Rettpåsak NOU

(1)

Rett på sak

Lov om tvisteløsning (tvisteloven)

Del III – Bemerkninger til de enkelte kapitler og bestemmelser Del IV – Draft statute and summary in English

Vedlegg

Utredning fra Tvistemålsutvalget oppnevnt ved kgl. res. 9. april 1999.

Avgitt til Justis- og politidepartementet 20. desember 2001.

Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning

Oslo 2001

(2)

Sats/Trykk: AIT Trondheim AS/AIT Otta AS

(3)

Bind A

Del I Lovutkast, bakgrunn og

sammendrag ...

Utkast til lov om tvisteløsning ..

Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid ...

2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning ...

2.2 Bakgrunn og mandat ...

2.3 Utvalgets arbeid ...

Møter ...

Kontakt utad - generelt ...

Møter og seminarer ...

Studiereiser mv. ...

Foretatte undersøkelser ...

Bistand og innspill i arbeidet ...

2.4 Bemerkninger om noen punkter i mandatet ...

2.5 Noen generelle bemerkninger om innstillingene, lovutkastene og betegnelsene på lovene ...

2.6 Fremtidige reformbehov ...

Kort sammendrag og oversikt over innstillingen ...

3.1 Innstillingens del I Lovutkast, bakgrunn og sammendrag ...

Generelt om del I ...

Utvalgets oppnevnelse, sammensetning og mandat ...

3.2 Innstillingens del II Generelle drøf- telser ...

Reformbehov i sivilprosessen ...

Løsning av sivile rettstvister i et norsk historisk perspektiv ...

Viktige føringer og hensyn ved utarbeidelsen av tvisteloven ...

Internasjonale føringer og påvirk- ning på tvisteloven ...

Gjenstand for søksmål og krav til søksmålsinteresse ...

Plikter før sak reises. Utenrettslig mekling ...

Alternativ tvisteløsning – mekling, rettsmekling og annen alternativ tvisteløsning ...

De enkelte domstolers rolle og funksjon i sivil tvisteløsning ...

19

1 21

2

81 81 81 84

2.3.1 84

2.3.2 84

2.3.3 84

2.3.4 85

2.3.5 85

2.3.6 86

86

87 87 3

89 89

3.1.1 89

3.1.2

89 89

3.2.1 89

3.2.2

90 3.2.3

90 3.2.4

92 3.2.5

93 3.2.6

93 3.2.7

93 3.2.8

94

Viktige behandlingsregler for de enkelte instanser, med særlig vekt på behandlingen i tingrettene ...

Behandlingen i forliksrådet ...

Småkravsprosess ...

Overprøving av rettsavgjørelser.

Særlig om anke ...

Anke til Høyesterett ...

Rettskraft ...

Gjenåpning ...

Bevis ...

Kollektive og kollektivt pregete søksmål. Gruppesøksmål ...

Rettslig prøving av forvaltningsved- tak ...

Andre særlige prosessformer. Retts- lig prøving av administrative tvangs- tiltak ...

Saksomkostninger, omkostningsdekning og omkostningsnivå ...

Rettslige avgjørelser og rettsforlik ...

Offentlighet og innsynsrett ...

Tvisteloven og moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ...

Oppbyggingen av tvisteloven ...

Administrative og økonomiske konsekvenser av tvisteloven ...

Harmonisering mellom tvisteloven og straffeprosessloven ...

3.3 Innstillingens del III Bemerkninger til de enkelte kapitler og bestemmelser ...

3.4 Innstillingens del IV Draft statute and Summary in English ...

Del II Generelle drøftelser ...

Reformbehovet i sivilprosessen Løsning av sivile rettstvister i et norsk historisk perspektiv ...

2.1 Innledning ...

2.2 Fra den eldste tid og frem til eneveldet ...

2.3 Eneveldet – Norske Lov, domstols- ordning og rettspleie ...

2.4 Grunnloven 1814, §§ 88 og 94 ...

Norges Høyesterett etablert i 1815 3.2.9

94

3.2.10 94

3.2.11 95

3.2.12

95

3.2.13 96

3.2.14 97

3.2.15 97

3.2.16 98

3.2.17

98 3.2.18

99 3.2.19

99 3.2.20

100 3.2.21

100

3.2.22 101

3.2.23

101

3.2.24 101

3.2.25

101 3.2.26

102

102 108

109

1 111

2

118 118 118 119 121

2.4.1 121

(4)

2.5 Hovedtrekk i prosessordningen før tvistemålsloven ...

2.6 Kort om arbeidet som ledet frem til vedtakelsen og ikrafttredelsen av tvistemålsloven ...

Reformbehovet og arbeidet som ledet frem til prosesslovene og lov- vedtakene fra 1915 ...

Ikrafttredelsen av de ulike deler av loven ...

Påvirkningen fra andre land ...

2.7 Senere utvikling og endringer ...

Innledning ...

Endringen i lovgivningen om Høyesterett ...

Utvidelse av Høyesteretts adgang til å nekte anker fremmet ...

Utvidelse av forliksrådenes domsmyndighet ...

Andre endringer ...

Viktige føringer og hensyn ved utarbeidelsen av tvisteloven ...

3.1 Tvisteloven og domstolene – funksjoner og oppgaver ...

3.2 Folkerettslige og internasjonale føringer for tvistemålsloven ...

3.3 Alternativ tvisteløsning ...

3.4 Domstolsterskelen. Praktisk tilrettelegging. Prosessøkonomi og omkostningsrisiko ...

3.5 Forsvarlighet, proporsjonalitet mv.

3.6 Konsentrasjon og hurtighet ...

3.7 Rettens aktive saksstyring ...

3.8 Partsprosess eller domstolsdomi- nert prosess? Grunnleggende regler om partenes og rettens rådig- het, rettigheter og plikter ...

3.9 Rettens veiledningsplikt ...

Veiledningsplikten – generelt ...

Rettens veiledning om sakens materielle spørsmål – materiell prosessledelse ...

Rettens plikt til veiledning om prosessuelle forhold og plikt til å tillate retting av feil ...

3.10 Muntlig eller skriftlig behandling ..

3.11 Bevisvurdering og bevisføring ...

3.12 Kontradiksjon og innsyn ...

3.13 Likhet i prosessuelle ressurser –

«equality of arms» ...

3.14 Ulike prosesspor ...

122

123 2.6.1

123 2.6.2

124

2.6.3 124

125

2.7.1 125

2.7.2

125 2.7.3

125 2.7.4

126

2.7.5 126

3

127 127 129 130

131 131 133 133

136 138

3.9.1 138

3.9.2

138 3.9.3

139 140 141 142 143 144

rådighet ...

3.17 Dom etter forenklet domsbehand- ling ...

3.18 Rett til overprøving ...

3.19 Lekfolks deltakelse ...

3.20 Offentlighet i rettspleien ...

3.21 Privat eller offentlig tvisteløsning?

3.22 Formålsparagraf? ...

3.23 Lovspråk og tilgjengelighet ...

Internasjonale føringer og påvirkning på tvisteloven ...

4.1 Innledning ...

4.2 EØS-relaterte regler ...

Oversikt. Utviklingen innenfor EU og under EØS-avtalen ...

Lojalitetsprinsippet i EØS-avtalen ..

Diskrimineringsforbudet ...

Luganokonvensjonen ...

4.3 Menneskerettslige regler – allmenn oversikt ...

Innledning ...

Rettferdig rettergang ...

Rettslig prøving av administrativt ilagt frihetsberøvelse ...

Retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel ...

Retten til privat- og familieliv ...

Ytrings- og informasjonsfrihet ...

Diskrimineringsforbud ...

Urbefolkningskonvensjonen ...

Barnekonvensjonen ...

4.4 Nærmere om retten til en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6(1) og SP artikkel 14(1) ...

Innledning. Virkeområde ...

Retten til domstolsbehandling («access to court») ...

Uavhengig og upartisk domstol opp- rettet ved lov ...

Rettferdig rettergang ...

Offentlighet ...

Avgjørelse innen rimelig tid ...

