FISKETS GANG

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiske nytt - Utkommer hver torsdag. Ab~nnement kan tegnes ved alle poststeder ved inn·

betaling av abonnmentsbeløpet på postgirokonto 69181, aller på bankgirokonto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoi·atets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Prlstariff for annonser kan fåes ved hanvendele til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr.11

AV INNHOLDET l DETTE NR:

3. JUN l Israels fiskeimport i 1964 . . . • . . . Side 322 Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i

196S mars 1965 . . .

»

322

51. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1965

De fleste distrikter melder at det i uken til 29. mai var delvis værhindring. l Finnmark gikk det imidlertid bra med vårfisket. Det ga betydelig større utbytte enn uken før, og det er nå line- og trålfisket som gir meste- parten av utbyttet. l Troms og Vesterålen synes fisket å være noe slakt. På Nordmøre foregikk det et betydelig snurpefiske med fangst av småsei som ble solgt til opp- maling. Bankfisktilgangen på Møre og i Sogn og Fjordane er forholdsvis omfattende. Sørpå holder makrellfisket seg godt, og nå er også dorgefisket begynt. Det er ingen fart i sildefisket på kysten, og brislingfisket skuffet også en del i uken. Snurpeflåten har fisket over et stort om- råde i Nordsjøen, og det later til at de beste fangstene er blitt tatt i nærheten av Shetland - et felt norske sildesnurpere tidligere ikke har besøkt. Mange trålere deltar nå i tobisfiske.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål og tobis.

Vårfisket i Finnmark: Det meldes om delvis

v~rhindring,

men det ble likevel tatt 4 814 tonn fisk og 19,8 tonn reke i ukefangst tnot 3 7 51 tonn

og 9, 4 tonn foregående uke. I fiskepartiet inngår l 394 tonn trålfisk, 209 tonn garn- og notfisk, 2 863 tonn linefisk og 348 tonn snørefisk. Deltakelsen utgjorde l 253 båter, hvorav 46 trålere, l 101 andre dekkete og l 06 åpne båter med i alt 3 976 mann.

Uken før deltok l 531 båter med 4 414 mann. I ukefangsten inngår blant annet 3 385 tonn torsk, hvorav det er fisket tilsammen 33 596 tonn mot 14 798 tonn i fjor. Det er hengt l l 984, saltet 2 544, iset etc. l 998

og

filetert 17 070 tonn. Damp- tranpartiet utgjØr 7 649 hl. For øvrig ble det i uken tatt l 112 tonn hyse, 162,3 tonn sei, 37,2 tonn brostne, 6,7 tonn kveite, 92,8 tonn steinbit, 17,9 tonn uer og 0,1 tonn blåkveite.

Samlet har vårfisket nå gitt 40 867 tonn fisk mot 25 067 tonn i fjor og 35 874 tonn i 1963. Trålere har tatt 12 122 tonn, det er tatt 4 535 tonn med garn og not, 8 425 tonn med line og 15 785 tonn med snøre.

Det samlete utbytte av skrei og loddetorsk har

nådd 7 5 166 tonn, hvorav hengt 26 817, saltet

12 943, iset etc. 9 190, filetert 26 216 tonn samt

Nr. 22. 3, juni 1965

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-29. mai 1965.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og frysing

- - - ^{Herme· Opp•}

de

l

Rund

l

Salting Henging tikk maling Filet-

tonn lto nn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ^{16423 941 4 547 353 582}

- -

Loddetorsk . ⁵3359611 998 17 070 2544 11984

- -

Annen torsk.

- - - - -

Hyse ... ^s

ns·

943 4162 1 612

- -

Sei ... 4 307 76 3 826 46 268

-

⁹¹

Brosme

....

⁵⁴²

- - -

542

- -

Kveite ... 161 161

- - - - -

Blåkveite ... 254 254

- - - - -

Flyndre .... 47 47

l - - - - -

Uer ... 461 461

- - - - -

Steinbit .... 573 573

- - - - -

Reke ... 280 280

- - - - -

Annen fisk 10 10

... - - - -

I alt ... j²52 372j⁸s 744 j29 6osj2 944 1'13 9ssj -

l

⁹¹

«pr. 30/5-64j36 464js 494 j19 544j2 593

l

^{8 8331 -}

l

«pr. 1/6-63j46 54116 359 j19130j1 804 j19 246j -

l

²

1 Damptran 753 hl. Rogn 349 hl, herav saltet 181 h1, fersk 168 hl

1 Lever 23943 hl. ⁸ Herav l tonn til dyrefor. ⁴ Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av loddetorsk ⁸⁴⁹ tonn, av sei 2 tonn.

5 Damptran 7649 hl Rogn 481 hl hvorav 310 hl saltet 171 hl fersk.

produsert av damptran 25 356 hl. Tallene i fjor var fØlgende: 62 074 - 24 832 - 17 705 - 6 394 - 13 143 - 23 996.

Fisket i Troms: Det meldes om ukefangst på 749,3 tonn fisk og reke mot 756 tonn uken før.

Det ble innbrakt 182,3 tonn torsk, 74,3 tonn sei, 65, l tonn brosme, 4,6 tonn lange, 26, l tonn hyse, 0,1 tonn kveite, 276,1 tonn blåkveite, 54,1 tonn uer, 8,7 tonn steinbit samt 57,9 tonn reke.

Vesterålen: Her melder Andenes on1 overveiende slakt fiske, itnidlertid til dels bra med uergarn.

Ukefangsten utgjorde 88 tonn, hvorav 34 tonn uer og 14 tonn torsk. Fra Bø meldes det om dårlig vær og lite fiske.

Levendefisk: Levendefisklaget melder om liten tilgang på småsei av høvelig størrelse til levende- fiskomsetning. I uken ble det således. bare tilfØrt 6 tonn småsei

t~l

Trondheim. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 5 tonn levende torsk og fra Rogaland 12 tonn levende småsei. Hordaland hadde levendefiskfangst siste uke på 2 tonn levende torsk og 118 tonn levende småsei.

1\!fØre og Romsdal: I uken som endte 22. mai ble

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-29. mai 1965.

Meng- Anvendt til

Fiskesort de bh>g og fry,;ng

l l

Salting Henging

_IHo=otikk

Rund

l

^Filet

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei ... 14273 . 483 1437 1772 581

-

Annen torsk. ^{3 919} 497 1 530 1270 622

-

Sei ... ^{1168 77 647 50 394}

-

Lange

..

^'

..

^{157 12 96 36 13}

^-

Brosme

....

¹⁶⁹⁴

- - -

¹⁶⁹⁴

-

Hyse

...

