Garn, line

(1)

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m a s k r i f t e r Nr. 10

-

1952

Melding fra Fislreridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1952

Ved sekretær Arthur Holm

Særtrykk av .Fiskets Gang"

nr. 43

-

^{44 1952.}

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A I S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 2

(2)

(3)

I denne illelding skal en legge fram resiultateiie av den driftsØkonoiniske undersØkelse for lofotfisket sesongen 1952.

Som tidligere år vil bruksartene garn, line og juksa bli behandlet fØrst. Noten vil bli behandlet i eget hovedavsnitt.

Framgangsmåten ved innhentingen av det statistiske materiale som undersØkelsen bygger på, er den samme som i tidligere år. Metoden for bearbeidingen er stort sett ogsa den samme. E n viser derfor til fjorårets undersØkelse, gjengitt i >Fiskets Gang« nr. 46 o g 47 1951 og trykt som Fiskeri- direktoratets Småskrif,ter nr. 12, 1951. I enkelte hØve har en forandret på tabelloppsettet fra i fjor, samtidig som et par nye tabeller er tatt med. Disse vil bli omtalt senere.

Garn, line

og

juksa.

Den totale deltalzelse~z.

Tendensen i utviklingeii for deltakelsen fra 1950 til 1951 går også igjen i deltakelsestalleiie for 1952, om enn i sva- liere grad (se tab. 1 og fig. l ) . Således viser tallet på jul~safarkos,ter med motor en nettoyikning på om lag 50 Farkoster, fra 2082 i fjor til 2137 i år. For line fortsatte nedgangen fra 708 i 1951 til 460 i 1952. Tallet på garnfarkoster syns derimot 5 ha stabilisert seg forelyipig p5 om lag 630 farkoster. Betrakter en fig. 1 som viser cleltaltelsen for hovedfarkoster med o g uten motor, ser en a t eitter en Økning fra 1945 til 1946 (som vel henger sammen med deri bedrete redskapssituasjon) viser kurvene for både line o g juksa et tydelig fall inntil sesongen 1950. For garn har

(4)

utviklingen v ~ r t ujevn i de samille år, men deltalcelsen Iiar hele tiden ligget uncler fØrkrigsnivået. Antall garn og line- farkoster synker sterkt f r a 1950 til 1951 samtidig son1 eri får clen sterke Øl<niiig av sinå julrsafarkoster. Totalkurveii

100 F a r ka

I

G a r n

...

_{L i n e}

---

J u k s a

1

* * - r i N o t

-.-.-

T o t a l 26

l

Fig. 1.

(nederst) viser et stadig fall fra 1946 til 1950, cla deri igjeti

i

stiger, noe som for det alt vesentligste lienger sanitileli iiiecl de store antall ilotEarlroster.

(5)

Sainmenligner en dekakelsestallene for 1952 og 1951, ril ei1 finne at for line har fragaligen vært stØrst i gruppene 35-45 fot og under 35 fot,

--

altsa for de melloni- store og små farkostene. Dette ~kyldes vel for en stor del overgang fra liile til juksa, iallfall for de niincte litiefar- Icostei~es vedkommencle.

Samtidig som en hadde en neittogllt~ling på on1 lag 50 juksafarlroster, gikk de to stglrste julrsagruppene ( 3 5 - 4 5 fot og over 45 fot) tilbake med tilsammen 127. Netto- glkniilgen for julrsafarlroster uildei- 35 lot var 179,

-

altsii en fortsettelse av utviklingeri fra året fglr, (la kibvateiidc tall var hele 668.

F r a 1950 til 1952 har deltaltelseil av farlroster over 35 fot for garn og line uilcler ett sunket med on1 lag 600 lar- koster. Selv om, som nevnt ovenfor, deltalcelsen (og da isxr for line) haclde vist ei1 kraftig syrilrende tendens alle- rede fØr notfisket ble innfØrt på Lobothavet, er det vel ritiie- lig å anta a t eltspansjoneil i notfisket liar lioldt delitie ut- vikling ved like. Tallet på notfarlroster Økte fra 192 i 1950 til 1060 i 1951 o g 1716 i 1952.

I tab. 1 er skilt ut i egen gruppe (ltoml>itlert itied not) farlroster soin under selve fzslzei liar gWt,t over til iioitlrifi fra lienlioldsvis garil, line og juksa.

Den c1riftsØkonoinislre undersØl~elsen for i 5s bygger p3 regilslcaper fra i alt 157 garn-, line- og julrsafarkoster (se tab. 2). Dette utgjØr 4,9 pst. av den totale delitalrelseti lor disse bruksarter. Fordelingen 11% de ulilre stØrrelsecgrupper inneii liver bruksart går frein av tab. 3, p. 1. Eli legger n~erlre til at minste garilgruppe (gr. 111) er særlig sv:ilzt representert med bare 4 farlroster. For Øvrig 11Ør det utider- -ti-elres at utvalget av regilslraper, e i d a om represeiltasjonen

I årets undersØkelse er noe fyldigere enn i fjorårets, fram- leis er for lite til at ei1 slrulle kuntie bruke regnslrapsresul- tateile for de enkelte bruksarter og farkostgrupper (stØtre1-

(6)

sesgrupper) i undersØkelsen som et nØyalrtig uttrykk for i-egiislrapsresultateiie for de tilsvarende grupper av Ilele lofotflåiten. Denne reservasjon vil da særlig komnie til ri gjelde det en kan kalle inntektssiden av regnsltapet, og i mindre grad utgiftssideii, idet en kali vente atslrillig stØrre ai cost eiin spredning i fordelingen av fangstmengde pr. f -1

i samlede driftskostnader pr. farkost. 1 inidlertid lrj eniier ei1 den faktiske gjennomsnittsfangct pr. farlrost for henholdsvis alle garil-, line- o g juksafarlcoster som deltok i fisket. Dette gir grunnlag til å bed$rnine hvorvidt ei1 liar iått med i undersØlrelsen relativt for mange »gode« eller

»dårlige« farkoster, d. v. s. farkoster med stØrre eller iiiiii- dre ,gjennomsnittlig faiigstinengde eilii gj ennumsni,ttsfang- sten for hele flåten. I fØlge utvalgsformannens forelØpige fangstoppgave var den totale fangstmengde fisket mecl grcrjc 16 655 tonn, eller gjeniioinsnittlig 25,5 tonn pr. farkost. Eli har ved utregningen av dette gjennomsnitt tatt med alle garnfarkoster bade de »rene« garnfarkoster o g de kombi- nerte, da en ikke kjenner nØyalrtig fordelingeii på de t o grupper hverlren av farkoster eller fangstnieiigde.

Inzidlertid oiiifatter undersØkelsen bare farkoster soin liar drevet utelukkende garn-, line- og julrsafislre,

-

alts;

ingen lconibinasjoner. Dette m i en ,ta omsyn til tiår en skal sainnienligne f. eks. ,den gjentioiilsnittlige fangstnieiigde for hele garnflåten (25,5 tonn) med den gjennomsnittlige fangstmengde for garnfarkostene i undersØkelseil, 32,1 tonn. E n må iieinlig anta a t deli gjennoaisnittlige fangstmengde for de 491 garnfarlzostene som utelulrkende har drevet mecl garn, ligger en del liØyere enn de 25,5 tonn, som er et gjennomsnitt av fangsten fra de rene garnfarkoster samt den del av cle kombiinertes fangst som skriver seg fra garn- fiske. Men enda om en tar oinsyli til dette moment, vil vel lorskjellen fortsatt være så stor at det er grunn til å tro a t en i ui~dersØl~elsesiizaterialet har fått med relativt for niange »gode« farkoster, uten a t en clermed kan si dor livilke s~tØrrelsesgruppe (-grupper) dette gjØr seg gjeldende.

