17. jANUAR Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Rå-

FISKET

Utgift av Fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. l

AV INNHOLDET l DETTE NR:

17. jANUAR Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Rå-

fisklag pr. 31. desember 1962 . . . Side 27 lover og bestemmelser gitt i medhold av lov . . .

^<<

28 Småsild- og feitsildtokt med F/F «G. O. Sars» i tiden

49. ÅRGANG

18. oktober til 7. november 1962 . . . « 31 Mengde- og verdiutbytte av det norske fisket i okt.

1962 og januar-oktober 1962 . . . « 34

Fiskerioversikt for uken som endte 12. januar 1963

Fisket kom straks i gang etter streikens avslutning den 10. januar. l Nord-Norge var imidlertid værforhold- ene til dels dårlige og de ilandbrakte fiskemengder ble små. l Møreområde er seifisket med garn kommet i gang med til dels gode fangster. Båter fra Sogn og Fjordane har søkt etter hå langt vestover i havet uten synderlig suk- sess. l de sørlige områder er de vanlige fiskerier i gang igjen og har gitt bra utbytte. Feitsild- og småsildfisket har gitt en del utbytte for Salten-Helgeland og spredte fangster sørover mot Bergenskanten. Trålfisket utfor sørvestkysten har gitt gode fangster av sild og øyepål.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Finnmark: Det meldes om dårlig vær. Imidlertid leverte en del mindre båter fangster som tilsammen utgjorde 50 tonn. Det ble innbrakt 34,3 tonn torsk, 7 tonn hyse, 0,2 tonn sei, 1,3 tonn brosme, 6,8 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre og 0,2 tonn uer. Leverut- byttet utgjorde 26 hl og ltranpartiet 7 hl. Båtantal- let var 31, hvorav 22 motorbåter og 9 mindve båter med tilsaJnmen 102 mann.

Troms: Ukefangsten her oppgis til 10,5, hvorav 2,8 tonn brosme, 7,7 tonn kveite.

Vesterålen: Fra Bø meldes det at skreifisket er begynt og at utS:iktene er bra. Det har vært tatt opp- til 1400 kg i en trekning. Været var dårlig og noe seifiske forekom det ikke. Andenes melder om 3 fangster i uken på tilsammen 5 tonn, hvorav 2 1tonn skrei og 3 tonn sei.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distEikt ble det i uken ført til Trondheim l O tonn lev. torsk, til Bergen også lO tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn lev. torsk og fra Hor- daland 2,5 1tonn torsk og 0,5 tonn småsei.

Niøre og Romsdal: Fra Nordmøre meldes det at

seifisket på Haltenbanken n1ed garn etter storseli er

begynt. Det meldes a

¹

t en båt kom til K11istiansund N

lørdag tned 5 tonn og at fem fangster på 30 tonn

er blitt levert i Rørvik. Sunnmøre og Romsdal mel-

der at distriktets båter har tatt fatt 1ned seifisket på

7

Nr. 3, 17. januar 1963

Fisk brakt i land~ i tiden 1. januar - 12.jan. 1963 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

de Sal- Hen- Herme- Opp-

Rund\ Filet ting ging ^tikk maling

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei. ...

- - - - - ^{- -}

Loddetorsk .

- - - - ^{- -} -

Annen torsk 35 32 l

-

²

-- -

Hyse

...

⁷

l

⁶

l ^{- -}

^l

^{-- -}

Sei

... .. . .. - - - - - - -

Brosme ... l

- l - -

^l

- -·

Kveite ... 7 7

l ^{- - - - -}

Blåkveite ... -

- - - - - -

Flyndre ....

- - - - - - -

Uer ...

- - - - - - -

Steinbit ....

- - - - - -- -

Reker ...

- - - - - - -

I alt

1

^{1 50}

l

45

l

^l

l - l

⁴

l - l

c pr. 13/1-6211 683 11 476

l - l

⁶⁰

l

1461 -

l

l

--~--~---+----7--

(( pr. 14/1-611 3 600

l

^{2 419}

l

⁶⁵⁶

l

^{5251 -}

l

1 Lever 26 hl, tran 7 hl.

Haltenbanken og på felt utfor Sunnmøre--,Svatun- gane, l\!Iebotn med flere. Det har ·nil dels vært taJtt gode fangster. I uken ble det innbrakt ^162,5 tonn fisk, hvorav ^41,5 tonn torsk, 99 tonn sei, 3 tonn lyr, 14 tonn hyse og 5 tonn diverse.

Sogn og Fjordane: En enkelt båt kom til MålØy fra Svatungane med ²⁰ tonn sei. En rekke båter søkte etter hå fra kysten vestover til Flugga, men fant svært lite fisk. Ukefangsten oppgis til ^87,8 tonn, hvorav ²⁴ tonn sei, ^2, l tonn lange, ^2,8

¹

tonn brosme, 57,8 tonn hå og l, l tonn skate. For tiden befinner noen båter seg ved Sulisker, hvor det er en del hå, men til dels småfallen.

Hordaland: InkluSJive omtalte ³ tonn levende fisk ble ukefangsten 22 tonn. Av sløyd fisk ble det brakt inn 8 tonn sei og lyr, 2 tonn torsk, l tonn lange og brosme, 5 tonn hå, l tonn diverse fisk, og av skalldyr 2 tonn reker.

Rogaland: Det ble i ukens løp innbrakt ⁶¹ tonn fisk, hvorav 11 tonn levende og ⁵⁰ tonn sløyd f.isk, alt til konsum.

Skagerakkysten: Det gikk forholdsvis bra med fisket på de få fangstdagene i uken. Utbyttet ble på 60 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordtisk melder at drivis og andre isvansker legger betraktelige hindr.inger i veien [or

Fisk brakt i land~ i tiden 1.januar-12.jan. 1963 Anvendt til Meng-

Fiskesort de Ising og frysing

l

Sal-

l l

^Herme-

Rund

l

Filet ting ^{Henging tikk} tonn tonn

l

tonn tonn tonn

l

^tonn

Skrei ...

-

^-

^{- - - -}

Annen torsk

- - - - -

^·-

Sei ...

- - - - l ^{- -}

Brosme .... 3

- - -

^{3 -}

Hyse ...

- - - - - l

^-

Kveite

....

^{8 8}

- - ^-

^-

Blåkveite

.. -

^-

- - -

^-

Flyndre

... - - - ^- -- ^-

Uer

... - l

^-

^{- - - -}

Steinbit

... -, ^{- - - - -}

Størje

...

^-

- -

^{- -}

Pigghå

.... =! ^{- - - -- -}

Annen

....

=l ^{- - l - - -}

Reker

... - - - - -

I alt

l

11

l

⁸

l - l - l

³

l

« pr. 13/1-621 180

l

122

l - l

^l

l

⁵⁶

l

----~--~----~---

«

pr. 14(1-611 323

l

²²⁵

l - l

⁹⁵

l

1 3

tisket i distriktet. Av fisk ble det de11for i uken bare innbrakt 0,4 tonn.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordtisk 3,2 tonn kokte og 1,8 tonn rå, Skagerakfisk ³⁰ og 25 tonn og Ro- galand 17 og 8 tonn, samt Hordaland 2 tonn kokte.

Rogaland melder også å ha hatt 2 tonn humm.er.

Sild og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge foregikk det i uken litt sildefiske i Nordland, hvor det for Salten-Helgeland ble anmeldt fisket ⁶⁰⁶⁴ hl, hvori inngår mest feitsildblanding, men også litt småsild og mussa.