^{832 241 411}

-

^{180 -}

Kveite ... ^{75 75}

- - - -

Blåkveite ... 2440 1413 1 027

- - -

Flyndre .... 231 ^l 51 180

- - -

Uer ... Steinbit .... ¹⁰⁴ 25

1~ l

⁸⁸ 20

^- - ^- - ^- -

Størje

... - - - - - -

Pigghå

.... - - - - - -

Reke ... 1 365 1032

- - -

³³³

I alt ... j16 28313 902 js 436 j3 128

l

^{3 484 333}

«pr. 30/5-64j 17 94711 744 Is 003 j3 809

l

^{4 095 296}

« pr. 1/6-63j19 53512 483 js 149 13 103

l

s 593 207

1 Tran 1437 hl, Lever 1435 hl, Rogn: 1503 hl, herav 100 hl, saltet og 1403 hl fersk og hermetikk.

det på Nordmøre landet 488 tonn ferskfisk, hvorav 9,7 tonn torsk, 401,4 tonn sei, 23,8 tonn ,lange, 44,7 tonn brosme, 4,6 tonn hyse, 0,9 tonn kveite og mindre mengder av andre fiskesorter. Av ukens seifangst ble 213 tonn levert til melfabrikker, 182 tonn til frysing. I siste uke foregikk det et betyde- lig snurpe fiske etter småsei på Nordmøre. Fangsten dreiet seg om 2 000 tonn, som i sin helhet ble solgt til oppmaling. For øvrig kom tre bankbåter inn med 6, 25 og 36 tonn fra Haltenbanken. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på 444,8 tonn.

Heri inngår 32 tonn torsk, 22 tonn sei, 0,8 tonn lyr, 193 tonn lange, 5 tonn blålange, 128 tonn brosme, 14 tonn hyse, 15 tonn kveite, 9 tonn skate, 21 tonn hå og 5 tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Ukefangsten ble på 868,6 tonn, hvorav 6,8 tonn torsk, 2, l tonn hyse, 60,2 tonn sei, 1,4 tonn lyr, 210,9 tonn lange, 53,7 tonn brosme, 3,8 tonn kveite, 0,2 tonn uer, 0,2 tonn skate, 523,3 tonn hå og 6 tonn diverse fisk.

Hordaland: Ukefangsten inklusive levendefisk ble på 245 tonn. Av dØd fisk var der 8 tonn sei og lyr, 2 tonn torsk, 23 tonn lange og brosme. 62 tonn pigghå, 9 tonn diverse fisk sa1nt 21 tonn reke.

Rogaland: Det ble i uken tatt 125 tonn dØd og

25 tonn levende konsumfisk.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 22. mai 1965.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her-

og fry- Sal- Hen- _Opp-

me- sing ting ging

tikk ^maling tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei

...

^{41715 1635} 75 5

- -

Annen torsk ... 3 282 1103 1400 52 727

-

Sei ... 11844 3 677 7 529 140 250 248 Lyr

...

79 79

- -

=l ^-

Lange

...

2 684 1175 1494 15

-

Blålange

...

10

-

^{10 -}

- ^-

Brosme ... 2496 8 1250 11238

- -

Hyse ... l 077 960 62 - 55

-

Kveite ... 267 267

- -

^{~ --}

Rødspette ... 9 9

- - - -

Mareflyndre ...

- - - - - -

Ål

...

9 9

- - - ^-

Uer

...

¹⁴ 14

- - - -

Steinbit ... 27 27

- - - ^-

Skate og rokke. 33 33 -

- - -

Håbrann

... - -

^-

^{- - -}

Pigghå

...

' 926 926 -

- - -

Makrellstørje

.. - -

^{- -}

- -

Annen fisk ... 308 308

- - - -

Hummer

.

"

...

lO lO

- - - -

Reke

... - - - - - -

Krabbe ...

- - - - - -

I alt

...

²24 790 ^l 10 240 11820 1450

l 0321 ²⁴⁸ Herav:

Nordmøre

....

5 970 2 485 ³2015 1185 37 248 Sunnmøre og

Romsdal .... 18 820 7 755 ⁵9805

l

^{265 995}

^-

I alt 23/5 1964 25246 1121611111771 638112611 9

« 25/5 1963 27 084 113 845! 9 796 12446

l

⁹⁹⁷

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med

72%.

²Lever1761 hl.³Herav 555tonnsaltfisk:>:955 tonnråfisk

4Damptran 674hl Rogn 1249hl, herav 111 hl saltet, 1138hl fersk.

5 Herav 785 tonn saltfisk :>: 1350 tonn råfisk.

Skogerakkysten: Det meldes om til dels dårlig vær og ukefangst av fisk på bare 50 tonn.

Oslofjorden: Her mottok Fjordfisk 9,5 tonn fisk og 8 tonn ål. Til fisker betales det i år østpå for stor ål kr. 6,88 pr. kg tnot i fjor kr. 5,45.

Niakrellfisket: Det tas fortsatt bra 1ned 1nakrell.

Ukefangsten ble på 802 tonn. Heri inngår også litt dorgefisk, idet dorgefisket gjorde en begynnelse i uken.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 22. mai 1965 l

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og .

l .

saltm

l

^heng-~ . ^her-.

l

^opp-. frysmg , g mg metikk maling tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

²³⁵ 235

- - - -

Sei ... l 908 1908

990

l

- - -

Lyr

...

⁹³ 93

- -

^-

Lange ... 1124 134

- - -

Brosme

. ...

644

-

644

l - - -

Hyse

. ...

247 247

- ^{- - -}

Kveite ... 40 40

- ^{- - -}

Rødspette 14 14

- ^{- - -}

Skate ... 57 57

- - - -

Pigghå

....

^{4 735} 4 735

-

^-

^{- -}

Ål ... 4 4

- - -- -

Hummer ... 5 5

- - - -

Reker

. .... - - - ^{- - -}

Krabbe .... - -

- - - -

Annen fisk 135 122 13

- - -

I alt ...

·l

^{9 241 7 594} 11 64 7 ^{1 -} 1 - 1

« pr. 23/5-641 7 600 6 669

l

⁷⁹⁵

l

¹³⁶

l - l

« pr. 25/5-63/11 697 9 604 11 757 1 336 1 - l 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

og 3 tonn rå, Skagerakkfisk 6 tonn kokte, 40 tonn rå fra Revet og 4 tonn fra Fladen, Rogaland Fiske- salslag 19 tonn kokte, 28 tonn produksjonsreke fra Fladen og 30 tonn fra Revet. Enn videre melder Hordaland om 21 tonn reke, Troms om 57,9 tonn og Finnmark otn 19,8 tonn.

