ROS-ANALYSE
OMRÅDEPLAN FOR ASK SENTRUM
25.05.2013
RAPPORT
ROS-analyse Ask Sentrum
Prosjektnr.:
120060000 25.05.2013Dato:
Oppdragsgiver:
Gjerdrum kommune, Postboks 10, 2024 Gjerdrum
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ask sentrum
Datert 25.05.2013 Sammendrag:
Det ble identifisert 10 mulige hendelser i forkant av analysen. Det er en generell lav risiko i planområdet, men det er påvist lav faresone for kvikkleireskred og moderat fare for radon.
Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området vil vi anbefale at NVEs
«Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» følges for alle tiltak i området.
Strømbrudd og trafikkstøy har blitt klassifisert som middels risiko, og rapporten gir anbefalinger til tiltak som kan senke risikoklassifiseringen.
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet i planområdet, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av nye bygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.
Utarbeidet av:
Karen Tvedt
Sign.
KT Kontrollert av:
Timon Linderud
Sign.
TAL Oppdragsansvarlig:
Timon Linderud
Kontor:
tegn_3
Innledning
Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med områdeplan for Ask sentrum.
Rapporten tar for seg risiko og sårbarhet innenfor planområdet. De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste. Det er gjort en kartlegging av risikoen, og der det er naturlig er også avbøtende tiltak foreslått i rapporten.
Akseptkriteriet er bestemt til: ”Risikonivået for tiltaket (Områdeplan for Ask Sentrum, Gjerdrum) skal ikke være høyere enn det som er akseptert for ny bebyggelse i Norge”.
Analysegruppen vurderer at risikonivået ikke er høyere enn det som er akseptert for ny bebyggelse i Norge for temaene: natur- og miljøforhold, menneskeskapte forhold og infrastruktur.
Forslag til områdeplan skal utarbeides med utgangspunkt eksisterende kommuneplan, det legges opp til regulering til blant annet bolig, forretning, kontor, grønnstruktur, undervisning, idrett og samferdselsanlegg. Det legges opp til en blanding av boligtyper og totalt kan det bygges ca. 1200 boenheter innenfor planområdet, avhengig av
størrelse på enhetene.
Innholdsfortegnelse
1 Formålet med ROS-analysen...5
1.1 Overordnede krav...5
1.2 Identifisering av hendelser...6
2 Analysemetode og begrepsavklaring...8
2.1 Begrepsavklaring...8
2.2 Sannsynlighet...9
2.3 Konsekvens...9
2.4 Risikomatrise...10
2.5 Akseptkriterier...10
3 Kartlegging av risiko...11
3.1 Planområdet...11
3.2 Klimatiske endringer over tid...11
3.3 Radon...13
3.4 Risikomatrise – Hendelser...14
3.5 Vurdering av hendelser...14
4 Oppsummering og anbefalinger...16
5 Kilder...17
1 Formålet med ROS-analysen
Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den
ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.
For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og
sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen.
1.1 Overordnede krav
Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og
sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus:
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet
avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»
1.2 Identifisering av hendelser
For ROS-analysen legges følgende planavgrensning og plankart til grunn:
Planavgrensning/planforslag
De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste (vedlegg 1). Det er gjort en kartlegging av risikoen og det foreslått avbøtende tiltak i rapporten.
Følgende hendelser / prosesser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen:
Naturgitte forhold
Kvikkleire
Skred
Flom
Samferdsel og infrastruktur
Trafikkulykker
Strømbrudd
Brudd på vann og avløp
Brudd på telekommunikasjon Liv og helse
Trafikkstøy
Forurensing
Universell utforming
Det er ingen registrerte grunnvannsforekomster innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet.
2 Analysemetode og begrepsavklaring
En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig
hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem.
Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) § 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser.
Analysearbeidet deles inn i seks elementer:
1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene
3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene
5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak
2.1 Begrepsavklaring
Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av
sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser.
Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.
2.2 Sannsynlighet
Teknisk forskrift 2010 gir kriterier til sikkerhetsklasser for byggverk i flom- og skredutsatte områder.
Sikkerhetsklasse for flom (F) og skred
(S)
Konsekvens Flom, største nominelle årlige sannsynlighet
Skred, største nominelle årlige
sannsynlighet
F1 / S1 Liten 1/20 1/100
F2 / S2 Middels 1/200 1/1000
F3 / S3 Stor 1/1000 1/5000
Sikkerhetsklasse F2 (flom) omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, skoler og barnehager.
Sikkerhetsklasse S2 omfatter f eks. enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift.