I Nord-Trøndelag ble det med landnot stengt en del mussa.

Distriktet Buholmsråsa-Stad hadde ukefangst på 883 hl småsi1ld, hvorav benyttet 1til hermetikk ⁶¹¹ hl og til dyrefor ²⁷² hl. Av fangsten ble ⁷¹⁰ hl fisket på N ordn1øre og resten i Sør-Trøndelag.

Sør for Stad foregikk det bra mussafiske i Sunn- fjord (Askvoll) og Sogn. Ukefangsten ble på ⁶⁶⁰⁰ hektoliter.

Trålfisket fra vest- og sørvestkysthavner: En

hadde et kort glimt av godt trålfiske utfor sørvest-

foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 31. desember 1962.

¹

Råfisk pr. 31/12 1962 Råfisk Sjøltilvirket fisk

Distrikter (prissoner) pr. pr. 31/12-1962

l

31/12- _Tørr-

l

Salt- Fersk

l ~rys-~ H.eng-~

_{mg mg} ^Salt-_ing

l

_maling

^Opp-~

^I

1

alt 1961 _{fisk 1 fisk} Tonn Tunn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark

fylke (IA)

...

16 064 25 516 17 984 2 319 l 580 63 463 84989 138 16 Hammerfest og Alta sorenskriverier av Finnmark fylke,

Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (IB

52 979132 898

og IC)

...

8 933 12 028 l 929 108 767 107 254 l 332 8 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy

sorenskriveri (IlA, IIB og Ill) ... 13 108 21 234 40 533 14 329 431 89 635 95 0341 718 64 Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke, Trøndelag

(IVA og IVB)

...

3 870 2 467 9 261 368 459 16 425 14 0771 464 393 Nordmøre (VA) ... 2 590 2 298 4 646 l 058 37 10 629 8 659 50 l 128 I alt 1962 ...

·l

44 5651104 494Jl05 3221 30 1021 4 4361288 9191 X

l

2 70211 609 I alt 1961 ...

·l

59 3931 67 585Jl46 3471 34 3871 2 30lj X 1310 0131 2 45014 555

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kJøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgaven.

kys1ten på årets siste dager. Da flåten kom ut igjen 10. januar viste det s:eg at fangstmulighetene fortsatt var gode, og det har foregått livlig fiske både etter s:ild og øyepål. Det ble fisket på Revet utfor Eger- sund, på Paxbanken, Fladen og andre felt. Eger- sund melder at det dertil kom inn en rekke reke- trålere og andre trålere med 5952 hl øyepål. Dess- uten kom et parlag inn med 900 halvkasser sild, som ble solgt til frysing for agn. I Stavanger leverte et parlag 1200 ks .. s:ild, i Haugesund og Skudenes 5 parlag 7270 ks. sild og 200 ks. makreH,i Øldands- våg l parlag 3000 ks., og i Bergen 3 parlag 6050 kasser sild. Haugesundsdistriktet hadde dessuten atskillig øyepål, men overs.ikt over denne forelå ikke.

På Romsdalskysten ble det ,innbrakt 180 hl øye p ål.

Summary.

After setling of the fishermen's strike on ]anuary l Oth the ojJeuttions were immediately resumed.

In North Norway the weather was unfavourable and only inshore and small boat catches were land- ed. Thus the Finnnuak landings amounted only to 50 tons of demeTSal fish and the Troms landings to JO tons.

On the Halten bank and on several grounds off Sunnmøre the fishermen have started the traditio- nal saithe fishing with nets which has been partly

successful. The Sunnmøre and Romsdal landings of 162)5 tons included thus 41 )5 tons of cod and 99 tons of saithe.

The Sogn og Fjordane boats were in search of dogfish from the coast westwards to Flugga) but had very little success. It is) however) reported that some boats have been more successful off Sulisker.

The Sogn og Fjordane landings of 88 tons included 24 tons of saithe and 58 tons of dogfish and minor quantities of other fish species.

The southwestern and southern districts had satis- factory landings of fish and especially of prawn.

In the Oslofjord area the fishing was partly ham- pered by drift ice.

A bo ut 6000 hectolitres of fat- and small herring were taken in Nordland along the Helgeland coast.

In Sunnfjord and in Sogn 6600 hectolitres of ((mus- sa" were caught.

Good trawl catches of herring were taken on the Reef off Egersund and the landings at Egersund) Haugesund and Bergen) amounting to 18 420 boxes (of 50 kiJlos)) were sold for fresh export) salting and freezing for bait. In addition Egersund and Haugesund had good landings of Norway p out for reduction.

K. & J• SÆTVEIT A.S .... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. cKittelt Engrosomsetning og eksport av sild og fisk

Spesialitet i sesongen: Laks og ørret

Nr. 3, 17. januar 1963

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Fredning mot bruk av snurpenot på visse områder i Nordmøre.

l. Bunnen av Battenfjorden i Øre herred.

2. Lindvågen ^og Kråksundet i Tustna herred.

3. Tømmervåg ^og ]Ørgenvåg i Tustna herred.

I medhold av § 26 i lov om sild- og biiisEngfiske- I1iene av 25. ^juni 1937 og kgl. resolusjon av 3. de- sember l 937 har Fiskeridepartementet 31. desem- ber 1962 ^bestemt:

I.

I tiden fra og med l. mai til og med 30. septem- ber er det forbudt å nytte s:ildesnurpenot i føl- gende områder i Nordmøre:

l. Battenfiorden. Øre he1Ted, sjøkart nr. 35, innenfor en rett linje trukket fra Løvoldnes til Sol enes.

2. Lindvågen og Kråksundet. TuSitna herred, sjø- kart nr. 36, .innenfor en linje trukket .fra Lind- vågodden til nordvestlige pynt av Bjørnskotøya og derfra

t~l

Øs'tre punkt av Hestøya.

3. TØmmervåg ^og ]Ørgenvåg) Tustna herred, sjø- kart nr. 35, innenfor en linje ,fra kabelhuset på sørsiden av Golma til Østsiden av Fårøya, derfra i sydØstlig retning over nordpynten av KråkØya og varde utfor J ørgenvåg til varde på Vombusskjæret.

Il.

Overtredelse av dette forbud straffes med bøter.

Ulovlig fangst eller fangstens verdi, samt ulovlig brurot redskap kan ·inndras uil fordel for staJtskassen.

Ill.

Disse bestemmelser trer i kraft ·fra og med l. mai 1963 og gjelder til 30. september 1964.

Mai ne-sardiner.

Ut-

landet

Av novemberutgaven av «Fishing Gazette» fremgår det, at produksjonen av hermetiske Maine-sardiner den 6. oktober manglet 2000 kasser på å ha nådd 2 millioner. De sammen- liknende tall på samme tidspunkt i ¹⁹⁶¹ og 1960 var hen- holdsvis 536 000 og l 7 58 000 kasser.

Samtidig meddeles det, at de fleste hermetikkfabrikker hadde innstillet driften, til tross for at pakningssesongen var blitt forlenget til l. januar.

Prisen på Maine-sardiner ligger ¹⁰ prosent lavere enn for et år siden.