Sild, br.isling, tobis og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Fra Nord-Norge tnel- des det om ukefangst på 13 540 hl sild av blandete størrelser. Fisket er tregt og de fleste leverte fangster er resultater av flere dagers fiske. Finnmark hadde 3 190 hl, hvorav på Varangerfjorden l 390, Pors- anger 600 satnt Dåfjord, Alta l 200 hl. Troms hadde 7 150 hl, hvorav på Nordreisa 630, Storfjord i Lyngen 3 600, Sørfjord i Ulsfjord 80, Sørfjord, lVIalangen l 570, Nordfjord, Senja 370, Kvefjord 400, Kasfjord, Trondenes 500 hl. I Nordland ble det på Helgeland fisket 3 200 hl.

Nord-Trøndelag: Det ble i uken fisket 3 186 hl, hvorav til tnel og olje l 745, frysing 41 og her- metikk l 400 hl.

Buholmsråsa-Stad: I uken ble det tatt 2 760 hl

forfangstsild og l 694 hl småsild, hvorav henholds-

vis til hermetikk 60 og 800, tnel og olje 879 og

Feitsild- og småfisket 1. Januar-29. mai 1965.

Finnmark- Buholmråsa ⁴ Buholmråsa- Stad⁶ Stad- Rogaland³ Samlet fangst Feitsild

l

^{Småsild Feitsild}

l

^{Småsild Feitsild j Småsild Feitsild}

l

^Småsild

hl hl

Fersk eksport . . . hl -

l -

^{h: 394 hl -}

l - -

³⁹⁴

Saltet . . . ^{66 - 140 2 12 34 218 36}

hl hl hl

Hermetikk . . . 609 2 372 162 9 644 - 89 771 12 105

Fabrikksild . . . ^{35 931 67 062 24 072 4 369 - 182}

l

^{60 003 71 613}

-

A-gn __ ._._._._ .. _._._ .. _·_, ___ 1_o_8_7_7_

1

_______ 32_4 __

1

____ 22-91-o2-17z7 __

1

_____ 6_3z_z5-o2 _

1

______ 1-19 __

1

_ _ _ _ _ _ _ 1_1_

1

_ _ _ _ 4_o_oo_8 __

1

_ _ _ _ _ _ 6_s_s_

Fersk innenlands· 108 - 138 1 523 252

I alt 47 591 69 758 55 057 14 587 269 316 102 917 ₁ 84 661

I alt pr. 1/6 19641 204 817

l

^{105 955}

l

^{224 311}

l

^{101 642}

l

²¹⁹⁷

l

^{10 588}

l

^{431 325}

l

²¹⁸¹⁸⁵

I alt pr. 3/6 19631 78 089

l

^{65 324}

l

^{26 542}

l

^{111 257}

l

^{3 051}

l

^{31 002}

l

^{107 682}

l

^{207 583}

l Herav 360 hl til filet. ²Herav 45 hl til fiskefor. ³Pr. 1/5 1965. ⁴Lodde til fabrikk 2 240 199 hl. Til agn 168. Øyepål til fabrikk 380 hl. ⁶Herav 88 hl fiskefor. ⁶ Øyepål 1614 hl.

742, agn l 597 og 91, innenlandsbruk 224 og 53, samt til fiskef6r 8 hl småsild.

Sør for Stad tneldes det fisket i området Stad- Bergen 137 hl sild og mussa samt fisket sør for Bergen l 300 hl av satntne slag.

Brislingfisket: Det synes å gå best med fisket i Sunnhordland og Hardanger, men her er fangstene temmelig oppblandet med sild. Ukefangsten i Ber- gensdistriktet ble på 65 100 skjepper. I Stavanger- distriktet (Ryfylke) var

fat~gstøkningen

bare ca.

13 000 skjepper. Østpå er det ved Kragerø stengt 12 000-15 000 skjepper.

Snurp- og trålfisket i Nordsjøen: Snurperne har spredt seg over et ganske vidt felt i Nordsjøen, og blant annet er det blitt tatt fangster nord av Flugga på Shetland, på Bressay, Koralbanken, Vikingban- ken 1ned flere. Fisket har, later det til, en tendens til å trekke sørover, og i denne uke fiskes det også på Lingbank og Egersundsbanken. Trålerne har brakt inn en del tobisfangster fra Doggeren. I uken ble det i Egersund levert 682 hl trålsild, som var blitt tatt på Doggerbank i lag med tobis, videre hadde trålerne 10 557 hl tobis og 106 hl øyepål og 270 kasser f6rfisk. Snurperne brakte inn 41 232 hl nordsjøsild og ca. l O 000 hl makrell. Haugesunds- området hadde tilgang på 22 153 hl snurpesild til mel og olje. Trålere leverte til mel 423 hl Øyepål og leverte også l 116 kasser f6rfisk. Bergensområdet hadde mottak på 28 359 hl snurpesild, 466 hl snurpemakrell og 85 2 hl Øyepål. Alt til mel. Florø hadde levering av 2 305 hl snurpesild og 381 hl Øyepål, MålØy 2 400 hl snurpesild og 5 203 hl Øye- pål (gode fangster fra Tampen) og distriktene nord

for Stad l 561 hl Øyepål. Uken var ikke helt fri for sild til bedre anvendelse. Et trålerparlag leverte 6,6 tonn til frysing i Haugesund. lVIed dette blir tilgangen til mel og olje i uken på 97 131 hl sild, l O 557 hl to bis og 8 526 hl øyepål.

Summary.

In the week ending May 29th the operational conditions were satisfactory.

TheFinnmarkyoung cod season is still giving sub- stantial results. During the week 4 814 tons of white

fish were landed compared with last week' s 3 7 51 tons. The cod landings amounted to 3 385 tons and the haddock landings to 1112 tons.

The total landings of spawning cod and Finn- mark cod have reached 7 5 166 tons comjJared with

Makrellfisket.

¹

1965 1964

Anvendelse i tiden

l

^{I alt I alt}

17 /5·22/5 pr. 22/5 pr. 23/5 Fersk innenlands ...

l

^{tonn 248 tonn 1254 tonn 1239}

Fersk eksport ... ^{52 234 52} Frysing, rund ... ^{82 272 284}

Frysing, filetert

... -

¹⁴

-

Frysing, sløyd ... ^{511 1298 829} Salting ... ^{71 115 673}

Hermetikk ... ^{14 46 69}

Agn ...

···!

^{96 673 483}

F6rmel •.•...•...•

·1

^{38 842 12}

Røking ...

- - -

Diverse ...

-

^{2 7}

I alt

l

^{1112 \ 4 750 3 648}

t Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

62 074 tons last year. The landings have been disjJosed of in the following way: Dried 26 817 tons) salted 12 943 tons) for fresh purposes 9190 tons and fille ting 26 216 tons compared with 24 832 - 17 705 - 6 394 - 13 143 tons resjJectively last year.

