilbakemelding gis også ved terminslutt for 10. trinn. I tillegg har skolen fagsamtaler og kontaktmøter i november. Det kommer frem i tilsynet at skolen arbeider med å utvikle bedre dokumentasjon i forbindelse med fagsamtaler med elever.

Halvårsvurdering til elevene blir gitt som karakter og blir lagt inn i Skolearena og SATS (Det står i håndboka og i årshjulet når karakteren skal være satt). Grunnlaget for

(12)

karakterene er det som har skjedd i løpet av siste halvår inkludert tentamen. Gjennom håndboka blir lærerne orientert om når halvårsvurdering skal gis og hva skal den skal inneholde.

Samme ordningen gjelder for elever med spesialundervisning.

Elever med IOP blir gjort kjent med mål for opplæring, ved at det lages konkrete mål sammen med eleven. Sampro er en ―levende‖ IOP. I Sampro behøver det ikke å være så omfattende mål. Der kan det være mål for f. eks to uker. IOP-elever er ofte ute av undervisningen. Elevene har tilgang til Sampro. Tilsynet viser at ikke alle lærere er like flinke til å gjøre elevene kjent med målene i IOP. Elever som har spesialundervisning får en halvårsvurdering med eller uten karakter.

Rektor kontrollerer at halvårsvurdering gjennomføres ved å kontrollere Skolearena og Sats.

Tilsynet viser at rutiner for årsrapportering for spesialundervisningselever ikke har vært kjent for alle. Det er sosialpedagogisk avdeling som har styrt denne prosessen.

Forrige skoleåret var det ikke alle elevene som fikk årsrapport. Dette er nå tatt opp med personalet, og det skal gjøres noe med det dette skoleåret. Det kommer fram av tilsynet at det kan være vanskelig å forstå hvordan kommunen mener man skal skrive

årsrapport. Diskusjonen har dreid seg om at Sampro kan erstatte årsrapporten.

Formålet med vurdering er å fremme læring og gi utrykk for kompetanse underveis og i avslutning av opplæringen. Underveisvurderingene er et redskap i denne

læringsprosessen og skal gi læreren grunnlag for å gi tilpasset opplæring, og elever mulighet til å øke sin kompetanse i faget. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringa, uavhengig av årstrinn skal eleven informeres om hva som er

kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fag. Fylkesmannen vurderer at lærerne ved Breilia skole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse.

Skolen må derfor aktivt informere elevene om dette. Breilia skole har rutiner for å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene.

Fylkesmannen vurderer at Breilia skole har et system for utarbeidelse av kjennetegn på ulik måloppnåelse.

Eleven skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære og formålet med opplæringen.

Tilsynet viser at Breilia skole gir tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene. Det kommer frem av tilsynet at lærerne har rutiner når det gjelder å veilede om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Skolen har en etablert praksis for å informere elevene om dette. I tilsendt dokumentasjon finner Fylkesmannen at det kommer frem i vurderingene hvilken kompetanse eleven har og hva elevene skal gjøre for å øke sin kompetanse. Dette viser at lærerne kjenner til vurderingsgrunnlaget- at både elevens kompetanse og fremovermelding skal gis.

Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Tilsynet viser at lærerne ved Breilia skole, har en

(13)

vei å gå for å involvere elevene i større grad i eget arbeid. Dette kommer frem både i intervju og i den skriftlige egenvurderingen.

Fylkesmannen vurderer at Breilia skole ikke har gode nok rutiner for elevmedvirkning i vurderingsarbeidet.

 Etter foreløpig rapport og før ferdigstillelse av endelig rapport har Hammerfest kommune sendt inn en fremdriftsplan for hvordan de kan involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. Fylkesmannen finner fremdriftsplanen

tilfredsstillende. Fylkesmannen anser det for sannsynliggjort at dette vil skje, og frafaller dette korreksjonspunktet.

I Håndbok for ansatte er det rutiner for halvårsvurderinger og årsrapporteringer. Det kommer ikke frem i disse rutinene at det skal gis informasjon om elevenes kompetanse i fag og den sier ikke noe om hvordan eleven kan øke sin kompetanse.