Sannsynlighetsklassifisering:
Begrep Frekvens
Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse pr. 1000 år Mindre sannsynlig En hendelse pr. 100 – 1000 år
Sannsynlig En hendelse pr. 10 – 100 år
Meget sannsynlig En hendelse pr. 1 – 10 år Svært sannsynlig En hendelse pr. år eller oftere
2.3 Konsekvens
Begrep Liv og
helse Miljø Økonomi Samfunnsviktige
funksjoner
Ufarlig
Ingen personskader
Ingen eller ubetydelig skade
Skader for mindre enn
50 000 kr
Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader,
ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for
reservesystemer.
medisinsk behandling
500 000 kr skader på miljøet dersom det ikke finnes
reservesystemer/alternativer
Kritisk
Alvorlige personskader.
Omfattende skader på miljø med
regionale konsekvenser.
Restitusjonstid < 1 år.
Skader mellom 500 000 – 5 000 000 kr
Driftstans i flere døgn.
Hendelser kan føre til personskade og evt.
Omfattende skader på miljøet.
Farlig
Alvorlige personskader og inntil 1 død.
Alvorlige skader på miljø med regionale
konsekvenser.
Restitusjonstid > 1 år.
Skader mellom 5 000 000 – 50 000 000 kr
Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes
midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlig skade og 1 dødsfall samt evt. Alvorlige
skader på miljøet.
Katastrofalt
1 eller flere døde, mange
alvorlige personskader
Svært alvorlige og langvarige skader,
uopprettelige miljøskade.
Skader mellom for
mer enn 50 000 000 kr
Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært langvarige skader på miljøet.
2.4 Risikomatrise
For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens.
Sannsynlighet Konsekvenser
1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt
5. Svært sannsynlig 5 10 15 20 25
4. Meget sannsynlig 4 8 12 16 20
3. Sannsynlig 3 6 9 12 15
2. Mindre Sannsynlig 2 4 6 8 10
1. Lite sannsynlig 1 2 3 4 5
2.5 Akseptkriterier
Risikonivå Akseptkriterier
I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra
økonomiske og praktiske vurderinger.
ALARP-sone (As Low As Reasonable Possible), dvs. tiltak skal
gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost - nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak.
Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak
gjennomføres. Alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.
3 Kartlegging av risiko
3.1 Planområdet
Planområdet omfatter i dag både landbruksarealer, grøntområder og områder med bebyggelse og/eller anlegg.
Det ble identifisert 10 hendelser / prosesser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen, jf. 1.2.
3.2 Klimatiske endringer over tid
I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for
havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Havnivåstigning er ikke en relevant risiko for Gjerdrum kommune. Klimadata nedenfor er hentet fra rapporten ”Klima i Norge 2100”, miljøverndepartementet (regjeringen.no) og SeNorge (www.senorge.no).
Nedbør og flom
Årsnedbøren i Gjerdrum er forventet å øke med 10-15 % fram til 2100. Ved en mild framskriving for Østlandet kan man forvente at antall dager med mye nedbør vil øke med opp til 65,4 %. Nedbørmengden på dager med mye nedbør anslås å øke med 14,4 prosent gjennom samme periode. På grunn av temperaturøkning vil en større del av nedbøren om vinteren falle som regn. Ved høy framskriving antas det at tilfeller med dager med mye nedbør om vinteren kan øke med 335,5 %. Antall dager med intensiv nedbør om våren kan øke med 199,9 % og sommer kan øke med ca 81 %, mens antall
Mer ekstrem kortidsnedbør vil føre til flere regnflommer. Mer ekstrem korttidsnedbør kan medføre flere flommer i små bekker og elver. Ekstremnedbør og flom kan medføre forurensning og bakterier i drikkevann. Flere urbane flommer med konsekvenser for vann- og avløpsnettet.
Kraftig nedbør kan også gi økt forekomst av råte og soppangrep. Flere tilfeller av kraftig slagregn kan øke belastningen på bygninger.
Men mer intense regnskyll vil kunne gi nye typer flommer – annerledes enn de klassiske flommene som er knyttet til snøsmelting. Kraftig nedbør om våren kan forstyrre såingen, og forårsake råte og soppangrep. Regn kombinert med frost i bakken kan gi
oversvømmelser. Kraftig nedbør om høsten kan forstyrre innhøstingen, forårsake råte og soppangrep. Det kan også skje en forskyvning utover året mot større flommer på senhøsten.
Klimaendringer, sammen med menneskelig aktivitet, kan medføre økt skredfare, også i områder som til nå har vært lite berørt av skred. Ved mer nedbør og flere intense
nedbørhendelser øker risikoen for skred, og bratte, masseførende elver vil være spesielt usikre med tanke på flomskred. På Romerike er store områder dekket med leire, og havsaltet, som er med på å binde leiren sammen, blir vasket ut over tid. Dette kan føre til at det dannes mer kvikkleire, som er svært ustabil, slik at det kan oppstå store og til dels katastrofale skred. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når
morenejord og stein i bratte skråninger løsner.
