LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1951

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m a s k r i f t e r

N r . 12-

-

1951

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1951

V e d sekretær Arthur Holm.

Særtrykk av .Fiskets Gangu nr. 46 og 4 7 1951.

Utgitt a v FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A I S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 1

Lofatfiskets lønnsomhet

1951.

S o ~ n i tidligere år er de driftsØkonomiske undersØkelser for garn-, line- og juksafiske basert på frivillig innsending av di-iftsoppgaver, mens derimot fiskere som fikk tillatelse til å drive ined snurpenot, i likhet 'med i fjor ble pålagt å sende inn spesifiserte driftsoppgaver til Fiskeridirektoratet.

Da notdriften på mange måter skiller $eg sterkt fra den fivrige lofotdrift, har en funnet det hensiktsmessig å be- handle den for seg, men på en slik måte a t en likevel kan trekke sainmenlikninger mellom resultatene for notfisket og cle eldre brukstyper i Lofoten.

I det fØlgende skal en legge fram resultatene for garn, line og juksa. I eget hovedavsnitt behandles deretter jesul- tatene av notdriften i Lofoten.

FØr en går nærmere inn på u~~dersØkelsesn~aterialets stØrrelse og sammeizsetning, skal en se litt på den totale

'

deltakelsen i lofotfisket av samtlige brukstyper.

Del* totule deltakelse.

Tallet på farkoster- som deltok i skreifisket i Lofoten i Br var i alt 4672 (se tab. 1 ) mot 3530 i fjor. Dette er en ilettostigning på 1142 farkoster. Tallet på notfarkoster gikli opp med 859, juksafarkmter mecl 824, mens samtidig tallet på garn- og linefarkoster gikk ned med tilsaminen 541. I forrige sesong deltok 954 garnfarkoster o g 942 Linefarkoster inens de tilsvarende tall for delakelsen i denne sesong var henholdsvis 642 o g 713. Garnfarkostene viste den stØrste zibsolutte nedgang i stØrrelsesgruppene fra 40 til 70 fot, linefarkostene i guppene fra 30 til 45 fot.

Det er rimelig å anta a t en del av farkostene som i fjor

deltok i garn- og kanskje linefiske, i år gikk over i not- fisket enten som hovedfarkost eller hjelpefarkost. I noen tilfeller har Iarkostene fØrst drevet garnfiske en tid, og senere gått over i notdriften.

Tallet på juksafarkoster Økte fra ,1430 i fjor til 2254 i år.

StØrst var den absolutte stigningen i tallet: på farkoster i stØrrelsesgruppen 20-24,9 fot, nemlig fra 409 til 736 far- koster. Ments juksafarkoster under 25 fot i fjor utgjorde 43,O pst. av alle juksafarkoster (herunder også båter uten motor), var det tilsvarende tall i år 48,l pst.

GjennoinsnittsstØrrelsen for alle motorfarkoster i grup- pene garn, line og juksa, regnet ut på grunnlag av den gruppevise fordeling i tab. 1, var i år henholdsvis 43,0, 35,7 og 29,7 fot, mens tilsvarende tall for i fjor var henholdsvis 45,2, 35,7 og 31,O fot. Det er således bare garnfarkostene

Tabell 1. Deltakelser, i Lofotfisket 1957 for alle bruksarter. i 8 ,VI

Båter uten motor

. .

Motorfarkoster:

Under 20 fot

. . . . . .

20-24,9 fot

. . . .

25-29,9 fot

. . .

30-34,9 fot

. . . . . .

35-39,9 fot

. . . . . .

4 0 4 4 , 9 fot

. . . . . .

45--49,9 fot

. . .

50-54,9 fot

. . . . . .

55-59,9 fot

. . . . . .

60-69,9 fot

. . . . . .

70 fot og over

. . . .

Uoppgitt lengde

. . . .

'i alt

. . . . . .

som etter denne beregning viser noen vesentlig nedgang i gjennomsnittst~rrelsen.

1 Herav 3 farkoster med synkenot.

Alle bruks-

arter Antall farkoster:

Not- Garn- Line- Juksa- bruk

I

^bruk

I

^bruk

I

^båter

Garr,, og juksa.

LØnnsoml~etsundei~sØkelsen for garn, line og juksa er en representativ undersØkelse, og soin nevnt ovenfor, basert på frivillig deltakelse. Interessen for lå sende inil driftsoppga- ver synes imidlertid å ha avtatt. Mens en i fjor fikk inn 136 brukbare oppgaveskjemaer, var tallet i år bare 125,

-

en nedgang som blir relativt så mye sterkere på grunn av den Økte deltakelse i fisket. '

Dette forhold er så mye mer beklagelig, som det nettopp i disse år under innfØringen av snurpenoten på Lofothavet, skulle være av stØrste interesse å kjenne de Øvrige bruks- typers IØnnsomhet.

Prosentfordeling

Not- Garn- Line- uksa- Alle

bruk

/

^bruk

⁽

^bruk

/

^{L e r}

1

l

^2::-

172 176 736 348 267 241 132 95 38 18 13 17

L

2254 5

8 32 52 217 244 92 36 11

-

1

-

15 713

-

1 13 40 114 163 205 166 203 69 89 10631

12 22 29 52 123 146 121 78 23 30

-

6 642

Tabell l a .

I alt

. . . . /

^{3 420}

/

125

1

3,7 Repre- senta- sjons- prosent

Sazp

Garnfarkoster m/ m o t o r

. .

Linefarkoster m/ m o t o r

. .

Juksafarkoster m/ m o t o r

. .

b-ndersgkelsesmaterialets ~epresentativiiet.

T a b . l a viser hvor mange,farkoster s o m er med i under- sØkelsen, fordelt på garn, line log juksa. E n ser at represen- tasjonen er best f o r gruppen garn, 6,s pst., mens den er dårligst f o r juksa, bare 2,6 pst. I alt har e n med 125 far- koster i undersØkelsen. d. v. s. 3,7 pst. a v alle motorfar- koster s o m deltok i fisket.

Det hadde sjØlsagt v æ r t nØdvendig med et fyldigere materiale dersom e n ined noenlunde sikkerhet skulle kurine bruke r e g n ~ k a p s ~ e s u l t a t e n e f o r de enkelte brultstyper og farkostgrupper (stØrrelsesgrqpper) i undersØkelsen s o m ct fullgodt uttrylrk f o r driftsforl-ioldene f o r de tilsvarende grupper a v hele lofotflåten.

D e n svake representasjon tilsier derfor forsiktigliet ved generaliseringer a v resultatene a v undersØlrelsen.

Eq har imidlertid visse holdepunkter til å bedØmme innen hvilke grenser u~~dersØlrelsesmaterialet k a n antas å gi et bilde a v forholdene i hele massen.

I fØlge Utvalgsformannens forelØpige fangstoppgaver, var den totale fangstmengden f o r alle garnfarkoster (også farkoster uten m o t o r ) 21 887 tonn. Garnfarkostene i under- sØkelsen s o m utgjorde 6,5 pst. a v alle garnfarkoster med motor ( s e tab. 1 a ) hadde e n samlet fangstinengde på 1526,4 t o n n eller 7,Q,pst, a v den totale fangstnlengde f o r alle garn- farkoster.

U n d e r - søkelses- m a - terialet 630

708 2 082

41 29 55

6 5 4,l 2,6

U~zders0kelsesnzate~iaZet.

Tabell 2. Deltalrelse, driftstid og fangstresultater.

Juksa Garnbruk Line-

bruk

H H m H

A. Farkoster og nzannskap.

1. Antall farkoster 15 7 2 4 l 4 41

2. Farkostenes gj.- nomsii. lengde f . 3. Motorens gjen- nomsn. størr. hk 4. Antall lottakere i alt

. . . . . . . .