In NordmØre waters 2 000 tons of small sized saithe ware caught by purse seine vessels and sold for meal jYroduction. Sunnmøre og Romsdal had landings of 44 5 tons of white fish) most ly ling and cusk. Sogn og Fjordane had landings of 868 tons of white fish including 523 tons of dogfish.

off Flugga (Shetland)) on the Choral Bank) and on Bressay. Norwegian pune seine vessels have not earlier ojJerated in Shetland waters. The total landings during the week amounted to same 97 000 hectolitres North Sea herring) which were sold for meal and oil. Trawlen also landed

l

O 500 hecto- litres of sandeel and 8 500 hectolitres of Non.vay pout for meal production.

The driftnet fleet landed 802 tons of mackerel at southern jJorts. A dditionally a baut

l

000 tons of mackerel were landed by the hen-ing purse seine fleet and sold for meal production.

The hen-ing fishing in coastal waters is at present on a small scale. The jJresent sprat fishing season on the Hl est Norwegian fjords made good pro gress.

The purse seine fleet)

fi~hing

for North Sea herring) was sjJread over a considerable area of the North Sea. Catches were taken on the Viking Bank)

AN N

·o

N SE BE ST l L L l N G

Annonsebestillinger mottas nå for 1966-utgaven. Det anbefales å sikre seg plass i tide.

Almanakken brukes ombord i de fleste norske fiskefartøyer over 35-40 fots lengde. Av det faste stoff nevnes navigasjonstabeller for angjeldende år, høyvannstider for hver dag i året, data for radiofyr og consolfyr, data for værtjenesten, og utdrag fra de lover og bestemmelser som gjelder for fartøyet og fisket, inkl.

forskrifter for utrustning og for anlegg og teknisk utstyr ombord.

Utgaven for 1966 er den 64. årgang. Almanakken utgis av Sel- skabet for de norske Fiskeriers Fremme i samarbeid med Sjø- fartsdirektoratet.

Tekniske data og andre opplysninger om annonser fås ved hen- vendelse til Selskabets forlegger-:

Sisalpakktau Sytråd

Sekkesygarn

M. STEFFENSEN & CO.,

Sandbrugt. 11, Bergen - Telefon 13 517

<<NORSK FIS KAR ALMANAKK>>

64.

årgang

A.S NORDANGER-BERGEN & PARK FORLAG

P O ST B O K S 7 3 1 , B E RG E N • TE LE F O N 1 5 7 7 7

Nr. 22, 3. juni 1965

Rapport nr. 18 om skrei- og loddetorskfisket pr. 29. mai 1965.

Anvendelse Lever Rogn

Uke- Kg Tran- An- An- Total- Damp- til

tall

Distrikt fangst fisk pro- tall fangst Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet Fersk pr. hl. fiske-

sent

fark. mann tran m.m.

tonn lever tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark:

1

1 2531

6 4231 3531

Vinterfiske ... - -

-

^{- 582 941 4 547} ₇₅₃₁

-

^{181 168}

Vårfiske ... 3 385 l 200 45 3 976 33 596 11 984 2 544 l 998 17 070 7 649

-

^{310 171}

Troms ... ^- - - - 4273 581 l 772 483 l 437 1435 615 100 1403

Lofoten opps.d.

...

- - - - 19 536 10 433 4846 2 229 2 028 10 139 390 7 642 6 804 Lofoten for øvrig . }

Vesterålen ...

-=1

^{- -}

-

^{- 7 538 2 101 3 221 l 314 902 4 307 47 271 2 962}

Helgeland-Salten ..

- -

^{- -} l 023 591 78 354

-

^{43 822 214 374}

Nord-Trøndelag ...

l

- - - - 876 529 47 98 202 298 182 367 234

Sør-Trøndelag ...

-

^{- - - 186 Il 7 168}

-

^{58 - 12 52}

Møre og Romsdal .. - - - - l 715 5 75 ²1605 30 674 - 111 1138

Tils. .

l

3 3851 l 2001 451 12531 3 9761 75 1661 26 8171 12 9431 9 1901 26 2161 25 3561 ³ 2 0561 ⁴ 9 2081⁵13 306

3 3851

l

12531

l

9 208,13 306 Mot i 1965 til ²⁹ j₅

..

1200 451 3 976175 166 26 817112 9431 9 190 26 216125 356 2 056

1964 - ³⁰_{/ 5}

..

15431 ^- 1043\ 3 466 62 074 24 832, 17 705 6 394 13143 23996 2 063 11205 15 588 1963 - ^1/6

..

40671 -

l

l 6461 5 220 82 729 46 353 9 915 7 356 19 105 27 124 4 460 14 916 20 335 1962 - ²⁶/5

..

2 3421 ^- l 133 4 327,84 148 32 344 20 635 lO 242 20 927 29 981 4437 20 793 22177 1961 - ^27/5

..

^{3 178 -} 12751 5 065 121 024 69 806 25 071 9 732 16 415 52 821 2 450 22 830 20297 1960 - ^28/5

..

_{l 8461} ^-

!

1320 5 6901105 625 54 762 30 452 20 411

46 6451 500 18 493123450 1959 - ³⁰_{/ 5}

..

2 467 - - - 128 250 86 374 16 554 25 322 53 208 1535 23 885 20 088 1958 - ^31/5

..

^{4875 - -} - 124 340 74 640130 918 18 782 53 899 612 24 035 13 704 1957 - ¹/6

..

^{4838 -}

- -1

98 8591 52 173 35 790 lO 896 39 884 1794 25 525 10 749

Vårfisket i Finnmark.

,,;,S"

'tb

U"r::>t"~

^{~§~110 l}

^qq

^{$1 i 1D}

^{7-6 1-}

^{h 4 Cf} ,,..." ~Jt>ITF}- Mot i 1965 til²⁹/5 3 385 l 200

451 l 253 3 976 ~-6C ^{n~AA ~ r. nnn 1 n n'n}

..

.<:.,V VJ. J..<:., .. r r v J l . J V .<:.,V ,!.,1U 4

1987

^{1 ,!., VvV J} .<:.,VV J.o.J o.JV

1964 - ³⁰/ 5

..

^{1543 1700 45 1043} 3 466 14 798 5 511 l 588 730 6 969 - 163 255 1963 - ¹/6

..

4067 l 500 43, l 646 5 220 26 496 14 822 723 780 10 171 3 524 - 2 043 156 1962 - ^26/5

..

2 342 1900 421 11331 4 327 18 006 5 899 1445 l 093 9 569 2 703 - 901 742 1961 - ²⁷/5

..

^{3 178} l ~00 46( 1275 5 065 47 114 36 622 1676 l 688 7 128 18 795 - 627 105 1960 - ^28/5

..

l 846 l 0981 45' 1320t 5 6901 33 958 24584 3 234 6140 13 083 - 552 55 1959 - ³⁰/ 5

..

^{2 467} ₁₁₀₀₁ ⁴⁵¹ 13111 5458141291 32 7541 2 415 6122 15 732 - 281 108 1958 - ³¹/5

..