Den totale fangstmengde for juksaflåten var 15 196

(7)

tonn, eller om lag 6,8 tonn pr. farkost. Gjennon~silittsfang- steil for juksa i uilderspikelseil var om lag 9,7 tonn. Som for garil tyder clette på a t en har fått inecl relativt for mange »gode« faikoster.

For line er forholdet oiizvenclt, idet gjennomsnittsfangsten for lindarkostene i uildersØltelsen var om lag 23,5 toilil pr. farkost mot 25,s tonn for hele linefl5ten. (Den totale linefailgst var 11 856 tonn).

Sjpilsagt Iran det som er nevnt ovenfor bare bygge på grove anslag. For det fØrste er talkne for de totale faiigst- illengder bare foi-elØpige, og dessuten har en til dels måttet riytte anslag ve,d beregilingeil av de vekter som er nyttet for ui~dcrsØltelsesri~aterialet. E n har bl. a. anslått den tall- inessige ,stpirrelce på »enmannsjuksa« til 400 farkoster, og ei1 har f. eks. regilet med a t de farkoster som drev lrombi- iiert fislte fordelte seg med en halvpart på hver av de to ctØrste farlrostgruppene. Slrilnadeil mellom clen gjeni~oni- snittlige fangstinengde for farkostene i uiidersØke1se:i og hele flåten er imidlertid så pass betydelig a t det på dette grunillag er rimelimg å anta at undersØltelsei~ gir e t noe for godt bilde av driftsforhddene for garn og juksa, mens det inotsatte er tilfelle for line-brulceilec vedlromn~encle.

K o , m i n e n t a r e r t i l t a b e l l e l l e . Deltal~zedse og d~,iftsresz~ltafer.

Tab. 2 gjengir de viktigste tekniske data vedrpirencle undersØkel~esrnate~ialet som farlrostenes gjennomsnittlige stØri-else, mannskapsstyrke, clriftstid log fangstutbytte. For garnbruk har en i år tatt med ei1 fjerde koloiine som gjengir gjennonisnittstallei~e for alle garilfarl<-oster under ett.

Gjennomsnittet er vegd, og soin vekter er nyttet de enkelte stØrrelsesgruppers representasjon i hele massen. Det samine har en togså gjort for juksa. Dessuten har en tatt med en ny gruppe for denne bruksart, nemlig julrsabåter mecl &n

mann. Arsaken til a t en har funnet det rilrtig å sltille deilile brulrstype ut i en sjØlstendig gruppe, er dens særegne driftsform. Dessuten er det ei1 gruppe soin har vært i vekst

(8)

Tabell l. Deltakertall for garn, line og juksa 7952.

Motorfarkoster.

i de senere år. E n har anslått dens tallmessige stylrrelse til 400 farkoster.

Sesongens varigliet, p. B 1, angir tideii fra farkosten reiste hjemmefra til den igjen forlot Lofoten. E n legger merke til at det ikke er de s~tØrste farkosteile som har den lengste driftstid, men de niellomstore eller små. Dette forhold syiies iklte ,å være noen tilfeldigliet i undersØlrelses- materialet for 1952, da samme forhold har gjort seg gjeldende i alle de 3 (siste år.

Den gjennomsnittlige failgstmeiigde pr. farkost er gjengitt under p. D. 1. E n ser at fangsten hor alle garnfarkoster ligger oni h g 10 tonn over fangsten for lille, som igjen ligger vel 10 tonil over fangstniengden for juksa.

(9)

Tabell 2.

Innenfor bruksartene garn o g juksa eksisterer også en tydellig san~n~enlieng inellom farl<oststØri-else og fangstmengde. Dette skyldes sjØlsagt for en del den ulike driftstid og mannskapsstyrke for de ulike grupper. Ved å regne ut fangstmengden pr. sjØvær for sainmenligning mellom gruppene, har en forsØkt eliminere virkningene av den ulike driftstid (p. 2). I<aralteristisk nok (får da line mindre fangstmengde pr. sjØvær enn f. eks. stØrste garngruppe, som fØlge av den lange driftsbid for fØrstnevnte. Dersoni en på lignende måte regner ut fangstmengden pr. fisker (p. 3), finner en f. eks. a t eniiianilsjuksa Iiar stØrre faiigst- mengde enn samtlige juksagrupper,

-

endog nesten like stor som minste garngruppe. P. 4 forteller en a t forslrjelle~~

melloii~ fangstinengde pr. fisker pr. sjØvær er langt mindre for de ulike grupper enn fangstniengden pr. farkost skulle antyde. Mens den gjeniiomsnittlige fangstniengden pr. fiske- dagisverk var om lag 130 k g for garn, var den for line og og juksa henlilodsvis 110 og 100 lig. Det er da heller ikke forbausende a t f. eks. netto ultelotten pr. ri~aiiii for alle juksafarkostene i undersØkelseii ligger IlØyere enn for garn o g line, når en tar i betraktning de niye stØrre driftsoni- kostninger for garn o g line eiin for julrsa (se tab. 4). De samlede driftskostnader pr. fiskedagsverk for juksa utgjorde bare oin lag 38 pst. o g 33 pst. av driitsoiiikostningeiie pr.

fiskedagsverk for lieilholdsvis garn og line (se tab.

5).

Den

(10)

Tabell 3. Unders0kelsesmatevialet.

A. Favkoster og mannskap.

1. Antall farkoster

. . .

2. Farkostenes g.sn. lengde f..

.

3. Motorens gj .sn. størr.else hk.

4. Antall lottakere i alt.

. . .

5. Lottakere i gj .sn. pr. farkost.

6. Antall lønnstakere pr. fark.l) B. DviftstiJ m.v.

1. Sesongens gjennomsnittlige varighet, dager

. . .

2. Ant. sjøvær i gj.sil. pr. fark.

C . Totalfangstev.

1. Samlet fangstmengde, tonn.

.

2. Brutto fangstverdi i alt2) ,kr.

D. Gjennomswittsfangstev.

1. Fangstmgd. pr. farkost, tonn 2. Fangstmgd. pr. sjøvær, tonn 3. Fangstmgd. pr. fisker, tonn 4. Fangstmengde pr. fiskedagsverk,3) tonn

. . .

E. Gjennomsnittsutbytte.

1. Brutto fangstverdi pr. farkost, kr.

. . .

2. Brutto fangstv. pr. sjøvær,kr.

3. Brutto fangstverdi pr. fisker,

. . .

kr.

4. Brutto fangstverdi pr fiske-

Linebruk Motor- sjaldrag.

Juksa I. 35 fot

og over Deltakelse, driftstid og fangstresultatev.

Garnbruk I. Over 11. 35-45 111. Un-

45 fot

1

^fot d e r 35 fotl '-'I1

verk kr.

... 1

¹³¹

l) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer.

2, Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

3, Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens aritall sla-

værsdager. Delvise s j ~ v æ r s d a g e r regnes s o m 1/2 s j ~ v z r .

1 p .

-

40,O 24,7

-

5 3 3 1,06

68 44,3

-

32,05 0,77 5 3 9 0,13

21 588 514 3 786

32

1

³² ³⁵ ²¹ ^-

75 73

4 29,5 10,O 12 3,OO 0,25

60 43,O 54,6 37 875 13,65

0,32 4,55 0,11

9 469 220 3 156

86

/

⁷⁴

89 79

13

/

²⁰

97

1

⁶³

34,4 17,6 138 4,13 0,60

81 48,9 751,l 533197 23,47 0,48 5,44 0,11

16 662 341 3 864 49,5

37,2 91 7,OO 1,69

62 33,9 625,9 403 729 48,15 1,42 6,SS 0,20

31 056 915 4 437

39,O 23,7 143 4,47

-

53 28,O 534,3 387 256 16,70

0,60 3,74 0,13

12 102 432 2 708 40,5

25,s 122 6,lO 1,15

75 50,6 665,9 460 473 33,29 0,66 5,46 0,11

23 024 455 3 774

27,4 10,7 - 2,72

-

62 35,3

-

9,69 O,29 3,61 0,lO

6 924 207 25,6

8,4 94 2,68 -

65 37,9 319,7 226 344 9,13 0,24 3,4O 0,09

6467 171

21,O 4 2

2 1 1,OO

63 34,4 86,s 61 792 4,13 0,12 4,13 0,12

2 943 86

2 942 2 942

1

^{2 569}

(11)

dominerende i~tgiftspost for garilbruk, nemlig redslrapsut- giftene (se tab. 4) utgjØr bare et forlioldsvis ubetydelig belØp for juksa. For line er deilile utgiftsposten noe stØrre, men her er det likevel agnutgiftene som teller mest.

