Lofotfiskets lønnsomhet 1956

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 1 - 1 9 5 7

Melding fra Fisl<eridirel<toratets driftsøl<onomisl<e undersøl<elser

Lofotfiskets lønnsomhet 1956

Ved sel<retær Georg Oppedal

Særtryltl< fra «Fisl<ets Gang» nr. 2 og 3 1957

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 7

I.

Med denne melding legger en Erain resultatene av den drifts~lionomiske unders~kelsen for lofot- fisket 1956.

Til grunn for unders@ltelsen ligger et statistisk materiale soin er Eremkominet ved at e n har mot- tatt to slag oppgj~rsskjernaer Era en rekke bruk, et for bnuksariene garn-, line- og juksa- og et for notbruk. Skjemaene ble delt ut gjennom oppsy- net. OppgjØrsskjemaene ble samlet inn på frivillig basis for garn-, line- og julisabr~akene. Notbrukene ble pålagt å sende inn spesifiserte oppgaver over ciriiten til FislzeridirektØren. T i l tross for gjentatte purringer var det flere notbruk som unnlot å sende inn oppgjørsskjemaer. Det var derfor nØdvendig spesielt å innhente fangstoppgaver for å fastlegge iiotltvantumet ior 1956. En mangler imidlertid Eremdeles Eangstoppgaver Era 41 bruk. For disse bruk liar en derlor måtiet beregne fangstkvan- turnet.

Metoden ior bearbeidingen er den sainine som i undersØkelsen Eor 1955. Det ble der gjort n z r -

mere rede for metoden og en viser for så vidt til det som der ble anfØrt.

Nzrvxrende undersgiltelse for lofotfisltet er den 19. i relilten av cle årlige undersgiltelsei. for dette l islze.

11. Dellal~else og representasjon.

I l956 var den samlede deltakelsen for alle brulis- arter 3.Y89 farkoster og 18.395 mann. Dette er en Ølting fra 1955 på 766 farlioster og 2.745 mann.

Økingen skyldes @lit deltakelse av garn- og juksa- bruk. Line- og notbrulzene viste miridre deltaltel- sestall i 1956 enn i 1955. Øltingen for garnbruliene var 460 larltostcr eller oin lag 55 pst. Videre dellok det 422 ilere juksafarkoster, og dette utgjØr en gliing p l om lag 42 pst. Det var ei1 nedgang på 30 linelarkoster eller vel 5 pst. Notbrukene viste en nedgang på 86 larlioster eller 43 bruk. Dette lit- gjdr oin lag 8 pst. av deltalielsen i 1955. I tabell- oppslilling a iiar en gitt deltalielsestallene lor loiottisltet 1956.

Tabell b viser hvor mange oppgj@rsslcjemaer en Iiar bearbeidet statistisk i utvalgene for de ulilte bruksarter. Setter en disse tall i forhold til de totale deltalielsestall [or hver enltelt bruhsart («rene» bruk) kinner en representasionsprosen- t ene.

Representasjonsprosentene for garn- og linebru- liene er om lag de samme som i undersgikelsen tor 1955. For jultsabrultene er prosenten noe hØytre

Tabell a. ~eltakestall.for lofotjsket 1956.

- -

1

^Not

I

^Garn

1

^Line

1

^.Juksa

1

^Sum

I

^Farkost

l

^Mann

1

^Farkost

l

^Mann

/

^Farkost

/

^Mann

I

^Farkost

/

^Mann

/

^Farkost

l

^Mann

«Rene» bruk1

. . .

1.030 7.416 999 5.754 528 1.987 1.432 3.238 3.989 18.395

«Kombinerte» brukZ.

. 1 1 1

^{49 359 29 l52}

1

^{57 332 13Z 84i3}

Sum.

.

.

. . . 1

^-

1

^-

1

^1.048

1

^6.113

1

⁵⁵⁷

1

^2.139

1

^1.489

(

^3.570

1

^-

1

^-

Med «rene» bruk forståes her bruk hvor farkosten ikke senere gikk over til notfiske.

Med «kombinerte» bruk menes garn-, line- og juksabruk som også har drevet notfiske.

Disse tall er inkludert i tallene for antall farkoster og mann som har drevet notfiske.

Tabell b. Representasjonsprosenter

Garn- Line- Juksa- Not- bruk

I

^bruk

/

^{bruk bruk}

I I I

Antall bruk i alt («rene») 999 1.432 515 Antall brukiunciers~keIsen 56

1 1

⁸⁶

1

²⁸²

Representasjonsprosenter

1

5,6 7,- 6,- 54,8

Tabell c. Fangstmengde og bemanning i gjennomsnitt pr. bruk i utvalg og masse.

Garn- Line- Juksa- Not- bruk

I

^bruk

I

^{bruk bruk}

l

I

I

I

i nr inens representasjonen for iiotbrultene er be- tydelig stgrre i 1936 enn i 1955.

En kan iltlie alene på grunnlag av representasjons- prosentene slutte noe om utvalgene gir et godt bilde av driitsEorlioldene i de massene de sØker å bcsltrive. T i l belysning av dette forhold har en i tabell c sammenstillet gj ennomsnittsfangstmeng- dene pr. bruk i utvalg og masse for de enkelte Fangstmengde pr. bruk i

utvalget

. . .

Fangstmengde pr. bruk i massen

. . .

Fangstmengde pr. bruk i massen i 1955

. . .

Antall mann pr. bruk i ut- valget

. . .

Antall mann pr. bruk i massen

. . .

26.625 23.583 20.702

/

^27.679

20.840 6,7 5,8

20.900 4,1 3,8

Rettelse

På grunn av en ombrekkingsfeil e r sislte linje på side 7 falt ut. Denne er feilak~t~ig plasert Øverst på side 21. De to siste setninger på side

7

skal lyde:

«En må således regne med at også k o ~ t n a d e n e er stprre i utvalgene enn gjennomsnittlig for alle deltakende bruk. Med de sniå utvalg

. . . . .

^{. D}

biuksarter. I tabellen er også tatt med tall som viser beinaniiingen pr. bruk i utvalg og masse.

Som det fremgår av tabell c vil utvalgene for garn- oo; julisabruk visc for gunstige tangstresul- taLer. Omvendt liar fangstresultatene for linebru- kene gjennoingiiende v z r t bedre enn det en liom- iiitr irain til p2 grunnlag av utvalget. En må her iievile at fangstmengden pr. bruk i massene for garn-, line- og jul,sabruk, slik de er beregnet, må antas å ligge for lavt. Forholdet er nemlig det at en i k l e liar de totale fangstkvanta spesitisert på de silialte «rene» og «kombinerte» bruk. Garn-, line- og jultsabiillt som også har drevet notfiske («liombinerte» bruk) vil gjennomgående ha kor- tere driltstid i garn-, line- og jultsafisket enn gjen noinsriittlig for de «rene» bruk. Det er derfor grunn til å anta at de også gjennomsnittlig liar liatt mindre fangstniengde. Dette forliold har en iltlze hatt grunnlag for å korrigere ved beregnin- gen av gjennomsiiittsfangstene i massene. Under- s~ltelsesmaterialct onlfatter bare «rene» bruk.

Tallene for antall mann pr. bruk i utvalg og inasse tyder på at det i utvalgene er kommet med lor mange store bruk. For linebruliene har ililte dette m e d f ~ r t at en Iiar fått med for mange «gode»

bruk. Forskjellen i bemanning i utvalg og masse kor clenne brulisar1 er jo lieller ikke stor.