Tilsynet viser at det gjennomføres elevsamtaler og foreldresamtaler to ganger pr. halvår.

Disse rutinene er implementert. Halvårsvurderingene gis som karakter. Det er ikke samtale knyttet til halvårsvurderingen (som gis som karakter for alle trinnene). Skolen må sørge for at det gjennomføres en samtale knyttet så tett opp mot halvårsvurderingen som mulig. Det er ikke godt nok å ha en samtale i november, når karakteren kommer i januar. Det skal være direkte samsvar mellom halvårsvurdering uten, og med karakter(f.

§ 3-13).

 Etter foreløpig rapport og før ferdigstillelse av endelig rapport har Fylkesmannen fått tilsendt oppdatert utdrag fra skolens håndbok, der det kommer klart frem at halvårsvurderingen skal omfatte vurdering med og uten karakter. Fylkesmannen finner oppdateringen tilfredsstillende og anser det sannsynliggjort at Hammerfest kommune har ivaretatt dette korreksjonspunktet. Fylkesmannen frafaller derfor korreksjonspunktet.

Ved at lærerne sender inn halvårsvurderingene til rektor, sikrer rektor at faglærerne gjennomfører halvårsvurdering for elevene. Tilsynet viser at Breilia skole gir skriftlig halvårsvurdering kun med karakter. Halvårsvurdering uten karakter gis ikke.

Fylkesmannen vurderer at Breilia skoles rutine for halvårsvurdering ikke omfatter vurdering med og uten karakter jf. f.§ 3-13.

Skolen har rutiner for elever med spesialundervisning.(Rutinebeskrivelse spesialpedagogisk hjelp- spesialundervisning- Hammerfest kommune). Denne rutinebeskrivelsen sier noe om rutiner som skal sikrer at årsrapporten inneholder vurdering av elevens kompetanse ut fra målene i IOP. Tilsynet viser at det ikke er gode nok rutiner for skriving av årsrapporter, da har vært uklarheter rundt skriving av årsrapportene. Fylkesmannen vurderer derfor at Breilia skole ikke har gode nok rutiner for å sikre at årsrapporten blir skrevet.

 Etter foreløpig rapport og før ferdigstillelse av endelig rapport har Fylkesmannen fått tilsendt reviderte rutiner for skriving av årsrapport for elever med

enkeltvedtak fra Hammerfest kommune. Fylkesmannen finner rutinen tilfredsstillende og frafaller dette korreksjonspunktet.

(14)

Lærerne på Breilia skole har gode nok rutiner for å veilede elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

Lærerne på Breilia skole veileder elevene godt nok om hva det legges vekt på i vurderingen i fagene.

Lærerne på Breilia skole gir gode nok tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene.

Lærerne på Breilia skole veileder godt nok om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

Lærerne på Breilia skole involverer elevene nok i eget læringsarbeid.

Breilia skole har gode nok implementerte rutiner for halvårsvurdering til elevene.

Breilia skole har gode nok rutiner for årsrapportering for elever med spesialundervisning.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

(15)

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2

Fylkesmannens undersøkelser

Tilsynet viser at skolen har rutiner for å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Disse rutinene gjøres kjent gjennom håndboka og på planleggingsdager før skolestart.

Informantene kjenner til rutinen i Handlingssirkelen og hva som skal gjøres dersom de oppdager elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. ( Rutinebeskrivelse for spesialundervisning i grunnskolen-Hammerfest kommune:5)

Skolens rutine viser at dersom lærer oppdager at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, snakker man med eleven og tar saken opp med hjemmet Det noteres ned hva man observerer og så kontaktes sosialpedagogisk lærer. Skolen forsøker da å tilpasse undervisningen ut fra hva problemet er. Innenfor skolens rammer tilpasses f. eks mengde, kravene senkes litt, det endres på undervisningsmetode, benyttes lydbøker, settes inn støttelærer, etableres mindre undervisningsgrupper. En kan også be om å få observasjon av eleven i noen timer eller om å få elevene videre kartlagt. Skolen har også praksis for at lærer snakker med andre faglærere, lærere på trinnet, eller kolleger for å tilrettelegge for eleven. Dette gjennomføres i tillegg til at det er samtale med hjemmet.