4.5 Regulering av forholdet til folkeretten ...

4.6 Annen internasjonal påvirkning på tvisteloven ...

Generelt ...

Spenninger i internasjonal prosess- rett ...

Tilnærmingstendenser ...

Reformarbeid i sivilprosessen ...

145 145 146 146 148 149 149 150 4

151 151 151 4.2.1

151

4.2.2 154

4.2.3 155

4.2.4 156

156

4.3.1 156

4.3.2 157

4.3.3

158 4.3.4

159

4.3.5 162

4.3.6 163

4.3.7 165

4.3.8 165

4.3.9 166

166

4.4.1 166

4.4.2

169 4.4.3

171

4.4.4 172

4.4.5 176

4.4.6 178

180 181

4.6.1 181

4.6.2

181

4.6.3 182

4.6.4 183

(5)

Gjenstand for søksmål og kravet til søksmålsinteresse ...

5.1 Innledning ...

5.2 Gjeldende rett ...

5.3 Oversikt over ordningen i noen andre land ...

Innledning ...

Danmark ...

Sverige ...

5.4 Utvalgets drøftelser og konklusjon Bør ordningen med søksmålsbetin- gelser som leder til avvisning hvis de ikke er oppfylt, videreføres? ...

Klart tilskårne regler om søksmåls- betingelsene−er det ønskelig og mulig? ...

Bør terskelen for å kunne anlegge søksmål endres? ...

Organisasjoners søksmålsadgang ..

Rettslig prøving av forvaltningens avgjørelser ...

Bør det innføres særlige regler om saker som gjelder krav om fastset- telsesdom for brudd på EMK og lignende? ...

Skal tvisteloven ha forskjellige regler for fullbyrdelses- og fastsettel- sessøksmål? ...

Enkeltstående rettshandlinger bør i noen tilfelle kunne foretas ved de alminnelige domstoler uavhengig av om søksmålsbetingelsene foreligger ...

Bør staten gis en generell adgang til å delta i søksmål som reiser spørs- mål om konflikt mellom norsk lov og Norges folkerettslige- og internasjonale forpliktelser eller mellom lov og Grunnlov? ...

Søksmålsbehov etter enkelte andre konvensjoner mv. ...

Plikter før sak reises.

Utenrettslig mekling ...

6.1 Betydningen av at tvister løses utenfor domstolene ...

6.2 Partenes plikt til å medvirke til at krav og grunnlag avklares ...

6.3 Særlige og spesifiserte krav til klar- legging mv. for avgrensete rettsom- råder ...

5

186 186 186 189

5.3.1 189

5.3.2 189

5.3.3 189

189 5.4.1

189 5.4.2

190 5.4.3

191

5.4.4 192

5.4.5

193 5.4.6

200 5.4.7

202 5.4.8

204 5.4.9

204 5.4.10

206 6

208 208 209

209

6.6 Andre regler om rettigheter og plikter før sak reises. Forholdet til tvisteloven kapittel 31 ...

Alternativ tvisteløsning –

mekling, rettsmekling og annen alternativ tvisteløsning ...

7.1 Innledning – mekling og rettsmekling ...

7.2 Andre alternative tvisteløsningsme- toder ...

Generelt ...

Mekling i konfliktråd ...

Forhandlinger i stillingsvernsaker Likestillingsombudet og Klage- nemnda for likestilling ...

Nemndsbehandling i forbrukersa- ker mv. ...

Oppmannsordninger i entreprise- forhold ...

Tvister mellom private og forvalt- ning ...

Tvister i forretningsforhold – vold- gift mv. ...

7.3 Alternative tvisteløsningsformer – alminnelige reelle hensyn ...

7.4 Tradisjonell mekling ...

7.5 Forlik eller minnelig løsning gjennom andre metoder enn tradisjonell mekling. Særlig om rettsmekling ...

Generelt ...

Bruk av ADR – alternativ tvisteløs- ning – i fremmed rett, særlig om USA ...

7.6 Forsøksordningen med rettsmekling ...

Reglene ...

7.7 Hovedelementer i en permanent rettsmeklingsordning ...

Hvilke sakstyper ...

For hvilke domstoler skal det være mulighet for rettsmekling ...

Hvem skal være rettsmekler? ...

Utvalg av rettsmeklere ...

Saksbehandlingsregler ...

Nærmere om hvor langt rettsmekleren kan gå i meklingen. Pådøm- melse av rettsmekleren? ...

Utgiftene til rettsmeklingen ...

Rettsmekling og advokatbevilling ..

7.8 Skal tvisteloven hjemle andre alter- 212 7

214 214 215

7.2.1 215

7.2.2 215

7.2.3 215

7.2.4

215 7.2.5

215 7.2.6

215 7.2.7

216 7.2.8

216 216 217

218

7.5.1 218

7.5.2

218 224

7.6.1 224

226

7.7.1 226

7.7.2

227

7.7.3 227

7.7.4 228

7.7.5 228

7.7.6

229

7.7.7 229

7.7.8 229

(6)

tvisteløsning også i tilfeller hvor det ikke er reist sak for domstolene? ...

De enkelte domstolers rolle og funksjon i sivil tvisteløsning ...

8.1 Domstolenes oppgaver – generelt . 8.2 Sammenheng mellom prosessreg-

ler og administrative og struktu- relle sider ved domstolene og deres virksomhet ...

8.3 Forliksrådene – funksjoner og oppgaver ...

8.4 Tingrettene – funksjoner og oppgaver ...

8.5 Lagmannsrettene – funksjoner og oppgaver ...

8.6 Høyesterett – funksjoner og oppgaver ...

Viktige behandlingsregler for de enkelte instanser, med særlig vekt på behandlingen i

tingrettene ...

9.1 Innledning. Oversikt ...

9.2 Aktiv saksstyring ...

9.3 Mekling og rettsmekling ...

9.4 Behandlingsreglene og konsentrasjon og hurtighet ...

9.5 Større avklaring under saksforberedelsen ...

9.6 Muntlighet og bevisumiddelbarhet med mulighet for skriftlige og mid- delbare innslag ...

9.7 Gjennomføringen av hovedforhand- ling og ankeforhandling ...

9.8 Tvistelovens tilpasning til søksmåls- behovet og behandlingsbehovet for den enkelte sak ...

9.9 Andre viktige regler ...

9.10 Tingrettene som hurtigdomstol.

Koordinering med behandlingen av krav om midlertidig forføyning, arrest mv. ...

Behandlingen i forliksrådet ...

10.1 Forliksrådsordningen - utvalgets mandat ...

10.2 Kort presentasjon av dagens for- liksrådsordning ...

Forliksrådene som domstoler ...

Mekling i forliksrådet ...

231 8

232 232

232 233 234 236 237 9

238 238 238 239 239 240

240 243

243 245

245

10 248

248 248

10.2.1 248

10.2.2 249

relser ...

10.3 Historisk oversikt ...

10.4 Faktisk kunnskap om forliksrådene - statistikk ...

10.5 Aktuelle reformforslag mv. av betydning for forliksrådene ...

Innledning ...

NOU 1992: 35 Effektivisering av betalingsinnfordring mv. ...

Reinskou-utredningen 1997 ...

Overordnet domstolsadministra- sjon mv. ...

Strukturen i tingrettene ...

10.6 Utenlandske ordninger ...

Generell oversikt ...

Danmark ...

Island ...

Tyskland ...

10.7 Forliksrådsordningen under debatt Innledning ...

Domskompetanse for forlikskom- misjonene ...

Sivilprosessreformen av 1915 ...

Håndheving av forbrukerrettighe- ter ...

Forliksrådsundersøkelsen i 1978 ...

Småkravsutvalget og reformen av 1986 ...

Utvidelsen av domskompetansen i 1993 ...

Synspunkter på virkningene av de senere års reformer ...

Forliksrådsordningen og mennes- kerettskonvensjonene ...

10.8 Utvalgets faktiske beslutnings- grunnlag ...

Innledning ...

Forliksrådsundersøkelsene ...

Andre tiltak ...

10.9 Utvalgets syn på hovedspørsmål om forliksrådets oppgaver i rettspleien ...

Innledning ...