Det lorliold at en ilar fått med for store bruks- enlieter vil ililze bare slå ut i driltsinntektene, Inen også i ltostnadcne. En må således regne nied at også liostnadene er stØrre i utvalgene enn gjennom-

Tabell d. Samlet jangstmengde og jangstmengde pr. fisker jor de ulike bruksarter.

Garnbruk Linebruk

/

^Juksabruk

i ₁

^*ile

l

_I

l

l

Notbruk

Fangstkvanta 1956 i tonn

. . .

Fangstkvanta 1955 i tonn

. . .

Gjennomsnittlig fangstmengde 1946-55l i tonn . . .

Fangstmengdens fordeling 1956 i pct.

. . .

Fangstmengdens fordeling 1955 i pct.

. . .

Fangstmengde pr. mann i 1956 i kg . . .

65.921 46.364.

83.356 100,- 100,- 3.584 Fangstmengde pr. mann i 1955 i kg

. . .

2 1.696 1 1 .g62 26.181

15.417 12.112 25.568

8.808 5.609 12.937

Gjennomsnitt for 10-årsperioden 1946-55.

"ette tall gjelder for perioden 1950-55. I 1950 deltok det bare 97 snurpenotbruk og notkvantumet dette år var derfor spesielt lite. Lar en gjennomsnittet gjelde for perioden 1951-55 får en et gjennomsnitt på 35.149 tonn

32,9

20.000 16.681 31.1172

25'8

l

2.963 3.121 5.196 2.191 2.123

13,4 30,3

:::t 1

^12,l

3.549 7.208 2.467

36,- 2.697

valg en har er det ililte råd å koniine fram til pålite- lige tallmessige uttrylik for dette forhold. AV- vikende mellom utvalg og masse når det gjelder driftsoverskuddene for garn- og julisabruk må såle- des antas å vare prosentvis mindre enn det som er forholdet for driftsinntektene. For linebruk vil virkningen av dette forhold vxre clen motsatte, idet en inå regne med at driftsresultatet i utvalget ogsa av denne ?runn vil ligge lavere enn gjennom- snittlig for alle linebruli.

Når det gjelder notl~rukene har cn også i år loretatt et kontrollert utvalg med hensyn pi for- delingen av fangstmengden pr. bruk i massen.

Driftsunders~kelsen for notbrukene skulle derfor gi et meget godt bilde av driftsforlioldene i mas- sen av aile notbruk.

Den samlede fangstmengde for alle bruksarter i 1956 var 65.921 tonn. Dette er 19.55'7 tonn eller 42,2 pst. me.r enn i 1955. Det fant således sted en betydelig @king i fangstlivaturnet, men fortsatt lig- ger det betydelig under 10-års gjennomsnittet for perioden 1946-55 som b e l ~ p e r seg til 83.356 tonn.

Alle brultsarter hadde stØrre samlet fangst- mengde i 1956 enn i 1955. For garnbrukene var gikingen i iangsrltvantumet 81,4 pst. mens den for jultsabrukene var 57 pst. 'Tilsvarende tall for line- og notbrukene var henlioldsvis 27,3 og 19,9 pst.

Dct var imidlertid også, som tidligere påpekt, til

dels store endringer i deltaltelsestallene for de ulilze bruksarter fra 1955 til 1956. T a r en omsyn til dette og regner med fangstinengden pr. bruk var det linebrukene som liadde den stØrste pro- sentvise @king i fangstkvantumet. Notbrukene Iradde en noe inindre @king enn linebrukene.

Dernest komnier juksabrultene soin også Økte gjennonisnittsfangstinengden pr. bruk, inens garn- brukene deriinot viste en liten nedgang.

Av tabell d Ereingår det at garn- og juksabrukeile Økte sin andel av det samlede fangstltvantuni fra 1955 til 1956, og at dette skjedde ved nedgang i andelene til line- og notbrukene. Ovenfor er på- pekt at dette Ilar funnet sted som følge av Øket deltalielse for garn- og juksa~brulz mens deltakelsen lor line- og notbruk gikk tilba,lze.

Tabell d viser også at Eangstmengden pr. mann var betydelig stgrre i 1956 enn i 1955 med en Øking p% 621 ko, i gjennomsnitt for alle bruksarter.

Linebrukene hadde stflrst Eangrtineiigde pr. inann ined hele 7.208 kg. Dette er mer enn det doble av fangstmengden pr. mann for garnbrulzene sorn

ligger nestbest an.

IV. Driftsresultater n?. nz. for garn-, line- og julzsabruk.

Tabell I gir driftstelzniske og ØItonomislte data fra utvalgene for garn-, line- og julzsabruk. Tallene er regnet i gjennomsnitt pr. bruk.

G a l - n b r ~ ~ h .

Når antallet av gari~briilz Økte rå vidt meget fra 1955 til 1956 som tilfellet var, filtli dermed også driftsforlioldene for denne brultsart stØrre be- tydning for det totale utbytte av lofotfisket enn f@r. @kingen i deltalielsen (460 farltoster eller 85 pst.) må vel fortrinsvis sees på bakgrunn av for- ventninger om mer Iginnsorn drilt ved overgang Ira liamp og bomullsgarn til cle mer fangsteffelt- tive nylongarn.

Tallene ior larltostst~rrelsei~ og mannskapsstyr- lien i unders~ltelsesinaterialet var noe mindre i

1956 enn i foregående år. Garnbrultene hadde også liortere driitstid og fzrrc antall sjviv~rsdage~ i 1956 elin i 1955. Dette slzulle da, når en sammenliolder ined 1955 og ellers regner mect like forhold, treltlte i ietiiing av inindre fangstmengele pr. bruk. For- holdene har iniidlertid vært ulilte i to viktige htn- seencler. For clct fØrste ble det lisltet på en tall- riltere bestand og i tillegg var det stor iorsltjell i

l rcdsltapsutrustningen.

For 1,ofotFisltct 1955 s~lzte en å beregne i livil- ltcn utstreltning det da var tatt i bruk nylongarn, og viclere hvor mange garn av clette slag soin ble nyttet gjennomsnittlig pr. bruk. Beregnin,gen ga soin resultat at det i 1955 ennå var atskillige bruli som ililtt liadde anskalfet nylongarn, og at cle br~ilt soin Iiadde gått til slik anslzafclse, gjennomsnittlig liaclde oin lag 20 nylongarn pr. briilt. En kunne iltkc ined sililterhet beregne det totale antall ny- longarn i 1955, men fant at det måtte ligge

i mellorn 4.000 og 7.600 garn. I lofotfisket 1956 var forholdet et ganske annet. Alle garnbrulteile i iitvalget hadde nyttet nylongarn og gjennomsnitt- lig 62 pr. bruk. Antallet varierte med farltoststflr- relseil som vist i tabell 111. For alle garnbruli i l956 skulle dettc gi om lag 6 0 . 0 0 0 ~ y l o n g a r n . Det har altså funnet sted en øking i bestanden av nylon- garn på omkring 55.000 garn. Antallet av hamp- og bomiillsgarn som ble nyttet i fisket har derimot gått sterlit tilbake. Av garnbruliene i utvalget hadde 36 pst. bare nyttet garn av nylon, mens 64 pst. hadde nyttet både garn av dette materiale og av hamp eller bomull. Av tabell I11 frenigår det at det gjennomsnittlige antall var 69 hamp- og bom- ullsgarn pr. bruk. Dette garnantall antas imidler- tid å være for hØyt, idet enlielte bruli etter det en Itan slijønne hai oppgitt total garnbelioldning av dette slag uten at alle disse har inngått i gariiut- rustiiingen. En regner sålecles med at det har vært nyttet ilere nylongarn i Iis!ke~ i Lofoten i 1956 enn garn av Iiamp eller bomull. Det har ikke vrert muliq tallinessig å korrigere dette forhold. Av det en har aillørt fglger ogsa at antallet garn i alt pr.

bruk som ble nyttet antagelig ligger noe lavere enn 131 som angitt i tabell 111.