«Fishing Gazette» refererer også uttalelser av direktøren for et hermetil\kompani med fabrikker i Prospect Harbor, Y ar-

mouth, Portland, Belfast, Bath og Southwest Harbour, herr Calvin Stinson, i hvilke han foreslo fabrikkene å drive for fullt så lenge som mulig. Stinson 1nente at sardinfabrikkene ⁱ Maine kan konkurrere med utlandet, dersom de bygger seg opp reservelagre. «Konsumentene foretrekker Maine-sardiner fremfor importerte», sa han. For å holde markedet må vi derfor ha en reserve, som kan sørge for forsyningene i magre produksjonsår. Vi bør operere på basis av den gamle bibelske teori om å legge unna til de sju magre år gjennom de sju fete.» Stinson sa, at årets gode forsyninger av råstoff ville seite hans fabrikker i stand til å pakke inntil ^{600 000} kasser.

«Hvis vi opprettholder en god reservebeholdning, holder uen- drete priser og unngår enhver form for panikk, kan vi ikke tape», sa han.

Sildefisket i vestskotske farvann.

Fra «The Fishing News)> av 28. desember noterer en seg at det har foregått sildefiske fra Oban, Mallaig, Gairloch, Stornoway og Lochboisdale i november, som for denne måned å være ga rekordutbytte, nemlig ^{99 000} crans. Det gikk bra med avsetningen. Grossistene tok hele det store kvantum, og alle grener av næringen hadde hatt god fortjeneste av det uvanlige fiske. Ising av silden til Tyskland og Holland hadde hatt sin store betydning og varen ble godt mottatt på disse markeder, som i 1962 hadde hatt mindre forsyninger enn ønskelig av Nordsjøsild.

Svensk tilbakeblikk på 1962.

Lederartikkelen i «Svenska Vastkustfiskaren» nr. 24 ^(15.

desember) er et tilbakeblikk på ^1962.

«<

1962 har vestkystens fiskere», skrives det, «fulgt med i de internasjonale handels- politiske hendelser som aldri før, og det store spørsmål har vært: Kommer vi til å bli tilsluttet EEC eller ikke? Silde- fisket er vårt uten sammenlikning viktigste fiske og det er 80

°/o

basert på eksport. De største utenlandsmarkedene finnes innenfor EEC-området og fra fiskerstanden er det et ønske- mål, at vi på en eller annen måte kan tilsluttes dette marked. Hvordan det blir med dette er det ennå ingen som vet, og myndighetene synes ikke å være særskilt tilbøyelige til å bringe spørsmålet frem til hurtig løsning».

Om forløpne års fiske, skrives det: «Når dette skrives er det ennå for tidlig å gi nøyaktige tall for resultatet av årets fiske. Når det gjelder de viktigste fangstobjektene - silden, brislingen og reken - kan vi imidlertid gjøre visse sammen- likninger med foregående år. Sild og brisling ser ut til å ta av, mens reker viser kraftig fangstøkning. Til ^10. november i år var det innbrakt ⁴⁶⁵⁶ tonn kokte og rå reker, mens de ilandførte kvanta samme tid i 1961 lå på 34 77 tonn. Økningen beror for det meste på den større innsatsen i fisket.»

«Når det gjelder sildefisket kan vi vise meget merkelige tall vedrørende omsetningen. De danske havnene Hirtshals og Skagen har alltid vært meget attraktive landingssteder, men i år har salget der slått alle rekorder. I løpet av årets ¹⁰ første måneder i 1961 ble det landet 37 192 tonn i Danmark og det var omtrent tredjeparten av hele den svenske sildefangsten. I

N.A

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

O NIS N &CO.

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

samme tidsrom i 1962 sprang imidlertid tallene opp i 67 015 tonn og det er ca. to tredjedeler av hele fangsten. I Sverige og utlandet for øvrig ble det i samme tidsrom landet 33 352 tonn.

Av disse tall fremgår det, at det i beretningstiden i 1962 ble fanget i alt ca. 100 000 tonn eller om lag 1000 tonn mindre enn i samme periode av 1961. I november ble det imidlertid levert store kvanta svenskfanget sild i Danmark, og det kan vel tenkes at den samlete sildefangst blir like stor som i 1961».

Om fornyelsen av den vestsvenske fiskeflåten skrives det:

«Den opprustning og fornyelse av den vestsvenske fiske- flåten, som var særskilt merkbar i 1960 og 1961 synes å ha vært mindre intensiv. I 1961 ble vestkystflåten tilført 59 ny- byggete fiskefartøyer, hvorav 33 bygget i stål, mens antallet nybyggete i år stoppet ved. 33, hvorav 15 stålfartøyer. Om en regner med at en moderne ståltråler i dag koster omkring 750 000 kroner (svenske) forstår en hvilke enorme investeringer yrkesfiskerne må gjøre nå for tiden. Dessverre kan de heller ikke påregne stor støtte fra almen kapital, da årets fiskerilån fra staten bare har gått ut med 64 000 kroner pr. båt.»

Det nederlandske sildefiske.

I uken som endte 31. desember ble det i nederlandske hav- ner innbrakt 9766 tnr. saltet no11oojøsild mot 2379 tnr. samme uke i 1961. Siden fiskets. begynnelse har det vært landet 104 409 tnr. matjessild, 130 074 tnr. fullsild, 207 775 tnr. rundsaltet sild og 7026 tnr. tomsild - tilsammen 449 284 tønner mot 636 009 tnr. i 1961.

Første fiskefartøy bygd med federal-bidrag i USA.

«Dersom De er en fiskekipper som Thomas B. Larsen fra New Bedford, Mass., og trenger et nytt fiskefartøy, er det mulig at United States vil hjelpe Dem til å by;gge det. Det er faktisk slik at alle US-borgere nå kan søke Innenriksministeriet om støtte til bygging av fislkefartØy. Men fartøyet, eieren og fisket det skal brukes til må oppfylle visse krav. Larsen er den fØrste i ln.det som hat oppfylt alle betingelser, og motOTfiskefartØyet

«Venus» er resultatet», skriver «Fishing Gazette» (novemberut- gave) som innledning til en omtale av det nye fartøy.

Det er gitt adga.ng til bygging av fiskefartøyer med stØtte fra federaladministrasjonen under Public Law 86-516 vedtatt av kongressen den 12. juni 1960. Formålet med loven er å ut- jevne urimeligheter som voldes hjemlige fiskere på grunn av utenlandsk konkurranse. Det er et faktum a.t byggingskost- nadene for fiskefartØyer ligger 40 til 50 prosent lavere i en del fremmede land enn i USA. Imidlertid er det forbudt å anskaffe fartøyer bygget i utlandet til bruk i de hjemlige fiskerier. Dessuten foregår det en meget stor import av utenlandsk fisk til 1ave pri- ser. Loven gir derfor staten adgang til å betale opp til en tredje- del av et nytt fartøys kostende.

«Venus» koster nesten $ 112 000 og regjeringen vil bidra med ca. $ 37 000 av summen.

søknadene fiskerne skal sende inn må inneholde uttøm-

O.r.sakfører T. M. HUSTAD (M. N.S.)

LILLE GRENSEN 7, OSLO

Tlf.: 334869 og 337120

Fiskerispørsmål

mende opplysninger og være innsendt 90 dager før byggingen skal ta til.

Godkjennelsen beror på fØlgende: l. Planer og spes~fikasjo­

ner må være avpasset til det fiske båten skal drive, og fartØyet må også hØve for statens bmk under nasjonal unntakstilstand.