5. Lottalrere i gj.- nomsn.pr.fark.

6. Antall lønnsta- kere pr. fark.1 B. Driftstid ?%.v.

1. Sesongens gjen- nomsnittlige varighet,dagei 2. Ant. sjøvær i gj.snittpr.fark.

C. Totalfangster.

1. Samlet fangst- mengde, tonn 2. Brutto fangst-

verdi i alt2, kr.

D. Gjennonzsnitts- fangster.

1. Fangstmengde pr. farkost, tonn 2. Fangstmengde

pr. sjøvær, tonn

7

50,s 43,9 104 6,93 1,87

70 38,4

721,2

48;1.730

48,08 1,25

41,1 24,4 110 5,79 1,SS

76 39,4

740,2

490.305

36,9 19,s 122 4,20 0,66

78 4.3,9

595,O

400.115

27,8 S,7 18 2,57 0,29

56 34,7

65,O

39.788

38,4 25,8 78 5,57

-

52 26,G

114,6

79.400

23,2 6,7 90 2,19 ^~

-

56 27,6

176,7

126.055

Denne skilnad skyldes ikke det forhold at de store far- kostgrupper, som hadde de stØrste fangstkvanta, er sterkere representert i unders~klesesmaterialet enn i hele garnflåten.

Tallet på garnfarkoster i stØrrelsesgruppene I, I1 og I11 av

Tabell 2. Forts. ^j

Garnbruk

1

Juksa

I

, _m

I

l . H

pr. fiskedags- v e r l t

. .

E. G j e n n o m s n i t t s - utbytte.

1. Brutto faligst- verdi pr. fark- kost, kr.

. . . . 8.

Brutto fangst:

verdi pr. sjøvær, kr

. . .

3. Brutto fangst- verdi pr. fisker, kr.

. . .

4. Brutto. fangst- verdi pr. fisked.

v. Irr.

. . .

l) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer.

2) Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

3 Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multi- plisere antall fiskere p å farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær.

0,18

32 249 840 4654 121

0,17

25 806 655 4457 113

5 684 164 2212 64 0 1 0 1 1

13 797 313 3 275 75

0,06

5 672 213 1018 38

0,07

3 075 111 1404 52

hele garnflåten utgjorde således henholdsvis 41,0, 41,9 og 16,l pst., mens de tilsvarende tall for uiidersØkelsesmateria- let er henlioldsvis 36,6, 46,3 og 17,l pst.

Som en ser er gr. I med en gjennomsnittlig fangst- inengde på 48,08 tonn (se tab. 2) underrepresentert, mens gruppe I1 med en gjennomsnittlig fangstmengde på 38,96

I tonn er nesten tilsvarende overrepresentert. Gruppe I11 e r noenlunde likt representert i undersØkelsen og i hele massen.

De garnfarlroster som er med i undersØkelseii (alle tre stØrrelsesgrupper betraktet under ett) har altså gjennom- snittlig fisket bare ubetydelig bedre enn farkostene i hele garnflåten. ,

Totalfangsten for hele lineflåten var 13 423 tonn. Line- farkostene i undersØkelsen som utgjorde 4,O pst. av alle linefarkoster med motor, liadde en samlet fangstmengde på 595 tonn, eller 4,4 pst. av den totak fangstmengde.

For hele juksaflåten var totalfangsten 12988 tonn.

Julrsafarkostene i undersØltelsen som utgjorde 2,6 pst. av alle juksafarkoster med motor, hadde en samlet fangst- inengde på 291,3 tonn, eller 2,2 pst. av den totale fangst- mengde.

Alt i alt kan en si at garn- og linefarkostene som er med i undersØkelsen gjennomgående har fisket litt bedre enn garn- og linefarkostene i hele massen, mens det motsatte har vært tilfelle for julcsafarkostenes vedkommende.

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, kan det være rimelig å anta a t tab. 3 m. o. t. driftsresultatene gir et litt for gunstig bilde for garn- og linefarkostenes vecllcommende, mens det motsatte er tilfelle for juksafarkostene.

1:earbeidiutg a v ?naterialet.

Under bearbeiding av materialet har en fulgt de samme retningslinjer som tidligere. E n skal derfor bare i enkelte tilfeller kort kominentese de forskjellige poster i tabellene, idet en ellers viser til fjorårets driftsundersØkelser for Lofotfisket, behandlet i »Fiskets Gang« nr. 46, 1950.

Deltakelse og fangstutbytte.

Tab. 2 gjengir de viktigste data vedryirende unclersØlrel- sesmaterialet som farkostenes stØrrelse, mannskapsstyrke, driftstid og fangstutbytte.

Gjennon~snittsstØrrelsen på garnfarkostene i stgirrelses- gruppene I, I1 og I11 er henholdsvis 50,8, 41,2 og 27,8 fot. E n beregning på grunnlag av tab. 1, viser tilsvarencie tall for hele garnflåten (motorfark.) på henholdsvis 51,9, 40,2 og 28,9 fot.

Gjennon~snittsstØrrelsen for linefarkostene i unclersØlre1- sen er 36,9 fot, mot tilsvarende tall for hele lineflåten (motorfark.) på 35,7 fot.

For juksa har en fått relativt mindre farkoster ined.

i undersØkelsen. Mens gjeilnomsnittsstØrrlesen for de to juksagrupper i unders$lrelsen er henholdsvis 38,4 og 23,2 fot, er de tilsvarende tall for hele juksaflåten (motorfark.) henholdsvis 41,6 og 25,O fot.

I alt inå undersØkelsesn~aterialet in. o. t. farkoststgirrel- sen sies å være bra representativt.

Sesongens varighet, p. B. 1, angir tiden fra farkosten reiste hjemmefra til den forlot Lofoten igjen. Tabellen viser at juksafarlrostene har hatt vesentlig kortere sesong enn cle

$vrige bruksarter.

Tabellen viser et stort sprang mellom den gjeiii~oiusnitt- lige fangstmengde pr. farkost for den minste garngruppen (gr. 111) og cle stØrre garngruppene (gr. 1 og 11). E n ser imidlertid at skilnaden er langt mindre for den gjennom- snittlige fangstmengde pr. fiskedagsverk, hvilket henger sammen med a t de minste garnfarkostene gjennoinsnittlig har hatt ferre fiskere og sjØvær pr. farkost enn de stØrre.

Linegruppen viser dobbelt så stor gjennomsnittlig fangst- mengde pr. farkost som den minste garngruppen, inens den gjennomsnittlige fangstinengcle pr. fiskedagsverlr ligger bare on1 lag 10 pst. over.

Juksafarkostene ligger svært dårlig an fangctmessig sett.

E n merker seg at til tross for at gruppe I har hatt en dobbel så stor gjennomsnittlig fangstmengde pr. farkost soin

gruppe 11, var gjei~noi~isnittsfangsteli pr. fiskedagsverlc for gruppe I1 stØrre enn for gruppe I.

Oppgavene i tab. 2 over farkoststØrrelse, iilaniislraps- styrke, driftstid, fangstmengde og fangstvercli er nØdven- dig for bedØrnmelseil av de ulike brukstypers IØniisonihet, men langt f r a tilstrekkelig. E n må i tillegg kjenne de ulike

I kostnader som Iiar vært forbundet med fisket. Disse opp- lysninger finner en "i neste tabell, tab. 3.

1

drifts res ul ta te^.

FØrste del av tab. 3 (p. 5-13] gir en oversikt over hvorledes bruttofangstinntekten har vært disponert til å dekke cle ulike utgiftsgrupper (fellesutgifter, lagutgifter for mannskap samt særutgifter for mannskap) samt godtgjØ- telse til båt o g inannskap.

Under p. 17-25 .er de forskjellige utgiftsposter nær- mere spesifisert.

For å lette lesingen av tabellen skal en knytte noen merknader til de enkelte regnskapsposter.