Forutsetninger med hensyn til orga- nisasjon og struktur ...

Utvalgets forslag til småkravspro- sess ...

Mekling ...

Forliksrådets domskompetanse ...

10.10 Utvalgets syn på utformingen av behandlingsreglene ...

Innledning ...

250 250 251 252

10.5.1 252

10.5.2

252

10.5.3 253

10.5.4

253

10.5.5 254

254

10.6.1 254

10.6.2 255

10.6.3 255

10.6.4 255

255

10.7.1 255

10.7.2

256

10.7.3 256

10.7.4

256

10.7.5 256

10.7.6

257 10.7.7

259 10.7.8

260 10.7.9

261 262

10.8.1 262

10.8.2 262

10.8.3 263

263

10.9.1 263

10.9.2

263 10.9.3

266

10.9.4 266

10.9.5 272

286

10.10.1 286

(7)

Stedlig kompetanse ...

Virkningene av at saken er brakt inn for forliksrådet ...

Grenseflaten mot konfliktløsning utenfor domstolene ...

Forliksklagen ...

Forliksrådets behandling av klagen.

Tilsvar ...

Dom under saksforberedelsen ...

Innstilling uten mekling ...

Forliksrådets møte ...

Fullmektiger og medhjelpere for forliksrådet ...

Bevis ...

Forliksrådets domskompetanse ...

Innstilling av behandlingen etter forgjeves mekling ...

Forliksrådets avgjørelser ...

Saksomkostninger ...

Rettsmidler mot forliksrådets avgjø- relser ...

Småkravsprosess ...

11.1 Småkravsprosess og «access to jus- tice» ...

11.2 Domstolsbehandling av små krav – gjeldende rett ...

Forliksrådene ...

Forenklet rettergang ved tingret- ten ...

11.3 Konfliktløsning utenfor domstolene Organer for behandling av forbru- kertvister ...

Konfliktrådene ...

11.4 Rettshjelp i saker om småkrav ...

Innledning ...

Fri rettshjelp ...

Rettshjelpforsikring ...

Offentlig finansiering av forbruker- tvister ...

Kollektive søksmål – gruppesøks- mål mv. ...

Frivillige rettshjelpstilbud ...

11.5 Småkravsprosess i utlandet ...

Innledning ...

Sverige ...

Danmark ...

England og Wales ...

11.6 Tidligere reformforslag ...

Kort historikk – sivilprosessreformen av 1915 ...

NOU 1983: 48 Småkravsprosess ....

10.10.4 291

10.10.5

291 10.10.6

291

10.10.7 294

10.10.8

296

10.10.9 296

10.10.10 297

10.10.11 298

10.10.12

304

10.10.13 307

10.10.14 308

10.10.15

308

10.10.16 309

10.10.17 310

10.10.18

313

11 317

317 317

11.2.1 317

11.2.2

318 318 11.3.1

318

11.3.2 323

323

11.4.1 323

11.4.2 324

11.4.3 324

11.4.4

324 11.4.5

325

11.4.6 325

325

11.5.1 325

11.5.2 326

11.5.3 327

11.5.4 330

332 11.6.1

332

11.6.2 333

Generelt ...

Forenklet behandling og reduserte kostnader. Advokatmedvirkning ....

Anvendelsesområdet for småkravs- prosessen ...

11.9 Nærmere om enkelte hovedelementer i småkravsprosessen ...

Lovteknikk – hvordan skal de sær- lige prosessregler gis? ...

Veiledning, prosessledelse og saksstyring ...

Stevning og tilsvar ...

Skriftlighet og muntlighet ...

Rettsmøte ...

Forliksforhandling og rettsmekling Bevis ...

Domsskriving og domsavsigelse ...

Kostnadene med saken ...

Lekdommere ...

Anke ...

Overprøving av rettsavgjørelser.

Særlig om anke ...

12.1 Generelt om adgangen til å få over- prøvd rettsavgjørelser ...

12.2 Ulike overprøvingssituasjoner – ordinære og ekstraordinære rettsmidler ...

12.3 Det nåværende rettsmiddelsystem 12.4 Fremmed rett ...

Generelt ...

Danmark ...

Sverige ...

USA ...

12.5 Menneskerettslige krav til rettsmidler ...

Oversikt ...

Anvendelsesområdet for artikkel 6(1) ...

Kravene i artikkel 6(1) i forbindelse med rettsmidler ...

12.6 Nærmere om hvilke avgjørelser som bør kunne overprøves ...

12.7 Full eller begrenset overprøving ....

12.8 Skal overprøving av avgjørelser om behandlingen skje ved særskilt over- prøving eller som ledd i prøvingen av realitetsavgjørelsen? ...

Problemstillingen ...

Rettssystemer med «the final jud- gement rule» – særlig om amerikansk prosess ...

11.8.1 337

11.8.2

337 11.8.3

339 341 11.9.1

341 11.9.2

341

11.9.3 341

11.9.4 341

11.9.5 342

11.9.6 342

11.9.7 342

11.9.8 343

11.9.9 343

11.9.10 343

11.9.11 343

12

345 345

345 346 347

12.4.1 347

12.4.2 348

12.4.3 348

12.4.4 349

349

12.5.1 349

12.5.2

350 12.5.3

352 354 355

355

12.8.1 355

12.8.2

355

(8)

prosess? ...

12.9 Overprøving, ikke fornyet behandling ...

12.10 En-instans eller to-instans overprø- ving? ...

12.11 Retten til overprøving og behandlingsreglene må utformes under hensyn til domstolenes oppgaver og funksjoner i rettspleien ...

12.12 Ett ordinært rettsmiddel? ...

12.13 Hva skal det ordinære rettsmiddel kalles? ...

12.14 Det bør utformes ett regelsett for anke til lagmannsrett og et eget regelsett for anke til Høyesterett ...

12.15 Innhold av avgjørelsen og ikke for- men er avgjørende for bruk av rettsmiddel ...

12.16 Ankegjenstand og ankegrunnene ..

12.17 Protest mot prosesshandlinger, eventuelt anke over saksbehand- lingsavgjørelse, som vilkår for anke?

Anke til Høyesterett ...

13.1 Høyesteretts oppgaver ...

13.2 Oppgaver for Høyesteretts ankeut- valg ...

13.3 Nektelse eller samtykke? ...

13.4 Full prøving, revisjon eller kassa- sjon ...

13.5 Umiddelbar eller middelbar bevis- føring for Høyesterett? ...

13.6 Høyesteretts sammensetning i den enkelte ankesak ...

Rettskraft ...

14.1 Innledning ...

Problemstilling - terminologi ...

Formell rettskraft ...

Materiell rettskraft ...

Ikke bare dommer har rettskraft ...

Andre virkninger av dommen enn rettskraften ...

Kort historikk ...

Oversikt ...

Rettens håndhevelse av rettskraf- treglene ...

14.3 Fremmed rett ...

Innledning ...

356 357 357

359 359 360

360

360 360

361

13 363

363 364 365 367 370 371

14 377

377

14.1.1 377

14.1.2 377

14.1.3 377

14.1.4 377

14.1.5

378

14.1.6 378

379

14.2.1 379

14.2.2 379

14.2.3 379

14.2.4

416 416

14.3.1 416

Alminnelige bemerkninger ...

Gjenåpning ...

15.1 Innledning ...

Gjenopptakelse som rettsmiddel ....

Kort historikk ...

Oversikt - kilder ...

Hvilke avgjørelser som kan gjen- opptas ...

Grunner for gjenopptakelse ...

Andre vilkår – frister ...

Saksbehandlingen ...

Andre rettsmidler mot rettskraftige avgjørelser ...

15.3 Aktuelle og vedtatte reformforslag Hvem som skal behandle begjærin- ger om gjenopptakelse ...

Gjenopptakelse ved brudd på folkeretten ...

Lengstefristen for å begjære gjenopptakelse ...

15.4 Utenlandsk og internasjonal rett ...

Innledning ...

Sverige ...

Danmark ...

EFTA-domstolen ...

Den europeiske menneskeretts- domstolen ...

15.5 Menneskerettslige krav til reglene om gjenopptakelse ...

Oversikt ...