Sterke elever får andre utfordringer, elevene blir kartlagt og opplæringen tilpasses.

Skolen har også rutiner for hva de skal gjøre når foreldre ber om spesialundervisning. Da inviteres foreldrene inn til skolen, og skolen følger handlingsrekkefølgen som er

beskrevet i Rutinebeskrivelse- spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Hammerfest kommune, kap 5 i oppll., og i Handlingssirkelen.

Dersom en elev trenger spesialundervisning tar lærere kontakt med kontaktlærer og sosialpedagog. Sosialpedagogen har da samarbeidsmøter med ledelsen, som evt.

kontakter PPT som utreder.

Tilsynet viser at lærerne kjenner til rutinene for spesialundervisning.

Alle lærerne har plikt til og vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av

undervisningen. Lærerne må vurdere elevenes utbytte løpende og kontinuerlig på alle årstrinn for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. Tilsynet viser at skolen har rutiner for at lærerne tilrettelegger undervisningen hvis de oppdager at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne drøfter det så med rektor, og tiltak blir satt inn. Foreldrene blir også kontaktet. Tilsynet viser at det

praktiseres på skolen, og det finnes skriftlige rutiner for det. Fylkesmannen vurder at Breilia skole har en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som er kjent, for systematisk å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringa.

(16)

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering, med tanke på spesialundervisning. Tilsynet viser at lærerne gjennomfører tiltak der arbeidsmetoden og behov vurderes, hvis det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det kommer frem i

―Håndbok for ansatte‖ og ―Rutinebeskrivelse spesialpedagogisk hjelp og

spesialundervisning- Hammerfest kommune‖, at skolen har rutiner som omhandler tilfredsstillende utbytte, og Fylkesmannen ser at skolen har en skriftlig

rutine(Handlingssirkel) for hvordan skolen vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte. Disse dokumentene er kjent og i bruk. Fylkesmannen vurderer at Breilia skole har gode nok rutiner for å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av

opplæringen

Når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringa, har eleven krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere å melde behov for spesialundervisning. Tilsynet viser at skolen har en rutinebeskrivelse (Rutinebeskrivelse- spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Hammerfest kommune) for å melde behov for spesialundervisning. Denne er kjent og i bruk.

Fylkesmannen vurderer at Breilia skole har en implementert rutine for å melde behov for spesialundervisning.

Breilia skole har implementerte rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Breilia skole har implementert rutine som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø.

Breilia skole gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at eleven ikke har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og disse rutinene er skriftliggjort og innarbeidet.

Breilia skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Breilia skole har en implementerte rutine for å melde behov for spesialundervisning til rektor.

(17)

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8 Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Breilia skole har en egen avdeling for elever med særskilt behov for norsk opplæring.

Avdelingen er ansvarlig for undervisning og kartlegging av elevene. Tilsynet viser at elever som ikke har norsk/samisk som morsmål kartlegges på avgiverskolen før de kommer til Breilia.

Skolen har ikke ansett at elevene som går i innføringsklassen, har behov for

morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, men tar til etterretning at dette skal vurderes.

Hvis det kommer elever med et annet morsmål, kommer de rett i IFK(innføringsklassen) hvor de er i inntil to år.

Elevene i innføringsklassen blir vurdert underveis, og blir tatt inn i vanlig klasse når de er modne for dette.

Det kommer ikke klart frem av tilsynet at elevene blir kartlagt underveis i opplæringen.

Tilsynet viser at det ikke fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

(18)

Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Elever med behov for særskilt språkopplæring er kartlagt fra

avgiverskolene. Breilia skole har rutiner for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.