1 1955 regnet en med at det gjennomsnittlig ble nyttet 270 garn pr. bruk. Omlegging li1 bruk av nylongarn har ctter dette m e d f ~ r t en betydelig rc-

1 Eli Iiar lier s@kt ;i la oiiiayii til a l gaiataller antakelig er iioe fox h@yt i iitvalget.

cliiltsjon av gariibestanden pr. bruk. Dette forlrold skal en Itomine noe nxrmere inil på i annen for- bindelse

Det er tydelig at bestanden av nylongarn ennå i 1956 var så vidt liten at det i tillegg var nødven- dig å nytte garn av hamp eller bomull for å komine opp i et tilstrekkelig antall garn i lenlten. Gjen- nomsnittlig ble det nyttet 66 garn i lenken, derav var det 50 riylongarn og 16 garn av hamp eller bomull. Dette forhold er antakelig det som best belyser den rolle nylongarna spilte i Lofoten i 1956.

Garnbruk i utvalget som bare nyttet nylongnrn oppnådde 1.243 kg stØrre fangstmengde enn bruk som iiyttet både nylongarn og garn av hamp eller bomull. Dette til tross for at bruli ined bare nylon-

I garn hadde betydelig fzrre garn pr. bruk.Garn- antallet var gjeiinomsnittlig 77 nylongarn, og det

I

^ble nyttet om lag 57 garn i lenlten. FarkoststØrrel- sen var 42,4 fot. Bruk som nyttet nylongarn sam-

l

men ined garn og hamp eller bomull hadde gjen- nomsnittlig 163 garn pr. bruk og derav var 54 nylon- garn. Disse bruli nyttet 70 garn i lenken, 45 nylon- garn og resten garn av hamp eller bomull. Farkost- storrelsen var 44 fot og altså noe stØrre enn for den andre gruppen av brult.

Det lremgår av dette at bruk med bare nylon- garn iå gunstigst an fangstmessig sett til tross for Lerre antall garn pr. brult og mindre antall garn i leiikeri. Nylongarnas stØrre fangstevne kommer også til uttrykk om en ser på fangstmengden pr.

garn. Bruk i utvalget med bare nylongarn hadde

en fangslmengde pr. garn på 356 lig mot 160 for bruk med hamp- og bomullsgarn i tillegg til nylon- gaxn.

For liver bruksart lå gjennomsnittsprisen inlilu- siv biprodukter regnet pr. råfiskliilo lavere i 1956 enn i 1955. I utvalget for garnbruk var prisen 78,4 Øie mot 95,4 i 1955. For å komme opp i samme driltsinntelit som garnbruliene i utvalget hadde i 1955 måtte fangstmengden i 1956 være 4.536 kg storre eller 25.453 kg pr. bruk. I 1955 lå drifts- innteliten for garnbrukene i undersØkelseii nieget nxr gjennomsnittsdrifitsinnteliten for alle garn- bruk. Fangstmengden pr. garnbruli i utvalget for 1956 lå på. 26.625 kg mot 20.702 kg i hele liiassen av garnbruli. T a r en omsyn til dette forhold var driftsinntekten for garnbrukene lavere i 1956 enn i 1955.

Av tabell 111 fremgår det at det var stor spred- ning i fangstene og videre at gjennomsnittstangsl- mengden steg med farliostst~rrelsen. Det var såle- des stor fomlijell i gjennomsnittsfangstmengdene i g it valget for bruk under og over 40 Sot. For garn- bruk over 40 fot antar en således at driftsresul- tatene var noe gunstigere enn dem som er gitt i tabell I, mens forholdet var motsatt for garilbruli tinder 40 fot og da spesielt for bruk under 30 fot.

Tabell I11 viser at det ikke bare var fangstnieng- den sol11 Økte med farkostst~rrelsen, men også be- manningen og redskapsutrustningen. Det fremgår således at det var store variasjoner i garnantallet nicd iarlioststØrrelsen. Når det gjelder sammen-

lierigeii inelloin langstmengdc pr. mann og larliost- stprrelsen så var forholdet et annet for garnbruk erin for line- og juksabrult. For garnbruk fant en at langstmengden pr. mann økte med stigende far- Iioslstørrelse.

Som tidligere påpelit har omleggingen til bruk av iiyiongarn medført en reduksjon i garnbestan- deri pr. bruk. I den utstrekning Økingen i deltali- ingen av garniarltoster i vesentlig grad skriver seg I'ra briili under 40 fot, kan dette ha vært en med- virkende årsak til nedgangen i garnantallet pr.

brult.

N 3 er jo nylongarna mer fangsteffelttive enn gam av hamp eller bomull, og samme fangst- iricngde skulle derfor, under ellers like forhold, oppniis med et mindre garnantall. Skal lønnsom- licteii loi- gariiiislic~ i Lofoten bedres niå imid- lertid gjennomsnittsfangstmengden heves. Nylon- gariias iortrinn vil derfor først slå ut i garnbruke- nes driftsresultater når de forefinnes i et antall som gjdr det mulig å oppnå en betydelig større langstmengde pr. bruk og på denne måte bedre nytte tit farliost og mannskap.

Med omsyn til garnbrukenes kostnader lian nev- nes at farkostens sesongkostnader (drivstoff og

«diverse») Økte fra 1955 til 1956 med om lag 300 kroner. Når det gjelder å fastsette de andeler av garnfarkostenes årskostilader som blir å belaste lofoti3sket liar en nyttet et annet grunnlag t n n før. Tidligere ble farkostens årskostnader beregnet, og den andel av disse som skulle belastes lofot-

fisket ble fastsatt skj~niisniessig. For 1956 gjelder det at en liar ilyttet fiskernes egne oppgaver nied omsyn til de årlige kostnader på farliosteri til assu- ranse og vedlikeliold. Avslzrivningsltostnadenc er som for blitt beregnet. På oppgjØrsskjemaet foi 1956 ble det stilt s p ~ r s i n å l om hvor lang driftstid farkosteii hadde utenom lofotfisliet. Ved lastset- tingen av lofotfiskets andel av årskostnadene ior farkosten liar en så nyttet forholdet mellom driits- tiden Tor lolfotfisket og årlig driitstid for farkosten som fordelingsn~klzel. En fant at lofotiisliets dritls- tid utgjorde om lag 35 pst. av garnfarliostenes årlige driftstid. Tidligere nyttet en anslagsvis 40 pst.

De kostnadstall en kom iram til på dette grunii- lag er lavere enn de som ble nyttet i unders~lielsen for 1955. Dette gjelde: snrlig for kostnadeile til vedlikehold. En del av avviket må tilskrives det forhold at en, som ovenfor nevnt, Iiar belastet lolot- fisket med en noe lavere andel av årslzostnadcne.

Driftstiden for garnfarkostene i Lofoten l ar da også kortere i 1956 enn i 1955. I tillegg Iioiiiilier så at garnfarliosteile gjennomsnittlig var noe iiiiridre i 1956 enn i 1955. En regner ellers med at en i 1956 har fått sikrere grunnlag for fastsettingen av de kostnadstall det her er tale om.