Når det gjelder redskapspostei~ (p. 19) skal det for Øvrig bemerlres a t ,dette er en til dels beregnet post. E n Ilar regnet ined ai: de kostnacler som tap og forringelse under fisket inedfØrer for en gruppe farkoster ,son1 driver fiske regelmessig, noenlunde tilsvarer de nyanskaffelser som foretas fØr fiskets begynnelse. Det er dette belØp pluss diverse redskapsutgifter under fisket som utgjØr p. 19.

M. o. t. agn, vil en legge merke til a t denne utgiftspost er så godt som forsvunnet fra julrsabåtei~es regnskap. Så sent sein i 1950 var de gjennoinsnittlige agnutgifter for stØrste juksagruppe om lag 1100 kroner og on1 lag 350 kroiler for minste. I 1951 var disse tall redusert til lienlioldsvis Irr. 350 og kr. 140, for så ilesten å forsvinne helt i den fØlgende sesong. Dette henger sammen med det dår- lige snik- og daglinefiske i de siste Lofot-sesonger, og a t det er sveilskepiillr som har vært nyttet i alt overveiende grad. Dermed har juksal~rulr fått ytterligere mindre drifts- lrostnader enn de Øvrige bruksarter. Med unntak av utgifter til koklag og tØrrmat (i tabellen ,slått sammen til en post) er det vesentlig utgifter til drivstoff som er av noen betydiling for juksa. Denne u,tgiftsposten utgjØr om lag 6,5 pst. av bruttoinntekten (se p. 29) mot bare 3,9 pst. for iine og 4,2 pst. for garn.

Ilekfiifigswzcitefie :

FØrste del av tab. 4 (p. 5-13) gir en oversikt over lirorledes bruttoinntekten, etter alt fellesutgiftene er trukket fra, blir delt inellom båt og mannskap, og hvor mye clet blir igjen av inannskapsparten etter mannslrapets lagutgifter og. ~nai-inskapets særutgifter er trulrke,t fra.

For å lette lesningen av tabelleil slra1 en knytte noen merlriiacler til cle enltelte regnsltapsposter. Fellesutgiftene (p. 6) ninfattei- ilrlre nØyaI<-tig cte samme utgiftspostene for

(12)

Tabell 4. Regnskapsresultatev. Utdrag av båtlagenes regnskaper.

Garnbruk I. Over 11.35-45 111. Un-

45 fot

/

^fot Ider 35 fotl '-'I1 Data angående materialet:

1. Antall farkoster

...

2. Antall lottakere pr. farkost 3. Antall lønnstakere pr. fark.

Driftsresultater:

Gjennomsnitt pr. farkost.

4. Fangstmengde, tonn

. . .

5. Brutto fangstverdi, kr.

. . .

6. Fellesutgifter

. . .

7. Delingsfangst, kr.

. . .

Av denne:

8. Båtens part kr.

. . .

9. Mannskap m. redskap, kr.

.

10. Lagutgifter for mannskap.

.

11. Lagets utbetaling til mannskap

. . .

12. Særutgifter for mannsk. kr.

23. Disse utgifter i alt, kr..

Dessuten følg. utgifter:

24. Kost (koklag og tørrmat)

. . .

25. Brutto fangstverdi

26. Båtens part

. . .

27. Mannskap m. redskap netto . . . 28. Lønnsinntekter1)

29. Brensel- og smøreolje m.v.

. .

38. Driftstid på farkosten som hadde denne fangsten, ant.

dager

. . .

l) Hyrer til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer.

2, Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter under fisket.

55 290 80 12 465 40

38 770 63 12 655 54

15 383 65 4 428 64

55 290 80 4 428 64

(13)

Tabell 5. Bvuttofawgst, .utgifter og netto pr. fiskedagsverk og pr. ydfiskkzlo.

Gjennomsn. pr. fiskedagsverk

l

Gj ennomsn. pr. råfiskkilo Garnbruk

I

^Linebruk

/

Juksabåter Gambruk

I

^Linebruk

⁾

Juksabåter

l I l l l l

Antall fiskedagsverk i gj .snitt pr. farkost2)

-

Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost . . . 32,05

1

^23.47

/

^9.69

l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

2, Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjø- værsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær.

kr.

1

^kr. ^kr.

1

^øre ^øre

70,9 20,4 2 3 4,5 12,O 50,5 1,1 12,7 3 2 1. Bruttofangst')

. . .

107,41 78,97 72,12

øre ^' 71,4

8,6 4,7 3,O 0,2 62,s 0,7 15,l 0 3 67,4

47,4 5,3 2 ^{4 2}

,

^34,6^4,6

. . . 1

^{5 5} ^3,09 ^4,71 ^{2 9}

3. Driftsnetto (1 f 2)

. . .

4. Båtens part

. . .

5. Lønnsinntekter

. . .

15,9 - 47,9 0,7 14,6 5,OO

13,37 1,26 56,25 -

1,12 76,37 23,35 6,05

3,OO 0 2 0 0,72 63 49

14,12 15,28

3.55 0,34

(14)

samtlige brukstyper. F o r garngruppen består de vesentlig a v cle utgiftene som g å r inn uncler utgiftspostene 17, 18, 21 o g 22, inen bare clelvis 19 o g 24. A v p. 19 er det r e d s k a p - utgifter under fislret som g å r inn i fellesutgiftene, vanligvis.

P. 24 utgifter til kost, er cielvis blitt clelrlcet coni fellesutgift o g delvis som lagutgift for mannskap.

F o r linebruk o g juksa omfatter fellesutgiftene i tillegg til det som e r nevnt ovenfor, ogsa utgifter til agn.

Fellesutgiftene (p. 6 ) er slike utgifter som båele båt o g mannskap t a r del i. D e lroinmer sålecles itil fradrag f r a bruttofangstverdien (p.

5)

fgir deling finner sted mellom båt (p. 8 ) o g mannskap (p. 9). Mannskap er i ,dette tilfelle ensbetydende med lottalrere, idet utgifter til lplnnstalrere (se p. 17) i tabellen konsekvent er behandlet som fellesutgifter.

Til P. 17 e r å bemerke a t de utgiftsbelplp denne post omfatter iklce Iran settes i clirelrte relasjon til p. 3, antall IØnns- takere pr. farkost. LØnn til lrolclce er nemlig tat,t med i p. 17, men da en slik lrolrke vanligvis koker for flere lag, o g sålecles ikke lean sies K tilhØre noe bestemt båtlag, har en iklce latt p. 3 omfatte kokke. Dette e r årsalren til a t julcsagruppen figurerer med lplnnsiniitelrter, nien ikke med IØnnstakere.

Til båtens part (p. 8 ) er å bemerke : ~ t denne part ikke er en »ren« nettopart, idet clen skal dekke en forholdsmessig del av såvel de årlige reparasjons- o g vedlilreholdslrostnacler soin avskrivning o g forretiiing av farlrostlrapitalen.