2. Søkerens dyktighet, erfaring og pengemidler. 3. Bevis for at favtøyet vil bety en forbedring av flåten. 4. Overenskomst om at fartøyet vil levere sine fangster i havn i U.S. 5. Borgere av US eller legalt for.hyrte utlendinger må beskjeftiges ombord. 6. Do- kumentasjon av fa:t1tØyet m1der USA's lover. 7. Fartøyet må bygges ved amerikansk verft etter innhentelse av anbud på konkurranse basis.

«Venus», som er en dragger, måler 73'7" i lengde og 17' i bredde. Dybde i riss er 9'. KjØl, spant og hud er av eik og dek- ket av white pine. I lugar forut er det innrettet køyer til 6 mann og i lugar akter til to mann. HovedmotO'nen er en Gene- ml Motors, Marine Diesel Engine på 335 HK ved 1800 r.p.m.

med hydraulisk )11evets.eriitgs- og redul<1Sijonsgir (2,96: 1). Av dekksutstyret kan nevnes en Hathaway No. 653 Special Light Heavy Model Trawl 1Vinch med 15" tromler. I det elektroniske utstyr inngår 100 watts radiotelefonianlegg, Raytheon Radar, l\·fodell 1700, Raytheon Depth Sounder, to Loran sett, «Furuno»

depth recorder (japansk), Metal Marine Pilot med fjernstyring.

Skipper Larsen fortalte til Fishing Gazette, at forhandlingene med myndighetene hadde gått hmtig og ,greitt. De omtalte$ 37 000 er et fulLstendig bidrag. Kapteinen må imidlertid stå inne for og bevise at 51 pst. av hans årsfangster i fartøyets 15 års be- regnete levetid, er sammensatt av bunnfisk. Han vil kunne bli ilagt $ 2300 i mulkt, hvilket som helst år hans bunnfiskfangster blir mindre enn den fastsatte prosentsats.

Utsiktene for Japans tunfiskomsetning Europa i 1963.

I henhold til det japanske tidsskrift Suisan Tsushin av 17.

desember utgjorde den japanske eksport av tunfisk til Europa i 1962 i tiden januar-november 43 195 tonn, og en antok at den i alt ville komme opp i 50 000 tonn, eller lO 000 tonn mer enn i 1961, da eksporten utgjorde 39 997 tonn. I 1963 ventes det at den japanske tunEiskeksport til Europa vil øke ytterligere, kan- skje til 70 000 tonn. Denne antakeLse er basert på ventet, Øket etterspø,rsel i de land som for tiden importerer japansk tunfisk, åpning av et nytt marked i Spania, som fØlge av opphevelse av restriksjoner på el~ort av frossen tunfisk dertil, og på sann- synligheten av at nye markeder kan åpnes for eks. i Belgia og Nederland.

For de enkelte markeders vedkonunende antas, utsiktene å være fØlgende:

Italia: Japansk tunHskel<,sport dertil i 1960 utgjorde 22 000 tonn, i 1961 26 000 tonn og i 1962 over 33 000 tonn. Beal1bei- dingsmulighetene i Ita.Lia blir øket. Det italienske tunfiskkonsum er Økende og markedsforholdene er relativt stabile. En japansk eksport i 1963 på 37 000-40 000 tonn anses for å være mulig.

Jugoslavia: Den japanske ekspomt i 1961 på 9400 t01m gikk noe tilbake i 1962, men ville ventelig nå 8000 tonn. Herm. tun- fisk produsert i Jugoslavia eksporteres til slike land som Vest- Tyskland, hvor salgsmulighetene er store. Jugoslavia hadde mid- lertidig innstillet impomten av fmssen japansk størje, men er på ny begynt å kjØpe og betaler en god pris. Eksporten i 1963 skulle ligge mellom lO 000 og 15 000 tonn.

Tsjekkoslovakia: Den japanske eksport i 1963 utgjorde 1700 tonn, i 1962 ventelig 1000 tonn. Eksporten i 1963 ventes å bli 1000-1500 tonn. Først og fremst antas det å bli levm't billigere

Nr. 3. 17. januar 1963

tunfisk - for eks. bigeye, som nylig ble solgt til $ 345 pr. tonn c. and f. Hamburg, Tsjekkoslovakia sies å pakke halvparten av stØrjen hermetisk samt røke den annen halvp<Wt, men en ven- ter gradvis Økning i hermetikkproduksjonen.

Frankr~ke: Den_ franske regjering ga i 1962 for fØrste gang impoJ;tlisens for tunfisk og ga adg<llng til import av 3500 tonn og ventet å Øke imp.ortmengden i 1963 til 6000 tonn. IfØLge underretninger ville importlisensen bli utstedt etter mai måned 1963, men en fremskyndelse var mulig. Med hensyn til p1is er Franklike det beste mal'ked for ja,pansk tunfisk. Forventningene til Frankrike som mamked for japansk albacore er derfor store.

Spania: Japansk eksport til Las PaLmas, KanariØyene er be- grenset til 2000 tonn årlig. Japansk eksport til selve Spania er begrenset til tunfisk fi11a selve Japan uten kvantitativ begrens- ning. Eksportbestemmelsene ventes imidlertid å bli revic1eTt i 1963. Skulle omlastning til selve Spania bLi tillatt, ventes ekspor- ten dertil inklusive Las Pahnas å nå 5000 tonn årlig.

Tunis, Libya og Ghana: Den japanske eksport til disse land, som utgjorde 1200 t01m i 1961 og Økte til 1700 tonn i 1962 ville fo1l1111entlig nå 2000 tonn i 1963.

Under on1.talene av utsiktene for frossen tunfisk i 1963 opp- lyser Suisan Tsushin også at de fire hermetikkfabrikkene i Puerto Rico vil komme i full drift i 1963, og at det til disse fire samt til et amerikansk tunfiskpakk:ende selskap i Maryland vil være behov for en tuna-råfiskforsyning på om lag 100 000 tonn. Etter hva det opplyses vil disse fem Amerikanske fabTik- kene regne med å dekke så meget som mulig av sine tuna råfisk- behov ved kjøp fra amerikanske og eumpeiske fartØyer, men de kommer til å bli avhengige av japanske for hovedmengden.

Den nåværende tunfiskproduksjon i atlantiske farvann anslås til 80 000 tonn, og tidsskriftet fremholder at den atlantiske pro- duksjon umulig kan dekke etterspørselen på tunfisk fra USA og Europa i 1963. Det tilfØyes at knappheten i tunfiskforsyningene i 1963 uunngåelig vil bli forsterket hvis tilbakegangen i atlan-

tisk tunfiskfangst fortsetter.

Indias fiskerinæring.

Nytt sprosjekt.

Fisker1råd Gopinathan Pillai i det indiske landbruks- og forsyningsministetiium har gitt en del nærmere opplysninger om- kring en melding i «The Financia.l Express» for 25. november 1962 om at en offentlig korporasjon vill bli opprettet for å styrke den indiske fiskerinæring og skape bedre fisker1produkter.

Fislqeriråden nevnte at bakgrunnen for det planlagte pro- sjekt var å stimulere utenlandsk kapital til utbyggingen av den indiske fiskerinæring. Til nå hadde myndighetene håpet på at utenlandsk kapital (utsty,r) kunne erverves gjennom samarbeids- avtaler mellom indiske og utenlandske private selskaper. Men det hadde gjennom fleæ år dessverre vist seg å være liten in- teresse for slike sam<lJrbeidsavtaler fra utenlandsk side. I lØpet av de siste seks årene hadde en bare fått opprettet to selskaper på joint venture basis, nemlig et indiskjjapansk og et indisk/

a1nerikansk.