Fellesutgifteiie (p. 6) omfatter ikke nØyaktig de sainnle utgiftsposteile for samtlige brukstyper. For garngruppeli består de vesentlig av de utgiftene som går inn under utgifts- postene 17, 18, 21 og 22, men bare delvis 19 og 24. Av p. 19 er det redskapsutgifter under fisket som går inn i fel- lesutgiftene, vanligvis. P. 24, utgifter til kost, er delvis blitt dekket som fellesutgift o g delvis som lagutgift for mannskap.

For linebruk og juksa omfatter fellesutgiftene i til- legg til det som er nevnt ovenfor, også utgifter til agn.

Fellesutgiftene (p. 6 ) er slike utgifter som både båt og mannskap tar del i. De kommer således til fradrag fra bruttofangstverdien (p. 5 j fØr deling finner sted mellom l ^{båt (p. 8)} og mannskap (p. 9). Mannskap er i dette tilfelle ensbetydende ined lottakere, idet utgifter til IØnnstakere (se p. 17) i tabellen konsekvent er behandlet som fellesutgifter.

l Til båkens part (p. 8) er å merke a t denne part ikke er en »ren« nettopart, idet den skal dekke en forl-ioldsmes-

Regnskapsvesultater.

Tabell 3. Utdrag

D a t a angående materialet:

1. Antall farkoster 2. Antall lottalrere

pr. farkost

. . . .

3. Antall lønns- takere pr. fark.

Drif tsvesultatev : Gjennomsnitt pr. farkost.

4.. Fangstm. tonn 5. Brutto fangst- verdi, kr.

. . . .

6. Fellesutgifter 7. Delingsfangst,

kr.

...

. . . .

av denne:

8. BAtenspart, kr.

9. Mannskap med

. .

redskap, kr.

10. Lagutgifter for for mannskap 11. Lagets utbeta-

ling til mannsk.

12. Utg. for hver mann særskilt, i alt

. . .

13. Berregn. mann- skapsnetto, kr.

14. Faktisk utbe- talt mannslott 15. Beregn. manns-

lott (netto)

. .

16. Beregn. manns- lott (netto) pr.

. . .

uke

17. Lønnsinntekter

..

i alt,l) kr.

Betalte drifts- utgifter:

18. Brensel- og smøreolje m.v., kr

. . .

19. Red~kaper,~)kr.

20. Agn, kr.

. . . .

Ilyrer til kokker, Nyanskaffelser fisket.

av båtlagenes regnskaper.

+ h O.

o a

zs

V1

29 4,20 0,66

20,52 13 797 4 780 9017 2 426 6591 386 6 205 1153 5 052 1475 1 2 0 1 108 773

674 1064 2 843 redskapsutgifter og Y' + G

o m

H +

15 6,93 1,87

48,08 32 249 4 418 27 831 7 852

448 19 531 6 035 13 496 2 817 1947 195 2 496

1.152 5 782

til fisket og div.

Garnbruk

7 2 5

,

19 5,79 1,58

38,96 25 806 4 010 21 796 5 547 1997916249

210 16 039 4 131 11 908 2 770 2 057 190 2 093

858 4 096

- - -

garnbøtere,

% B

-+g

m,

14 5,57

-

8,18 5 672 1 4 3 4 4238 1 099 3139 242 2 897 441 2 456 520 441 59

-

658 359 351 andre

3%

33, I H

~*

7 2,57 0,29

9,28 5 684 720 4964 1 343 3621 90 3 531 1435 2 096 1373

815 102 219

235 1405 egnere

Juksa

?g1 a:

i m

41 2,09

-

4,31 3 075 644 2431 537 1894 71 1 823 202 1 621 831 739 92

-

273 190 134 leiekarer.

under

Tabell 3. Forts.

I

^Garnbruk

I

^{Line- bruk}

/

^Juksa

21. Hus, lys, bren- sel og b ~ t e r b u ,

1

kr.

. . .

22. Andre utgif- ter3), kr.

....

23. Disse utgifter i alt, kr.

y ...

Dessuten følg.

utgifter:

24. Fellesutgifter til kost, kr.

..

25. Tørrmat, Irr.

Prosenttall:

Brutto fangst- verdi

. . .

Båtens part Mannskap med redskap netto Lønnsinntek- ter1)

. . .

Brensel- og smøreolje m.v.

Redskaper2)

. .

Agn

. . .

Hus, lys og brensel m.v.

. .

Kost (koklag) og tørrmat

. .

Andre utgifter

hadde denne fangsten, ant.

dager

. . .

38. Minste brutto- fangst, kr.

. .

39. Driftstid på farkosten som

Tilleggsopp- lysninger:

Største brutto- fangst, kr.

..

Driftstid på farkosten som

fangsten, ant.

dager

. . . .I

^{291 501 71 331 401 17}

I det vesentligste salt og arbeidspeilger.

69 962 48 081 12 000 22 900 16 674

sig del av såvel de årlige reparasjoils- og vedlilreholdslrost- cader, som avslrriviling og forreiltniilg av farkostlrapitalen.

F r a mannskapsparten (p.

g),

kommer til fradrag de utgiftsposter som mannskapet har delt på lag, og som båteii ikke har deltatt i. Disse utgjØres hovedsakelig av utgifter til felles kolrlag.

P. 11, lagets utbetaling til mas~ilskap (p. 9

-+

p. 10) er ciet belØp som mai~nskapet (lottakerne) faktisk har fått ut- betalt for sesongen. Denne part er heller ikke »ren« netto-

part, idet den foruten de spesielle tØri-matutgifter som hver ^t mann har båret sjØl, skal dekke de Irostnacler som knytter

?eg til tap og forringelse av redskapen uncler fisket. Da det er mannskapet som eier redskapen, er det under oppgjørene soin vanlig ikke regnet noen spesiell redskapspart. Det er sjØlsagt vanskelig å kjenne nØyaktig hvor stort belØp tap og forringelse av redskapen utgjØr for hvert enkelt lag. Ei1 kail imidlertid regne med a t de kostilader solil tap og for- ringelse år om annet meclfØrer for ei1 gruppe farkoster som driver fiske regelmessig, noenlunde tilsvarer de nyanskaf-

.

felser av redskaper som foretas fØr fiskets begynnelse.

D e redskapskjØp soin er gjort til årets lofotfiske, utgjØr for garnbrulrene gjei~i~omsnittlig kr. 5494, kr. 3754 og kr.

1308 pr. farkost for henholdsvis gruppeile I, I1 og 111, og for linebrukene kr. 884. Det er disse 11elØp som bl. a. går inn i p. 12.

Trekker en mannskapets særutgifter (p. 12) fra lagets iitbetaling til niannskap (p. I l ) , får en beregnet maiinslraps- iietto p. 13)..

Ved å dividere lagets utbetaling til mannslrap (p. 11) med antall lottalrere p2 laget (p. 2) far en den mailnslott som faktisk er blitt utbetalt til hver lottaker for sesoilgeii.

P å lignende måte er den beregnete netto maiinslott for se-

songen (p. 15) fremkommet ved at beregnet mannsl<apsnetto ^l (p. 13) er dividert nied antall lottakere.

Ved utregningen a r den beregiiete netto ulelotteil pr.

lottaker, er sesongens gjennomsnittlige varighet (p. B. 1, tab. 1 ) lagt til grunn.

Under p. 26-35 i tabellen er båt- og inannsltapspart (beregnet mannsltapsnetto) samt de ulike utgiftsposter for cle forskjellige brukstyper regnet ut i prosent av brutto- fangstvercli.

Tallene gir et instruktivt bilde av hvor stor del av fangst- verdien som faller på henholdsvis båt og mannskap, samt

I cle ulike utgiftsposters relative betyctiling for de forskjellige brukstyper.

Tab. 4 gir en oversiltt over de viktigste regilsltapspostene

I utregnet i gjennomsnitt pr. fiskedagsverlt samt i gjeniiom- snitt pr. råfiskltilo.

Tallene i tab. 4 bygger på regnsltapstalleile i tab. 1 og 3.