F r a mannskapsparten (p. g), l r o ~ ~ n n ~ e r til frnclrag de ut- giftcposter soin mannskapet har delt på lag, o g soin båLen ikke har deltatt i. Disse utgjplres hovedsakelig a v utgifter til felles koklag.

P. 11, lagets utbetaling til matinskap (p. 9 p. 10) er det belplp son1 mannskapet (lottalcei~iie) faktisk har fått utbetalt for sesongen. Denne part er lieller ilrlre »reil« nettopart idet den foruten de spesielle tplrrtnattitgifter som liver mann har båret sjØl, sleal dekke de lrostiiader som knytter seg til tap o g forringelse a v redskapen under fislret.

(15)

Det er disse utgifter so111 går inn under p. 12, iiianii- skapets særutgifter.

Trelilter ei1 riiannsltapets særutgifter til mannskap (p. 12) fra lagets utbetaling til niannsltap (p. I l ) , f5r en beregilet mannslcapsnetto (p. 13).

Ved å dividere lagets utbetaling til mannskap (p. 11) riiecl antall lottaltere 11% laget (p. 2) f i r en deii niannslott sonl faktisk er blitt utbetalt til hver lottalter for sesollgen.

På lignende inåte er den beregnede iletto inannslott for sesongen (p. 15) fremkommet ved at beregnet inaiinslraps- iietto (p. 13) er dividert med antall lottakere.

Ved utregningeil av den beregnecle netto ukelotten pr.

lottalter, er sesongens gjeilnori~snittlige varigllet (p. B. 1, tab. 1) lagt til grunn.

Under p. 26-35 i tabellen er båt- og niannsltapsart (be- iegnet i~~aniisltapsnetto) samt de ulilte utgiftsposter for de forskjellige brultstyper regnet ut i prosetit av bruttofangst- verdi.

Tallene gir et instruktivt bilde av hvor stor del av fangst- verdieil son1 faller p% l~enholdsvis bå,t og mannskap, samt de ulike utgiftsposters relative betydniiig for de forskjellige brukstyper.

Tab. 4 gir ei1 oversikt over de viktigste regilsltapspostene utregnet i gjennoiiisnitt pr. fiskedagsverlt sanzt i gjennomsnitt pr. riifiskkilo.

Tab. 4 fØrste clel, gir et tililærmet uttrykk for e11 fislters inntektscltapericle evne, nar hali var utstyrt nied ulike slags r e d s k a p ~ r (garil, line og juksa) under rle forhold som r5dde under siste lofotfiske. Den gir et bilde av mecl hvor mye I-iver fisker gjennoii~si~ittlig bidro til bruttofangctverclieii~ttofangstverclie~~

for hver fiskedag (sjØvæi-), Iivor stor clel av clette belØp som gikk med til å cleltlte de ulilte utgiftsposter, og hvor niye det ble igjen til fiskeren sjØl hor hans iniisnts.

Siste del av tab. 4, viser den gjeilnomsnittlige bruttoinntekten av en kilo råfisk niecl biprodukter (avgift til 0111-.

setningslag fratrukltet) for henholdsvis garn, line og juksa, og hvor mye av dette belGp soin gikk med til dekning a v

(16)

Tabell 6. Netto munnslott ved lofotfisket 1936-52.

C v Gjennomsnitt FY. fuvkost.

driftsutgifkiie, o g livor lilye co111 ble igjen til fislceriie for deres arbeid.

Tabellen gir et lettfattelig bilde av de ulilte utgiftsposter relative betydning for lginnsomheten innen de ulike bruks- ty per.

Til slutlt har en satt opp to sni2 tabeller som gir hgive til sanimenligning a v nettomannslott, fangstitintekt og utgifter for tidligere år. Ved vurdering a v disse tall 111% en lia i 'erindring

i~ndei- ølte el ses materialets

ulike representati- vitet i enkelte lår.

Fig. 2 er ,gjengitt for å vise hvorledes fai~gstforholdeiie for de ulike brukstyper har vært i etterkrigsårece, og dess-

~iteii livorledes prisene på produktet h a r beveget seg. D e gjennomsnittlige fangstinengder pr. farlrost 'er regnet ut på grunnlag av totaltallene for fangstirieiigde o g deltakelse

(17)

Tabell 7. Fangstinntekt og utgifter ved Jofotfisket 1946-52 Gjennomsnitt pv. farkost.

7946:

. . .

Fangstinntekt Utgifter

...

1947:

. . .

Fangstinntekt

...

Utgifter 1948 :

Fangstinntekt

. . . ...

Utgifter 1949:

Fangstinntekt

. . . ...

Over 45-35 Under bruk Over Under 45 fot fot 35 fot 35 fot 35 fot kr.

1

^kr. ^{r .}

1

^kr. ^kr. ^kr.

3440223 350 11604 113112 562 3 531 4 7851 3 548 2 024 3 674 2 412 818

I I

for hele flåten, mens den gjennomsnittlige bruttoinntelct pr.

kg råfisk (inkl. biprodukter

+-

avgift) er hentet fra lginn-

~.on~hetsundersØkelsen i de ulike år.

Figuren viser noen store topper for fangstniengden i sesongene 1946 og 1947 for samtlige bruksarter. E n m5 lier v z r e merlcsaii~ på at disse å r var unormalt gode. (Til f ammen ligning kan nevnes at den gjeiinon~snittlige fangstmengde for garnbrulr i årene 1937-1939 var henholdsvis om lag 19,S, 22,9 og 27,7 tonn pr. farkost. Tilsvarende tall var for line 21,9, 23,G og 29,l og for juksa 9,7, 13,2 og 12,5). Ellers merker en den lrrafiige stigning i inntekten pr.

råfiskkilo fra 1949 til 1950 og fra 1950 til 1951.

(18)

Tonn råfisk pr. fark.

gj.snt.fangst garn

--....-.

^Il _line

- - i Il '1 juksa Ccccbm ^li ^'1 alle

-

^br.innt.pr. r 5 f i s k k i l o (ink1,biprod. + avgift )

1945 b6 47 48 i+9 50 51 52

Fig. 2.

Forsøksfiske med snurpenot.

Den driftsØkonomiske undersØkelse for notfisket i Lofo- ten 1952 er en fortsettelse av den serie årlige undersØlielser son1 har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med 1950.

Siden notfisket tok til for 3 år siden, har deltakelsen Økt fra 96 noitlag (192 farkoster) til hele 858 lag,

-

altså en nesten ti-dobling i IØpet av 3 åla.

I de f~re~gående år har en sØkt b bygge ui~dersØkelsen p5 regnskaper fra samtlige av de notlag son1 deltok i fisket.

(19)

1950-undersØ1ielsen omfattet således alle notlagene og 1951- mdersØkelsen omfattet 486 av 530 lag.

Imidlertid har det vært praktisk ugjØrlig å ta med en like stor prosent av de 858 lag i 'år. E n har funnet de4t tilstreltkelig å la uiidersØkelsen omfatte om lag 50 pst. av de deltakencle notlag, eller nærmere bestemt 451 lag. Ved utvalget har e11 latt de ulike distrikter (tfylker) og stØrrel- sesgrupper (farkostgrupper) blir representert i undersgkel- sesmaterialet noenlunde i samme forhold soin i (hele massen.

Selv de grupper coni materialet da b(lir .oppdelt i skulle få en fyldig nok represeiitasjoil til å gi et godt tverrsnitt av hele notflåten. Således omfatter den minste gruppen, nemlig gruppen TrØndelag i den geografiske gruppering, hele 4 1 11otlag.

San~menliolder en f. eks. gjennomsnittsfangsten for not- 1;igeiie i undersØlielsrn ii~e? gjennonisnittsfangsten for hele notflåten, ser en da også a t forskjellen ikke er så stor. Den totale fangstmengden for alle notlag som cleltok i fisket var

.