4875 l 000 451 l 5241 6 131 56 574 42 672 7 940 5 962 23 253

-

^{528 14}

1957 - ¹/6

..

4838 1300 45 1164 5 243 40 872 30 413 8679 l 780 15 1321 - 586 14

1 Herav 46 trålere, 1101 motorfarkoster og 106 åpne båter. Det et tilstede 122 kjøpere stasjonert på land, 4 kjøpefartøyer og er i drift 31 damperier. ² Herav til hermetikk 348 tonn. ³ Leveren er hovedsaklig brukt fersk. ⁴ Herav sukkersaltet 3867 hl, herav i Vesterålen 124 hl, Lofoten 3743 hl, ⁵ Herav til hermetikk 6370 hl, hvorav i Vesterålen 1639 hl, Lofoten 4318 hl, Vikna 11 O hl og Møre 303 hl.

Svensk fiske.

I «Aktuelt om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» den 10. mai opplyses det at den første fangst på .30 kasser garn- makrell ble levert til Gøteborgs fiskehavn den 28. april. Prisen ble om lag sv. kr. 2 pr. kg. Fangsten ble tatt nordvest av Skagen. Fisket forble slakt en tid, men den 7. mai ble det landet 168 kasser garnmakrell og prisen nådde da opp i kr. 2,79.

Fisket etter ål gjorde også en begynnelse i første uke av mai og enkelte lag solgte opp til 400 kg. Det var imidlertid ennå for kaldt til at en kunne regne med noe større fiske.

Sildefisket i Nordsjøen berettes å ha vært under det normale. Dette skyldtes delvis dårlige værforhold og landligge (i norske havner). Også rekefisket ble hindret av været, men det meldes at de større trålere som fisker langt vestpå, i visse tilfelle tok god fangst.

Fisketrålerne arbeidet nordøst av Shoal og på Vestbank, og enkelte båter drev lysingfiske på Tampen.

I anledning av det norske drivgarnmakrellfiske som i be- gynnelsen av mai foregår 25-.30 n. mil fra den norske sydvest- og sydkyst, og senere hovedsakelig drives 5-15 mil

Nr. 22, 3. juni 1965 av, oppfordrer tidsskriftet svenske fiskefartøyer under seilas til og fra fiskefeltene til å gå utenom disse områder for dermed å unngå overseiling av drivgarnlenkene.

Svenskene vil satse større på fiskemelproduksjon.

I en lederartikkel i «Svenska Vastkustfiskaren» (l O. mai) redegjøres det for sildproduksjonen i Sverige, og fremheves at det svenske sildefisket mest har vært innrettet på fangst av konsumvare. De kvantiteter som har gått til fiskemelsfabrikker, har hittil for det meste vært bifangster og avfall fra for eksempel fisk og sildefiletering.

Den sterke utvikling av fangstpotentialet i de senere år tillikemed den tekniske utvikling i fiskemelsfabrikasjonen, har bevirket at et ønske har oppstått om å forbedre mulighetene for de svenske vestkystfiskere til å levere sine fangster av industrisild i hjemlandet. Disse har som kjent til nå hoved- sakelig vært levert i Danmark. De nåværende gode sildefore- komster i Nordsjøen har ytterligere understreket ønskemålet.

Det ble derfor i fjor opptatt forhandlinger mellom AB Goteborgs Torskmjolsfabrik og Svenska Vastkustfiskarnes Cen- tralforbund, som eier .30 prosent av kapitalen i selskapet, om en hurtig økning av mottakskapasiteten. Selskapet har for tiden 3 anlegg i Bohuslen på Engholmen ved Tjorns sydspiss, på Malon syd for Lysekil og ved Vastbacken nord for Hav- stenssund. Fiskemelfabrikasjon drives for tiden ved anleggene pi Engholmen og Malon. Den nåværende kapasitet ved disse fabrikker er tilsammen 250 tonn pr. døgn, hvilket hittil har dekket behovet.

Forhandlingene har nå resultert i en overenskomst om å

Tidens krav til rasjonell fiskeomsetning:

~ ~~mm o ^~~~~u

Thor Da hf-kassen byr på mange fordeler: l ntet vedlikehold

*

lettere renhold

*

^billigere

transport

*

konstant vekt

*

bedre kvalitet på fisken

*

bedre økonomi.

A.S. THOR DAHL

*

PLASTINDUSTRI SANDEFJORD

Nr. 22. 3, juni 1965

utvide kapasiteten ved Engholmenfabrikken med 500 tonn pr.

døgn. De nye anlegg beregnes å være i drift den l. oktober 1966, og investeringskostnadene beregnes til 4-5 mill. sv.

kroner. Svenske Vastkustfiskarnes Centralforbund bidrar ve- sentlig til finansieringen av denne utbygging og tar med et virkelig krafttak for å forbedre avsetningsmulighetene for fiskerne.

Utbyggingen av anlegget på Engholmen utføres ifølge pla- nen på en slik måte at hvis det senere finnes nødvendig vil det være mulig å øke døgnkapasiteten fra 500 til l 000 eller 2 000 tonn.

Som et kuriosum kan det nevnes at fabrikken på Engholmen ligger på nøyaktig samme plass som et av trankokeriene under 1700-tallets rekordstore sildeperiode i Bohuslen, og at fabrik- ken på Malon står på samme grunn som en av sildolje- fabrikkene under den siste store sildeperioden i sutten av 1800-tallet.

Israels fiskeimport i 1964.

Fiskefileter, kjølte og frosne.

Alle land . . . . Den Tyske Forbundsrepublikk Nederland ..

Storbritannia Danmark ..

Norge

Island . . . . . . . . . . . .

Annen fis!?- (inkl. tunfisk) kjølte og frosne.

Alle land . . . . . . . . Den Tyske Forbundsrepublikk Nederland ..

Storbritannia Norge Island Japan Andre land ..

Feitsild ag «Matjes tyjJe».

Alle land ..

Nederland ..

Storbritannia Annen sild.

Alle land ..

Den Tyske Forbundsrepublikk Nederland ..

Storbritannia Norge Island . . . . Tyrkia . . . . Andre land ..

Sild i lake.

Alle land Tyrkia ..

Røkt fisk.

Alle land Storbritannia Andre land ..

«T ourik», kjølt og frosne.

Alle land Tyrkia

tonn 3 264 l 006 lO 139 954 1128 27

515 33 102 13 15 205 125 22

64 29 35 .3 362 744 l 635 181 336 449 13 4 109 109 453 444 9

8 8

l 000$

1471 436 5 101 442 475 14

142

s

23 4 3 49 50 5

17 7 11 617 125 292 33 72 87 6 l

135 13.5 4 4

o

7 7

Sveits' innførsel av

^fersk~

og frossen saltvannsfisk i mars 1965.