Redsltapsltostnadene er i tabell I angitt med kr.

4.900 for denne brulisart. Dette er en Øking I-ra 1955 på kr. 400. En må her ta i betraktning at selv om nylongarna er langt dyrere enn garn av hamp eller bomull så er garnaniallet pi-. bruk $ått ned. Da en ennå mangler sikre holdepunkter n-iecl

omsyn til levetiden for nylongarna Iiar en ioi-silitig- vis regnet med en levetid på 4 år, som for de øvrige garn. Redsliapskostnadene bygger ellers på iislzer- nes egne oppgaver. I gjennomsnitt pr. bruli ilt- gjorde anskaffelsesverdien av garna lir. 16.800.

Av tabell I1 fremgår det Iivorlecles gjennomsnitts- prisen pr. kilo inklusiv biprodukter fordeler seg på de ulilze grupper av inntektstaliere, og hvorledes l<ostnadsdekliingen liar vært og Irva soin blir igjen

~

som dril'tsoverslzudd. For garnbrulzene er reds1z:ips-

l

I lzostnadene clen største kostnadspost. Av liiloprisen

1

^{p i T8,4} øre går det med hele 15,4 gire til delining lor redsliapslzostiiader.

For garnbruk i iltvalget iant en at farliostens driltsoverskudd utgjorde 1.726 Itr. Redsltapens clriltsoversliudd var 931 kr. Det var 6,5 redskaps- eiere pr. garnbruk, og netto redskapslotten ble der- 101- 143 kr. Wlannslotteni (arbeidslotten) utgjorde 1.310 lir. og en lottaker med redskap fililz etter dette 1.453 kroner.

Lineiarkostene og niannskapsstyrlten på linelar- liostet-ie var noe mindrc i utvalget i 1956 enn i 1955. I lilotsetning til garnbruliene liadde linebru- liene noe lenger driftstid i 1956 eiin i foregåeiide år. Forskjellen var om lag 4 dager. Regnet i aiitall sjØværsdager var forslijellen 1,7 flere sjøvxi sclager i 1956 eiin i 1955.

Fangstmengdcn pr. bruk var 6.770 lig større i

1956 eiin i 1953, regnet etter gjennoinrnittsfangst- mengdeile for alle linebruk som deltok i I,ofoteil i d e to år. Tabel! I viser at fangstmengden pr. bruli

w. Dette i utvalget lor linefisliet i 1956 var 23.583 li,

tall er 101- lavt som uttrykk for gjennomsnittslangst- mengden for alle linebruk. Av tabell IV @ r det iram at det var stor iorskjell i Langstmeilgdene for liilebruk over og under 30 lot. Linebrukene over 30 fot i utvalget liadde således gjennomsnittlig oiri lag 10.000 lig storre fai~gstrnengde enn bruk tinder 30 fot. N å var fangstmengden pr. bruk i massen stØrre enn selv fangstmengderi for bruk over 30 fot i utvalget. De bruk en har fått med i utvalgrt i denne st~rrelsesgruppe har derfor hatt darliyere fangstresultat exin gjennomsnittlig for alle linebiul.

over 30 iot. Tidligere er nevnt at linebr~ilzene i ut- valget antakelig var noe stgirre enn i massen. Drilts- resultatene for alle linebruli var derfor også av denne gi-unn bedre i 1956 enn vist i tabell I. Ut- valget for linebruk cr for lite til 2 vise hvorledes Itostnadene varierer med bruksstgirrelsen. Ei1 Iiar derfoi ikke Itunnet korrigere cle tall en Iiar gitt i tabell 1.

For liiiebrukcne i utvalget var prisen pr. ]:g in- klusiv biprodukter 52,7 gire i 1956 mot 97,s yiic i

1955. Mer den pris soin ble oppnådd i I956 r n h e fangstinengden pr. bruk for linebrultene vxrt 23.874 kg for å gi samine driftsinntekt som i 1'355.

Dette tilsvarer en iti ing i fangstmengden pr. bruli på 3.620 ltg fra 1955. okingen i fangstmengden fra 1955 til 1956 v,ir betydelig stØrre enn dette og line-

l

biukene liadde derfor stØrie driftsiililtekt og bedre

I driftsresultat i 1956 enn i 1955.

I Kostnadene til drivstoff, agn og «diverse» var om

l

i lag de samme 1 de to Si. Linefarkostenes årsliost- i-iader er fastsatt på samme måte som nevnt for garntarltoster. En fant at lofotfiskets driftstid for linefarliostene utgjorde oin lag 44 pst. av farkosteris 5rlige dritftstid. Altså en liØyere prosent enn ior garntarltostene.

Einebrukentes redskapskostnader er i tabell I Igirt opp med lir. 2.000. Dette er under det halve av garnfarkostcnes redskapskostnader. Ansliaflel- sesverdien av linebrukenes redskaper beløper seg til nærmere 2.500 kr. etter fiskernes egne angivelser.

Av tabell I1 går det fram at agnutgiftene lor linebrukene belØp seg til 11,4 øre pr. kg. Red- skapskostnadene utgjorde 8,5 Øre pr. kg. Samlet toli disse to kostnadsposter 19,9 Øre eller 24 pst. aI1 kilopriseil inklusiv biprodukter.

Lineiarkostenes driftsoverskudd var iflg. tabeli I kr. 1.592 i gjennomsnitt pr. bruk. Redskapens clriftsoversltudd utgjorde 622 lir. Pr. redskapseier ga dette en nettoredskapslott på 160 kr. Manns- lotten var 2.349 lir. En lottaker med redskap filtk etter dette gjennomsnittlig 2.509 kr. Etter det som er sagt tidligere må en regne med at driftsresulta- tene regnet i gjennomsnitt for alle linebruk var noe bedr e enn anEØi t ovenfor.

Julesabruh.

StØrrelsen av jultsatarltostene i undersøltelsen, 31,3 fot, antas å vzre noe for stor som uttryltk for gjeniiomsnittsst~rrelsen av alle jultsafarkostene i 1956. Av tabell V ser en at fangstmengden pr. bruk steg med st@rrelsen av farkosten. Juksafarltoster i s t ~ r r e l s e n fra 40-50 Lot liadde således en f a n ~ s t - mengde på om lag 12.300 kg mot 3.300 for iar- ltoster under 20 fot. Likevel var fangstmengden pr. niann størst for juksabruk under 20 fot. For bruk i denne stgirrelsesgruppen var fangstmengden pr. niann lik fangstmengden pr. bruk, idet fiskct ble drevet som «enmannsjuksa». Fangstmengden pr. mann avtok med farkoststgirrelsen. Når det gjel- der fangstmengden pr. sjøværsda; tiltok denne med stgirrelsen av farkosten.

Tabell I viser at gjeniloinsnitt~sfangstinengden for juksabrultene i utvalget var 7.716 kg i 1956.

Dette er 348 kg mindre enn iangstmengden pr.

bruk for farkoster i størrelsesgruppen 30-40 fot.

Av tabell c fremgår det at gjennomsnittsSangst- mengden for alle jultsabruk i 1956 var 5.915 kg.

Den stØrrelsesgruppe av jubsa~farkoster som sam- svarer best med denne [angstinengde er juksabriili lra 20-30 fot, med en fangstmengde pr. bruk som var 846 ltg mindre.