$7 100 tonn, hvilket svarer til om lag 54,9 tonn pr. notlag, i g j eiiiioiiisnitt. Gj ennomsnittsfangsten for lagene i under- :Økelsen var 58,6 &onn.

Dette betyr at en har fått med i undersØkelsen et relativt for stort antall »gode« lag i forhold til hele massen.

Dette gjelder stort mset~ for alle ,grupper, inen selv om det :~bsolutte nivå for faiigstmengdeiie faktisk ligger nor for IlØyt, vil fonholdet niellom de ulike gruppers fangstmengcle stor: sett likevel være riktig. A t gjennomsnittsfa~igsten i u?idersØl~clsesmaterialet ligger no? for IiØyt, sett i forhold til gjennomsnittsfangsten for hele notflåten, medfØrer naturligvis at undersØlielsesresultatene for Øvrig vil gi et noe for gunstig bilde av driftsforholdene 'for noten. Foretar en inlidlertid en gr,ov beregning over hvor mye en forskjell i i~ngstmengdeii ,p5 om lag 4 tonn vil utgjØre for f. eks. netto- niannslotten, kommer en til a t belØpet ikke blir nier enii anslagsvis otn lag 100 lrroner pr. n ~ a n n for hele sesongeri.

IlznJzenting og bearbeiding a v 1~~~ders@1zelses~naierinlet.

(20)

Innhenting av det statistiske rilaterialet har i år vært

r . ~ o i e t a t t på samme måte soin i tidligere år. Etter pålegg har

~iotfislterne senclt inn til Fiskeridirektoratet spesifiserte opp- gaver over cli-ifteii.

Materialet er bearbeidd etter sainnle hovedliiijer som i foregående år. E n viser til »Fiskets Gang« nr. 46 og 47 1951 og til nr. 12 1931 i serien av Fislreridirektoratets Sinå- skrifter hvor det er gitt en nærniere redegjØrelse for fram- gangsmiten vecl bearbeidingen av det statistiske materiale.

Nytt i årets ui~dersØlrelse er oppdelingen av undersØlre1- sesmaterialet etter Iioveclfarkostei~s stØrrelse, nemlig i gruppe I som omfatter farkoster over 60 ifot, i gruppe I 1 som om- fUtter farkoster i stØrrelsen 50

-

59,9 fot og eilclelig i gruppe 111 for farltoster under 50 fot. Hensikten lined er1 slik oppdeling er å undersØke on1 farlrostene i cie ulike grupper viser felles trekk i driftsresu1,tater og on1 clisse i tilfelle kan sies å være typiske.

Dessuten har en tatt med noen flere tabeller eiin i fjor.

Foruten to spredningstabeller over faiigstmeilgde og nettomannslott, har en satt cpp en tabell over de viktigste regri- rkapsposter for unclers~lrelsesåreiie 1950-1952, slik at en kan fØlge hovecltrekltene i utviklingen.

13eltakelse og fangstutbytte.

E'arkoster, .wzanlzskup.

Av ,tab. 1 ser en at gjennoinsnittsstØrrelsen for alle hovedfarkoster var om lag 57 fot, og for hjelpefarlroster om lag 10 for lavere. Tabellen viser videre a t de store hovedfarlcostene gjeiinoingående ikke hadcle vesentlig stØrre hje1pefai;lroster enn cle minste hovedfarkostene. Ellers merker en a t cle stØrste farkostene ltainnier f r a MØre og Ron~s- dal (denne gruppe omfatter ogsa farkostene fra resten av SØr-Norge) og TrØndelag.

E n viss nedgang i far1roststØ1-relcen er å spore fra 1950 til 1952 (se tab. 6).

Mannskapsstyrlren er gjennomgående noe stØrre for de stprre farlrostene enn for ,cle niindre. Forskjellen utgjØr

(21)

1 - 4 mann ,n~ellom gruppe I og gruppe 111. 1VIannskap pii fast hyre er en heller sjelden foreteelse.

Redskaper.

I alt overveieilde grad riyttes bare en not pr. notlag. De 451 notlagene haclde tilsammen 560 n$ter. Av disse var 93 (om lag 20 pst.) anskaffet til årets fiske. De 451 notlag hadde i alt anskaffet ny redskap, d. v. s. nye n$ter, fiske- poser, snurpeline o. 1. for tilsammen om lag 5 mill. kroner, hvi1,ket utgjØr o111 lag 33 pst. av heIe redslrapsverdien.

For å f å en oversikt over eiendomsforholdet til notred- skapen, ble det på oppgaveskjema spurt om hvor mange soin eide redskapen,

-

hvor mange av #disse som var lottalrere mten på l~ovedfarlcos~ten eller på hjelpefarkosten, o g enclelig hvor mye deres anclel utgjorde a v redslrapsverdien. Ikke alle skjema var like godt utfylt på dette punkt,

-

bl. a.

hadde en del n~isforstått spØrsniålet. Under bearbeidingen av oppgavene har en tatt det nØdvendige omsyn til dette forhold, ,og en tror derfor at de resultater en er lronlmet fram til gir så noenlunde rilutig bilde av eiendomsforholclet.

Som eiere av redskapen for de 451 notlag var oppgitt 1430 personer. Av disse var 1070 lottalrere på enten hoved- eller lijelpefarkost, d. v. s. om lag 75 pst. av det samlede antall eiere. Lottakernes anclel av redslrapsverdien utgjorde oin lag 83 pst. Resten, 17 pst. var eicl av utenforstående. Eien- don~sforlioldet varierte sterkt fra fylke til fylke. Mens således lottakernes andel av reclslrapsve~cliei~ for notlagene f r a Finn- mark utgjorde om lag vel 60 pst., utgjorde clen tilsvarende prosent for MØre og Rotusdal tiesten 90 pst.

In~idlertid var det i alt 6698 lottakere på de 451 notlag som unders~kelsen omfatter. A r disse var det altså bare 1430 soni var medeiere i iiotreclskapen, eller om lag femte- parten. Notdriften av;rikes på dette punkt tydelig fra 3c grrige driftsformer i lofotfisket, garn, line og juksa, der de akltive fiskere i alt overveien#de grad eier sine redskaper ciØl.. Dette kommer for Øvrig til uttrykk i oppgjørs- formen når det gjelder disse siste redskaper, idet redskapen

(22)

Tabell 1.

A. Farkostene.

1. Antall notlag

...

2. Hovedfarkostenes gj .snittlige størrelse, fot

...

3. Hjelpefarkostenes gj .snittlige størrelse, fot

...

B. Mannska$ene.

1. Antall lottakere i alt

...

^B

5. Verdi av redsk. anskaff.

til årets fiske

. . .

^)>

Deltakelsen 7952.

Finn- Nord- Trønde- Møre og I over I1 I11

mark

1 1

^lind

\l

^lag

1

^Romsd

1

^.'le

¹

^{60 fot}

1 ^502:r:.9 ² ^: ^:

l I l I

Fylker Hele riket

(23)

Tabell 2. Fangstresultater og driftstid 7952.

Finn- Nord- Trønde- Møre og I1 I11

^{5o fot}

Fvlker

A. Tofalfangst.

1. Samlet fangstmengde (råfisk)

...

.tonn

. . .

2. Brutto fangstverdil) .kr.

Hele riket

B. Driftstid m . v.

1. Sesongens gj .snittl.

varighet

...

.dager

....

⁾⁾

3. Brutto fangstverdi i gj

.

snitt pr. snurpekast

. .

4. Brutto fangstverdi i gj

.

snitt pr. mann

...