Planområdet er ikke flomutsatt per i dag. Nedbør dreneres i vegetasjon og jordbruksareal, med avsig til bekk. Ved etablering av nye boliger reduseres
opptakspotensialet noe, men ikke vesentlig. Det er registrert kvikkleire i området, som delvis omfatter planområdet. Det er definert i risikoklasse 4, som betyr at det har høy risiko for skred (NGU) og området kan være ustabilt for endringer i masse og ved kraftig nedbør. Faregraden i området er lav, noe som betyr at sonen kan være angitt for stor,
det kan være at det i angitt sone ikke er reell fare for kvikkleireskred, eller faregraden kan være estimert for høyt. Supplerende undersøkelser vil bedre grunnlaget for vurdering av disse forholdene (Høydal, 2005).
Når det gjelder faren for skred vil denne naturlig avta i det det innføres tiltak i forbindelse med etablering av ny bebyggelse. Et område som i dag har stor skredfare kan således ha lav risiko for skred etter en utbygging. Dette vil kunne være tilfelle for
byggeområdene innenfor planen. Like fullt vil faren for skred i disse områdene være høy i forbindelse med anleggsarbeid, men da med en lavere konsekvensgrad.
Temperatur
Årstemperaturen på Østlandet er forventet å stige med 3,5-4 °C (utslippsscenario A2).
Snøforhold
Snømengden vil reduseres med 40-60 % og antall dager i året med snødekke vil endres med 50-65 dager mindre enn normalen. Generelt kan man si at snøsesongen blir
kortere og at gjennomsnittlig maks snødybde sannsynligvis vil reduseres overalt.
Gjennomsnittlig maks snødybde i høyfjellet vil sannsynligvis øke fram mot 2050, men deretter reduseres. Lengre perioder med våt og tung snø vil føre til større belastninger på bygninger og infrastruktur. Økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksjord, kan medføre forringelse av råvannskvaliteten.
3.3 Radon
Radon sees på som en naturlig tilstand og ikke som en hendelse, og radon er derfor ikke med i risikomatrisen. Planområdet ligger innenfor en sone med moderat fare for radon i grunnen. Med enkle tiltak i byggeprosessen, som bruk av radonsperreduk, kan faren for radon i bygg unngås.
3.4 Risikomatrise – Hendelser
Matrisen viser de 10 hendelsene som er vurdert:
SANNSYNLIGHET Konsekvenser
1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt
5. Svært sannsynlig
4. Meget sannsynlig
6. Brudd på telekommunikasjon
9. Universell utforming
4. Strømbrudd 7. Trafikkstøy
3. Sannsynlig 5. Brudd på vann og avløp
1. Kvikkleire 2. Skred 3. Trafikkulykker 2. Mindre Sannsynlig
1. Lite sannsynlig 8. Akutt forurensing
3.5 Vurdering av hendelser
Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens-
klassifisering Sannsynlighet Tiltak Naturgitte forhold
1. Kvikkleire - ustabil grunn
- anleggsarbeid - materielle skader - alvorlig personskade r
En viss fare Sannsynlig - NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner»
følges for alle tiltak i området
- Kartlegging og klassifisering av kvikkleiren bør vurderes før oppføring av nye tiltak.
Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko
Kommentar: Kvikkleireskred er engangshendelser. Vi har likevel valgt å ta det med i matrisen på grunn at bebyggelsen i området er sårbar og faren for å utløse et skred ved anleggsarbeid. Ut ifra skrednett er Ask registrert i fareklasse 2 (lav faregrad) men i risikoklasse 4 for Ask Vestre, og fareklasse 3 og risikoklasse 5 for Hønsisletta. Det er utført geoteknisk utredning for Ask sentrum som påpeker at det er mye kvikkleire innenfor planområdet, men samtidig at området lar seg bebygge så fremt det tas høyde for disse
grunnforholdene ved prosjektering og bygging. Ved utbygging av boligfelt i Nystulia ble det utført oppfylling og sikring av bekk, og faregraden ble redusert til lav. Etter utbygging og gjennomførte stabiliseringstiltak i grunn vil faren for kvikkleireskred være redusert vesentlig.
2. Skred - ustabil grunn - anleggsarbeid
- materielle skader - alvorlig personskade r
En viss fare Sannsynlig -NVEs veiledere og retningslinjer legges til grunn for videre detaljering og prosjektering.
- Kartlegging og klassifisering av leire bør vurderes før oppføring av nye tiltak.
Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko
Kommentar: Et leirskred er registrert i Ask (Vesle Ask) i 1973. Leirskred er engangshendelser. Vi har likevel valgt å ta det med i matrisen på grunn at bebyggelsen i området er sårbar og faren for å utløse et skred ved anleggsarbeid. Som for forholdet kvikkleire må det her forventes at fare for skred etter utbygging og
gjennomførte stabiliseringstiltak i grunn vil være redusert vesentlig for byggeområdene 3. Flom - økte
nedbørsmengd er
- økt avrenning
- materielle skader - få og små personskade r
En viss fare Sannsynlig - NVEs veiledere og retningslinjer legges til grunn for videre detaljering og prosjektering.
- Tiltak ble utført ved utbygging av Nystulia.
Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko
Kommentar: Det er kun mindre bekker gjennom planområdet med lav vannføring.
Samferdsel og infrastruktur 4.
Trafikkulykke r
- inn- og utkjørsel
- få og små personskade r
En viss fare Sannsynlig - Ingen
Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko
Kommentar: Registrerte ulykker i planområdet er alle ulykker med lettere skade. Planen medfører en vesentlig oppgradering av trafikkarealene i Ask, herunder også kryssløsninger.
5.
Strømbrudd - teknisk feil - anleggsarbeid - lynnedslag
- få og små personskade r
En viss fare Meget
sannsynlig - Tiltak innen kommunal beredskap Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Strømbrudd i korte tidsrom som følge av teknisk feil, lynnedslag og lignende oppstår. Lys og strømbrudd kan medføre små uønskede hendelser.
6. Brudd på
vann og avløp - teknisk feil
- anleggsarbeid - ingen
skader Ufarlig Sannsynlig - Ingen
Risikovurdering iht. matrise: 3, liten risiko
Kommentar: Et langvarig brudd på vann- og avløp kan skape praktiske utfordringer for innbyggerne, men de utsettes i svært liten gard for fare.
7. Brudd på telekommunik asjon
- teknisk feil - anleggsarbeid
- ingen personskade r
Ufarlig Meget
sannsynlig
- Ingen
Risikovurdering iht. matrise4, liten risiko
Kommentar: Mer og mer av telekommunikasjonstjenester er digitale, og sårbarheten for tekniske feil og sabotasje øker. Brudd på telekommunikasjon utgjør i svært liten gard for ekstra fare.
Liv og helse
8. Trafikkstøy - trafikkstøy fra fv.120
- redusert trivsel som følge av støy i områder
En viss fare Svært sannsynlig
- Støyskjerming - Riktig plassering av bygninger Risikovurdering iht. matrise: 10, middels risiko
Kommentar: Støy kan være et helseproblem, og utførte støyanalyser av fremtidig situasjon viser at byggeområder inntil veier vil bli utsatt. Mesteparten av støyproblematikken kan løses god plassering av bygninger og støyskjermer.
9. Akutt forurensing
- uhell ved bensinstasjon
- kilde til uhell og forurensing
Farlig Lite sannsynlig - Ivaretas med sikker drift
10. Universell utforming
- fysiske hindringer - mangelfull tilrettelegging
- ingen personskade r
- redusert trivsel
Ufarlig Meget
sannsynlig
-
Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko
Kommentar: Manglende universell utforming kan begrense bevegelsesfriheten, og hverdagen kan oppleves tyngre på grunn av fysiske hindringer i omgivelsene. Skaper neppe fysiske skader, men trivselen kan reduseres.
4 Oppsummering og anbefalinger
Utredningstema Risikovurdering
Trafikkstøy 10
Strømbrudd 8
Kvikkleire 6
Skred 6
Trafikkulykker 6
Flom 6
Brudd på telekommunikasjon 4
Akutt forurensning 4
Universell utforming 4
Brudd på vann og avløp 3
Planforslaget er vurdert til ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til:
Trafikkstøy
Strømbrudd
Trafikkstøy
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
Strømbrudd
Strømbrudd styres i liten grad gjennom arealplanlegging og kontrolleres i hovedsak gjennom tilsyn og oppgradering av infrastrukturen tilknyttet strømforsyning.
5 Kilder
Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap
TEK 2010
Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat
Bygging i kvikkleireområder, Veiledning ved arealplanlegging og byggesaksbehandling, NVE og NGI
Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, NVE
Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning, Klima i Norge 2100(2009), Norsk klimasenter
Evaluering av risiko for kvikkleireskred Gjerdrum kommune. Program for økt sikkerhet mot leirskred. 20001008-11. NGI (2005).
Nettsider:
Granada - norsk grunnvannsdatabase
Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen: http://svvgw.vegvesen.no Skrednett, NGU: http://www.ngu.no
Miljøverndepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md.html?id=668 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, karttjenester:
http://kart.dsb.no/default.aspx?gui=1&lang=2 Meterologisk institutt, klimadata:
http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39113:73_39137&_
dad=portal&_schema=PORTAL Artkart.no, Artsdatabanken