Ved å opprette et offentlig selskap håpet imidlertid den indiske regjering på at utenlandske selskaper vilLe være mer interessert i produksjonssamarbeid.

Prosjektet er kostnadsberegnet til 50 millioner rupees (75 millioner k,roner), hvorav minst 51 pst. skal investeres fra indisk side. Selskapet skal - i likhet med de fleste fiskeforedlingsbe- drHter - ha sitt hovedsete i Kerala. Senere vil en opprette en filial i Bombay og en på østkysten av India.

Fiskeriråden opplyste at en alle11ede hadde sk1ævet til de indiske diplomatiske stasjoner i "'Washington, London og Bonn for å komme i forbindelse med interesserte selskaper. Fra indisk side håpet en dog på å få den samlede utenlandske investmting i fm:un av utstyr etc. fra ett land, da det administrasjonsmessig sett nok ville være best. Med de eventuelle norske bedrifter som måtte være interessm~t i et produksjonssamarbeid med det plan- lagte selskap, ville en gjerne innlede næmnere forhandlinget·, sa fiskeriråden. Men han la til at det i så fall ville være behov f01J1 en minJimumsinvestering fra ^1101~k side på 15 millioner rupees (22.5 millioner kroner).

Til slutt omtaLte fiskeriråiden den betydelige økning i eksport av frosne reker o,g andJ1e fiskeprodukter som hadde funnet sted i de senere år. Særlig hadde eksporten til U. S. A., Canada og Australia Økt meget. Blant de land som eksporterer rekepro- dukter til U. S. A. kom India på syvendeplass, og verdien av fiskeeksporten til dette land utgjorde vel 8 millioner rupees i 1961, sa fisker1dden.

Islands torskefiskerier.

IfØLge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av torskefiskeriene i tiden ^l. januar-31. oktober tilsammen 261 502 tonn slØyd fisk med hode sammenliknet med 278 697 tonn i samn1e periode av 1961. Fisken er blitt anvendt på følgende måte: Eksportert iset 21 661 tonn (1961: 24 625 tonn), til filet 125 479 t01m (1961: 133 360 tonn), til stokkfisk 33 766 tonn (1961:

44 581 tonn), til salting 68 768 tonn (1961: 65 701 tonn), til fabrik- ker 2929 tonn (1961: 3414 tonn), til andre anvendelser 8899 tonn (1961: 7016 tonn).

Det japanske trålfiske i Nordvest-Atlanteren.

Aio Fishing Company's tråler «Aio ^~hru No. 2» på 1386 brutto reg. tonn, som er det fØrste japanske fiskefartøy som har deltatt i trålfisket i Nordvest-Atlanteren, begynte sitt fiske den 13. oktober utfor kysten av Newfoundland. Resultatene ble ikke særlig O'Vel"'Veldende, hvilket japanerne tillegger manglende forundersøkelser. I midten av desen1ber anløp «Aio Maru» St.

Pierre for nye forsyninger og gjenopptok deretter fisket i det srumne område.

Mange sl<ipsbyggere på jakt etter Russisk 200 mill.

kroners sl<ipsbyggingsl<ontral<t.

«Vi venter å reise tilbake til Moskva over nyttår», sa direktØr A. Prouten i Brooke Marine Limted (Lowestoft) til «The Fishing News» (4. januar), og opplyste at representanter for f111maet hadde Oippholdt seg der en tid i november og desember og fnr- handlet om kontraktet' angående bygging av nye fiskefartøyer til den russiske fiskeflåte. Representantene for Brooke Marine ble ledet av styreformann og direktØr for Dowsett Holdings Co., Mr. Harry Dowsett. Mr. Dowsett var for øvvig også leder av dele- gasjonen som i sin tid tegnet den berømte kontrakt om bygging av 20 stortrålere til Sovjetsamveldet.

Konkurransen om ordrene på de skip av forskjellige typer, som russerne nå akter å bygge, er meget skarp og skipsbyggere fra fem land inklusive Tyskland og Japan var til stede i Moskva for å søke å sikre seg ordrene.

Alt Mr. Prouten kunne si om forhandlingene var at de fortsatte. Det antas at de kontrakter russerne nå vil slutte, kommer til å lØpe opp i en sum av ^J:: lO mill.

Småsild- og feitsild tokt med F jF <<G. O. SarS>> ¹ tiden 18. oktober til 7. november 1962

Av Per T. Hognestad Marinbiologisk Stasjon, Tromsø Deltakelse

Den vi1tenskapelige og tekniske stab besto av Per Hognestad, Ole Bjerke, Ingvar Hoff, Terje Mon- stad, Gunnleiv Sangolt og Gudmund Vestnes. Ski- pets fører var Dagfinn Sætre. Trålbas Arne Tjosås foresto de praktiske fiskeforsøk.

Toktplan

l. Karltlegge utbreddsen av umoden si,ld i Barentshavet og på bankene utenfor Nord- Norge.

2. Samle inn prøver av sild for aldersanalyser, volum- og lengdemålinger, hv,irveltellinger og mageinnhold-anal yser.

3. Foreta hydrograf.iske observasjoner.

4. Samle .inn prøver av zooplankton.

5. Eksperimentere med undervanns-fotografering.

IIG.

o.

SARS."

2QX -'l XI 1962 o HY DR. ST.

xBATHY ! .

l 626

QJ l

u o

~

ll.PEL.TRÅL ·

.ABUNNTRÅL

~'>-'-~-~=:::::;;:::j=::~=:;::::j---rw---~t

-Hf MIDDELS-"-

o

*'-SVAK. REG .. AV. SILD

J

75, tJt-STERK - " -

QJ Ul c

• Bji:irnii a

602 ' Q

QJ ())

71'

69'

Fig. F jF «G. O. Sars»s kurser og s•tasjonsnett i Nord-Norge og Barentshavet i oktober-novmnber 1962. En prrikk på hver side av kurslinjen svarer til svake, to prikker til spredte og strek til gode .registreringer av sild, for det meste i form av stimer.

Toktbeskrivelse

På fig. l er in111tegnet de utgåtte kurser 1ned sta- sjonsnettet. «G. O. Sars)) gikk fra Bergen 18. okto- ber. Ruten ble lagt forbi ytre Vesterålen via Eids- fjorden før anløp av Tromsø, hvor toktlederen kom mnbord. Vi gikk fra TromsØ 24. oktober, to dager forsinket p. g. a. reparasjon av radar.

I tiden frem ttil 7. november arbeidet v.i på bank- mnrådene utenfor Nord-Norge, på Thor Iversens- banken og Skolpenbanken, samt ved Bjørnøya og Hopen. Vi hadde m_ed forsyninger og post til Bjørn- Øya og Hopen, men iSJforholdene hindret oss i å kom1ne i land på Hopen.

Vi kmn til Honningsvåg 7. november, hvor hav- forsker Stetinar Olsen overtok fa11tøyet.

Sildas fordeling

Fordelingen av s,ilda er vist på fig. l. RegistreDin- gene ble foretcutt med to Simrad ekkolodd; 38.5 kc, styrke 7 og 30 kc. forsterkning - 15, dempnings-

o

'

Fig. 2. Ekkogrammer av bladsildstimer. (Simrad ekkolodd, 38.5 kc, styrke 7). Øverst fra Skolpenbanken, nederst fra Nordkapp- banken, til venstre om dagen, til hØyre om natten.