» 5. Brutto fangstverdi i gj.

snitt pr. fiskedagsverk2)

48,O

1

^73,'

52,5 2,6 1,s 3,7 0,lS

36 575 1 8 3 4 1243 2 602

130

58,6 3,O 2,1 3,9 0,20

40 066 2 063 1450 2 699 139 58,4

3,3 2,1 3,9 0,22

38 940 2 204 1387 2 617 148

2,6 2,1 3,4 0,lS

31 775 1732 1415 2 223 121 57,9

3'0, 2,O 3,5 0,19

39 772 2 086 1 3 9 1 2 422

128

3,7 2,s 5,O 0,25

50 264 2486 1 9 0 1 3 393

168

67,l 3,4 2,4 4,4 0,22

45 575 2 306 1655 2 968 150

56,O 2,9 2,o 3,s 0,19

38 454 1 9 9 1 1 3 7 4 2 605

47,9 2,6 1,6 3,5 0,18

32 954 1754 1223 2 381 1351 126

(24)

ikke får sxrskilt part, men deils godtgjØrelse g5r inn i

~nannskapsparten. Med aktive fiskere menes her cle av manilskapet som ikke er garnbØtere, egnene, kokker eller leiekarer.

t.'a?zgstresultater.

Den gjennomsnittlige fangstmengden for alle notlagenc i undersgkelsen var 58,6 tonn pr. farkost (se tab. 2). Dette utgjØr bare oin lag 50 pst. av gjennomsnittsfangsten i 1950 ag om lag 45 pst. av gjennomsi~ittsfangsten i 1931 (se tab.

ii). Driftsforholclene var da også dirlige for noten i siste sesong sammenlignet med de to foregåeiide. Fisken stod dypt og ofte nær bunnen, og fØlgelig vanskelig å ta uten fare for Ødeleggelse av redskapeil.

E n ser d a også a t gjeilnomsnittlig aiitall snurpekact pr.

notlag var bare 28 i siste sesong mot 36 i iorrige sesong.

Av disse 28 kast var om lag 11 bomlcast, d. v. s. 40 pst.

Bare 16 pst. av kastene i 1951 var bomlcast. Driftstiden vz~r noe kortere i siste sesong eiin i forrige.

De store farkostene (hadde i 1952 gjennomgående stØrre fangstmengde enn de mellomstore og sinå. Skilnaden utgjorde oin lag 10 tonn mellom de ulike stprrelsesgrupper. I tab. 7 a er gjengitt fangstmengdeils fordeling i de ulike stØrrelsesgrupper. Tabellen omfatter 780 av de 858 lag i 1952 o g 486 a v de 530 lag i 1951, altså om lag 90 pst. av den totale deltakelse i begge år. I 1953 hadde 50,s pst. av farkostetle i gruppe 1 (farkoster over 60 fot) fangstmeilgder under 60 ,tonn, mens tilsvarende tall for gruppe I1 (farkoster i stØrrelse 50-59,9 fot) og gruppe 111 (farkoster under 50 fot) var h.h.v. 64,l pst. og 79,2 pst.

Fangstmengder fra 60 til 100 tonn hadde 32,9 pst. av farlrostene i gruppe I, 27,8 pst. av farkostene i gruppe I1 og 15,2 pst. av farkostene i gruppe 111. Endelig hadde 16,G pst. av farkostene i gruppe I fangstmengde p l 100 tonil og over, mot h.h.v. 8,l pst. og 5,6 pst. for gruppe 1J og gruppe 111. Med andre orcl,

-

cle stØrste farkostene har relativt flere av de stØrste fangstmengdene og færre av de

(25)

nzinste fangstmengclene enn de mellomstore og de små farkostene.

Studerer en på samine måte tallene for 1951, ser en a t et lignende for,hold gjØr seg gjeldende for den stØrste o g minsste farko,s~tgruppes vedkomnzei~de. Mens således 75,9 pst. av farkostene i gruppe I hadde fangstmengder over 100 tonn, hadde bare 56,5 pst. av farkostene i gruppe I11 fangstmengder over 100 tonn. 73,2 pst. a v farkostene i gruppe I1 hadde fangstinengder over 100 tonn (altså ~be~tydelig lavere enn for gruppe I ) mens hele 32,2 pst. av disse gjaldt fangstmengder over 160 tonn, mot tilsvarende bare 27,O pst.

for gruppe 1. Dette kommer forØvrig til uttrykk i den gjennomsnittlige fangstmengde pr. notlag som var 135,8 tonn for gruppe I, 132,8 tonn for gruppe I 1 og 120,9 tonn for gruppe 111 i 1951.

Soin nevnt ovenfor var deil gjennomsnittlige fangstmengde for alle notlag i 1952 50-60 tonn mot om lag 120- 130 tonn i 1951. Tabell 7 a viser spredningen av fangstmengdene oinki-ing disse gjeni~omsnitt. I fig. 1 h a r en satt opp et øyl le dia gra in som på samme måte viser den totale fangstmengdes prosentmessige fordeling på de ulike fangst-

Brut.toinntekten ble gjei~noinsni~ttlig kr. 40 000 pr. notlag i siste sesong, mot nterinere 88 000 året fØr (se tab. 3).

T:ruttuinntekteil (vercli av fisk pluss biprodukter niinus avgift til salgslag) pr. l\-g råfisk viste en liten stigning, fra gjennonisiiihtlig 67,6 Øre i fjor til 68,4 Øre i år. Men så var også avgisften til salgslag gått ned f r a 5 pst. til 3 pst. 1 lealiteten var derfor verdien av fisk pluss biprodukter pr.

kg råfisk (slØyd fisk) IlØyere i fjor enn i år. Disse vercli- tull vil imidleitid ikke bare v z r e avhengig av prisen på fisken og prisen på biproduktene, men sjØlsagt ogsa a v lever- og rognholcligheten i fisken. Prisen på iisk og biprodukter behØver ,derfor ikke nØdvendigvis bevege seg parallelt ined bruttoinntekten pr. dfisklrilo.

(26)

15. Nettolott pr. mann for sesongen

...

16. Nettolott pr. mann pr. uke

. . .

^)>

17. Lottakernes ekstrainn-

. . . .

tekter i sesongen

Tabeil 3. Driftsresultatev 1952.

Utdrag av notlagenes regnskaper.

Tilleggsopplysninger:

18. Største bruttofangst

. . .

i sesongen .kr.

19. Driftstid på notlaget

. . . .

med denne fangst dgr.

20. Minste bruttofangst i sesongen

...

.kr.

21. Driftst. på notl. m. d. f.

Data angående nzaterialet.

1. Antall notlag

. . .

2. Antall lottakere pr. notlag Driftsresultafev:

Gj .snitt pr. notlag.

3. Brutto fangstverdi for

. . .

sesongen .kr.

4. Notlagets fellesutgifter 5. Delingsfangst (3 f 4)

. .

Av delingsfangsten tilfaller:

6. Hovedfark. som part 7. Hjelpefark. som part 8. Noten som part

. . . .

⁾⁾

9. Lottmannsk. som part Særutgifter:

10. Utgifter som bæres av notparten

2. Fellesutgifter for notlaget a) Brensel-, smøreolje 0.a.

til maskinen

...

b) Sløyingsutgifter

. . .

c) Ekstragodtgj

.

til lott.

d) Andre fellesutgifter

. .

3. Særutg. for mannskapet

.

^.

a) Utg. til felles kolag

. . . .

b) Utgifter til tørrmat . . 4. Reparasjon og vedlikehold

av noten

. . .

5. Nettoinntekt. (1 f 2 + 3 + 4 ) a ) Hovedfark. nettopart b) Hjelpefark. nettopart c) Notens nettopart

. . . .

d) Lottmannsk. nettovart

Fylker _- Hele riket

-

Finn- Troms Nord- Trønde- Møre og

Alle I1 I11

mark

I /

^land

1

^lag ^1Romsd.

