Visning av Sluttstrek for et biografisk engasjement

Nor.sk tidsskrift for. misjon 411 990

Sluttstrek for et biografisk engasjement

OLAV GUTTORM MYKLEBUST

I

Min interesse for H. P. S. Schreuder ^- det er ham det biografiske engasjement i overskriften sikter ti1 - ble for alvor vakt i begynnelsen av 1940-irene, i forbindelse med den fremstilling av den norske misjon i Syd-Afrika som ledelsen i Det norske misjonsselskap (NMS) hadde anmodet meg om i skrive for jubileumsverket 1842-1942. Gjennom arkivforskning og andre studier ble det klart for meg at det tradisjonelle bilde av Schreuder som hbykirkelig teolog og maktglad misjonsleder ikke var i samsvar med den historiske virkelighet, og at en rehabilitering av ham derfor i hby grad var p i sin plass. Arbeidet for en ny vurdering av mannen og hans verk, som med mange og lange avbrytelser kom ti1 i strekke seg over et halvt sekel, var ikke uten alvorlige konflikter, men manglet heller ikke humoristiske pointer.

Redaksjonskomitken av NMS-festskriftet, sammensatt av re- presentative personer i hovedstyret og sentraladministrasjonen, var sterkt kritisk ti1 min fremstilling av Schreuder, og atnnodet lneg om 8 modifisere dennepivesentlige punkter. Det gikk ikke an, ble det hevdet, at det i et verk som dette ble gjort gjeldende vidt forskjellige opp- fatninger av Schreuders person, synsmiter og misjonaergjeming, nernlig den tradisjonelle - og ifblge redaksjonskomitken definitive ^- og tnin nye. Ti1 dette kunne jeg bare svare at min forstielse av Schreuder var et resultat av inngiende og omfattende undersbkelser, og at jeg derfor mitte fastholde den. P i grunn av den kritikk som fremstillingen av Schreuder i de to fbrste bind av festskriftet (og i boken om <(for- historienn) ble mgtt med fra innflytelsesrikt hold innen NMS, ba gene- ralsekretaeren meg om 2 tilfbye i mitt bidrag et kapittel om nSchreuders personlighet og innsatsu. Med det resultat at da boken med mitt bidrag var kommet ut, kritiserte enkelte anmeldere meg for i ha gitt Schreuder en altfor bred plass!

234

Den sosiologiske resp. kirkepolitiske bedmmmelse av Schreuder som hittil har v z r t den bestemmende, yder ham ikke den rettferdighet han har krav pi. Selvsagt m i ogsi han forstis ut fra det miljm som preget ham, og den tid han tilhmrte, men med det er ikke alt sagt. Hans situasjon var unik, hans innsats likesi. PionJvens situasjon,pione'rens innsats. En skildring av ham under en annen synsvinkel enn denne m i nmdvendigvis bli ikke bare ufullstendig, men urettferdig. Skullejeg ha skrevet Schreu- ders biografi i dag, ville jeg - nettopp ut fra det som her er nevnt - ha understreket langt sterkere depsykologiske aspekter i hans liv og verk.

En samtale jeg hadde med Svelre Steen sommeren 1944 ble ikke uten betydning for mine Schreuder-studier. Emnet for samtalen var forut- setningene for i skrive en god biografi. Den store historiker mente at biografen m i v z r e eneasiert i sitt forhold ti1 den verson han skildrer. det

- -

vzre seg negativt eller positivt. Da jeg antydet'noe om at sakligheten med dette kunne komme ti1 i lide, svarte han at den ikke ville det s i sant biografen var oppmerksom p i denne fare. Resultatet av samtalen var for meg entydig: Hadde man hittil, slik jeg sB det, skildret Schreuder ut fra en megativn holdning ti1 ham, mitte oppgaven n i vrere i skildre ham ut fra en ~cpositivn forstielse av ham.

I1

I sin doktoravhandling d o n t a c t and Conflict. Norwegian Missionaries, the Zulu Kingdon1 and the Gospel 1850-1873)) (1987), skriver Torstein Jmrgensen b1.a. at han har forsmkt A finne ut om det finnes en rnuntlig tradisjon vedr. de lner fremtredende norske misjonrerer, i form av eizibongo,, (lovprisninger), men at hans infonnanter ^- tre eldre zulu- prester - ikke kunne gi ham nzrmere opplysninger i denne sak. NAr det gjelder H. P. S. Schreuder, er en slik muntlig tradisjon en kjensgjeming.

Jeg viser ti1 praktverket <<Zulu Konigen (1983): Fire sanger, sunget ved folkelige festsamvzr, nedskrevet av Sipho Sithole og oversatt av Hans- Jiirgen Becken (fhv. misjonaer blant zulufolket), - med fern tresnitt i farger av kunstneren Lucky Sibiya. (Boken kom meg i hende forst etter at min Schreuder I1 var kommet ut.)

