Risiko- og sårbarhetsanalyser
(ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunene i Vestfold,
Stavern 20. november 2013
ROS - nøkkelen til godt
samfunnssikkerhetsarbeid?
God risikobevissthet i hele kommunen!
Helhetlig blikk på trusler, risiko og sårbarhet
Virkemidler:
•Fjerne årsak
•Redusere konsekvenser
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 4
Om samfunnssikkerhet
• Samfunnssikkerhet er: ”Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger”
• For å sikre denne evnen er samfunnssikkerhetsarbeidet delt inn i følgende faser:
Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
• ROS er et sentralt vikemiddel i samfunnssikkerhetsarbeidet for å skape oversikt og farer, risiko og sårbarheter som viktige for å bygge og utvikle robuste lokalsamfunn,
utbyggingsområder eller en kommunale tjeneste osv.
• Gjennom ROS skal det skapes bevissthet og oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, utbyggingsområdet og den kommunale tjenesten, og kunnskap om hvordan robusthet i planområdet, tjenesten og lokalsamfunnet kan utvikles
I kommunens arbeid er ikke ROS et mål i seg selv…..
Risiko- og sårbarhetsanalyser på samfunnssikkerhetsområde
• Om ROS analysen angår kommunen som helhet, et planområdet eller en kommunal tjeneste handler ROS om
• oversikt og bevissthet om risiko og sårbarhet
• kunnskap om tiltak for å unngå risiko og sårbarhet
• kunnskap om tiltak for å redusere risiko og sårbarhet
• kunnskap om håndtering av restrisiko gjennom ulike beredskapstiltak
• ROS bidrar til at samfunnssikkerhet og beredskap er i
kontinuerlig utvikling med implementering av ny kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 6
Risiko- og sårbarhetsanalyse
• Risiko handler om fremtiden. Vil vi få en alvorlig hendelse i vår kommune?
Vil en storm kunne ødelegge sykehjemmet? Kan drikkevannet bli forurenset?
– Risiko har to hovedkomponenter:
1) hendelsene og de tilhørende konsekvensene og
2) sannsynlighet for om hendelsene vil inntreffe og hva vil konsekvensene bli?
• Risikoanalysen bygger på egne og andres kompetanse fra tidligere hendelser, statistikk, andre ROS analyser, men også kompetanse i å vurdere nye hendelser som kan representere uønskede hendelser i fremtiden.
– Er det særlig utsatte arealer man kjenner til i kommunen?
– Hva med kommunens infrastruktur, er det forhold ved dem som gjør det vanskelig for kommunene å opprettholde sine funksjoner/tjenester
Forebygging
systematisk vurdering av mulige risikoer i kommunen
Lokale mål for stryket samfunnssikkerhet
forebygging i
samfunnsplanleggingen
forebygging innen kommunes tjenesteområder
Beredskap
målrettet beredskapsplanlegging
forberedt krisehåndtering
ROS- et verktøy for god planlegging
Aktuelle ROS - krav i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid
§ 4-3 plan- og bygningsloven
§ 14 sivilbeskyttelsesloven og gjennomgående i beredskapspliktforskriften
§ 9 brann- og eksplosjonsvernloven
§ 3 forskrift om krav til beredskapsplanlegging og
beredskapsarbeid mv. etter helseberedskapsloven
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 10
Helhetlig ROS vs. ROS i
utbyggingsplaner
Plan- og bygningsloven § 4-3
• Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for
planområdet, eller selv foreta slik analyse.
• Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som er av betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og
eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
• Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone
• Planmyndigheten skal i arealplaner vedta
slike bestemmelser i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap
Hvorfor?
• Målet med ROS er å få kunnskap om planområdet for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet
– risiko og sårbarhet kan knyttes til arealet slik det er fra naturens side, som konsekvens av klimaendringene, som
følgende av arealbruken, eller andre omliggende forhold som er av betydning for arealet
– om viktige samfunnsfunksjoner eller infrastrukturer er lokalisert i området.
• Utbygging skal kun skje, dersom man oppnår tilstrekkelig sikkerhet
– Forhold som avdekkes skal merkes som hensynssoner med nødvendig
bestemmelser i planen
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 12
Aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold i planer for utbygging
For eksempel:
• Forhold av betydning for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner
• Omliggende forhold kan også ha betydning for risiko i arealet
• Endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbygginger
• Risikoforhold i kombinasjon – naturrisiko og kritisk infrastruktur, farlig industri og viktige samfunnsfunksjoner etc.