1

^I^Over^fot

I

^50-59,9^fot ^under^{50 fot}

l

5 1 14,9

38 940 4478 34462 4 857 2 912 7 073 19 620 922 2 373 119 6 151 17 128

I

101 l6,4

39 772 3 418 36 354 4 937 3 431 7 128 20 858 782 1303 1 0 6 1 6 346 18 494

161 14,l

36 575 2 897 33 678 4 828 3 010 7 360

1s

480 742 990 989 6 618 16 501

l

200 14,s

38454 3 430 35 024 4 968 3 300 7 386 19 370 919 1334

912 6467 17 124

1 l 1

84 13,9

32 954 2 885 30 069 4 373 3 049 6 619 16 928 761 992 822 5 858 15 114 41

14,3

31 775 3 631 28 144 4 735

97 45 1

14,s 14,9

50 264 40 066 4 907 3 691 45 357 36 375 7 390 5 399

167 15,4

45 575 4410 41 165 6 881 3 869 8 484 29 231 663 1577 927 7 821 19 427 2 722l 4 856 3 464

6 3561 9 523 7 650 14 331

942 1136 1 0 5 3 5 414 12 142

23 588 19 862

764 795

95 1 8 759 21 056

901 6 855 17 601

I

(27)

2. Notens særutgifter

.

.kr.

a) Notskader og notre- parasjoner

. . .

b) Utg. i forbind. med barking

. . .

n c) Leie av tørkeplass

og notheng

. . .

o

-

B. Pvosemtfovd. a v dviftsutg..

. . . .

Betalte driftsutgifter i alt 1. Fellesutg. for notlaget

....

a) Brensel, smøreolje og an- net maskinforbruk (fett twist etc.)

...

. . .

b) Sløyingsutgifter c) Brensel til bysse, varme

etc.

. . .

d) Ekkolodd papir, telefon etc.

. . .

e) Ekstragodtgj. til lottak.

f) Div. uspesifiserte utg.

. . ...

2. Notens særutgifter

a) Notskader og notreparasj b) Utg. i forb. med barking c) Leie av tørkepl.

06

noth.

3. Mannskapets særutgifter

. .

a) Utg. til felles koklag

. .

b) Utg. til tørrmat (brød, margarin etc.)

. . .

Fylker

Finn- Nord- Trønde- Møre og

mark

I

^Troms

¹

^land

¹

^lag

1

^Romsd.

l

3. Mannskapets særutg.

1

²⁴⁹²

I

^{2 364}

a/ Utg. til felles koklag 2 373 1303 b) Utg. til tørrmat (brød,

Hele riket

Alle I over I1 I11

50-59,9 under

1 1

^fot ^{50 fot}

....

margarin etc.)

1

^{I l 9} ^{1 0 6 1} ^1979;⁹⁸⁹¹⁹⁹⁰¹

^l

¹⁰⁵³¹^{2 1891}¹¹³⁶¹ ^{2 532}^{1 5 8 1}⁹⁵¹ ^{2 2611}¹³⁶⁰¹^{9 0 1} ^{2 504}¹⁵⁷⁷⁹²⁷ ^{2 246}¹³³⁴¹

^'

¹⁸¹¹⁸²²⁹⁹²

60 fot

1

^fot

1

^{50 fot}

1

^{1-1 I I}

1

1

58. 6

1

^{129. 8}

1

^{60 fot}

¹

^fot ^{50 fot}

¹ 1

^I-'''

1

.

Brutto fangstverdil)

. . . . . .

2

.

Fellesutgifter for notlaget

.

Nettoinntekter (1

+

²^t³

+

⁴⁾

. . . . . .

a) Hovedfarkostens nettopart

b) Hjelpefarkostens nettopart

. . .

c) Notens nettopart

. . .

d) Lottmannskapets nettopart

. . .

67. 9 6. 6 4. 1 1. 1 O S 0 9 3. 7 2. 4 1. 3 1. 0 56. 6 10. 3 5. 8 11. 6 28. 9

68. 7 6. 1 4.1 O. 8 0 3 O. 7 4. 0 2. 4 1. 6 1. 6 57. O 8. 9 5. 9 11. 6 30. 6

68. 8 6. 0 4. 1 O. 6 O S 0 3 3. 8 2. 1 1. 7 1. 6 57. 4 7. 3 6. 4 12. 2 31. 5

68. 4 6 3 4. 1 0.9 0 5

o.

8 3 3 2. 3 1. 5 56. 9 1. 4 5. 9 11. 7 30. 1

Øre 67. 6

3. 7 2. 0 1. 0 - O. 3 O. 4 19 1. 0 0,9 61. 4 O. 6

)

^15.8

13. 3 32. 3

(30)

Av deliiigsfangsten (bruttoiiintelrteii ininus fellesutgil- tene) fikk hovedfarkosten gjennonisnittlig kr. 5.400 og lijelpefarlrosteii Irr. 3400, eller 1i.h.v. 14,8 pst. og 9,5 ^pst.

tiarkrostenes pi-osei~ti~iessige andel av delingsfangsten varie- rer naturligvis med farkoststØrrelsen. Således utgjorde deil 16,7 pst., 14,l pst. og 11,6 pst. dor liovedfarkostene i 1i.h.v.

gruppe I, I 1 og 111.

I de aller fleste tilfellene vil disse bruttoparter for hoved- og hjelpefal-lrost (hvori er inlrludert godtgjØreIse til ekkolodd) også være nettoparter, idet lclriftsutgifter for farkostene under fisket blir dekket soin dellesutgifter. I de til- feller hvor farkostene faktisk har dekket f. eks. utgifter til driv~stoff av farkostparten, har ei1 under bearbeidingen av materialet overfØrt disse utgifter til fellesutgiftetie og Sam- tidig redusert bruttofarkostparteii tilsvarende. I tabellen er dei.for farkostenes bruttopart lik farkostenes nettopart.

Dette er riktigliok ilrlre »rene« nettoparter, idet cle skal cleklre en forholdsn1essig del av de #årlige reparasjons- o g vecl- likeholdskostnacler, samt avslrrivning og forrentning av far- liostkapitalen.

Av delingsfangst fikk noten om lag 21 pst. eller gjen- iiomsnittlig kr. 7650 pr. lag (mot ltr. 18 000 i 1951). For å I\onlnie fram til notens nettopart må en trelrlre fra i~oteiis særutgifter. Disse utgjØr i tabellen om lag kr. 800 og 0111-

fatter notslrade og reparasjon med kr. 381, barking med Irr. 339 og tØr1riiig med kr. 75 (se tab. 4, p. 2). E n må imicl- lerticl regne ined at dette belØp ligger altfor lavt, hvilket Ironinier av a t ikke alle bar tatt med clisse poster på opp- gjØrsskjomaet, selv oin en faktisk har hatt slike. D a en ikke kjenner til i hvilken utstrekning notlag som ikke har oppgitt f . eks. ~iotslrade og notreparasjon, faktisk Iiar hatt slike utgifter, har en ilrlre funnet noe grunnlag til å beregne clisse belØp.

Regner en in~idler~ticl ut gjennoinsilittet dor hare cle lag soix har oppgitt disse utgiftsposter, Iraii dette gi et gruniilag til #å beclØmnie den faktiske stgirrelsesorden for notens sxrutgifter.

(31)

Av 780 ilotlag (en Ilar her tatt med 329 notlag utover dem undersØkelsen ellers omfatter) oppga 227 lag notslcade og reparasjon illed n gjennomsnittlig on1 lag 1100 Irr., 284 notlag oppga barking med gjennomsnittlig kr. 700 og 442 lag oppga utgifter til tØrking mecl gjennomsnittlig 100 Irr.

Dersom en betrakter Irr. 380 som den nedre grensen for notskade og reparasjon, og Icr. 1100 som den Øvre grensen, slrulle det faktiske gjei~noinsnitt for alle notlag ligge et sted melloin disse grenser. E n gjØr vel minst feil oiii en I. eks.

atislår denne posten til om lag kr. 700-800. Foretar en lignende grove anslag for barlciiig ,og tØrlring inecl 1i.h.v. kr.