Rangstresultatet Sor alle julisabrulieile var noe bedre i 1956 enn i 1955. Økingen utgjorde 475 kg i gjerinomsnitt pr. bruk. Denne @Itingeil var iltlie tilstrelilielig til kompensere den nedgang i prisen som fant sted fra 1955 til 1956. Prisen gilili ned fra

siiittlig ior alle deltakende biul'. Med de små ut- 98,s til 51,8 flre pr. kg inkl. biprodukter. Drifts- inntekten for jultsabrukene var derfor mindre i 1956 enn i 1955.

Driftstiden var om lag den samme i 1956 som i 1955, nien det var 3-4 k r r e sj@vxrsdager i 1956.

1 tabell I Iiar en ogsi for 1956 satt redsltapens part av driftsinnteltten lik redsltapsliostnadene.

Ved oppgjoret blii det ikke slzilt ut egen redsltaps- part, idet mannsltapsparten også omlatter redslta- pen.

J~iltsalarliosteiics utgifter til drivstolt viser en ikke ubetydelig oppgang fra 1955. En må her ta i betraktning at farlzostst~rrelsen i utvalget antalze- lig er for stor og at øltingen; i drivstofftitgiitene iallfall delvis skriver seg fra dette forhold.

N å r det gjelder i astset tingen av lofotlisltets andel av jnksalarltostens årskostnader har lramgarigs- måten v z r t deil samme som for garn- og linelar- koster. For julzsafarltostene i utvaiget utgjorde driitstideil i lofotfisltet 37 pst. av farkostene5 år- lige driftstid.

Icostnadene til assuranse, vedlilieliold og avskiiv- ning på farkosten utgjorde den storste lcostnads- post for juksabruk. Pr. råf-islilzilo utgjorde disse Itostiiader samlet 19,8 Øre.

For jultsabrult viser tabell I at iarltostens ltost- nader var om lag 90 kr. storre enn farkostparten.

Mannslotten (arbeidslotten) b e l ~ p seg til 1.243 kr.

V. S u ~ ~ z m e n f a i n i n g .

De totale jangstkvanta var atskillig stØrre i 1956 enn i 1955 for alle tre bruksarter. For garnbruk fant ikltr dette sted ved at fangstmengden pr. bruk gikk opp: men ved en betydelig ølting i deltaltelsen.

Forholdet var et annet for linebruli, idet deltaliel- sen gikk ned for denne brultsart. Når linebriiltenes totale iang~~tkvantum likevel gikk opp, skjedde dette ved Øket iangstmengde pr. bruk. Det var en betyde- lig øking i deltakelsen av juksabruk fra 1955 til 1956 og også en liten Ølting i fangstmengden pr.

bruk.

Gjennomsnittsprisen inltl. biprodukter l i vesent- lig lavere i 1956 enn i 1955. Garn- og juksabiult oppnådde derfor lavere driftsinntekter i 1956 enn i 1955. For lineibrukene var Økingen i fangstineng- den pr. bruk tilstrekkelig til å gi øket driftsinntekt til tross for prisnedgangen.

Det er betydelige forskjeller i Itostnadsforlioldcnc for disse tre bruksarter. For garnbrukene var det således redskapskostnadene som var den stØrste kostnadsposten. For lincbruk var det agnutgiftene og for juksabrult lofotfiskets andel av fark \ostens irskostnader.

I tabell e er gitt tall lor summen av mannslott og nettored~kapslot~t i gjennomsnitt pr. brult for irene 1953-1956. Det er ikke gjort fradrag ior proviantutgifter, idet disse Iler ikke er regnet son1 ltostnad for marinsltapet.

Tabell e. Summen au mannslott og netto-redskapslott i gjennomsnitt kr.

bruk i lojotjsket 1953-56l.

I l l

Ar

i

^Garnbruk

I

^Linebruk

/

^Juksabruk

Tabell I. Garn-, line- og juksabruk. Drijtsinntekter, kostnadel og drijtsouerskudd m m .

Garn- Line- Juksa-

/

^bruk

1

^bruk

I

^bruk

l I

^l

430 535 2.105 1.245 1953

. . .

1954 . . .

1955

. . .

1956

. . .

Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter.

Antall bruk i undersøkelsen(Utva1get Gjennomsnittall pr. bruk : A. Farkost og mannskap m.m.

. . .

1. Farkostens lengde i fot 2. Antall mann (arbeidsytere)

.

^.

. . .

3. Antall redskapseiere.

B. Fiskets (brukets) varighet m. m.:

I. Antall uker1

. . . . . .

2. Derav antall sjøværsdager

. . .

3. Antall mannsukeverk.

C. Fangstresultater :

1. Fangstmengde i kg (sløyd fisk) 2. Fangstmengde pr. ukeverk

. . .

( C 1 : B 3)

D. Diverse driftsresultater :

1. Driftsinntekter (bruttofangst) i . . . kr.

1.425 300 1.390 1.455

56

!

43,5 6,7 6,5 9 9 1 35,l 61,- 26.625

436

20.880

- -

1.865 1.595 2.415 2.510

Tabell I fortsatt.

Garn- Line- Juksa-

I

^bruk

/

^bruk

/

^bruk

Herav til :

. . .

2. Farkosten (farkosteiene) 5.829

i

^{7.253 1.885}

Regnet fra lottmannskapet gikk ombord før fisket til det gikk fra borde etter endt fiske.

3. Redskapen (redskapseierne)

. .

4. Arbeidet (mannskapet) . . .

Fra disse parter går:

5. Farkostens kostnader:

a. Sesongkostnader :

Drivstoff . . . Agn . . .

Diverse . . .

b. Andel av årskostnader : Assuranse

. . .

Vedlikehold . . .

. . .

Avskrivning.

6. Redskapens kostnader:

Dette gir :

Vedlikehold og avskrivning

. .

7. Farkostens driftsoverskudd

. . .

( D 2 s D 5 )

8. Redskapens driftsoverskudd (D 3 s ^{D 6)} . . .

9. Arbeidets driftsoverskudd (D4) 10. Arbeidets driftsoverskudd (ar-

beidsinntekten) pr. mann (D 9 : A 2) . . .

11. Arbeidets driftsoverskudd pr.

541 -

52 125 460 800 1.095

- 408 300 900

. . .

u k e v e r k ( D g : B 3 )

'

¹⁵¹

. . . 12. Mannslott (arbeidslott)

'

^1.310

731 2.687 213 230 800 1.000 '.'O0

1

^2.000

i

³⁰⁰

4.900

204 2.349 1.726

931 9.220

1.376

138 1.243 13. Netto redskapslott (D 8 : A 3)

14. Mannslott

+

netto redskaps-

lott (D 12

+

^{D 13)} . . . 1.453

1

^2.509

O 1.243

l

1.592 622 9.634

+ 9 3 O 4.130

1

2.350

'

^1.252

Tabell II. Drijtslnntekter, kostnader og drijtsouerskudd ?egnet i ore pr.

I kg råjsk.

Garn- Line- 1 Juksa-

1

^bruk

I

^{bruk bruk}

l l

l l

I Gjennomsnittstall pr. kg råjsk i ore : . . . . . . .

1

Driftsinntekter i ore pr. kg1.

I Herav til :

. . .

Farkosten..

. . .

Redskapen.

. . .

Arbeidet

Farkostens kostnader : a. Sesongkostnader:

Drivstoff . . .

Agn . . . . . .

Diverse.

b. Andel av årskostnader:

Assuranse.. . . .

Vedlikehold . . . . . .

Avskrivning Redskapens kostnader :

. . .

Vedlikehold og avskrivning Dette gir :

. . .