Nr. 3, 17. januar 1963

område 50 m. Asdic ble brukt når vær- og isforhold tillot det.

Det ble ikke konsta1tert mussa av betydning under toktet, bortsett fra svake overflateforekomslter nær Bjørnøya. Her ble mussa også påvist som mageinn- hold i torsk og annen fisk ved bunnen.

Det ble regJistrert bladsild og feitsild på Skalpen- banken og på Nordkappbanken, således

^alt

det lengst øs1t var omtrent Like mengder av årsklassene 1960

% 20

f I

to_ ~~~~196~'~---~--~--~---- ~~Go--

~~.r -~~ _L -~p-~959- ^1_ ~-196_0_--=-c.: I:::=::::__:=J]~

40 30 20

lO ¹⁵

I.AI

^{16 17 18 19 20 21 22}

^m

^23em

Fig. 3. Lengdefoordeling av bladsild og feitsild: I - SØ-Skolpen, Il - NV-Skalpen og Ill - 10 n.m. N av Slettnes. For hvert sted er også antydet hvilke årsklasser som er representert.

7'

75'

71'

69' "G. O. SARS"

20X -7.Xl 1962 Toe i OM

og 1961. Lenger vest var forekomstene noe opp- blandet med 1959-årsklassen.

Bladsilda sto ⁱ stimer hele døgnet. På Skalpen- banken og Nordkappbankene Slto stimene i dypet eller ved bunnen om dagen og nær overflaten om natten (fig. 2).

Sildeprøver

Fig. 3 viser

~lengdefordelingen

av bladsild tatt med fly;tetrål fra de forskjellige områder. På figuren er det antydet hvake årsklasser som er representert i prøvene.

Silda hadde mageinnhold, men nærmere ana- lyser av dette foreligger ikke ennå.

Hydrografi

Fig. 4 viser temperaturforholdene i O og 50m i det undersøkte område. Temperaturen var jevnt over 2

o

c lavere i overDlaten enn i september 1962 (Dragesund 1962).

Zooplankton

På en del stasjoner ble det taJtt planktontrekk med Juday-håv fra bunnen ^.til 50 m og fra 50-0 m.

Prøvene vil bli bearbeidet sammen med de prøver smn ble samlet inn under «G ^.0. Sars))s tokt i sep- tember (Dragesund 1962).

20'

20.X-7.Xl 1962

re

^{i SOM}

25' 30' 35'

Fig. 4. Temperaturforholdene i O og 50 m i det vestlige Barentshav 20. oktober-7. november 1962.

Undervanns-fotografering

Hvor vær og registreringer gjorde det mulig, ble det gjort forsøk med fotografe"Ling av sild med et kamera for undervanns-fotografering uteksper,imen- tert ved Havforskningsinstituttet. Utstyret kan bru- kes mens skipet er under fart og en ekkoloddsvin- ger på kamerahuset n1uliggjør koordinering av kameraets dybde og fiskestimenes dybde. En fikk bilder av sild som sto i 60-70 meters dyp på Skol- penbanken, og en anser de .foreløpige resultater sotn lovende med henblikk på en løsning av pro- blemet med identifise11ing av ekkoloddreg.istrerin- ger. Dette arbeidet vil derfor bli fortsatt, og en mer utfØrlig redegjørelse

~il

bli publisert når resultatene foreligger.

Litteratur

1963

Konklusjon

Det ble ikke konstatert tnussa av betydning på bankene eller i Barentshavet. En antar at mussaen i år på et tidlig tidspunkt trakk inn i fjordene, sl.ik en tikk inntrykk av under «Asterias))s tokter i august-oktober, og «G. O. Sars))s tokt i september (Dragesund 1962).

Det ble funnet til dels gode bladsildforekomster på Nordkappbanken og Skolpenbanken. Denne silda besto vesentlig av 1960- og 1961-årsklassene, tned mindre innslag av 1959-årsklassen i den vest- lige del av området. Som helhet så det imidlertid ut til at 1960-årsklassen var den dominerende.

Bladsilda holdt seg i stimer hele døgnet.

Dragesund, O. 1962: Småsild- og feitsild tokt med F jF «G. O. Sars»

i tiden 3. september til 4. oktober 1962.

Fiskets Gang: 611-614.

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket ⁱ oktober 1962 og januar-oktober 1961 og 1962.

Qpantity and Value of

the Norwegian Fisheries in October 1962 and January-October 1961 and 1962 .

.

Av dette til Of whichjor

ising og

Fiskesorter og salslag Januar-okt. Oktober Januar-okt. fersk her- opp-

Species and sales organizations ^{1961 1962 1962 bruk} frysing hengin1 salting ^meti- maling agn

fresh freezing drying salting

sering reduction ba it

consump- canning

ti on

Fiskesorter Species tonn lOOOkr. tonn lOOOkr. tonn lOOOkr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Ål

Eel

"

...

^{430 l 757 38 160 391 l 710 391 - - - - - -}

Strømsild og stavsild

Silver smelt

609 113 ^{- -} 3 l

o

^-

^-

^{- - 3 -}

Lodde Capelin ... 217 168 28 782 ^{- -} 363 59 ^{- - - - -} 363 -

Laks, sjøaure

Salmon, traut ...

^{61 765}

o

^{l 66 815 66 - - - - -}

^-

Kveite

Halibut ...

3311 11 920 302 l 170 3 819 13 331 2 560 957 298 - ^- 4 ^-

Mareflyndre

Witch ...

^{35 55 2 4 27 43 26 - - - - l -}

Rødspette Plaice ... 976 l 660 219 399 967 l 759 946 21 ^{- - -}

o

^-

Annen flyndrefisk

Flaifish, other .

220 342 21 27 206 320 205 l ^{- - -}

o

^-

Blåkveite Greenland halibut ... 7 420 5 251 403 289 9 068 6 413 429 8 447 - l ^- 191 - Brosme

Torsk ...

17 413 14 641 581 501 14 924 12 409 149 48 8 545 6 182 ^-

o ^-

Hyse

Haddock ...•...

41 597 32 275 3 070 2 809 36 068 29 503 15 983 15 229 3 623 150 85 998 - Skrei

Spawning cod ...

77 580 74 054 ^{- -} 66 142 62 673 6 927 13 016 26 445 19 190 564 - - Loddetorsk

Finnmark young cod ..

59 404 48 406 ^{- -} 31 218 26 454 l 607 14 277 13 270 2 064 ^{- - -} Annen torsk God, other ... 66 148 62 877 8 679 8 641 68 551 61 822 9 460 21 007 17 025 19 758 622 679 - Øyepål

Norway pout ...

12 086 2 206 5 549 978 32 897 5 805 - ^{- - - -} 32 897 ^-

Hvitting

Whiting ...

175 115 11 9 146 121 146 - ^- - -

o

^-

Lyr

Pollack ...

^{l 503 l 417 100 122 2 050 2 055 l 945 96 5}

o

^{- 4 -}

Sei

Saithe ...

60 181 33 016 10 087 5 837 73 215 39 342 9 192 13 237 42 475 6 721 446 l 144 -

Lysing

Hake ...

^{83 120 7 7 116 156 116 - - - -}

o

^-

Blålange

Blue ling ...

l 112 911 57 43 884 683 21 257 183 422 ^- l ^-

Lange

Ling ...