500-600 og kr. 90, vil en >lrotnme opp i et belØp for sxrutgifter for noten på i alt 1300-1500 kr. i gjennomsnitt pr. notlag,

-

d. v. s. nesten det doble av hva en opererer med i tabellen.

Netto-notparten son1 en kommer fram til etter fratrelrlc av notens særutgifter, er ilrire en »ren« nettoinntekt for noten. Denne part skal nemlig dekke en forholclsn~essig del av de årlige avshrivninger samt forrentning av reclslraps- lra~italen.

Mannskapets part av clelingsfangsten utgjorcle gjennonisnittlig kr. 19 862, cl. v. s. om lag 55 pst. Variasjoneri for de enkelte farlrostgrupper var 53,3 pst., 55,3 pst. og 56,3 pst. for h.h.v. gruppe I, I 1 og 111. Av denne brutto-maini- slrapspart slra1 dekkes utgifter som iuannslrapet Ilar liatt på felles lag, cl. v. s. utgifter tid koklag, og dessuten utgifter som hver mann har hatt sxrskilt, d. v. s. utgifter til tØrr- mat. Trelclres disse utgifter fra brutto-n~annslcapspart får en nettomannslrapspart. Divideres dette IidØp mecl gjennotli- snittlig antall lottakere pr. farkost, får en netto-rriannslott for sesongen.

I gjennomsnitt for alle notlag var netto-mannslotten kr.

1181, livilket er mindre enn halvparten av lotten i forrige

$esong. Lotten lå gjennomgående om lag 200 kr. hØyere på de stØrste farkostene enn på de minste. Utregnet pr. uke differeiite mannslotten inecl bare om lag 20 kr. fra strdrste til minste farkoststØrrelse.

(32)

Tabell 6

.

N o e n hovedposter fra regnskapene. 7950-7952

.

I prosent

1

^lg50

1 /

¹⁹⁵⁰ ¹⁹⁵¹

^/

^195?

Antall notlag i undersøkelsen

...

Hovedfark., gj.snittlige størrelse. fot

...

Hjelpefark., gj.snittlige størrelse. fot

...

Antall lottakere. hj . snitt pr

.

(34)

Den tid som ligger til grunn for beregningen av ulre- lotten, er sesongens gjennomsiiittlige varighet (tab. 2, p. B), hvilket omfatter tiden fra den dag lottinaiinslrapet var be-

' ordret omhord fØr fisket og til det reiste heim igjen.

I tab. 7 b er gjengitt spredningen av liettomannslottene for hvert av årene 1951 og 1952. For begge år omfatter tabellen om lag 90 pst. av den totale deltakelse. Av tabellen ser en a t inens i forrige sesong bare 1,9 pst. av notlagene hadde nettoinannslotter mindre tenli 500 kr., var det tilsvarende tall i ,år hele 20,l pst. Dessuten hadde i siste sesong hele 9,2 pst. av alle notlag et fangstresultat som ga lott- takereil en sesongiiintelrt på under 250 Irr., og om lag 1 pst.

av notlagene hadde direkte underskudd og ga dernied tap for lottalreriie.

I fig. 2 e r tab. 7 b framstillet i et øyl le diagram. Den fØrste sØyleii fra venstre solli er betegnet ined iniiius, repre- senterer notlag hvis lottalrere hadde negativ netto-lott, d. v. s.

direkte tap. Neste sØyle represeiiterer not!ag hvis lottslrere hadde netto-lott fra O til 500 kr. o. s. v.

Lo~ttalrernes ekstrainiitekter i sesongen omfatter den godt- gjØrelse som lottakerne har hatt i tillegg til lotten, så soin slØyniiigspeiiger, lroltlr-, bas- o g iiiaskiiinistpenger. I gjeii- iiornsnitt pr. notlag utgjorde dette belØp om lag 300 kr., d. v. s. gjennomsnittlig 20 kr. pr. inaiin for sesongen.

Uriftszhtgifter.

Fellosutgifteiie belØp seg til om lag kr. 3700 pr. notlag i gjennomsnitt i 1952, eller om lag 1000 ltr. niindre enn i 1951 (se tab. 4 o g 6). Denne nedgangen i fellesutgifteile skriver seg i liovedsalren fra nedgangen i ~IØyingsutgifteiie.

Utgiftene til slØying var on1 lag 800 kr. mindre i siste sesong enn i foregående.

Som ventelig er der en nØye saininenheng melloni far- koststØrrelsen og stØrrelsen av fellesutgiftene, slik at store farkoster også har stØrie fellesutgifter enn mindre farkoster.

Den domiilereilde posten blant fellesutgifterie, nemlig utgifter tii drivstoff, vil sålecles være stØrre for de store farlroster

(35)

Tabell 7b. Sp~edningstabell for netto-wannslottene. Pvosentvis.

Nettolott KY.

(36)

i l i r t t i PR NOTL 44.

Fig. ^l

enn ior de inilidre. Det sanilne gjelder posten slØyingsut- gifter, som vil være direkte avhengig av fangstmengdens

~LØrrelse, og fyllgelig indirekte avliengig av farlroststØrrelse~i.

?'il posten slØyiiingsutgifter (p. i b) skal for Øvrig heiner- kes a t den omfatter de slØyningspeiiger som er betalt til andre enn iuaniislcapet. SlØyiiingspenger betal: til mannskap går derimot inn i posten »el<stragodtgjØrelse til lottakere<

(p. l e) og utgjØr om lag 60 pst. av denne.

Noteiis sxrutgifter er omtalt foran.

Mannskapets czrutgifter består av utgifter til proviant i alt

-

altså bade (til felles lroklag og tØrrmat. Som det går frani av tabellen er praltsis noe forslcjellig for hvor mye av de sanilede proviantutgifter som blir delrlret på »felles koldag« og dernied koniiiier med i det egentlige oppgjØr

(37)

for notlaget. For notlagene f r a Finnmark er således så godt som alle utgifter til proviant blitt delclcet på felles boklag,

-

også en god del egentlige tØrrn~atutgifter (br$d, iiiargarin o. 1.). For notlag f r 1 anclre fylker derimot er hare Gni lag halvparten av de sainlede proviaiitutgifter blitt iiekket p5 felles koklag, mens resten av proviantutgiitene er slike som liver mann har hatt s~erslcilt og soni derfor liar falt utenfor det egentlige oppgjØr for notlaget. Det er de sistnevnte utgiftene som i tabellen går inn under p. 3 b, utgift til tØrrmat. Disse utgiftsbelØp vil sjØlsagt ikke være Iielt nØyaktige, idet de som har gitt oppgavene i stor utstrelc- iiing bare har kunnet ans12 stØrrelsen pH clenne post.

E n er imidlertid n$dt til å opereie med clenne post dersom en sleal lcolnnie Iran1 til en entydig stØrrelse for netto- lotten.

I tab. 5 a og 5 b er utregnet noen regnsleapstall i gjen- nonisnitt pr. fiskeclagsverlc og pr. råfislrliilo. En skal her

l 0 0 K R . P R . flcinrl Fig. 2

(38)

ikke komme nærmere inn på innholdet av tabellene, men bare vise til det som e r nevnt om den tilsvarende tabell for garn, line o g juksa.

I denne melding h a r en lagt fram en del resultater av l$iinsomlie,tsundersØIrelsene ,for Lofotfisket 1952. Meldingen gjØr ikke krav p i å vcere noen uttylmnlende analyse av de forholcl som har vlert bestemmende for IØnnsomheten av siste års fiske, nien nient som en orientering otn hoved- resultatene a v undersØkelsene. D e tabeller solli er lagt fram, s i i ~ l l e imidlertid gi et grunnlag for bedylmmelse av fiskets lgdnnsorilhet, for sammenligninger med resultatene for tidligere å r o g for hruksartene iniellon~.