Farkostens driftsoverskudd

. . .

Redskapens driftsoverskudd

. . .

Arbeidets driftsoverskudd Arbeidets driftsoverskudd pr. mann Mannslott . . .

Netto redskapslott

. . .

Mannslott

+

netto redskapslott.

.

Prisen inkluderer verdien av biprodukter.

81,8 24,4 3,9 53,5

7,- - 0,7

1,6 5,9 12,3 3,9 f 3,1

O 53,s 16,2 16.1 0 16,l 78,4

l

21,9 21,9 34,6

4,l 1,5 1,l 3,4 5,3 18,4 6,5 3,5 34,6 5,2 4,9 0,5 5,4

82,7 30,8 11,l 40,8

3,l 11,4

0,9 1,- 3,4 5,l 8,5 5,9 2,6 40,8 10,- 10,- 0,6 10,6

Tabell 111. Garnbruk i utvalget. S'redningstabell jor J'nngrtmengde~z m.m. etterjarkostens lengde i j o t .

40-1 50-'Antall 'arkostens lengde i fot ^{' '} 49,91 59,91 bruk

Fangstmengden i kg

~~~~~

l l 1 I 1

. . . 2.500-12.499 kg

12.500-22.499 - . . . . . .

22.500-32.499

32.500-42.499 - . . . 42.500-52.499 - . . . . . . 52.500-62.499

62.500-72.499 - . . .

P-

Antall bruk . . .

Gj.-sn. fangst pr. bruk i kg 5.616 16.233 33.200 31.237 26.625 '.j.-sn.anta11mannpr. bruk 2,s

1

^{5,5 7 2 8 1 6.7}

Gj.-sn. antall sjøværsdager . . .

i

Fangstmengdepr.mannikg ^{pr. bruk} Fangstmengde pr. sjøværs- dag i kg . . . Antall nylongarn pr. bruk

Antall garn hamp/bomullz 4 47 Antall garn pr. bruk i alt.

Antall garn i lenken.. . . . 23 53 70 79

'

⁶⁶

Antall nylongarn i leiken. 2 1 39 53 59 50 Flere bruk i denne størrelsesgruppe i utvalget tok relativt sent til med lofotfisket vesentlig p.g.a. deltaking i andre fiskerier.

Untatt for bruk i steirrelsesgruppen 20-29,9 fot antas det

I

at antallet garn av hamp/bomull ligger noe for høyt idet enkelte ^{- -} bruk har gitt opp total garnbeholdning av dette slag uten at alle disse har vært nyttet i lofotfisket.

Tabell ZV. Linebruk i utvalget. Spredningstabell for fangstmerzgderz w2.m. etter farkostens len,qde i fot.

Farkostens lengde i fot Fangstmengde i kg

0-9.999kg . . . 10-19.999- . . . 20-29.999 - . . . 30-39.999 - . . . 40-49.999 - . . . 50-59.999 - . . .

Gj.-sn. fangst pr. bruk i kg . . . .

Gj.-sn.antallmannpr.bruk . . . .

Gj.-sn. antallsjøværsdagerpr. bruk Fangstmengde pr. mann i kg . . .

Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg

Antall bruk . . .

1

9 ( 21

/

⁷ ( 37

l l

l l

3 5 -

-

1 --

15.980 2,2 46,7 7.264

342 2 4 8 1 1

26.052 4,6 50, l 5.663

520 2 -

1

5 3 8

1 -

7 9 9 3 1

25.952 5,l 45,7 5.089

568 23.583

4,l 48,5 5.752

486

Tabell V

.

^Juksabruk i utvalget

.

Sfiredningstabell jodangstmengden m

.

^nz

.

etter jafarkostens lengde i jot

.

Farkostens lengde i fot

. . . 1

Under 19, 9

/

^{20-29. 9}

1

^{30-39. 9}

1

^{40-49. 9}

1

^{50-59. 9}

1

Antall bruk . . .

0- 1.999kg

2- 3.999 . . .

4- 5.999 . . .

6- 7.999 . . . 8- 9.999 . . . 10-11.999 . . .

12-13.999 . . .

14-15.999 . . . 16-17.999 . . . 18-19.999 . . . 20-21.999 . . . . . . 22-ogover

-- ^p

Antallbruk . . . Fangstmengden i kg

I l l I l

.

Gjennomsnittlig fangst pr bruk i kg . . . .

.

. . . Gjennomsnittlig antall mann pr bruk

Gjennomsnittlig antall sjøværsdager pr

.

bruk . .

.

Fangstmengde pr mann i kg . . .

.

Fangstmengde pr sjøværsdag i kg . . .

I

l

5 bruk i størrelsesgruppen 50-59. 9 fot har hatt kort driftstid på juksafiske p.g.a. deltaking i annet fiske 3.286

1

^5.069

1 1, 8

29, 6

8.064

1

^{12.364 15.265 7.716}

3, 6

1

531

1

^{8.4 3,3}

29. 7

1

30. 4 26. 6l 30. 4 3.286 2.816

_i

_2.240

₁

2.424

1 ^{9::' 1 I}

^2.338

272

,

^{407 254}

111. Snu t j ~ e t z o t h? u k .

Fra notfisket tok til i Lofoten i 1950 ~ k t e del- takelsen fram til 1952. Dette år deltok det 858 not- bruk. Fra 1952 har deltakelsen stadig gått tilbake.

Sterkest var tilbakegangen fra 1954 til 1955 da del- takelsen gikk ned nled 212 bruk. Nedgangen fort- satte fra 1955 til 1956, men utgjorde da bare 4%

bruk. I 1956 deltok det 515 notbruk og samlet fangstmengde for disse var 20.000 tonn. Dette er en @king i fangstkvantumet fra 1955 på 3.319 tonn.

Fangstmengden i 1956 var betydelig lavere enn 6-års gjennomsnittet ior perioden 1950-55 som var Y 1.1 17 tonn. T a r en omsyn til variasjonene i del- takelsen og re,gner med fangstmengden pr. bruk var resultatet i 1956 betydelig dårligere enn i 1950, 1951 og 1952. Fangstresultatet pr. bruk i 1956 var imidlertid bedre enn i årene 1953, 1954 og 1955.

Fra 1955 tii 1956 @kte fangstmengden pr. bruk ined om lag 9.000 kg.

Driftstiden var om lag den samme i 1956 som i 1953 og 1954, men nesten 1 uke lengre enn i 1955.

Regnet etter antall sjØværsdager var forholdene gunstigere i 1956 enn i de tre foregående år. Fra 1955 til 1956 var det en Øking på nærmere 2 sjd- værsdager. @kingen i driftstiden fra 1955 medforte en Øking i det beregnede antall mannsukeverk.

Aritall mannsverk gikk opp med 14,Z. Dette Iiadde også sin årsak i en liten Øking i mannskapsstyrken.

Jamført med 1955 var clet en liten nedgang, i antallet snurpeltast. Dette kan kanskje synes noe merkelig på bakgrunn av dkingen i antallet av

sj@vzrsdager. Etter det iitvalgsforinannen for lotot- fisket opplyser sto imidlertid fisken djupt og nær botn og mange foretrakk derfor å vente og se oin ikke iisken skulle «lette» seg i s j ~ e n .

Det forhold at fisken sto djupt har også slått ut i et relativt stort antall bomkast. Snurpenotbrukene i utvalget hadde gjennomsnittlig 24,2 snurpeltast og derav var 9,7 eller 40 pst. bomltast. 1 1955 var deil tilsvarende prosent om lag 24. Av tabell VI11 går det fram at de minste brukene, målt etter hovedfarkostens lengde i fot, hadde relativt stØrst aiitall bomltast.