For garn og jultsa har en regnet ut et veid gjennomsnitt av regnsltapstallene for de ulike farlrostgrupper (stplrrelses- grupper).

A t gjennomsnittstalleiie for gruppene garn og jultsa i tab. 4 er veid, vil si a t en har latt regilskapstallene for de enlcelte fotgrupper telle mecl sainnle tyngde i gjennomsnittet som cleres relative tyngcle i hele den flåte som har clrevet fiske med vedkommende brultsart i Lofoten i siste sesong.

Garnbrulrene i gruppe I veier sålecles 41,O pst., gruppe Ii 41,9 pst. og gruppe I11 16,l pst. i det felles gjennomsnitt for alle garnbruk under ett. Vektene for gruppe I og I1 av jultsafarltostei~e er henholdsvis 26,6 og 73,4 pst.

I den utstrekning cle fremlagte driftsresultater for de enkelte fotgrupper er representative for massen innen vecl- kornmeiide gruppe, skulle også de veide gjennomsnittstall være tilnærinet representative for cle enkelte bruksarter.

E n sltal i denne forbindelse gjØre merksam på at en il~lte har noe sikkert grunnlag til å bedplmme hvorvidt clriftc- resultatene for cle enkelte fotgrupper virkelig kan sies

:L

v x r e repesentative for inasseil innen vedlron~mencle gruppe.

i E n skulle imidlertid kunne anta a t tab. 2 og 3 også for clc enkelte fotgrupper innen garn og julrsa stort sett viser tendensen slik clen har vært for inassen innen vedltoinn~encle

l gruppe.

Om tab. 4, eler regnsltapstallene er regnet ut for alle

Tabell 4. Bruttofangst, utgitter og laetto pr. fiskedagsz;~rk og pv. rifiskkilo.

Gjennomsn. pr. fiskedagsverk Garn- Line- Juksa- bruk

1

^bruk

/

^båter

1. Bruttofangstl)

. . .

2. Driftsutgift~r i alt (a

+

b

t

c

+

d)

. . .

Av dette:

Gjennomsn. pr. råfiskkilo Garn- Line- Juksa- bruk

/

^{bruk Mter}

a) brensel- og smøreolje m. v.

. . .

b) redskaper

. . .

c) agn

. . .

d) andre driftsutgifter

. . .

3. Driftsnetto (1 2)

. . . . . .

4. Båtens part

. . .

5. Lønnsinntekter

kr.

1

^kr.

113,93 76,23 24.76

1

^26,45

3,97 19,69

-

1,11 89,17 26,30 8,84

kr.

45,93 10.43

øre 66,5 14,s

6. Netto til mannskap med redskap

. . .

54,03 7. Av dette koklag og tørrmat..

. . . 1

^{4 4}

øre øre

67,2 70,5 23.3

1

^16,O

3,72 5,88 15,71 1,14 49,78 13,40 4,27

Antall fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2).

. . .

Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost

... 1 _/

^lS1

(

⁸²

1

^37.53

1

^20.52

1

^5.34

l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

2, Farkostens antall fiskedagsverk regnes u t ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær.

32,11 27,13 4.19

1

^4,65

4,57 2,87 2,34 0,65 35,50 8,37

-

31,5 2,6 2 3 11,5

-

52,O 0,;

15,3 5 2

28,3 3,7

41,7 7,1 3,3

5 2 13,s 43,9 1,o 11,s 3,8

7,0 4,4 3,6 54,5 1,o 12,s

-

farkoster under ett for henholdsvis garn, line og juksa, vet er1 a t gjennonisnittsfangstmengden (og clermed fangstver- dien, idet en ikke Iran vente noe synderlig forslrjell i råfislr- prisen inne11 hver farkostgruppe) ligger riært opp til den gjennomsnittlig fangstmei~gde i hele massen. (Jfr. det som har vziert sagt on1 dette ovenfor). Dette utelukker sjØlsagt ikke clen mulighet, at det itinbyrdes forhold mellom cle gjennom- snittlige fangstmengder for de ulike fotgrupper i under- s$kelsesmaterialet, er noe forskjellig fra hva det faletisk har vært for vedleommeiide gruppe i hele masseli.

For de enkelte or~~lcostilingers vedlron~meiide, slrulle en ha grunn til å veilte mindre sprednii~g iiinenfor de enkelte fotgruppene enn for fangstmengden. Med ei1 lignende ten- dens til utjevning som for fangstnieilgclens vedlrommencle, slrulle en alt i alt lia lov til å anta a t driftsresultatene for cle ulike brulestyper i tab. 4, slculle kunne brukes som et til- iyarniet uttrylclc for driftsresultatene for vedkommeiide grup- per i hele massen.

Tab. 4 fØrste del, gir et tilnærmet uttrykk for en fiskers ini~telctsslcapende evne, når han var utstyrt med ulike slags redskaper (garn, line og julrsa) under de forhold som rådde under siste lofotfiske. Deti gir et bilde av med livor mye hver fisker gjeiinomsnittlig bidro til bruttofangstverdien for hver fiskedag (sjØvær), hvor stor del av dette belØp son1 gikk med til å delrke de ulike utgiftsposter, og hvor mye det ble igjen til fiskeren sjØl for lians innsats.

Siste del av tab. 4, viser den gjennomsnittlige brutto- inntekten av en kilo råfisk med biprodukter (avgift til om- setningslag fratrukket) for henholdsvis garn, line og juksa, Iivor mye av dette belØp som gikk med til dekning av drifts- utgiftene, og hvor mye som ble igjen til fiskerne for deres arbeid.

Tabellen gir et lettfattelig bilde av de ulike utgiftsposters relative betydning for 1Ønnsomheten innen de ulike bruks- typer.

Til slutt har en satt opp to små tabeller som gir hØve

Netto mannsloti ved lofotfisket 1936-51.

Gjennomsnitt pv. favkost.

til sammei~ligninger med resultatene for tidligere år og brulrsartene i melloiil.

Ved sammenligninger mellom driftsresultatene fra i fjor og i ar, bØr en være merksam på undersØlrelsesmaterialets ulike representativitet i de to år. E n skal her iniislrrenlre seg til

a

henlede oppmerksomlieten pa fØlgende forhold:

Gal-nfarlrostene i undersØkelsesmaterialet i fjor utgjorde 5,6 pst. av alle garnfarlroster, men de badde fisket 9,2 pst.

av all garnfisk. Tilsvarende prosenttall for dette års under- sØkelse var 6,5 pst. og 7,O pst. I fjor hadde 4 pst. av line- farkostene som undesØkelsesmaterialet omfattet fisket 2,G pst. av den totale linefangst. Tilsvarende tall var i år 4,O pst. og 4,4 pst. Endelig skal nevnes at de 3,G pst. av juksa- farkostene son1 undersØkelsesinaterialet omfattet i fjor, Iiadde fisket 5,3 pst. av totalfangsten, mens tilsvarende tall for i år var henholdsvis 2,6 pst. og 2,2 pst.

Fangsti~zntekt og utgifter. ved lojotjishet 7946-57.

Gjennomsnitt pv. javkost.

Garnbruk Juksa

.

Line- ^p

Over 45-35 Under bruk Over Under

1

^fot

¹

^fot

^{1,; I}

^{35 fot}

¹

^{35 fot}

7016: kr.

i

^lir.

i

^{k r kr.}

i

^kr.

i

^kr.

F a n g s t i n ~ t e k t

. .

34 402 23 350 11 604 1 131 12 562 3 531 Utgifter

. . . . .

4785 3 548 2 024 3 674 2 412 818

1047 . - .. .

Fangstinntekt

. . .

Utgifter

. . .

.:

. . .

7948:

Forsgksfiske nzed smr-penot.

For ?L få et holdbart grunnlag for bedØmiiielsen av de Økonomiske resultater av notfisket i Lofoten, ble forsØks- fiskerne også i å r pålagt å sende inn til Fiskeridirektoratet spesifiserte oppgaver vedkommende driften.