Det kommer ikke helt klart frem av tilsynet om skolen kartlegger elevene underveis, for så å overføre elevene til klassen, i løpet av skoleåret. Skolen må sikre at rutinene for kartlegging følges, da det kan komme nye elever i løpet av året.

Skolen benytter UDIR‘s vurderingsverktøy for å kartlegge elevene. Fylkesmannen vurderer at Breilia skole har rutiner for å kartlegge elevene, men disse er ikke godt nok kjent.

I tilsendt dokumentasjon ―Oversikt over gjøremål fra Hammerfest kommune‖, finner Fylkesmannen rutiner for minoritetsspråklige elever. Tilsynet viser at denne ikke er kjent eller i bruk.

Skolen må sørge for å ta i bruk rutinen som sikrer at når det vurderes om en elev trenger særskilt språkopplæring i norsk, skal det også tas stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delene for å kunne følge

undervisningen. Tilsynet viser at skolen ikke har praksis eller rutine for å sikre at det blir vurdert behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju vurderer Fylkesmannen at skolen ikke vurderer behov for morsmålsopplæring og tofaglig språkopplæring.

Tilsynet viser at skolen ikke fatter enkeltvedtak for særskilt språkopplæring etter oppll. § 2-8.

Breilia skole har ikke en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes.

Breilia skole har ikke en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om elevene også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

(19)

7. Frist for retting av lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Hammerfest kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 27.02. 2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan

lovbruddet er rettet.

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne

påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Skolens arbeid med opplæring i fag

1. Hammerfest kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Breilia skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

Hammerfest kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder fag.

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

2. Hammerfest kommune må sørge for at Breilia skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf.

opplæringsloven § 2-8.

Hammerfest kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes.

b. Skolen har rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

8. Kommunens frist til å rette

Fylkesmannens konklusjoner bygger på dokumentasjonen som er innsendt og intervjuer og tar bare utgangspunkt i status på tidspunktet tilsynsrapporten er datert.

Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 27.02. 2015.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Marianne Fjellheim Tilsynsleder

(20)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Egenvurdering av regelverksetterlevelse for lærergruppene- besvart av norsk-, kroppsøving-, naturfagslærer og sosial pedagogisk veileder.

 Egenvurdering av regelversetterlevelse for skolens ledelse — besvart av rektor

 Besvarelse fra elever på spørreskjema

 Håndbok for ansatte

 Håndbok for elever og foreldre 10. trinn

 Håndbok for elever og foreldre 8. trinn

 Årsplaner i kroppsøving, norsk og naturfag, matematikk

 Halvårsplaner i norsk

 Ukeplaner — eksempler fra flere fag og trinn

 Eksempel på skriftlige og muntlig vurderinger

 Innleveringsoppgaver i naturfag

 Fagplan i norsk

 Handlingssirkel

 Skjermdump- Sampro

 Læreplan i grunnleggende norsk m/kartleggingsmateriell

 Status VLF medio november 2013

 Planleggingsmøte 8. trinn

 Maler for saks tekster i naturfag og rle

 Rapport- gjøremål Forsvarlig system Breilia skole 2014-2015

 Evalueringsskjema temaprøve 10. trinn

 Rutinebeskrivelse spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

 Matriserapport

 Sakkyndig vurdering

 Enkeltvedtak

 Sampro/IOP

 Pedagogisk rapport

 Oversikt over gjøremål fra Hammerfest kommune

 Utviklingssamtale skjema 9.trinn

 Vurdering for kontaktlærer med elevtekst

 Halvårsrapport innføringsklassen

 Registrering av nye elever som kommer flyttende fra utlandet

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 11.11. 2014 Det ble avholdt intervjuer med:

 Naturfag: Anita Klemmetsen, Aleksander Enoksen, Vegard Gamst

 Norsk: Liv Ingrid Kvande, Ingrid Flatøy, Mariann Svendsen

 Kroppsøving: Thomas Hilde, Petter Uglebakken, Lars Jørgen W. Nilsen

 Rektor: Marianne Lager

 7 elever ved Breilia skole