Mars Januar/mars

tonn sv.frs. tonn sv.frs.

Norge ..

.. . .

^{103,5 223 444 230,4 509 860}

Danmark ..

..

^475,3 l 603 778 1124,2 .3 863 918 Vest-Tyskland A4,9 115 533 114,9 315 933

Frankrike .. 11,3 62 764 25,7 136 558

Italia . . . . . . 5,9 16 747 11,7 35 364

Nederland 68,9 425 294 147,2 944 374

Belg./Lux. 2,0 19 725 4,8 43 696

Spania . . . 0,2 492 1,4 3 387

Portugal ..

..

^{0,1 450 6,8 15 019}

Storbritannia .. 0,8 3 270 2,8 12 480

Sverige 0,01 21 0,1 952

Rep. Sør-Afrika .. 1,7 .3 641 7,1 18 033

Ceylon 0,01 l 720 0,03 4145

Senegal .. 0,4 1826 0,4 l 826

Kenya ..

. .

^{0,01 200 0,01 200}

Malaysia .. 0,01 940 0,01 940

HeJlas ..

..

^{0,5 2 640}

Thailand .. 0,2 1103

China ..

..

^{0,1 798}

Sør-Korea 2,4 19 440

Australia . . . . 4,0 8 835

Total 1965 714,8 2479845 l 684,8 5 939 501 Total 1964 797,9 2 468 874 l 924,5 5 891 355 Dessuten kom det fra Norge i mars 1965 105 kg annen fisk til en verdi av sv.frs. 608.

Rekordartede laksepriser på Bornholm.

«Dansk Fiskeritidende» (14. mai) opplyser at lakseprisene på fiskeauksjonen i Rønne har satt rekord. Den 26. og 27.

april varierte kiloprisene fra kr. 28,15 til kr. 28,20 for stør- relse 7 til 9 kg, fra kr. 26,15 til kr. 26,35 for 5-7, fra kr. 20,05 til kr. 20,10 for 4-5, fra kr. 18,15 til kr. 18,30 for 3-4 og fra kr. 18,20 til kr. 18,30 for 1-3. På Bornholm har det tidligere ikke vært betalt høyere priser for laks.

Den meksikanske fiskerinæring.

Om denne skrives det i «Pacific Fisherman»'s Yearbook Number 1965 følgende:

Mexico holdt i 1964 fast ved en utvikling av fiskeri- ressursene langs landets 6 000 miles lange kyststrekninger ad to tydelig kjennbare linjer - lønnsomhet og ernæring.

Regjeringen ga gode beviser på positiv vilje til å skape en bredere basis for fiskeriøkonomien, slik at den ikke i for sterk grad ·skulle hvile på rekeressursene, men også utstrekkes til å omfatte andre sjøprodukter som ville bety inntekter til flere fiskere samt proteinholdige næringsmidler til priser som en større del av befolkningen kunne makte å betale.

De ernæringsmessige aspekter i det utvidete fiskeriprogram er særskilt betydningsfulle sett med regjeringens Nasjonale Rådgivende Fiskerikommisjons øyne. Det er nemlig lansert et program som tar sikte på å forbedre den nasjonale diett gjennom økt konsum av de i meksikanske farvann så rike fiskeressurser.

De som har undersøkt saken har til tross for at Mexico

har slik lang kystlinje med store marine næringsressurser, funnet at de fleste av de 38 millioner meksikanere sjelden spiser fisk. Samtidig er, med unntakelse av det forholdsvis lille antall fiskere som fisker reker, abaloner og andre kost- bare næringsmidler for eksport, fiskernes årsinntekt lav og frister ikke til inntreden i fiskeryrket. Dette skaper en skade- lig kretsgang innbefattende lavt konsum, knapp produksjon, mangel på lønnsomhet og begrenset utnyttelse til tross for rike muligheter.

Mens den meksikanske regjering gjennom Nacional Con- sultiva de Pesca fortsatt oppmuntrer rekefisket og annen fiskeri- virksomhet som produserer for eksporthandelen, søker den også å utvikle fiskerier som bidrar direkte til økonomien og er- næringen. I 1964 ble dette fremmet langs to atskilte liner:

l. Innlandsbefolkningen bringes til å forstå verdien av og fordelen av fisk som en del av kostholdet, og at dette kan bli lønnsomt dersom en større etterspørsel blir utviklet.

2. Det oppmuntres til vekst i produksjonen av de alminne- lige sorter gjennom tilveiebringelse av bedrete havne- anlegg og tilvirkingsanlegg.

Våren 1964 sto Consultiva de Pesca som beskyttere av en

<<Salon of the Sea and Its Resources» i hovedstaden. Det ble en vinnende og lærerik utstilling, som var beregnet på gjøre landet tradisjonelt mot landbruksvarer orienterte millioner kjent med rikeligheten og verdien av landets marine ressurser.

Messen ble gjennom resten av året fulgt opp med ved- varende opplæringsmessige tiltak.

Nr. 22,~3. juni 1965 Forføyninger til økt fiske og hjemmebruk av fisk ble truffet på forskjellige måter i 1964. Det mest bemerkelsesverdige var opprettingen av et «pilot» fiskehavnsprosjekt i Alvarado med Mexicogulfen som hovedkilde for ferskfisk til Mexico, D.F.

Første trinn i utbyggingen av Alvarado ble fullført i no- vember 1964, da investeringene beløp seg til US $ 9,6 mill.

Prosjektet skal administreres av Mexican National Develop- ment Bank for Cooperatives og kapitalen ble skaffet til veie gjennom et lån fra den nederlandske stat.

Prosjektet innbefattet kanalutbedringer og utdypningsarbei- der for å skaffe havneplass til fiskefartøyer. Det oppgravde

materiale ble brukt til fyllmasser på et område ved havnen, i alt 20-25 acres, som vil bli tilgjengelig for bygging av fiskepaknings- og tilvirkningsanlegg. Strukturelt innbefattes først et område for engrosmarked, et fryseri og fryselager, hermetikkfabrikker og anlegg for utnytting av biprodukter.

Foretakendet treffer også forføyninger til anskaffelse av de innledende fiskeforsyninger. Disse skal komme fra fem moderne trålere bygget i Nederland. Den første av disse - «Alvarado h - ankom noen måneder før utgangen av 1964 og ble starks satt i arbeid, som (1) øvelsesfartøy for fiskere, og (2) for å lokalisere forekomster av fisk i Mexicogulfen i nær- heten av Alvarado. Det dreier seg om forekomster, som tid- ligere ikke har vært utnyttet av kystfiskerne, spesielt tuna- forekomster.