Med den relativt lille deltakelse i notdriften i fjor var det mulig å f å med i driftsundersØkelsen et oppgavemateriale som omfattet hele forsØksflåten. Av ulike grunner har dette ikke latt seg gjØre i år.

Deltakelsen i notfisket i sesongen 1951 var betraktelig stØrre enn i foregående sesong, - nemlig 530 lag mot ticl- ligere 96 lag. Da et notlag består av to farkoster, en hoved- farkost og en hjelpefarkost, har således 1060 farkoster i denne sesong deltatt i notfisket.

Fangstinntekt

. .

.l32 249125 806 Utgifter .

. . . . . . .l

8 4051 6 258 Fangstinntekt

. .

Utgifter

. . . . . .

7949:

Fangstiniitelit

. . .

Utgifter

. . . .

7 950 : Fangstinntekt

.

.

.

Utgifter

. . .

1957:

22 584 9 568 31 870 9 583 28 844 8 168

11 911 6 870 19 808 6 428 18 210 5 714

6 021 4 226 10 141 3 342 8 682 3 174

10 602 4 455 8 671 4 526 9 994 3 983

9 192 2 085 7 969 2 288 14 214 2 951

2 306 722 3 661 864 5 206 1038

Av de oppgaveskjemaer som er kommet inn, har en kun- iiet bruke oppgavene fra 486 lag, d. v. s. at representasjonen ligger på 92 pst. Da fordelingen på de enkelte grupper son1 materialet er bearbeidet etter (fyll<esgruppering) også er temmelig jevn, skule materialets utsagnskraft være til- fresdstilleilde, selv om 8 pst. av de deltakende lag ikke er kommet med i uilclersØk~elseil.

Det viser seg for Øvrig at gjennomsnittsfangsten for de notlag som er ined i undersØkelsen, avvek bare ubetydelig

fra gjennomsnittsfai~gsten for alle lag son1 deltok i notEislret ⁱ (se nedenfor).

?abelloppstillinger, bearbeidi~zg a v nzateriale.

Under bearbeidingen av materialet har en fulgt de samme retningslinjer soin tidligere, d. v. s. en liar forsØlrt å komme fram til en ensartet oppgjØrsi~ietode og en oppstilling som inuliggjØr saniineilligning med driftsresultatene for de andre brukstyper.

Som det går fram av tabellene, har materialet i år tillatt en mer spesifisert geografisk fordeling av de deltakende farkoster enn hva tilfellet var i 1950. Fordelingsgrunnlaget er konsesjonsfarkostens heimstad.

Under gruppen Mpire-Romsdal er tatt med ett notlug fra Rogaland, to fra Hordaland og ett fra Sogn og Fjordane.

I 1950-unclersdkelsen var materialet bearbeidet i to hoveclgrupper, nemlig »ordiilære« og »reserver«. »Ordi- nære« forsØksclrivere var de notlag som ble uttatt til for- sal\-sfiske strak.; dette ble tillatt satt i gang den 13. mars.

r/Reserver« var de forsØksdrivere soin kom med i notfisket da det seilere ble funnet forsvarlig 5 utvide forsgksdriften.

Det har ikke v x r t ~iØdvrndig å opprettholde 'et slikt skille i tabellen for 1951.

Av omsyn til det forholcl som er nevnt ovenfor, a t ei1 del av notlagene i forrige sesong fØrst kom med i fisket på et senere tidspunkt, har en som sammenligningsgrunnlag for clriftsresultatene i denne sesong fØrt opp to sett tall ror 1950, nemlig tallene for de »ordinære« notlag samt tallene

for begge grupper (»orditrære« og »reserver« tilsaminen).

Det kan lcailsltje for enkelte forinål nemlig lia sin inter- esse å nytte resultatene for cle »ordinære« notlag som sam- menligningsgrunnnlag. Disse notlag liadde nemlig en clrifts- tid som ligger nærmest opp til driftsticlen for samtlige not- lag i år.

1950-tallene for begge grupper tilsamtnen vil være in- fluert av den ltorte driftstid for »reservene«. Selv regnsltaps- tall som er regnet ut pr. sjØvær eller pr. fiskedagsverk, vil i noen utstrekning være påvirket av det forhold a t »re- servene« fØrst kom med i driften på et senere tidspunkt.

I de korte inerknader som i det fØlgende er gjort til årets driftsresultater satnineiilignet med fjorårets, har hele tideii tallene for begge grupper vært nyttet som saininenlignii~gs- grunnlag.

Tab. 1 gjengir cle viktigste »teknislce« data for farkostene i undersØltelsesi~~aterialet, så som farkostenes stØrselse, mannsltapsstyrke og redsltapsutstyr.

Tab. 2 gir e11 oversikt over fangstresultatene, driftsticlen m. v. Sesongens varighet under p. B 1 dekker tiden fra farltostene gikk lijemmefra og til de iorlot Lofoten igjen etter fiskets slutt. Driftstiden under p. B 2 angir tiden mel- lom fØrste og siste dag notbruket var p5 fangstfeltet.

Da et notlag består av to farkoster, skal en være merk- sam på at det balt et sjØvær ligger to farltosters utseilinger.

Antall snurpekast under p. B 4 omfatter såvel kast ined fangst som bomkast.

I tab. 3 finner en hvorledes bruttoinntekten til notlagene i gjennomsnitt er disponert til å dekke driftsutgifter samt vederlag til de forskjellige produlcsjonsfal~torer son1 not, farltoster, ekkolodd og mannskap.

I tab. 4 er driftsutgiftene spesifisert under tre hovedgrup- per som viser hvorledes utgiftene er dekket.

Nå har imidlertid iklre alle oppgjØrsmetodene i cle 486 oppgjØr som undersØkelsen bygger på, vært nØyaktig lik den oppgjØrsmetode som ligger til grunn for tabellene 3 og 4.

Eksempelvis kan nevnes a t utgifter til felles koklag (p. 3 a

i tab. 4) i nesten halvparten av tilfellene falrtislt har vært dekket som fellesutgiftcr (el. v. s. utgifter som bæres i fel- lesskap av not, farkoster og mai~nslrapj, og iklte son1 sær- utgifter for nlannskapet (utgifter soin bæres av mannskap alene). Særlig når det gjelder notlagene fra Finilinark og Troms har disse utgifter vært dekket som fellesutgifter.

På den annen side har ikke alltid cle utgiftsposter son1 går inn under p. 1 i tab. 4 (fellesutgifter) faktisk vært clelr- ket som fellesutgifter i oppgjØrene. Karakteristisk for not- lagene fra TrØndelag og MØre-Roinsdal er at en god clel av disse utgiftsposter faktisk liar vært dekket som særutgif- ter for not ~ g / e l l e r hovedfarkost (utgifter som bæres ute- lukkende av not og/eller hovedfarkost), og iltlte som felles- utgift.

I cle foreliggende tabeller har en valgt å overfyire alle clc ulike oppgjØrene til den oppgjØrsinetode som har vært prak- tisert i de fleste tilfellene. For å komme frem til denne ens- artede oppgjØrsmetode, har en måttet foreta en del om- reguleringer av enkelte poster på en clel av oppgjØrsslrje- maene. H a r f. eks. utgifter som etter oppgjØrstnetoden i tab. 4 skal dekkes som særutgifter for mannskap, i opp- gjØrene faktisk vært dekket som fellesutgift, er disse belØp blitt fØrt over fra fellesutgifter til særutgifter for manilslrap.

Eruttomannskapspart er derved blitt forhØyet med tilsva- rende belØp, mens nettomannslrapsparten er blitt uforandret.

Lignende er gjort for andre utgiftsposter og andre brutto- og nettoparter.

Generelt kan sies, a t ved samtlige omreguleringer av clen art som er nevnt ovenfor, har en sØrget for a t nettopartene (nettofarkostparter,

-

notpart og -mannskapspart) er blitt uforandret fra de oppgitte i oppgjØrsskjemaene.