Europarådets rekommandasjon R (2000) 2 ...

15.6 Utvalgets vurderinger, reformbehov ...

Gjenåpning som ny betegnelse av rettsmidlet ...

Hvem skal behandle begjæringer om gjenåpning? ...

Hvilke avgjørelser skal kunne gjen- åpnes? ...

Vilkårene for gjenåpning ...

Behandlingsreglene ...

Bevis ...

16.1 Bevis og bevisregler i sivilprosessen – noen utgangspunkter ...

16.2 Menneskerettslige føringer for reglene om bevis – allment ...

14.4.1 418

14.4.2 418

14.4.3 418

15 424

424

15.1.1 424

15.1.2 424

425

15.2.1 425

15.2.2

425

15.2.3 426

15.2.4 426

15.2.5 427

15.2.6

428 428 15.3.1

428 15.3.2

431 15.3.3

432 433

15.4.1 433

15.4.2 433

15.4.3 434

15.4.4 434

15.4.5

435 435

15.5.1 435

15.5.2

435 436 15.6.1

436 15.6.2

436 15.6.3

439

15.6.4 441

15.6.5 452

16 454

454 455

(9)

uklarhet, beviskrav og bevisbyrde . 16.5 Nærmere om den frie bevisførings- rett og avgrensningen av denne ....

16.6 Skal det gis regler med elementer av discovery/disclosure i norske bevisregler? ...

Hva er discovery/disclosure ...

Discovery i amerikansk sivilprosess ...

Disclosure/discovery i engelsk sivilprosess ...

Discovery/disclosure i norsk sivilprosess? ...

16.7 Bevistilbud og bevisføring. Når avgjørelser skal treffes ...

16.8 Overprøving av avgjørelser om bevistilbud og bevisføring ...

16.9 De enkelte endringer. Særlig om bruk av utenrettslige dokumenter . Kollektive og kollektivt pregete søksmål. Gruppesøksmål ...

17.1 Kollektive eller kollektivt pregete søksmål – generelt ...

17.2 Ulike typer kollektive søksmål. Sær- lig om gruppesøksmål/klassesøks- mål – «class actions». Definisjoner og begreper ...

17.3 Utenlandsk rett ...

Generelt om utenlandsk rett ...

USA ...

Canada ...

Australia ...

England ...

Sammenfatning av utenlandsk rett.

Oppsummering av problemstillin- ger som utenlandsk rett illustrerer 17.4 Forslaget i SOU 1994:151 ...

Innledning ...

Bakgrunn, behov mv. som utredningen peker på ...

Hovedpunkter i forslaget ...

Proposisjon ...

17.5 Hvilke former for kollektive eller kollektivt pregete søksmål bør vel- ges? ...

Utgangspunkter ...

Nærmere om søksmålskategorier og behov ...

Nærmere om hovedelementer i en gruppeprosess ...

17.6 Gruppesøksmål og litispendens ...

458 460

460

16.6.1 460

16.6.2

460 16.6.3

463 16.6.4

464 465 466 466 17

467 467

467 468

17.3.1 468

17.3.2 468

17.3.3 482

17.3.4 483

17.3.5 484

17.3.6

484 484

17.4.1 484

17.4.2

485

17.4.3 486

17.4.4 486

487

17.5.1 487

17.5.2

488 17.5.3

490 495

Rettslig prøving av

for valtningsvedtak ...

18.1 Generelt om rettslig prøving av for- valtningsvedtak ...

18.2 Et eget kapittel for saker om offentlige tjenestehandlinger? ...

Gjeldende rett ...

Utvalgets vurderinger ...

18.3 Regler i utkastet av særlig betydning for rettslig prøving av forvalt- ningsvedtak ...

18.4 Bør saksanlegg kunne tillegges supensiv virkning? ...

Andre særlige prosessformer.

Rettslig prøving av administrative tvangsvedtak ...

19.1 I hvilken grad bør tvisteloven ha regler om særlige prosessformer?

Oversikt ...

Allmenne synspunkter på forholdet til de særlige prosessregler ...

19.2 Rettslig prøving av administrative tvangsvedtak ...

Innledning ...

Gjeldende rett ...

Menneskerettslige dimensjoner ...

Saksomkostninger, omkostningsdekning og

omkostningsnivå ...

20.1 Innledning – ulike hensyn og pro- blemstillinger ...

20.2 Dagens regler om saksomkostninger ...

20.3 Hva skal reguleres i reglene om saksomkostninger ...

20.4 Saksomkostningsreglene og ordninger med fri rettshjelp, rettshjelps- forsikring og annen støtte til å dekke prosessutgiftene ...

20.5 Når bør en part kunne kreve saksomkostninger av motparten ...

20.6 Særlige sakstyper eller prosessitu- asjoner ...

20.7 Hvilke omkostninger bør kunne kreves dekket ...

20.8 Bør partenes saksomkostninger i noen tilfeller kunne kreves dekket av det offentlige? ...

Problemstillingen ...

18

497 497 498

18.2.1 498

18.2.2 498

502 503 19

507 507

19.1.1 507

19.1.2

508 510

19.2.1 510

19.2.2 511

19.2.3 514

19.2.4 522

20

530 530 532 537

539 540 541 542

543

20.8.1 543

(10)

kan være rimelig at det offentlige dekker partenes saksomkostninger Plassering og utforming av lovregler ...

20.9 Omkostningsnivået ...

20.10 Sikkerhetsstillelse ...

20.11 Bruk av rettsmidler mot saksom- kostningsavgjørelser ...

Rettslige avgjørelser og

rettsforlik ...

21.1 Innledning ...

21.2 Hovedtypene av rettslige avgjørel- ser ...

Oversikt over gjeldende rett ...

Oversikt over fremmed rett ...

21.3 Grunnlaget for rettens avgjørelser 21.4 Personell kompetanse - hvem skal treffe avgjørelsen? ...

21.5 Rådslagning og avstemning når retten har flere medlemmer ...

Innledende bemerkninger ...

Fremmed rett ...

21.6 Avsigelsen av rettslige avgjørelser Oversikt over gjeldende rett ...

Fremmed rett ...

Menneskerettslige krav til offentlig domsavsigelse ...

Aktuelle reformer, offentlighet i rettspleien ...

Utvalgets syn ...

21.7 Forkynnelse og meddelelse av rettslige avgjørelser ...

21.8 Innholdet av rettslige avgjørelser - begrunnelse ...

Oversikt over fremmed rett ...

Menneskerettslige krav ...

Utvalgets syn ...

21.9 Oppfyllelsesfrist ...

21.10 Forsinkelsesrente ...

Gjeldende rett ...

Utvalgets vurdering ...

544 20.8.4

546 546 550 552 21

553 553 553

21.2.1 553

21.2.2 554

21.2.3 554

556 556

21.4.1 556

21.4.2 558

559

21.5.1 559

21.5.2 559

21.5.3 561

21.5.4 561

562

21.6.1 562

21.6.2 563

21.6.3

564 21.6.4

565

21.6.5 566

570

21.7.1 570

21.7.2 571

572

21.8.1 572

21.8.2 575

21.8.3 576

21.8.4 577

579

21.9.1 579

21.9.2 580

581

21.10.1 581

21.10.2 581

Fremmed rett ...

21.13 Foregrepet tvangskraft ...

Innledning ...

Utvalgets vurdering ...

21.14 Utsatt og opphevet tvangskraft ...

21.15 Innledning om rettsforlik. Presise- ring av problemstillingen ...

21.16 Kritikk mot den nåværende ordningen ...

21.17 Oversikt over ordningen i noen andre land ...

Danmark ...

Sverige ...

Tyskland ...

Annen internasjonal regulering av rettsforlik ...

21.18 Tvistemålsutvalgets vurderinger ....

Hvilke prosessuelle virkninger bør rettsforlik ha? ...

Overprøving eller tilsidesettelse av rettsforlik ...

Formkrav ved inngåelse av rettsforlik. Kontroll fra retten. Offentlighet Rettsforlik når rettsmekling fører frem ...

Of fentlighet og innsynsrett ...