En håper at en påvisning av at det lar seg gjøre å operere med fortjeneste vil medføre at andre fartøyer i privat eie på kysten lokkes til stedet. De hollandske fartøyene er beregnet for flere formål og lar seg lett tilpasse til en rekke drifts-

Kontakt BJERKENES om de velkjente JUNE MUNKTELL DIESELMOTORER

AKTIEBOLAGET

400-2600hk

BJERKENES & Co. A/S, Jern- banetorget 4, tlf. 42 02 98, Oslo 1 er utnevnt til generalagenter for June Munktell dieselmotorer.

June Munktell Dieselmotorer ^er spesielt konstruerte for trålere, andre større og mindre fartøyer, fiskebåter etc. June Munktell die- selmotorer er overlegent driftsik- re, økonomiske i bruk og presi- sjonstilvirket i den minste detalj.

Bjerkenes & Co A/S er et av Nor- ges mest kjente motorfirmær. De er trygg når De handler med Bjerkenes! De får objektive råd og opplysninger før kjøpet, De får kyndig, ansvarsbevisst service efter kjøpet! Ring eller skriv i dag og be om nærmere opplys- ninger!

J0NK0PINGS MOTORFABRIK

- e t foretagende i STAB-konsernet- JØNKØPING- Sverige

323

Nr. 22, 3. juni 1965

måter. I sin grunnform er de trålere, men kan også drive line- og notfiske.

En mener at bruken av fisk i hovedstatsområdet vil øke aksellererende ved at forsyninger av fisk, som er fisket og behandlet på moderne måte, sikres det. På den annen side vil utsiktene til et visst marked blant Mexico City's millioner bety en mektig stimulans for utviklingen av produksjonen med sentrum i Alvarado og andre Gulfhavner.

I spissen for Comision Nacional Consultivo de Pesca står general Abelardo L. Rodriguez, tidligere Mexicos president.

Kommisjonen har ved siden av Salon of the Sea og Alvarado- tiltaket også disse punkter på sitt program:

l. Oppretting på begge kyster av fabrikker for produksjon av proteinkonsentrater (fiskemel) både til menneskelig kon- sum og til dyrefor.

2. Utnyttelse av haiforekomstene vde Tres Marias Islands i Stillehavet.

3. Bygging av industrielle anlegg for bedre benyttelse av marine produkter. Anlegget ved Zihuatanejo, Guerro, skal utvikle skilpaddeindustrien. Andre anlegg er prosjektert i byene Colima, Veracruz, Tamaulipas, Yucatan og i distrik- tet Baja California.

4. Bygging av kjøleanlegg for fisk beregnet for innenlands- omsetning.

5. Utbedring av distribusjonssystemet for fisk og skalldyr, innbefattet et stort moderne distribusjonssenter i Mexico City.

6. Besørgelse av kvalitetsfisk til rimelige priser til viktigere befolkningssentra.

7. Opplæring av fiskere i forbedrete og moderne metoder samt perfeksjonering av systemet for samvirketiltak samt organisering av slike.

8. Skaping av forskningssentre for studium av sjøprodukters næringsverdi. Dette arbeid er blitt igangsatt ved sentral- laboratoriet.

9. Kystpatrulje for «å beskytte forekomstene mot nord- amerikanske flåter».

10. En undervisningskampanje blant folk for å fremheve fiskens ernæringsmessige fordeler og for å tilskynde til innføring av minst to fiske- eller liknende måltider pr. uke.

Stor etterspørsel etter europeisk fisk i Statene.

Følgende gjengis fra «Fishing News» (14. mai):

«Kort etter sin tilbakekomst fra Amerika, hvor han hadde truffet avtaler om større kontrakter vedrørende import og eksport av fisk, uttalte herr Peter Lovell, administrerende direktør i Brekkes Ltd., et fisk engros, import- og eksportfirma i Hull, seg om det amerikanske marked og dets muligheter.

«Det er meget stor etterspørsel på europeisk fisk i Amerika», sa han. «Spørsmålet gjelder i høyere grad kvalitet og anvende- lighet enn prisen, og de er særdeles oppsatt på å kjøpe fra dette land.

Amerikanerne legger mer og mer sine forsyninger an på global basis fremfor bare å ta sitt hjemlige fiske i betraktning.

For øvrig er fisket heller ikke så velutviklet som i en del europeiske land.»

Mr. Lowell opplyste at mens fiskekonsumet i UK utgjorde 19 lbs. pr. hode lå dette i Amerika på bare 10 lbs., hvorav

om lag halvparten består i skalldyr, det øvrige i fersk- og saltvannsfisk

Han tilføyet at «bortsett fra at fiskekonsumet i Amerika er langt mindre, vokser befolkningen hurtig og har allerede nådd 200 mill. og fiskeetterspørselen i USA er meget stor».

Om kontraktene som var sluttet sa Mr. Lovell at eksporten kom til å bestå av frossen fisk kjøpt og tilvirket i Humber- distriktet. Med hensyn til import ville det bli inngått betrakte- lige kontraktmessige ordninger om leveranser av frossen fisk fra Nord-Amerika. Disse ville innbefatte kveite, laks, fileter og skalldyr fra både øst- og vestkysten.

WFA averterer 10 Aberdeen-trålere til salgs.

Det velkjente trålerrederi George Robb and Sons i Aber- deen er av White Fish Authority blitt «befridd» for 10 av dets skip, beretter «Fishing News» (7. mai). Fartøyene som er blitt avertert til salgs innbefatter 7 trålere av sputnik-typen samt tre «near water» fartøyer. De har en verdi av i 500 000.

Årsaken skal være alvorlige mangler ved innbetalingen av halvårsavdragene på lån i fartøyene.

Rederen opplyste at en hadde hatt et tap på i 100 000 på de 10 fartøyene, hvis kapital verdi dreiet seg om en halv million.

Firmaets engrosforretning i fisk kom til å fortsette.

Birds Eye Food's newfoundlandske partnership- avtale.

På årsmøtet uttalte direksjonsformannen,

J.

R. Pan·at, i Birds Eye Food seg om den partnershipsavtale som er blitt sluttet med North Eastern Fish Industries Ltd., Harbour Grace, Newfoundland.

Direktøren talte om den markedsendring som nå foregår i Storbritannia, og sa at jakten på god kvalitetsfisk til frysing og det stående krav om lave kostnader stillet Birds Eye overfor nye problemer.

«Allerede nå benyttes 16 prosent av ferskfisken som landes i Storbritannia til frysing og vi importerer helvparten av dette igjen for å møte den hurtig stigende etterspørsel. Men den kontinentale frossenvareindustri ekspanderer også, og krever den samme høye kvalitet til den rimeligste pris.

Dette og vår egen fiskerinærings problemer i forbindelse med at vi utelukkes fra en del rike felter for ferskfiskfangst på grunn av utvidete fiskerigrenser, har skapt noe av en verdensknapphet på prima torsk som behøves til hurtigfrysing.