E n annen regulering,

-

nemlig den soin er foretatt for 5 f å skilt ut godtgjØrelse til ekkolodd son1 selvstendig post, - fØrer imidlertid til a t nettofarkostpartene blir noe forandret fra oppgavene i skjemaene. Som en ser a v tab. 3, figurerer godtgjØrelse til ekkelodd som selvstendig post, som sammen med fellesutgiftene lroinmer til fradrag fra bruttofangstver-

clien fØr en lron~nier frem til delingsfangst. I 1950-tallene ble denne post inkludert i farlrostpartene. Det viste seg imid- lertid a t i de innsendte oppgjØrene for 1951, var i over halvparten av tilfellene godtgjØrelse til eklrolodd skilt ut som egen post. E n liar derfor funnet det hensilrtsmessig å skille ut godtgjØrelse til eklrolodd som selvstendig post også for de lag som ikke har regnet noen spesiell godtgjØrelse til eklrelodd i sine oppgjØr. For disse har en i livert enkelt tilfelle beregnet 2 pst. av bruttofangstverdien

-+

fellesutgif- ter, og redusert med tilsvarende belØp henholdsvis hoved- eller hjelpefarkostpart, - alt etter hvilken av farlrosteiic det var soiii hadde loddet. Såvel bruttofarkostpart som netto- farlrostpart er således blitt redusert med det beregnede be- 1Øp til ekkoloddet.

Deltakelse og fangst%~tOytte.

Farkoster, wzanizskap.

Tallet på farkoster som deltolr i notfisket i sesongen 1951, var som nevnt ovenfor over 5 ganger stØrre enn i forrige sesong. Av ,tabellen for den totale deltakelse (se tab. 1, side 4-5) fremgår a t en hadde den stØrste konsentrasjon oinlrring stØrrelsesgruppene 50-55 fot og 60-70 fot (dette under forutsetiiing av a t farkostene med uoppgitt lengde fordeler seg på de ulilre stØrrelsesgrupper på noenlunde samme inåte solil de Øvrige farkoster). E n lignende stØrrelsesfordeling hadde en også i 1950.

Av tab. 1 ser en a t gjennomsiiittsstØrrelsen på farkostene i undersØkelsen i år lå litt lavere enn i fjor, nemlig 57,l og 48,8 fot i 1951 mot 58,2 og 50,6 fot i 1950 for henlioldsvis hovedfarkost og hjelpefarkost.

Den gjennomsnittlige maniislrapGtØrrelse var ikke syli- derlig forandret fra i fjor. Antall lott-talrere i gjennom- snitt pr. farkost lå ubetydelig over fjorårets, mens til gjen- gjeld antall mann på fast hyre var relativt mindre.

Tabell 1. Delta-

A. Favkostene.

1. Antall notlag

...

2. Hovedfarkostenes gj .snittlige størrelse, fot

. . .

3. Hjelpefarl~ostenes gj .snittlige størrelse, fot

. . .

Redskaper.

Av de 503 nØter redskapsutstyret i %r besto av, var 181 eller 36 pst. anskaffet til årets fiske, mot 23 pst. i 1950. Ut- viclelseii av notfisket foregikk således for en stor del ved allerede eksisterende redskapsutstyr. En skal imidlertid være merksam på at nyanskaffelsen av redslraper utenom anskaf- felsen av nye nØter, også omfatter diverse annet utstyr som fiskepose, tauverk o. 1.

B. Mannskapene.

1. Antall lottakere i alt

. . . . . . .

2. Antall mann på fast hyre i alt 3. Antall lottakere i gj.siiitt pr. notlag.

.

Herav a) på hovedfarkosten

. . .

b) p å hjelpefarkosten

. . .

C. Redskapsutstyret.

1. Samlet antall snurpenøter

. . . . . .

Herav a) seinøter

b) torskenøter

. . .

2. Av nøtene var anskaffet til årets fiske Herav a) seinoter

. . .

b) torskenøter

. . .

3. Verdi a v notredskapeile ved fiskets begynnelse.

. . .

kr.

4. Gj .snittl. redskapsverdi pr. notlag, 5 Verdi avredsk. anskaff. til årets fiske o

i

^kelsen.

Nord- Trønde- Møre og Ordi- Begge

land

/

^lag

/

^Romsd.

1 1 1

- 610 15,3 9,2 61

44 41 3 2 1 1 1277 250

31 931

Verdien av de nyanskaffede redskaper utgjorde i år hele 52 pst. av den totale redskapsverdi. Tilsvarende tall for i fjor var 29 pst.

En ser videre av tabellen at torskenØtene utgjorde en 3tØrre del av det samlede antall nØter enn tidligere. Det ble også anskaffet relativt flere torskenØter til årets fiske enn tilfellet var i fjor.

l 1 6 8 1

- 16,5 9,4 7 s 106 88 18 24 12 12 2866 955 28 107 294 531 I l 9 9 227

Tabell 2. Fangstvesultatev

1 1

^Troms

A. Totalfangst.

1. Samlet fangstmengde (råfisk)

.

2. Brutto fangstverdil)

. . .

B. Driftstid rn.v.

1. Sesongens gj .snittl. varighet.

. .

^.dager

...

2. Gjennomsnittlig driftstid

3. Ant. sjøvær i gj.snitt pr. notlag.

.

4. Antall snurpekast i gj.snitt pr. notlag 5. Gj.snitt1. antall snurpekast pr. sjøvær C. G jennornsnittsfangstev.

1. Fangstmengde i gj .snitt pr. notlag tonn 2. Fangstmengde i gj .snitt pr. sjøvær 3. Fangstmengde i gj.snitt pr. snurpe-

kast

. . .

^)>

4. Fangstmengde i gj.snitt pr. mann o 5. Fangstmengde i gj.snitt pr. fiske-

dagsverkz)

. . .

⁾⁾

D. G jennornsnittsutbytte.

1. Brutto fangstverdii gj.snitt pr. notl.lrr.

2. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr.

siøvær

. . .

kr.

3. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr.

snurpekast..

. . .

^)>

1

^{3 248}

/

^{2 560}

4. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr.

mann

. . . 1

^{6 591}

/

^{5 844}

5. Brutto fangstverdi i gj-snitt pr.

fiskedagsverlra)

. . . 1

³³⁰

I

²⁷⁷

l) Verdi av fisk og biprodulcter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

og driftstid.

2, Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlaget med notlagets antall sjøvær.

Faagstreszdtater.

Den totale fangstmengde for de 530 notlag som deltok i 1951, var 67 666 tonn. De 486 notlag som er med i under- sØkelsen,

-

d. v. c. om lag 92 pst. av alle notlag

-

^hadde

en samlet fangstmengde på 63 094 tonn, eller om lag 93 pst.

av all notfangst.

Dette tyder på at gjennomsnittet av notlageile i under- s~jkelsen har fisket ubetydelig bedre enn gjennomsnittet av alle notlag. Driftsresultateile i de foreliggende tabeller vil derfor ventelig gi et litt for gunstig bilde av årets notdrift.

Tab. 2 viser en gjennomsnittlig fangstmengde i år på 129,s tonn pr. notlag. Dette er en Økning på om lag 15 tonn fra foregående år. Men så var også den gjennomsnitt1,ige driftstid i år om lag 10 dager lengre. Den gjennomsnittlige fangstmengde pr. sjØvcer og pr. fiskedagsverk lå av denne grunn betydelig lavere denne sesong enn i den forrige.

For bruttofaitgstverdien stilte resultatene seg noe anner- ledes, i det gjennomsnittsprisen pr. kg råfisk (verdi av fisk og biprodukter t avgift til omsetningslag) var gått opp fra 52,8 til 67,6 Øre. Bruttofangstverdien pr. notlag lå således gjennonisnittlig om lag 26 000 kroner hØyere enn tilsvarende verdi for alle notlag i fjor, mens derimot brutto- fangstverdien i gjennomsnitt pr. sjØvær og fiskedagsverk lå. en del lavere.