Sipho Sithole, en kristen zuluer og skaper av en rekke nasjonale

<<dialogspill>>, skrev de fire sanger i n ~ y e tilknytning ti1 stoff han hadde overtatt gjennom muntlig tradisjon. Siden han ikke hadde en smnn i overlate dem til, ga ha11 dem ti1 misjonreren med disse ord: <(Du er min smnn, Ndaba. Du skal ta vare p i min arv og smrge for at den blir fmrt videre, ^- her i Kwa Zulu og hinsides havet.>)

De fire konger som skildres, er Shaka, Dingane, Mpande og Cetshwayo. Av disse er det Mpande som i sammenhengen her har stmrst

interesse. Kapitlet om ham brerer overskriften uZulukongen og misjo- nrerenen, og fremstiller - i form av vekselsang mellom sanger og kor -

syv situasjoner i mgtet mellom den kristne tnisjon og det uavhengige, nasjonale zulukonged~mme. Nir det i slutten av kapitlet refereres ti1 de fmrste misjonrerer fra Hermannsburg-misjonen (som gjennom Schreuder oppnidde makthaverens samtykke ti1 i s l i seg ned i hans land), og likesi ti1 Maqhamuselas martyrd0d p i den norske misjonssta- sjon Eshowe (en begivenhet som fant sted f0rst under den fmlgende konge), -er det fordi samtlige situasjoner sees i ett perspektiv, dvs. som scener i ett og samme drama.

Nedenfor gjengis, med oversetterens tillatelse, den del av kapitlet hvor Schreuder direkte omtales (S = sanger, K = kor):

S: Det var den gang ingen lnisjonrerer i Kwa Zulu K: Noe slikt ville Kongen aldri tillate

S: I Natal ventet de likevel p i sin time K: De innsatsberedte hvite misjonrerer S: En streng misjonrer var bosatt i Mapumulo K: Den norske misjonrer, Schreuder var hans navn S: Hans buskede myebryn ga hans blikk et hardt uttrykk K: Selv idag skjelver zuluene for hans bilde

S: Hans myne s i ofte mot Tugela-dalen K: I det lukkede Kwa Zulu

S: Den strenge misjonrer red en gang ti1 Kongen K: En besvrerlig reise over berg og dal

S: Etter syv dager nidde han kongsgirden K: Den strenge Kongens by

S: Tre dager ventet han p i i fa audiens K: Kirkens tilmodige sendebud

S: Da sto de overfor hverandre, ansikt ti1 ansikt K: Folkenes strenge, sterke menn

S: (<Store Konge, tillat meg A undervise ditt folk,, K: Et uselvisk tilbud

S: Kongen dekreterte: aDet skal aldri s k j e ~ K: Han fryktet de hvites landhunger

S: Han sendte bud ti1 alle zulustammene K: S i viktig var den avgjmrelse han hadde tatt S: De sa: .Den som vil bli en kristen, m i d0n K: Det ga hans folk liten mulighet ti1 A velge S: Misjonieren red tilbake ti1 Mapumulo

K: Ti1 tross for sine buskede 0yebryn uten resultat S: Men han ga ikke opp bipet

K: Hipet p i et kristent Kwa Zulu

S: Den strenge misjonaer fikk bud om Kongen K: Beretningen om den detdelige sykdom S: Han pakket Bibel og medisin i sadelvesken K: Livets vann for den detende Konge

S: Han jaget sin hest over berg og dal K: Denne gang klarte han det p i fem dager

S: Gjennom den gritende skare gikk han rett ti1 den sykes hytte K: Ingen stilte seg denne gang i veien for ham

S: Han behandlet Kongen med medisin og betnn K: Den barmhjertige samaritan

S: I tre dager vikte han hos ham dag og natt K: Den tilmodige, kristne misjonaer

S: Den fjerde dag kom Kongen ut fra hytten K: Livets inder vendte tilbake i ham

S: Han sa ti1 Schreuder: <<Du har hjulpet megn K: Stener falt fra de forsamledes hjerter S: <(Velg deg et sted og laer mitt folk>>

K: Legemisjon~rens vakreste 10nn

S: ((Din sterke Gud kan helbrede og reddea

K: Slik ble Kwa Zulu ipnet for misjonen gjennom medisinflasken

111

Torstein Jergensens bok er et vesentlig bidrag ti1 forstielse av anorsk misjonogafrikanske samfunn,,. Underdenne tittel har Historisklnstitutt ved Universitetet i Trondheim, med professor Jarle Simonsen som initiativtaker og leder, gjennomfetrt et forskningsprosjekt som det har h0stet megen anerkjennelse for bide her i landet og intemasjonalt.