Vi venter en fortsatt økning i etterspørselen på våre nye frosne fiskeprodukter i de kommende fem år, og dette er årsaken til at vi i 1964, for i en viss utstrekning å sikre oss fremtidige forsyninger, undertegnet partnership-avtale med et av Newfoundlands største fryseriselskaper, North Eastern Fish Industries Ltd.

Det meste av fisken dette selskap tar imot er fanget på kysten av Avalon Peninsula og således bare noen få timer gammel når den fileteres og hurtigfryses.

Vi kommer fortsatt til å kjøpe en vesentlig del av vårt fiskebehov i Grimsby, Hull og Lowestoft, hvor vi har fabrik- ker. Den nye avtale gir oss imidlertid forvissning om at vi vil få tilgang på fisk av den rette kvalitet til å møte en kanskje dobbelt så stor etterspørsel som den nåværende.

I fjor kjøpte vi på kontrakt i Humberhavnene et rekord- kvantum på 500 000 kits, som motsvarer om lag 30 000 tonn.»

(«Fishing News» 21. mai).

w ~ U'l

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad 06 Oslo ... . 2 7 Kristiansand ... . 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund .... . 43 Trondheim 51 Bodø ... . 53 Svolvær ... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest .... . 58 Vardø ... . 64 Andre ... .

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 8. mai og uken som endte 8. mai 1965. Tonn.

Fersk Fersk sild og sild og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk lyr Fersk Fersk makrell- Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen

l ^l

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

l

Fersk Annen

l

^Fersk

l

storsild vårsild brisling b~ing laks kveite spette hyse torsk og sei lange makrell størje pigghå

1

håbrann rokke ål fisk i alt storsild vårsild ellers 1 alt

1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210

l

1211 1212 1213 1214

l

^{12 1301 1302}

---~--- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010 051 052 102 103 104-105 107 181 182 185 186 187 l 191 351 352

5

505 461 1741 8

14

7

3

286 111 509

18 l 18 307 l 307 268

l

282

6 6

40 l 51 65 18

68 808 616 - '2249 45

8

l l l 2

l 9

3

15 4 lO 9 143 20

6

20 12

2

24

l 2

18 4 19

26 20 12 252 6 111 19 179 l 2 23

39 1

12 383 34 244 23 151

3 11 7 3

~l

4

254 42 115 54 lO

.

¹⁵⁸

'

^{l 159}

' 291 11 201 171 221

l

19 317

8

12 74 35 106

3

ul

7 31 9 60 27 230 611 196 25

l 2

1

4

3 5 14 29 6

19 15 lO

l l

75 2 140 12 122 l 12 27 7 l 37 61 32 30

23 116 198 2 295 106 45 1322

l 714 l 039 61 89 547 28 99 83 15 144

746 17 209 1685 473 349

102 169 l 368 11 115

I alt ....

l

2 719

l

929

l

925 14 573

l

3

l

282

l

73

l

670

l

928

l

518

l

357

l

228

l

- 11196

l

10

l

99

l

21 560

!

4 926 1 3 480 11 767 I uken ...

l - l - l

67

l

67

l

^l

l

7

l - l

25

l

10

l

l

l

57

l

18

l - l

61

l - l

41

- l

⁸⁹

l

272

l

108

l

171

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for «i alt». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- l Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen

.,., .. =l•=

Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen el. kjølt el. kjølt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sild- filet filet torske- sild sild laks kveite makrell makrell- pigghå håbrann frossen fisk i alt filet, filet filet filet filet filet filet filet ellers i alt fisk i alt

ellers i alt størje fisk hyse ellers

TOLLSTEDER 1303 13 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 14 15x1 15 x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 16 17x l

- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ^{- - -}

- - -

- - - -

- - -

^{- - -}

- - - -

Stat. nr. Stat. nr. ^{- - -}Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.IStat. nr.

- - - -

^{- - -}

- - -

Stat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0001. 0301. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. o~gJ· o3ot.

Stat. nr. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 0301. 501 451,459, 502-599 701 702 703 792 793 0301. 101-109

03 Fredrikstad ... -

- -

-

- -

^-

- -

^-

-

^-

-

l

- -

^-

- - - -

06 Oslo ... -

-

2 3 -

- -

^{- 5 11}

-

^{7 -}

- -

^- - - -

-

2 7 Kristiansand ... 16 16

- -

318 - 2

-

2 321

-

^{9 - 24}

- - -

55 79 17

31 Egersund ... l 1 -

-

¹⁰⁵

-

5 4 - 114

- -

^{- - - - - - -}

- -

33 Stavanger

...

35 35

- -

⁶⁰

-

^{34 1 39} 134 l 22

-

^{- 47}

- - -

^{3 50 6}

35 Kopervik ... - - -

-

77

-

^{2 - -} 78 - - -

-

^-

-

36 Haugesund ... 110 110 -

-

73 - 6 3 2 84 - -

- -

^{3 -} - - 16 18 1

38 Bergen ... 7 856 9 3 48

-

136 4 216 417 2 17 31 396 301 -

-

^{- 44 772 104}

39 Florø

... -

^{17 - - -}

- - -

1 1 - - -

-

^-

- -

^{- -}

61 Måløy ... 9 387 2 2 - - 990 l 241 1237 - -

-

2

- - - - -

^{2 19}

40 Ålesund ... - 3 053 - 317 lO - 70 1374 541 2 311 6 - 67 664 140 8

-

63 - 941 487

41 Molde ...

- -

^{- - -} -

- -

l l

-

^-

- -

^{- -}

-

^- -

-

⁵

42 Kristiansund ... 16 501

-

^{- 25 -} 14 - 74 113 4 2 109 240 645 326 126 653 5 2105 256

43 Trondheim ...

-

^{465 22 70}

- -

2 19 147 260 lO 212 392 1645 789

l

^{6 174 -} 329 3 336 280

51 Bodø ...

- -

^-

- - - - - -

-

-

11 92 16 67

-

³

-

^{- 178 84}

53 Svolvær

... - - - -

^-

- - -

^{93 93}

-

6 94 719 575

-

40

-

^{53 1481 44}

55 Tromsø

...

2 2 25 12

-

l

- -

126 163

-

^{51 92 996 534 22}

2471 ^-

^{379 2269 634}

56 Hammerfest

...

- - 7 3

- - -

31 41 6 48 186 2 586 2422 7 75

-

^{38 5 315 261}

58 Vardø

...

-

-

^-

-

^- -

-

- - -

-

20 426 809

- - -

1255

l ^-

64 Andre ... 16 16 - l ^{11 174 8} - 116 309 - 60 68 ^l 477 124 l l

-

^{68 738 9}

l l

^-

^.

^--

.

--

. _{-! ! l l IS l l}

z

:os

~ IV w c ::!.

.-..

-.o ~ Ut