Som nevnt ovenfor lå bruttofangstverdien i gjennom- snitt pr. notlag i å r om lag 26 000 kroner hØyere enn den tilsvarende verdi for alle notlag i fjor. Da notlagats felles- utgifter (se tab. 3 p. 4) i forhold viste bare likn stigning fra i fjor, fra kr. 3.508 til kr. 4.761, kom Økningen i brutto- fangstverdien i det alt vesentligste til utslag i stØrre brutto- parter til not, farkost og mannskap.

Bruttonotparten var gjennomsnittlig oin lag kr. 50Q0 hØyere, farkostparteile (herunder godtgjØrelse til ekkolodd) tilsammen om lag kr. 5600 hØyere, mens mannskapsparten viste den langt stØrste stigning med om lag kr.' 14 000.

Driftsutgifter.

Posten slØyningsutgifter son1 inngår under fellesu.tgif- tene (tab. 4 p. 1 b) omfatter de slØyningsutgifter som er betalt til andre enn mannskapet. De belØp som er betalt til mannskapet for slØyning av fangst, går inn under p. 1 j, ekstragodtgjØrelse til lottakere.

Denne post omfatter de ekstragodtgjØrelser som enkelte av lott-takerne har fått utbetalt av notlaget fordi de har utfØrt et eller annet 'elcstraarbeid ombord under fisket som mannskapet for Øvrig har vært fritatt for, t. d. slØyning, bØtingsarbeid eller koking. Ekstrahyrer til skipper og ma- skinist er også tatt med under denne post.

Notens særutgifter (se tab. 4 p. 2) lå i år på gjennom- snittlig kr. 724 pr. notlag, mot kr. 755 i forrige sesong. Tal- let for i år må imidlertid betraktes som et minimumstall.

Det er nemlig en del notlag som ikke har oppgitt denne slags utgiftsposter, men en må g% ut fra at en del av disse faktisk har hatt slike utgifter som går inn under p. 2.

Mannskapets særutgifter (se tab. 4 p. 3) viser en betyde- lig stigning fra i fjor,

-

noe som for det vesentligste hen- ger sammen med den lengre driftstid. P. 3 b er til dels en beregnet post, idet ikke alle lag har oppgitt denne utgifts- post i oppgjØrsskjemaene. For disse har en beregnet et tØrr- matbelØp på grunnlag av de innkomne oppgaver over denne post, idet en da har tatt omsyn til mannskapets stØrrelse og lagets driftstid. Sammenlignet med p. 3 a kan denne bereghede utgiftspost synes i det stØrste laget. Imidlertid er det ofte ikke gjort noe skarpt skille mellom disse poster, slik at de til dels går over i hverandre. Det er derfor kanskje riktigst å betrakte begge poster under ett i en post:

»proviantutgifter til mannskap«.

Nettoinntekter.

Hovedfarkostens og hjelpefarkostens nettopart (p. 14 og 15 i tab. 3) er ikke rerte nettoparter, idet de skal dekke en forholdsmessig del av de årlige reparasjons- og vedlike- holdslrostnader samt avskrivning og forrentning av far-

Tabell 3. Driftsvesultatev.

Utdrag av notlagenes regnskaper.

Data angående rnatevialet.

. . .

1. Antall notlag

...

2. Antall lottakere pr. notlag Driftsresultater: Gj .snitt pr. notlag.

3. Brutto fangstverdi for sesongen kr.

...

4. Notlagets fellesutgifter

. . . .

5. Godtgjørelse til ekkolodd »

...

6. Delingsfangst (3 + 4

+

5) Av delingsfangsten tilflaller:

. . . .

7. Hovedfarkosten som part ^>)

. . . .

8. Hjelpefarkosten som part 9. Noten som p a r t . .

. . .

^D

10. Lottmannskapet som part

. . . .

o SærutgifLer:

11. Utgifter som bæres av notparten 12. Lagutgifter for mannskapet

. .

^s

13. Utgifter for hver mann særskilt Nettoinntekter for sesongen:

. . . .

14. Hovedfarkostens nettopart

. . . .

15. Hjelpefarkosteils nettopart

Finn- Nord- Trønde- Møre og Ordi- Begge

malk

1

^land

1

^l

1

^R o m s d "'le

griger

...

16. Notens cettopart (9

+

I l ) - . 17. Lottmannskapets netto (10f 12

+

^{1 3 )}

. . .

⁾⁾

Tilleggsofiplysninger.

21. Største bruttofangst i sesongen kr.

22. Driftstid på notlaget med denne fangst

. . .

.dgr.

23. Minste bruttofangst i sesongen kr.

24. Driftstid på notlaget m. denne fangst

l

17 317

Prosenttall:

1. Brutto fangstverdi

...

. . .

2. Fellesutgifter for notlaget

a) Brensel-, smsreolje 0.a. til mask.

b) Sløyingsutgifter

. . .

c ) Ekstragodtgjørelse til lottakere

. . ...

d) Andre fellesutgifter

3. Godtgjørelse til ekkolodd

. . .

4. Særutgifter for mannskapet

. . .

a) Utgifter til felles koklag

. . . . . .

b) Utgifter til tørrmat

5. Reparasjon og vedlikehold a v noten 6. Nettoinntekcer (1+2+3+4+5)

. . . .

a) Hovedfarkostens nettopart

. . .

b) Hjelpefarkostens nettopart

. . .

c ) Notens nettopart

. . .

d) Lottmannskapets nettopart

. . . .

17 618 48 243

189 756 36 39 895 22 18. Nettolott pr. mann for sesollgen

19. Nettolott pr. mann pr. uke

. .

20. Lottakernes ekstrainntekter i ses.

16 215

l

12 335 41 954

/

^{35 031}

2 Sl6 j 2400

481 466

329

1

¹⁸⁰

254 352 36 8 381 34 100,O

6,s 3,5 2,4 0,4 O S 1,s 2,s

3 389

/

2 900

553 489

221

1

²¹⁹

17 391

48 423 28 653

1936 445 121

100,O 7,1 3.2 2,3 1,1 O S 1,9 2'7

2 515

1

2 586

457 496

893

1

³⁷⁵

15 951 40 590

l

2,5 0 3 0 9 87,7 12.5 17,6 9,4 48,2

100,O 5 , l 3,O 1,O 0 2 0,9 1 , s 3,O

100,O 6 5 3,5 2,O 0,4 0,6 19 3,1 18 627

34 957

1

100,O 4,3 2 3 1,O 0 3 0, 5 1,9 2,6

19 031 38 797

190 000 35 23 049 24 185 322

43 7 683 15

' 1;4 13 1,3

- 1,3

::i

^{0,6 1,4 13}

89,2 90,6 87,O

11,5 14,6

18,O 19,6 22,l

166 904 33 16 666 29

1,s 1 3 0,s 87,7 11,9 21,s 9,6 44,4

254 352 36 7 683 15

l 139 247

39 16 450 9

139 247 39 6 281 7

Tabell 4. Driftsutgiftene.

Betalte driftsutgifter i alt

...

^kr.

Antall notlag

...

A. Driftsutgifter i gj.snitt fiv. notlag.

Betalte driftsutgifter i alt

...

kr.

. . . .

1. Fellesutgifter for iiotlaget a) Brensel, smøreolje og annet ma-

skinforbruk (fett, twist etc.)

. .

⁾⁾

b) Sløyingsutgifter

. . .

⁾⁾

c) Brensel, til byssa, varme etc. o d) Erstatning for skade på frem-

med bruk..

. . .

⁾⁾

e) Assictanse under berging av fangst

...