9 305 11 308 297 330 10 172 11 514 2 864 237 755 6 315 ^- l ^- Annen torskefisk Other cod species 2 937 l 285 596 150 5 017 l 412 544 36 4 l ^- 4 432 -

Skreilever

Liver, spawning cod ...

^{7 050 3 068 - - 5 547 2 062 - - - - - 5 547 -}

Loddetorsklever

Liver, Finm. y.cod

4 693 l 885 - - 628 217 ^{- - - - -} 628 -

Annen torskelever

Liver, other cod

2 675 l 073 168 55 l 561 586 - ^{- -} - - 1561 ^-

Seilever

Liver, saithe ...

3 145 l 153 423 110 l 931 531 ^{- - - - -} l 931 -

Skreirogn Roe spawning cod ... 4 240 3 575 ^{- -} 4296 3 816 l 296 103 ^- 2 078 793 26 ^-

Annen torskerogn

Roe, other cod ..

700 654 19 28 695 549 202 2 ^- 470 ^- 21 ^-

Vintersild

Winter hen·ing ...

69 042 24 732 ^{- -} 84 068 32 150 14 953 13 752 ^- 22 465 12 816 5 062 15 020 Feitsild

Fat hen·ing ...

96 110 24 833 23 829 7 039 157 933 41 725 877 424 ^- 2 578 646 148 747 4 661 Småsild

Small hen·ing ...

191 677 34 581 16 321 4 145 97 650 21 879 450 40 ^- 344 12 374 83 020 l 422

Fjordsild

Fjord herring ...

l 917 1711 331 281 2 425 2 010 2 424 l ^{- - - - -}

Trålsild

Trawl herring ...

^{13 512 4 885 810 360 11 909 4 207 46 l 191 - 127 l 325 9 220 -} Islandssild Icelandic hen-ing ... 99 6871 46 594 14 818 5 748 152 092 53 686 ^- 318 ^- 11 662 ^- 140 112 ^- Brisling

Sprat ...•....

8 614 11 313 929 689 9 763 10 915 358 ^{- -} 416 7 722 l 267

o

Makrell .Nfackerel ... 14 169 10 652 4 039 2 624 15 854 12 618 4 783 4 049 ^- 2 051 2 105 128 2 738

Pir Young mackerel ... ^{156 203}

o

l 80 128 76 l ^- - 2

o

^l

Makrellstørje

Tuna ...

6 536 11 449 201 400 6711 12 688 3 599 3 112 ^{- - - - -}

Størjelever

Liver, tuna ...

^{61 190 3 4 71 166 - - - - 7 64 -}

Tobis Sandeel ... ^{5 400 l 049 - - 11 601 2 121 - - - - - 11 601 -}

U er

Redjish ...

^{5 000 2 722 798 470 5 261 3 004 l 987 3 167 2 66 - 39}

-

Steinbit

Caifish ...

2 144 972 118 67 3 531 2 060 490 2 997 9 ^{- -} 35 -

Horngjel

Gmfish ...

^{5 l - -}

o o o

^{- - - - - -}

Breiflabb

Monk ...

^{252 428 13 25 285 517 258 27 - - - - -}

Pigghå

Dogfish ...

27 669 12 563 4 251 20 94 24 023 11 808 16 571 7 206 ^{- - -} 246 ^- Håbrann Porbeagle ... ^{l 443 5 417 420 822 11 669 4 579 253 l 416 - - - - -}

Skate, rokke

Skate, rqy ...

^{640 386 36 23 684 408 646 37}

o

^{- - l -}

Krabbe Crab

...

^{3 211 l 997 l 320 850 2 808 l 771 214 48 - - 2 546 - -}

Hummer

Lobster ...

^{416 5 340 101 l 483 315 4 555 308 - - - 7 - -}

Sjøkreps

Norway lobster ...

^{58 100 l l 50 86 7 - - - 43 - -}

Reker Deep water prawn ... 9 336 29 045 672 2 684 9 940 37 968 2 258 4 768 ^{- -} 2 895 ^- 19

Hoder

Heads ... . .

l 677

..

61

. .

l 145 ^{- - - - - - -}

Annen fisk

Fish, other ...

l 327 558 196 46 l 597 508 174 7

o o

^{- l 416 -}

Annen lever

Liver, other ...

4 696 l 887 335 92 3 673 l 219

o

^{- - - - 3 673 -}

Annen rogn

Roe, other ...

^{289 401}

o o

159 109 29 - - 48 l 81 ^-

I alt

Total ...

1165624j580 380 jlOO 1711 51 679j975 1201550 19ljl05 8361129 5321112 6391103 1091 44 9991455 144¹

!

23 861 Slagslag Sales organizations

Fjordfisk S/L ... 2 407 5 636 417 l 288 3 428 8 274 2 644 ^{- - -} 547 237 ^- Skagerakfisk S /L ... 5 362 10 887 439 l 262 6 253 14 087 4 213 309 ^- 167 l 466 98 - Rogaland Fiskesalgslag S /L .... 8 224 14 714 l 927 l 786 11 328 20 050 7 007 2 479 30 354 167 l 291 ^- Hordaland Fiskesalslag ... 8 773 lO 666 865 866 8 403 11 638 5 299 688 45 l 200 377 794 - Sogn og Fjordane Fiskesalslag .. 28 479 18 410 l 956 l 153 23 730 16 840 10 653 9 226 ^- 2 469 801 581 - Sunnmøre og Romsdal

Fiskesalslag ... 49 093 50 388 2 306 2 435 48 660 46 068 14 077 2 283 l 445 27 437 l 809 l 609 ^- Norges Råfisklag ... 326 470 261 272 23 953 18 587 289 841 228 971 38 429 90 683 111 119 31 839 872 16 899 ^- Norges Makrellag S/L

...

14 250 10 683 4 039 2 623 15 893 12 634 4 818 4 050 - 2 051 2 107 128 2 739

Håbrandfiskernes Salslag ... l 439 5 403 420 822 l 669 4 579 253 l 416 ^{- - - - -}

Norges Levendefisklag S

JL ...

6 807 13 156 l 295 l 822 6 424 14 199 l 762 2 673 ^{- -} l 970 ^- 19 Noregs Sildesalslag ... 69 042 24 732 ^{- -} 84 068 32 150 14 953 13 752 ^- 22 465 12 816 5 062 15 020 Sild- og Brislingsalslaget ... 47 795 22 212 9 899 3 382 72 975 26 686 l 315 l 566 ^- l 013 14 869 53 542 670 Islandssildfiskernes Forening ... 99 687 46 594 14 818 5 748 152 092 53 686 ^- 318 - 11 662 ^- 140 112 ^- Feits.fiskernes Salg., Trondheim 29 i29 7 205 l 794 677 20 418 6 275 298 89 ^- 524 4 630 11 697 3 180 Feitsildfiskernes Salgslag Harstad 466 617 78 033 35 997 9 213 228 156 53 612 115 - - l 928 2 568 221 312 2 233

Omsatt utenom salgslagene .... 2 050 389 46 15 l 782• 442 ^{- - - - -} l 782 ^-

11656241580 380j 100 1711 51 6791975 1201550 1911105 8361129 5321112 639!103 1091 44 9991455 144¹1 23 861

w U1

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 15. desember og uken som endte 15. desember 1962. Tonn.