22.1 Innledning ...

22.2 Kort om enkelte hovedtrekk i gjeldende rett ...

Innledning ...

Hovedtrekk i gjeldende rett ...

22.3 Bør allmennheten gis utvidet rett til innsyn i sakens dokumenter? ....

Tidligere utredninger ...

Rettsstillingen i enkelte andre land Tvistemålsutvalgets generelle synspunkter ...

22.4 Anonymisering av rettens avgjørel- ser – behov for endringer i domstolloven? ...

Tvisteloven og moderne informasjons- og

kommunikasjonsteknologi (IKT) 23.1 Bakgrunn og problemstilling ...

23.2 Kort om ulike måter moderne IKT kan anvendes på i rettspleien ...

21.12.2 585

21.12.3 586

586

21.13.1 586

21.13.2 587

21.13.3 588

588

21.14.1 588

21.14.2 589

589 590 590

21.17.1 590

21.17.2 590

21.17.3 591

21.17.4

591 592 21.18.1

592 21.18.2

594 21.18.3

595 21.18.4

595

22 597

597 598

22.2.1 598

22.2.2 598

599

22.3.1 599

22.3.2 600

22.3.3

601

605 23

606 606 606

(11)

domstoler ...

Saksstyring – «case management»

Gjennomføring av rettsmøter ...

Systemer til hjelp ved avgjørelse av saken – beslutningsstøttesystemer 23.3 Kort om stillingen i enkelte andre

land ...

Innledning ...

Europa ...

USA ...

Verden for øvrig ...

23.4 Stillingen i Norge ...

Domstolenes saksbehandlingssys- temer ...

Tilrettelegging i rettsmøter ...

Beslutningsstøttesystemer ...

Kommunikasjon mellom parter og domstoler, og mellom domstoler på ulike nivåer i saksbehandlingen ...

Pågående lovgivningsarbeid, offentlige utredninger mv. ...

IKT-strategi for domstolene 2002- 2005 ...

23.5 Målsetninger ved utforming av ny tvistelov og bruk av moderne IKT Innledning ...

Utviklingshastighet og betydningen ved utformingen av loven ...

I hvilken grad bør lovutkastet påskynde innføring av ny teknologi?

Tekniske løsninger og IKT-infra- struktur ...

Teknologi som må antas å være på vei ut ...

23.6 Oppsummering av fordeler og problemer ved innføring av ny teknologi i domstolene ...

Kort om prinsipielle og praktiske fordeler ...

Ulemper ...

Oppbyggingen av tvisteloven ...

24.1 Innledning ...

24.2 Noen generelle lovtekniske betrakt- ninger ...

Inndeling av loven i deler ...

Videre inndelinger i kapitler og paragrafer - paragrafnummerering Bruk av gjennomgående regler ...

24.3 Lovens inndeling i deler ...

24.4 Rekkefølgen mellom delene ...

Retsplejeloven i Danmark ...

606

23.2.3 607

23.2.4 607

23.2.5

610 610

23.3.1 610

23.3.2 610

23.3.3 611

23.3.4 612

613 23.4.1

613

23.4.2 614

23.4.3 614

23.4.4

614 23.4.5

614 23.4.6

617 618

23.5.1 618

23.5.2

619 23.5.3

619 23.5.4

619 23.5.5

620

620 23.6.1

620

23.6.2 620

24 622

622 622

24.2.1 622

24.2.2

622

24.2.3 623

623 624

24.4.1 624

Oppsummering – hovedsystema- tikk i tvisteloven ...

24.5 Inndeling av den enkelte paragraf . Administrative og økonomiske konsekvenser av tvisteloven ...

25.1 Generelt om administrative og øko- nomiske konsekvenser ...

25.2 Forliksrådene ...

25.3 Tingrettene ...

25.4 Lagmannsrettene ...

25.5 Høyesterett ...

25.6 Virkninger mer generelt for domstolene ...

25.7 Oppsummering av de viktigste øko- nomiske virkninger for det offentlige ...

25.8 Andre virkninger – samfunnsmes- sig og for partene ...

Harmonisering mellom tvisteloven og

straf feprosessloven ...

26.1 Innledning ...

26.2 Nødvendige endringer i straffeprosessloven ved overgang til ett rettsmiddel ...

Avgjørelsestyper og rettsmidler etter de någjeldende reglene ...

Avgjørelsesformen ...

Minimumstilpasning av reglene om anke og kjæremål ...

Minimumstilpasning av andre bestemmelser ...

Oppsummering ...

Felles regler for anke over dommer, kjennelser og beslutninger ....

26.3 Andre harmoniseringsspørsmål ...

Henvisninger fra straffeprosessloven til tvistemålsloven ...

Bevis ...

Gjenåpning ...

Litispendens for borgerlige retts- krav i straffesaker ...

Opptak av forklaringer ...

Rett for staten til å intervenere i enkelte saker for Høyesterett ...

Lovens kortform ...

24.4.4

627 628 25

629 629 629 630 632 633 634

635 636 26

638 638

639 26.2.1

639

26.2.2 639

26.2.3

640 26.2.4

640

26.2.5 641

26.2.6

642 642 26.3.1

642

26.3.2 642

26.3.3 642

26.3.4

643

26.3.5 643

26.3.6

643

26.3.7 644

(12)

kapitler og bestemmelser ...

Tvistelovens formål og

anvendelse ...

1.1 Generelt om kapittel 1 ...

1.2 Bemerkninger til de enkelte bestemmelser i kapittel 1 ...

Parter, prosessdyktighet og lovlige stedfortredere ...

2.1 Innledning ...

2.2 Kort oversikt over gjeldende rett ..

Innledning ...

Partsevne ...

Lovlig stedfortreder ...

Prosessdyktighet ...

2.3 Gjeldende rett i noen andre land ...

Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere ...

3.1 Innledning ...

3.2 Hovedtrekk i gjeldende rett ...

3.3 Tvistemålsutvalgets vurderinger ....

Bør det innføres regler som begren- ser adgangen til å føre sin egen sak?

Bør reglene om hvem som kan være prosessfullmektig endres? ...

Retten til å overdra prosessoppdra- get - regler om forholdet mellom prosessfullmektig og part ...

Rettslig medhjelper ...

Er det behov for regler om begrenset prosessfullmakt i tillegg til almin- nelig prosessfullmakt og adgangen til å bruke rettslig medhjelper? ...

Saklig og stedlig domsmyndighet 4.1 Innledning ...

Reglene i tvistemålsloven ...

Andre bestemmelser om verneting Luganokonvensjonen ...

4.3 Utenlandsk rett ...

Danmark ...

Sverige ...

England og Wales ...

4.4 Utvalgets vurderinger ...

Innledning ...

645 1

649 649 649 2

655 655 655

2.2.1 655

2.2.2 655

2.2.3 657

2.2.4 657

658 658 3

664 664 664 664 3.3.1

664 3.3.2

665 3.3.3

668

3.3.4 668

3.3.5

669 669

4 676

676 677

4.2.1 677

4.2.2 681

4.2.3 681

682

4.3.1 682

4.3.2 683

4.3.3 683

684

4.4.1 684

typer ...

I hvilken utstrekning bør man ha særlige verneting for bestemte sakstyper? ...

Virkningen av at sak er anlagt ved uriktig verneting ...

Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring ...

Plikter før sak reises.

Utenrettslig mekling ...

Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstolene ...

Behandlingen i forliksrådet ...

Allmennprosess ...

Småkravsprosess ...

Anke til lagmannsrett ...

Anke til Høyesterett ...

686 4.4.4

689 4.4.5

691 691 5

701 701 701 6

715 715 715 7

720 720 720

8 728

728 728

9 745

745 745

10 762

762 762

11 766

766 766

12 788

788 788

(13)

melsene i kapittel 13 ...

Verdifastsettelse1) ...

Forening av krav og søksmål.

Partshjelp ...

Prosesskriv ...

Rettsmøter og rettsbøker ...

17.1 Innledning ...

17.2 Generelt om rettsmøter ...

17.3 Foreslåtte regler om når rettsmøter og fjernmøter skal og må avholdes 17.4 Bør fjernmøter som et utgangs-

punkt likestilles med tradisjonelle rettsmøter? ...