Simensen vil vaere kjent b1.a. som forfatter av boken <<Afrikas historie

- nye perspektiver* (1983), en forbilledlig fremstilling hvor ogsi den histne misjon og den religietse forandring som denne har fetrt med seg, blir behetrig behandlet.

Misjonen, shiver Simensen, er en del av norsk historie. Den ahar skapt et intemasjonalt engasjement i brede kretser, og vzrt med og formet vir oppfatning av fremmede kulturer utenfor Europar. Han beklager at denne virksomhet bare i liten grad har fanget oppmerk- somheten i det norske historikermilj0. Simensen har hatt dyktige med- arbeidere, for Syd Afrikas vedkommende historikeme Per Hemaes, Thomas Borhaug og Endre Setnstabg. Han har ogsi tmkket misjons- forskere inn i undersetkelsen for p i denne mite i dra nytte ogsi av deres innsikt og vurdering.

237

Om Schreuders plass i det nevnte forskningsprosjekt kan det sies meget positivt. Kjennskapet ti1 materialet som omtalen av ham av- speiler, er imponerende. Kanskje enda mer beundringsverdig er den vilje ti1 forstielse som s i klart legges for dagen. De ulikheter som finnes i bed0mmelsen av ham, gj0r bare bildet av ham mer levende, mer nyansert. At det ogsi er uttalelser jeg er uenig i, er barenaturlig.

Godt og vel en tredjedel av den del av unders0kelsen som omhandler Syd Afrika, er skrevet av Per Hemses. Hans fremstilling av Schreuder er saklig og sober, pfi 6n og samme tid positiv og kritisk. Sserlig m i behandlingen av det kontroversielle sp0rsmil om Schreuder som (<PO-

litiker* resp. ((imperialist>> beremmes. Hans sammenfattende ord om dette fortjener i bli sitert i sin helhet:

<<Schreuders primaere interesse var B virke som misjonaer. Men omstendighetene tvang ham ti1 ogsB B vrere politiker. Og som politiker hadde han en rettesnor: Hva han ti1 enhver lid vurderte som mest tjenlig for misjonen. Schreuder kan neppe beskyldes for B ha drevet et kynisk, beregnende taktisk spill. Men hans handlings- m ~ n s t e r har klare pragmatiske trekk. .& sikre zulumisjonens eksistens varet absolutt imperativforSchreuder. OgforB oppnidettemBtte hanrettesegjnn efterdepraktiske betingelser som framsto ved de ulike korsveger. Han drev det muliges kunst. Han tok ikke utgangspunkt i prinsipper, men i det som for ham fortonet seg som realiteter som ikke var ti1 B komme utenom dersom han skulle nB sitt m a . I deme forstand kan Schreuder betegnes som realpolitiker. Men samtidig skal det ogsB sies at han forsBkte B finne lesninger som han etter egen oppfatning mente ville vaere ti1 beste for det folk han hadde lzrt B kjenne gjennom n m e r e 30 Brs misjonsvirksomhet i Zululand. Hans holdning baerer nok pregav en viss paternalisme, men oppriktigheren i hans intensjoner er det neppe noen grunn ti1 B betvile.,)

IV

Ludvig Munthe, hvis studier i Madagaskars bistorie har skaffet ham intemasjonal anerkjennelse, gjorde meg i 1986 oppmerksom p i at det i Overland Commercial Gazette, Mauritius' handels- og sjefartstidende, finnes meddelelser om Schreuder, skrevet av avisens korrespondent i Tamatave, Madagaskar. Riksarkivet p i Mauritius, som jeg kontaktet i saken, sendte meg etter anmodning kopier av de numre hvor Schreuder er omtalt. Det gjelder hans opphold pfi Mauritius i 1865 i den hensikt i skaffe seg nsermere opplysninger om Madagaskar og misjonen der, men sserlig Madagaskar-reisen i 1867, da gmnnlaget ble lagt for den norske misjon p i 0ya. Noe egentlig nytt om Schreuder kan man ikke si at dette materiale inneholder, men det meddeler viktige trekk ti1 forstielse av det milj@ som den norske misjon ble konfrontert med og bestemt av i etableringsfasen, i f0rste rekke forholdet mellom uavhengig, nasjonal statsmakt og europeisk imperialisme.

Mest interessant er nok den beskrivelse korrespondenten, en skarp 238

iakttager, gir av sitt f$rste mgte m e d Schreuder (Madagaskar 27. ^juli 1867). Det lyder slik:

*Etter 12 dagers reise fra Natal, Syd Afrika, ankom idag det norske, lutherske misjonsskip ~Eliesera, for i landsette en herre som kapteinen forestilte for meg som biskop

. . .