. . . .

f ) Leiet arbeidshjelp i land ))

g) Forbruk a v ekkoloddpapir

. .

h) Telefon, telegrammer og porto » i) Godtgjørelse til lønnstakere1)

ombord

. . .

o j) Ekstragodtgjørelse til lottakere ))

k) Diverse uspesifiserte utgifter. s 2. Notens særutgifter

. . .

kr.

a) Notskader og notreparasjoner

.

b) Utg. i forbindelse med barking ^>)

c) Leie a v tørkeplass og notheng d) Div. fornyelser under fisket

. 1

3. Mannskapets særutgifter

...

^s

a) Utgifter til felles koklag

....

b) Utgift til tørrmat (brød, marga- rin etc.)

...

B. Prosentfordeling av driftsutgiftene.

Betalte driftsutgifter i alt

...

...

1. Fellesutgifter for notlaget

a) Brensel, smøreolje og annet maskin-

...

f ~ r b r u k (fett, twist etc.)

b) Sløyingsutgifter

...

. . . .

c) Brensel til bysse, varme etc.

d) Erstatn. for skade på fremmed bruk e) Assistanse under berging av fangst

. . .

f ) Leiet arbeidshjelp i land

...

g) Forbruk av ekkoloddpapir

h) Telefon, telegrammer og porto

. .

i) Godtgj. til lønnstakere1) ombord.

...

j) Ekstragodtgj. til lottakere

....

k) Diverse uspesifiserte utgifter

. . .

2. Notens særutgifter

a) Notskader og notreparasjoner

. . ....

b) Utgifter i forb. med barking c) Leie a v tørkeplass og notheng

. .

d) Diverse fornyelser under fisket

. .

3. Mannskapets særutgifter

. . . . . .

a) Utg. til felles koklag

b) Utg. til tørrmat (brød, marg. etc.)

l) Faste hyrer til kokker etc.

Tabell 5

.

Brztttofangst. utgifter og netto pv

.

fiskedagsverk og pr

.

råjiskkilo

.

/

Gj.snitt pr

.

fiskedagsverk2)

1

Gjennomsnitt pr

.

råfiskkilo

1

^{Alle lordinære}

I

^Alle

1

^{Alle jordinære}

I

Alle 1

.

Brutto fangstverdil)

...

2

.

Fellesutgifter for notlaget

. . . . .

a) Brensel... smøreolje 0.a. til maskin b) Sløyingsutgifter

. . .

.

C ) Ekstragodtgj til lottakere

. . .

...

d) Andre fellesutgifter

3

.

Godtgjørelse til ekkolodd

. . .

4

.

Særutgifter for mannskapet

. . .

a) Utgifter til felles koklag

...

b) Utgifter til tørrmat

. . . ....

5

.

Reparasjon og vedlikehold a v noten 6

.

Nettoinntekter (l t 2 t 3 t 4

+

⁵⁾

. .

a) Hovedfarkostens nettopart

...

b) Hjelpefarkostens nettopart

. . .

c) Notens nettopart

...

d) Lottmannskapets nettopart

...

. ...

Antall fiskedagsverk p r notlag2)

Tonn råfisk p r

.

^notlag

. . .

l) Verdi a v fisk og biprodukter

.

Avgift til omsetningslag fratrukket

.

2, Notlagets antall fiskedagsverk regnes u t ved & multiplisere antall fiskere på notlaget med not- lagets antall sjøvær

.

Kr

.

277. 56 15. 07 8. 16 4. 10 1. 04 1. 77

K r

.

343. 02 20. 56 9. 53 5. 84 0. 80 4. 39

K r

.

322. 09 18. 37 9. 39 5. 09 O. 63 3. 26

- 1

7. 51 4. 77 2. 74 3. 95 292. 26 45. 08 32. 58 64. 58 150. 02 191

Øre 54. 6

3. 3 1. 5 0. 9

o.

¹

O. 8 -

13 O. 8 O S

1 o.

⁶

49. 4 7 3 5. 5 11. 4 24. 7 141. 9 Øre

67. 6 3. 7 2. 0 1. 0 0 3

o.

4 1. 3 1. 9 1. 0 0 9

o.

⁶

60. 1 8. 4 6. 1 13. 3 32. 3 129. 8 5. 23

/

-

7. 81 j S. 04

Øre 54. 1

3. 1

o.

16 9

o.

¹

o.

⁵

-

o.

13 ⁸ O S O. 7 49. 0

7. 6 5. 5 10. 8 25. 1 114. O 4. 25

3. 56 2. 29 247. 16 34. 52 25. 07 54. 80 132. 77 316

5. 12 2. 92 3. 77 310 65 49. 09 34. S l 71. 75 155. 00 226

kostltapitalen. Vecl samnienligninger av farkostpartene for 1951 med Iurltostpartene for 1950 skal en for Øvrig være merksam på at godtgjØrelse til ekkolodd er ii~ltlucle~t i tal- lene for 1950, mens dette ikke er tilfelle for 1951-tallene.

Noteiis nettopart (p. 16) er lieller ikke en re% nettopart, idet den må cleltlte bl. a. eii forholdsmessig del av de årlige avsltrivninger samt forrentning av den kapital soin er ned- lagt i den.

Nettoinannslottei~ (p. 18, tab. 3) er den nettoarbeidsinil- tekt som hver lottaker gjeinionisilittlig har hatt for sesongen.

I den utstrekning lottalteren eide ined i farkost og redskap, ville selvsagt hans iiettofortjeiieste i alt på lofotfisket være avhengig av i hvil kei^ utstrekning de belØp som tilfalt farkost og redskap faktisk dekket de kostnader (for farltost og red- skap) som fisket medfØrte.

Tabellen viser en nesteil 900 kroner stØrre nettomaiii~slott i år enn i fjor, nemlig heiiholdsvis kr. 2816 og kr. 1936.

Som fØr nevnt var imidlertid den gjei~i~omsi~ittlige drifts- tid om lag ti dager lengre i år. Forskjellen i ultelotten blir :tv denne g r u t ~ n ikke sa stor, kr. 481 og ltr. 445. Det er sesongens gjennoinsnittlige varighet (tab. 2, p. B 1) som er lagt til grunn for utregningen av ukelotten. I sesongens varighet er iklte medtatt noen tid til forberedelse av fisket sol11 oinbordbringelse av reclsltapsutstyr 111. v., og heller iklte noen tid for hjemreise fra Lofoten og avsluttencle arbeid.

Lottinntekteile må derfor dekke en iloe lengre arbeidstid enn den rene driftssesong slik den er utregnet i tab. 2.

Tab. 3, nederst, viser den prosentvise fordeling av brutto- fangstverdien mellom de forskjellige utgiftsposter og netto- partene til not, farkoster og inannskap. Dersom en, for å å få sammenlignbare tall, til nettoinntekter i år (p. 6) legger prosenten for elikoloddet, vil posten utgjØre 91 av brutto- fangstverdien, mot 90,s pst. for 1950. En ser at lott-takeriie gjennoinsnittlig har fått noe stØrre del av nettoinntektene i år, mens både notens og farkostenes andeler var noe n~indre.

I tab. 5 er utregnet noen regnskapstall i gjennomsnitt pr. fiskedagsverk og råfiskkilo. En skal her ikke komme

liærniere inn på iniiholclet av tabellen, men bare vise til det son1 er neviit oin den i den tilsvarende tabell for garn, line og juksa (forrige iiuninier av »Fiskets Gailga).

Slzcttmevk~ader.

E n liar lier illåttet nØye seg med å legge frem hoved- resultatene av 1ØnnsoiiilietsunclersØkelsene for lofotfisket. I cleii korte beskrivelse er clet derfor ikke blitt hØve til å foreta noen nxrmere analyse av cle forhold soin har vært bestemmeiicle for lØilnson11ieten av siste års lofotfislre.

D e tabeller som er lagt frein i denne illelding, slculle iinidlertid gi et godt grunnlag for beclØmmelse av fislrets IØi~nsoiuhet, for samiiiei~ligiiiiiger i~iecl resultatene for tid- ligere å r og for bi-ulrsai-teiie i nielloin.