17.5 Særlig om innkalling til rettsmøter 17.6 Rettsbok ...

17.7 Dokumentasjon av forhandlingenes innhold – særlig parts- og vitnefor- klaringer ...

Innledning ...

De gjeldende regler ...

Kort beskrivelse av mulige løsnin- ger ...

Ordningen i enkelte andre land ...

Ordningen i Norge under den gamle prosessordning før tvistemålsloven, tidligere utredninger og prøveord- ninger ...

Tvistemålsutvalgets vurderinger og forslag ...

Dokumentasjon av forklaringer i saker som følger reglene om små- kravsprosess ...

Of fentlighet og innsynsrett ...

798

14 808

808 809 15

815 815 815

16 824

824 824

17 831

831 831 832

833 834 834

836

17.7.1 836

17.7.2 837

17.7.3

838

17.7.4 840

17.7.5

842 17.7.6

845 17.7.7

846 847

18 856

856 857

melsene i kapittel 19 ...

Virkninger av søksmål mv. ...

20.2 Litispendens ...

Generelt om litispendens ...

Når foreligger det en «sak»? ...

Enkelte identitetsspørsmål – når er det «samme» sak? ...

Særlig om litispendens for sivile krav som er tatt med til behandling i en straffesak ...

Den subjektive eller personelle grensen for litispendens ...

20.3 Andre virkninger av saksanlegg – materielle virkninger og søksmåls- frister ...

20.4 Overdragelse av tvistegjenstanden 20.5 Adgangen til å frafalle anlagt sak

og spørsmålet om kravet går tapt ..

Rettslige avgjørelser ...

Forsømmelser i rettergang ...

22.2 Oversikt over gjeldende rett ...

Mangelfulle prosesshandlinger ...

Unnlatte prosesshandlinger ...

22.3 Oversikt over fremmed rett ...

Danmark ...

Sverige ...

England ...

22.4 Utvalgets vurdering av enkelte reformspørsmål ...

Innledning ...

Forsettsbegrensningen ...

Retting og avvisning ved mangelfulle prosesshandlinger ...

Sanksjoner mot unnlatte prosesshandlinger ...

Saksomkostninger ...

865

20 871

871 871

20.2.1 871

20.2.2 871

20.2.3

872 20.2.4

873 20.2.5

874

875 876 877 877

21 883

883 883

22 900

900 900

22.2.1 900

22.2.2 901

903

22.3.1 903

22.3.2 903

22.3.3 904

904

22.4.1 904

22.4.2 905

22.4.3

906 22.4.4

906 908

23 926

926 927

(14)

Bevisforbud og bevisfritak ...

Parters møte- og forklaringsplikt 26.1 Generelt om kapittel 26 ...

Vitnebevis ...

Sakkyndigbevis ...

Realbevis ...

Bevisopptak i rettssak ...

Bevissikring utenfor rettssak ....

Gruppesøksmål ...

Saker om administrative

tvangsvedtak ...

Endringer i andre lover ...

34.1 Endringer i domstolloven av 13.

august 1915 nr. 5 ...

943

25 956

956 956

26 965

965 965

27 968

968 968

28 974

974 974

29 977

977 977

30 983

983 983

31 987

987 988

32 991

991 991 33

999 999 999

34 1004

1004

34.3 Høyesterettsloven (plenumsloven) av 25. juni 1926 nr. 2 ...

34.4 Endringer i forvaltningsloven av 10.

februar 1967 ...

34.5 Endringer i foreldelsesloven av 18.

mai 1979 nr. 18 ...

34.6 Endringer i rettshjelploven av 13.

juni 1980 nr. 35 ...

34.7 Endringer i barnelova av 8. april 1981 nr. 7 ...

Gjeldende rett ...

Bemerkninger til de enkelte bestem- melsene ...

34.8 Endringer i rettsgebyrloven av 17.

desember 1982 nr. 86 ...

Innledning ...

34.9 Endringer i ekteskapsloven av 4.

juli 1991 nr. 47 ...

Gjeldende rett ...

34.10 Endringer i sosialtjenesteloven av 13. desember 1991 nr. 81 ...

34.11 Endringer i tvangfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 ...

34.12 Endringer i barnevernloven av 17.

juli 1992 nr. 100 ...

34.13 Endringer i smittevernloven av 5.

august 1994 nr. 55 ...

34.14 Endringer i psykisk helsevernloven av 2. juli 1999 nr. 62 ...

Del IV Draft statute and summar y in English ...

Draft statute ...

Brief Summar y and Over view of the Report ...

2.1 Part I of the Report - Draft Statute, Background and Summary ...

General remarks on Part I ...

The appointment, composition and terms of reference of the Committee 2.2 Part II of the Report – General Dis- cussions ...

The need for reform of the provi- sions on civil procedure ...

1009 1009 1009 1011 1013

34.7.1 1013

34.7.2 1014

34.7.3

1015 1017

34.8.1 1017

34.8.2

1017 1022

34.9.1 1022

34.9.2 1023

34.9.3

1023 1028 1029 1031 1031 1031

1033

1 1035

2

1098 1098

2.1.1 1098

2.1.2

1098 1098 2.2.1

1098

(15)

cerns in drafting the new Dispute Act ...

International perspectives and influ- ences on the new Dispute Act ...

The subject matter of the legal action and the connection of the parties to such subject matter ...

Obligations of the parties prior to bringing legal action. Non-judicial mediation ...

Alternative dispute resolution ...

The roles and functions of the various courts in civil dispute resolution ...

Important procedural rules in respect of the various types of courts, with the emphasis on the proceedings before the Municipal Courts ...

The proceedings before the Conci- liation Board ...

Small claims procedure ...

Review of judicial rulings. Appe- als ...

Appeals to the Supreme Court ...

Res judicata ...

Reopening ...

Evidence ...

Joint actions and actions with a group element. Class action ...

Judicial review of administrative decisions ...

Other special procedural forms.

Focus on judicial review of admini- 1100 2.2.4

1102 2.2.5

1103 2.2.6

1103

2.2.7 1103

2.2.8

1104 2.2.9

1104 2.2.10

1104

2.2.11 1105

2.2.12

1106

2.2.13 1106

2.2.14 1107

2.2.15 1108

2.2.16 1109

2.2.17

1109 2.2.18

1110 2.2.19

cost level ...

Judicial rulings and in-court settle- ments ...

Open court and the right of inspec- tion of materials ...

The Dispute Act and modern infor- mation and communications techno- logy (ICT) ...

The structure of the new Dispute Act ...

Administrative and financial impli- cations of the new Dispute Act ...

Harmonizing between the Dispute Act and Criminal Procedure Act ....

2.3 Part III of the Report – Remarks relating to Individual Chapters and Sections ...

2.4 Part IV of the Report - Draft Statute and Summary in English ...

Vedlegg

Litteraturliste ...

Lovspeil ...

Evaluering av prøveordningen med rettsmekling ...

Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling.

Brukerundersøkelse for

Tvistemålsutvalget ...

Forliksrådene – Domsvurdering ....

Utdrag fra Tvistemålsutvalgets korrespondanse...

Svarbrev fra Tvistemålsutvalget av 15. desember 2000 ...

1111 2.2.21

1112 2.2.22

1112 2.2.23

1113 2.2.24

1113 2.2.25

1113 2.2.26

1113

1114 1120

1 1121

2 1122

3

1133 4

1208

5 1231

6

1246 7

1248

(16)

(17)

Bemerkninger til de enkelte kapitler og

bestemmelser

(18)

(19)

Første del – Grunnleggende bestemmelser for behandling av sivile saker

1. kapittel. Tvistelovens formål og anvendelse 2. kapittel. Parter, prosessdyktighet og lovlige stedfortredere

3. kapittel. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere

4. kapittel. Saklig og stedlig domsmyndighet 5. kapittel. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring

Annen del – Plikter før sak reises. Mekling og rettsmekling

6. kapittel. Plikter før sak reises. Utenrettslig mekling

7. kapittel. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstolene

8. Kapittel. Behandling i forliksrådet

Tredje del – Behandlingen i første instans 9. kapittel. Allmennprosess

10. kapittel. Småkravsprosess

Fjerde del – Rettsmidler

11. kapittel. Anke tillagmannsrett 12. kapittel. Anke til Høyesterett 13. kapittel. Gjenåpning

Femte del – Gjennomgående bestemmelser 14. kapittel. Verdifastsettelse

15. kapittel. Forening av krav og søksmål. Parts- hjelp

16. kapittel. Prosesskriv

17. kapittel. Rettsmøter og rettsbøker 18. kapittel. Offentlighet og innsynsrett 19. kapittel. Stansning

20. kapittel. Virkninger av søksmål mv.