• Vurderinger av fremtidige klimaendringer i forhold til tiltak i planen
ROS og arealplanlegging
Aktuelle kunnskap fra ROS skal følges opp i areal- og reguleringsplaner
Aktuelle planvirkemidler:
• Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med
grønnstruktur/friområde som arealformål
• Hensynssoner: Områder der det skal pålegges restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere
konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc.
• Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i
reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc.
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 14
Viktig med samfunnssikkerhet i arealplanleggingen
Utfordringer?
• Kommunen, helst ved kommunestyret, bør beslutte hvilke risiko og sårbarhet man er villig til å akseptere i arealbruken
• Kommunale krav til utbyggere for å sikre
– tilstrekkelig kvalitet på ROS analysen som skal ligge ved planen (analyse/sjekkliste/ kjente risiko- og sårbarhetsforhold
– at utbyggers planforslag dokumenterer aktuelle forutsetninger og hvordan kartlagt risiko- og sårbarhet følges opp
(sannsynlighetsreduserende eller konsekvensreduserende gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven)
• Kommunen bør ha rutiner for ev. håndtering av restrisiko i
planleggingen (eks. hensynssoner rundt anlegg som håndterer farlige stoffer) der det avdekkes behov.
• Sikkerhet vs. økonomi?
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 16
Veiledninger
§14 - Sivilbeskyttelsesloven
• Kommunene plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• ROS skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan og bygningsloven
• ROS skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer av risiko- og sårbarhetsbilde
Beredskapspliktforskriften utdyper denne
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 18
Kommunal beredskapsplikt - regjeringens intensjon
• Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for
ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og bidra til å opprettholde viktige
samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser
• Kommunen det lokale fundamentet i samfunnssikkerhetsarbeidet
– Mange beredskapsplikter, men mangler helheten
– Beredskapsplikten skal ikke erstatte, men komplettere
beredskapsplikter som følger av eksisterende sektorregelverk, – Kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med
samfunnssikkerhet og beredskap
Hensikten med kommunal beredskapsplikt
• Kartlegge faktorer som er viktige for å bygge og utvikle robuste lokalsamfunn
• Skape bevissthet og oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, og kunnskap om hvordan trygge lokalsamfunn kan utvikles
• Fokuset i beredskapsplikten er ikke avgrenset til kommunens egne
ansvarsområder, men skal dekke alle områder av betydning for å forebygge og håndtere ekstraordinære påkjenninger i kommunen
• Beredskapsplikten legger til grunn et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap om sikres oppdatering og utvikling ved integrering i kommunens planer og virksomhetsstyring
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 20
Hva er ”kommunen” i beredskapsplikten
Kommunen:
– kommunen som et geografisk område
– Kommunen som planmyndighet for det nevnte området – Kommunen som en virksomhet som leverer mange kritiske
tjenester til befolkningen,
– Kommunen (virksomheten) og
befolkningen er også avhengig av andre tjenester (strøm, tele, forsyninger osv.) på disse områder vil kommunen måtte innta en rolle som pådriver overfor disse aktørene
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 22
Kommunal beredskapsplikt – ansvar og
andre beredskapsplikter
Helhetlig ROS – en gjennomgående bestemmelse
Forskrift lov ROS krav
§ 1 Ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet
Kommunen som myndighet, som geografisk område, som virksomhet og pådriver På tvers av sektorer med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier
§ 2 §14 Krav til analysen og minimumskrav til innhold Forankring i kommunestyret
Invitasjon til andre relevante aktører
Identifiser områder for detaljanalyser og forebyggende og skadebegrensende tiltak
§ 3 § 14 På bakgrunn av ROS utarbeides langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet som kan integreres i planer etter plan- og bygningsloven
§ 4 §15 Med utgangspunkt i ROS utarbeide en overordnet beredskapsplan
§ 6 § 14 Revisjon i takt med kommunedelplaner, hvert 4 år, eller ved endringer av risikobilde
§ 7 § 15 Scenarioene for øvelsene hentes fra ROS
Krav til analysen
• Analysen som et minimum omfatte:
– eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen – risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha
betydning for kommunen
– hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
– særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur
– kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten
– behov for befolkningsvarsling og evakuering
• Analysen skal forankres i kommunestyret og revideres hvert 4 år eller ved endringer i risikobildet
• Relevante offentlige og private aktører skal inviteres i arbeidet
• Iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre detaljanalyser ved behov
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 24
Skred i Lyngen kommune 3. september 2010
Arbeid med ny veiledning – helhetlig ROS
Det vi er opptatt av:
• Helhetlig ROS innebærer at det er de uønskede hendelsene som utfordrer kommunens ordinære kapasiteter og på tvers av
fagområder/sektorer som skal kartlegges
• Ved identifisering av uønskede hendelser er det kommunens sårbarheter,
”særtrekk” ved kommunen, særlige samfunnskritiske funksjoner etc. som særlig legges til grunn
• at helhetlig ROS henter informasjon fra blant annet andre ROS-analyser i kommunen, og at helhetlig ROS også skal være nyttig i oppfølging i andre fagområder i kommunen
• At kommunen inviterer både i interne og eksterne aktører i arbeidet
• At arbeidet forankres i kommunestyre , at funn følges opp og integreres i kommunens ordinære virksomhet og sikres oppdatering og revisjon
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 26
Planlegging av helhetlig ROS
Planlegging og forarbeid
– Organisere og forankre
– Definere formål, omfang, avgrensninger og prosess
– Informasjonsinnhenting og
kommunebeskrivelse (kommunes særtrekk/
sårbarheter)
– Forberede hendelsesutvalg og analyse
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 28
Forholdet mellom helhetlig ROS og andre ROS
krav i kommunen
Kriterier for uønskede hendelser
• med potensielt store konsekvenser.
• man vet lite om, men med store konsekvenser, som det er knyttet usikkerhet til
• som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning
• som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste.
• som skaper særlig stor frykt/bekymring i befolkningen Uønskede hendelser
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 30
Identifisering av uønskede hendelser
Gjennomføring
Vurdering av risiko og sårbarhet
• analysemøter: ett eller flere, inndeling etter risikoområder, etter kritiske samfunnsfunksjoner
– deltakelse fra interne og eksterne aktører
– vurdere identifiserte uønskede hendelser forhold kritiske samfunnsfunksjoner/sårbarheter
– Samfunnsverdi og konsekvenser
– forslag til tiltak for å redusere risiko og sårbarhet – utkast til plan for oppfølging
– Presentasjon av risiko – og sårbarhetsbilde
Flommen på Østlandet 2013
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 32
Sårbarhetsvurdering, for eksempel
Samfunnskritiske funksjoner
• Forsyning av drikkevann
• Forsyning av mat
• Tilgang på husly og varme
• Forsyning av elektrisitet
• Forsyninger av drivstoff
• Tilgang til elektronisk kommunikasjon
• Fremkommelighet for personer og gods
• Tilgang på medisiner og helsetjenester
• Redningstjeneste
• Kommunens kriseledelse
• Krisekommunikasjon
• Oppfølging av særlig sårbare personer
• Evakuering
• Befolkningsvarsling
Analyseskjema
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 34
Del 1
Del 2
Eksempel på konsekvensvurdering
Samfunnsverdi Konsekvenstyper Indikatorer
Befolkningens sikkerhet og trygghet
Liv og helse Døde
Personskader
Sykdom
Sosiale og fysiske påkjenninger Manglende dekning av grunnleggende behov
Forstyrrelser i dagliglivet
Rammer utsatte grupper
Miljø Langtidsskader på
naturmiljø
Langtidsskader på kulturmiljø/-minner Materielle verdier Økonomiske tap
Oppfølging
ROS
Oppfølgingsplan Tiltak
- PBL
- Beredskap - Øvelser
- Pådriverollen - Sektorplaner - …….
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 36
Plan for oppfølging
På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunens ledelse følge opp funn i analysen,
• utkastet til plan for oppfølging forberedes av prosjektgruppen og legges frem for kommunens ledelse (status som handlingsdel eller temaplan) Plan for oppfølging
– Utarbeide mål, strategier, prioriteringer
– Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak
• hva , hvor, hvordan og hvem
– Forhold som må følges opp gjennom beredskapsplanleggingen
• div. beredskapsplaner, øvelser og opplæring og øvrige beredskapstiltak – Forhold som kommunens pådriverrolle
• befolkningens egenbeskyttelse
• næringsliv og kritiske aktører
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 37
Word of wisdom..
"The significant problems we face cannot be solved at the same level of thinking we were at when we
created them."
Albert Einstein
www.dsb.no
gunnbjorg.kindem@dsb.no
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 38