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad 06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund .. . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund 43 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64 Andre ... . I alt ... . I uken

l

^{storsild Fersk vårsild Fersk sild og Fersk} ellers ^brisl.

1103 Fersk sild og brisling i alt

11 Fersk

laks Fersk kveite

Fersk rød- spette Fersk

hyse Fersk torsk

Fersk lyr og sei Fersk

lange makrell makrell-Fersk l

Fe~.k

• p1ggha

~ersk.

stør) ø l

Fersk

håbrann rokke Fersk skate og

l

^Fersk ål ^{Annen fersk Fersk fisk}

fisk i'.!.lt Frossen

l

Frossen storsild vårsild

l

1101

1214 12

1211

l

1212 1213 1208 1209 1210

1102 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1301 l 1302

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 0301. 151 0301 152 153-159 151-159 0301.

Stat.~~

0301. l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.1· Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 0301. 010 0301. 051 0301. 052 0301. 102 0301. 103 104-105 0301. 0301. 107 0301. 181 0301. 182 0301. 185 0301. 186 0301. 187 0301. 191

Stat.nr~~ S~~~~-~

. Stat.nr.l Stat.nr. 0301. 351 0301. 352

-5 -- 229 - 229 5 -73 -27 -7 63 - -20 -6 2 l -- 19 - -12 --

-l

6 ¹⁶⁶ - ^-8 ¹⁶⁹ 241 ^--

^l

-

^-

-_- -_{- l 052} 41 _{l 052} 41 53 _{- -}2 _-l 82 _{- -}l 77 _- -_- 394 ₁₅₁ - 28 5 25 13 121 802

_l -

- 7 - - 2 - 159 - -

- - 346 346 10 l 4 49 71 161 - 78 - 352 13 71 22 198 l 028 - -

- - 38 38 l - - - - - - - - - 6 2 - 24 - 32 - -

- - 14 14 - - - l - 3 - - - 181 - 5 l 5 197 - -

225 - 22 247 43 83 112 l 733 1159 l 544 l - 2 676 l 730 50 28 88 158 ^l 9 405 l 390 l 453

= =

^{1 s2 s2 --:;:}

^l

²⁶

^1~

^{18 87}

²

¹¹

=

^{186 2}

⁷²¹ = ⁷ = ⁷

³

^{os~ 4~g}

¹

^~g~

3 069 2 731 111 5 911 l 175 12 178 308 160 l 779 - - 745 185 104 9 858 4 514 3 880 3 190

l 096 938 294 2 328 - - l - - 70 - - 9 21 - 3 5 l 111 144 50

825 2 760 - 3 586 - 14 2 36 44 - - 3 - 306 - 28 54 19 507 231 l 042

- - 21 21 132 382 139 l 017 160 134 9 - 66 - - 4 - 75 12118 176 l 050

- - - 46 4 - - - l - - 50 - -

- - - 51 153 6 6 29 - - 124 - 2 l - l 372 - -

- -1 - -

_{- - - -} ²¹ ₂ ¹³⁷ ₂₆ ¹⁵ ₈₈ ²⁰³ ₃₂₇ ¹¹⁴ ₈₆ ^{72 - - 22 3 - 3 - 125 714 - -}

7 - - - 2 536 - 1 -

1 =

^{343 344 23 84}

1~ 2~~ 13~ 13~

²⁷ 651 1 o19 107

2 1

36 2! 2 4jg

= =

5 221 6 430 12 594 ',14

~~

^{362 l 053_} 569 3 971 2192 2 397 l 830 l 276 4123 6 225 2581 286

l

421 l 604 ^l 26 568, 6 318 8 093

- 129 129 l l ! 21 l - 7 2 l - - 65

l

7 l - 7

l

112

l

49

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for ei alb. Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet

TOLLSTEDER

Frossen j Frossen sild ellers sild i alt 1303 l 13

Rund- frossen

laks 1401

Rtmd- frossen kveite 1402

Rund- Rund- Rund- frossen frossen frossen makrell makrell- pigghå

størje 1403 1404 1405

Rnnd- Annen Rund- Fersk Fersk frossen rund- frossen el. kjølt el. kjølt håbrann frossen fisk i alt filet, filet

fisk hyse ellers

1406 1407 14 15x1 15x2

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen Frossen to:ske-_{ftlet filet} sei- _stembtt-Fr~sse.n l Frossen _uer- l Fr:>ssen _stld- l Frossen _filet

l

^Fr?ssen _fxlet

l

_torske-^Saltet

filet filet filet ellers i alt fisk i alt 1602 1603 1604

l

1605 1606 1607 16 17 X l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

Stat.nr.~---~ S~~~~-~

0301. Stat.nr. · ^Stat.nr.l 0301.

S~~~~·~

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

451 4;

9 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 l 501 502:5~9· 701 702 703 792 793 750 101-109

03 Fredrikstad. . . 6

l

61 - - -

-~

10 10

l - - -

^{1 -}

-~

^-

l - - - - -

06 Oslo . . . - ^{1 -} 30 9 2 - 2 - 30 72 2 l 10 33 - - - - l 43 -

27 Kristiansand . . - ^{1 -} 4 - 652 - - - 57 713 - - - 16 16 14

31 Egersund... 22 22 - - 69 - 22 23 2 116 - - - 45 45 -

33 Stavanger . . . . 47 47 4 - 35 - 95 18 38 189 - - - -

l

⁶¹ - - - - 61 16

35 Kopervik . . . 77 77 - - - 55 55 - - - -

l - - - - - - -

36 Haugesund.... 154 154 - - 200 29 2 3 - 235 - - - -

38 Bergen . . . 844 3 687 147 30 436 770 285 48 l 026 2 741 194 53 975 1451 58 192 - 30 461 3166 772

39 Florø... - 338 - - - 156 8 - - 164 - - - -

61 Måløy . . . 14 l 480 22 32 - 636 2 777 11 131 3 609 - - - 78 78 16

40 Ålesund . . . 26 7 096 2 1164 - 33 450 l 303 989 j3 941 - - 49 31 78 - 8 872 11 l 049 1 695

41 Molde.. . . 32 226 - 5 - - 18 - 23 46 - 4 - - 70 - - 575 - 645 -

42 Kristiansund.. 137 1411 28 6 - - 203 1 233 472 - - l 817 5 655 953 747 53 1553 32 10810 614 43 Trondheim.... 48 1273 370 134 - 57 15 79 170 826 23 204 l 387 2 816 92 26 91 - 399 4 811 536

51 Bodø . . . - - - 104 -~ - - 104 - - 182 36 9 - 19 - 75 320 281

53 Svolvær . . . - - - 130 - 2 143 276 l 125 170 1411 211 - 23 - 772 2 586 344

55 Tromsø . . . 5 5 165 14 - 86 - - 603 868 5 203 209 2 206 434 34 453 2 l 042 4 381 1143

56 Hammerfest . . - - 64 17 - - - , l 36 118 179 93 2 047 6 131 214 - 247 - 81 8 719 60

'58 Vardø . . . - - - 76 77 22 - 370 812 100 - 11 - 166 1460 -

64 Andre... 265 265 32 8 187 j 175 19 8 634 l 063

l

8 153 524 972

l

^{286 - 16 30} 548 2 376 6

167~ i ~ 434-~ 121Ss~\ 1- ~~~~~·

z :s

.!"' ...

:"i -;·

:::J r:: llJ

.., ...

~ o- w