21. kapittel. Rettslige avgjørelser 22. kapittel. ForsømmeIser i rettergang 23. kapittel. Saksomkostninger

Sjette del – Bevis

24. kapittel. Alminnelige regler om bevis 25. kapittel. Bevisforbud og bevisfritak 26. kapittel. Parters møte- og forklaringsplikt 27. kapittel. Vitnebevis

28. kapittel. Sakkyndigbevis 29. kapittel. Realbevis

30. kapittel. Bevisopptak i rettssak 31. kapittel. Bevissikring utenfor rettssak

Syvende del – Særlige prosessformer 32. kapittel. Gruppesøksmål

33. kapittel. Saker om administrative tvangsvedtak Åttende del – Endringer i andre lover

34. kapittel. Endringer i andre lover

(20)

(21)

Kapittel 1

Tvistelovens formål og anvendelse

1.1 Generelt om kapittel 1

Kapitlet inneholder grunnleggende bestemmelser for anvendelsen av loven. Det er for det første en formålsbestemmelse i § 1-1, en regel i § 1-2 om folkerettens betydning for anvendelsen og regler i §§ 1-3 til 1-5 om de tvister som kan behandles etter loven.

1.2 Bemerkninger til de enkelte bestemmelser i kapittel 1

§ 1-1 Lovens formål

(1) Lov om tvisteløsning skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes tviste- løsningsbehov og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.

(2) For å oppnå formålene etter (1), skal – partene få argumentere for sin sak og føre

bevis,

– partene få innsyn i og mulighet for å imø- tegå motpartens argumentasjon og bevis, – partene på ett trinn av saken kunne rede-

gjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten,

– saksbehandlingen og omkostningene stå i et rimelig forhold til betydningen av saken, – ulikheter i ressurser hos partene ikke være

avgjørende for sakens utfall, – viktige avgjørelser begrunnes, og

– avgjørelser av særlig betydning kunne over- prøves.

Som påpekt i II.3.22 er utvalget kommet til at det i tvisteloven bør inntas en formålsbestemmelse.

Det er viktig å fremheve og skape bevissthet om de helt sentrale hensyn ved anvendelsen og utformingen av loven. Loven inneholder en rekke regler som gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger.

For disse avveiningsreglene vil formålsbestemmel- sen peke på de viktigste hensyn som kommer inn ved skjønnsutøvelsen.

I de nye engelske prosessreglene, CPR (Civil Procedure Rules), er det i Rule 1.1 tatt inn en for- målsparagraf. Bestemmelsen lyder:

«1.1 THE OVERRIDING OBJECTIVE

(1) These Rules are a new procedural code with the overriding objective of enabling the court to deal with cases justly.

(2) Dealing with a case justly includes, so far as is practicable –

(a) ensuring that the parties are on an equal footing;

(b) saving expense;

(c) dealing with the case in ways which are proportionate –

i. to the amount of money involved;

ii. to the importance of the case;

iii. to the complexity of the issues; and iv. to the financial position of each party;

(d) ensuring that it is dealt with expediti- ously and fairly; and

(e) allotting to it an appropriate share of the court’s resources, while taking into account the need to allot resources to other cases.»

Denne bestemmelsen inneholder sentrale hensyn ved behandlingen, og som også er søkt fanget opp i utvalgets utkast til § 1-1. Men bestemmelsen inneholder bare meget indirekte de samfunnsmessige funksjoner som loven skal ivareta, jf. under II.

3.1. Det er for øvrig viktig i denne forbindelse å være oppmerksom på at CPR bare regulerer deler av det som tematisk er med i den norske tvisteloven. Reglene om bevis følger langt på vei av andre lovregler. Det samme gjelder reglene om overprø- ving. Perspektivet for en formålsbestemmelse blir derfor snevrere enn det som er naturlig ved en lov som tvisteloven.

I første ledd i formålsparagrafen ligger de helt grunnleggende hensyn og hovedformål bak loven, både sett fra den enkelte parts og samfunnets stå- sted. Annet ledd utdyper sider ved prosessen som er viktig for å oppfylle disse hensyn og formål.

Første ledd tar opp i seg hovedelementene i EMK artikkel 6(1) for så vidt gjelder kravene til behandling av sivile saker. Om hva som nærmere ligger i dette, se særlig II.4.4. Men den har et videre perspektiv. Den fremhever også samfunnets behov for sivil tvisteløsning – for å få den materielle retten gjennomført og respektert og for å få en rettslig avklaring. Det er grunn til å peke på at avklaring her er brukt i en vid betydning. På enkelte rettsom-

(22)

råder vil avgjørelser av sivile rettstvister ved domstolene også være viktige for rettsutviklingen. Ikke minst når det gjelder den samfunnsmessige funk- sjonen som ligger i rettsavklaring og rettsutvikling, har formålsbestemmelsen en særlig adresse til de regler som gis for Høyesterett. Skal rettsavklaring og rettsutvikling kunne skje i en grad som samfunnets behov tilsier, forutsetter det at viktige saker blir behandlet og avgjort av Høyesterett, se nærmere blant annet II.3.1, II.12.10, II.12.11 og II.

13.1.

Strekpunktene i (2) utdyper de grunnleggende formål i (1). Oppregningen er gjort gjennom strek- punkter for å markere at oppregningen ikke er ut- tømmende, og at det i noen grad er skjønnsmessig hva som skal med i den.

Sentralt i en rettferdig rettergang vil være en rettergang som sikrer en likebehandling av partene. En rettferdig rettergang vil klart «overlappe»

en forsvarlig rettergang. Det er viktig å ha for øye at en forsvarlig behandling ikke bare skal være en behandling som er optimal med hensyn grundig- het for å nå et materielt riktig resultat. Det å ha behandlingsregler som skal sikre et materielt riktig resultat, er selvfølgelig helt sentralt. Men det er ikke det eneste hensyn som teller – heller ikke i forhold til en rettergang som skal være forsvarlig.

En behandling som ikke står i et rimelig forhold til betydningen av tvisten, f.eks. hvor omkostningene ved behandlingen langt overstiger det man tvister om, kan ikke med rimelighet regnes som forsvarlig, se nærmere II.3.5. Det samme gjelder hvor behandlingen tar svært lang tid, se nærmere II.3.6. I en rekke tilfeller vil det være bedre for partene raskt å få en avgjørelse etter en rimelig grundig behandling enn etter en meget tidkrevende behandling som gir noe større trygghet for et materielt riktig resultat. Det er også grunn til å peke på at en behandling knapt kan kalles forsvarlig hvis prosessen ikke søker å gi partene likhet i prosessuelle muligheter, uavhengig av ulikhet i økonomiske ressurser å sette inn i prosessen, se nærmere II.3.13.

Behandlingen skal være rask. Kravet til rask behandling er helt sentralt, og det er også nedfelt i EMK artikkel 6(1). Kravet til rask behandling kan selvfølgelig sies å være fanget opp gjennom de øvrige krav i (1). Både i kravene til forsvarlig og tillitsskapende behandling ligger det en forut- setning om rask behandling. På den annen side er kravet til rask behandling så viktig for en velfun- gerende og rettssikker prosess at det er naturlig å fremheve det som et formål etter (1), og ikke bare et middel etter (2) for å nå de øvrige formål.