Skipet vil vente p i ham ti1 han er tilbake i Tamatave. Det var ogsi en misjonier ombord, og noen darner (sannsynligvis norske). Etter biskopens bestemmelse ble hova-toldernerikeligtrakte~medmatistedetforalkoholholdigedri~er(sidenskipet varetavholdsskip).Mens toldemebleigjenp~skipetfor~nytesittoverdidigemUtid, tok jeg tillands med skipsbaten, sammen med kapteinenog biskopen, som etter & ha avlagt visitt hos denengelske konsul og misjonenes agenteri Tamatave, gikk ombord igjen. To norske misjonzrer oppholder seg allerede i hovedstaden, og formalet med biskopensreiseernokiskaffetomttil byggingogiorganiseremisjonsvirksomheten.

lfalge biskopen er skipet et misjonsskip, dvs. tilharende misjonalrene og benyttet av dem ti1 A reise fra sted ti1 sted. Kaptein og mannskap er selvsagt i hay grad religiose og lutherske, og deres oppfarsel later ti1 i valre enklere og mindre affekteri enn den jeg har funnet hos medlemmene av andre religiase samfum, hvis skikkerjeg h a hatt anledning ti1 i studere siden jeg bosatte meg i Tamatave. Det ma imidlertid tilfayes at biskopen synes i viere i besittelse av en god porsjon verdslig klokskap, blandet med sunn fornuft og kristelig omsorg-egenskaper som uten tvil vil komme ham ti1 nytte i hans gjeming blant et s i kl#ktig folk som hovaene.*

-

!

HENVISNINGER OG N O T E R Vedr. I

Det <<biografiske engasjementr det refereres til, er bplkene H. P. S. Schreuder.

Kirke og misjon (1980) og ~n v a den fgrste. Studier og tekster ti1 forstielse av H. P. S. Schreuder (1986) samt avsnittene om Schreuder i Det norske misjonsselskaps historie i Sgr-Afrika, i Det norske misjonsselskaps historie i hundre 31 bd. III (1949) s. 5-187, - og et start antall artikler om Schreuder i tidsskrifter og oppslagsverk.

Sverre Steens <<hiografiske>> forstielse er nrermere utviklet i h1.a. Historisk Tidsskrift 1942 s. 430ff, sierlig 443.

Vedr. I1

Torstein J0rgensen:Contact and Conflict (1987) s. 373. En kritisk vurdering av avhandlingen, skrevet av Jarle Simensen, finnes i Norsk tidsskrift for misjon 1988 s. 166-183.

Zulu Konige (1983) er utgitt p4 Verlag der Ev.-dufh. Mission Edangen.

Egede Instituttets bibliotek har et eksemplar av verket.

Brev fra Hans-Jiirgen Becken ti1 forf. 213 1987,24110 1989 og 611 1 1989.

Omizihongo-tradisjonen se Carl F. Halleucreutzi Journal of Religionin Africa XIX 1 (1989) s. 73ff.

239

Vedr. I11

J. Simensen (red.): Norsk misjon og afrikanske samfunn. Sgr-Afrika ca.

185G1900 (1984) foreligger ogsA ienengelskutgave. Jfr. J. Simensen i Joumal of Religion in Africa XVI 2 (1986) s. 83-99.

Om gnskeligheten av et samarbeid mellom faghistorikeme og misjons- forskeme om misjonen som faktor i folkenes liv, se 0. G. Myklehust i Norsk tidsskrift for misjon 1977 s. 72.

Vedr. den siterte uttalelse av Hemaes om Schreuder se op. cit. s. 127. Nir Hemaes skriver (s. 124, jfr. 126) at min uttalelse i Schreuder I s. 278 om Schreuders gnske om en ordning, etter den britiske seier i 1879, som kunne sikre zuluenes fortsatte eksistens som nasjon, kan misforstis, vil jeg gjeme presisere atjeg skjelner mellom nnasjonx og astat*. Det er full enighet mellom oss i dette sp0rsmAl.

Vedr. IV

aKapteinenn erden id&- og fargerike Ludvig Larsen, skildret av Ludvig Munthe i Det levende Ordet. Festslaifi ti1 Age Holter (1989) s. 149-160. Om Larsens syn pA Schreuder se hans hok Livet fgr Dgden (1894) s. 105f.

OIavGuttorm Myklebust, f. 1905, cand. theol. 1929, dr. theol. 1956, professor i misjonsvitenskap ved Det teologiske Menighersfakultet og leder av Egede Instituttet 1946-74. Har utgitt en rekke hgker innen emnene misjonsvitenskap og gikumenikk. Eresmedlem Egede Instituttet, Nordisk institutt for misjons- forskning og ekumenisk forskning og International Association for Mission Studies.

Conclusion of a biographical involvement

Summing up half a century of research on the controversial missionary Schreuder, the author evaluates and comments on material which has appeared after his own studies were completed.