Fangstmengden pr. kast var 1.650 kg i 1956 mot 1.182 kg i 1955. Tallene for fangstmengderi pr. ltasl imed fangst var henholdsvis 2.754 kg og 1.528 kg i 1956 og 1955. Av dette går det fram at selv om det var flere bomkast i 1956 enn i 1955 så ble dette nier enn oppveid ved flking i iangstmengden pr.

kast nied fangst. Tabell VI11 viser at fangstrneng- den økte med stflrrelsen av hovedfarkosten, men tendensen er iklte helt entydig. Bruk i den minste st~rrelsesgruppen, Ira 40-50 fot, hadde en g j en- i~onisiiittsfangstmei~gde på 17.97 1 kg mot 45.250 kg for bruk på 70 fot eller mer.

Det var langt stØrre spredning i langstresultatene for notbrultene i 1956 enn i 1955. I 1955 var det ikke et eneste fangstresultat over SO.OOO kg. Av 474 bruk som en har fangsttall lor i 1956 hadde 63 eller oiri lag 13 pst. fangstmengder over 80.000 kg (se tabell XI). Men det var også relativt flere dårlige langstresultater i 1956 enn i 1955. I 1956 liadde

siledes 34,2 pst. av brulzciie faiigstresiiltater under 20.000 kg mot 26 pst. i 1955.

I tabell IX er notbrukene gruppert etter hovecl- farkostens hjemstedsiylke. Deltakelsen var storst kra Nordland iyikc med 156 bruk. Deltakelsen fra de tre nordligste fylker (Nordland, Troms og Fiiin- mark) var tilsarninen 302 bruk eller nzrinere 59 pst. av alle notbruk i 1956. Etter Nordland fylke var det MØre og Romsdal son] hadde flest notbruk.

Deltaltelsen fra dette fyllze var 136 bruk.

Det var stor forskjell i gjeiinomsnittsfangstmeng- dene etter hovecifarkostens hjemstedsfyllie. Worda- lalid med Bergen og Sogn og Fjordane liadde be- tydelig større gjennomsilittsiangstniei~gder enn d e øvrige fylker. Etter disse fylker var det Møre og Romsdal som hadde stØrst fangstinengde pr. bruk.

De tre nordligste fylker liadde de laveste fangst- kvanla regnet i gjennomsnitt pr. bruk. I tabell X har en stillet sammen visse relevante data for nzrinere å belyse disse forskjeller i faiigstresul- tatene. Det fremgår at hovedtarlioster fra fylhei- med relativt stor fangstmengde pr. bruk stort sett var noe større enn farkostene fra de øvrige lyllier.

Driftstiden var også noe lenger, men dette antas iailfall delvis 5 sltyldes forsikjel1 i reisedager til og fra fangstfeltet. Bruk fra de tre nordligste fylker Iiadde det laveste aiitall sjøvzrsdager, men forskjel- len er ikke stor. Dette har ikke gitt seg utslag i et lavere antall snurpelzast for bruk fra disse fylker nAr ei1 unntar Finiimark fyllze. Antall bomkast var imidlertid liØyere. Fangstmengdeii pr. snurpekast

med langst var stgrst for bruk fra fylker med rela- tit t gode iangstiesultatei.

Som tidligere påpekt var fangstmengden, regnet i gjennomsnitt pr. bruk, om lag 9.000 kg stgrre i 1956 eiin i 1955. Driftsinnteliten gilite ikke tilsvar- eiide, idet prisen inklusiv biprodultter gikk iled Lra 95,5 die til 75,5 Øre. Økingen i driftsinntekten ittgjorde 1.696 kr. Med de kostnadstall en har reg- net med for notbruk, var driftsresultatet i 1956 om l++ det samme som i 1955. Hovediarkostens og li jelpelarltosten~ drif tsoversikudd utgjorde i l956 lienlioldsvis 562 og 74G kr. og redskapens drifts- oversltudd var 352 kr. hllaniislotten belgip seg til 965 kr.

Ved Lastsettingen av Arskostnadene for lrovecl- og lijelpefarltostene har en nyttet tall fra de farkost- egns sl taper som er med i direktoratets helårsunder- spl.elser, og hvor deltaking med not i Lofoten inn-

$r solli kombinasjon i helårsdrifteil. Tallene gjel- der lor 1955, idet dette er siste år disse foreligger Lor . Farltostst~rrelsen i hel% sunders~lielsen sam- svarer godt med tallene i utvalget. En regner med at en på denne måte er kommet fram til gode anslag lor kostnadene til assuranse, vedlikeliold og avskriv- ning @ farkosten. Lofotfisket er blitt belastet med 15 pst. av årsltostnadene. T i l grunn for fastsettelsen a r denne prosent liar en lagt lofotfiskets prosentvise aridel av samlet årlig diriftstid for farkosten. I

~inc1ersØlielseii ior 1955 nyttet en samme grunnlag ved fastsettingen av disse kostnadene, men en hadde ikke tall fra senere år enn 1953. Grunnlaget [or

lastsettingen av hjelpefarkostens årskostnader liar viert sikrere i 1956 enn i 1955.

På oppgj~rssltjernaet for 1956 ble det stilt spørs- iriål om redsltapskostnadene. På dette grunnlag er en kommet fram til at kostnadene til assuranse, ved- liilteliold og avskrivning a v redskapen utgjorde 5.200 kroner. 1 undersØkelsen for 1955 ble redsltapsltost- naclene satt til 5.000 liroiler på grunnlag av spesielle iiiiders@ltelser av redsltapsltostnadene for notbruk i lorbindelse med de driftsgkonomiske undersøkel- sene kor lofotfisltet 1953 og 1954.

VII. TotalDeregning for lofotfisket 1956.

De totale driftsinnteikter - £Ørstehåndsverdier -

ior de ulilte bruksarter, er beregnet på grunnlag av totalfangstens fordeling etter bruksart og beregnede gjennomsnittspriser i utvalgene. Fra utvalgene kjen- rier en driftsinntektens prosentvise fordeling på larltost, redskap og arbeidet. Det er også kjent livor ator prosent de ulike kostnader u t g j ~ r av driftsinn- lekten. Disse prosentsatser cr nyttet i totalbereg- niilgen.

Samme fremgangsmåte ble nyttet i 1955. Resulta- tene av bergniiigene i 1955 er i tabell X11 og ^X111 sarnmenstill,et med tallene ior 1956. I liolonnen

«alle bruksarten, cr gitt de totale innteltts- og kost- nadstall.

Dri£tsinntektcn for loiotfisket 1956 var iflg. disse beregninger om lag 52,l inill. kr. eller 7,4 mill.

kr. st6rre enn i 1955. De totale kostnader utgjorde i silni for alle brultsarter 21,8 mill. kr. i 1956 mot

18,6 mill. ltr. i 1955. ICostiladene giltlt etter dette opp med om lag 3,2 mill. ltr. Stigningen i kost- iladeile var iallfall for ei1 del forårsaket av en dlting i antallet deltakende brult.