Når det gjelder kravet til rask behandling, er det

grunn til å påpeke at lang behandlingstid har vært, og er delvis fremdeles, et stort problem i vår sivile rettspleie. Dette er en situasjon vi raskest mulig må komme bort fra. Vi må komme dit hen at en sak i forliksrådet avgjøres i løpet av noen få uker etter at forliksklage er inngitt. I tingrettene og i lagmannsrettene bør saksbehandlingstiden, fra stevning tas ut eller ankeerklæring kommer inn til dom avsies, være mindre enn 6 måneder, med en reservasjon for særlig kompliserte og tunge saker. Småkrav må behandles raskere.

Behandlingen skal etter (1) også være tillitsskapende. I seg selv vil en behandling som har de kvaliteter som følger av de øvrige hensyn som er fremhevet i (1) og utdypet i (2), være tillitsskapende. Det er imidlertid, som fremhevet i II.3.1, viktig å ha for øye som et selvstendig og særlig viktig hensyn ved utformingen av prosessreglene at reglene er egnet til å inngi tillit til behandlingen.

Rettergangen skal etter (1) være offentlig.

Offentlighetshensynet er viktig å ivareta, se nær- mere II.3.20 og II.22. Dette hensynet kan dels gi føringer for behandlingsmåten, at behandlingen kan måtte skje muntlig, men kan også gi føringer i retning av dokumentoffentlighet.

At behandlingen skal skje for uavhengige og upartiske domstoler, er helt selvfølgelig. Det kan på mange måter sies å følge allerede av kravet til en rettferdig, forsvarlig og tillitsskapende behandling. Kravet om uavhengige og upartiske domstoler er imidlertid så fundamentalt i prosessen at det naturlig å ta det inn i formålsbestemmelsen.

Etter de to første strekpunktene i (2) skal behandlingen være slik at partene får argumentere for sin sak, føre bevis og bli gjort kjent med motpartens argumentasjon og bevisføring. Det kan ut fra hensynet til en forsvarlig behandling, være nød- vendig at dette skjer gjennom en muntlig og umiddelbar behandling. Men i mange situasjoner vil det være tilstrekkelig i forhold til forsvarlighetskravet at denne behandlingen skjer skriftlig.

Retten har ansvaret for at det legges til grunn en korrekt rettsanvendelse, se nærmere § 5-2(3) og bemerkningene til denne bestemmelsen samt II.3.8. Det er grunn til å understreke at partens rett til å uttale seg om sakens rettslige spørsmål etter omstendighetene også vil kunne medføre en plikt for retten til å forelegge for partene en rettsanvendelse retten overveier å legge til grunn ved avgjørelsen.

I tredje strekpunkt i (2) er tatt med partenes krav på muntlig behandling. Dette har vært den sentrale behandlingsmåte i tvistemålsloven av 1915, og vil også være det etter utvalgets lovutkast. Som i loven av 1915 er muntlighet begrenset

(23)

til behandlingen av realitetstvisten. Utvalget åpner imidlertid, slik det nå er gjort i tvistemålsloven, også for en muntlig behandling av de prosesstyr- ende tvister, og mener også at den adgangen som gis her bør benyttes i noe større grad enn i dag.

På den annen side foreslår utvalget en adgang til å kombinere skriftlig og muntlig behandling i større grad enn i dag. For første instans er denne adgangen meget snever. Den er noe videre for ankebehandlingen i lagmannsretten i anker over dommer og klart videre for ankebehandlingen i Høyeste- rett.

Det som er poenget, og det viktige ved strek- punktet om muntlig behandling i (2) i formålspa- ragrafen, er for det første å understreke betydningen i prosessen av muntlighet. Dernest er det å etablere som en grunnleggende rett for en part til på ett trinn av sin sak å kunne kreve slik behandling, og ikke være henvist til gjennom hele saken å kommunisere og argumentere skriftlig. Dette skal sikre parten en rett til å bli hørt og på ett trinn å få en grundig behandling av sakens realitet. Men det er grunn til å understreke at det er en rett som er begrenset til ett trinn av saken. Ankebehand- lingen vil i atskillig grad kunne være skriftlig. For eksempel vil spørsmålet om anketillatelse kunne avgjøres etter en rent skriftlig behandling.

Proporsjonalitetsprinsippet er nedfelt i fjerde strekpunkt i (2). Viktigheten av den aktuelle tvist er i dag, med noen unntak, av underordnet betydning ved anvendelsen av tvistemålslovens regler.

Reglene om forenklet rettergang er et eksempel på en saksbehandling som er søkt tilpasset tvisten, men disse reglene anvendes i meget liten utstrekning. I en moderne prosess må det imidlertid gjelde et proporsjonalitetsprinsipp, dvs. at saksbehandlingen må tilpasses den betydning tvisten har. Et slikt proporsjonalitetsprinsipp gjenspeiler at også domstolsressursene er begrenset og må fordeles på en forstandig måte. Dernest er proporsjonalitetsprinsippet viktig i den enkelte sak. På en rekke punkter i prosessen bør dette få betydning. Blant annet bør det utformes en «småkravsprosess» – med en forenklet og rimelig behandling for saker som gjelder mindre økonomiske verdier. Det kan ikke settes inn de samme ressurser i en vidløftig, kostbar og tidkrevende bevisføring i en mindre sak sammenliknet med en stor sak som kanskje også har prinsipielle implikasjoner. Proporsjonali- tetshensynet vil også være sentralt blant annet ved utformingen av reglene om adgangen til å anvende rettsmidler.

Omfanget og grundigheten av behandlingen henger uløselig sammen med omkostningene ved å føre saker. Det må være et helt sentralt hensyn

å utforme prosessen slik at omkostningene ikke er større enn at sivile rettstvister kan bli løst ved domstolene. Det hjelper lite å ha en prosess som i maksimal grad skal sikre en materielt riktig avgjø- relse, hvis den er så dyr at mange parter ikke ser seg økonomisk i stand til å få sin sak prøvd. På den annen side er det selvfølgelig heller ikke aksepta- belt å ha en prosess som er billig, men hvor behandlingen gir liten sikkerhet for at man når fram til det materielt riktige resultat.

De ressurser partene kan sette inn i prosessen, kan få betydning for sakens utfall. Den res- surssterke part har derved en fordel sammenliknet med en mer ressurssvak part. Så langt mulig må ulikhet i prosesstyrke som kan føres tilbake til forskjeller i ressurser, søkes motvirket ved utformingen av tvistemålsloven. Det er nedfelt i femte strekpunkt i (2). Det er nok, som utvalget har vært inne på under II.3.13, grenser for hvor mye man kan oppnå av slik prosessuell utjevning gjennom prosessreglene. Men det er grunn til å fremheve at hensynet til at ulikhet i ressurser hos partene ikke skal være avgjørende for saksutfallet, er så tungtveiende at det må søkes ivaretatt så langt det med rimelighet er mulig.

Vilkåret om at viktige rettsavgjørelser skal begrunnes er ansett som en fundamental rettssik- kerhetsgaranti. Kravet om begrunnelse må gjelde så vel for avgjørelsen av selve tvistegjenstanden i saken som for særlig viktige avgjørelser ellers, f.eks. avgjørelser som nekter eller pålegger frem- leggelse av bevis i saken. På den annen side treffes det i prosessen også en rekke avgjørelser som ikke har en slik betydning eller hvor andre forhold ikke gjør det rimelig å kreve en begrunnelse. Kra- vet om begrunnelse av viktige rettsavgjørelser er nedfelt i sjette strekpunkt i (2).

Som et siste strekpunkt er tatt inn i (2) at avgjø- relser av særlig betydning skal kunne overprøves, dvs. overprøves én gang. Som påpekt under II.3.18, er en slik overprøvingsadgang viktig både for den enkelte sak og for prosessystemet som helhet. Det er imidlertid ikke noe krav om at denne overprø- vingen alltid skal måtte resultere i helt ny behandling i overinstansen.

§ 1-2 Folkerettens betydning for anvendelsen av loven

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av over- enskomst med fremmed stat.

Bestemmelsen inneholder en generell folke- rettsreservasjon. Formålet er å sikre at saksbehandlingen i sivile saker er i overensstemmelse