Sesongkostnadene (drivstoil, agn, diverse) ut- gjorde 5,9 mill. kr. lor alle brultsarter eller orn lag 27 pst. av alle kostnader. De totale drivstoffutgitter val 3,s mill lir. og agnutgiftene belq)p seg til 1,8 mill. kr. Årsltostnadene (assuranse, vecllilteliold og avskrivning av farkosten) utgjorde 7,7 mill. kr. eller 35,3 pst. Redskapskostnadene var 8,2 mill. kr. og dette u~gjØr 37,7 pst. av Itostiladene. Sesongkost- naderie og i edsliapsltostnadene utgjorde e n noe st@re del av de totale liostilader i 1956 enn i 1955.

Årsltostnadeiles andel gil~lt tilsvarende ned.

Farltostens og redsltapens driftsoversk~iclcl ilt- gjorde tilsammen lor alle brultsarter 4,3 mill. kr.

Av en total driftsinntekt på 52.1 mill. kr. i i t g j ~ r dette 8,3 pst. Den tilsvarende prosent i 1955 var 7,6.

Arbeidsandelen utgjorde 25,9 mill. ]ti. eller 49,7 pst. a t clen totale driltsirinteltten.

1 tabell XIII er det gitt tall lor arbeidsiiintekieri pi. mann. Tabellen viser at arbeidsinnteliten pr.

mann var stØist for linebiultene i 1955 og 1956. Det lreingår også at arbeidsinntekten pr. mann på line- brult var mer enn det cloblo av arbeidsinnteltten lor garnbruli i 1956. Jultsabrul~ ga også størie ar- beidsinntekt pr. mann enn garnbruli i 15355 og 1056.

Notbrukene liadde betydelig kortere clriitstid eiin de Øvrige brultsarter og ga ogs8 lavest arbeidsinn- tekt. Det fremgår ellers at arbeidsinntekten for not- bruk var om lag den samme i 1955 0% 1956.

Tabell V I . Snurpenotbruk. Drijtsinntekter, kostnader og dr$tsoverskutlrl m m .

I øre pr.

1 /

^{råfisk kg}

I I

. . .

Antall bruk i undersøkelsen Gjennomsnittstall pr. bak : A. Farkoster og mannskap:

. . .

1. Hovedfarkostens lengde i fot

. . .

2. Hjelpefarkostens lengde i fot

. . .

3. Antall mann (arbeidsytere) B. Fiskets (brukets) varighet m.m. :

1. Antall uker1. . . . . . . 2. Derav antall sjøværsdager

. . .

3. Antall mannsukeverk C. Fangstresultater m.m. ^:

. . .

l . Fangstmengde i kg (sløyd fisk) 2. Fangstmengde pr. ukeverk (C1 ^: B3)

. . .

3. Antall snurpekast

. . . 4. Derav antall bomkast

5. Pangstmengde pr. kast (C1 : C3)

.

D. Diverse driftsresultater:

. . .

1. Driftsinntekter (bruttofangst) Uerav til :

2. Hovedfarkosten (hovedfarkosteierne) 3. Hjelpefarkosten (hje1pefark.eierne)

. . .

4. Redskapen (redskapseierne)

. . .

5. Arbeidet (mannskapet) Fra disse parter går:

6. Hovedfarkostens kostnader : a. Sesongkostnader :

Drivstoff. . . . . . .

Diverse

Tabell VI fortsatt.

I øre pr.

råfisk kg

1,4 3,3 4,4

2,6 0,8 1,5 2,l

13,-

1,3 1,8 0,9 36,9 b. Andel av årskostnader :

Assuranse

. . . 1

⁵⁵⁰

Vedlikehold . . .

.l

Avskrivning

. . .

7. Hjelpefarkostens kostnader:

a. Sesongkostnader:

Drivstoff.. . . . b. Andel av årskostnader :

Assuranse . . .

Vedlikehold . . . Avskrivning

. . .

8. Redskapens kostnader :

Assuranse, vedlikehold og avskriv- ning . . . Dette gir:

9. Hovedfarkostens driftsoverskudd ( D 2

+

^{D 6 )}

. . .

10. Hjelpefarkostens driftsoverskudd ( D 3

+

^{D 7 )}

. . .

1 1. Redskapens driftsoverskudd

( D 4

+

^{D 8 )}

. . .

12. Arbeidets driftsoverskudd D 5 . . . . .

13. Arbeidets driftsoverskudd (arbeids- inntekten) pr. mann (D 12 : A 3)

1.300 1.750

1.022 300 600 850

5.200

562 746 352 14.734

14. Arbeidets driftsoverskudd pr. uke- ukeverk (D 12 : B 3) . . .

15. Mannslott (arbeidslott)

. . .

Regnet fra lottmannskapet gikk ombord før fisket til det gikk fra borde etter endt fiske.

1

²⁹⁶

965 / ^G

Tabell VII. Notbruk i utvalget. Sfiredningstabell jor jangstmengden og arbeidsinntekt fil.. mann etter hovedJarkostens lengde i jot.

Hovedfarkostens lengde i fot . . 40-44,9 Fangstmengde i kg

1

l

Antallbruk . . .

/

1 12

1

31

/

50 74 71 43 1 2 8 2

/

100.- O- 19.999

. . .

20- 39.999

. . .

40- 59.999

. . .

60- 79.999 . . .

80- 99.999 . . .

100-119.999 . . .

120-139.999 . . .

140-159.999 . . .

Prosent

. . . .l

^0,4

--p-

1

^4,3

1

^{1 1 ,}

1

^{l 26,2}

1

^25,2

/

^{15,2 1100,-}

/

_-

. . . .

Arbeidsinntekt pr. mann i kr.

/

⁵⁵⁶

1

^{712 11.190 872 11.222} 1 . 0 7 0 11.023

/

1

- - - -

l 3 farkoster er over 75 fot lange.

160- og over

. . .

^{. I} -

Tabell V I I I

.

Notbruk i utvalget

.

Gj.sn. Jangstmengde pr

.

bruk regnet pr

.

tidsenhet, pr

.

nzann ogkr

.

snurpekast etter houe&arkostens lengde i foi

.

l l l i i 1 I

Hovedfarkostens lengde i fot 40.49. 9

1

^{50.54. 9}

1

^{55.59. 9 60.64. 9}

Gjennomsnittsfangstmengde pr

.

bruk i kg

. . .

Fangstmengde pr

.

^døgn . . . . . .

Fangstmengde pr

.

sjøværsdag

Fangstmengde pr

.

mannsukeverk . . . Fangstmengde pr

.

mann

. . .

Fangstmengde pr

.

mann pr

.

døgn

. . .

Fangstmengde pr

.

snurpekast . . .

Fangstmengde pr

.

snurpekast m/fangst

. . .

Antalldøgn . . .

Antall sjøværsdager . . .

Antallukeverk

. . .

Antallmann

. . .

Antall snurpekast

. . .

Antall snurpekast med fangst

. . .

Bomkast i av antall snurpekast

. . .

Tabell 1X. Notfangstene 1956jordelt jylkesvis.

Fylke

Antall notlag m/fangstopp-

gaver

Fangstkvantum for disse i kg Finnmark . . .

Troms

. . .

Nordland . . . . . .

Nord-Trøndelag

. . .

Sør-Trøndelag

. . .

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane . . .

Hordaland m/ Bergen

. . .

-

/

Delvis beregnet1 N e notlag

1

fangstkvantum

i kg

Sum

. . . 1

⁴⁷⁴ 1 1 9 0 2 1 . 0 7 7 515

1

^20032.910

1

^38.899

1 For de bruk en mangler fangsttall for har en ved beregningen av fangstkvantumet tatt omsyn til at gjennomsnittsfangst- mengden viste en synkende tendens jo flere bruk en fikk fangsttall for.

Gjennomsnitts- fangst pr. bruk

i kg